Prosjektrapport Kreftforeningens Rettshjelp

Transkript

1 Prosjektrapport Kreftforeningens Rettshjelp Kreftforeningen Prosjektnummer januar 2015 KREFTFORENINGEN 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord s.3 2. Sammendrag s.4 3. Bakgrunn for prosjektet s.6 4. Prosjektgjennomføring/Metode s.7 5. Resultater og resultatvurdering s.9 6. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer s.13 2

3 1. Forord Denne rapporten beskriver resultatet av to års prosjektarbeid i forbindelse med tilbudet Kreftforeningens Rettshjelp. Takk til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som gjorde det mulig å starte opp et slikt prosjekt. Vi vil gjerne takke Gatejuristen ved Cathrine Moksness for gode råd underveis i prosjektet. Videre vil jeg takke alle senterkoordinatorene og frivillige ved de ulike Vardesentrene som har bistått med praktisk hjelp ved gjennomførelsen av vaktene våre. Likeledes ansatte i Kreftforeningen som jobber med frivillighet og som har stått på for dette prosjektet. Til slutt vil jeg takke alle våre frivillige jurister som gir av sin tid til å hjelpe andre som er i en vanskelig livssituasjon. Informasjon om rettshjelpstilbudet vårt finnes her Prosjektleder: Jurist Ajsa Dzafic Kreftforeningen 3

4 2. Sammendrag 2.1 Bakgrunn for prosjektet/målsetting: Langvarig og alvorlig sykdom gir pasienter og deres nærmeste ekstra utfordringer i tillegg til sykdommen. Mange opplever økonomiske og praktiske problemer, vanskeligheter med å finne fram i det offentlige systemet og å få oversikt over sine rettigheter og alternativer. Mange kreftrammede og deres pårørende har behov for juridisk veiledning som følge av sykdommen, blant annet vedrørende trygd, pasientrettigheter, pasientskadeerstatning, arv/testamente, skatt og forsikring. Kreftforeningen har erfart at behovet for et lavterskeltilbud hvor man kan få gratis juridisk råd og veiledning er stort. I prosjektets oppstartfase tilbød Kreftforeningens advokater dette gjennom telefon og mail og en drop in tjeneste på Vardesenteret ved Radiumhospitalet en gang i uken. Vi ønsket å utvide tilbudet til flere Vardesentre ved hjelp av frivillige jurister for å kunne nå ut til pasienter og pårørende også andre steder i landet. Målet er å etablere et rettshjelpstiltak hvor frivillige jurister som rettshjelpere gir bistand til kreftrammede og deres pårørende/etterlatte. Målet er at flere pasienter og pårørende skal få tilgang til et lavterskeltilbud om gratis juridisk veiledning ved personlig oppmøte, telefon eller e-post. Vi ønsker dermed gi jurister mulighet til å engasjere seg og bruke sin kompetanse i kreftsaken på frivillig basis. 2.2 Prosjektgjennomføring Kreftforeningen ønsket å gjennomføre et toårig pilotprosjekt med sikte på å videreutvikle og utvide ordningen etter endt pilot. Pilotprosjektperioden innebærer rekruttering og opplæring av frivillige rettshjelpere, markedsføring av tilbudet og administrasjon av tjenesten. Kreftforeningens Rettshjelpstiltak ledes av en jurist som er ansatt i Kreftforeningen. Juristen jobber hovedsakelig med rettshjelpsprosjektet og er ansvarlig for daglig drift, rekruttering, markedsføring, budsjett, kvalitetssikring og oppfølgning av de frivillige juristene. Rettshjelpere skal registrere alle henvendelser og rapportere til Kreftforeningen. Ved å ha oversikt over den rettshjelpen som ytes, får Kreftforeningen et bilde over situasjonen for kreftpasienter og pårørende, noe som er nyttig for videre satsning, oppfølgning av saker og politisk påvirkningsarbeid. Rettshjelpstilbudet vil i første omgang bli lokalisert på Vardesenteret ved Radiumhospitalet i Oslo, hvor pasienter og pårørende fra hele landet kommer for behandling og kontroll. 4

5 2.3 Resultater Som vist til ovenfor så startet vi rettshjelpstiltaket med en vakt i uka i Oslo. Vi har i dag utvidet til to vakter i uka i Oslo. Det er vakt hver tirsdag (17-19) og torsdager (10-15). I løpet av 2013 og 2014 så har vi utvidet rettshjelpstilbudet fra Oslo til Tromsø, Trondheim, Bergen. Vi jobber med å videreføre tilbudet til Stavanger i løpet av I Tromsø, Trondheim og Bergen startet vi først opp med vakter annenhver uke. På grunn av økt pågang fra pasienter og pårørende skal vi nå utvide tilbudet til å gjelde fra hver uke. Vi har også gjennomført to fagsamlinger med faglige foredrag innenfor temaer som juristene ofte blir spurt om på sine vakter. Juristene har også deltatt på frivillighetsforum hvor de kan møte andre frivillige i Kreftforeningen. Vi har også sett at enkelte steder, slik som i Oslo, så har det vært så stor pågang fra jurister som ønsker å jobbe for oss, at vi har måttet ha ventelister. I løpet av disse to årene så har anslagsvis 300 kreftpasienter og pårørende benyttet seg av rettshjelpstilbudet vårt. 2.4 Videreføring Rettshjelpstilbudet vil ved prosjektets slutt gå over til å bli et fast tilbud i Kreftforeningen fra januar Vi ønsker også å utvide tilbudet på enkelte steder hvor det ikke finnes Vardesenter, hvor Kreftforeningen har kontorer med utgangspunkt i Kristiansand og Hamar, slik at vi når flere.. Vi jobber også med å få på plass gruppeledere på hvert enkelt sted, som kan være med på å koordinere vaktene og sakene som kommer inn. Dette har høy prioritet i

6 3. Bakgrunn for prosjektet Formålet med tiltaket er at flere kreftrammede og pårørende over hele landet skal få tilgang til et lavterskeltilbud om juridisk veiledning. Kreftforeningens ønske er å utvide rettshjelpstilbudet ved hjelp av frivillige jurister som kan tenke seg å gjøre en innsats for kreftrammede. Kreftforeningen har fått tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å etablere et særskilt rettshjelptiltak i henhold til domstolloven 228 annet ledd nr.3. Kreftforeningen stiller sikkerhet for erstatningsansvar med NOK. Tilbudet ble i første omgang etablert på Vardesenteret ved Radiumhospitalet for individuelle veiledningssamtaler med jurist, enten ved drop-in eller timebestilling. I tillegg skal juridisk rådgiving gis per telefon og mail, slik at rettshjelptiltaket allerede nå kan være et landsdekkende tilbud til kreftrammede og deres pårørende. På sikt er målet å etablere rettshjelpstilbud flere steder i landet, primært på de Vardesentre som etableres i samarbeid med helseforetak i flere norske byer. I løpet av de to siste årene har det blitt etablert Vardesentre i Bodø, Stavanger, Bergen og Trondheim. Per dags dato skal det ikke bygges flere Vardesentre. Etter planen skal Kreftforeningens rettshjelpstiltak videreføres og videreutvikles etter endt pilotperiode. Henvendelsene til rettshjelpstjenesten skal registreres og gir Kreftforeningen en målbar oversikt over etterspørsel og behov for juridisk hjelp. Registreringene vil også danne et bilde av hvor skoen trykker når det gjelder kreftrammede og pårørendes møte med helsevesen, Nav og andre offentlige instanser. Prosjektet organiseres som et toårig pilotprosjekt med sikte på at Kreftforeningen skal drifte rettshjelpstiltaket videre over ordinære midler når prosjektperioden er over. Pilotprosjektperioden innebærer rekruttering og opplæring av frivillige rettshjelpere, markedsføring av tilbudet og administrasjon av tjenesten. Mot slutten av prosjektet kan det vurderes om det skal lages et brukerundersøkelse som ser på behovet for juridisk rådgiving og hvilke problemstillinger som er mest gjennomgående. 6

7 4. Prosjektgjennomføring Det har vært tre ulike prosjektledere som har hatt ansvaret siden prosjektet startet. Prosjektet har hele tiden vært ledet av en jurist i Kreftforeningen. Nåværende prosjektleder er Ajsa Dzafic, Jurist i Kreftforeningen. Det har hele tiden vært tett samarbeid med de enkelte stedene hvor tilbudet eksisterer (herunder Vardesenterkoordinatorer og andre som jobber med frivillighet i Kreftforeningen i distriktene). Det er faste aktiviteter som gjennomføres hver gang ved oppstarten av rettshjelpstilbudet. Disse vil jeg gå gjennom nedenfor. Rekruttering: I prosjektskissen vår fra 2011 ble det lagt vekt på at det kun var pensjonerte jurister/advokater som skulle rekrutteres. Vi har siden utvidet til å rekruttere alle jurister/advokater som kvalifiserer seg til å jobbe som frivillig jurist. På bakgrunn av at vi både har yngre og eldre jurister/advokater så har vi kunnet sette opp to vaktordninger i Oslo, som nevnt tidligere tirsdager på kveldstid og torsdager på dagtid. På hver vakt er det to jurister til stede. Vi har sett hen til andre rettshjelpstiltak slik som JussBuss og Gatejuristen når det gjelder selve vaktordningen og hvordan de saksbehandler sine egne saker. Prosjektleder har også tidligere jobbet for Gatejuristen og kjenner godt til JussBuss fra studietiden. De andre stedene (Tromsø, Trondheim, Bergen) har vi kun vakt på kveldstid. Her har vi ingen jurister som er pensjonister, men kun de som er i jobb og derfor kun har mulighet til å jobbe frivillig på kveldstid. Vi har dessverre hatt lite respons blant pensjonerte jurister på disse stedene. Interessen har vært større fra yngre jurister som er i jobb. I dag har vi 46 jurister som jobber for oss. Når vi har vurdert å starte opp tilbudet på det relevante stedet så har startet med å annonsere. Vi har annonsert i ulike juridiske fagblader samt via Vardesenteret. Vi har også hatt informasjon på våre nettsider. Deretter har vi rekruttert basert på de henvendelsene vi har mottatt fra juristene. I rekrutteringen har prosjektleder avklaringssamtaler for å undersøke om vedkommende egner seg til å jobbe som frivillig jurist. Ansatte i Kreftforeningen som jobber med frivillighet gjennomfører også en avklaringssamtale med den som ønsker å bli frivillig. 7

8 Opplæring: For alle jurister som rekrutteres så er det obligatorisk at de gjennomfører et basiskurs på 4 timer. På dette kurset skal de lære mer om hvordan de skal jobbe som frivillig i Kreftforeningen. Videre skal de delta på et 2 timers kurs hvor prosjektleder skal gi opplæring i hvordan man skal jobbe som frivillig jurist. Opplæringen som blir gitt her baseres seg på et rutineskriv som er laget av prosjektleder. Fra 2015 så er det også et tredje kurs som alle frivillige må gjennomføre hvor de lærer seg mer om praktiske rutiner på Vardesenteret. Etter at juristene har deltatt på alle kursene så kan de ta vakter på Vardesentrene eller behandle saker. Retningslinjer: Det er utarbeidet et internt rutineskriv som de frivillige juristene må forholde seg til når de skal jobbe som frivillige jurister. I dette rutineskrivet er det lagt vekt på hvilke saker juristene skal og ikke skal jobbe med, hvordan de skal bruke nettløsningen, hvordan de skal sette seg opp på vakt, og hvordan de skal håndtere sensitive dokumenter. Oppfølgning: Etter at juristene har jobbet i 6 måneder så er rutinen at det skal gjennomføres oppfølgingssamtaler. Målet er at juristene skal få oppfølgning på det de har behov på, enten det er faglig eller generelt. Juristene får faglig oppfølgning fra prosjektleder underveis også, enten før eller etter vakt. Prosjektleder er alltid kontaktpersonen når det gjelder faglig innhold. Fagsamling: Hvert år arrangeres det fagsamling kun for juristene, hvor de selv kan velge det faglige innholdet. I forkant av fagsamlingen foretar vi en spørreundersøkelse blant juristene om hva de ønsker å lære mer om. Den siste fagsamlingen ble holdt i oktober Her var temaet arv og skifte og hvilke rettigheter pasienter har når de blir etterlatt, men også hvilke rettigheter de pårørende har i en slik situasjon. I 2013 hadde vi foredrag innenfor arbeidsrett og hva som skjer når en blir sykemelding med tanke på oppsigelse og hvilke plikter arbeidsgiver her. Foredraget ble holdt av en dyktig jurist innen arbeidsrett. 8

9 Frivillighetsforum: De frivillige juristene kan også delta i noe som heter frivillighetsforum. Her samles alle frivillige i Kreftforeningen til faglig og sosial sammenkomst. Nettløsning: De frivillige juristene i Kreftforeningens rettshjelp er tilknyttet en sikker dataløsning som gir de frivillige juristene mulighet til å kommunisere trygt med Kreftforeningens ansatte. Dette innebærer at de frivillige juristene kan jobbe med saker hjemmefra og kommunisere direkte med klientene. Dette betyr også at langt flere kan få tilbud om rettshjelp, også de som ikke bor i nærheten av et Vardesenter. Utsettelse av prosjektdato for sluttrapport: Vi har utsatt sluttdatoen for prosjektet to ganger på grunn av at vi ikke har fått brukt opp de midlene vi har mottatt. Dette har vært på grunn av at vi har måttet bruke noe lenger tid på å starte opp de enkelte stedene enn det vi i utgangspunktet hadde tenkt fordi markedsføring og rekruttering har tatt noe mer tid enn planlagt. Som nevnt i sammendraget så har det for eksempel i Oslo vært lettere å rekruttere jurister enn i Trondheim. På bakgrunn av det har vi brukt lengre tid og mer ressurser enn først antatt. Sånn sett så var det lurt å avvente. På vårparten av 2014 har vi klart å opprette tilbudet i Bergen, dette hadde vi ikke fått til om vi ikke hadde utsatt datoen for når prosjektet skulle slutte. 9

10 5. Resultater og resultatvurdering Prosjektets problemstilling har vært og er å gi kreftpasienter og pårørende gratis juridisk veiledning. Det er dessverre ofte de som er mest ressurssvake som har behov for hjelp. Det skulle være et lavterskel tilbud og det har vi klart å opprettholde gjennom hele perioden. Det er også noe vi ønsker å videreføre i fremtiden. Vi er svært fornøyde med å ha oppnådd målet med prosjektet. Vi har også lykkes i å utvide tilbudet på flere steder, noe som vi trodde skulle ta lengre tid enn forventet. Vi er også fornøyde med å ha hjulpet anslagsvis 300 kreftpasienter og pårørende med deres henvendelser. I løpet av denne tiden har vi også gjennomført brukerundersøkelser. De tilbakemeldingene vi har fått fra kreftpasienter og pårørende har vært svært positive. Det vi kan forbedre oss på er at flere skulle ønske at de kjente til tilbudet bedre. Vi må derfor se på muligheten for å markedsføre tilbudet enda bedre enn det vi har gjort. Vi ønsker også å gjennomføre en større brukerundersøkelse når tilbudet får festet seg litt, slik at vi kan målrette og dimensjonere det enda bedre. Andre tilbakemeldinger har vært at flere ønsket at vi kunne sette opp testamente. Siden vi har en tillatelse fra Tilsynsrådet som sier at vi ikke kan gjøre det, så er det dessverre noe vi ikke kan endre på. Vi har erfart at ikke alle henvendelser blir registrert i vårt registreringsskjema. Det vi derfor ønsker å jobbe mer med er registreringene som gjøres fra juristene på hvilke saker vi har mottatt. Vi har dessverre sett at ikke alle juristene husker å registrere sakene etter at deres vakt er over. På bakgrunn av de henvendelsene som er registrert så har vi kunnet danne oss et bilde av hvilke saker som kommer inn og hva kreftpasienter og pårørende har mest spørsmål om. Vi har også gjort oss en erfaring når det gjelder hvordan juristene skal jobbe med de henvendelsene som kommer. Vårt utgangspunkt har vært at juristene skal gi hjelp til selvhjelp og at alle henvendelser som kommer burde løses der og da. Vi har imidlertid sett at vi har måttet følge henvendelsene videre da noen problemstillinger har vært mer omfattende enn først antatt. Det har derfor vært vanskelig å avslutte alle henvendelser der og da. Dette har betydd at juristene har fått noe mer oppfølgingsansvar for saken enn det som var tenkt. En annen erfaring har vært hvordan tilbudet har blitt markedsført eksternt. For eksempel når vi har kveldsvakt så er det en to timers vakt hvor juristen er tilstede. Enkelte perioder når det har vært stor 10

11 pågang så har vi avgrenset tidsbruken per klient til en halvtime. I løpet av vakta så har juristen i utgangspunktet mulighet til å hjelpe 4 klienter, istedenfor 1 eller 2 som har vært tidligere. I de tilfellene hvor det er behov for mer enn en halvtime så er det mulig å booke en ny time uken etter. Vi vil gjerne illustrere hvilke saker som de frivillige juristene har jobbet med. Saker: Sak om etterlattepensjon: I denne saken ble klienten nektet etterlattepensjonen fordi ektefellen døde under ett år etter at pensjonen var tegnet. Vedkommende ville klage til forsikringsselskapet og bestride selve betingelsen om at de burde visst at ektefellen til vedkommende var syk på det tidspunktet de giftet seg var innfridd. Den frivillige juristen vurderte saken og kom frem til at vedkommende hadde gode holdepunkter for å klage. Juristen bistod med utkast til klagen. Denne saken er en typisk sak fordi mesteparten av de som henvender seg er i en krise og de må forholde seg til klagefrister og vanskelig regelverk. Samtidig har de ikke nok kunnskap om hvilke rettigheter de har der og da. Sak om uførepensjon: Klient henvendte seg til Vardesenteret i Oslo og ønsket veiledning i sin klage vedrørende uførepensjon. Her hadde klienten, etter en rekke henvendelser til henholdsvis NAV pensjon og Statens pensjonskasse, ikke fått noen avklaring angående samordning av uførepensjonen. Før klienten fikk hjelp av den frivillige juristen så hadde klienten allerede sendt en henvendelse til Sivilombudsmannen om saken, men fått til svar at man ikke så noen grunn til å følge opp. Her kom den frivillige juristen inn og bisto klienten med utforming til en ny henvendelse til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen anmodet Statens pensjonskasse om en avklaring angående samordningen. Uten juristens hjelp så hadde mest sannsynligvis saken ikke fått et slikt utfall. Denne saken belyser hvor frustrerende det kan være å møte byråkratiet for en som er alvorlig syk og som ikke har kjennskap til regelverk eller hvordan en skal håndtere slike situasjoner uten hjelp. 11

12 Sak om pasientrettigheter: Klient henvendte seg til Vardesenteret i Oslo og hadde spørsmål om barnets rett til samvær med foreldrene ved opphold i helseinstitusjon. Klienten hadde sykt barn som oppholdte seg i helseinstitusjon og lurte på hvilke rettigheter han og hans kone hadde. Slike problemstillinger får de frivillige juristene ofte på Vardesenteret. Den frivillige juristen skrev et brev til klienten hvor det ble gitt en nærmere oversikt over lovverket og hva foreldrene i dette tilfellet hadde rett og ikke rett til. I slike tilfeller tas det først og fremst hensyn til hva som er det beste for barnet. Her var målet å tydeliggjøre for foreldrene hvilke rettigheter de hadde. Prosjektets økonomiske resultater: Vi har ikke brukt opp alle midlene som ble søkt om i Det vil gis en egen regnskapsrapport i 2015 hvor det vil bli gitt nærmere forklaring på hvor mye som er igjen basert på prosjektskissen som i sin tid ble levert i Vi har også mottatt kr fra Justis- og Beredskapsdepartementet, noe som ikke var ventet og som ble en positiv overraskelse. Vi mottok disse midlene i 2013 og ExtraStiftelsen ble orientert om dette i en framdriftsrapport. På grunn av økt pågang, slik som for eksempel i Oslo, så har vi ikke trengt å bruke mye penger på å markedsføre tilbudet, slik vi trodde. Men som for eksempel i Trondheim har vi brukt mer enn det vi forutså. Det samme gjelder rekruttering. Da vi har kontorer på de stedene hvor det er Vardesenter og vi har hatt tett samarbeid med de som jobber med frivillighet så har det ført til at vi ikke har måttet reise like mye som vi måtte i begynnelsen av prosjektet. Vi ser også at vi kommer til å ha en del utgifter i 2015 på grunn av oppstart av tilbudet i Stavanger. 12

13 6. Oppsummering/konklusjon/videre planer Vi har siden oppstarten av prosjektet ønsket å gjøre dette tilbudet fast. Vi har nå lykkes med det og er veldig glade for at dette blir et av mange andre gode tilbud som Kreftforeningen er stolte av å tilby. Vi vil fortsette å ha et samarbeid med senterkoordinatorene ved de ulike Vardesentrene. Vardesentrene og de som jobber der vil være en viktig samarbeidspartner for oss. Vi skal også gjennomføre en ny brukerundersøkelse på nyåret for å kartlegge enda bedre om det er noe vi kan forbedre oss på. Vi vil også se på muligheten av å samarbeide med andre rettshjelpstiltak for å lære og utvikle oss i riktig retning videre. Vi ser at om vi markedsfører tilbudet enda bredere så kan vi få opp antallet besøkende. Det er en klar målsetting i tilbudet fremover, å hjelpe enda flere kreftpasienter og pårørende i en vanskelig situasjon. 13