Fylkesmannen i Telemark Nytt fra Fylkesmannen

Transkript

1 Nytt fra Fylkesmannen Kontaktmøte

2 Fylkesmannsreformen Juni: Ny fylkesmannsstruktur vedtatt Østfold, Oslo, Akershus og Buskerud i Moss, Oslo og Drammen Hedmark og Oppland på Lillehammer Vestfold og i Tønsberg Aust og Vest-Agder er etablert i Arendal Rogaland uendret Hordaland og Sogn- og Fjordane i Leikanger og Bergen Sør- og Nord-Trøndelag på Steinkjer og i Trondheim Møre og Romsdal uendret Nordland uendret Troms og Finnmark i Vadsø 2

3 /Vestfold Beslutning i juni ny fylkesmann tilsatt Tønsberg en organisatorisk enhet i Skien Iverksettes 1. januar 2019 Sentral omstillingsgruppe og Lokal omstillingsgruppe (LOG) Februar/mars: Organisasjonskart forhandles Mars/april: Avgjøre hvilken enhet som skal til Skien April/juni: Ny ledergruppe på plass Høst: Innplassering av ansatte 3

4 Utfordringer 2018 De faglige oppgavene skal løses slik de framgår av oppdraget. Arbeid med sammenslåingen en ny organisasjon skal bygges. Kompetanselekkasje... og fylkeskommunens lokalisering 4

5 Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning 5

6 Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning Departementet foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. 6

7 Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning Departementet foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. 7

8 Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning Departementet foreslår at det lovfestes en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor både i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang og at dette fremgår eksplisitt av lovbestemmelsene i opplæringsloven og friskoleloven 8

9 Læreplanverket 9

10 Endringer i skolen som påvirker hverandre 10

11 11

12 Ny overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Den nye overordnede delen skal: sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme verdiene i formålsparagrafen i opplæringen gi føringer for opplæring i fag og prinsipper for skolens praksis 12

13 Hvorfor en fornyelse av læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi: samfunnet endres og da må også utdanningssystemet følge med mange elever har et for svakt faglig utbytte av opplæringen det er ikke god nok sammenheng mellom ulike deler av læreplanverket læreplanene for fag er for omfattende så det blir for lite tid til dybdelæring 13

14 14

15 Hovedprinsippene i Kunnskapsløftet skal ligge fast Fortsatt kompetansemål men fornyet kompetansebegrep De grunnleggende ferdighetene beholdes men skal videreutvikles 15

16 Kompetansebegrepet «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning» 16

17 Hva skal gjøres læreplaner for fag Tre prioriterte tverrfaglige temaer skal komme tydelig fram i læreplanene i de fagene der det er faglig relevant Verdiløft gjennom ny overordnet del og som skal innlemmes i alle fag på alle nivåer Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring 17

18 Dybdelæring «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» Kilde: Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse 18

19 Hva er kjerneelementer i fag? det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med på skolen sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget 19

20 Hva skjer videre? 20

21 Sentralt gitt skriftlig eksamen - erfaringer fra våren nytt fra våren 2018 Kontaktmøte oktober 2017, Vrådal 21

22 Sentralt gitt eksamen grunnskolen våren 2017 karaktersnitt 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Engelsk 10. årstrinn, skriftlig Matematikk 10. årstrinn Norsk hovedmål 10. årstrinn, skriftlig Norsk sidemål 10. årstrinn, skriftlig Norsk for elever med fritak fra vurdering med karakter i sidemål Karaktersnitt endelig karakter Karaktersnitt nasjonalt 22

23 Påmelding av kandidater Norsk grunnskolen Viktig at kandidatene er registrert med riktig målform i PAS. Kandidater som er trekt ut i norsk og har fritak for vurdering med karakter i skriftleg sidemål skal meldes opp i fagkoden NOR1415. (skal skrive på hovedmålet sitt begge dagene). 23

24 Skanning av elevbesvarelser Sparer tid Sparer penger Sparer tid for sensorene Øker eksamenssikkerheten 24

25 Skanning Papirbesvarelser bør helst skannes. Kontroller at det skannede dokumentet er lesbart Husk navn på kandidaten skal ikke fremkomme (kun kandidatnummeret) Riktig siderekkefølge Benytt fargeskanner Eksamensbesvarelser skal aldri sendes til sensor via mail Dersom det ikke er mulig å skanne må det benyttes post over natt (må sendes samme dag som eksamen gjennomføres) 25

26 Eksamensrapporter kommer etter høstferien Refleksjon rundt årets eksamensoppgaver i et utvalg fag. Rapporten blir skrevet av eksamensnemndene i samarbeid med fagansvarlig i Udir til lærere og elever. Rapporten har som hensikt å gi tilbakemelding fra vårens eksamen tidlig på høsten slik at den kan være til hjelp i opplæringen. Rapporten omtaler: Hensikten med oppgavene og forankring i læreplanen (kompetansemål) Hva var bestillingen Utfordringer ved oppgavene Eksempler på gode besvarelser/løsninger Store linjer om hvordan elevene løste oppgavene Særskilte utfordringer ved sensuren Tipps til skolene om arbeid med skriftlig kompetanse Tilbakemelding fra sensorene (fra questback) Statistikk 26

27 Presisering av nettbaserte hjelpemidler til eksamen Presiseringen lyder slik: Det er obligatorisk for skoleeier å tilby nettbaserte hjelpemidler til alle kandidater, for fylkeskommunene fra våren 2017 og for kommunene fra våren I tillegg skal skoleeier sikre lik tilgang til nettbaserte hjelpemidler på tvers av sine skoler, slik at alle kandidater får den samme tilgangen på eksamensdagen. 27

28 Hva betyr dette? Likebehandling innenfor alle skoler til skoleeier Skoleeier kan ikke delegere ansvaret til skolene Godt samarbeid mellom skoleeier og skoler 28

29 Hva ligger hos skoleleder? Samarbeid med skoleeier om utvelgelse av nettbaserte hjelpemidler pedagogiske begrunnelser Særskilt tilrettelegging av eksamen ( 3-32) 29

30 Nasjonale retningslinjer- mål, utfordringer Utdanningsdirektoratet vil utarbeide nasjonale retningslinjer for nettbaserte hjelpemidler ved sentralt gitt eksamen. Disse vil bli formidlet til skoleeiere og skoler i god tid før eksamen Mål: Føre til så like betingelser som mulig for alle kandidater Dempe den opplevde urettferdigheten for elevene Utfordringer: Skal ikke være for generelle Gi lokal frihet Gjelde for både grunnskole og videregående 30

31 Organisering og gjennomføring av sentralt gitt skriftlig eksamen. Skolene har frist for å forslå fagpersoner til sensoroppdrag 1. mars Skolene melder på kandidater innen 1. mars Fellessensur sentralt gitt eksamen grunnskolen mandag 18. juni 2018 Fellessensur for eksamen i videregående Eksamen høst torsdag 4. januar 2018 Eksamen vår tirsdag 19. og onsdag 20. juni

32 Tilbakemeldinger etter møte med barnehagemyndighetene

33 Tema for tilbakemeldingene Veiledning om regelverk Tilsyn og klagesaksbehandling Kompetanse og rekruttering 33

34 Veiledning om regelverk Ønsker regelverksamlinger og mer refleksjon rundt regelverk. Kall inn til erfaringsutveksling på nytt regelverk etter et halvt års tid. Se på måten FM veileder på e-post med utklipp av regelverk løser ikke behovet. FM bør være et hestehode foran Udir. De møteplassene vi har er ok men vi vil ha mer bruk av Skype og nettmøter. Ønsker at FM skal ha en rolle i barnehagenettverkene. 34

35 Veiledning om regelverk Vil ha mer veiledning i klagesaker er FM for engstelig m.h.t. habilitet? Det er stort behov for å drøfte saker. For lang saksbehandlingstid i klagesaker. 35

36 Tilsyn og klagesaksbehandling Tilsynstema må være sentrale og treffe situasjonen i kommunen. Tilsyn er bra og det rydder opp. Tilsynet må samordnes mer. Mer informasjon i forkant til de som skal intervjues. 36

37 Tilsyn og klagesaksbehandling Skoletilsynene mer krevende: o Hvordan man møtes o Oppfølging i etterkant o Balanse kontroll-veiledning o Mer dialog på barnehage, mer veiledning 37

38 Kompetanse og rekruttering FM bør være mer motor i kompetanseheving for tungt for små kommuner. Regionalt samarbeid gir slagkraft. En fagdag i året. Vurder hvor mye info dere sender ut kan bli i meste laget. For korte frister. Samordne kompetanse og rammeplanmidler. Ikke flere parallelle søkerrunder. 38

39 39

40 Fritak fra vurdering i 2. fremmedspråk videregående skole kommer skriflig informasjon 40