Digitalisering, sensorstyring og robotteknologi v/ Knud Mohn, Forum for Eier- og forvalterorganisasjoner, 18.okt 2017

Transkript

1 Digitalisering, sensorstyring og robotteknologi v/ Knud Mohn, Forum for Eier- og forvalterorganisasjoner, 18.okt 2017

2 Hvem er vi? Hva kan vi bidra med? Samordne bestillersiden ved planlegging, revisjon og innføring av regelverk for bygg Bidra til dialog mellom ulike myndigheter Bidra til informasjon og motivasjon for økt samfunnsansvar hos norske byggeiere Videreutvikle bestillerkompetanse i dialog med planleggere, utførende og byggevarehandelen som gir økt forståelse for bærekraft Innovative innkjøp

3 Hva er vi opptatt av? Forenkling av planlegging, bygging og drift med utgangspunkt i digitaliserings muligheter Det grønne skiftet vil få store implikasjoner for planlegging, bygging og drift av bygg Det ferdige bygg skal fungere som avtalt. Det skal ta kortere tid fra ide til bruksfase, og bygg skal ha lavere livsløpskostnad. Ethvert bygg skal fylle individuelle behov i en samfunnsmessig sammenheng Den samlede bygningsmassen er en viktig bidragsyter til å nå internasjonale klimaforpliktelser For å oppnå målene om «bedre, raskere og rimeligere bygg», trengs økt bestillerkompetanse

4 «Burning platform» Samfunnet endrer seg i aksellerende tempo. Endring skaper utrygghet BAE-næringen er i omstilling med økende krav på nesten alle områder, også pga PARIS-avtalen. Den må også lage «tidløse bygninger», på «endret» bruks premisser. Digitaliseringen vil skape og løse noen utfordringer. BAEnæringen må standardisere for å utnytte digitalisering. Global e-handel og bruk av internett endrer BAE-næringen Stor innflytning av ukjente aktører og endret trusselbilde

5 Samfunnstrender som påvirker utviklingen Klimautfordringen (Paris 2015) Mer og ren energi Vi blir flere og eldre (kilde UN) Fremtiden er grønn og går på strøm Alt digitaliseres Smartere bygg og byer

6 Status i BAE-næringen

7 Blandingsgassbod etter 14 dagers prosjektering I ettertid vil en si at dette var den optimale detaljeringsgrad i et økonomisk perspektiv

8 Blandingsgassbod, Haakonsvern -100 % digital anbudskonkurranse, hvor 3D-modell (BIM) og digitale materiallister over alle produkter / handelsvarer. - Disse eksporters fra modell, og dermed identifiseres hvor de skal brukes Overdetaljering kostet mange penger, og ga feil fokus 9

9 Utviklingsprosesser og forutsetninger Digitalisering av byggenæringen er kommet høyt opp på prioriteringslisten til Regjeringen og myndigheter. I dag har ikke nesten ingen eiere/forvaltere en overordnet plan og/eller strategi for hvorledes de skal møte digitaliseringen. Byggene blir mer kompliserte, samtidig som driften av dem skal effektiviseres. Kompleksiteten skyldes øket grad av tekniske installasjoner i byggene (fra ca 10% av investeringskostnad til ca 50% over en 30 års periode). Og jo mer komplekse bygg blir, jo mer er de avhengige av at de tekniske installasjonene jobber integrert. Sensorstyring sentralt SD-anlegg har vært en tidligere felles betegnelse på styring av ulike installasjoner innen luftbehandlingsanlegg. I 2011 kom ITB-standarden (NS 3935),i 2012 Bygningers energiytelse ved bruk av bygningsautomasjon (NS-EN 15232) og våren 2016 kom prøvedrift-standarden (NS 6450). Disse er sentrale prosess-standarder for at bygg og infrastruktur skal nyttiggjøre de tekniske installasjonene på en effektiv og forutsigbar måte for driftsigangsettelse og drift

10 Stegvis planlegging for 0-energibygg Hver av prosessene kan standardiseres i tidlig fase, brukerstyrt Her viser vi prosessen til «Visund-bygget Det kan sikkert finne en felles lest, slik at hver «sone» i byggene får dekket sine behov. Digitalisering er nøkkel forat resultatene blir dokumentbare og sanne. Eksperter på tidligfase kan utvikles for alle nye bygg 11

11 Hvem, som ikke er en dyktig fagperson, kan vite at de innbygde dører, vinduer og isolasjon er identisk med den som gitt i dokumentasjonen Dette er avdekket i forbindelse med kontroll - at leveranser ikke stemmer overens med dokumentasjonen av de «virkelig leverte produktene». Og hva skal beskrives i en evt BIM, og av hvem?

12 Bruk GTIN Global Trade Item Number Gjør produktinformasjonene tilgjengelig på WEB i RFID / strekkode Bare internasjonale digitale produkt-identifikasjoner kan forhindre bruk av «falske» produkter, ukjent innhold?

13 BIM i drift og FM blir fort kostbart Hvordan utnytte dagens digitale arkiver? Enkel geometrisk modell fra excel etableres på noen få timer. Deretter kan den suppleres med «Tema-INFO» for bruk i Drift/FM

14 Prosesser i virksomhet Prosesser - planleggingsfaser Prosesser - byggefaser I Drift Innovasjon Norge 2016, på bygg21 seminar, bygg reis deg

15 I alle nye formåls- og næringsbygg er de tekniske installasjonene støtter av sensorer / sensorstyring er svært utbredt

16 Kan dette anlegget styres fra «utsiden» dvs fjernstyres? Et Teknisk rom Alle moderne driftssentraler kan i dag fjernstyres over nettet

17 Robotens fremtid ser vi konturene av. Brukes de riktig, er de en tilleggsressurs. Fremtiden for roboter er nå en realitet. De kan lære, tenke og ta autonome beslutninger. Kjøkkenroboter, pizzaroboter, ol er også tilgjengelige. I USA åpnes den første restauranten hvor pizzaene er «knadd» av en robot. Fiks meg en rå biff, slik jeg liker den! Hva betyr dette for kjøkken og matbransjen? I landbruket er roboter alt fugleskremsler. Bildene er fra en messe i Nederland mai 2017 De første autonome landbruksmaskinene finnes allerede. Kan vi skape et bedre økosystem ved hjelp av automatisering og robotisering? For å behandle, pakke og transportere mat, brukes roboter allerede. Dette letter arbeidstakernes fysiske byrder og øker handlingen. BAE-næringen er så vidt i gang!

18 Kinesisk robot som lærer selv ved optikk Mengden av ulike roboter øker akselererende Kunstig intelligens har gjort sitt inntog

19 Ny teknologi må tas i bruk når sikker De løser dataalderens tøffeste utfordring et gigantisk EU-prosjekt. UiO-forskere står i bresjen for OPTIQUE, som skal gjøre det raskere og enklere å få riktig informasjon ut av enorme databaser. Publisert 22. apr Foto: Gunhild M. Haugnes Med logikk og komplisert matematikk skal Optique-prosjektet, med Arild Waaler (til venstre) og Martin Giese ved Forskergruppen for logikk og intelligente data (LogID) i spissen, prøve å løse en av dataalderens vanskeligste utfordringer. Og nå er første industrielle løsning på plass

20 Personstyrt programvare, basert på End-user (brukers) behov fra samling fra Big-data. Ved at de er personstyrt, kan informasjonssikkerhet ivaretas og skyløsning gjør forsøk på «hacker»-brudd sporbart. Det kan være et persons sykdomshistorie, hvor alle opplysninger og tapping av disse kan spores. Deltakende miljøer i dette EU-prosjekt som ble ledet av Veritas (DnV GL)

21 OIL & GAS Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å ta i bruk IT løsninger utviklet for olje & gass. og hvordan tilbakeføre ny kunnskap til olje & gass. et konkret eksempel Tore Hartvigsen 27. september 2017 DNV GL september 2017 SAFER, SMARTER, GREENER

22 Basert på «Use cases» fra olje & gass Siemens use case: Sensorovervåkning av roterende utstyr DNV GL september 2017

23 Optique-Ahus Menneskelig nær faglig sterk

24 Hvordan kan vi bruke kunnskapen fra Ahus i vår egen virksomhet? -> Granskning av materialdefekter DNV GL september 2017

25 Integrasjon av data fra flere kildesystemer Ekspert brukere «Vanlige» brukere Forskere Grafisk brukergrensesnitt Sikkerhet Tekstutvinning Databaseuthenting Ontologi Ahus forskning databaser Metavision O Metavision I Metavision DKS Ahus produksjonsdatabaser DIPS DIPS (EPJ) (EPJ) (EPJ) Metav DIPS Kliniske data er sanntidsdata Tekst er det dominerende dataformatet Menneskelig nær faglig sterk

26 27 Hvordan kan vi bruke kunnskapen fra Ahus i vår egen virksomhet? -> Gjennomgang av sikkerhetsdata («safety» data) Sluttbruker Ekspert Søkemotor Database uthenting Ontologi Tekst utvinning Eksterne linked data Structured Structured Data Strukturerte Data Data Triple store Dokument indeks Dokumenter SQL databaser med hendelse- og observasjonslogger DNV GL september

27 Hvilke utfordringer står vi overfor!

28 Personvernrett «Personopplysning» omfatter alt som direkte eller indirekte kan knyttes til en person (Internettbruk, bilbruk, treningsmodus, arbeidstakerinformasjon, osv) Nesten all teknologibruk av mennesker omfattes Hvem bestemmer over hvordan personopplysninger kan brukes? Den det gjelder kan via en avtale (eller annet rettsgrunnlag) gi kommersielle aktører tillatelse til bruk av informasjonene. Og ved signatur i tillegg som forplikter, dvs får konsekvenser

29 Big Data, kommersialisering og eierskap til informasjon Alle sammenstilte data blir fort BigData. Da er tilgjengelighet og smart fremhenting gode kriterier

30 Datamengdene aksellererer Antall enheter som kobles mot Internett øker med 30% i år I 2020 vil 26 milliarder enheter være tilkoblet IoT-produkter vil i 2020 generere et marked på 200 milliarder dollar

31 Moro på Kickstarter Hva detekterer den? Er du klar over at alt dette kan spores?

32 IKT utfordringer Globale politiske avtaler Trenden har pågått i 50 år

33 Og jussen da? En forutsetning for å kunne bruke Big Data er at du har rett til å kunne bruke opplysningene Avtaler, avtaler og avtaler Personopplysningsloven Nytt regelverk fra EU på vei Trilogforhandling ferdig før jul 2015, i kraft 2017 (?) Åndsverksloven databasevern Markedsføringsloven Rikets tilstand trusselbildet

34 Økt trusselbilde gir økt behov for å sikre både arbeidsplasser, og at ansatte og kundene blir ivaretatt på en sikker måte. Balanse personvern /samfunnsvern Enten verdiene er i offentlig eller private sektor, og uavhengig om de er av fysisk, økonomisk, menneskelig eller immateriell karakter, er det god forvaltning å kartlegge risiko, trusler og verdier

35 Risk Management og risikovurderinger avgjørende Dette krever klargjøring av roller, rolle ansvar, og IKT s rolle. Risikovurdering Hvem truer, hvem beskyttes Pilenes start angir nåværende risiko. Pilenes slutt angir fremtidig risiko, forutsatt gjennomføring i henhold til planlagt strategi

36 Bruken av BigData i daglig drift får stadig høyere aktualitet i dagens samfunn Temaer med relevante eksempler fra virkeligheten Nytteverdien vil være stor for alle aktører i verdikjeden prosjekterende, utførende, eier og leier, inkl de som arbeider i byggene og som besøker dem

37 Oppsummeringer Forum for Norges eier- og forvalterorganisasjoner viktigste oppgaver er knyttet til digitalisering og «grønt skifte». Digitalisering av byggenæringen er stort sett kommet til, og på tegnebordet, og den teoretiske BIM-en dominerer, selv om regjeringen har hatt digitalisering høyt på agendaen i fire år. Gevinster er ikke realisert for eierne og forvalterne i en dyr, lite standardisert og analog konservativ næring. Bortsett fra sensorstyring av tekniske installasjoner, er sensorer lite utnyttet og roboter lite utbredt. Norske miljøer er verdensledende i ny IKT-teknologi, hvor fagspråket er søkemotoren, et «google for profesjonelle». Big-data må kunne takles effektivt og sikkert. Det er kommet for å bli mer og mer utbredt, noe BAE-næringen må innse. Utfordringene for den norske byggenæringen er formidable, hvis ikke det snart tas et samordnet digitalt krafttak

38 Det enkle er ofte det beste.(erik A. Hammer, Grønn Byggallianse) Komplekse IT-løsninger må føre til rasjonell drift Vi skal bygge for å drifte - morgendagens bygg nå Så vi må tørre å digitalisere Vi ses her Takk for oppmerksomheten