Referatsaker. Dato: Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK

Transkript

1 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 68/14 13/12806 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling 69/14 13/14186 Prioriteringer - kulturminneforvaltningen /14 14/2681 Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for /14 13/8187 Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering 72/14 14/1795 Disponering av Ungdoms OL-midler for /14 14/2865 Søknad fra Folldal kommune - Felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell - Enig og tro til Dovre faller - 74/14 14/3015 Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Høring 75/14 14/2816 Tilskudd - driftstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark /14 14/2811 Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler

4 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 68/14 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2014: Søknadnr Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp 1 Fisketurisme i Stor-Elvdal Glomma Fiskeforening v/severin Myrbakken Opphus 2480 KOPPANG Tiltaket omfatter å utvikle markedsorienterte fisketurismeprodukter, bevare og videreutvikle fiskeressursene, etablere effektive markeds- og salgskanaler, øke verdiskapingen av fisketurismeprodukter ,- 2 Restaurering av hengebru ved Løsset 3 Organisering av fiske i Osen-området 5 Utarbeiding av skjøtselsplan, samt uttynning av vegetasjon på Nesvangen Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot kommune Tekniske tjenester v/john Olav Løkken 2450 RENA Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua, som en del av tilretteleggingen for fiske og fritidsformål i tilknytning til Søndre Rena elv. Tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Tiltaket omfatter innmelding/registrering av rettighetshavere i elvelaget, inngåelse av avtaler om salg av fiskekort, samt beregning av strandlinje. Tiltaket omfatter utarbeiding av skjøtselsplan, uttynning av vegetasjon og sammenknytning av området med turstiområdet på vestsiden av Glomma via gamlebrua , , ,-

6 Sak 68/14 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL 7 Fra Bre til Bredd Hamar Naturskole v/knut Monsen Aluvegen HAMAR 8 Tursti langs Flagstadelva fra Arnkvernkrysset til Møllebruvegen 9 Fisketrapp i utløp av Skasåa Hamar kommune Teknisk drift og anlegg v/torger Vea Postboks HAMAR Skasen Fiskerlag v/arnfinn Skogrand Skograndvegen BRANDVAL 10 Utvikling av Myrmoen Åsnes kommune v/ove Johnny Dybendal Rådhusgata FLISA 12 Opparbeiding av friområde med beplantning, sittegrupper og universelt utformet adkomst til Glomma på Langeland Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning v/lena Andersson 2226 KONGSVINGER Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum ved at turvegen bygges opp 1 50 cm avh. av terreng Tiltaket er et forprosjekt rettet mot flom- og flompåvirkninger/- skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker Tiltaket omfatter planering av terrenget der traktorsporene går, samt utlegging av fiberduk og bærelagsmasser Tiltaket omfatter tilrettelegging for at fisk skal kunne passere opp og ned i vassdraget i forbindelse med gyting, samt forbedring av gyteforholdene i åa Tiltaket omfatter opparbeidelse/tilrettelegging av universelt utformet sti langs Flisa elv. Strekningen er på 1400 m Tiltaket omfatter planering, tilsåing, beplantning, oppføring av sittegrupper, samt etablering av sti/rampe ned til elva , , , , , ,- Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2014 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. Vedlegg: - Søknadene for 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

7 Sak 68/14 Saksutredning Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Ordningen med fylkeskommunale vassdragsmidler er en videreføring av Glommamidlene og Femund-/Trysilmidlene som i perioden ble bevilget spesifikt til gjennomføring av handlingsprogrammene i hhv. Vannbruksplan for Glomma og Vannbruksplan for Femund- /Trysilvassdraget. Fra og med 1998 ble ordningen utvidet til også å gjelde andre vassdragsrelaterte tiltak i fylket for øvrig. Saksopplysninger fakta Beløpet som skal fordeles i 2014 er i størrelsesorden kr ,-. Det har kommet inn 12 søknader hvor det til sammen er søkt om kr ,- i støtte. Tiltakene kan i hovedsak deles inn i tre kategorier. Dette er planleggings-/opplysnings-/informasjonsarbeid, fysisk tilrettelegging for aktiviteter/ferdsel i tilknytning til ulike vannlokaliteter, og restaurering av kulturminner med tanke på bevaring og bruk. Nedenfor følger en skjematisk oversikt med kort beskrivelse av tiltakene. Søknadnr Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Søknadsbeløp 1 Fisketurisme i Stor-Elvdal Glomma Fiskeforening v/severin Myrbakken Opphus 2480 KOPPANG Tiltaket omfatter å utvikle markedsorienterte fisketurismeprodukter, bevare og videreutvikle fiskeressursene, etablere effektive markeds- og salgskanaler, øke verdiskapingen av fisketurismeprodukter ,- 2 Restaurering av hengebru ved Løsset 3 Organisering av fiske i Osen-området 4 Forprosjekt driftsplan Glomma Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua, som en del av tilretteleggingen for fiske og fritidsformål i tilknytning til Søndre Rena elv. Tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Tiltaket omfatter innmelding/registrering av rettighetshavere i elvelaget, inngåelse av avtaler om salg av fiskekort, samt beregning av strandlinje. Tiltaket omfatter nedsetting av arbeidsgruppe som skal utrede interessen for en ny driftsplan, avgrensning av driftsplanområdet, og evt. finansiering av driftsplanarbeidet , , ,-

8 Sak 68/14 5 Utarbeiding av skjøtselsplan, samt uttynning av vegetasjon på Nesvangen 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda Åmot kommune Tekniske tjenester v/john Olav Løkken 2450 RENA Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL 7 Fra Bre til Bredd Hamar Naturskole v/knut Monsen Aluvegen HAMAR 8 Tursti langs Flagstadelva fra Arnkvernkrysset til Møllebruvegen 9 Fisketrapp i utløp av Skasåa Hamar kommune Teknisk drift og anlegg v/torger Vea Postboks HAMAR Skasen Fiskerlag v/arnfinn Skogrand Skograndvegen BRANDVAL 10 Utvikling av Myrmoen Åsnes kommune v/ove Johnny Dybendal Rådhusgata FLISA 11 Gangvei og baderampe for rullestol i tilknytning til Bæreia badeplass 12 Opparbeiding av friområde med beplantning, sittegrupper og universelt utformet adkomst til Glomma på Langeland Ungdomsrådet i Kongsvinger kommune v/sara Werenskiold 2226 KONGSVINGER Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning v/lena Andersson 2226 KONGSVINGER Tiltaket omfatter utarbeiding av skjøtselsplan, uttynning av vegetasjon og sammenknytning av området med turstiområdet på vestsiden av Glomma via gamlebrua Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum ved at turvegen bygges opp 1 50 cm avh. av terreng Tiltaket er et forprosjekt rettet mot flom- og flompåvirkninger/- skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker Tiltaket omfatter planering av terrenget der traktorsporene går, samt utlegging av fiberduk og bærelagsmasser Tiltaket omfatter tilrettelegging for at fisk skal kunne passere opp og ned i vassdraget i forbindelse med gyting, samt forbedring av gyteforholdene i åa Tiltaket omfatter opparbeidelse/tilrettelegging av universelt utformet sti langs Flisa elv. Strekningen er på 1400 m Tiltaket omfatter etablering av gangvei og baderampe som ledd i arbeidet med å gjøre badeplassen mer tilgjengelig for alle Tiltaket omfatter planering, tilsåing, beplantning, oppføring av sittegrupper, samt etablering av universelt utformet sti/rampe ned til elva , , , , , , , ,- Vurderinger og konklusjon FYLKESKOMMUNALE VASSDRAGSMIDLER FORDELING Som det fremgår av sakspapirene er det store variasjoner både mht. tiltakenes art, omfang og søknadsbeløp. Det er til sammen søkt om støtte til 12 tiltak hvor det samlet er søkt om dryge 1,1 mill. kr. For at midlene skal komme flest mulig til gode, må det også gjøres et valg mht. hvor mange tiltak som det skal gis støtte til. I år foreslås støtte til i alt 10 tiltak. Forslaget harmonerer i hovedsak med antallet tilsagn som er gitt tidligere år, og de gjennomsnittlige tilsagnsbeløpene som er gitt.

9 Sak 68/14 Med de erfaringer som er gjort mht. tidligere tildelinger, legges følgende til grunn ved tildeling av fylkeskommunale vassdragsmidler for 2014: - Midlene disponeres av fylkesrådet og tildeles etter skriftlig, begrunnet søknad fra tiltakshaverne. - Midlene kan nyttes både til planlegging og gjennomføring av tiltak, men ikke til avlønning av egne ansatte. - Gitte tilsagn utbetales i sin helhet etterskuddsvis når tiltakene er sluttrapportert og revisorbekreftet regnskap er framlagt for fylkeskommunen. - Når tiltak ellers vurderes som likeverdige: - Vil de som kommer flere til gode bli prioritert framfor tiltak som kommer færre til gode. Dette vurderes relativt i forhold til brukergruppenes størrelse. - Vil de som har høy miljøprofil bli prioritert framfor de som har lavere miljøprofil. - Vil de som står i plansammenheng eller relatert til andre tiltak bli prioritert framfor enkeltstående tiltak. - Vil de som kopler sammen flere aktører og finansieringsparter/-kilder bli prioritert framfor tiltak som ikke gjør det. - Vil de som har en skissert fremdriftsplan bli prioritert framfor tiltak som ikke har det. - Vil det etterstrebes en geografisk fordeling. Fylkesrådet anbefaler på denne bakgrunn følgende fordeling : Søknadnr Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp (Søknadsbeløp) 1 Fisketurisme i Stor-Elvdal Glomma Fiskeforening v/severin Myrbakken Opphus 2480 KOPPANG Tiltaket omfatter å utvikle markedsorienterte fisketurismeprodukter, bevare og videreutvikle fiskeressursene, etablere effektive markeds- og salgskanaler, øke verdiskapingen av fisketurismeprodukter ,- (25 000,-) 2 Restaurering av hengebru ved Løsset 3 Organisering av fiske i Osen-området 5 Utarbeiding av skjøtselsplan, samt uttynning av vegetasjon på Nesvangen Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot kommune Tekniske tjenester v/john Olav Løkken 2450 RENA Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua, som en del av tilretteleggingen for fiske og fritidsformål i tilknytning til Søndre Rena elv. Tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Tiltaket omfatter innmelding/registrering av rettighetshavere i elvelaget, inngåelse av avtaler om salg av fiskekort, samt beregning av strandlinje. Tiltaket omfatter utarbeiding av skjøtselsplan, uttynning av vegetasjon og sammenknytning av området med turstiområdet på vestsiden av Glomma via gamlebrua ,- (50 000,-) ,- (40 800,-) ,- ( ,-)

10 Sak 68/14 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL 7 Fra Bre til Bredd Hamar Naturskole v/knut Monsen Aluvegen HAMAR 8 Tursti langs Flagstadelva fra Arnkvernkrysset til Møllebruvegen 9 Fisketrapp i utløp av Skasåa Hamar kommune Teknisk drift og anlegg v/torger Vea Postboks HAMAR Skasen Fiskerlag v/arnfinn Skogrand Skograndvegen BRANDVAL 10 Utvikling av Myrmoen Åsnes kommune v/ove Johnny Dybendal Rådhusgata FLISA 12 Opparbeiding av friområde med beplantning, sittegrupper og universelt utformet adkomst til Glomma på Langeland Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning v/lena Andersson 2226 KONGSVINGER Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum ved at turvegen bygges opp 1 50 cm avh. av terreng Tiltaket er et forprosjekt rettet mot flom- og flompåvirkninger/- skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker Tiltaket omfatter planering av terrenget der traktorsporene går, samt utlegging av fiberduk og bærelagsmasser Tiltaket omfatter tilrettelegging for at fisk skal kunne passere opp og ned i vassdraget i forbindelse med gyting, samt forbedring av gyteforholdene i åa Tiltaket omfatter opparbeidelse/tilrettelegging av universelt utformet sti langs Flisa elv. Strekningen er på 1400 m Tiltaket omfatter planering, tilsåing, beplantning, oppføring av sittegrupper, samt etablering av universelt utformet sti/rampe ned til elva ,- ( ,-) ,- (20 000,-) ,- (67 000,-) ,- (20 000,-) ,- ( ,-) ,- ( ,-) Søknad nr. 4 og søknad nr. 11 prioriteres ikke ved årets tildeling. Søknad nr. 4 er et forprosjekt som skal avklare om det senere skal utarbeides en driftsplan, og er slik sett i en tidlig fase i forhold til selve tiltaket. Samtidig innstilles det på tilskudd til flere andre tiltak i denne regionen, slik at det ut fra geografiske hensyn ansees som riktig å gjøre en slik prioritering. Søknad nr. 11 må sees i sammenheng med søknad nr. 12. Begge søknadene kommer fra Kongsvinger kommune og omfatter i denne sammenheng relativt kostbare UU-tiltak. Kommunen har etter at de sendte søknadene supplert med en prioritering søknadene imellom, og konkludert med at ønsker å prioritere søknad nr. 12, delvis fordi søknad nr. 11 vil være mere avhengig av en fullfinansiering enn søknad nr. 12. Når det gjelder søknad nr. 1 så er det gjort en vurdering i forhold til koblinger til Fishspot som fylkeskommunen er involvert i. Prosjektet Fisketurisme i Stor-Elvdal er i dialog med Fishspot om markedsføring og salg av fremtidige produkter. Prosjektet i Stor-Elvdal er imidlertid også svært opptatt av å kunne finne frem til det økologiske potensialet denne strekningen av Glomma har, og hva slags ressurser/produkter som finnes og kan selges.

11 Sak 68/14 Dette med bakgrunn i en tankegang om bærekraftig og langsiktig utnyttelse av ressursen, noe som også har overføringsverdi til andre fisketurismeprosjekter i fylket.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Elisabeth Seip SAK 69/14 Prioriteringer - kulturminneforvaltningen 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar prioriteringsbrevet for 2014 fra Riksantikvaren til regional kulturminneforvaltning til etterretning, og legger føringene til grunn for satsinger i Fylkesrådet vil påpeke at det ikke er mulig å imøtekomme alle ambisjoner om resultater innen 2020 innenfor de rammene som er stilt til disposisjon. 3. Fylkesrådet stiller seg positiv til en delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene, men forutsetter at det følger med nødvendige ressurser. Vedlegg: - Prioriteringer for kulturminneforvaltningen Brev fra Riksantikvaren av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 69/14 Saksutredning Prioriteringer - kulturminneforvaltningen 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene mottar årlige prioriteringsbrev fra Riksantikvaren. Brevene gir uttrykk for hvordan fylkeskommunene og staten i fellesskap skal nå de nasjonale målene når det gjelder vern og utvikling av vår felles kulturarv. Målene skal sammen med de regionale planene gi grunnlag for kulturminneforvaltningen. De nasjonale målene er spesielt nedfelt i 3 stortingsmeldinger i tillegg til St. prop.nr 1. Det er St.meld nr 16: Leve med kulturminner ( ), St.meld. nr 35: Framtid med Fotfeste ( ) og St.meld nr 8: Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ( ). Brevene fra Riksantikvaren er todelte med en generell del som er likelydende til alle fylkeskommuner, og en del som er spesifikk for hver fylkeskommune. Den enkelte fylkeskommune har gitt innspill til viktige satsinger, utfordringer og påpekt gode resultater. Saksopplysninger fakta I prioriteringsbrevet for 2014 legges følgende prioriterte områder til grunn for kulturminneforvaltningen: Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning Videre arbeid med bevaringsprogrammene Fredingsarbeid for å sikre representativitet fortsetter Samarbeid og ansvarsfordeling mellom regional og sentral kulturminneforvaltning som myndighet og rådgiver i kulturminnespørsmål styrkes og klargjøres Lovpålagte forvaltningsoppgaver er basis i regionalforvaltningens arbeid Kunnskapsløftet er Riksantikvarens hovedsatsing. Dette omfatter både forbedring av databaser/digital forvaltningsplattform/digitalt verktøy og ikke minst satsingen på kommunedelplaner for kulturminner der det gis tilskudd til inntil kr til deltagende kommuner og kr over 2 år til koordinering i fylkeskommuner. Fylkesrådet har behandlet saken om kommunale kulturminneplaner og prioritert oppstart av arbeid i fem nye kommuner i 2014 (jfr sak 50/14). Når det gjelder databaser og digitale verktøy er dette viktige oppgaver som fylkeskommunen arbeider med å få satt for alvor på dagsorden. Det ligger et stort arbeid i innlegging, oppdatering og kvalitetssikring av informasjon i kulturminnebasen Askeladden. Det er et stort etterslep på dette området, og det arbeides jevnlig med å få tilrettelagt informasjon til kommuner og etater som grunnlag for areal- og byggesaksplanlegging.

14 Sak 69/14 Bevaringsprogrammene. Nasjonale mål om oppnåelse innen 2020 ligger til grunn for bevaringsprogrammene. Det er 10 forskjellige bevaringsprogram knyttet til blant annet freda bygninger, arkeologiske kulturminner, teknisk industrielle kulturminner, fartøyvern, verdensarv, middelalder, samiske kulturminner, verdiskaping. Fylkeskommunen er involvert i alle programmene på ulik måte bortsett fra ett (Stavkirkeprogrammet). Ansvaret for fredete bygninger og ikke minst arbeidet med nye fredingssaker er omfattende og ressurskrevende. Det er i dag ca 270 fredete i fylket. Dette antallet blir stadig økt etter hvert som forskriftsfredninger i tilknytning til landsverneplanene fra de ulike departementene blir avsluttet. I Hedmark er det spesiell fokus på teknisk industrielle kulturminner gjennom satsingen på Atlungstad brenneri, Klevfos industrimuseum, Folldal gruver og fløtningsanlegg. Atlungstad brenneri er også fylkeskommunens verdiskapingsprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren. Når de gjelder fartøyvern er det så langt Skibladner, Fæmund II og Trysil Knut som er aktuelle. Fylkeskommunen yter faste driftstilskudd til de to førstnevnte. Arkeologiske kulturminner blir ivaretatt gjennom prosjektene BARK (bevaring av arkeologiske kulturminner) og BERG (bevaring og formidling av bergkunst). Gjennom BARK satsingen har fylkeskommunen i samarbeid med kommunene plukket ut aktuelle områder for skjøtsel og skilting. Bergkunsten har blitt synliggjort gjennom en brosjyre om helleristninger i innlandet som er distribuert til skoleklasser. Fylkeskommunen er involvert i det nordiske ruinprosjektet knyttet til middelalderen og følger opp Riksantikvarens tilskudd til formidling i tilknytning til Hamarkaupangen og vernebygget med årlige tilskuddsbeløp. Verdensarven i tilknytning til Røros bergstad og Circumferensen er forankret i regional plan med handlingsprogram, verdensarvrådet og gjennom øvrige satsinger innen området i samarbeid med nasjonalparkforvaltningen og fylkesmannens landbruksavdeling. Det er et jevnlig samarbeid med Sametinget i generelle forvaltningsoppgaver i tillegg til at det pågår et eget InterReg prosjekt knyttet til sør-samisk landskap og historie som fylkeskommunen deltar i. Fredingsarbeid. Både fullføring av varslede fredninger og nye forslag til fredninger har høy prioritet fra sentralt nivå. Fylkeskommunene blir oppfordret til å prioritere dette høyere, og fullføre pågående fredningssaker. Fylkeskommunen arbeider noe med fredningssaker både varslede saker og aktuelle nye med basis i fylkesdelplan for kulturminner. Det arbeides aktivt med fredning av Terningen skanse i forbindelse med grunnlovsjubileet. Dette arbeidet er støttet økonomisk av Riksantikvaren. For øvrig har det vært liten kapasitet til å følge opp fredingsarbeidet. Samarbeid og ansvarsfordeling: Samarbeid om verdiskaping basert på kulturarven fremheves som viktig. Grunnlovens 200 årsjubileum og fellesmarkering i den forbindelse trekkes spesielt fram i årets brev. Nærmere samarbeid mellom fylkeskommunene og Statens Naturoppsyn (SNO) om tilsyn, overvåking, skjøtsel og registrering blir også spesifikt påpekt. Det kommer signaler om at Riksantikvaren vil delegere flere oppgaver til fylkeskommunene allerede i Nye oppgaver som foreslås delegert fra 2014 er: 1.linje-oppgaver på middelalder arkeologi Utvidet dispensasjonsmyndighet for arkeologi

15 Sak 69/14 Omgivelser til automatisk fredete kulturminner (middelalderbygninger) Et større antall listeførte kirker (Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeført, samt en god del som er bygget etter 1850.) Forvaltning av fartøy som er listeført og fredet Verdiskapingsaspektet søkes innarbeidet i det meste som utføres innen kulturminneforvaltningen i Hedmark der både kulturell, miljømessig, sosial og økonomisk verdiskaping legges til grunn for vurderinger. Grunnlovsjubiléet står på agendaen, og kulturminneavdelingen arbeider med Terningen Skanse som er et unikt anlegg som fortjener å bli tilrettelagt for allmennheten. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med Elverum kommune som er eier, Riksantikvaren (som har bidratt med kr ), Glomdalsmuseet og Forsvarsbygg. Når det gjelder samarbeid med SNO skal det formaliseres fra De siste årene har det vært årlige møter og jevnlig kontakt med SNO. I 2013 fikk fylkeskommunen gjennom en prøveordning nye oppgaver knyttet til utvidet myndighet etter Kulturminnelovens 8 første, andre og fjerde ledd, samt ansvar for forvaltningen av listeførte kirkers omgivelser. (jfr FT sak 39/13). Det har i tillegg kommet en ny forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord av som forutsetter et nært samarbeid med kommunene og gir en del ekstra oppgaver i forhold til mindre private tiltak. Oppgaver etter 8 er kompensert med kr årlig. Øvrige oppgaver er ikke kompensert. Når det gjelder middelalderen har fylkeskommunen allerede en viktig rolle i forhold til deler av dette feltet i forbindelse med Domkirkeodden og skilting av kirkeruiner. De øvrige foreslåtte delegerte oppgavene som kirker og fartøyvern har fylkeskommunen ut over formidling av tilskudd hatt liten befatning med, og det finnes begrenset kompetanse på disse feltene i dag. Lovpålagte oppgaver: Det påpekes at lovpålagte oppgaver knyttet til Plan- og bygningsloven og Kulturminneloven samt ulike forskrifter er fylkeskommunens primæroppgaver. Disse oppgavene er klart styrende for prioriteringer innen kulturminneforvaltningen i Hedmark og tar det meste av tidsbruken på fagfeltet. Nasjonale 2020 mål Riksantikvaren gir for 2014 klare føringer i forhold til følgende fem nasjonale 2020 mål Nasjonalt mål 6.1: Tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres. Innen 2020 skal det foreligge oversikter over verneverdige kulturminner og kulturmiljø for hver kommune som grunnlag for å prioritere et utvalg som skal tas vare på. Nasjonalt mål 6.2: Et prioritert utvalg automatisk freda og andre arkeologiske kulturminner skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen Nasjonalt mål 6.3: Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen Nasjonalt mål 6.4: Freda bygninger, anlegg og fartøy skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen Nasjonalt mål 6.7: Areal brukt til landbruk skal være bærekraftig forvaltet innen Til samtlige av disse er det listet opp en lang rekke klare forventninger til regionalforvaltningen som framgår detaljert av prioriteringsbrevet (jfr. vedlegg). For å nå de nasjonale målene understreker Riksantikvaren spesielt betydningen av bruken av Plan- og bygningsloven, arbeidet

16 Sak 69/14 med nasjonale verneplaner, tilskuddshåndtering, fredninger, dokumentasjonstiltak og oppgavefordeling mellom fylkeskommunene og direktoratet. Fylkesdirektøren har spilt inn følgende generelle utfordringer til Riksantikvaren: Kulturminnearbeidet er langsiktig, og mange av de samme utfordringene og prioriteringene som for foregående år er fortsatt like aktuelle for 2014 og flere år framover. Ambisjonene er store, selv om utfordringene står i kø. Kravet til og etterspørselen etter informasjon om kulturminner har økt betydelig det siste året. Saker i tilknytning til vindkraft og konsesjoner er nye utfordringer som stadig tar mer tid og krefter. Problematikken rundt håndverkskompetanse og tilgang på håndverkere er fortsatt stor. Det samme gjelder utfordringer i forhold til Askeladden og Kulturminnesøk, og ønsket arbeid i forbindelse med kulturminner langs vei. Den største utfordringen er imidlertid å fullføre saker som ikke styres av frister. Fredningssaker, utadrettet informasjons- og kursvirksomhet og rullering og aktiv oppfølging av regionale planer må nødvendigvis nedprioriteres uten økte ressurser til arbeidet. Når det gjelder prioriteringer er det ut over den løpende saksbehandling trukket fram: Videre satsing på Atlungstad brenneri Styrket arbeid med kommunale kulturminneplaner Aktiv bruk av effektiviserende og ikke destruktive nye metoder i arkeologisk sammenheng som flybåren laserscanning (Lidardata), m.m. Grunnlovsjubiléet. Skjøtsel og tilrettelegging, fredningssak og arrangement på Terningen skanse i Elverum Prioritering av arbeidet med fredningssaker Verdensarv og forholdet til øvrige verneområder i Rørosområdet. Riksantikvaren stiller seg positiv til fylkeskommunens prioriterte satsinger, og kommenterer innspillene fortløpende. Det eneste punktet der fylkeskommunen blir spesifikt bedt om å prioritere ytterligere er sluttføring av arbeidet med fredningssaker. Det er pr dato sju pågående fredningssaker som skal fullføres, hvorav noen svært omfattende som Atlungstad brenneri og Femundshytten. Vurderinger De nasjonale føringene for kulturminneforvaltningen samsvarer langt på vei med de prioriteringer som fylkestinget har vedtatt gjennom fylkesdelplan for kulturminner og gjennom budsjettvedtak og enkeltsaker målene er ambisiøse, og Riksantikvarens forventninger til kulturminneforvaltningen er store og omfattende. Skal en lykkes i større måloppnåelse og innfri forventinger er det en forutsetning at det følges opp med atskilling mer ressurser enn i dag. Det gjelder både tilskuddsmidler til eiere av fredete bygninger, teknisk industrielle kulturminner, til kommunale kulturminneplaner og ikke minst i forhold stillingsressurser og kompetanse i fylkeskommunen. Kulturminneavdelingen i Hedmark har kun 3 ansatte med ansvar for kulturminner fra nyere tid og må fortløpende diskutere hva som må nedprioriteres av arbeidsoppgaver. Med så liten bemanning har fylkeskommunen pr i dag ikke kapasitet til å påta seg enda flere oppgaver med mindre det følger med ressurser til gjennomføring.

17 Sak 69/14 Fylkesrådet er positiv til å få flere oppgaver innen arkeologi både når det gjelder dispensasjonssaker, 1 linje ansvar på middelalder arkeologi og omgivelser. Dette vil bidra til en enklere forvaltning og rolleforståelse i arealplanarbeidet og øvrig forvaltning. Mange har funnet det unaturlig at ikke fylkeskommunen har hatt dette ansvaret. Når det gjelder listeførte kirker og fartøyvernet føler vi behov for en nærmere avklaring rundt disse oppgavene. Det er et viktig prinsipp at det må følge ressurser med nye oppgaver. En ytterligere delegering av oppgaver må derfor kompenseres. Det er også en forutsetning at det stilles krav om nødvendig kompetanse til å utføre deler av oppgavene. Det bør vurderes om en person med spisskompetanse i forhold til listeførte kirker kan ivareta dette ansvaret for flere fylker. Det samme gjelder fartøyvernet der vi i Hedmark kun har et fåtall fartøyer som er fredet eller listeført. Utviklingen av Atlungstad er et viktig felles satsingsområde som har vært mulig å realisere takket være initiativ og betydelige tilskudd fra Riksantikvaren og økonomisk vilje fra fylkeskommunen. Det er viktig at dette arbeidet følges opp aktivt i årene framover. Det arbeides med fredningssaker, men disse sakene er omfattende og tidkrevende og vanskelig å få prioritert i tillegg til den løpende saksbehandlingen som styres av frister. Satsingen på kommunale kulturminneplaner er også et omfattende og viktig arbeid som er spennende og som skaper store forventinger ute i kommunene. Krav til tilgjengelig digital informasjon blir stadig viktigere, men både innlegging, løpende oppdatering og oppfølging er tid- og ressurskrevende. Det er dessuten et stort behov for å få lagt inn tidligere registreringer og rettet opp feil geometri i kartgrunnlaget for å kunne ha et godt grunnlag for eksterne brukere. Når det gjelder tilskudd fra Riksantikvaren generelt er tilskuddsbeløpet svært uforutsigbart. Dette vanskeliggjør planlegging og prioriteringer i fylkeskommunen. Spesielt i forhold til eiere av fredete bygninger er det behov for tidlige avklaringer på hva de kan forvente av tilskuddsmidler. Det samme gjelder kommuner som skal i gang med sine kommunedelplaner for kulturminner. Konklusjon Fylkesrådet er kjent med de nasjonale målene for kulturminneforvaltningen. Forventningene til fylkeskommunen tas til etterretning og føringer i brevet legges til grunn for prioriteringer i Fylkesrådet konstaterer at det er et godt samsvar med fylkeskommunens prioriteringer vedtatt gjennom fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer og nasjonale målsettinger og forventninger. Fylkesrådet ønsker å understreke at de nasjonale målene fram mot 2020 er ambisiøse. Det samme gjelder direktoratets forventninger til fylkeskommunenes arbeid. Skal fylkeskommunen klare å nå målene forutsettes langt høyre tilskudd til fredete bygninger i privat eie enn det som Hedmark har mottatt de siste årene. Det samme gjelder ressurser til nye oppgaver samt krav om større gjennomføringsevne i forhold til fredningssaker, oppdateringer i kulturminnebasen og utviklingsprosjekter. Spesielt er behovet for ressurser knyttet til forvaltningen av nyere tids kulturminner stort. Her er det et misforhold mellom forventninger og de ressurser som er stilt til rådighet. En ytterligere delegering av oppgaver til regionalt nivå vil medføre større nærhet til forvaltningsoppgaver samtidig som det sikrer robuste fagmiljøer. Fylkesrådet stiller seg positiv til å

18 Sak 69/14 få overført oppgaver knyttet til arkeologi og middelalderhistorie som en naturlig del av fylkeskommunens ansvarsområde. Når det gjelder fartøyvern og listeførte kirker er det saker som krever en grundig gjennomdrøfting både når det gjelder økonomi og kompetanse.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Tore Lahn SAK 70/14 Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet fordeler tilskuddsmidler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014, ut fra følgende kriterier: objektenes verdi som kulturminner, tiltakenes viktighet og kvalitet, effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping, samt regionale hensyn, og på gjeldende vilkår for tildeling av tilskudd. 2. Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende tiltak: Kommune Stedsnavn Tiltak Søker Tilskudd Os Jotvollen Restaurere seterstue Jon Oskar Berntsen StorElvdal Søndre Bakken Utbedre driftsbygning Halvor Bergville Andresen Elverum Østerhaug Skifertak hovedbygning Jan Henrik Opsahl Elverum Nedre Lindberget Kledning mm. fjøslåve Trond E.S.Indsetviken/Rob.I.Khoury Elverum Myrvold Vindusresteur. skysstasjon Lise Gjesdal Rings Elisenberg Maling og vindusrest. bolig Anita Teige Rings Solsveen Vindusrehabilitering bolig Dag Bakketun Ringsaker Nordre Bækken Restaur. låve husmannsplass Tone Marie Olstad/Jon Brænne Hamar Enggata Takomlegging bolig Simone Kienlin Hamar Folkestadsgate Renner/nedløp, boliggård Sameiet Folkestadsgate Løten Tuneheim Borettslag Tak, vinduer husmannsstue Tuneheim Borettslag Løten Rokoskogen Restaur. stabbur Julie G. Sørby Stange Marenstua Restaur. låve husmannsplass Marianne Svenskerud Stange Gillund Nordre Restaurere hønsehus Anders Dahl Våler Lømo Restaurere sveitserhus Per Aage Aasen Våler Langvollen Rest. stue og fjøs skogsseter Andreas Breisjøberg Grue V. Tysketorpet Øvre Tømmervegger og tak, låve Oda Lindahl Øverbye/Jane Lindalen Grue Lindalstorpet Mure røykovn, røykstue Bent Terje Rønning

20 Sak 70/14 Grue Alfheim Istandsetting forsamlingshus Nordre Grue arbeiderlag Sør-Odal Søndre Disen Gjenoppsette kjellerbuloft Cathrine /Sverre Gulbrandsen-Dahl Sør-Odal Melstrøm Div. restaurering, to buer Signe Melstrøm Mellem Kongsv. Drengestua Gjemsegrd. Div. restaurering bolig Therese H. Finstad Eidskog Sootkanalen Restaurere sluse 5 Hedmark fylkesmuseum Tilsagnene gjelder for 2014 og påfølgende år, og kan søkes forlenget ytterligere ved særlig behov. Samlet tilsagnsbeløp på kr belastes post i budsjettet for Inntil kr disponeres av fylkesdirektøren, til å kjøpe nødvendige eksterne tjenester i forbindelse med tilskuddssaker knyttet til denne budsjettposten. Beløpet belastes post i budsjettet for 2014, som dermed er disponert i sin helhet. 4. Fylkesrådet gir Fylkesdirektøren fullmakt til å omdisponere eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler. Vedlegg: -Vilkår for tildeling av tilskudd til kulturminneverntiltak -Liste over søknader med kommentarer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

21 Sak 70/14 Saksutredning Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern for 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har siden 1990 fordelt tilskudd til kulturminneverntiltak i fylket. Ordningen er en videreføring av Riksantikvarens tidligere tilskuddordning for fredete og verneverdige objekter. Riksantikvarens midler gjelder nå bare fredete hus og anlegg (post ). Siden midt på 1990-tallet har midlene til kulturminneverntiltak/bygningsarv (ikke fredet) inngått som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunen og blitt fordelt fra posten fylkeskommunale tilskudd til kulturminnevern ( ). Størrelsen på posten er blitt justert årlig etter konsumprisindeksen ikke etter byggeprisindeksen. Sammenlignet med kostnader til istandsetting, er tilskuddet relativt sett blitt mindre. Intensjonen om og ansvaret for å ivareta kulturarven framgår av Stortingsmelding 16 Leve med kulturminner og Stortingsmelding 35 Framtid med fotfeste. Disse styringsdokumentene legger opp til en økt satsing på kulturminnevern, konkretisert bl.a. i en målsetting om vesentlig reduksjon i det årlige tapet av verneverdige bygninger fra nyere tid. På fylkesnivå er de politiske målsettingene nedfelt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner for Hedmarks framtid. Midlene som årlig fordeles dekker ikke på langt nær behovet. Det gjelder også de samlede offentlige tilskudd (Fylkeskommunale midler, Norsk kulturminnefond, SMIL). Ved alle tildelinger handler det derfor om en stram prioritering. De fylkeskommunale midlene er av stor betydning i seg selv, men også for å utløse både private og andre offentlige midler, kanalisere dem til de viktigste tiltakene, og muliggjøre igangsetting og gjennomføring av disse. Saksopplysninger fakta Tildeling skjer årlig etter søknad, med frist 1. november. Det er for 2014 kommet 57 søknader, på til sammen kr Budsjettposten er i år på kr Det vil si at vi med våre midler kan imøtekomme ca 20 % av det behovet som kommer til uttrykk gjennom søknadene. Søknadsbeløpets andel av totalbudsjettet varierer mye. Samlet utgjør beregnet totalkostnad for alle de aktuelle tiltakene kr Det betyr at det i snitt søkes om å få dekket 27 % av kostandene. Lest på en annen måte: Hver anvendt fylkeskommunal krone utløser nesten 3 kr. fra private, eller fra andre finansieringskilder. De 57 søknadene er innsendt fra 15 kommuner. Tiltakene gjelder ulike typer kulturminner, blant disse flere truede eller sjeldne bygningstyper og -kategorier, som skogssetre, finneboplasser, forsamlingshus, hønsehus, skysstasjon og fløtningsanlegg. Prosjektenes omfang varierer mellom totalkostnad på 1,6 millioner, til kr , og søknadsbeløpet noenlunde tilsvarende.

22 Sak 70/14 For 2014 er budsjettpost 4203, Fylkesdelplan for kulturminner i sin helhet disponert til utarbeidelse av kommunedelplaner for kulturminner, for å følge opp Riksantikvarens tilskudd til samme formål. Dette sikrer gjennomføring av et viktig tiltak for å styrke det lokale kulturminnevernet i den kommunale forvaltningen, men det innebærer samtidig at den samlede sum fylkeskommunen kan yte til konkrete, fysiske tiltak på kulturminnene i år blir sterkt redusert. Det gjør det også vanskelig å finne midler fra kulturvernbudsjettet til andre typer prosjekter, som er hjemlet i fylkesplanen. Det gjelder eksempelvis en søknad om midler til registrering av taternes kulturminner, og en søknad som gjelder et fargebruks-prosjekt for Øvrebyen i Kongsvinger. Det siste ble igangsatt med tilskudd fra Riksantikvaren, men står i fare for å stoppe opp fordi Riksantikvaren fra i år har nedlagt ordningen. Det finnes også andre offentlige tilskuddsordninger som eiere av verneverdige hus søker på, først og fremst Norsk kulturminnefond, som er en statlig ordning som kan gi tilskudd til de aller fleste typer kulturminner, og SMIL-ordningen (Samordnede miljøtiltak i landbruket) som er finansiert gjennom jordbruksoppgjørene, og fordeles av landbrukskontorene i kommunene. SMIL-midlene kan gi tilskudd til landbruksrelaterte miljøtiltak, herunder bevaring av bygningsarv, men begrenset til aktive landbrukseiendommer. Fylkeskommunens midler kan dels supplere de øvrige ordningene, ved å prioritere gode tiltak som ikke fanges opp gjennom SMIL eller Norsk kulturminnefond, og dels bidra til å utløse de statlige midlene, ved å inngå i finansieringsplanen i de samme prosjektene. Kulturminneavdelingen i Hedmark fylkeskommune samarbeider med Norsk kulturminnefond og med landbrukskontorene, både som rådgiver med både fag- og lokalkunnskap, og som kulturminnemyndighet. Hedmark fylkeskommune ser det som en viktig oppgave å gi faglige råd til både finansieringsordninger, kommuner og, ikke minst, de enkelte eierne. Det er et stort behov for rådgiving om bygningsvern, herunder både tekniske råd, om arkitektur og stilhistorie, og om kostnader og finansieringsmuligheter. I forbindelse med vårt arbeid med å bevare viktige kulturminner, er det noen ganger behov for kompetanse eller tidsressurser som ikke kan dekkes av våre ansatte. I en del slike tilfeller har det vært praksis å benytte noe av midlene fra tilskuddsposten til kjøp av tjenester fra eksperter innen praktisk restaurering. Søknader vurderes etter to hovedkriterier: Kulturminnets verdi, og tiltakets. Effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping bidrar til å øke tiltakets verdi. For vurdering av kulturminnets verdi er en rekke kriterier lagt til grunn: alder, representativitet, sjeldenhet, autentisitet, miljøverdi, opplevelsesverdi, kunnskapsverdi. Bygninger som er underlagt vern etter Plan- og bygningsloven, er søkt prioritert. Hedmark fylkeskommune har utarbeidet en rekke vilkår for å kunne utbetale tilskudd, som i stor grad gjenspeiler kriteriene for tiltakets verdi. Vilkårene, som skal sikre at midlene blir benyttet etter intensjonene, er vedlagt saken. Søkeren må undertegne en aksept av vilkårene før tilskudd kan utbetales. Tilskuddet skal gis til antikvariske merkostnader ved istandsetting av verneverdige hus eller anlegg. Det er en størrelse som det kan være vanskelig å fastsette eksakt. Noen bygninger har høy

23 Sak 70/14 bruks- og nytteverdi, og må uansett forutsettes godt vedlikeholdt, mens andre er ute av bruk, så hele huset kan oppleves av eier utelukkende som en «antikvarisk merkostnad» i seg selv. Privat egenandel vil uansett være en forutsetning, men størrelsen kan variere. Et annet vilkår er at antikvariske retningslinjer skal legges til grunn for tiltaket. Dette er utdypet i skrivet som sendes tilskuddsmottakerne, og det innebærer bla. a. å skifte ut minst mulig, bruke autentiske materialer og metoder, m.m. Standardheving og modernisering faller utenfor vilkårene. Det gjør også flytting av verneverdige bygninger. Tiltak som alt er iverksatt eller gjennomført er heller ikke tilsagnsberettiget. For tiltak som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, må tiltakshaver selv sørge for å oppfylle lovens bestemmelser. Tilsagn gis for inneværende og neste år, tilskudd som ikke er benyttet innen fristen vil bli trukket. Fristen kan allikevel forlenges etter en godt begrunnet søknad. Dersom tiltaket ikke gjennomføres etter vilkårene, kan hele eller deler av tilsagnsbeløpet holdes tilbake. Midler som på denne måten er blitt trukket tilbake, omdisponeres til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen, til mindre, akutte tiltak som ikke kan vente på ordinær søknadsbehandling, eller til ekstratilskudd til prosjekter som viser seg å bli langt mer kostbare enn det en kunne forutse ved planlegginga. Vurderinger De aller fleste av de 57 søknadene som er kommet inn for 2014 oppfyller alle kriterier for å kunne motta tilskudd. Det er størrelsen på post som allikevel tilsier en streng prioritering, og at de fleste får et noe lavere beløp enn det søkes om. Forskjellen mellom søknadsbeløp og tilskuddsbeløp bør som regel ikke bli for stor, en må unngå at gode prosjekter settes på vent, og dermed binder opp midler som blir stående ubenyttet, eller at prosjektet avlyses på grunn av mangelfull finansiering. Derfor er også finansieringsplanen for tiltakene vurdert, på samme måte som tiltakene i seg selv, med hensyn til realisme og gjennomførbarhet. Søknadene er vurdert etter følgende kriterier: Objektenes verdi som kulturminner, tiltakets viktighet og kvalitet, og mulige effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping. Det er videre sett som positivt dersom tilskuddet kan bidra til at en bygning kan få en praktisk bruk som sikrer det framtidig vedlikehold, eller hvis tiltaket kan ha en opplæringseffekt med hensyn til å bedre håndverkerkompetansen. Det samme gjelder for formidlingsverdi ved gjennomføring eller sluttresultat. Det er ønskelig å fremme verdiskaping gjennom å prioritere tiltak som akkumulerer kulturell, sosial, miljømessig og /eller økonomisk verdiskaping i samfunnet. Dette er i samsvar med Hedmark fylkeskommunes politikk, vedtatt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer.

24 Sak 70/14 Ved prioritering av søknadene tilstrebes det en forholdsmessig likelig fordeling på regionene. Søknadsbunken ivaretar ikke nødvendigvis en slik jevn fordeling, den varierer sterkt fra år til år. For 2014 er det for eksempel kommet inn 8 søknader fra Grue kommune alene, men bare én søknad fra hele fjellregionen. Det har derfor ikke latt seg gjøre å fordele med fullgod regionvis balanse ved denne tildelingen. Det er allikevel viktig at alle deler av fylket vårt, iallfall sett over flere år, får sin andel av både den fagkompetansen og de økonomiske ressursene som Hedmark fylkeskommune kan bidra med. Av de 23 søknadene som er foreslått gitt tilsagn, er det forholdsvis mange landbruksbygninger. Det er enten bygninger som ikke tilhører bruk som får produksjonstilskudd, og dermed ikke kan få SMIL-midler, eller det er større prosjekter der også SMIL-midler er aktuelle, noen ganger også midler fra Norsk kulturminnefond. Noen av disse er driftsbygninger som er viktige deler av bygningsmiljø knyttet til husmannsvesen eller finnebosetning begge prioriterte tema i fylkesdelplanen. Et spesielt prosjekt er gjenoppsetting av et ca 250 år gammelt kjellerbuloft på Disenå i Sør-Odal. Det er en spesiell bygningstype, og det ble i 1947 tatt ned og planlagt oppsatt på Norsk folkemuseum. I prosjektet inngår prøveoppsetting og dokumentasjon på Bygdøy, med deltakelse av Arkitekthøgskolen i Oslo. Prosjektet har stor kunnskaps- og formidlingsverdi, og vil skape en positiv oppmerksomhet rundt byggeskikk fra Hedmark. Dette dreier seg ikke om «flytting» slik det skal forstås i vilkårenes pkt. 4, snarere tvert imot. Tiltaket må derfor i høy grad ses som tilskuddsberettiget. Sootkanalen i Eidskog er et anlegg av nasjonal betydning, med høy formidlingsverdi som teknisk kulturminne. Det er blitt ryddet og tilgjengeliggjort langs kanalen, men planen om å restaurere og sette i funksjon den tredje slusen, har stått på vent mens kommunal delfinansiering har vært stilt i bero. Denne finansieringen er nå klar igjen, og Hedmark fylkeskommune bør bidra til å sikre gjennomføring av dette prosjektet. Det er viktig at lokale prioriteringer og ønsker tillegges vekt. Etter hvert som kommunene nå får sine egne kulturvernplaner, vil disse lokale prioriteringene bli tydeliggjort og gjort bedre tilgjengelig i saks- og søknadsbehandling både i kommuner og fylkeskommune. Det er også viktig at igangsatte prosjekter ikke stopper opp, men fullføres mest mulig til planlagt tid. Noen større eller sammensatte prosjekter er nødt til å pågå over lengre perioder, basert på årlige søknader. Slike prosjekter bør følges opp i den grad de viser god progresjon og kvalitet, men selvsagt uten å binde opp fylkeskommunens framtidige budsjettdisposisjoner. Når det gjelder de tiltakene som risikerer å stoppe opp på grunn av uforutsette ekstrakostnader, er det viktig at det finnes mulighet til å søke om ekstramidler. Ekstramidler kan også være aktuelt å søke der det oppstår akutte behov for reparasjoner, for eksempel ved taklekkasjer som ikke bør stå udekket vinteren over, i påvente av normal søknadsfrist og -behandling. Det har i praksis vist seg at behovet for slike ekstratilskudd i stor grad har kunnet ivaretas ved hjelp av inndratte midler. Det er derfor viktig at inndratte midler fortsatt kan disponeres av fylkesdirektøren til dette formålet.

25 Sak 70/14 Det er videre nødvendig og ønskelig at det reserveres en viss sum til å kunne kjøpe tjenester fra eksterne fagfolk, eksempelvis restaureringshåndverkere, der det må gjøres vurderinger og undersøkelser som kulturminneavdelingen selv mangler kompetanse eller personalressurser til. Fylkesantikvarene bruker mye tid på rådgiving for eiere av kulturminner. For spesielt viktige objekter kan det være aktuelt å bistå med særlige ressurser for å forberede et mulig restaureringsprosjekt, eller foreta viktige faglige vurderinger underveis i et prosjekt. Konklusjon Fylkesrådet vil ut fra kriteriene det er redegjort for - prioritere tilskudd fra post Fylkeskommunale midler til kulturminnevern- for året 2014, slik: Kommune Stedsnavn Tiltak Søker Tilskudd Os Jotvollen Restaurere seterstue Jon Oskar Berntsen StorElvdal Søndre Bakken Utbedre driftsbygning Halvor Bergville Andresen Elverum Østerhaug Skifertak hovedbygning Jan Henrik Opsahl Elverum Nedre Lindberget Kledning mm. fjøslåve Trond E.S.Indsetviken/Rob.I.Khoury Elverum Myrvold Vindusresteur. skysstasjon Lise Gjesdal Rings Elisenberg Maling og vindusrest. bolig Anita Teige Rings Solsveen Vindusrehabilitering bolig Dag Bakketun Ringsaker Nordre Bækken Restaur. låve husmannsplass Tone Marie Olstad/Jon Brænne Hamar Enggata Takomlegging bolig Simone Kienlin Hamar Folkestadsgate Renner/nedløp, boliggård Sameiet Folkestadsgate Løten Tuneheim Borettslag Tak, vinduer husmannsstue Tuneheim Borettslag Løten Rokoskogen Restaur. stabbur Julie G. Sørby Stange Marenstua Restaur. låve husmannsplass Marianne Svenskerud Stange Gillund Nordre Restaurere hønsehus Anders Dahl Våler Lømo Restaurere sveitserhus Per Aage Aasen Våler Langvollen Rest. stue og fjøs skogsseter Andreas Breisjøberg Grue V. Tysketorpet Øvre Tømmervegger og tak, låve Oda Lindahl Øverbye/Jane Lindalen Grue Lindalstorpet Mure røykovn, røykstue Bent Terje Rønning Grue Alfheim Istandsetting forsamlingshus Nordre Grue arbeiderlag Sør-Odal Søndre Disen Gjenoppsette kjellerbuloft Cathrine /Sverre Gulbrandsen-Dahl Sør-Odal Melstrøm Div. restaurering, to buer Signe Melstrøm Mellem Kongsv. Drengestua Gjemsegrd. Div. restaurering bolig Therese H. Finstad Eidskog Sootkanalen Restaurere sluse 5 Hedmark fylkesmuseum Fra samme budsjettpost vil Fylkesrådet reservere kr til kjøp av eksterne tjenester i forbindelse med rådgiving for kulturminnevern. For å sikre at midler budsjettert til kulturminnevern brukes etter formålet på en effektiv måte, vil Fylkesrådet gi Fylkesdirektøren fullmakt til å disponere tilsagnsmidler som inndras på grunn av brudd på forutsetningene for tilsagnet, herunder overholdelse av tidsfrist. Disse midlene kan benyttes, etter søknad, til ekstra tilskudd ved uforutsette merkostnader på igangsatte

26 Sak 70/14 restaureringsprosjekter, til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen ved ordinær behandling, eller til akutte behov for mindre tiltak på viktige kulturminner.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Per Ove Væråmoen SAK 71/14 Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering Saksnr.: Utvalg Møtedato 71/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknad om støtte til Newtonrom Magnor Energy Center ut fra en totalvurdering. Vedlegg: - Søknad fra Magnor Næringshage Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

28 Sak 71/14 Saksutredning Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Som en sentral del prosjektet Magnor Energy Center planlegges etablering av et Newtonrom på Magnor i Eidskog kommune. Magnor Energy Center er et prosjekt i regi av Magnor næringshage AS som har til formål å bygge et informasjons- og opplevelsessenter for energieffektivisering, fornybar energi og miljø. Energisenteret skal være et tilbud til barn og unge i Glåmdalsregionen. Senteret er tenkt å være til inspirasjon for regionens lærere, men ikke minst også være en konkurranse- og inspirasjonsarena for næringslivet og allmenheten. Energisenteret planlegges i Møllergården sentralt plassert på Magnor. Gjennom å rehabilitere gården til å oppfylle kravene til lavenergistandard, samt implementere småskala fornybare energisystemer som vannkraft, bioenergi, vind og solenergi, ønsker man å demonstrere reelle alternativer til konvensjonelle energiløsninger. Men senteret ønsker også å huse «Newtonrom Glåmdal», som satser på å bli en ny, komplementerende, potensiell læringsarena med tilbud overfor elever i ungdomsskolen og videregående skole. Med fokus på erfaringsbasert læring innen realfag. Det søkes om midler fra Hedmark fylkeskommune knyttet til næringsutvikling, til delfinansiering av prosjektet, med fokus på Konseptutvikling Regional koordinering av prosjektet Kompetanseheving Innledning og bakgrunn Tanken bak konseptet «Newtonrom» er at de skal være en nøytral arena for undervisning innenfor matematikk og naturfag. Det baseres på at elevene skal få gode opplevelser med realfag gjennom aktivitet og utforsking av emner, med tilgang til relevant teknisk naturvitenskaplig utstyr. Hovedtema for Newtonrommet i Glåmdal skal være energi og miljø. Primærmålgruppen for prosjektet vil kunne være elever i ungdomsskole og videregående skole i region Sør-Hedmark. Rommet skal imidlertid utformes med tanke på at den kan tilpasses også andre brukergrupper. Undervisningsopplegget er lærerbasert og fokuserer på læring gjennom aktiviteter. Elevene vil gjennom opplegget måtte foreta forarbeid og etterarbeid til besøket. Selve undervisningen i rommet skal foretas av lærere med spesiell opplæring, mens for og etterarbeid skal gjennomføres av klassens lærer.

29 Sak 71/14 Newtonrommet skal kunne brukes til andre aktiviteter utenfor skoletida, som eksempelvis videreutdanning av lærere, aktiviteter for næringslivet, kurs og konferanser. Leverandør av konsept og innhold til Newton-rommet er FIRST Scandinavia. Dette er en ideell stiftelse som har som formål å «stimulere barns interesse for naturvitenskap og tekniske/matematiske fag, gjennom engasjerende prosjekter hvor barna selv er drivkraften» (sitert fra stiftelsens hjemmeside). Stiftelsen er finansiert av Utdanningsdirektoratet, Tekna og Statoil. Stiftelsens utgangspunkt ligger i en «erkjennelse om at det om relativt kort tid vil oppstå en betydelig mangel på talentfull arbeidskraft med teknisk og naturvitenskapelig kompetanse. Skal denne trenden snus er det behov for å tilby barn og unge i meget ung alder teknologirelaterte prosjekterer som de begeistres for». Magnor Næringshage AS har siden 2010 vært pådriver for realisering av et energisenter på Magnor som et opplevelsessenter for energispørsmål og miljø. Det har vært gjennomført en mulighetsstudie finansiert av interreg-prosjektet FEM som har definert konsept og innhold, samtidig som man har utredet potensialet for rehabilitering av næringsbygget «Møllergården» til passivhus/lavenergistandard, samt implementering av fornybare energikilder. Med bakgrunn i de signaler Næringshagen har mottatt fra både industri, styringsgruppe RDA, og skoler i regionen ser en det som viktig å ta dette prosjektet videre til et bærekraftig prosjekt over tid. Prosjekteier ønsker et samarbeid mellom skoler, fylkeskommune og næringsliv for å starte arbeidet for å sikre realiseringen av et Newtonrom. Det søkes derfor om midler for å sette dette inn i et system det kan jobbes proaktivt med, gjennom ulike elementer som søker mener at kan bidra til å: Styrke kompetansen innen realfag for både elever og lærere Redusere drop-outs Stimulere til studier som er fremtidsrettet i forhold til næring og jobbtilbud i Sør-Hedmark Saksopplysninger fakta Tallene halvveis inn i 2013 viste at det på det tidspunktet var etablert 16 Newtonrom i Norge, mens 19 nye var/er under pilotering/etablering. «Newtonrom Glåmdal» blir evt. det første i Hedmark, samtidig som man er kjent med at også andre regioner i fylket vurderer konseptet. Etableringen skal skje etter godkjente prinsipper og krav for et slikt rom. Oppsettet under viser oppbyggingen. Newton-rom: Et Newtonrom inneholder en eller flere Newton-moduler. Newtonmodul: Newton- I en Newton-modul inngår forarbeid og etterarbeid på skolen, samt aktiviteter i Newtonrommet. En Newton-aktivitet er oppgaver og eksperimenter elevene selv

30 Sak 71/14 aktivitet: Newtonlærer: Newtonmodul basen: Klasselærer: utfører i Newtonrommet. Lærer som har ansvaret for aktivitetene i Newtonrommet. Dette er basen hvor Newton-moduloriginalene skrives inn og lagres. Det er fra denne basen at nye etablerere kan velge Newton-moduler. Herfra genereres også de håndbøkene som tilhører en Newton-modul. Lærer som følger klassen og som har ansvaret for for- og etterarbeid av en Newton-aktivitet. En såkalte Newton-modul, er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte at det stimulerer eleven til aktiv læring. En Newton-modul består av forarbeid som skal utføres på skolen, praktiske aktiviteter og undervisning i Newtonrommet, og avsluttes med et etterarbeid på skolen. Utvikling av gode pedagogiske/didaktiske undervisningsopplegg gjøres av fagmiljø over hele landet. Undervisningsoppleggene utvikles og piloteres før de kvalitetssjekkes av fagmiljø innen modulens tema. Interregprosjektet FEM, der Hedmark fylkeskommune har vært involvert, knyttes til utviklingen av Magnor Energy Center. Prosjektet FEM står for fornybar energi, energieffektivisering og miljø og har vært et stort og omfangsrikt Interregprosjekt, med et totalt budsjett på over 30 millioner kroner. Det aller første FEM-prosjektet kom i gang i 2008 og bygget på prosjektet Kunnskapsintensiv Næringsutvikling i Indre Skandinavia (KNIS). FEM 2 ble igangsatt i Newtonrom-konseptet er utviklet med sentrale næringslivsaktører, og er svært målrettet og praktisk i sin innretning. Det faglige innholdet er både næringsrelevant og konkret rettet mot de ulike klassetrinnenes fagplaner. Det betyr at tilbudet i et Newtonrom må kunne antas å ha stor relevans for skolene og ikke komme utenpå annen undervisning. Dette skal kunne øke mulighetene for at skolene kan benytte seg av tilbudet. «Newtonrom Glåmdal», ønsker å ta i mot elever fem dager i uken gjennom hele skoleåret. Basert på antall elever i Glåmdalsregionen, legges det opp til at rommet utnyttes fullt ut med ett besøk pr. klasse pr. år for de aktuelle trinnene og programområdene. Det budsjetteres med ett årsverk totalt som undervisningsressurs i Newtonrommet, fordelt på 2-3 lærere med realfagspesialisering. De faktiske investeringene knyttet til Newtonrommet er langt på vei finansiert med RDA-midler. Styringsgruppen for disse midlene peker på det planlagte «Newtonrom Glåmdal» som et varig tiltak, som en ønsker å etterlate seg i forhold til kompensasjonsordningens målsetting. Drift av «Newtonrom Glåmdal» vil i første fase finansieres med en fordeling mellom skoler, RDA og privat næringsliv.

31 Sak 71/14 Driftsbudsjettet har imidlertid ikke rom for aktiviteter ut over ordinær undervisning, og det søkes om ekstra midler til 1. Konseptutvikling: at det avsettes ressurser i form av tid og reise for å skreddersy innholdet i konseptet til regionens skoler. Skolering og motivering av realfaglærerne. 2. Koordinering av aktivitet: avsatt ressurs i oppstartsfasen med ansvar for koordinering av aktivitetene i Newtonrommet. Dette vil være en krevende oppgave særlig i oppstartsfasen. 3. Videreutvikling av kompetanse: avsatt ressurs til proaktiv jobbing med å styrke kompetansen. Kostnader Reise og møtekostnader kr kr kr Kurs og kompetanseutvikling Kr kr kr Kjøp av utstyr kr kr kr Prosjektledelse/koordinering kr kr kr Utvikling av undervisningsopplegg kr kr kr Sum kr kr kr Finansiering Private aktører kr kr kr Hedmark Fylkeskommune kr kr kr Sum kr kr kr Kommentarer til budsjett og finansiering Det søkes om midler til kompetanseheving og utviklingsinnsats, som er skissert i budsjett og finansieringsplan. I tillegg er Investeringskostnader i hovedsak finansiert av RDA-ordningen og av gårdeier. Det er i følge søker bevilget total kr ,hvorav kr skal subsidiere transportutgifter. I den opprinnelige søknaden ble det lagt inn aktivitet i 2013, men iom at behandlingen har trukket ut i tid velger vi å behandle finansiering for Vår vurdering av statsstøtteregelverk (EØS) er at dette prosjektet er innenfor de unntak som regelverket gir åpning for. Vurderingen er at dette prosjektet har allmenn økonomisk betydning i form av økt kompetanse for regionen. Likeledes er søker oppmerksom på dette og vil ta de nødvendige grep for at dette prosjektet ikke skal komme i konflikt med konkurranseelementet. Regelverket er lagt opp slik at det er søker sjøl som er ansvarlig for at de mottatte tilskudd er i hht. EØS- regelverket. Da søke- og saksbehandlingsprosessen har trukket ut i tid, vil budsjett og finansieringsplan naturlig måtte forskyves tilsvarende i tid. For øvrig har de 7 glåmdalskommunene forpliktet seg til å bruke tilbudet gjennom å underskrive en 3-års kontrakt, i tillegg til at faglærere og rektorer fra skolene i regionen har vært svært positive til etableringen.

32 Sak 71/14 Vurderinger Prosjektet syns å ha god forankring i lokalt næringsliv, blant annet gjennom betydelig støtte fra styringsgruppa som fordeler midler under RDA-ordningen, der næringslivet er konkret med og fordeler tilbakeførte midler til regionen. Prosjektet opplyser nå (mars 2014) at de har fått nødvendige positive avklaringer med andre aktører, og man operer med et totalbudsjett på flere millioner. De videregående skolene i regionen svarer på henvendelse at de er positive til prosjektet, da de synes dette vil være en spennende og positiv tilvekst til regionen. Men de sier samtidig at det vil være en stor utfordring for de videregående skolene å benytte seg av slike tilbud i undervisningen som har en viss reisevei. Dette henger ikke minst sammen med at elevene skal få det timetallet de har krav på i de ulike fagene, noe som medfører lite rom for å oppsøke et annet læringsmiljø der mye tid går bort til å reise. Det er med andre ord praktiske sider ved om hvorvidt de videregående skolene vil benytte seg av tilbudet. For kommunene stiller dette seg imidlertid annerledes, og de sju kommunene har forpliktet seg til å benytte seg av tilbudet gjennom samarbeidsavtaler. Hva gjelder elever i videregående skoler ønsker fylkesrådet å prioritere arbeid igangsatt ved egne skoler. En mener også å ha utstyr ved de videregående skolene som tilfredsstiller det som kan oppnås i et Newtonrom. Fylkesrådet er også tvilende til i hvilken grad prosjektet vil gi faktisk effekt på frafall fra videregående skole (drop out), slik søkeren anfører. Konklusjon Fylkesrådet ser mange positive sider med prosjektet Newtonrom slik det også går frem av vurderingene som er gjort her. Fylkesrådet vil likevel stille spørsmålstegn ved om Newtonrom slik det planlegges her, vil ha de ringvirkningene som forespeiles bl.a. med å motvirke frafall i videregående skole. Slik prosjektet er vurdert fra regionens side, er det mest vektlagt som positivt fra næringslivets side. Fylkesrådet mener det er en svakhet at ikke grunnskoleansvarlige i kommunene i regionen har uttalt seg. Fylkesrådet frykter at grunnskolene i kommunene på lengre sikt, grunnet kostnader knyttet til å besøke Newtonrom, ikke vil kunne benytte det i den grad som må til for at det skal gi de ønskede virkningene beskrevet i søknaden. Fylkesrådet vektlegger også tilbakemeldingene fra Videregående opplæring der det klart går frem at det ikke er aktuelt å benytte Newtonrom, men satse på egne skoler. Ut fra en totalvurdering finner ikke fylkesrådet å kunne støtte søknaden til Newtonrom Magnor Energy Center.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Kjersti Rønning Huber SAK 72/14 Disponering av Ungdoms OL-midler for 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 72/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fordeler midler for 2014 til Ungdoms OL 2016 på følgende måte: Tilskudd Ungdoms OLmidler Tiltak arbeidsgruppe kompetanse: Kr Delprosjekt 1: Utdanning av ledere og frivillige i aldersgruppe år. Kr Delprosjekt 2: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens ledere og Kr arrangørfunksjonærer. Delprosjekt 3: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens trenere. Kr Tiltak arbeidsgruppe fysisk aktivitet: Kr Ressursgruppe, unge ledere Kr Sykkelprosjekt Kr Aktiv læring Kr Idrettens tematurnè Kr Unger i farta Kr Basic Olympic Camp Kr Tiltak arbeidsgruppe kultur: Kr Idèmyldring i mai og oppfølgingssamling høst Kr Produksjonsplanlegging, bruk av arbeidsressurs. Kr Tilskudd til prosjektet «Aktive unge», yrkesfaglig studieretning ved vgs. Kr Utlysning av midler til samarbeidstiltak; kommuner, skoler, lag. Kr Total fordeling: Kr Beløpet kr belastes konto Midler avsatt til Ungdoms OL for 2014 er da disponert i sin helhet.

34 Sak 72/14 Vedlegg: Retningslinjer for utlysing av midler til kommuner, lag/foreninger. - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

35 Sak 72/14 Saksutredning Disponering av Ungdoms OL-midler for 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Satsingen som gjøres på Ungdoms OL 2016 i Hedmark fylke, og bevilgning av midler for å stimulere til økt fysisk aktivitet, vil være en viktig investering for fremtiden. Hedmark fylke trenger ungdom med god helse, kompetanse og engasjement. Tiltak og prosjekter det gis tilskudd til bidrar til å gi ungdom utviklingsmuligheter og tilhørighet til sitt lokalsamfunn. Dette er viktig for at ungdom skal oppleve Hedmark som et attraktivt sted å bosette seg, og dermed bidra til visjonen om innbyggere i Det er etablert en prosjektorganisering med ulike instanser i Hedmark som ønsker å delta i en satsing med Ungdoms OL som motivasjon. Hedmark fylkeskommune har en koordinerende rolle i dette prosjektet, der det er nedsatt tre arbeidsgrupper innenfor innsatsområdene fysisk aktivitet, kompetanse og kultur. Målsettingen med er: - økt fysisk aktivitet for ungdom, spesielt de som trenger det mest - læring for en ny generasjon arrangører, ledere, trenere og frivillige - kulturarrangement av, med og for ungdom - rekruttering og opplæring av unge frivillige funksjonærer til lekene i 2016 Andre viktige føringer i arbeidet med Ungdoms OL er: - tiltak av, med og for ungdom - utvikling av lokalsamfunn - samarbeid og nytenking - verdiskaping over tid I økonomiplanen s 111 står følgende om Ungdoms OL: Fylkesrådet foreslår å bevilge 0,25 mill. kroner i 2013, 1,0 mill. kroner I 2014, 2,0 mill. kroner i 2015 og 1,250 mill. kroner i 2016 til Ungdoms OL. Fylkesrådet vedtok i møte , sak 161/13 fordeling av kr til Ungdoms OL I årsbudsjettet for 2014 er det satt av kr til satsingen på Ungdoms OL, og i denne saken fremmes forslag på hvordan disse midlene bør fordeles. Saksopplysninger fakta Arbeidsgruppene søker om Ungdoms OL midler til følgende tiltak/prosjekter for 2014: Tiltaksplan 2014 for Kulturgruppa (YOGKU): Kulturgruppa jobber med kulturarrangement av, med og for ungdom. Turneorganisasjon for Hedmark (ToH) leder denne gruppa, og de samordner sitt arbeid med engasjementet rundt ungdommens kulturmønstring (UKM). Gjennom Ungdommens Kulturmønstring og arbeidet med Ungdoms OL er det etablert ei ekspertgruppe på 12 personer, som kaller seg «Kreative unge arrangører» (Kua). De skal være et naturlig første valg for alle som ønsker å gjøre noe for ungdom i Hedmark. - De skal være en ressurs for alle som jobber med ungdomskultur og ungdomsarrangementer.

36 Sak 72/14 - De kan «leies inn» til å gjøre noe på allerede eksisterende arrangementer og arenaer i Hedmark. - Deltakelse i Kua skal være en gulrot for dem som ønsker seg inn i et «proft» fagmiljø med jevnaldrende. - De kan selv stå som arrangører av konserter, forestillinger o.l. - De skal på sikt ha en fot i hver kommune, og utgjøre et dynamisk kulturorgan. Tiltak 2014: Idémyldring 13. mai og oppfølgingssamling høst På idèmyldringen deltar alle fra kulturgruppa og Kua, samt representanter fra Lillehammer Under oppfølgingssamlingen konkretiseres et prosjekt(er) det vil bli jobbet videre med. Kostnader: Leie lokaler, servering, reise og opphold Kua: kr Produksjonsplanlegging høsten På bakgrunn av definerte prosjekter og «bestillinger» fra Lillehammer Oppfølging av Kua, planlegging og gjennomføring av møter og samlinger utføres av prosjektleder. Vedkommende vil også bli sentral i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kultur- og folkelivsprogram på Hamar under lekene i Kostnader: Bruk av arbeidsressurser, utstyr, reise, møter kr Bidragsytere til finansiering: Prosjektleder er ansatt i 80% stilling hos Turneorganisasjon for Hedmark og gjennom sitt arbeide med UKM og ledelse av kulturgruppa bidrar de med en vesentlig egenandel inn i arbeidet med Ungdoms OL. Tiltaksplan 2014 for Fysisk aktivitetsgruppa (YOGFA) YOGFA ledes av Hedmark Idrettskrets og det søkes om tilskudd til følgende aktiviteter for 2014: Ressursgruppe, unge ledere: Dette er 4-5 unge som allerede har god ledererfaring og nye tanker om lederskap. YOGFA ønsker å bruke disse som motivatorer og mentorer inn mot målgruppene i de videregående skolene, Idrettens tematurnè og deltakere på lederkurs for ungdom. Hedmark Idrettskrets har ansvar for tiltaket. Kostnader: Kick-off arrangement, reise og opphold, honorarer kr Sykkelprosjekt: Arrangement av sykkeldager for mellomtrinnet kombinert med sykkelprøven for 4. trinn. Elever fra ungdomsskoler og vgs. bidrar til gjennomføring av arrangementene. Skolene får en utstyrspakke til sykkelløype og Trygg Trafikk deltar for å skape fokus på trafikksikkerhet. Naturskolen i samarbeid med trygg Trafikk er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Kostnader: Innkjøp av hjelmer, utstyrspakker, mekkeverksted, transport og frikjøp av personell. kr

37 Sak 72/14 Aktiv læring: Aktiv læring er et kurs utarbeidet av prosjektet En region i bevegelse i Sør-Østerdal. Kurset gir god kompetanse til lærere og assistenter i barnehager og skoler. Det er også utviklet en utstyrskasse som styrke for aktivitetene. Kurset planlegges gjennomført i Os, Trysil, Løten og Ringsaker. En region i bevegelse ved Høyskolen i Hedmark er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Kostnader: Gjennomføring av 4 kurs inkludert utstyrskasser. Kr Idrettens tematurne: Sammen med idrettslag og idrettsråd vil Hedmark Idrettskrets arrangere idrettens tematurnè. Årets turnè gjennomføres i Folldal, Nord-Odal og Hamar og tema vil være; hvordan gi ungdommen meningsfulle leder og trener oppgaver i lokalmiljøet, og hvordan bruke Ungdoms OL 2016 som motivasjon? Hedmark Idrettskrets har ansvar for tiltaket. Kostnader: Foredragsholdere, lokalleie, servering og tilrettelegging kr Unger i farta: Tilbud om fysisk aktivitet i sommer- og høstferien for barneskoleelever. Aktivitetene gjennomføres med idrettsfagelever fra videregående skoler og tilbudet er svært variert og spesifikt rettet mot barn som ellers er lite fysisk aktive. Barna får prøve mange forskjellige idretter, men svømming vil stå sentralt. Hedmark Idrettskrets har ansvar for tiltaket. Kostnader: Planlegging og gjennomføring av tiltaket, honorar til instruktører kr Basic Olympic Camp: Denne campen arrangeres 13. til 15. august i Sør-Odal og målgruppa er ungdom fra hele Glåmdal. Opplegget preges av alternative aktiviteter, kompetansetiltak og sosialt samvær i siste uka før skolestart. Idrettsrådgiver i Glåmdal er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Kostnader: Honorarer til instruktører, transport til aktiviteter, kost, losji og innkjøp av utstyr: kr Tiltaket er planlagt finansiert med deltakeravgift, gavemidler, sponsorer og Ungdoms OL-midler. Tiltaksplan 2014 for Kompetansegruppa (YOGKOM) Denne gruppa ledes av Høgskolen i Hedmark (HiHm). Gruppa har som mål å jobbe med tiltak som: Bidrar til motivasjon og kompetanse for yngre innen frivillig arbeid rettet mot idrettsarrangement, trener- og lederroller gode læringsarenaer for unge. Utvikler og implementerer nye kompetanse- og utdanningstilbud for trenere, ledere og arrangører. Bidrar til rekruttering og opplæring av frivillige funksjonærer til arrangementene i Gjennom arbeidet i kompetansegruppa er det identifisert tre delprosjekter som det søkes om midler til å realisere som en del av Ungdoms OL satsingen i Hedmark.

38 Sak 72/14 Delprosjekt 1: Utdanning av ledere og frivillige i aldersgruppe år. Utdanne og motivere ungdom til å ta styreverv, bli trenere og arrangører i Hedmarksidretten gjennom tett, profesjonell og planmessig oppfølging fra HIK. Etter gjennomført trenerkurs for ungdom eller lederkurs for ungdom blir deltakerne fulgt opp både som gruppe og som enkeltindivider. Oppfølgingen skjer ved at det engasjeres en prosjektleder i 20-40% stilling i perioden sommer 2014 til sommer Hedmark Idrettskrets har hovedansvar for gjennomføring av prosjektet. Kostnader: Aktiviteter og organisering av prosjektet: kr Prosjektleder i 40% stilling: kr Totalt 2014/2015: kr Bidragsytere til finansiering: Hedmark Idrettskrets, Norges Idrettsforbund (NIF) og Ungdoms OL midler fra HFK. Delprosjekt 2: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens ledere og arrangørfunksjonærer. Målsetting: Utvikle et fleksibelt utdanningsprogram i et samarbeid mellom Lillehammer 2016, «En region i bevegelse», HiHm og idretten. Langsiktig og målrettet involvering av ungdom. Investere i kompetanse som idretten og arrangørmiljøene kan dra nytte av lokalt og regionalt, og som forblir i regionen. Utvikle samarbeid mellom regionale og nasjonale aktører, og på den måten styrke Innlandet som en kompetanseleverandør. Utdanne ledere, kontraktansatte og arrangørfunksjonærer til Ungdoms OL Ei arbeidsgruppe utvikler og gjennomfører en utdanningsmodul som et pilotprosjekt i I 2015 utvikles og gjennomføres ytterligere to moduler. Hver av modulene har et omfang på 5 studiepoeng. Prosjektperioden av sluttes i mars 2016, men det tilstrebes at modellene for læring videreføres etter avsluttet prosjektperiode. HiHm, Campus Elverum har hovedansvar for prosjektet. Kostnader 2014: Møter i arbeidsgruppa m.m: kr Utvikling av modeller: kr Gjennomføring av samlings- og nettbasert læring: kr Søknadssum: kr Bidragsytere til finansiering: HiHm, NIF/Særforbund, Ungdoms OL midler fra HFK. Delprosjekt 3: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens trenere. Nett- og samlingsbasert trenerutdanning med utgangspunkt i trenerløypa vil være et viktig bidrag inn mot lokalidretten før, under og etter Ungdoms OL. Dette vil være et kompetansehevende tiltak som kan bidra til at utøvere møter trenere med kompetanse på grunnplanet. Med bakgrunn i idrettens ønsker og behov er hensikten å utvikle fleksible studier knyttet til trenerutdanning. På den måten kan trenerutdanningen være tilpasset alt fra ungdom, frivillige og foreldre til profesjonelle trenere.

39 Sak 72/14 Ei arbeidsgruppe utvikler og gjennomfører en utdanningsmodul som et pilotprosjekt i I 2015 utvikles og gjennomføres ytterligere to moduler. Hver av modulene har et omfang på 5 studiepoeng. Prosjektperioden av sluttes i mars 2016, men det tilstrebes at modellene for læring videreføres etter avsluttet prosjektperiode. Kostnader 2014: Møter i arbeidsgruppa m.m: kr Utvikling av modeller: kr Gjennomføring av samlings- og nettbasert læring: kr Sum: kr Bidragsytere til finansiering: Høgskolen i Hedmark, NIF/Særforbund, Ungdoms OL midler fra HFK. Satsing rettet mot videregående skoler i fylket: Hedmark fylkeskommune (HFK)sin satsing på Ungdoms OL 2016 har vært presentert på to rektormøter i Tilsvarende på nettverksmøte for idrettsfaglig studieretning. I 2013 ble det gjennomført besøk på alle 6 videregående skoler med idrettsfaglig studieretning. Hele seksjonen ved skolene deltok i drøfting rundt muligheter for tiltak ved egen skole og i eget nærmiljø. I tillegg har HFK vært involvert i forprosjektet «Aktive unge til Ungdoms OL». Dette forprosjektet handlet om en skolefaglig modell med daglig fysisk aktivitet for å fremme en fysisk aktiv livsstil. Satsingen var tenkt å være et grunnleggende forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak som kunne bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og samtidig gi positive effekter på læringsmiljø og forutsetninger for å fullføre valgt utdanningsløp. HFK har fattet interesse for intensjonen i prosjektet, men med klare forutsetninger om god forankring i hver enkelt skole. Det har blitt påpekt at deltakende skoler må involveres tidlig i prosessen for å få eierskap til prosjektet, og ta del i utvikling av en modell som er gjennomførbar innenfor og/eller utenfor den tradisjonelle fag- og timestrukturen i vgs. Signaler fra rektormøtet i Trysil, mars 2013 var at det er mest interessant å delta for yrkesfaglig studieretning. Der er det størst utfordringer med frafall, og mest å hente i forhold til å nå viktige målgrupper med økt fysisk aktivitet nå de som trenger det mest. Lillehammer 2016 jobber for øvrig med beskrivelse av et samarbeidsprosjekt med videregående skoler i Oppland og Hedmark i forbindelse med Ungdoms OL De ønsker å involvere elever/lærere i de videregående skolene i begge fylkes i så stor grad som mulig. Involvering av lag/foreninger, kommuner, arrangørmiljøer i Hedmark: Det har vært viktig og nødvendig å gjøre en jobb for å skape bevissthet om målsettingen med satsing på Ungdoms OL i Hedmark. Derfor er det gjennomført mange møter med representanter fra kommuner, idrettsråd, lag og arrangører. Hensikten med møtene har vært å skape motivasjon for å bruke Ungdoms OL satsingen til å forsterke egne tiltak, samt initiere nye tiltak innenfor eget lokalmiljø/ansvarsområde. Disse møtene har skapt engasjement og motivasjon for samarbeidstiltak i kommunene som vil ha stor betydning involvering av ungdom i hele fylket.

40 Sak 72/14 Vurderinger Støtte til arbeidsgruppene i prosjektorganiseringen: Arbeidsgruppene er bredt sammensatt. De planlegger tiltak/prosjekter i henhold til målsettingen for satsingen på Ungdoms OL. Gruppene er selv ansvarlig for finansiering av tiltak, men kan søke om Ungdoms OL-midler fra HFK. Arbeidsgruppene er sentrale i prosjektet ved at de sikrer god involvering og engasjement for tiltak. Arbeidsgruppene er også viktig for å få til samarbeid slik at innsatsen fra ulike aktører forsterkes og peker i samme retning. Det vil være av stor betydning for hele satsingen på Ungdoms OL i Hedmark at arbeidsgruppene får tilskudd til sine tiltak. Det foreslås kr i støtte til arbeidsgruppe fysisk aktivitet og kr i støtte til arbeidsgruppe kompetanse. Med dette vil Hedmark Idrettskrets og HiHm, som sentrale aktører i arbeidet med ungdoms OL, få tilnærmet lik støtte til tiltak de står ansvarlige for. Til arbeidsgruppe kultur foreslås kr i støtte for Dette med bakgrunn i at de vil få større kostnadskrevende tiltak i 2015 og Støtte til tiltak av og for elever/lærere ved videregående skoler i Hedmark: Ungdoms OL skal være en lærings- og utviklingsarena for ungdom. HFK har som mål å bidra i utviklingen av en fremtidig generasjon unge ledere, trenere, arrangører og frivillige. Dessuten er det et mål å bidra til livslang aktivitetsglede for alle. Ungdommen finner vi i skolen, og som skoleeier er det naturlig at fylkeskommunen har videregående skoler som innsatsarena. HFK ønsker i første omgang å prioritere støtte til prosjektet «Aktive unge» - Utprøving av modeller for økt fysisk aktivitet og kroppsøvingsglede blant elever ved yrkesfaglig studieretning. Det anbefales oppstart av prosjektet «Aktive unge» fra høsten Utvikling gjøres på bakgrunn av erfaringer fra tidligere prosjekter, samt samarbeid med Høgskolen i HiHm og skoler som har meldt behov og interesse. Det foreslås å bruke inntil kr av Ungdoms OL midlene til prosjektet. Ytterligere behov for finansiering dekkes av hver enkelt deltakende skole. Dessuten bør man fortsette arbeidet med å skape et bredt engasjement i de videregående skolene i henhold til målsettingen med Ungdoms OL i Hedmark og oppfølging av skoleprogram fra Lillehammer Kostnader ved gjennomføring av tiltak må skolene selv stå for. Støtte til samarbeidstiltak lag/foreninger og kommuner: Det er et mål at Ungdoms OL skal brukes som motivasjon til et «ungdomsløft» i hele Hedmark. Flere kommuner og lag har etterspurt hvordan de kan ta del i satsingen på Ungdoms OL. Det foreslås at fylkeskommunen lyser ut kr til samarbeidstiltak i regi av lag/foreninger og kommuner. Gjennom utlysning av midler skapes motivasjon for lokalt engasjement, stedsutvikling og mulighet til å forsterke prosjekter/tiltak som er i gang. Midler som lyses ut skal brukes til samarbeidstiltak som støtter opp under målsetting for arbeidet med Ungdoms OL. Utlysning av midler bør skje snarest, og man ser for seg en administrativ behandling med tildeling våren Utkast til retningslinjer/kriterier ligger vedlagt. Maks søknadsbeløp er kr

41 Sak 72/14 Konklusjon Fylkesrådet foreslår følgende fordeling av Ungdoms OL midler for 2014: Total kostnad Tilskudd Ungdoms OL-midler Tiltak arbeidsgruppe kompetanse: Kr Delprosjekt 1: Utdanning av ledere og frivillige i aldersgruppe år. Kr Kr Delprosjekt 2: Fleksible læringsprogrammer for Kr Kr fremtidens ledere og arrangørfunksjonærer. Delprosjekt 3: Fleksible læringsprogrammer for Kr Kr fremtidens trenere. Tiltak arbeidsgruppe fysisk aktivitet: Kr Ressursgruppe, unge ledere Kr Kr Sykkelprosjekt Kr Kr Aktiv læring Kr Kr Idrettens tematurnè Kr Kr Unger i farta Kr Kr Basic Olympic Camp Kr Kr Tiltak arbeidsgruppe kultur: Kr Idèmyldring i mai og oppfølgingssamling høst Kr Kr Produksjonsplanlegging, bruk av arbeidsressurs. Kr Kr Tilskudd til prosjektet «Aktive unge», yrkesfaglig studieretning ved vgs. Kr Utlysning av midler til samarbeidstiltak; kommuner, skoler, lag. Kr Total fordeling: Kr Det presiseres at midler fra fylkeskommunen kun skal representere delfinansiering av tiltak. All tildeling av Ungdoms OL midler forutsetter egenfinansiering fra involverte aktører. Med dette vil vår satsing på Ungdoms OL gi betydelig verdiskaping og ringvirkninger i hele fylket.

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 73/14 Søknad fra Folldal kommune - Felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell - Enig og tro til Dovre faller - Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr ,- til felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell, med tittelen Enig og tro til Dovre Faller. Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar Kultur, bibliotek og kompetanse, tjenestegruppe Konto styrkes med kr ,- ved en overføring fra fylkesrådets reservepost, konto Etter denne overføringen gjenstår kr ,- som udisponert på fylkesrådets reservepost. Vedlegg: - Søknad fra Folldal kommune, datert 17. januar Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

43 Sak 73/14 Saksutredning Søknad fra Folldal kommune - Felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell - Enig og tro til Dovre faller - Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Folldal kommune søker om et tilskudd på kr ,- til felles feiring av 17. mai og Grunnlovsjubileet på Dovrefjell, i samarbeid med kommunene Dovre, Lesja og Oppdal. Prosjektet Enig og tro til Dovre faller søkes finansiert gjennom tilskudd fra de fire kommunene og fylkeskommunene i Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Denne felles feiringen av grunnlovsjubileet innehar mange kvalitetsmessige elementer som kan bidra til en stor markering som når ut til et stort publikum. NRK vil dekke feiringen direkte på tv og prosjektet medfører utstrakt samarbeid mellom 4 kommuner som ligger i tre fylker. Denne feiringen vil i tillegg få nasjonal dekning noe som i seg selv er verdifull profilering for alle involverte parter. Innledning og bakgrunn Dovre kommune har invitert de tre omkringliggende kommunene som har en naturlig tilknytning til Dovrefjell, Lesja, Folldal og Oppdal til et samarbeid om å gjennomføre en felles markering og et samlet barnetog på Dovrefjell 17. mai Folldal kommune planlegger en rekke arrangementer i forbindelse med kommunens 100 årsjubileum i år og har derfor ikke egne arrangementer i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Kommunestyret har isteden gått inn for å delta på fellesfeiringen på Dovre som en verdig markering av jubileet. Ulike kulturelle innslag planlegges som vil belyse den røde tråden gjennom jubileumsåret, hvor Dovrefjell står som en symbolsk kraft i historien om Eidsvollsmennenes formulering Enig og tro til Dovre faller. Dette blir også tittelen på denne markeringen. Før søknaden ble innsendt var NRK kontaktet, som for kort tid tilbake har bekreftet at dette er en av de markeringene som de vil dekke i sitt 17. mai program direkte på NRK. Saksopplysninger fakta Prosjektet har et budsjett på kr ,-. De fire kommunene stiller en egenandel på kr ,- til sammen kr ,- som allerede er bekreftet. Videre er det bekreftet midler fra Oppland via Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen kr ,-. De resterende kr ,- søkes inndekket fra henholdsvis Sør-Trøndelag fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune med lik andel på kr ,-. Feiringen strekker seg fra Eysteinkyrkja på Hjerkinn til Viewpoint Snøhetta. Felles barnetog med forskjellig startpunkt samles til et markeringssted. Her blir det servering, taler, underholdning, kultursti opp til Viewpoint Snøhetta m.m. Besøkstallet anslåes til rundt Vurderinger Fellesmarkeringen Evig og tro til Dovre faller er en markering av Grunnlovsjubileet og et arrangement som involverer fire kommuner fra tre fylker. Dette ligger an til å bli en fin markering som vil få nasjonal dekning og dermed bidra til viktig profilering av alle de tre fylkene og ikke minst de deltagende kommunene. Tiltaket er forenlig med fylkeskommunens fokus på

44 Sak 73/14 attraktivitet og ansees som effektiv profilering ikke bare av Folldal kommune men av Fjellregionen som helhet. Fylkesrådet finner derfor å kunne innvilge søknaden. Konklusjon Fylkesrådet finner å kunne innvilge søknaden fra Folldal kommune om tilskudd på kr til felles markering av grunnlovsjubileet på Dovrefjell 17. mai Søknaden er interessant både med tanke på samarbeidsaspektet hvor 4 kommuner deltar fra tre fylker, samt den profileringsverdi som følger av nasjonal dekning gjennom visning i NRK.

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Mostafa Pourbayat SAK 74/14 Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger forslag til plan for inkludering og likestilling i Hedmark , ut på begrenset høring i perioden 1. april 1. mai Vedlegg: - Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

46 Sak 74/14 Saksutredning Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Plan for inkludering og likestilling i Hedmark er et styringsverktøy for fylkeskommunens innsats for å fremme bedre inkludering og integrering av etniske minoriteter, samt likestilling i Hedmark. Planens mål er forankret i Regionalplan for framtidas flerkulturelle Hedmark, (2020). Fylkestinget vedtok i forbindelse med Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark (2020), allerede i september 2009 at Framtidstro og optimisme skal prege Hedmark og Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering. Helhetlige løsninger, langsiktighet, forutsigbarhet og systematisk oppfølging er de strategiene som skal føres videre. Fylkesrådet vedtok i sitt møte den 24. mai 2013, sak 13/159 å rullere planen for det flerkulturelle Hedmark og utarbeide en ny «Plan for likestilling i Hedmark». Beslutningen i fylkesrådet gjør at de to arbeidsområdene blir samlet i en plan. Planen skal omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene, samt styrke likestillings- og inkluderingsarbeidet systematisk gjennom helhetsløsninger. Styrking av felles sosial tilhørighet i lokalsamfunnet, åpenhet, trygghet og nyskaping er noen av satsingsområdene til Hedmark fylkeskommune. Plan for inkludering og likestilling skal bidra til forebygging av diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering mv. Det er et mål at likestilling og inkludering ivaretas av flere handlingsplaner, fagplaner og områdeplaner lokalt og regionalt. Plan for inkludering og likestilling settes i sammenheng med fylkeskommunens mål for vekst og utvikling i Hedmark. Planen skal derfor benyttes som verktøy i forbindelse med utvikling av attraktive lokalsamfunn og dannelse av en felles sosial tilhørighet gjennom inkludering. Fylkeskommunen vil i samarbeid med kommuner og andre aktuelle samhandlingsparter jobbe for å skape sosiale møteplasser der alle innbyggere, særlig etniske minoriteter blir stimulert/motivert til samhandling og dialog i et universelt utformet samfunn med tilgjengelighet for alle. Dette innebærer at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional utvikler, samhandlingspart og bidragsyter, skal kunne bidra aktivt til systematisk oppfølging av fylkeskommunens mål i denne sammenheng.

47 Sak 74/14 Saksopplysninger fakta Planens mål er forankret i Regionalplan for framtidas flerkulturelle Hedmark, (2020) og fylkesrådets tiltredelseserklæring. Fylkesrådet vedtok i sitt møte den 24. mai 2013, sak 13/159 å rullere plan for det flerkulturelle Hedmark og en ny plan for likestilling i Hedmark. Plan for inkludering og likestilling i Hedmark omhandler de viktigste tiltak fylkeskommunen ønsker å gjennomføre for å fremme og bedre inkludering, likestilling, likeverdig tjenesteytelse og samfunnsdeltakelse i Hedmarkssamfunnet. Planen skal være et retningsgivende dokument og et verktøy både innenfor tjenesteyting og samfunnsdialog i Hedmark. Samtidig skal planen kunne medvirke til at fagplaner, virksomhetsplaner ivaretar hensynet til inkludering, likestilling og at innbyggerne har ulike behov. Planen skal bidra til å utvikle holdninger og handlinger gjennom å skape arenaer for dialog og kompetansespredning omkring kulturelt mangfold, inkludering og likestilling. Plan for inkludering og likestilling i Hedmark , består to hoved deler hvor den første delen er den langsiktige og overordnede delen av plandokumentet. I denne delen beskriver planen fylkeskommunens visjoner og mål knyttet til inkludering og likestilling, samt de sentrale strategier og forutsetninger. Planens handlingsdel inneholder flere konkrete tiltak og prosjekter som skal bidra til å realisere fylkeskommunens vedtatte mål. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har en sentral rolle i forhold til å styrke arbeidet knyttet til kulturelt mangfold og likestilling, både som arbeidsgiverorganisasjon og som regional utviklingsaktør. Plan for inkludering og likestilling , skal fokusere på realisering av fylkeskommunens vedtatte mål og visjon. Planens overordnede mål er forankret i Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark , som har et langsiktig og strategisk perspektiv med en virketid som strekker seg helt til Den nye planens hovedhensikt er å bidra til oppbygging av en fellesskapsfølelse, tilhørighet, åpenhet, samhandling og engasjement. Fylkeskommunen skal ha følgende sentrale strategier for å nå planens ambisjoner: Helhetlig og langsiktig planlegging med inkludering og likestilling som en synlig og integrert del av alle virksomhetsplaner, områdeplaner og fagplaner i offentlig sektor. Inkludering og likestilling skal være en integrert, synlig og konkret del av fylkeskommunens plansystem. Arbeidet skal koordineres på tvers av fylkeskommunens enheter. Kompetanseheving og kunnskapsformidling for holdningsdannelse, respekt og toleranse. Bruk av kommuneplaner som verktøy for inkludering og integrering.

48 Sak 74/14 Utvikling av planleggings- og styringsverktøy for å styrke inkluderings- og likestillingsarbeidet, samt forebygge diskriminering. Etablering av møteplasser og arenaer for samhandling Konklusjon Fylkeskommunens politiske mål og visjon knyttet til inkludering, likestilling og fravær av diskriminering henger tett sammen med vekst og utvikling i Hedmark, samt utvikling av attraktive lokalsamfunn. Dette forutsetter langsiktig og helhetlig planlegging og systematisk oppfølging. Fylkesrådets ambisjoner om befolkningsvekt innebærer at Hedmark bør arbeide aktivt for få en langt større andel av nettotilflytting og innvandring enn tidligere. De erfaringer som fylkeskommunen har gjort i løpet av planperioden viser at den eksisterende handlingsplan bør både utvides, oppdateres og videreføres. Arbeidet synliggjør behovet for å utvide planen ved å sette fylkeskommunens arbeid knyttet til likestilling i tett sammenheng med flerkulturelt arbeid. Hensikten er å styrke helhetlig tenkning. Fylkesrådet har allerede vedtatt at å rullere plan for både det flerkulturelle Hedmark , og en ny plan for likestilling i Hedmark. Fylkesrådet legger forslag til plan for inkludering og likestilling i Hedmark ut på begrenset høring i perioden 1. april 1. mai Utkastet til plan legges også ut fylkeskommunens nettside. Planen skal omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene, samt styrke likestillings- og inkluderingsarbeidet systematisk gjennom helhetsløsninger. Styrking av felles sosial tilhørighet i lokalsamfunnet, åpenhet, trygghet og nyskaping er noen av satsingsområdene til Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen har koordinerings- og samordningsansvaret for gjennomføring av planens målsettinger og tiltak. Planen inneholder også tiltak hvor kommuner eller andre aktører enn fylkeskommunen har hovedansvaret. Den konkrete ansvars- og arbeidsfordelingen vil variere avhengig av tiltak. Forholdet må derfor avklares gjennom dialog og samarbeid. Fylkeskommunen har som mål å bidra til at kommunene i Hedmark bli dyktige til å utvikle attraktive lokalsamfunn blant annet ved å bygge videre relevante kompetanse i kommunene. Fylkeskommunen vil gjennom samarbeid og dialog med kommunene bidra til at inkludering og likestilling blir ivaretatt av kommuneplaners samfunnsdel.

49 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 75/14 Tilskudd - driftstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir et tilsagn på kr kroner i prosjektstøtte til rekrutteringsprosjekter i regi av Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark (FNFH) for Fylkesrådet vil ha en oversikt fra FNFH over prosjektene og resultatene av disse innen 15. mars er Friluftslivets år og Fylkesrådet ber FNFH ha fokus på forberedelser til Friluftslivets år. Beløpet belastes Plan for fysisk aktivitet, Gjenstående beløp er kroner. Vedlegg: - Søknad - Årsrapport 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

50 Sak 75/14 Saksutredning Tilskudd - driftstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark (FNFH) Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn FNFH søker om kr i driftsmidler for 2014 som tilsvarer beløpet fylkeskommunen bevilget for De har i dag en person i 40 % stilling som er samlokalisert med Norges Jeger og fiskerforbund Hedmark. FNFH ble etablert i 2001 og er et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner som utfører aktiviteter eller jobber for å ivareta natur- og friluftlivsinteresser i fylket. Styringsgruppa i FNF består i dag av representanter fra Norges Jeger og Fiskerforbund Hedmark (NJFF), Hamar og Hedemarken Turistforening, Finnskogen Turistforening, Naturvernforbundet i Hedmark, Hedmark Orienteringskrets, Norsk Folkesportforbund Hedmark og Norges Speidere Hedmark. FNFH har for 2014 et budsjett på kr hvorav kr kommer fra Friluftsrådenes fellesorganisasjon og resterende fra Hedmark fylkeskommune. Saksopplysninger fakta Hovedmålet til FNFH er å ivareta natur- og friluftslivsinteressene, samt gjennom organisasjonene fremme friluftslivsaktiviteter i Hedmark. I tillegg blir det lagt vekt på å være en høringsinstans, samt følge opp de allerede etablerte FNF sakene i Hedmark, som utbygging av kraftverk, utbygging av E6 og jernbane, Mjøsa, vannrammedirektivet, kommuneplaner og fylkesplaner m.m. Viktige arbeidsoppgaver for FNF Her: Jobbe aktivt for å fremme friluftslivsaktiviteter i Hedmark. Sette saker vedrørende natur og friluftsliv på den samfunnsmessige dagsorden. Kompetanseoppbygging i organisasjonene. Påvirke i alle typer plansaker og enkeltsaker som har konsekvenser for naturverdier og friluftsliv. Dette vil først og fremst være fylkesplaner, fylkesdelplaner og viktige kommuneplaner, men i noen tilfeller reguleringsplaner. Langsiktig påvirknings- og holdningsarbeid overfor besluttende myndigheter og opinion. Etablere god kontakt med myndighetene. Rekruttering av barn og unge til FNFH s medlemsorganisasjoner står sentralt. En støtte fra fylkeskommunen vil brukes til en generell økning av aktiviteten. I tillegg ønsker man å utvikle rekrutteringsprosjekt som går på tvers av medlemsorganisasjonene. FNF har for tiden 7 medlemsorganisasjoner som igjen har medlemmer og medlemmene er som følger:

51 Sak 75/14 Hamar og Hedemarken Turistforening Finnskogen Turistforening Hedmark Orienteringskrets Naturvernforbundet i Hedmark Norges Folkesportforbund Glåmdal krets av Norges Speiderforbund Norges Jeger og Fiskerforbund - Hedmark De frivillige organisasjonene er veldig viktig i arbeidet med å få befolkningen aktiv innen friluftsliv. Plan for fysisk aktivitet som ble vedtatt i fylkestinget 3. mars 2014 har friluftsliv som et av 5 innsatsområder. Strategien for området er bl. a. å videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene i fylket. Et konkret tiltak er: Gi økonomisk støtte til fylkesledd for friluftsliv. Vurderinger og Konklusjon Friluftslivsaktiviteter, og da særlig i det daglige, er gunstig både for det enkelte individ og for samfunnet. Aktiviteter ute i det fri skaper glede og overskudd og har en betydelig helseeffekt. De tradisjonelle friluftslivsaktivitetene trenger relativt liten tilrettelegging, og er generelt lite ressurskrevende, men det trengs midler særlig til å stimulere nye grupper til å drive friluftsliv. Videre er det i tråd med «Hedmark » hvor det står at fylkeskommunen skal støtte fylkesorganisasjoner for idrett og friluftsliv. Fylkeskommunen forutsetter et dialogmøte med FNFH i løpet av året, der videre samarbeid og forventninger til bruk av midlene avklares. FNFH søker om kr i drift og prosjektstøtte som tilsvarer beløpet fylkeskommunen bevilget for 2014.

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 76/14 Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende tilsagn: Søker Tilsagn Vektervegen Brumunddal og Omegn Turistløyper Folldal turlag Kongsvinger kommune Løtenløyper Vangsåsen vel Slåstad idrettslag Kvikne løypelag Åsbygda idrettslag Pilegrimssenteret Hamar Rena og omegn Turistforening Destinasjon Trysil Vangrøfta Grunneierlag Hamar og Hedemarken Turistforening-Ringsaker Hamar og Hedemarken Turistforening - Løten Midlene belastes Det gjenstår da

53 Sak 76/14 Vedlegg: - Oversikt over søkere. - Søknadsskjema med retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

54 Sak 76/14 Saksutredning Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet bevilget i sak 268/13 kr ,- til fordeling til merking av turløyper og stier i Hedmark. Gjensidigestiftelsen fulgte opp med å gi tilsvarende beløp slik at det er kr 1 million til prosjektet. Kr brukes til annonsering, kursholder og til Innkjøp av Merkehåndboka slik at vi har kr til fordeling. Midlene fra Gjensidigestiftelsen blir utbetalt til fylkeskommunen etter at Fylkesrådet har fordelt midlene. Midlene ble utlyst i januar i alle aviser i Hedmark og på fylkene sine hjemmesider. I tillegg har kommuner og diverse lag og foreninger fått e-post med informasjon om ordningen. Søknadsfristen var 15. februar. Prosjektet, som tidligere het Innlandsprosjektet, har nå blitt Nasjonalt turskiltprosjekt og alle fylker er med. Fylkesrådet behandlet retningslinjene til prioritering i sak 11/13. I samsvar med retningslinjene ble det etablert en tildelingsgruppe som består av representanter fra det frivillige, turistnæringen, Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunen. Tildelingsgruppa, som består av representanter fra Forum for natur og friluftsliv, Destinasjon Femund Engerdal, Gjensidigestiftelsen og Hedmark fylkeskommune, har hatt 1 møte og det er resultatet fra dette møte som blir lagt fram. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen har mottatt 23 søknader og med et totalt søknadsbeløp på ca 2,1 mill kr. Søknadene er relativt godt fordelt geografisk. I fylkesrådssak 11/13 ble blant annet følgende vedtatt: Midlene skal gå til iverksetting av «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper» utarbeidet av Innovativ Fjellturisme. Støtten kan kun gå til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i Mal for skilting og gradering av turløyper. Malen og Merkehåndboka er oppdatert i desember 2013 og denne blir sendt til alle som mottar støtte. Følgende prioriteringer har blitt lagt til grunn Turruter i nærheten av der folk bor. Turruter som er ferdig prosjektert. Turløyper med forventet stor bruk.

55 Sak 76/14 Turruter som inngår i en helhetlig plan. Turruter tilknyttet holdeplass/knutepunkt for kollektivtransport. Prosjekter som blir fulgt opp med aktivitetstiltak. Prosjekter med god plan for drift og vedlikehold. Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken. Prosjekter med samarbeid mellom flere aktører. I tillegg til disse prioriteringene har tildelingsgruppa lagt vekt på å fordele midlene til flest mulig kommuner. Antall søknader og den totale søknadssummen viser at det er et stort behov for skilting og merking. Kvaliteten og gjenkjennbarheten blir betydelig bedre og den nye malens universelt utforming gjør at stier og løyper blir tilgjengelig for flest mulig. Vurderinger og konklusjon Søknadsmassen og responsen på Nasjonalt turskiltprosjekt viser at det er et stort behov for en ensartet skilting for friluftslivet. Store deler av fylket er representert i søknadsbunken og det er mange gode prosjekter som ønsker å legge til rette for allmenheten. Da søknadsmassen er over 2 ganger større enn summen til fordeling vil flere gode prosjekter få avslag. Midlene går bare til skilting, merking og infotavler som følger malen i Merkehåndboka. Det var ingen søknader som falt utenfor ordningen og alle søkere er godkjente. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i vedtatte prioritering og etter en geografisk fordeling. Fylkesrådet har valgt å se på kriteriet om stor bruk i sammenheng med befolkningsgrunnlag. Slik at et tiltak på en liten plass kan ha relativt stor bruk i forhold til befolkningsgrunnlaget, men forventet betydelig mindre bruk enn et prosjekt i en by. Fylkesrådet har valgt å avkorte tilsagnet på de største søknadene slik at flere har fått midler. Disse kan eventuelt søke på resten neste år. Resten av tilsagnene har blitt noe avkortet i forhold til søknadsbeløp. Vi mottok 23 søknader og tildelingsgruppa anbefaler å gi tilsagn til 15 søknader. Alle søkere er godkjent og alle søknader er gode prosjekter, men pga manglende midler må man prioritere søknadene. Søkere som manglet vedlegg ble kontaktet med mulighet for å ettersende dette. Tilsagnet til søkerne med store søknadsbeløp er betydelig redusert. Dette er gjort pga manglende midler og pga at søkerne kan gjennomføre deler av tiltakene. Se vedlagt skjema for begrunnelse av prioriteringene.

56 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

57 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 68/14 13/12806 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling 69/14 13/14186 Prioriteringer - kulturminneforvaltningen /14 14/2681 Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for /14 13/8187 Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering 72/14 14/1795 Disponering av Ungdoms OL-midler for /14 14/2865 Søknad fra Folldal kommune - Felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell - Enig og tro til Dovre faller - 74/14 14/3015 Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Høring 75/14 14/2816 Tilskudd - driftstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark

58 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /14 14/2811 Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler 77/14 FT 14/8 Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune

59 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

60 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 68/14 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Fylkesrådets innstilling til vedtak: Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2014: Søknadnr Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp 1 Fisketurisme i Stor-Elvdal Glomma Fiskeforening v/severin Myrbakken Opphus 2480 KOPPANG Tiltaket omfatter å utvikle markedsorienterte fisketurismeprodukter, bevare og videreutvikle fiskeressursene, etablere effektive markeds- og salgskanaler, øke verdiskapingen av fisketurismeprodukter ,- 2 Restaurering av hengebru ved Løsset 3 Organisering av fiske i Osen-området 5 Utarbeiding av skjøtselsplan, samt uttynning av vegetasjon på Nesvangen 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot kommune Tekniske tjenester v/john Olav Løkken 2450 RENA Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL 7 Fra Bre til Bredd Hamar Naturskole v/knut Monsen Aluvegen HAMAR Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua, som en del av tilretteleggingen for fiske og fritidsformål i tilknytning til Søndre Rena elv. Tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Tiltaket omfatter innmelding/registrering av rettighetshavere i elvelaget, inngåelse av avtaler om salg av fiskekort, samt beregning av strandlinje. Tiltaket omfatter utarbeiding av skjøtselsplan, uttynning av vegetasjon og sammenknytning av området med turstiområdet på vestsiden av Glomma via gamlebrua Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum ved at turvegen bygges opp 1 50 cm avh. av terreng Tiltaket er et forprosjekt rettet mot flom- og flompåvirkninger/- skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker , , , , ,-

61 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tursti langs Flagstadelva fra Arnkvernkrysset til Møllebruvegen 9 Fisketrapp i utløp av Skasåa Hamar kommune Teknisk drift og anlegg v/torger Vea Postboks HAMAR Skasen Fiskerlag v/arnfinn Skogrand Skograndvegen BRANDVAL 10 Utvikling av Myrmoen Åsnes kommune v/ove Johnny Dybendal Rådhusgata FLISA 12 Opparbeiding av friområde med beplantning, sittegrupper og universelt utformet adkomst til Glomma på Langeland Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning v/lena Andersson 2226 KONGSVINGER Tiltaket omfatter planering av terrenget der traktorsporene går, samt utlegging av fiberduk og bærelagsmasser Tiltaket omfatter tilrettelegging for at fisk skal kunne passere opp og ned i vassdraget i forbindelse med gyting, samt forbedring av gyteforholdene i åa Tiltaket omfatter opparbeidelse/tilrettelegging av universelt utformet sti langs Flisa elv. Strekningen er på 1400 m Tiltaket omfatter planering, tilsåing, beplantning, oppføring av sittegrupper, samt etablering av sti/rampe ned til elva , , , ,- Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2014 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2014: Søknadnr Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp 1 Fisketurisme i Stor-Elvdal Glomma Fiskeforening v/severin Myrbakken Opphus 2480 KOPPANG Tiltaket omfatter å utvikle markedsorienterte fisketurismeprodukter, bevare og videreutvikle fiskeressursene, etablere effektive markeds- og salgskanaler, øke verdiskapingen av fisketurismeprodukter ,- 2 Restaurering av hengebru ved Løsset Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien 2 Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua, som en del av tilretteleggingen for fiske og ,-

62 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Organisering av fiske i Osen-området 5 Utarbeiding av skjøtselsplan, samt uttynning av vegetasjon på Nesvangen 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda 2450 RENA fritidsformål i tilknytning til Søndre Rena elv. Tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot kommune Tekniske tjenester v/john Olav Løkken 2450 RENA Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL 7 Fra Bre til Bredd Hamar Naturskole v/knut Monsen Aluvegen HAMAR 8 Tursti langs Flagstadelva fra Arnkvernkrysset til Møllebruvegen 9 Fisketrapp i utløp av Skasåa Hamar kommune Teknisk drift og anlegg v/torger Vea Postboks HAMAR Skasen Fiskerlag v/arnfinn Skogrand Skograndvegen BRANDVAL 10 Utvikling av Myrmoen Åsnes kommune v/ove Johnny Dybendal Rådhusgata FLISA 12 Opparbeiding av friområde med beplantning, sittegrupper og universelt utformet adkomst til Glomma på Langeland Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning v/lena Andersson 2226 KONGSVINGER Tiltaket omfatter innmelding/registrering av rettighetshavere i elvelaget, inngåelse av avtaler om salg av fiskekort, samt beregning av strandlinje. Tiltaket omfatter utarbeiding av skjøtselsplan, uttynning av vegetasjon og sammenknytning av området med turstiområdet på vestsiden av Glomma via gamlebrua Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum ved at turvegen bygges opp 1 50 cm avh. av terreng Tiltaket er et forprosjekt rettet mot flom- og flompåvirkninger/- skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker Tiltaket omfatter planering av terrenget der traktorsporene går, samt utlegging av fiberduk og bærelagsmasser Tiltaket omfatter tilrettelegging for at fisk skal kunne passere opp og ned i vassdraget i forbindelse med gyting, samt forbedring av gyteforholdene i åa Tiltaket omfatter opparbeidelse/tilrettelegging av universelt utformet sti langs Flisa elv. Strekningen er på 1400 m Tiltaket omfatter planering, tilsåing, beplantning, oppføring av sittegrupper, samt etablering av sti/rampe ned til elva , , , , , , , ,-

63 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2014 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

64 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 69/14 Prioriteringer - kulturminneforvaltningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar prioriteringsbrevet for 2014 fra Riksantikvaren til regional kulturminneforvaltning til etterretning, og legger føringene til grunn for satsinger i Fylkesrådet vil påpeke at det ikke er mulig å imøtekomme alle ambisjoner om resultater innen 2020 innenfor de rammene som er stilt til disposisjon. 3. Fylkesrådet stiller seg positiv til en delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene, men forutsetter at det følger med nødvendige ressurser. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& 1. Fylkesrådet tar prioriteringsbrevet for 2014 fra Riksantikvaren til regional kulturminneforvaltning til etterretning, og legger føringene til grunn for satsinger i Fylkesrådet vil påpeke at det ikke er mulig å imøtekomme alle ambisjoner om resultater innen 2020 innenfor de rammene som er stilt til disposisjon. 3. Fylkesrådet stiller seg positiv til en delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene, men forutsetter at det følger med nødvendige ressurser. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

65 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 70/14 Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet fordeler tilskuddsmidler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014, ut fra følgende kriterier: objektenes verdi som kulturminner, tiltakenes viktighet og kvalitet, effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping, samt regionale hensyn, og på gjeldende vilkår for tildeling av tilskudd. 2. Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende tiltak: Kommune Stedsnavn Tiltak Søker Tilskudd Os Jotvollen Restaurere seterstue Jon Oskar Berntsen StorElvdal Søndre Bakken Utbedre driftsbygning Halvor Bergville Andresen Elverum Østerhaug Skifertak hovedbygning Jan Henrik Opsahl Elverum Nedre Lindberget Kledning mm. fjøslåve Trond E.S.Indsetviken/Rob.I.Khoury Elverum Myrvold Vindusresteur. skysstasjon Lise Gjesdal Rings Elisenberg Maling og vindusrest. bolig Anita Teige Rings Solsveen Vindusrehabilitering bolig Dag Bakketun Ringsaker Nordre Bækken Restaur. låve husmannsplass Tone Marie Olstad/Jon Brænne Hamar Enggata Takomlegging bolig Simone Kienlin Hamar Folkestadsgate Renner/nedløp, boliggård Sameiet Folkestadsgate Løten Tuneheim Borettslag Tak, vinduer husmannsstue Tuneheim Borettslag Løten Rokoskogen Restaur. stabbur Julie G. Sørby Stange Marenstua Restaur. låve husmannsplass Marianne Svenskerud Stange Gillund Nordre Restaurere hønsehus Anders Dahl Våler Lømo Restaurere sveitserhus Per Aage Aasen Våler Langvollen Rest. stue og fjøs skogsseter Andreas Breisjøberg Grue V. Tysketorpet Øvre Tømmervegger og tak, låve Oda Lindahl Øverbye/Jane Lindalen Grue Lindalstorpet Mure røykovn, røykstue Bent Terje Rønning Grue Alfheim Istandsetting forsamlingshus Nordre Grue arbeiderlag Sør-Odal Søndre Disen Gjenoppsette kjellerbuloft Cathrine /Sverre Gulbrandsen-Dahl Sør-Odal Melstrøm Div. restaurering, to buer Signe Melstrøm Mellem Kongsv. Drengestua Gjemsegrd. Div. restaurering bolig Therese H. Finstad Eidskog Sootkanalen Restaurere sluse 5 Hedmark fylkesmuseum Tilsagnene gjelder for 2014 og påfølgende år, og kan søkes forlenget ytterligere ved særlig behov.

66 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Samlet tilsagnsbeløp på kr belastes post i budsjettet for Inntil kr disponeres av fylkesdirektøren, til å kjøpe nødvendige eksterne tjenester i forbindelse med tilskuddssaker knyttet til denne budsjettposten. Beløpet belastes post i budsjettet for 2014, som dermed er disponert i sin helhet. 4. Fylkesrådet gir Fylkesdirektøren fullmakt til å omdisponere eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: 1. Fylkesrådet fordeler tilskuddsmidler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014, ut fra følgende kriterier: objektenes verdi som kulturminner, tiltakenes viktighet og kvalitet, effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping, samt regionale hensyn, og på gjeldende vilkår for tildeling av tilskudd. 2. Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende tiltak: Kommune Stedsnavn Tiltak Søker Tilskudd Os Jotvollen Restaurere seterstue Jon Oskar Berntsen StorElvdal Søndre Bakken Utbedre driftsbygning Halvor Bergville Andresen Elverum Østerhaug Skifertak hovedbygning Jan Henrik Opsahl Elverum Nedre Lindberget Kledning mm. fjøslåve Trond E.S.Indsetviken/Rob.I.Khoury Elverum Myrvold Vindusresteur. skysstasjon Lise Gjesdal Rings Elisenberg Maling og vindusrest. bolig Anita Teige Rings Solsveen Vindusrehabilitering bolig Dag Bakketun Ringsaker Nordre Bækken Restaur. låve husmannsplass Tone Marie Olstad/Jon Brænne Hamar Enggata Takomlegging bolig Simone Kienlin Hamar Folkestadsgate Renner/nedløp, boliggård Sameiet Folkestadsgate Løten Tuneheim Borettslag Tak, vinduer husmannsstue Tuneheim Borettslag Løten Rokoskogen Restaur. stabbur Julie G. Sørby Stange Marenstua Restaur. låve husmannsplass Marianne Svenskerud Stange Gillund Nordre Restaurere hønsehus Anders Dahl

67 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Våler Lømo Restaurere sveitserhus Per Aage Aasen Våler Langvollen Rest. stue og fjøs skogsseter Andreas Breisjøberg Grue V. Tysketorpet Øvre Tømmervegger og tak, låve Oda Lindahl Øverbye/Jane Lindalen Grue Lindalstorpet Mure røykovn, røykstue Bent Terje Rønning Grue Alfheim Istandsetting forsamlingshus Nordre Grue arbeiderlag Sør-Odal Søndre Disen Gjenoppsette kjellerbuloft Cathrine /Sverre Gulbrandsen-Dahl Sør-Odal Melstrøm Div. restaurering, to buer Signe Melstrøm Mellem Kongsv. Drengestua Gjemsegrd. Div. restaurering bolig Therese H. Finstad Eidskog Sootkanalen Restaurere sluse 5 Hedmark fylkesmuseum Tilsagnene gjelder for 2014 og påfølgende år, og kan søkes forlenget ytterligere ved særlig behov. Samlet tilsagnsbeløp på kr belastes post i budsjettet for Inntil kr disponeres av fylkesdirektøren, til å kjøpe nødvendige eksterne tjenester i forbindelse med tilskuddssaker knyttet til denne budsjettposten. Beløpet belastes post i budsjettet for 2014, som dermed er disponert i sin helhet. 4. Fylkesrådet gir Fylkesdirektøren fullmakt til å omdisponere eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

68 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 71/14 Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknad om støtte til Newtonrom Magnor Energy Center ut fra en totalvurdering. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet avslår søknad om støtte til Newtonrom Magnor Energy Center ut fra en totalvurdering. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

69 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 72/14 Disponering av Ungdoms OL-midler for 2014 Fylkesrådets nnstilling til vedtak: Fylkesrådet fordeler midler for 2014 til Ungdoms OL 2016 på følgende måte: Tilskudd Ungdoms OLmidler Tiltak arbeidsgruppe kompetanse: Kr Delprosjekt 1: Utdanning av ledere og frivillige i aldersgruppe år. Kr Delprosjekt 2: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens ledere og Kr arrangørfunksjonærer. Delprosjekt 3: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens trenere. Kr Tiltak arbeidsgruppe fysisk aktivitet: Kr Ressursgruppe, unge ledere Kr Sykkelprosjekt Kr Aktiv læring Kr Idrettens tematurnè Kr Unger i farta Kr Basic Olympic Camp Kr Tiltak arbeidsgruppe kultur: Kr Idèmyldring i mai og oppfølgingssamling høst Kr Produksjonsplanlegging, bruk av arbeidsressurs. Kr Tilskudd til prosjektet «Aktive unge», yrkesfaglig studieretning ved vgs. Kr Utlysning av midler til samarbeidstiltak; kommuner, skoler, lag. Kr Total fordeling: Kr Beløpet kr belastes konto Midler avsatt til Ungdoms OL for 2014 er da disponert i sin helhet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet fordeler midler for 2014 til Ungdoms OL 2016 på følgende måte: Tilskudd Ungdoms OLmidler

70 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tiltak arbeidsgruppe kompetanse: Kr Delprosjekt 1: Utdanning av ledere og frivillige i aldersgruppe år. Kr Delprosjekt 2: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens ledere og Kr arrangørfunksjonærer. Delprosjekt 3: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens trenere. Kr Tiltak arbeidsgruppe fysisk aktivitet: Kr Ressursgruppe, unge ledere Kr Sykkelprosjekt Kr Aktiv læring Kr Idrettens tematurnè Kr Unger i farta Kr Basic Olympic Camp Kr Tiltak arbeidsgruppe kultur: Kr Idèmyldring i mai og oppfølgingssamling høst Kr Produksjonsplanlegging, bruk av arbeidsressurs. Kr Tilskudd til prosjektet «Aktive unge», yrkesfaglig studieretning ved vgs. Kr Utlysning av midler til samarbeidstiltak; kommuner, skoler, lag. Kr Total fordeling: Kr Beløpet kr belastes konto Midler avsatt til Ungdoms OL for 2014 er da disponert i sin helhet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

71 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 73/14 Søknad fra Folldal kommune - Felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell - Enig og tro til Dovre faller - Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr ,- til felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell, med tittelen Enig og tro til Dovre Faller. Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar Kultur, bibliotek og kompetanse, tjenestegruppe Konto styrkes med kr ,- ved en overføring fra fylkesrådets reservepost, konto Etter denne overføringen gjenstår kr ,- som udisponert på fylkesrådets reservepost. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådet fant at Lasse Juliussen er inhabil i saken jfr. fvl. 6, annet ledd Lasse Juliussen har ikke deltatt under behandlingen av denne saken. Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr ,- til felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell, med tittelen Enig og tro til Dovre Faller. Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar Kultur, bibliotek og kompetanse, tjenestegruppe Konto styrkes med kr ,- ved en overføring fra fylkesrådets reservepost, konto Etter denne overføringen gjenstår kr ,- som udisponert på fylkesrådets reservepost. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

72 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 74/14 Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger forslag til plan for inkludering og likestilling i Hedmark , ut på begrenset høring i perioden 1. april 1. mai Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet legger forslag til plan for inkludering og likestilling i Hedmark , ut på begrenset høring i perioden 1. april 1. mai &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

73 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 75/14 Tilskudd - driftstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir et tilsagn på kr kroner i prosjektstøtte til rekrutteringsprosjekter i regi av Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark (FNFH) for Fylkesrådet vil ha en oversikt fra FNFH over prosjektene og resultatene av disse innen 15. mars er Friluftslivets år og Fylkesrådet ber FNFH ha fokus på forberedelser til Friluftslivets år. Beløpet belastes Plan for fysisk aktivitet, Gjenstående beløp er kroner. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet gir et tilsagn på kr kroner i prosjektstøtte til rekrutteringsprosjekter i regi av Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark (FNFH) for Fylkesrådet vil ha en oversikt fra FNFH over prosjektene og resultatene av disse innen 15. mars er Friluftslivets år og Fylkesrådet ber FNFH ha fokus på forberedelser til Friluftslivets år. Beløpet belastes Plan for fysisk aktivitet, Gjenstående beløp er kroner. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

74 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 76/14 Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende tilsagn: Søker Tilsagn Vektervegen Brumunddal og Omegn Turistløyper Folldal turlag Kongsvinger kommune Løtenløyper Vangsåsen vel Slåstad idrettslag Kvikne løypelag Åsbygda idrettslag Pilegrimssenteret Hamar Rena og omegn Turistforening Destinasjon Trysil Vangrøfta Grunneierlag Hamar og Hedemarken Turistforening-Ringsaker Hamar og Hedemarken Turistforening - Løten Midlene belastes Det gjenstår da Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet gir følgende tilsagn: Søker Tilsagn Vektervegen Brumunddal og Omegn Turistløyper

75 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Folldal turlag Kongsvinger kommune Løtenløyper Vangsåsen vel Slåstad idrettslag Kvikne løypelag Åsbygda idrettslag Pilegrimssenteret Hamar Rena og omegn Turistforening Destinasjon Trysil Vangrøfta Grunneierlag Hamar og Hedemarken Turistforening-Ringsaker Hamar og Hedemarken Turistforening - Løten Midlene belastes Det gjenstår da &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

76 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 77/14 Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune tas til etterretning. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune tas til etterretning. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Aasa Gjestvang Fylkesrådets nestleder

77 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

78 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 77/14 14/8 Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune

79 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/8-8 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen SAK 77/14 Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune tas til etterretning. Vedlegg: - Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

80 Sak 77/14 Saksutredning Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune Innledning og bakgrunn I de foregående årene har fylkeskommunen utarbeidet årsrapport og årsberetning som separate dokumenter. Årsberetningen har vært tatt inn som egen del i regnskapsdokumentet og fylkestinget har behandlet årsregnskapet og årsberetningen i samme sak. Ut fra ønsket om et sterkere fokus på vurdering av måloppnåelse og som et ledd i effektivisering av administrative prosesser, har fylkesrådet denne gangen valgt å utarbeide ett dokument som erstatter de to tidligere dokumentene for årsrapport og årsberetning. Årsberetningen er utarbeidet for å: oppfylle kommunelovens bestemmelser om årsberetning gi fylkestinget et godt innblikk i fylkeskommunens samlede resultater innen de ulike tjenesteområdene, dvs. ikke kun de rent økonomiske resultatene Sakene om årsregnskap og årsberetning fremmes derfor som separate saker for fylkestinget, men de bør ses i sammenheng under behandlingen. Saksopplysninger fakta Det heter i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 10 at årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Det heter videre at fylkesrådet skal utarbeide årsberetningen og fremme denne for det organ fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Årsberetningen skal foreligge til behandling i fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsberetningen for 2013 er utarbeidet i hht. de formelle kravene til innholdet i årsberetningen som fremgår av Kommunelovens 48, pkt. 5. Omtale av mangfold og likestilling, etikk og internkontroll skilt ut i egne kapitler. De detaljerte kommentarene til de økonomiske resultatene fremkommer som en adskilt del bakerst i beretningen. Vurderinger Fylkesrådet har vært opptatt av å fremme en årsberetning med et tydelig mål- og resultatfokus. Det er fylkesrådets vurdering at årsberetningen er utfyllende i forhold til årsregnskapet på en slik måte at fylkestinget kan bedømme fylkeskommunens økonomiske stilling. Etter fylkesrådets vurdering gir årsberetningen god innsikt i fylkeskommunens resultater for 2013 sett opp mot de målene som var uttrykt i Økonomiplan /Årsbudsjett 2013.

81 Sak 77/14 Konklusjon Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune.

82 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

83 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 59/14 14/2019 Kommunale prosjektmilder for økt attraktivitet anmodning om forutsetninger, Tynset kommune 60/14 14/2421 Søknad om tilskudd til forlengelse av prosjektet Universell Utforming i Reiselivet i Engerdal kommune ut /14 14/1771 Tilpasning i delegasjonsreglementet 62/14 14/1967 Søknad Skråblikk - Hedmark fylkesmuseum 63/14 13/14915 Søknad om midler til kompetanseheving og videreutvikling av golfdestinasjonen Atlungstad 64/14 13/11019 Sør-Odal og Ruter-konsept 65/14 14/308 Søknad fra Boreal Transport Sør AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute 66/14 14/2292 Høringssvar Stange kommune - kommuneplanens samfunnsdel

84 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /14 14/2978 Vekst i industrien- samarbeidsprosjekt mellom IN Hedmark og Hedmark fylkeskommune

85 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Bordsak -Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning.

86 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 59/14 Kommunale prosjektmilder for økt attraktivitet anmodning om forutsetninger, Tynset kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet opprettholder sin støtte på inntil kr ,-, maksimalt inntil 50% av totale kostnader, til prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i fjellregionen», selv om ekstern finansiering (KMD og STF) ikke skulle komme på plass. Så snart øvrig finansiering av avklart, må Hedmark fylkeskommune få tilsendt nytt budsjett og ny finansieringsplan. Det må også opplyses om eventuelle endringer i prosjektet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet opprettholder sin støtte på inntil kr ,-, maksimalt inntil 50% av totale kostnader, til prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i fjellregionen», selv om ekstern finansiering (KMD og STF) ikke skulle komme på plass. Så snart øvrig finansiering av avklart, må Hedmark fylkeskommune få tilsendt nytt budsjett og ny finansieringsplan. Det må også opplyses om eventuelle endringer i prosjektet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

87 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 60/14 Søknad om tilskudd til forlengelse av prosjektet Universell Utforming i Reiselivet i Engerdal kommune ut 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Universell utforming i reiselivet i Engerdal kommune er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Destinasjon Femund Engerdal, 2440 Engerdal, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 77 % av de beregna kostnadene til prosjektleder for perioden. Tilskuddsbeløpet er redusert i forhold til det omsøkte, fordi fylkesrådet mener at de viktigste av de planlagte aktivitetene kan gjennomføres i løpet av tre kvart år. Rådet mener også at noe av utgiftene til prosjektledelsen må dekkes av søkeren. Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til forlengelse av prosjektet. Dette gjelder også om noen av de planlagte aktivitetene ikke blir ferdige i løpet av Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet finner at prosjektet Universell utforming i reiselivet i Engerdal kommune er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Destinasjon Femund Engerdal, 2440 Engerdal, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 77 % av de beregna kostnadene til prosjektleder for perioden.

88 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tilskuddsbeløpet er redusert i forhold til det omsøkte, fordi fylkesrådet mener at de viktigste av de planlagte aktivitetene kan gjennomføres i løpet av tre kvart år. Rådet mener også at noe av utgiftene til prosjektledelsen må dekkes av søkeren. Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til forlengelse av prosjektet. Dette gjelder også om noen av de planlagte aktivitetene ikke blir ferdige i løpet av Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

89 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 61/14 Tilpasning i delegasjonsreglementet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende tilføyelse i Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune, under «Videregående opplæring»: Hjemmelsgrunnlag: 6-5 i forskrift til opplæringsloven. Fullmakt til å saksbehandle, samt fatte vedtak på søknader om å endre status fra fulltidselev til deltidselev delegeres fra fylkesrådet til fylkesdirektør og fra fylkesdirektør til rektor. Rektor kan ikke delegere denne fullmakten videre, og må følge de overordnede retningslinjer og rutiner som til enhver tid gjelder. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende tilføyelse i Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune, under «Videregående opplæring»: Hjemmelsgrunnlag: 6-5 i forskrift til opplæringsloven. Fullmakt til å saksbehandle, samt fatte vedtak på søknader om å endre status fra fulltidselev til deltidselev delegeres fra fylkesrådet til fylkesdirektør og fra fylkesdirektør til rektor. Rektor kan ikke delegere denne fullmakten videre, og må følge de overordnede retningslinjer og rutiner som til enhver tid gjelder. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

90 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 62/14 Søknad Skråblikk - Hedmark fylkesmuseum Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir Hedmark fylkesmuseum tilsagn om inntil kr ,- til prosjektet «Skråblikk». Midlene belastes budsjettpost «Andre museumstiltak» som dermed reduseres til kr ,-. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet gir Hedmark fylkesmuseum tilsagn om inntil kr ,- til prosjektet «Skråblikk». Midlene belastes budsjettpost «Andre museumstiltak» som dermed reduseres til kr ,-. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

91 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 63/14 Søknad om midler til kompetanseheving og videreutvikling av golfdestinasjonen Atlungstad Fylkesrådets innstilling til vedtak: Søknad om midler til kompetanseheving og videreutvikling av golfdestinasjonen Atlungstad imøtekommes ikke. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Søknad om midler til kompetanseheving og videreutvikling av golfdestinasjonen Atlungstad imøtekommes ikke. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

92 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 64/14 Sør-Odal og Ruter-konsept Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar Hedmark Trafikks utredning om Sør-Odal og Ruter-konsept til etterretning. 2. Fylkesrådet vil undersøke nærmere med NSB og Ruter AS om muligheter for takstsamarbeid. 3. Fylkesrådet kan ikke, på grunnlag av rapporten fra Hedmark Trafikk FKF, inngå et prissamarbeid med NSB og Ruter AS for å utjevne prisforskjellene for kollektivreisende mellom Sør-Odal og Oslo/Akershus. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& 1. Fylkesrådet tar Hedmark Trafikks utredning om Sør-Odal og Ruter-konsept til etterretning. 2. Fylkesrådet vil undersøke nærmere med NSB og Ruter AS om muligheter for takstsamarbeid. 3. Fylkesrådet kan ikke, på grunnlag av rapporten fra Hedmark Trafikk FKF, inngå et prissamarbeid med NSB og Ruter AS for å utjevne prisforskjellene for kollektivreisende mellom Sør-Odal og Oslo/Akershus. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

93 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 65/14 Søknad fra Boreal Transport Sør AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fornyer med hjemmel i 6 i Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) av 21. juni 2002 nr. 45 med senere endringer slikt løyve for persontransport i rute med motorvogn til Boreal Transport Sør AS: Ruteområde: Innenfor Trysil kommune Rutestrekning: Rv 25 på strekningen Trysil-Elverum Løyvet gjelder til utgangen av Dersom rutetransporten skulle bli tildelt annet selskap i forbindelse med innføring av konkurranse innen en rute eller et ruteområde vil det gitte ruteløyvet bli tatt tilbake; jfr. 27 (2) i yrkestransportloven. For løyvet gjelder yrkestransportloven med tilhørende forskrifter. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet fornyer med hjemmel i 6 i Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) av 21. juni 2002 nr. 45 med senere endringer slikt løyve for persontransport i rute med motorvogn til Boreal Transport Sør AS: Ruteområde: Innenfor Trysil kommune Rutestrekning: Rv 25 på strekningen Trysil-Elverum Løyvet gjelder til utgangen av Dersom rutetransporten skulle bli tildelt annet selskap i forbindelse med innføring av konkurranse innen en rute eller et ruteområde vil det gitte ruteløyvet bli tatt tilbake; jfr. 27 (2) i yrkestransportloven. For løyvet gjelder yrkestransportloven med tilhørende forskrifter. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

94 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 66/14 Stange kommune - kommuneplanens samfunnsdel Fylkesrådets innstilling til vedtak: Høringsutkastet til kommuneplanens samfunnsdel for Stange framstår som et gjennomarbeidet og godt strukturert dokument med god forankring til kommunens planstrategi. Planen presenterer mange gode intensjoner for videreutviklingen av Stange kommune i årene som kommer. Fylkesrådet mener at Stange kommune i sitt videre arbeid med kommuneplanens samfunnsdel bør vurdere følgende momenter: Et fokus på bolyst og attraktivitet er sentralt for å kunne ta del i befolkningsveksten knyttet til Oslo og Mjøsregionen. Dokumentet vil tjene på en klarere sammenheng mellom kommunens analyse av styrker og utfordringer og det øvrige innholdet i planen, slik at planen fremstår med en tydeligere profil for det kommende videreutviklingsarbeidet. Løfte fram næringsutvikling (kap.6) enda tydeligere og vurdere dette med utgangspunkt i utfordringer og behov; Hvordan kommunen kan tilrettelegge for næringsetablering og hvilke næringer kommunen bør forsøke å tiltrekke seg. Vurdere hvordan næringslivet kan spille en større rolle i å skape kultur for læring i kommunen. Å forsere satsingen på entreprenørskap kan være en vei å gå. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Høringsutkastet til kommuneplanens samfunnsdel for Stange framstår som et gjennomarbeidet og godt strukturert dokument med god forankring til kommunens planstrategi. Planen presenterer mange gode intensjoner for videreutviklingen av Stange kommune i årene som kommer. Fylkesrådet mener at Stange kommune i sitt videre arbeid med kommuneplanens samfunnsdel bør vurdere følgende momenter:

95 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Et fokus på bolyst og attraktivitet er sentralt for å kunne ta del i befolkningsveksten knyttet til Oslo og Mjøsregionen. Dokumentet vil tjene på en klarere sammenheng mellom kommunens analyse av styrker og utfordringer og det øvrige innholdet i planen, slik at planen fremstår med en tydeligere profil for det kommende videreutviklingsarbeidet. Løfte fram næringsutvikling (kap.6) enda tydeligere og vurdere dette med utgangspunkt i utfordringer og behov; Hvordan kommunen kan tilrettelegge for næringsetablering og hvilke næringer kommunen bør forsøke å tiltrekke seg. Vurdere hvordan næringslivet kan spille en større rolle i å skape kultur for læring i kommunen. Å forsere satsingen på entreprenørskap kan være en vei å gå. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

96 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 67/14 Vekst i industrien- samarbeidsprosjekt mellom IN Hedmark og Hedmark fylkeskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner det tre- årige prosjektet «Vekst i industrien» i samsvar med vedtatte satsninger og bevilger Innovasjon Norge Hedmark inntil kr for Prosjektdeltakelsen finansieres med kr over Regionale utviklingsmidler, ansvar tjeneste 6510 og kr fra Fylkeskommunale næringsutviklingsmidler, ansvar tjeneste 6110, prosjektnummer Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet finner det tre- årige prosjektet «Vekst i industrien» i samsvar med vedtatte satsninger og bevilger Innovasjon Norge Hedmark inntil kr for Prosjektdeltakelsen finansieres med kr over Regionale utviklingsmidler, ansvar tjeneste 6510 og kr fra Fylkeskommunale næringsutviklingsmidler, ansvar tjeneste 6110, prosjektnummer &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

97 Saknr. 13/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2014: Søknadnr Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp 1 Fisketurisme i Stor-Elvdal Glomma Fiskeforening v/severin Myrbakken Opphus 2480 KOPPANG Tiltaket omfatter å utvikle markedsorienterte fisketurismeprodukter, bevare og videreutvikle fiskeressursene, etablere effektive markeds- og salgskanaler, øke verdiskapingen av fisketurismeprodukter ,- 2 Restaurering av hengebru ved Løsset 3 Organisering av fiske i Osen-området 5 Utarbeiding av skjøtselsplan, samt uttynning av vegetasjon på Nesvangen 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot kommune Tekniske tjenester v/john Olav Løkken 2450 RENA Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL 7 Fra Bre til Bredd Hamar Naturskole v/knut Monsen Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua, som en del av tilretteleggingen for fiske og fritidsformål i tilknytning til Søndre Rena elv. Tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Tiltaket omfatter innmelding/registrering av rettighetshavere i elvelaget, inngåelse av avtaler om salg av fiskekort, samt beregning av strandlinje. Tiltaket omfatter utarbeiding av skjøtselsplan, uttynning av vegetasjon og sammenknytning av området med turstiområdet på vestsiden av Glomma via gamlebrua Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum ved at turvegen bygges opp 1 50 cm avh. av terreng Tiltaket er et forprosjekt rettet mot flom- og flompåvirkninger/ , , , , ,-

98 8 Tursti langs Flagstadelva fra Arnkvernkrysset til Møllebruvegen 9 Fisketrapp i utløp av Skasåa Aluvegen HAMAR Hamar kommune Teknisk drift og anlegg v/torger Vea Postboks HAMAR Skasen Fiskerlag v/arnfinn Skogrand Skograndvegen BRANDVAL 10 Utvikling av Myrmoen Åsnes kommune v/ove Johnny Dybendal Rådhusgata FLISA 12 Opparbeiding av friområde med beplantning, sittegrupper og universelt utformet adkomst til Glomma på Langeland Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning v/lena Andersson 2226 KONGSVINGER skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker Tiltaket omfatter planering av terrenget der traktorsporene går, samt utlegging av fiberduk og bærelagsmasser Tiltaket omfatter tilrettelegging for at fisk skal kunne passere opp og ned i vassdraget i forbindelse med gyting, samt forbedring av gyteforholdene i åa Tiltaket omfatter opparbeidelse/tilrettelegging av universelt utformet sti langs Flisa elv. Strekningen er på 1400 m Tiltaket omfatter planering, tilsåing, beplantning, oppføring av sittegrupper, samt etablering av sti/rampe ned til elva , , , ,- Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2014 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Søknadene for 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

99 Saksutredning Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Ordningen med fylkeskommunale vassdragsmidler er en videreføring av Glommamidlene og Femund-/Trysilmidlene som i perioden ble bevilget spesifikt til gjennomføring av handlingsprogrammene i hhv. Vannbruksplan for Glomma og Vannbruksplan for Femund- /Trysilvassdraget. Fra og med 1998 ble ordningen utvidet til også å gjelde andre vassdragsrelaterte tiltak i fylket for øvrig. Saksopplysninger fakta Beløpet som skal fordeles i 2014 er i størrelsesorden kr ,-. Det har kommet inn 12 søknader hvor det til sammen er søkt om kr ,- i støtte. Tiltakene kan i hovedsak deles inn i tre kategorier. Dette er planleggings-/opplysnings-/informasjonsarbeid, fysisk tilrettelegging for aktiviteter/ferdsel i tilknytning til ulike vannlokaliteter, og restaurering av kulturminner med tanke på bevaring og bruk. Nedenfor følger en skjematisk oversikt med kort beskrivelse av tiltakene. Søknadnr Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Søknadsbeløp 1 Fisketurisme i Stor-Elvdal Glomma Fiskeforening v/severin Myrbakken Opphus 2480 KOPPANG Tiltaket omfatter å utvikle markedsorienterte fisketurismeprodukter, bevare og videreutvikle fiskeressursene, etablere effektive markeds- og salgskanaler, øke verdiskapingen av fisketurismeprodukter ,- 2 Restaurering av hengebru ved Løsset 3 Organisering av fiske i Osen-området 4 Forprosjekt driftsplan Glomma Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua, som en del av tilretteleggingen for fiske og fritidsformål i tilknytning til Søndre Rena elv. Tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Tiltaket omfatter innmelding/registrering av rettighetshavere i elvelaget, inngåelse av avtaler om salg av fiskekort, samt beregning av strandlinje. Tiltaket omfatter nedsetting av arbeidsgruppe som skal utrede interessen for en ny driftsplan, avgrensning av driftsplanområdet, og evt. finansiering av driftsplanarbeidet , , ,-

100 5 Utarbeiding av skjøtselsplan, samt uttynning av vegetasjon på Nesvangen 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda Åmot kommune Tekniske tjenester v/john Olav Løkken 2450 RENA Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL 7 Fra Bre til Bredd Hamar Naturskole v/knut Monsen Aluvegen HAMAR 8 Tursti langs Flagstadelva fra Arnkvernkrysset til Møllebruvegen 9 Fisketrapp i utløp av Skasåa Hamar kommune Teknisk drift og anlegg v/torger Vea Postboks HAMAR Skasen Fiskerlag v/arnfinn Skogrand Skograndvegen BRANDVAL 10 Utvikling av Myrmoen Åsnes kommune v/ove Johnny Dybendal Rådhusgata FLISA 11 Gangvei og baderampe for rullestol i tilknytning til Bæreia badeplass 12 Opparbeiding av friområde med beplantning, sittegrupper og universelt utformet adkomst til Glomma på Langeland Ungdomsrådet i Kongsvinger kommune v/sara Werenskiold 2226 KONGSVINGER Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning v/lena Andersson 2226 KONGSVINGER Tiltaket omfatter utarbeiding av skjøtselsplan, uttynning av vegetasjon og sammenknytning av området med turstiområdet på vestsiden av Glomma via gamlebrua Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum ved at turvegen bygges opp 1 50 cm avh. av terreng Tiltaket er et forprosjekt rettet mot flom- og flompåvirkninger/- skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker Tiltaket omfatter planering av terrenget der traktorsporene går, samt utlegging av fiberduk og bærelagsmasser Tiltaket omfatter tilrettelegging for at fisk skal kunne passere opp og ned i vassdraget i forbindelse med gyting, samt forbedring av gyteforholdene i åa Tiltaket omfatter opparbeidelse/tilrettelegging av universelt utformet sti langs Flisa elv. Strekningen er på 1400 m Tiltaket omfatter etablering av gangvei og baderampe som ledd i arbeidet med å gjøre badeplassen mer tilgjengelig for alle Tiltaket omfatter planering, tilsåing, beplantning, oppføring av sittegrupper, samt etablering av universelt utformet sti/rampe ned til elva , , , , , , , ,- Vurderinger og konklusjon FYLKESKOMMUNALE VASSDRAGSMIDLER FORDELING Som det fremgår av sakspapirene er det store variasjoner både mht. tiltakenes art, omfang og søknadsbeløp. Det er til sammen søkt om støtte til 12 tiltak hvor det samlet er søkt om dryge 1,1 mill. kr. For at midlene skal komme flest mulig til gode, må det også gjøres et valg mht. hvor mange tiltak som det skal gis støtte til. I år foreslås støtte til i alt 10 tiltak. Forslaget harmonerer i hovedsak med antallet tilsagn som er gitt tidligere år, og de gjennomsnittlige tilsagnsbeløpene som er gitt.

101 Med de erfaringer som er gjort mht. tidligere tildelinger, legges følgende til grunn ved tildeling av fylkeskommunale vassdragsmidler for 2014: - Midlene disponeres av fylkesrådet og tildeles etter skriftlig, begrunnet søknad fra tiltakshaverne. - Midlene kan nyttes både til planlegging og gjennomføring av tiltak, men ikke til avlønning av egne ansatte. - Gitte tilsagn utbetales i sin helhet etterskuddsvis når tiltakene er sluttrapportert og revisorbekreftet regnskap er framlagt for fylkeskommunen. - Når tiltak ellers vurderes som likeverdige: - Vil de som kommer flere til gode bli prioritert framfor tiltak som kommer færre til gode. Dette vurderes relativt i forhold til brukergruppenes størrelse. - Vil de som har høy miljøprofil bli prioritert framfor de som har lavere miljøprofil. - Vil de som står i plansammenheng eller relatert til andre tiltak bli prioritert framfor enkeltstående tiltak. - Vil de som kopler sammen flere aktører og finansieringsparter/-kilder bli prioritert framfor tiltak som ikke gjør det. - Vil de som har en skissert fremdriftsplan bli prioritert framfor tiltak som ikke har det. - Vil det etterstrebes en geografisk fordeling. Fylkesrådet anbefaler på denne bakgrunn følgende fordeling : Søknadnr Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp (Søknadsbeløp) 1 Fisketurisme i Stor-Elvdal Glomma Fiskeforening v/severin Myrbakken Opphus 2480 KOPPANG Tiltaket omfatter å utvikle markedsorienterte fisketurismeprodukter, bevare og videreutvikle fiskeressursene, etablere effektive markeds- og salgskanaler, øke verdiskapingen av fisketurismeprodukter ,- (25 000,-) 2 Restaurering av hengebru ved Løsset 3 Organisering av fiske i Osen-området 5 Utarbeiding av skjøtselsplan, samt uttynning av vegetasjon på Nesvangen 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Brumunda Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot kommune Tekniske tjenester v/john Olav Løkken 2450 RENA Ringsaker kommune Rådmannen v/ole Roger Strandbakke Postboks 13 Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua, som en del av tilretteleggingen for fiske og fritidsformål i tilknytning til Søndre Rena elv. Tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Tiltaket omfatter innmelding/registrering av rettighetshavere i elvelaget, inngåelse av avtaler om salg av fiskekort, samt beregning av strandlinje. Tiltaket omfatter utarbeiding av skjøtselsplan, uttynning av vegetasjon og sammenknytning av området med turstiområdet på vestsiden av Glomma via gamlebrua Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket ,- (50 000,-) ,- (40 800,-) ,- ( ,-) ,- ( ,-)

102 7 Fra Bre til Bredd Hamar Naturskole v/knut Monsen Aluvegen HAMAR 8 Tursti langs Flagstadelva fra Arnkvernkrysset til Møllebruvegen 9 Fisketrapp i utløp av Skasåa 2381 BRUMUNDDAL kombineres med flomsikring av sentrum ved at turvegen bygges opp 1 50 cm avh. av terreng Hamar kommune Teknisk drift og anlegg v/torger Vea Postboks HAMAR Skasen Fiskerlag v/arnfinn Skogrand Skograndvegen BRANDVAL 10 Utvikling av Myrmoen Åsnes kommune v/ove Johnny Dybendal Rådhusgata FLISA 12 Opparbeiding av friområde med beplantning, sittegrupper og universelt utformet adkomst til Glomma på Langeland Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning v/lena Andersson 2226 KONGSVINGER Tiltaket er et forprosjekt rettet mot flom- og flompåvirkninger/- skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker Tiltaket omfatter planering av terrenget der traktorsporene går, samt utlegging av fiberduk og bærelagsmasser Tiltaket omfatter tilrettelegging for at fisk skal kunne passere opp og ned i vassdraget i forbindelse med gyting, samt forbedring av gyteforholdene i åa Tiltaket omfatter opparbeidelse/tilrettelegging av universelt utformet sti langs Flisa elv. Strekningen er på 1400 m Tiltaket omfatter planering, tilsåing, beplantning, oppføring av sittegrupper, samt etablering av universelt utformet sti/rampe ned til elva ,- (20 000,-) ,- (67 000,-) ,- (20 000,-) ,- ( ,-) ,- ( ,-) Søknad nr. 4 og søknad nr. 11 prioriteres ikke ved årets tildeling. Søknad nr. 4 er et forprosjekt som skal avklare om det senere skal utarbeides en driftsplan, og er slik sett i en tidlig fase i forhold til selve tiltaket. Samtidig innstilles det på tilskudd til flere andre tiltak i denne regionen, slik at det ut fra geografiske hensyn ansees som riktig å gjøre en slik prioritering. Søknad nr. 11 må sees i sammenheng med søknad nr. 12. Begge søknadene kommer fra Kongsvinger kommune og omfatter i denne sammenheng relativt kostbare UU-tiltak. Kommunen har etter at de sendte søknadene supplert med en prioritering søknadene imellom, og konkludert med at ønsker å prioritere søknad nr. 12, delvis fordi søknad nr. 11 vil være mere avhengig av en fullfinansiering enn søknad nr. 12. Når det gjelder søknad nr. 1 så er det gjort en vurdering i forhold til koblinger til Fishspot som fylkeskommunen er involvert i. Prosjektet Fisketurisme i Stor-Elvdal er i dialog med Fishspot om markedsføring og salg av fremtidige produkter. Prosjektet i Stor-Elvdal er imidlertid også svært opptatt av å kunne finne frem til det økologiske potensialet denne strekningen av Glomma har, og hva slags ressurser/produkter som finnes og kan selges. Dette med bakgrunn i en tankegang om bærekraftig og langsiktig utnyttelse av ressursen, noe som også har overføringsverdi til andre fisketurismeprosjekter i fylket. Sett inn saksutredningen over denne linja

103 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 68/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/12806 Tittel: Saksprotokoll: Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2014: Søknadnr Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp 1 Fisketurisme i Stor-Elvdal Glomma Fiskeforening v/severin Myrbakken Opphus 2480 KOPPANG Tiltaket omfatter å utvikle markedsorienterte fisketurismeprodukter, bevare og videreutvikle fiskeressursene, etablere effektive markeds- og salgskanaler, øke verdiskapingen av fisketurismeprodukter ,- 2 Restaurering av hengebru ved Løsset 3 Organisering av fiske i Osen-området 5 Utarbeiding av skjøtselsplan, samt uttynning av vegetasjon på Nesvangen 6 Flomsikring og etablering av turveg langs Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot Elvelag v/egil Håvard Wedul Sliperiveien RENA Åmot kommune Tekniske tjenester v/john Olav Løkken 2450 RENA Ringsaker kommune Rådmannen Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua, som en del av tilretteleggingen for fiske og fritidsformål i tilknytning til Søndre Rena elv. Tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Tiltaket omfatter innmelding/registrering av rettighetshavere i elvelaget, inngåelse av avtaler om salg av fiskekort, samt beregning av strandlinje. Tiltaket omfatter utarbeiding av skjøtselsplan, uttynning av vegetasjon og sammenknytning av området med turstiområdet på vestsiden av Glomma via gamlebrua Tiltaket omfatter sammenknytning av sentrum Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org , , , ,-

104 Brumunda v/ole Roger Strandbakke Postboks BRUMUNDDAL 7 Fra Bre til Bredd Hamar Naturskole v/knut Monsen Aluvegen HAMAR 8 Tursti langs Flagstadelva fra Arnkvernkrysset til Møllebruvegen 9 Fisketrapp i utløp av Skasåa Hamar kommune Teknisk drift og anlegg v/torger Vea Postboks HAMAR Skasen Fiskerlag v/arnfinn Skogrand Skograndvegen BRANDVAL 10 Utvikling av Myrmoen Åsnes kommune v/ove Johnny Dybendal Rådhusgata FLISA 12 Opparbeiding av friområde med beplantning, sittegrupper og universelt utformet adkomst til Glomma på Langeland Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning v/lena Andersson 2226 KONGSVINGER med strandområdene med en tursti langs elva. Tiltaket kombineres med flomsikring av sentrum ved at turvegen bygges opp 1 50 cm avh. av terreng Tiltaket er et forprosjekt rettet mot flom- og flompåvirkninger/- skader i Lågen/Mjøsa, med fokus på påvirkninger på landområder, vannkvalitet, fisk og dyre-/ fugleliv, samt mennesker Tiltaket omfatter planering av terrenget der traktorsporene går, samt utlegging av fiberduk og bærelagsmasser Tiltaket omfatter tilrettelegging for at fisk skal kunne passere opp og ned i vassdraget i forbindelse med gyting, samt forbedring av gyteforholdene i åa Tiltaket omfatter opparbeidelse/tilrettelegging av universelt utformet sti langs Flisa elv. Strekningen er på 1400 m Tiltaket omfatter planering, tilsåing, beplantning, oppføring av sittegrupper, samt etablering av sti/rampe ned til elva , , , , ,- Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2014 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

105 Saknr. 13/ Saksbehandler: Elisabeth Seip Prioriteringer - kulturminneforvaltningen 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet tar prioriteringsbrevet for 2014 fra Riksantikvaren til regional kulturminneforvaltning til etterretning, og legger føringene til grunn for satsinger i Fylkesrådet vil påpeke at det ikke er mulig å imøtekomme alle ambisjoner om resultater innen 2020 innenfor de rammene som er stilt til disposisjon. 3. Fylkesrådet stiller seg positiv til en delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene, men forutsetter at det følger med nødvendige ressurser. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Prioriteringer for kulturminneforvaltningen Brev fra Riksantikvaren av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

106 Saksutredning Prioriteringer - kulturminneforvaltningen 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene mottar årlige prioriteringsbrev fra Riksantikvaren. Brevene gir uttrykk for hvordan fylkeskommunene og staten i fellesskap skal nå de nasjonale målene når det gjelder vern og utvikling av vår felles kulturarv. Målene skal sammen med de regionale planene gi grunnlag for kulturminneforvaltningen. De nasjonale målene er spesielt nedfelt i 3 stortingsmeldinger i tillegg til St. prop.nr 1. Det er St.meld nr 16: Leve med kulturminner ( ), St.meld. nr 35: Framtid med Fotfeste ( ) og St.meld nr 8: Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ( ). Brevene fra Riksantikvaren er todelte med en generell del som er likelydende til alle fylkeskommuner, og en del som er spesifikk for hver fylkeskommune. Den enkelte fylkeskommune har gitt innspill til viktige satsinger, utfordringer og påpekt gode resultater. Saksopplysninger fakta I prioriteringsbrevet for 2014 legges følgende prioriterte områder til grunn for kulturminneforvaltningen: Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning Videre arbeid med bevaringsprogrammene Fredingsarbeid for å sikre representativitet fortsetter Samarbeid og ansvarsfordeling mellom regional og sentral kulturminneforvaltning som myndighet og rådgiver i kulturminnespørsmål styrkes og klargjøres Lovpålagte forvaltningsoppgaver er basis i regionalforvaltningens arbeid Kunnskapsløftet er Riksantikvarens hovedsatsing. Dette omfatter både forbedring av databaser/digital forvaltningsplattform/digitalt verktøy og ikke minst satsingen på kommunedelplaner for kulturminner der det gis tilskudd til inntil kr til deltagende kommuner og kr over 2 år til koordinering i fylkeskommuner. Fylkesrådet har behandlet saken om kommunale kulturminneplaner og prioritert oppstart av arbeid i fem nye kommuner i 2014 (jfr sak 50/14). Når det gjelder databaser og digitale verktøy er dette viktige oppgaver som fylkeskommunen arbeider med å få satt for alvor på dagsorden. Det ligger et stort arbeid i innlegging, oppdatering og kvalitetssikring av informasjon i kulturminnebasen Askeladden. Det er et stort etterslep på dette området, og det arbeides jevnlig med å få tilrettelagt informasjon til kommuner og etater som grunnlag for areal- og byggesaksplanlegging. 2

107 Bevaringsprogrammene. Nasjonale mål om oppnåelse innen 2020 ligger til grunn for bevaringsprogrammene. Det er 10 forskjellige bevaringsprogram knyttet til blant annet freda bygninger, arkeologiske kulturminner, teknisk industrielle kulturminner, fartøyvern, verdensarv, middelalder, samiske kulturminner, verdiskaping. Fylkeskommunen er involvert i alle programmene på ulik måte bortsett fra ett (Stavkirkeprogrammet). Ansvaret for fredete bygninger og ikke minst arbeidet med nye fredingssaker er omfattende og ressurskrevende. Det er i dag ca 270 fredete i fylket. Dette antallet blir stadig økt etter hvert som forskriftsfredninger i tilknytning til landsverneplanene fra de ulike departementene blir avsluttet. I Hedmark er det spesiell fokus på teknisk industrielle kulturminner gjennom satsingen på Atlungstad brenneri, Klevfos industrimuseum, Folldal gruver og fløtningsanlegg. Atlungstad brenneri er også fylkeskommunens verdiskapingsprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren. Når de gjelder fartøyvern er det så langt Skibladner, Fæmund II og Trysil Knut som er aktuelle. Fylkeskommunen yter faste driftstilskudd til de to førstnevnte. Arkeologiske kulturminner blir ivaretatt gjennom prosjektene BARK (bevaring av arkeologiske kulturminner) og BERG (bevaring og formidling av bergkunst). Gjennom BARK satsingen har fylkeskommunen i samarbeid med kommunene plukket ut aktuelle områder for skjøtsel og skilting. Bergkunsten har blitt synliggjort gjennom en brosjyre om helleristninger i innlandet som er distribuert til skoleklasser. Fylkeskommunen er involvert i det nordiske ruinprosjektet knyttet til middelalderen og følger opp Riksantikvarens tilskudd til formidling i tilknytning til Hamarkaupangen og vernebygget med årlige tilskuddsbeløp. Verdensarven i tilknytning til Røros bergstad og Circumferensen er forankret i regional plan med handlingsprogram, verdensarvrådet og gjennom øvrige satsinger innen området i samarbeid med nasjonalparkforvaltningen og fylkesmannens landbruksavdeling. Det er et jevnlig samarbeid med Sametinget i generelle forvaltningsoppgaver i tillegg til at det pågår et eget InterReg prosjekt knyttet til sør-samisk landskap og historie som fylkeskommunen deltar i. Fredingsarbeid. Både fullføring av varslede fredninger og nye forslag til fredninger har høy prioritet fra sentralt nivå. Fylkeskommunene blir oppfordret til å prioritere dette høyere, og fullføre pågående fredningssaker. Fylkeskommunen arbeider noe med fredningssaker både varslede saker og aktuelle nye med basis i fylkesdelplan for kulturminner. Det arbeides aktivt med fredning av Terningen skanse i forbindelse med grunnlovsjubileet. Dette arbeidet er støttet økonomisk av Riksantikvaren. For øvrig har det vært liten kapasitet til å følge opp fredingsarbeidet. Samarbeid og ansvarsfordeling: Samarbeid om verdiskaping basert på kulturarven fremheves som viktig. Grunnlovens 200 årsjubileum og fellesmarkering i den forbindelse trekkes spesielt fram i årets brev. Nærmere samarbeid mellom fylkeskommunene og Statens Naturoppsyn (SNO) om tilsyn, overvåking, skjøtsel og registrering blir også spesifikt påpekt. Det kommer signaler om at Riksantikvaren vil delegere flere oppgaver til fylkeskommunene allerede i Nye oppgaver som foreslås delegert fra 2014 er: 1.linje-oppgaver på middelalder arkeologi Utvidet dispensasjonsmyndighet for arkeologi Omgivelser til automatisk fredete kulturminner (middelalderbygninger) 3

108 Et større antall listeførte kirker (Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeført, samt en god del som er bygget etter 1850.) Forvaltning av fartøy som er listeført og fredet Verdiskapingsaspektet søkes innarbeidet i det meste som utføres innen kulturminneforvaltningen i Hedmark der både kulturell, miljømessig, sosial og økonomisk verdiskaping legges til grunn for vurderinger. Grunnlovsjubiléet står på agendaen, og kulturminneavdelingen arbeider med Terningen Skanse som er et unikt anlegg som fortjener å bli tilrettelagt for allmennheten. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med Elverum kommune som er eier, Riksantikvaren (som har bidratt med kr ), Glomdalsmuseet og Forsvarsbygg. Når det gjelder samarbeid med SNO skal det formaliseres fra De siste årene har det vært årlige møter og jevnlig kontakt med SNO. I 2013 fikk fylkeskommunen gjennom en prøveordning nye oppgaver knyttet til utvidet myndighet etter Kulturminnelovens 8 første, andre og fjerde ledd, samt ansvar for forvaltningen av listeførte kirkers omgivelser. (jfr FT sak 39/13). Det har i tillegg kommet en ny forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord av som forutsetter et nært samarbeid med kommunene og gir en del ekstra oppgaver i forhold til mindre private tiltak. Oppgaver etter 8 er kompensert med kr årlig. Øvrige oppgaver er ikke kompensert. Når det gjelder middelalderen har fylkeskommunen allerede en viktig rolle i forhold til deler av dette feltet i forbindelse med Domkirkeodden og skilting av kirkeruiner. De øvrige foreslåtte delegerte oppgavene som kirker og fartøyvern har fylkeskommunen ut over formidling av tilskudd hatt liten befatning med, og det finnes begrenset kompetanse på disse feltene i dag. Lovpålagte oppgaver: Det påpekes at lovpålagte oppgaver knyttet til Plan- og bygningsloven og Kulturminneloven samt ulike forskrifter er fylkeskommunens primæroppgaver. Disse oppgavene er klart styrende for prioriteringer innen kulturminneforvaltningen i Hedmark og tar det meste av tidsbruken på fagfeltet. Nasjonale 2020 mål Riksantikvaren gir for 2014 klare føringer i forhold til følgende fem nasjonale 2020 mål Nasjonalt mål 6.1: Tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres. Innen 2020 skal det foreligge oversikter over verneverdige kulturminner og kulturmiljø for hver kommune som grunnlag for å prioritere et utvalg som skal tas vare på. Nasjonalt mål 6.2: Et prioritert utvalg automatisk freda og andre arkeologiske kulturminner skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen Nasjonalt mål 6.3: Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen Nasjonalt mål 6.4: Freda bygninger, anlegg og fartøy skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen Nasjonalt mål 6.7: Areal brukt til landbruk skal være bærekraftig forvaltet innen Til samtlige av disse er det listet opp en lang rekke klare forventninger til regionalforvaltningen som framgår detaljert av prioriteringsbrevet (jfr. vedlegg). For å nå de nasjonale målene understreker Riksantikvaren spesielt betydningen av bruken av Plan- og bygningsloven, arbeidet med nasjonale verneplaner, tilskuddshåndtering, fredninger, dokumentasjonstiltak og oppgavefordeling mellom fylkeskommunene og direktoratet. 4

109 Fylkesdirektøren har spilt inn følgende generelle utfordringer til Riksantikvaren: Kulturminnearbeidet er langsiktig, og mange av de samme utfordringene og prioriteringene som for foregående år er fortsatt like aktuelle for 2014 og flere år framover. Ambisjonene er store, selv om utfordringene står i kø. Kravet til og etterspørselen etter informasjon om kulturminner har økt betydelig det siste året. Saker i tilknytning til vindkraft og konsesjoner er nye utfordringer som stadig tar mer tid og krefter. Problematikken rundt håndverkskompetanse og tilgang på håndverkere er fortsatt stor. Det samme gjelder utfordringer i forhold til Askeladden og Kulturminnesøk, og ønsket arbeid i forbindelse med kulturminner langs vei. Den største utfordringen er imidlertid å fullføre saker som ikke styres av frister. Fredningssaker, utadrettet informasjons- og kursvirksomhet og rullering og aktiv oppfølging av regionale planer må nødvendigvis nedprioriteres uten økte ressurser til arbeidet. Når det gjelder prioriteringer er det ut over den løpende saksbehandling trukket fram: Videre satsing på Atlungstad brenneri Styrket arbeid med kommunale kulturminneplaner Aktiv bruk av effektiviserende og ikke destruktive nye metoder i arkeologisk sammenheng som flybåren laserscanning (Lidardata), m.m. Grunnlovsjubiléet. Skjøtsel og tilrettelegging, fredningssak og arrangement på Terningen skanse i Elverum Prioritering av arbeidet med fredningssaker Verdensarv og forholdet til øvrige verneområder i Rørosområdet. Riksantikvaren stiller seg positiv til fylkeskommunens prioriterte satsinger, og kommenterer innspillene fortløpende. Det eneste punktet der fylkeskommunen blir spesifikt bedt om å prioritere ytterligere er sluttføring av arbeidet med fredningssaker. Det er pr dato sju pågående fredningssaker som skal fullføres, hvorav noen svært omfattende som Atlungstad brenneri og Femundshytten. Vurderinger De nasjonale føringene for kulturminneforvaltningen samsvarer langt på vei med de prioriteringer som fylkestinget har vedtatt gjennom fylkesdelplan for kulturminner og gjennom budsjettvedtak og enkeltsaker målene er ambisiøse, og Riksantikvarens forventninger til kulturminneforvaltningen er store og omfattende. Skal en lykkes i større måloppnåelse og innfri forventinger er det en forutsetning at det følges opp med atskilling mer ressurser enn i dag. Det gjelder både tilskuddsmidler til eiere av fredete bygninger, teknisk industrielle kulturminner, til kommunale kulturminneplaner og ikke minst i forhold stillingsressurser og kompetanse i fylkeskommunen. Kulturminneavdelingen i Hedmark har kun 3 ansatte med ansvar for kulturminner fra nyere tid og må fortløpende diskutere hva som må nedprioriteres av arbeidsoppgaver. Med så liten bemanning har fylkeskommunen pr i dag ikke kapasitet til å påta seg enda flere oppgaver med mindre det følger med ressurser til gjennomføring. Fylkesrådet er positiv til å få flere oppgaver innen arkeologi både når det gjelder dispensasjonssaker, 1 linje ansvar på middelalder arkeologi og omgivelser. Dette vil bidra til en enklere forvaltning og rolleforståelse i arealplanarbeidet og øvrig forvaltning. Mange har funnet det unaturlig at ikke fylkeskommunen har hatt dette ansvaret. Når det gjelder listeførte kirker og fartøyvernet føler vi behov for en nærmere avklaring rundt disse oppgavene. 5

110 Det er et viktig prinsipp at det må følge ressurser med nye oppgaver. En ytterligere delegering av oppgaver må derfor kompenseres. Det er også en forutsetning at det stilles krav om nødvendig kompetanse til å utføre deler av oppgavene. Det bør vurderes om en person med spisskompetanse i forhold til listeførte kirker kan ivareta dette ansvaret for flere fylker. Det samme gjelder fartøyvernet der vi i Hedmark kun har et fåtall fartøyer som er fredet eller listeført. Utviklingen av Atlungstad er et viktig felles satsingsområde som har vært mulig å realisere takket være initiativ og betydelige tilskudd fra Riksantikvaren og økonomisk vilje fra fylkeskommunen. Det er viktig at dette arbeidet følges opp aktivt i årene framover. Det arbeides med fredningssaker, men disse sakene er omfattende og tidkrevende og vanskelig å få prioritert i tillegg til den løpende saksbehandlingen som styres av frister. Satsingen på kommunale kulturminneplaner er også et omfattende og viktig arbeid som er spennende og som skaper store forventinger ute i kommunene. Krav til tilgjengelig digital informasjon blir stadig viktigere, men både innlegging, løpende oppdatering og oppfølging er tid- og ressurskrevende. Det er dessuten et stort behov for å få lagt inn tidligere registreringer og rettet opp feil geometri i kartgrunnlaget for å kunne ha et godt grunnlag for eksterne brukere. Når det gjelder tilskudd fra Riksantikvaren generelt er tilskuddsbeløpet svært uforutsigbart. Dette vanskeliggjør planlegging og prioriteringer i fylkeskommunen. Spesielt i forhold til eiere av fredete bygninger er det behov for tidlige avklaringer på hva de kan forvente av tilskuddsmidler. Det samme gjelder kommuner som skal i gang med sine kommunedelplaner for kulturminner. Konklusjon Fylkesrådet er kjent med de nasjonale målene for kulturminneforvaltningen. Forventningene til fylkeskommunen tas til etterretning og føringer i brevet legges til grunn for prioriteringer i Fylkesrådet konstaterer at det er et godt samsvar med fylkeskommunens prioriteringer vedtatt gjennom fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer og nasjonale målsettinger og forventninger. Fylkesrådet ønsker å understreke at de nasjonale målene fram mot 2020 er ambisiøse. Det samme gjelder direktoratets forventninger til fylkeskommunenes arbeid. Skal fylkeskommunen klare å nå målene forutsettes langt høyre tilskudd til fredete bygninger i privat eie enn det som Hedmark har mottatt de siste årene. Det samme gjelder ressurser til nye oppgaver samt krav om større gjennomføringsevne i forhold til fredningssaker, oppdateringer i kulturminnebasen og utviklingsprosjekter. Spesielt er behovet for ressurser knyttet til forvaltningen av nyere tids kulturminner stort. Her er det et misforhold mellom forventninger og de ressurser som er stilt til rådighet. En ytterligere delegering av oppgaver til regionalt nivå vil medføre større nærhet til forvaltningsoppgaver samtidig som det sikrer robuste fagmiljøer. Fylkesrådet stiller seg positiv til å få overført oppgaver knyttet til arkeologi og middelalderhistorie som en naturlig del av fylkeskommunens ansvarsområde. Når det gjelder fartøyvern og listeførte kirker er det saker som krever en grundig gjennomdrøfting både når det gjelder økonomi og kompetanse.... Sett inn saksutredningen over denne linja 6

111 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 69/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/14186 Tittel: Saksprotokoll: Prioriteringer - kulturminneforvaltningen 2014 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesrådet tar prioriteringsbrevet for 2014 fra Riksantikvaren til regional kulturminneforvaltning til etterretning, og legger føringene til grunn for satsinger i Fylkesrådet vil påpeke at det ikke er mulig å imøtekomme alle ambisjoner om resultater innen 2020 innenfor de rammene som er stilt til disposisjon. 3. Fylkesrådet stiller seg positiv til en delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene, men forutsetter at det følger med nødvendige ressurser. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

112 Saknr. 14/ Saksbehandler: Tore Lahn Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet fordeler tilskuddsmidler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014, ut fra følgende kriterier: objektenes verdi som kulturminner, tiltakenes viktighet og kvalitet, effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping, samt regionale hensyn, og på gjeldende vilkår for tildeling av tilskudd. 2. Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende tiltak: Kommune Stedsnavn Tiltak Søker Tilskudd Os Jotvollen Restaurere seterstue Jon Oskar Berntsen StorElvdal Søndre Bakken Utbedre driftsbygning Halvor Bergville Andresen Elverum Østerhaug Skifertak hovedbygning Jan Henrik Opsahl Elverum Nedre Lindberget Kledning mm. fjøslåve Trond E.S.Indsetviken/Rob.I.Khoury Elverum Myrvold Vindusresteur. skysstasjon Lise Gjesdal Rings Elisenberg Maling og vindusrest. bolig Anita Teige Rings Solsveen Vindusrehabilitering bolig Dag Bakketun Ringsaker Nordre Bækken Restaur. låve husmannsplass Tone Marie Olstad/Jon Brænne Hamar Enggata Takomlegging bolig Simone Kienlin Hamar Folkestadsgate Renner/nedløp, boliggård Sameiet Folkestadsgate Løten Tuneheim Borettslag Tak, vinduer husmannsstue Tuneheim Borettslag Løten Rokoskogen Restaur. stabbur Julie G. Sørby Stange Marenstua Restaur. låve husmannsplass Marianne Svenskerud Stange Gillund Nordre Restaurere hønsehus Anders Dahl Våler Lømo Restaurere sveitserhus Per Aage Aasen Våler Langvollen Rest. stue og fjøs skogsseter Andreas Breisjøberg Grue V. Tysketorpet Øvre Tømmervegger og tak, låve Oda Lindahl Øverbye/Jane Lindalen

113 Grue Lindalstorpet Mure røykovn, røykstue Bent Terje Rønning Grue Alfheim Istandsetting forsamlingshus Nordre Grue arbeiderlag Sør-Odal Søndre Disen Gjenoppsette kjellerbuloft Cathrine /Sverre Gulbrandsen-Dahl Sør-Odal Melstrøm Div. restaurering, to buer Signe Melstrøm Mellem Kongsv. Drengestua Gjemsegrd. Div. restaurering bolig Therese H. Finstad Eidskog Sootkanalen Restaurere sluse 5 Hedmark fylkesmuseum Tilsagnene gjelder for 2014 og påfølgende år, og kan søkes forlenget ytterligere ved særlig behov. Samlet tilsagnsbeløp på kr belastes post i budsjettet for Inntil kr disponeres av fylkesdirektøren, til å kjøpe nødvendige eksterne tjenester i forbindelse med tilskuddssaker knyttet til denne budsjettposten. Beløpet belastes post i budsjettet for 2014, som dermed er disponert i sin helhet. 4. Fylkesrådet gir Fylkesdirektøren fullmakt til å omdisponere eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: -Vilkår for tildeling av tilskudd til kulturminneverntiltak -Liste over søknader med kommentarer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

114 Saksutredning Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern for 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har siden 1990 fordelt tilskudd til kulturminneverntiltak i fylket. Ordningen er en videreføring av Riksantikvarens tidligere tilskuddordning for fredete og verneverdige objekter. Riksantikvarens midler gjelder nå bare fredete hus og anlegg (post ). Siden midt på 1990-tallet har midlene til kulturminneverntiltak/bygningsarv (ikke fredet) inngått som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunen og blitt fordelt fra posten fylkeskommunale tilskudd til kulturminnevern ( ). Størrelsen på posten er blitt justert årlig etter konsumprisindeksen ikke etter byggeprisindeksen. Sammenlignet med kostnader til istandsetting, er tilskuddet relativt sett blitt mindre. Intensjonen om og ansvaret for å ivareta kulturarven framgår av Stortingsmelding 16 Leve med kulturminner og Stortingsmelding 35 Framtid med fotfeste. Disse styringsdokumentene legger opp til en økt satsing på kulturminnevern, konkretisert bl.a. i en målsetting om vesentlig reduksjon i det årlige tapet av verneverdige bygninger fra nyere tid. På fylkesnivå er de politiske målsettingene nedfelt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner for Hedmarks framtid. Midlene som årlig fordeles dekker ikke på langt nær behovet. Det gjelder også de samlede offentlige tilskudd (Fylkeskommunale midler, Norsk kulturminnefond, SMIL). Ved alle tildelinger handler det derfor om en stram prioritering. De fylkeskommunale midlene er av stor betydning i seg selv, men også for å utløse både private og andre offentlige midler, kanalisere dem til de viktigste tiltakene, og muliggjøre igangsetting og gjennomføring av disse. Saksopplysninger fakta Tildeling skjer årlig etter søknad, med frist 1. november. Det er for 2014 kommet 57 søknader, på til sammen kr Budsjettposten er i år på kr Det vil si at vi med våre midler kan imøtekomme ca 20 % av det behovet som kommer til uttrykk gjennom søknadene. Søknadsbeløpets andel av totalbudsjettet varierer mye. Samlet utgjør beregnet totalkostnad for alle de aktuelle tiltakene kr Det betyr at det i snitt søkes om å få dekket 27 % av kostandene. Lest på en annen måte: Hver anvendt fylkeskommunal krone utløser nesten 3 kr. fra private, eller fra andre finansieringskilder. De 57 søknadene er innsendt fra 15 kommuner. Tiltakene gjelder ulike typer kulturminner, blant disse flere truede eller sjeldne bygningstyper og -kategorier, som skogssetre, finneboplasser, 3

115 forsamlingshus, hønsehus, skysstasjon og fløtningsanlegg. Prosjektenes omfang varierer mellom totalkostnad på 1,6 millioner, til kr , og søknadsbeløpet noenlunde tilsvarende. For 2014 er budsjettpost 4203, Fylkesdelplan for kulturminner i sin helhet disponert til utarbeidelse av kommunedelplaner for kulturminner, for å følge opp Riksantikvarens tilskudd til samme formål. Dette sikrer gjennomføring av et viktig tiltak for å styrke det lokale kulturminnevernet i den kommunale forvaltningen, men det innebærer samtidig at den samlede sum fylkeskommunen kan yte til konkrete, fysiske tiltak på kulturminnene i år blir sterkt redusert. Det gjør det også vanskelig å finne midler fra kulturvernbudsjettet til andre typer prosjekter, som er hjemlet i fylkesplanen. Det gjelder eksempelvis en søknad om midler til registrering av taternes kulturminner, og en søknad som gjelder et fargebruks-prosjekt for Øvrebyen i Kongsvinger. Det siste ble igangsatt med tilskudd fra Riksantikvaren, men står i fare for å stoppe opp fordi Riksantikvaren fra i år har nedlagt ordningen. Det finnes også andre offentlige tilskuddsordninger som eiere av verneverdige hus søker på, først og fremst Norsk kulturminnefond, som er en statlig ordning som kan gi tilskudd til de aller fleste typer kulturminner, og SMIL-ordningen (Samordnede miljøtiltak i landbruket) som er finansiert gjennom jordbruksoppgjørene, og fordeles av landbrukskontorene i kommunene. SMIL-midlene kan gi tilskudd til landbruksrelaterte miljøtiltak, herunder bevaring av bygningsarv, men begrenset til aktive landbrukseiendommer. Fylkeskommunens midler kan dels supplere de øvrige ordningene, ved å prioritere gode tiltak som ikke fanges opp gjennom SMIL eller Norsk kulturminnefond, og dels bidra til å utløse de statlige midlene, ved å inngå i finansieringsplanen i de samme prosjektene. Kulturminneavdelingen i Hedmark fylkeskommune samarbeider med Norsk kulturminnefond og med landbrukskontorene, både som rådgiver med både fag- og lokalkunnskap, og som kulturminnemyndighet. Hedmark fylkeskommune ser det som en viktig oppgave å gi faglige råd til både finansieringsordninger, kommuner og, ikke minst, de enkelte eierne. Det er et stort behov for rådgiving om bygningsvern, herunder både tekniske råd, om arkitektur og stilhistorie, og om kostnader og finansieringsmuligheter. I forbindelse med vårt arbeid med å bevare viktige kulturminner, er det noen ganger behov for kompetanse eller tidsressurser som ikke kan dekkes av våre ansatte. I en del slike tilfeller har det vært praksis å benytte noe av midlene fra tilskuddsposten til kjøp av tjenester fra eksperter innen praktisk restaurering. Søknader vurderes etter to hovedkriterier: Kulturminnets verdi, og tiltakets. Effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping bidrar til å øke tiltakets verdi. For vurdering av kulturminnets verdi er en rekke kriterier lagt til grunn: alder, representativitet, sjeldenhet, autentisitet, miljøverdi, opplevelsesverdi, kunnskapsverdi. Bygninger som er underlagt vern etter Plan- og bygningsloven, er søkt prioritert. Hedmark fylkeskommune har utarbeidet en rekke vilkår for å kunne utbetale tilskudd, som i stor grad gjenspeiler kriteriene for tiltakets verdi. Vilkårene, som skal sikre at midlene blir benyttet etter intensjonene, er vedlagt saken. Søkeren må undertegne en aksept av vilkårene før tilskudd kan utbetales. 4

116 Tilskuddet skal gis til antikvariske merkostnader ved istandsetting av verneverdige hus eller anlegg. Det er en størrelse som det kan være vanskelig å fastsette eksakt. Noen bygninger har høy bruks- og nytteverdi, og må uansett forutsettes godt vedlikeholdt, mens andre er ute av bruk, så hele huset kan oppleves av eier utelukkende som en «antikvarisk merkostnad» i seg selv. Privat egenandel vil uansett være en forutsetning, men størrelsen kan variere. Et annet vilkår er at antikvariske retningslinjer skal legges til grunn for tiltaket. Dette er utdypet i skrivet som sendes tilskuddsmottakerne, og det innebærer bla. a. å skifte ut minst mulig, bruke autentiske materialer og metoder, m.m. Standardheving og modernisering faller utenfor vilkårene. Det gjør også flytting av verneverdige bygninger. Tiltak som alt er iverksatt eller gjennomført er heller ikke tilsagnsberettiget. For tiltak som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, må tiltakshaver selv sørge for å oppfylle lovens bestemmelser. Tilsagn gis for inneværende og neste år, tilskudd som ikke er benyttet innen fristen vil bli trukket. Fristen kan allikevel forlenges etter en godt begrunnet søknad. Dersom tiltaket ikke gjennomføres etter vilkårene, kan hele eller deler av tilsagnsbeløpet holdes tilbake. Midler som på denne måten er blitt trukket tilbake, omdisponeres til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen, til mindre, akutte tiltak som ikke kan vente på ordinær søknadsbehandling, eller til ekstratilskudd til prosjekter som viser seg å bli langt mer kostbare enn det en kunne forutse ved planlegginga. Vurderinger De aller fleste av de 57 søknadene som er kommet inn for 2014 oppfyller alle kriterier for å kunne motta tilskudd. Det er størrelsen på post som allikevel tilsier en streng prioritering, og at de fleste får et noe lavere beløp enn det søkes om. Forskjellen mellom søknadsbeløp og tilskuddsbeløp bør som regel ikke bli for stor, en må unngå at gode prosjekter settes på vent, og dermed binder opp midler som blir stående ubenyttet, eller at prosjektet avlyses på grunn av mangelfull finansiering. Derfor er også finansieringsplanen for tiltakene vurdert, på samme måte som tiltakene i seg selv, med hensyn til realisme og gjennomførbarhet. Søknadene er vurdert etter følgende kriterier: Objektenes verdi som kulturminner, tiltakets viktighet og kvalitet, og mulige effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping. Det er videre sett som positivt dersom tilskuddet kan bidra til at en bygning kan få en praktisk bruk som sikrer det framtidig vedlikehold, eller hvis tiltaket kan ha en opplæringseffekt med hensyn til å bedre håndverkerkompetansen. Det samme gjelder for formidlingsverdi ved gjennomføring eller sluttresultat. Det er ønskelig å fremme verdiskaping gjennom å prioritere tiltak som akkumulerer kulturell, sosial, miljømessig og /eller økonomisk verdiskaping i samfunnet. Dette er i samsvar med 5

117 Hedmark fylkeskommunes politikk, vedtatt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Ved prioritering av søknadene tilstrebes det en forholdsmessig likelig fordeling på regionene. Søknadsbunken ivaretar ikke nødvendigvis en slik jevn fordeling, den varierer sterkt fra år til år. For 2014 er det for eksempel kommet inn 8 søknader fra Grue kommune alene, men bare én søknad fra hele fjellregionen. Det har derfor ikke latt seg gjøre å fordele med fullgod regionvis balanse ved denne tildelingen. Det er allikevel viktig at alle deler av fylket vårt, iallfall sett over flere år, får sin andel av både den fagkompetansen og de økonomiske ressursene som Hedmark fylkeskommune kan bidra med. Av de 23 søknadene som er foreslått gitt tilsagn, er det forholdsvis mange landbruksbygninger. Det er enten bygninger som ikke tilhører bruk som får produksjonstilskudd, og dermed ikke kan få SMILmidler, eller det er større prosjekter der også SMIL-midler er aktuelle, noen ganger også midler fra Norsk kulturminnefond. Noen av disse er driftsbygninger som er viktige deler av bygningsmiljø knyttet til husmannsvesen eller finnebosetning begge prioriterte tema i fylkesdelplanen. Et spesielt prosjekt er gjenoppsetting av et ca 250 år gammelt kjellerbuloft på Disenå i Sør-Odal. Det er en spesiell bygningstype, og det ble i 1947 tatt ned og planlagt oppsatt på Norsk folkemuseum. I prosjektet inngår prøveoppsetting og dokumentasjon på Bygdøy, med deltakelse av Arkitekthøgskolen i Oslo. Prosjektet har stor kunnskaps- og formidlingsverdi, og vil skape en positiv oppmerksomhet rundt byggeskikk fra Hedmark. Dette dreier seg ikke om «flytting» slik det skal forstås i vilkårenes pkt. 4, snarere tvert imot. Tiltaket må derfor i høy grad ses som tilskuddsberettiget. Sootkanalen i Eidskog er et anlegg av nasjonal betydning, med høy formidlingsverdi som teknisk kulturminne. Det er blitt ryddet og tilgjengeliggjort langs kanalen, men planen om å restaurere og sette i funksjon den tredje slusen, har stått på vent mens kommunal delfinansiering har vært stilt i bero. Denne finansieringen er nå klar igjen, og Hedmark fylkeskommune bør bidra til å sikre gjennomføring av dette prosjektet. Det er viktig at lokale prioriteringer og ønsker tillegges vekt. Etter hvert som kommunene nå får sine egne kulturvernplaner, vil disse lokale prioriteringene bli tydeliggjort og gjort bedre tilgjengelig i saks- og søknadsbehandling både i kommuner og fylkeskommune. Det er også viktig at igangsatte prosjekter ikke stopper opp, men fullføres mest mulig til planlagt tid. Noen større eller sammensatte prosjekter er nødt til å pågå over lengre perioder, basert på årlige søknader. Slike prosjekter bør følges opp i den grad de viser god progresjon og kvalitet, men selvsagt uten å binde opp fylkeskommunens framtidige budsjettdisposisjoner. Når det gjelder de tiltakene som risikerer å stoppe opp på grunn av uforutsette ekstrakostnader, er det viktig at det finnes mulighet til å søke om ekstramidler. Ekstramidler kan også være aktuelt å søke der det oppstår akutte behov for reparasjoner, for eksempel ved taklekkasjer som ikke bør stå udekket vinteren over, i påvente av normal søknadsfrist og -behandling. Det har i praksis vist seg at behovet for slike ekstratilskudd i stor grad har kunnet ivaretas ved hjelp av inndratte midler. Det er derfor viktig at inndratte midler fortsatt kan disponeres av fylkesdirektøren til dette formålet. 6

118 Det er videre nødvendig og ønskelig at det reserveres en viss sum til å kunne kjøpe tjenester fra eksterne fagfolk, eksempelvis restaureringshåndverkere, der det må gjøres vurderinger og undersøkelser som kulturminneavdelingen selv mangler kompetanse eller personalressurser til. Fylkesantikvarene bruker mye tid på rådgiving for eiere av kulturminner. For spesielt viktige objekter kan det være aktuelt å bistå med særlige ressurser for å forberede et mulig restaureringsprosjekt, eller foreta viktige faglige vurderinger underveis i et prosjekt. Konklusjon Fylkesrådet vil ut fra kriteriene det er redegjort for - prioritere tilskudd fra post Fylkeskommunale midler til kulturminnevern- for året 2014, slik: Kommune Stedsnavn Tiltak Søker Tilskudd Os Jotvollen Restaurere seterstue Jon Oskar Berntsen StorElvdal Søndre Bakken Utbedre driftsbygning Halvor Bergville Andresen Elverum Østerhaug Skifertak hovedbygning Jan Henrik Opsahl Elverum Nedre Lindberget Kledning mm. fjøslåve Trond E.S.Indsetviken/Rob.I.Khoury Elverum Myrvold Vindusresteur. skysstasjon Lise Gjesdal Rings Elisenberg Maling og vindusrest. bolig Anita Teige Rings Solsveen Vindusrehabilitering bolig Dag Bakketun Ringsaker Nordre Bækken Restaur. låve husmannsplass Tone Marie Olstad/Jon Brænne Hamar Enggata Takomlegging bolig Simone Kienlin Hamar Folkestadsgate Renner/nedløp, boliggård Sameiet Folkestadsgate Løten Tuneheim Borettslag Tak, vinduer husmannsstue Tuneheim Borettslag Løten Rokoskogen Restaur. stabbur Julie G. Sørby Stange Marenstua Restaur. låve husmannsplass Marianne Svenskerud Stange Gillund Nordre Restaurere hønsehus Anders Dahl Våler Lømo Restaurere sveitserhus Per Aage Aasen Våler Langvollen Rest. stue og fjøs skogsseter Andreas Breisjøberg Grue V. Tysketorpet Øvre Tømmervegger og tak, låve Oda Lindahl Øverbye/Jane Lindalen Grue Lindalstorpet Mure røykovn, røykstue Bent Terje Rønning Grue Alfheim Istandsetting forsamlingshus Nordre Grue arbeiderlag Sør-Odal Søndre Disen Gjenoppsette kjellerbuloft Cathrine /Sverre Gulbrandsen-Dahl Sør-Odal Melstrøm Div. restaurering, to buer Signe Melstrøm Mellem Kongsv. Drengestua Gjemsegrd. Div. restaurering bolig Therese H. Finstad Eidskog Sootkanalen Restaurere sluse 5 Hedmark fylkesmuseum Fra samme budsjettpost vil Fylkesrådet reservere kr til kjøp av eksterne tjenester i forbindelse med rådgiving for kulturminnevern. For å sikre at midler budsjettert til kulturminnevern brukes etter formålet på en effektiv måte, vil Fylkesrådet gi Fylkesdirektøren fullmakt til å disponere tilsagnsmidler som inndras på grunn av 7

119 brudd på forutsetningene for tilsagnet, herunder overholdelse av tidsfrist. Disse midlene kan benyttes, etter søknad, til ekstra tilskudd ved uforutsette merkostnader på igangsatte restaureringsprosjekter, til gode prosjekter der søknaden ikke nådde helt opp i prioriteringen ved ordinær behandling, eller til akutte behov for mindre tiltak på viktige kulturminner.... Sett inn saksutredningen over denne linja 8

120 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 70/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2681 Tittel: Saksprotokoll: Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: 1. Fylkesrådet fordeler tilskuddsmidler til kulturminnevern/bygningsarv for 2014, ut fra følgende kriterier: objektenes verdi som kulturminner, tiltakenes viktighet og kvalitet, effekter i form av økt kunnskap, kompetanse og verdiskaping, samt regionale hensyn, og på gjeldende vilkår for tildeling av tilskudd. 2. Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende tiltak: Kommune Stedsnavn Tiltak Søker Tilskudd Os Jotvollen Restaurere seterstue Jon Oskar Berntsen StorElvdal Søndre Bakken Utbedre driftsbygning Halvor Bergville Andresen Elverum Østerhaug Skifertak hovedbygning Jan Henrik Opsahl Elverum Nedre Lindberget Kledning mm. fjøslåve Trond E.S.Indsetviken/Rob.I.Khoury Elverum Myrvold Vindusresteur. skysstasjon Lise Gjesdal Rings Elisenberg Maling og vindusrest. bolig Anita Teige Rings Solsveen Vindusrehabilitering bolig Dag Bakketun Ringsaker Nordre Bækken Restaur. låve husmannsplass Tone Marie Olstad/Jon Brænne Hamar Enggata Takomlegging bolig Simone Kienlin Hamar Folkestadsgate Renner/nedløp, boliggård Sameiet Folkestadsgate Løten Tuneheim Borettslag Tak, vinduer husmannsstue Tuneheim Borettslag Løten Rokoskogen Restaur. stabbur Julie G. Sørby Stange Marenstua Restaur. låve husmannsplass Marianne Svenskerud Stange Gillund Nordre Restaurere hønsehus Anders Dahl Våler Lømo Restaurere sveitserhus Per Aage Aasen Våler Langvollen Rest. stue og fjøs skogsseter Andreas Breisjøberg Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

121 Grue V. Tysketorpet Øvre Tømmervegger og tak, låve Oda Lindahl Øverbye/Jane Lindalen Grue Lindalstorpet Mure røykovn, røykstue Bent Terje Rønning Grue Alfheim Istandsetting forsamlingshus Nordre Grue arbeiderlag Sør-Odal Søndre Disen Gjenoppsette kjellerbuloft Cathrine /Sverre Gulbrandsen-Dahl Sør-Odal Melstrøm Div. restaurering, to buer Signe Melstrøm Mellem Kongsv. Drengestua Gjemsegrd. Div. restaurering bolig Therese H. Finstad Eidskog Sootkanalen Restaurere sluse 5 Hedmark fylkesmuseum Tilsagnene gjelder for 2014 og påfølgende år, og kan søkes forlenget ytterligere ved særlig behov. Samlet tilsagnsbeløp på kr belastes post i budsjettet for Inntil kr disponeres av fylkesdirektøren, til å kjøpe nødvendige eksterne tjenester i forbindelse med tilskuddssaker knyttet til denne budsjettposten. Beløpet belastes post i budsjettet for 2014, som dermed er disponert i sin helhet. 4. Fylkesrådet gir Fylkesdirektøren fullmakt til å omdisponere eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

122 Saknr. 13/ Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet avslår søknad om støtte til Newtonrom Magnor Energy Center ut fra en totalvurdering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Søknad fra Magnor Næringshage Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

123 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

124 Saksutredning Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Som en sentral del prosjektet Magnor Energy Center planlegges etablering av et Newtonrom på Magnor i Eidskog kommune. Magnor Energy Center er et prosjekt i regi av Magnor næringshage AS som har til formål å bygge et informasjons- og opplevelsessenter for energieffektivisering, fornybar energi og miljø. Energisenteret skal være et tilbud til barn og unge i Glåmdalsregionen. Senteret er tenkt å være til inspirasjon for regionens lærere, men ikke minst også være en konkurranse- og inspirasjonsarena for næringslivet og allmenheten. Energisenteret planlegges i Møllergården sentralt plassert på Magnor. Gjennom å rehabilitere gården til å oppfylle kravene til lavenergistandard, samt implementere småskala fornybare energisystemer som vannkraft, bioenergi, vind og solenergi, ønsker man å demonstrere reelle alternativer til konvensjonelle energiløsninger. Men senteret ønsker også å huse «Newtonrom Glåmdal», som satser på å bli en ny, komplementerende, potensiell læringsarena med tilbud overfor elever i ungdomsskolen og videregående skole. Med fokus på erfaringsbasert læring innen realfag. Det søkes om midler fra Hedmark fylkeskommune knyttet til næringsutvikling, til delfinansiering av prosjektet, med fokus på Konseptutvikling Regional koordinering av prosjektet Kompetanseheving Innledning og bakgrunn Tanken bak konseptet «Newtonrom» er at de skal være en nøytral arena for undervisning innenfor matematikk og naturfag. Det baseres på at elevene skal få gode opplevelser med realfag gjennom aktivitet og utforsking av emner, med tilgang til relevant teknisk naturvitenskaplig utstyr. Hovedtema for Newtonrommet i Glåmdal skal være energi og miljø. Primærmålgruppen for prosjektet vil kunne være elever i ungdomsskole og videregående skole i region Sør-Hedmark. Rommet skal imidlertid utformes med tanke på at den kan tilpasses også andre brukergrupper. Undervisningsopplegget er lærerbasert og fokuserer på læring gjennom aktiviteter. Elevene vil gjennom opplegget måtte foreta forarbeid og etterarbeid til besøket. Selve undervisningen i rommet skal foretas av lærere med spesiell opplæring, mens for og etterarbeid skal gjennomføres av klassens lærer.

125 Newtonrommet skal kunne brukes til andre aktiviteter utenfor skoletida, som eksempelvis videreutdanning av lærere, aktiviteter for næringslivet, kurs og konferanser. Leverandør av konsept og innhold til Newton-rommet er FIRST Scandinavia. Dette er en ideell stiftelse som har som formål å «stimulere barns interesse for naturvitenskap og tekniske/matematiske fag, gjennom engasjerende prosjekter hvor barna selv er drivkraften» (sitert fra stiftelsens hjemmeside). Stiftelsen er finansiert av Utdanningsdirektoratet, Tekna og Statoil. Stiftelsens utgangspunkt ligger i en «erkjennelse om at det om relativt kort tid vil oppstå en betydelig mangel på talentfull arbeidskraft med teknisk og naturvitenskapelig kompetanse. Skal denne trenden snus er det behov for å tilby barn og unge i meget ung alder teknologirelaterte prosjekterer som de begeistres for». Magnor Næringshage AS har siden 2010 vært pådriver for realisering av et energisenter på Magnor som et opplevelsessenter for energispørsmål og miljø. Det har vært gjennomført en mulighetsstudie finansiert av interreg-prosjektet FEM som har definert konsept og innhold, samtidig som man har utredet potensialet for rehabilitering av næringsbygget «Møllergården» til passivhus/lavenergistandard, samt implementering av fornybare energikilder. Med bakgrunn i de signaler Næringshagen har mottatt fra både industri, styringsgruppe RDA, og skoler i regionen ser en det som viktig å ta dette prosjektet videre til et bærekraftig prosjekt over tid. Prosjekteier ønsker et samarbeid mellom skoler, fylkeskommune og næringsliv for å starte arbeidet for å sikre realiseringen av et Newtonrom. Det søkes derfor om midler for å sette dette inn i et system det kan jobbes proaktivt med, gjennom ulike elementer som søker mener at kan bidra til å: Styrke kompetansen innen realfag for både elever og lærere Redusere drop-outs Stimulere til studier som er fremtidsrettet i forhold til næring og jobbtilbud i Sør-Hedmark Saksopplysninger fakta Tallene halvveis inn i 2013 viste at det på det tidspunktet var etablert 16 Newtonrom i Norge, mens 19 nye var/er under pilotering/etablering. «Newtonrom Glåmdal» blir evt. det første i Hedmark, samtidig som man er kjent med at også andre regioner i fylket vurderer konseptet. Etableringen skal skje etter godkjente prinsipper og krav for et slikt rom. Oppsettet under viser oppbyggingen. Newton-rom: Et Newtonrom inneholder en eller flere Newton-moduler. Newtonmodul: Newton- I en Newton-modul inngår forarbeid og etterarbeid på skolen, samt aktiviteter i Newtonrommet. En Newton-aktivitet er oppgaver og eksperimenter elevene selv

126 aktivitet: Newtonlærer: Newtonmodul basen: Klasselærer: utfører i Newtonrommet. Lærer som har ansvaret for aktivitetene i Newtonrommet. Dette er basen hvor Newton-moduloriginalene skrives inn og lagres. Det er fra denne basen at nye etablerere kan velge Newton-moduler. Herfra genereres også de håndbøkene som tilhører en Newton-modul. Lærer som følger klassen og som har ansvaret for for- og etterarbeid av en Newton-aktivitet. En såkalte Newton-modul, er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte at det stimulerer eleven til aktiv læring. En Newton-modul består av forarbeid som skal utføres på skolen, praktiske aktiviteter og undervisning i Newtonrommet, og avsluttes med et etterarbeid på skolen. Utvikling av gode pedagogiske/didaktiske undervisningsopplegg gjøres av fagmiljø over hele landet. Undervisningsoppleggene utvikles og piloteres før de kvalitetssjekkes av fagmiljø innen modulens tema. Interregprosjektet FEM, der Hedmark fylkeskommune har vært involvert, knyttes til utviklingen av Magnor Energy Center. Prosjektet FEM står for fornybar energi, energieffektivisering og miljø og har vært et stort og omfangsrikt Interregprosjekt, med et totalt budsjett på over 30 millioner kroner. Det aller første FEM-prosjektet kom i gang i 2008 og bygget på prosjektet Kunnskapsintensiv Næringsutvikling i Indre Skandinavia (KNIS). FEM 2 ble igangsatt i Newtonrom-konseptet er utviklet med sentrale næringslivsaktører, og er svært målrettet og praktisk i sin innretning. Det faglige innholdet er både næringsrelevant og konkret rettet mot de ulike klassetrinnenes fagplaner. Det betyr at tilbudet i et Newtonrom må kunne antas å ha stor relevans for skolene og ikke komme utenpå annen undervisning. Dette skal kunne øke mulighetene for at skolene kan benytte seg av tilbudet. «Newtonrom Glåmdal», ønsker å ta i mot elever fem dager i uken gjennom hele skoleåret. Basert på antall elever i Glåmdalsregionen, legges det opp til at rommet utnyttes fullt ut med ett besøk pr. klasse pr. år for de aktuelle trinnene og programområdene. Det budsjetteres med ett årsverk totalt som undervisningsressurs i Newtonrommet, fordelt på 2-3 lærere med realfagspesialisering. De faktiske investeringene knyttet til Newtonrommet er langt på vei finansiert med RDA-midler. Styringsgruppen for disse midlene peker på det planlagte «Newtonrom Glåmdal» som et varig tiltak, som en ønsker å etterlate seg i forhold til kompensasjonsordningens målsetting. Drift av «Newtonrom Glåmdal» vil i første fase finansieres med en fordeling mellom skoler, RDA og privat næringsliv.

127 Driftsbudsjettet har imidlertid ikke rom for aktiviteter ut over ordinær undervisning, og det søkes om ekstra midler til 1. Konseptutvikling: at det avsettes ressurser i form av tid og reise for å skreddersy innholdet i konseptet til regionens skoler. Skolering og motivering av realfaglærerne. 2. Koordinering av aktivitet: avsatt ressurs i oppstartsfasen med ansvar for koordinering av aktivitetene i Newtonrommet. Dette vil være en krevende oppgave særlig i oppstartsfasen. 3. Videreutvikling av kompetanse: avsatt ressurs til proaktiv jobbing med å styrke kompetansen. Kostnader Reise og møtekostnader kr kr kr Kurs og kompetanseutvikling Kr kr kr Kjøp av utstyr kr kr kr Prosjektledelse/koordinering kr kr kr Utvikling av undervisningsopplegg kr kr kr Sum kr kr kr Finansiering Private aktører kr kr kr Hedmark Fylkeskommune kr kr kr Sum kr kr kr Kommentarer til budsjett og finansiering Det søkes om midler til kompetanseheving og utviklingsinnsats, som er skissert i budsjett og finansieringsplan. I tillegg er Investeringskostnader i hovedsak finansiert av RDA-ordningen og av gårdeier. Det er i følge søker bevilget total kr ,hvorav kr skal subsidiere transportutgifter. I den opprinnelige søknaden ble det lagt inn aktivitet i 2013, men iom at behandlingen har trukket ut i tid velger vi å behandle finansiering for Vår vurdering av statsstøtteregelverk (EØS) er at dette prosjektet er innenfor de unntak som regelverket gir åpning for. Vurderingen er at dette prosjektet har allmenn økonomisk betydning i form av økt kompetanse for regionen. Likeledes er søker oppmerksom på dette og vil ta de nødvendige grep for at dette prosjektet ikke skal komme i konflikt med konkurranseelementet. Regelverket er lagt opp slik at det er søker sjøl som er ansvarlig for at de mottatte tilskudd er i hht. EØS- regelverket. Da søke- og saksbehandlingsprosessen har trukket ut i tid, vil budsjett og finansieringsplan naturlig måtte forskyves tilsvarende i tid. For øvrig har de 7 glåmdalskommunene forpliktet seg til å bruke tilbudet gjennom å underskrive en 3-års kontrakt, i tillegg til at faglærere og rektorer fra skolene i regionen har vært svært positive til etableringen.

128 Vurderinger Prosjektet syns å ha god forankring i lokalt næringsliv, blant annet gjennom betydelig støtte fra styringsgruppa som fordeler midler under RDA-ordningen, der næringslivet er konkret med og fordeler tilbakeførte midler til regionen. Prosjektet opplyser nå (mars 2014) at de har fått nødvendige positive avklaringer med andre aktører, og man operer med et totalbudsjett på flere millioner. De videregående skolene i regionen svarer på henvendelse at de er positive til prosjektet, da de synes dette vil være en spennende og positiv tilvekst til regionen. Men de sier samtidig at det vil være en stor utfordring for de videregående skolene å benytte seg av slike tilbud i undervisningen som har en viss reisevei. Dette henger ikke minst sammen med at elevene skal få det timetallet de har krav på i de ulike fagene, noe som medfører lite rom for å oppsøke et annet læringsmiljø der mye tid går bort til å reise. Det er med andre ord praktiske sider ved om hvorvidt de videregående skolene vil benytte seg av tilbudet. For kommunene stiller dette seg imidlertid annerledes, og de sju kommunene har forpliktet seg til å benytte seg av tilbudet gjennom samarbeidsavtaler. Hva gjelder elever i videregående skoler ønsker fylkesrådet å prioritere arbeid igangsatt ved egne skoler. En mener også å ha utstyr ved de videregående skolene som tilfredsstiller det som kan oppnås i et Newtonrom. Fylkesrådet er også tvilende til i hvilken grad prosjektet vil gi faktisk effekt på frafall fra videregående skole (drop out), slik søkeren anfører. Konklusjon Fylkesrådet ser mange positive sider med prosjektet Newtonrom slik det også går frem av vurderingene som er gjort her. Fylkesrådet vil likevel stille spørsmålstegn ved om Newtonrom slik det planlegges her, vil ha de ringvirkningene som forespeiles bl.a. med å motvirke frafall i videregående skole. Slik prosjektet er vurdert fra regionens side, er det mest vektlagt som positivt fra næringslivets side. Fylkesrådet mener det er en svakhet at ikke grunnskoleansvarlige i kommunene i regionen har uttalt seg. Fylkesrådet frykter at grunnskolene i kommunene på lengre sikt, grunnet kostnader knyttet til å besøke Newtonrom, ikke vil kunne benytte det i den grad som må til for at det skal gi de ønskede virkningene beskrevet i søknaden. Fylkesrådet vektlegger også tilbakemeldingene fra Videregående opplæring der det klart går frem at det ikke er aktuelt å benytte Newtonrom, men satse på egne skoler. Ut fra en totalvurdering finner ikke fylkesrådet å kunne støtte søknaden til Newtonrom Magnor Energy Center.... Sett inn saksutredningen over denne linja

129 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 71/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/8187 Tittel: Saksprotokoll: Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet avslår søknad om støtte til Newtonrom Magnor Energy Center ut fra en totalvurdering. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

130 Saknr. 14/ Saksbehandler: Kjersti Rønning Huber Disponering av Ungdoms OL-midler for 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet fordeler midler for 2014 til Ungdoms OL 2016 på følgende måte: Tilskudd Ungdoms OL-midler Tiltak arbeidsgruppe kompetanse: Kr Delprosjekt 1: Utdanning av ledere og frivillige i aldersgruppe år. Kr Delprosjekt 2: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens ledere og Kr arrangørfunksjonærer. Delprosjekt 3: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens trenere. Kr Tiltak arbeidsgruppe fysisk aktivitet: Kr Ressursgruppe, unge ledere Kr Sykkelprosjekt Kr Aktiv læring Kr Idrettens tematurnè Kr Unger i farta Kr Basic Olympic Camp Kr Tiltak arbeidsgruppe kultur: Kr Idèmyldring i mai og oppfølgingssamling høst Kr Produksjonsplanlegging, bruk av arbeidsressurs. Kr Tilskudd til prosjektet «Aktive unge», yrkesfaglig studieretning ved vgs. Kr Utlysning av midler til samarbeidstiltak; kommuner, skoler, lag. Kr Total fordeling: Kr Beløpet kr belastes konto Midler avsatt til Ungdoms OL for 2014 er da disponert i sin helhet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Retningslinjer for utlysing av midler til kommuner, lag/foreninger. -

131 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

132 Saksutredning Disponering av Ungdoms OL-midler for 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Satsingen som gjøres på Ungdoms OL 2016 i Hedmark fylke, og bevilgning av midler for å stimulere til økt fysisk aktivitet, vil være en viktig investering for fremtiden. Hedmark fylke trenger ungdom med god helse, kompetanse og engasjement. Tiltak og prosjekter det gis tilskudd til bidrar til å gi ungdom utviklingsmuligheter og tilhørighet til sitt lokalsamfunn. Dette er viktig for at ungdom skal oppleve Hedmark som et attraktivt sted å bosette seg, og dermed bidra til visjonen om innbyggere i Det er etablert en prosjektorganisering med ulike instanser i Hedmark som ønsker å delta i en satsing med Ungdoms OL som motivasjon. Hedmark fylkeskommune har en koordinerende rolle i dette prosjektet, der det er nedsatt tre arbeidsgrupper innenfor innsatsområdene fysisk aktivitet, kompetanse og kultur. Målsettingen med er: - økt fysisk aktivitet for ungdom, spesielt de som trenger det mest - læring for en ny generasjon arrangører, ledere, trenere og frivillige - kulturarrangement av, med og for ungdom - rekruttering og opplæring av unge frivillige funksjonærer til lekene i 2016 Andre viktige føringer i arbeidet med Ungdoms OL er: - tiltak av, med og for ungdom - utvikling av lokalsamfunn - samarbeid og nytenking - verdiskaping over tid I økonomiplanen s 111 står følgende om Ungdoms OL: Fylkesrådet foreslår å bevilge 0,25 mill. kroner i 2013, 1,0 mill. kroner I 2014, 2,0 mill. kroner i 2015 og 1,250 mill. kroner i 2016 til Ungdoms OL. Fylkesrådet vedtok i møte , sak 161/13 fordeling av kr til Ungdoms OL I årsbudsjettet for 2014 er det satt av kr til satsingen på Ungdoms OL, og i denne saken fremmes forslag på hvordan disse midlene bør fordeles. Saksopplysninger fakta Arbeidsgruppene søker om Ungdoms OL midler til følgende tiltak/prosjekter for 2014: Tiltaksplan 2014 for Kulturgruppa (YOGKU): Kulturgruppa jobber med kulturarrangement av, med og for ungdom. Turneorganisasjon for Hedmark (ToH) leder denne gruppa, og de samordner sitt arbeid med engasjementet rundt ungdommens kulturmønstring (UKM). Gjennom Ungdommens Kulturmønstring og arbeidet med Ungdoms OL er det etablert ei ekspertgruppe på 12 personer, som kaller seg «Kreative unge arrangører» (Kua). De skal være et naturlig første valg for alle som ønsker å gjøre noe for ungdom i Hedmark.

133 - De skal være en ressurs for alle som jobber med ungdomskultur og ungdomsarrangementer. - De kan «leies inn» til å gjøre noe på allerede eksisterende arrangementer og arenaer i Hedmark. - Deltakelse i Kua skal være en gulrot for dem som ønsker seg inn i et «proft» fagmiljø med jevnaldrende. - De kan selv stå som arrangører av konserter, forestillinger o.l. - De skal på sikt ha en fot i hver kommune, og utgjøre et dynamisk kulturorgan. Tiltak 2014: Idémyldring 13. mai og oppfølgingssamling høst På idèmyldringen deltar alle fra kulturgruppa og Kua, samt representanter fra Lillehammer Under oppfølgingssamlingen konkretiseres et prosjekt(er) det vil bli jobbet videre med. Kostnader: Leie lokaler, servering, reise og opphold Kua: kr Produksjonsplanlegging høsten På bakgrunn av definerte prosjekter og «bestillinger» fra Lillehammer Oppfølging av Kua, planlegging og gjennomføring av møter og samlinger utføres av prosjektleder. Vedkommende vil også bli sentral i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kultur- og folkelivsprogram på Hamar under lekene i Kostnader: Bruk av arbeidsressurser, utstyr, reise, møter kr Bidragsytere til finansiering: Prosjektleder er ansatt i 80% stilling hos Turneorganisasjon for Hedmark og gjennom sitt arbeide med UKM og ledelse av kulturgruppa bidrar de med en vesentlig egenandel inn i arbeidet med Ungdoms OL. Tiltaksplan 2014 for Fysisk aktivitetsgruppa (YOGFA) YOGFA ledes av Hedmark Idrettskrets og det søkes om tilskudd til følgende aktiviteter for 2014: Ressursgruppe, unge ledere: Dette er 4-5 unge som allerede har god ledererfaring og nye tanker om lederskap. YOGFA ønsker å bruke disse som motivatorer og mentorer inn mot målgruppene i de videregående skolene, Idrettens tematurnè og deltakere på lederkurs for ungdom. Hedmark Idrettskrets har ansvar for tiltaket. Kostnader: Kick-off arrangement, reise og opphold, honorarer kr Sykkelprosjekt: Arrangement av sykkeldager for mellomtrinnet kombinert med sykkelprøven for 4. trinn. Elever fra ungdomsskoler og vgs. bidrar til gjennomføring av arrangementene. Skolene får en utstyrspakke til sykkelløype og Trygg Trafikk deltar for å skape fokus på trafikksikkerhet. Naturskolen i samarbeid med trygg Trafikk er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Kostnader:

134 Innkjøp av hjelmer, utstyrspakker, mekkeverksted, transport og frikjøp av personell. kr Aktiv læring: Aktiv læring er et kurs utarbeidet av prosjektet En region i bevegelse i Sør-Østerdal. Kurset gir god kompetanse til lærere og assistenter i barnehager og skoler. Det er også utviklet en utstyrskasse som styrke for aktivitetene. Kurset planlegges gjennomført i Os, Trysil, Løten og Ringsaker. En region i bevegelse ved Høyskolen i Hedmark er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Kostnader: Gjennomføring av 4 kurs inkludert utstyrskasser. Kr Idrettens tematurne: Sammen med idrettslag og idrettsråd vil Hedmark Idrettskrets arrangere idrettens tematurnè. Årets turnè gjennomføres i Folldal, Nord-Odal og Hamar og tema vil være; hvordan gi ungdommen meningsfulle leder og trener oppgaver i lokalmiljøet, og hvordan bruke Ungdoms OL 2016 som motivasjon? Hedmark Idrettskrets har ansvar for tiltaket. Kostnader: Foredragsholdere, lokalleie, servering og tilrettelegging kr Unger i farta: Tilbud om fysisk aktivitet i sommer- og høstferien for barneskoleelever. Aktivitetene gjennomføres med idrettsfagelever fra videregående skoler og tilbudet er svært variert og spesifikt rettet mot barn som ellers er lite fysisk aktive. Barna får prøve mange forskjellige idretter, men svømming vil stå sentralt. Hedmark Idrettskrets har ansvar for tiltaket. Kostnader: Planlegging og gjennomføring av tiltaket, honorar til instruktører kr Basic Olympic Camp: Denne campen arrangeres 13. til 15. august i Sør-Odal og målgruppa er ungdom fra hele Glåmdal. Opplegget preges av alternative aktiviteter, kompetansetiltak og sosialt samvær i siste uka før skolestart. Idrettsrådgiver i Glåmdal er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Kostnader: Honorarer til instruktører, transport til aktiviteter, kost, losji og innkjøp av utstyr: kr Tiltaket er planlagt finansiert med deltakeravgift, gavemidler, sponsorer og Ungdoms OL-midler. Tiltaksplan 2014 for Kompetansegruppa (YOGKOM) Denne gruppa ledes av Høgskolen i Hedmark (HiHm). Gruppa har som mål å jobbe med tiltak som: Bidrar til motivasjon og kompetanse for yngre innen frivillig arbeid rettet mot idrettsarrangement, trener- og lederroller gode læringsarenaer for unge. Utvikler og implementerer nye kompetanse- og utdanningstilbud for trenere, ledere og arrangører. Bidrar til rekruttering og opplæring av frivillige funksjonærer til arrangementene i 2016.

135 Gjennom arbeidet i kompetansegruppa er det identifisert tre delprosjekter som det søkes om midler til å realisere som en del av Ungdoms OL satsingen i Hedmark. Delprosjekt 1: Utdanning av ledere og frivillige i aldersgruppe år. Utdanne og motivere ungdom til å ta styreverv, bli trenere og arrangører i Hedmarksidretten gjennom tett, profesjonell og planmessig oppfølging fra HIK. Etter gjennomført trenerkurs for ungdom eller lederkurs for ungdom blir deltakerne fulgt opp både som gruppe og som enkeltindivider. Oppfølgingen skjer ved at det engasjeres en prosjektleder i 20-40% stilling i perioden sommer 2014 til sommer Hedmark Idrettskrets har hovedansvar for gjennomføring av prosjektet. Kostnader: Aktiviteter og organisering av prosjektet: kr Prosjektleder i 40% stilling: kr Totalt 2014/2015: kr Bidragsytere til finansiering: Hedmark Idrettskrets, Norges Idrettsforbund (NIF) og Ungdoms OL midler fra HFK. Delprosjekt 2: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens ledere og arrangørfunksjonærer. Målsetting: Utvikle et fleksibelt utdanningsprogram i et samarbeid mellom Lillehammer 2016, «En region i bevegelse», HiHm og idretten. Langsiktig og målrettet involvering av ungdom. Investere i kompetanse som idretten og arrangørmiljøene kan dra nytte av lokalt og regionalt, og som forblir i regionen. Utvikle samarbeid mellom regionale og nasjonale aktører, og på den måten styrke Innlandet som en kompetanseleverandør. Utdanne ledere, kontraktansatte og arrangørfunksjonærer til Ungdoms OL Ei arbeidsgruppe utvikler og gjennomfører en utdanningsmodul som et pilotprosjekt i I 2015 utvikles og gjennomføres ytterligere to moduler. Hver av modulene har et omfang på 5 studiepoeng. Prosjektperioden av sluttes i mars 2016, men det tilstrebes at modellene for læring videreføres etter avsluttet prosjektperiode. HiHm, Campus Elverum har hovedansvar for prosjektet. Kostnader 2014: Møter i arbeidsgruppa m.m: kr Utvikling av modeller: kr Gjennomføring av samlings- og nettbasert læring: kr Søknadssum: kr Bidragsytere til finansiering: HiHm, NIF/Særforbund, Ungdoms OL midler fra HFK. Delprosjekt 3: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens trenere. Nett- og samlingsbasert trenerutdanning med utgangspunkt i trenerløypa vil være et viktig bidrag inn mot lokalidretten før, under og etter Ungdoms OL. Dette vil være et kompetansehevende tiltak som kan bidra til at

136 utøvere møter trenere med kompetanse på grunnplanet. Med bakgrunn i idrettens ønsker og behov er hensikten å utvikle fleksible studier knyttet til trenerutdanning. På den måten kan trenerutdanningen være tilpasset alt fra ungdom, frivillige og foreldre til profesjonelle trenere. Ei arbeidsgruppe utvikler og gjennomfører en utdanningsmodul som et pilotprosjekt i I 2015 utvikles og gjennomføres ytterligere to moduler. Hver av modulene har et omfang på 5 studiepoeng. Prosjektperioden av sluttes i mars 2016, men det tilstrebes at modellene for læring videreføres etter avsluttet prosjektperiode. Kostnader 2014: Møter i arbeidsgruppa m.m: kr Utvikling av modeller: kr Gjennomføring av samlings- og nettbasert læring: kr Sum: kr Bidragsytere til finansiering: Høgskolen i Hedmark, NIF/Særforbund, Ungdoms OL midler fra HFK. Satsing rettet mot videregående skoler i fylket: Hedmark fylkeskommune (HFK)sin satsing på Ungdoms OL 2016 har vært presentert på to rektormøter i Tilsvarende på nettverksmøte for idrettsfaglig studieretning. I 2013 ble det gjennomført besøk på alle 6 videregående skoler med idrettsfaglig studieretning. Hele seksjonen ved skolene deltok i drøfting rundt muligheter for tiltak ved egen skole og i eget nærmiljø. I tillegg har HFK vært involvert i forprosjektet «Aktive unge til Ungdoms OL». Dette forprosjektet handlet om en skolefaglig modell med daglig fysisk aktivitet for å fremme en fysisk aktiv livsstil. Satsingen var tenkt å være et grunnleggende forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak som kunne bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og samtidig gi positive effekter på læringsmiljø og forutsetninger for å fullføre valgt utdanningsløp. HFK har fattet interesse for intensjonen i prosjektet, men med klare forutsetninger om god forankring i hver enkelt skole. Det har blitt påpekt at deltakende skoler må involveres tidlig i prosessen for å få eierskap til prosjektet, og ta del i utvikling av en modell som er gjennomførbar innenfor og/eller utenfor den tradisjonelle fag- og timestrukturen i vgs. Signaler fra rektormøtet i Trysil, mars 2013 var at det er mest interessant å delta for yrkesfaglig studieretning. Der er det størst utfordringer med frafall, og mest å hente i forhold til å nå viktige målgrupper med økt fysisk aktivitet nå de som trenger det mest. Lillehammer 2016 jobber for øvrig med beskrivelse av et samarbeidsprosjekt med videregående skoler i Oppland og Hedmark i forbindelse med Ungdoms OL De ønsker å involvere elever/lærere i de videregående skolene i begge fylkes i så stor grad som mulig. Involvering av lag/foreninger, kommuner, arrangørmiljøer i Hedmark: Det har vært viktig og nødvendig å gjøre en jobb for å skape bevissthet om målsettingen med satsing på Ungdoms OL i Hedmark. Derfor er det gjennomført mange møter med representanter fra kommuner, idrettsråd, lag og arrangører. Hensikten med møtene har vært å skape motivasjon for å bruke Ungdoms OL satsingen til å forsterke egne tiltak, samt initiere nye tiltak innenfor eget lokalmiljø/ansvarsområde. Disse møtene har skapt engasjement og motivasjon for samarbeidstiltak i kommunene som vil ha stor betydning involvering av ungdom i hele fylket.

137 Vurderinger Støtte til arbeidsgruppene i prosjektorganiseringen: Arbeidsgruppene er bredt sammensatt. De planlegger tiltak/prosjekter i henhold til målsettingen for satsingen på Ungdoms OL. Gruppene er selv ansvarlig for finansiering av tiltak, men kan søke om Ungdoms OL-midler fra HFK. Arbeidsgruppene er sentrale i prosjektet ved at de sikrer god involvering og engasjement for tiltak. Arbeidsgruppene er også viktig for å få til samarbeid slik at innsatsen fra ulike aktører forsterkes og peker i samme retning. Det vil være av stor betydning for hele satsingen på Ungdoms OL i Hedmark at arbeidsgruppene får tilskudd til sine tiltak. Det foreslås kr i støtte til arbeidsgruppe fysisk aktivitet og kr i støtte til arbeidsgruppe kompetanse. Med dette vil Hedmark Idrettskrets og HiHm, som sentrale aktører i arbeidet med ungdoms OL, få tilnærmet lik støtte til tiltak de står ansvarlige for. Til arbeidsgruppe kultur foreslås kr i støtte for Dette med bakgrunn i at de vil få større kostnadskrevende tiltak i 2015 og Støtte til tiltak av og for elever/lærere ved videregående skoler i Hedmark: Ungdoms OL skal være en lærings- og utviklingsarena for ungdom. HFK har som mål å bidra i utviklingen av en fremtidig generasjon unge ledere, trenere, arrangører og frivillige. Dessuten er det et mål å bidra til livslang aktivitetsglede for alle. Ungdommen finner vi i skolen, og som skoleeier er det naturlig at fylkeskommunen har videregående skoler som innsatsarena. HFK ønsker i første omgang å prioritere støtte til prosjektet «Aktive unge» - Utprøving av modeller for økt fysisk aktivitet og kroppsøvingsglede blant elever ved yrkesfaglig studieretning. Det anbefales oppstart av prosjektet «Aktive unge» fra høsten Utvikling gjøres på bakgrunn av erfaringer fra tidligere prosjekter, samt samarbeid med Høgskolen i HiHm og skoler som har meldt behov og interesse. Det foreslås å bruke inntil kr av Ungdoms OL midlene til prosjektet. Ytterligere behov for finansiering dekkes av hver enkelt deltakende skole. Dessuten bør man fortsette arbeidet med å skape et bredt engasjement i de videregående skolene i henhold til målsettingen med Ungdoms OL i Hedmark og oppfølging av skoleprogram fra Lillehammer Kostnader ved gjennomføring av tiltak må skolene selv stå for. Støtte til samarbeidstiltak lag/foreninger og kommuner: Det er et mål at Ungdoms OL skal brukes som motivasjon til et «ungdomsløft» i hele Hedmark. Flere kommuner og lag har etterspurt hvordan de kan ta del i satsingen på Ungdoms OL. Det foreslås at fylkeskommunen lyser ut kr til samarbeidstiltak i regi av lag/foreninger og kommuner. Gjennom utlysning av midler skapes motivasjon for lokalt engasjement, stedsutvikling og mulighet til å forsterke prosjekter/tiltak som er i gang. Midler som lyses ut skal brukes til samarbeidstiltak som støtter opp under målsetting for arbeidet med Ungdoms OL. Utlysning av midler bør skje snarest, og man ser for seg en administrativ behandling med tildeling våren Utkast til retningslinjer/kriterier ligger vedlagt. Maks søknadsbeløp er kr

138 Konklusjon Fylkesrådet foreslår følgende fordeling av Ungdoms OL midler for 2014: Total kostnad Tilskudd Ungdoms OL-midler Tiltak arbeidsgruppe kompetanse: Kr Delprosjekt 1: Utdanning av ledere og frivillige i Kr Kr aldersgruppe år. Delprosjekt 2: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens ledere og arrangørfunksjonærer. Kr Kr Delprosjekt 3: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens trenere. Kr Kr Tiltak arbeidsgruppe fysisk aktivitet: Kr Ressursgruppe, unge ledere Kr Kr Sykkelprosjekt Kr Kr Aktiv læring Kr Kr Idrettens tematurnè Kr Kr Unger i farta Kr Kr Basic Olympic Camp Kr Kr Tiltak arbeidsgruppe kultur: Kr Idèmyldring i mai og oppfølgingssamling høst Kr Kr Produksjonsplanlegging, bruk av arbeidsressurs. Kr Kr Tilskudd til prosjektet «Aktive unge», yrkesfaglig studieretning ved vgs. Kr Utlysning av midler til samarbeidstiltak; kommuner, skoler, lag. Kr Total fordeling: Kr Det presiseres at midler fra fylkeskommunen kun skal representere delfinansiering av tiltak. All tildeling av Ungdoms OL midler forutsetter egenfinansiering fra involverte aktører. Med dette vil vår satsing på Ungdoms OL gi betydelig verdiskaping og ringvirkninger i hele fylket.... Sett inn saksutredningen over denne linja

139

140 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 72/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/1795 Tittel: Saksprotokoll: Disponering av Ungdoms OL-midler for 2014 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet fordeler midler for 2014 til Ungdoms OL 2016 på følgende måte: Tilskudd Ungdoms OLmidler Tiltak arbeidsgruppe kompetanse: Kr Delprosjekt 1: Utdanning av ledere og frivillige i aldersgruppe år. Kr Delprosjekt 2: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens ledere og Kr arrangørfunksjonærer. Delprosjekt 3: Fleksible læringsprogrammer for fremtidens trenere. Kr Tiltak arbeidsgruppe fysisk aktivitet: Kr Ressursgruppe, unge ledere Kr Sykkelprosjekt Kr Aktiv læring Kr Idrettens tematurnè Kr Unger i farta Kr Basic Olympic Camp Kr Tiltak arbeidsgruppe kultur: Kr Idèmyldring i mai og oppfølgingssamling høst Kr Produksjonsplanlegging, bruk av arbeidsressurs. Kr Tilskudd til prosjektet «Aktive unge», yrkesfaglig studieretning ved Kr vgs. Utlysning av midler til samarbeidstiltak; kommuner, skoler, lag. Kr Total fordeling: Kr Beløpet kr belastes konto Midler avsatt til Ungdoms OL for 2014 er da disponert i sin helhet. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

141 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

142 Saknr. 14/ Saksbehandler: Bjørn Westad Søknad fra Folldal kommune - Felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell - Enig og tro til Dovre faller - Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr ,- til felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell, med tittelen Enig og tro til Dovre Faller. Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar Kultur, bibliotek og kompetanse, tjenestegruppe Konto styrkes med kr ,- ved en overføring fra fylkesrådets reservepost, konto Etter denne overføringen gjenstår kr ,- som udisponert på fylkesrådets reservepost. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Søknad fra Folldal kommune, datert 17. januar Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

143 Saksutredning Søknad fra Folldal kommune - Felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell - Enig og tro til Dovre faller - Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Folldal kommune søker om et tilskudd på kr ,- til felles feiring av 17. mai og Grunnlovsjubileet på Dovrefjell, i samarbeid med kommunene Dovre, Lesja og Oppdal. Prosjektet Enig og tro til Dovre faller søkes finansiert gjennom tilskudd fra de fire kommunene og fylkeskommunene i Sør- Trøndelag, Hedmark og Oppland. Denne felles feiringen av grunnlovsjubileet innehar mange kvalitetsmessige elementer som kan bidra til en stor markering som når ut til et stort publikum. NRK vil dekke feiringen direkte på tv og prosjektet medfører utstrakt samarbeid mellom 4 kommuner som ligger i tre fylker. Denne feiringen vil i tillegg få nasjonal dekning noe som i seg selv er verdifull profilering for alle involverte parter. Innledning og bakgrunn Dovre kommune har invitert de tre omkringliggende kommunene som har en naturlig tilknytning til Dovrefjell, Lesja, Folldal og Oppdal til et samarbeid om å gjennomføre en felles markering og et samlet barnetog på Dovrefjell 17. mai Folldal kommune planlegger en rekke arrangementer i forbindelse med kommunens 100 årsjubileum i år og har derfor ikke egne arrangementer i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Kommunestyret har isteden gått inn for å delta på fellesfeiringen på Dovre som en verdig markering av jubileet. Ulike kulturelle innslag planlegges som vil belyse den røde tråden gjennom jubileumsåret, hvor Dovrefjell står som en symbolsk kraft i historien om Eidsvollsmennenes formulering Enig og tro til Dovre faller. Dette blir også tittelen på denne markeringen. Før søknaden ble innsendt var NRK kontaktet, som for kort tid tilbake har bekreftet at dette er en av de markeringene som de vil dekke i sitt 17. mai program direkte på NRK. Saksopplysninger fakta Prosjektet har et budsjett på kr ,-. De fire kommunene stiller en egenandel på kr ,- til sammen kr ,- som allerede er bekreftet. Videre er det bekreftet midler fra Oppland via Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen kr ,-. De resterende kr ,- søkes inndekket fra henholdsvis Sør-Trøndelag fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune med lik andel på kr ,-. Feiringen strekker seg fra Eysteinkyrkja på Hjerkinn til Viewpoint Snøhetta. Felles barnetog med forskjellig startpunkt samles til et markeringssted. Her blir det servering, taler, underholdning, kultursti opp til Viewpoint Snøhetta m.m. Besøkstallet anslåes til rundt Vurderinger Fellesmarkeringen Evig og tro til Dovre faller er en markering av Grunnlovsjubileet og et arrangement som involverer fire kommuner fra tre fylker. Dette ligger an til å bli en fin markering som vil få nasjonal dekning og dermed bidra til viktig profilering av alle de tre fylkene og ikke minst de deltagende kommunene. Tiltaket er forenlig med fylkeskommunens fokus på attraktivitet og

144 ansees som effektiv profilering ikke bare av Folldal kommune men av Fjellregionen som helhet. Fylkesrådet finner derfor å kunne innvilge søknaden. Konklusjon Fylkesrådet finner å kunne innvilge søknaden fra Folldal kommune om tilskudd på kr til felles markering av grunnlovsjubileet på Dovrefjell 17. mai Søknaden er interessant både med tanke på samarbeidsaspektet hvor 4 kommuner deltar fra tre fylker, samt den profileringsverdi som følger av nasjonal dekning gjennom visning i NRK.... Sett inn saksutredningen over denne linja

145 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 73/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2865 Tittel: Saksprotokoll: Søknad fra Folldal kommune - Felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell - Enig og tro til Dovre faller - Behandling: Fylkesrådet fant at Lasse Juliussen er inhabil i saken jfr. fvl. 6, annet ledd Lasse Juliussen har ikke deltatt under behandlingen av denne saken. Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr ,- til felles feiring av grunnlovsjubileet på Dovrefjell, med tittelen Enig og tro til Dovre Faller. Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar Kultur, bibliotek og kompetanse, tjenestegruppe Konto styrkes med kr ,- ved en overføring fra fylkesrådets reservepost, konto Etter denne overføringen gjenstår kr ,- som udisponert på fylkesrådets reservepost. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

146 Saknr. 14/ Saksbehandler: Mostafa Pourbayat Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger forslag til plan for inkludering og likestilling i Hedmark , ut på begrenset høring i perioden 1. april 1. mai ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

147 Saksutredning Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Plan for inkludering og likestilling i Hedmark er et styringsverktøy for fylkeskommunens innsats for å fremme bedre inkludering og integrering av etniske minoriteter, samt likestilling i Hedmark. Planens mål er forankret i Regionalplan for framtidas flerkulturelle Hedmark, (2020). Fylkestinget vedtok i forbindelse med Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark (2020), allerede i september 2009 at Framtidstro og optimisme skal prege Hedmark og Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering. Helhetlige løsninger, langsiktighet, forutsigbarhet og systematisk oppfølging er de strategiene som skal føres videre. Fylkesrådet vedtok i sitt møte den 24. mai 2013, sak 13/159 å rullere planen for det flerkulturelle Hedmark og utarbeide en ny «Plan for likestilling i Hedmark». Beslutningen i fylkesrådet gjør at de to arbeidsområdene blir samlet i en plan. Planen skal omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene, samt styrke likestillings- og inkluderingsarbeidet systematisk gjennom helhetsløsninger. Styrking av felles sosial tilhørighet i lokalsamfunnet, åpenhet, trygghet og nyskaping er noen av satsingsområdene til Hedmark fylkeskommune. Plan for inkludering og likestilling skal bidra til forebygging av diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering mv. Det er et mål at likestilling og inkludering ivaretas av flere handlingsplaner, fagplaner og områdeplaner lokalt og regionalt. Plan for inkludering og likestilling settes i sammenheng med fylkeskommunens mål for vekst og utvikling i Hedmark. Planen skal derfor benyttes som verktøy i forbindelse med utvikling av attraktive lokalsamfunn og dannelse av en felles sosial tilhørighet gjennom inkludering. Fylkeskommunen vil i samarbeid med kommuner og andre aktuelle samhandlingsparter jobbe for å skape sosiale møteplasser der alle innbyggere, særlig etniske minoriteter blir stimulert/motivert til samhandling og dialog i et universelt utformet samfunn med tilgjengelighet for alle. Dette innebærer at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional utvikler, samhandlingspart og bidragsyter, skal kunne bidra aktivt til systematisk oppfølging av fylkeskommunens mål i denne sammenheng.

148 Saksopplysninger fakta Planens mål er forankret i Regionalplan for framtidas flerkulturelle Hedmark, (2020) og fylkesrådets tiltredelseserklæring. Fylkesrådet vedtok i sitt møte den 24. mai 2013, sak 13/159 å rullere plan for det flerkulturelle Hedmark og en ny plan for likestilling i Hedmark. Plan for inkludering og likestilling i Hedmark omhandler de viktigste tiltak fylkeskommunen ønsker å gjennomføre for å fremme og bedre inkludering, likestilling, likeverdig tjenesteytelse og samfunnsdeltakelse i Hedmarkssamfunnet. Planen skal være et retningsgivende dokument og et verktøy både innenfor tjenesteyting og samfunnsdialog i Hedmark. Samtidig skal planen kunne medvirke til at fagplaner, virksomhetsplaner ivaretar hensynet til inkludering, likestilling og at innbyggerne har ulike behov. Planen skal bidra til å utvikle holdninger og handlinger gjennom å skape arenaer for dialog og kompetansespredning omkring kulturelt mangfold, inkludering og likestilling. Plan for inkludering og likestilling i Hedmark , består to hoved deler hvor den første delen er den langsiktige og overordnede delen av plandokumentet. I denne delen beskriver planen fylkeskommunens visjoner og mål knyttet til inkludering og likestilling, samt de sentrale strategier og forutsetninger. Planens handlingsdel inneholder flere konkrete tiltak og prosjekter som skal bidra til å realisere fylkeskommunens vedtatte mål. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har en sentral rolle i forhold til å styrke arbeidet knyttet til kulturelt mangfold og likestilling, både som arbeidsgiverorganisasjon og som regional utviklingsaktør. Plan for inkludering og likestilling , skal fokusere på realisering av fylkeskommunens vedtatte mål og visjon. Planens overordnede mål er forankret i Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark , som har et langsiktig og strategisk perspektiv med en virketid som strekker seg helt til Den nye planens hovedhensikt er å bidra til oppbygging av en fellesskapsfølelse, tilhørighet, åpenhet, samhandling og engasjement. Fylkeskommunen skal ha følgende sentrale strategier for å nå planens ambisjoner: Helhetlig og langsiktig planlegging med inkludering og likestilling som en synlig og integrert del av alle virksomhetsplaner, områdeplaner og fagplaner i offentlig sektor. Inkludering og likestilling skal være en integrert, synlig og konkret del av fylkeskommunens plansystem. Arbeidet skal koordineres på tvers av fylkeskommunens enheter. Kompetanseheving og kunnskapsformidling for holdningsdannelse, respekt og toleranse. Bruk av kommuneplaner som verktøy for inkludering og integrering.

149 Utvikling av planleggings- og styringsverktøy for å styrke inkluderings- og likestillingsarbeidet, samt forebygge diskriminering. Etablering av møteplasser og arenaer for samhandling Konklusjon Fylkeskommunens politiske mål og visjon knyttet til inkludering, likestilling og fravær av diskriminering henger tett sammen med vekst og utvikling i Hedmark, samt utvikling av attraktive lokalsamfunn. Dette forutsetter langsiktig og helhetlig planlegging og systematisk oppfølging. Fylkesrådets ambisjoner om befolkningsvekt innebærer at Hedmark bør arbeide aktivt for få en langt større andel av nettotilflytting og innvandring enn tidligere. De erfaringer som fylkeskommunen har gjort i løpet av planperioden viser at den eksisterende handlingsplan bør både utvides, oppdateres og videreføres. Arbeidet synliggjør behovet for å utvide planen ved å sette fylkeskommunens arbeid knyttet til likestilling i tett sammenheng med flerkulturelt arbeid. Hensikten er å styrke helhetlig tenkning. Fylkesrådet har allerede vedtatt at å rullere plan for både det flerkulturelle Hedmark , og en ny plan for likestilling i Hedmark. Fylkesrådet legger forslag til plan for inkludering og likestilling i Hedmark ut på begrenset høring i perioden 1. april 1. mai Utkastet til plan legges også ut fylkeskommunens nettside. Planen skal omfatte alle diskrimineringsgrunnlagene, samt styrke likestillings- og inkluderingsarbeidet systematisk gjennom helhetsløsninger. Styrking av felles sosial tilhørighet i lokalsamfunnet, åpenhet, trygghet og nyskaping er noen av satsingsområdene til Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen har koordinerings- og samordningsansvaret for gjennomføring av planens målsettinger og tiltak. Planen inneholder også tiltak hvor kommuner eller andre aktører enn fylkeskommunen har hovedansvaret. Den konkrete ansvars- og arbeidsfordelingen vil variere avhengig av tiltak. Forholdet må derfor avklares gjennom dialog og samarbeid. Fylkeskommunen har som mål å bidra til at kommunene i Hedmark bli dyktige til å utvikle attraktive lokalsamfunn blant annet ved å bygge videre relevante kompetanse i kommunene. Fylkeskommunen vil gjennom samarbeid og dialog med kommunene bidra til at inkludering og likestilling blir ivaretatt av kommuneplaners samfunnsdel.... Sett inn saksutredningen over denne linja

150 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 74/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/3015 Tittel: Saksprotokoll: Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Høring Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger forslag til plan for inkludering og likestilling i Hedmark , ut på begrenset høring i perioden 1. april 1. mai Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

151 Saknr. 14/ Saksbehandler: Lars Gotaas Tilskudd - driftstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir et tilsagn på kr kroner i prosjektstøtte til rekrutteringsprosjekter i regi av Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark (FNFH) for Fylkesrådet vil ha en oversikt fra FNFH over prosjektene og resultatene av disse innen 15. mars er Friluftslivets år og Fylkesrådet ber FNFH ha fokus på forberedelser til Friluftslivets år. Beløpet belastes Plan for fysisk aktivitet, Gjenstående beløp er kroner. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Søknad - Årsrapport 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

152 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

153 Saksutredning Tilskudd - driftstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark (FNFH) Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn FNFH søker om kr i driftsmidler for 2014 som tilsvarer beløpet fylkeskommunen bevilget for De har i dag en person i 40 % stilling som er samlokalisert med Norges Jeger og fiskerforbund Hedmark. FNFH ble etablert i 2001 og er et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner som utfører aktiviteter eller jobber for å ivareta natur- og friluftlivsinteresser i fylket. Styringsgruppa i FNF består i dag av representanter fra Norges Jeger og Fiskerforbund Hedmark (NJFF), Hamar og Hedemarken Turistforening, Finnskogen Turistforening, Naturvernforbundet i Hedmark, Hedmark Orienteringskrets, Norsk Folkesportforbund Hedmark og Norges Speidere Hedmark. FNFH har for 2014 et budsjett på kr hvorav kr kommer fra Friluftsrådenes fellesorganisasjon og resterende fra Hedmark fylkeskommune. Saksopplysninger fakta Hovedmålet til FNFH er å ivareta natur- og friluftslivsinteressene, samt gjennom organisasjonene fremme friluftslivsaktiviteter i Hedmark. I tillegg blir det lagt vekt på å være en høringsinstans, samt følge opp de allerede etablerte FNF sakene i Hedmark, som utbygging av kraftverk, utbygging av E6 og jernbane, Mjøsa, vannrammedirektivet, kommuneplaner og fylkesplaner m.m. Viktige arbeidsoppgaver for FNF Her: Jobbe aktivt for å fremme friluftslivsaktiviteter i Hedmark. Sette saker vedrørende natur og friluftsliv på den samfunnsmessige dagsorden. Kompetanseoppbygging i organisasjonene. Påvirke i alle typer plansaker og enkeltsaker som har konsekvenser for naturverdier og friluftsliv. Dette vil først og fremst være fylkesplaner, fylkesdelplaner og viktige kommuneplaner, men i noen tilfeller reguleringsplaner. Langsiktig påvirknings- og holdningsarbeid overfor besluttende myndigheter og opinion. Etablere god kontakt med myndighetene. Rekruttering av barn og unge til FNFH s medlemsorganisasjoner står sentralt. En støtte fra fylkeskommunen vil brukes til en generell økning av aktiviteten. I tillegg ønsker man å utvikle rekrutteringsprosjekt som går på tvers av medlemsorganisasjonene. FNF har for tiden 7 medlemsorganisasjoner som igjen har medlemmer og medlemmene er som følger: Hamar og Hedemarken Turistforening

154 Finnskogen Turistforening Hedmark Orienteringskrets Naturvernforbundet i Hedmark Norges Folkesportforbund Glåmdal krets av Norges Speiderforbund Norges Jeger og Fiskerforbund - Hedmark De frivillige organisasjonene er veldig viktig i arbeidet med å få befolkningen aktiv innen friluftsliv. Plan for fysisk aktivitet som ble vedtatt i fylkestinget 3. mars 2014 har friluftsliv som et av 5 innsatsområder. Strategien for området er bl. a. å videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene i fylket. Et konkret tiltak er: Gi økonomisk støtte til fylkesledd for friluftsliv. Vurderinger og Konklusjon Friluftslivsaktiviteter, og da særlig i det daglige, er gunstig både for det enkelte individ og for samfunnet. Aktiviteter ute i det fri skaper glede og overskudd og har en betydelig helseeffekt. De tradisjonelle friluftslivsaktivitetene trenger relativt liten tilrettelegging, og er generelt lite ressurskrevende, men det trengs midler særlig til å stimulere nye grupper til å drive friluftsliv. Videre er det i tråd med «Hedmark » hvor det står at fylkeskommunen skal støtte fylkesorganisasjoner for idrett og friluftsliv. Fylkeskommunen forutsetter et dialogmøte med FNFH i løpet av året, der videre samarbeid og forventninger til bruk av midlene avklares. FNFH søker om kr i drift og prosjektstøtte som tilsvarer beløpet fylkeskommunen bevilget for Sett inn saksutredningen over denne linja

155 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 75/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2816 Tittel: Saksprotokoll: Tilskudd - driftstøtte til Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet gir et tilsagn på kr kroner i prosjektstøtte til rekrutteringsprosjekter i regi av Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark (FNFH) for Fylkesrådet vil ha en oversikt fra FNFH over prosjektene og resultatene av disse innen 15. mars er Friluftslivets år og Fylkesrådet ber FNFH ha fokus på forberedelser til Friluftslivets år. Beløpet belastes Plan for fysisk aktivitet, Gjenstående beløp er kroner. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

156 Saknr. 14/ Saksbehandler: Lars Gotaas Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir følgende tilsagn: Søker Tilsagn Vektervegen Brumunddal og Omegn Turistløyper Folldal turlag Kongsvinger kommune Løtenløyper Vangsåsen vel Slåstad idrettslag Kvikne løypelag Åsbygda idrettslag Pilegrimssenteret Hamar Rena og omegn Turistforening Destinasjon Trysil Vangrøfta Grunneierlag Hamar og Hedemarken Turistforening-Ringsaker Hamar og Hedemarken Turistforening - Løten Midlene belastes Det gjenstår da ::: Sett inn innstillingen over denne linja

157 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Oversikt over søkere. - Søknadsskjema med retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

158 Saksutredning Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet bevilget i sak 268/13 kr ,- til fordeling til merking av turløyper og stier i Hedmark. Gjensidigestiftelsen fulgte opp med å gi tilsvarende beløp slik at det er kr 1 million til prosjektet. Kr brukes til annonsering, kursholder og til Innkjøp av Merkehåndboka slik at vi har kr til fordeling. Midlene fra Gjensidigestiftelsen blir utbetalt til fylkeskommunen etter at Fylkesrådet har fordelt midlene. Midlene ble utlyst i januar i alle aviser i Hedmark og på fylkene sine hjemmesider. I tillegg har kommuner og diverse lag og foreninger fått e-post med informasjon om ordningen. Søknadsfristen var 15. februar. Prosjektet, som tidligere het Innlandsprosjektet, har nå blitt Nasjonalt turskiltprosjekt og alle fylker er med. Fylkesrådet behandlet retningslinjene til prioritering i sak 11/13. I samsvar med retningslinjene ble det etablert en tildelingsgruppe som består av representanter fra det frivillige, turistnæringen, Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunen. Tildelingsgruppa, som består av representanter fra Forum for natur og friluftsliv, Destinasjon Femund Engerdal, Gjensidigestiftelsen og Hedmark fylkeskommune, har hatt 1 møte og det er resultatet fra dette møte som blir lagt fram. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen har mottatt 23 søknader og med et totalt søknadsbeløp på ca 2,1 mill kr. Søknadene er relativt godt fordelt geografisk. I fylkesrådssak 11/13 ble blant annet følgende vedtatt: Midlene skal gå til iverksetting av «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper» utarbeidet av Innovativ Fjellturisme. Støtten kan kun gå til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i Mal for skilting og gradering av turløyper. Malen og Merkehåndboka er oppdatert i desember 2013 og denne blir sendt til alle som mottar støtte. Følgende prioriteringer har blitt lagt til grunn Turruter i nærheten av der folk bor. Turruter som er ferdig prosjektert. Turløyper med forventet stor bruk. Turruter som inngår i en helhetlig plan.

159 Turruter tilknyttet holdeplass/knutepunkt for kollektivtransport. Prosjekter som blir fulgt opp med aktivitetstiltak. Prosjekter med god plan for drift og vedlikehold. Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken. Prosjekter med samarbeid mellom flere aktører. I tillegg til disse prioriteringene har tildelingsgruppa lagt vekt på å fordele midlene til flest mulig kommuner. Antall søknader og den totale søknadssummen viser at det er et stort behov for skilting og merking. Kvaliteten og gjenkjennbarheten blir betydelig bedre og den nye malens universelt utforming gjør at stier og løyper blir tilgjengelig for flest mulig. Vurderinger og konklusjon Søknadsmassen og responsen på Nasjonalt turskiltprosjekt viser at det er et stort behov for en ensartet skilting for friluftslivet. Store deler av fylket er representert i søknadsbunken og det er mange gode prosjekter som ønsker å legge til rette for allmenheten. Da søknadsmassen er over 2 ganger større enn summen til fordeling vil flere gode prosjekter få avslag. Midlene går bare til skilting, merking og infotavler som følger malen i Merkehåndboka. Det var ingen søknader som falt utenfor ordningen og alle søkere er godkjente. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i vedtatte prioritering og etter en geografisk fordeling. Fylkesrådet har valgt å se på kriteriet om stor bruk i sammenheng med befolkningsgrunnlag. Slik at et tiltak på en liten plass kan ha relativt stor bruk i forhold til befolkningsgrunnlaget, men forventet betydelig mindre bruk enn et prosjekt i en by. Fylkesrådet har valgt å avkorte tilsagnet på de største søknadene slik at flere har fått midler. Disse kan eventuelt søke på resten neste år. Resten av tilsagnene har blitt noe avkortet i forhold til søknadsbeløp. Vi mottok 23 søknader og tildelingsgruppa anbefaler å gi tilsagn til 15 søknader. Alle søkere er godkjent og alle søknader er gode prosjekter, men pga manglende midler må man prioritere søknadene. Søkere som manglet vedlegg ble kontaktet med mulighet for å ettersende dette. Tilsagnet til søkerne med store søknadsbeløp er betydelig redusert. Dette er gjort pga manglende midler og pga at søkerne kan gjennomføre deler av tiltakene. Se vedlagt skjema for begrunnelse av prioriteringene.... Sett inn saksutredningen over denne linja

160 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 76/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2811 Tittel: Saksprotokoll: Nasjonalt turskiltprosjekt fordeling av midler Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet gir følgende tilsagn: Søker Tilsagn Vektervegen Brumunddal og Omegn Turistløyper Folldal turlag Kongsvinger kommune Løtenløyper Vangsåsen vel Slåstad idrettslag Kvikne løypelag Åsbygda idrettslag Pilegrimssenteret Hamar Rena og omegn Turistforening Destinasjon Trysil Vangrøfta Grunneierlag Hamar og Hedemarken Turistforening-Ringsaker Hamar og Hedemarken Turistforening - Løten Midlene belastes Det gjenstår da Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

161 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

162 Saknr. 14/8-8 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune tas til etterretning. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Årsberetning 2013 for Hedmark fylkeskommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.