MISJONSHØGSKOLEN INNKALLING HØGSKOLESTYRET

Transkript

1 MISJONSHØGSKOLEN INNKALLING HØGSKOLESTYRET MØTE: Høgskolestyret DATO: 26. februar 2009 TID: MØTESTED: Oppholdsrom ansatte BIBEL OG BØNN: Inge Særheim SAKSLISTE: HS-sak 01/09 Referat fra HS-møte HS-sak 02/09 Referatsaker...2 HS-sak 03/09 Orienteringssaker...2 HS-sak 04/09 Orientering om virksomheten ved rektor...2 HS-sak 05/09 Regnskap og årsberetning for HS-sak 06/09 Styrets melding HS-sak 07/09 Revidert budsjett for HS-sak 08/09 Forslag til likestillingsplan for MHS...3 HS-sak 09/09 MHS virksomhetsplan for HS-sak 10/09 Søknader om forskningspermisjon...4 HS-sak 11/09 Retningslinjer for behandling av fusk...6 HS-sak 12/09 Godkjenning av mastergrad i praktisk teologi...6 HS-sak 13/09 Prosess for ansettelse av ny rektor fra 1. januar HS-sak 14/09 Oppnevning av kommisjon for bedømmelse av Hans Arne Akerøs PhD-avhandling...9 Berit Øksnes Ole Eriksen Styreleder Direktør HS-sak 01/09 Referat fra HS-møte Referatet fra møtet er tidligere utsendt på e-post. Det er ikke innkommet kommentarer fra styremedlemmene til referatet. (Forslag)Referatet godkjennes

2 HS-sak 02/09 Referatsaker 1. Referat fra FU-møte Referat fra FU-møte (Forslag)Referatene tas til orientering HS-sak 03/09 Orienteringssaker 1. Senter for interkulturell kommunikasjon, SIK. Muntlig orientering v/høgskoledirektør Vedtak. (Forslag)HS tar saken til orientering HS-sak 04/09 Orientering om virksomheten ved rektor Momentliste blir delt ut i møtet. Muntlig saksframlegg ved rektor (Forslag)Rektors orientering tas til etterretning HS-sak 05/09 Regnskap og årsberetning for 2008 Årsregnskap med balanse for 2008 Årsberetning for 2008 Regnskap 2008 mot budsjett Saksframlegg v/direktør. Årsregnskapet legges fram med et positivt resultat på vel 1,8 millioner kr, som er 0,6 millioner kr bedre enn budsjettert. Driftsresultatet er ca 0,4 millioner kr bedre enn budsjettert, til tross for en svikt i gaveinntektene på 0,3 millioner. Dette oppveies av større testamentariske gaver og vel 0,2 millioner kr mer i offentlig støtte. Lønnskostnadene er som budsjettert, mens det er positivt å kunne registrere at posten Andre driftskostnader er 0,2 millioner kr lavere enn budsjettet. I 2008 ble det i tillegg avsatt 1,5 millioner kr på balansen til ulike kostnader som påløper i 2008 og seinere år. Det samme er gjort med den testamentariske gaven fra Seattle til stipendmidler for misjonsstudenter. Regnskapsfører/revisor vil kunne orientere nærmere om dette i møtet. (Forslag)Høgskolestyret godkjenner Misjonshøgskolens årsregnskap og årsberetning for

3 HS-sak 06/09 Styrets melding 2008 Saksframlegg ved rektor Utkast til høgskolestyrets årsmelding for 2009 MHS leverer flere typer årsmeldinger: som AS til Brønnøysund, og som høgskole til Kunnskapsdepartementet. I tillegg legger MHS styre fram en mer generell melding til eierorganisasjonen NMS. Denne formidles også til samarbeidspartnere og venner av høgskolen. (Forslag) Utkast til høgskolestyrets årsmelding for 2008 ble godkjent, med de endringer det var enighet om i møtet. HS-sak 07/09 Revidert budsjett for 2009 Budsjettforslag ark Spesifikasjon andre inntekter og andre driftskostnader 2009 Kontantstrømoppstilling 2009 Investeringer 2009 Foreløpig budsjett for 2010 Jfr. HS-sak 63/08 Saksframlegg v/direktør. Revidert budsjett legges fram for styret til godkjenning med et budsjettert underskudd på 0,5 millioner kr. Dette er om lag 0,5 millioner kr bedre enn forslaget fra desember Årsaken til dette er først og fremst forventning om et lavere lønnstillegg ved vårens oppgjør og noe innsparte lønnsmidler på seksjon for misjons- og praktisk teologi. (Forslag)HS godkjenner forslaget til revidert budsjett for HS-sak 08/09 Forslag til likestillingsplan for MHS Utkast til Likestillingsplan for MHS Saksframlegg ved rektor NOKUTs evaluering av MHS i forbindelse med høgskolens søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole peker på utfordringer i forbindelse med likestilling, særlig når det gjelder behovet for flere kvinnelige lærere. NOKUT anbefaler derfor MHS å etablere en eksplisitt likestillingsplan som relaterer seg til rekruttering og videre kvalifisering av kvinner i vitenskapelige stillinger. Rektor reiste på denne bakgrunn en sak i HR 10. september 2008 (HR-sak 33/08), der det ble oppnevnt en komité for å utvikle en likestillingsplan. 3

4 Komiteen ble bedt om å beskrive dagens situasjon når det gjelder likestilling ved MHS, særlig med tanke på rekruttering til vitenskapelige stillinger og lederstillinger, og på den bakgrunn peke på mulige løsningsforslag. Komiteen har bestått av Gerd Marie Ådna (leder), Sissel Gjøvikli (sekretær), Marianne Støylen Skauge, Magnar Kartveit og Ole Eriksen, og den legger med dette fram sitt forslag. Rektor opplever forslaget som sakssvarende, og fremmet det uten endringer i HR 4. februar HR fattet følgende vedtak (jfr. HR-sak 05/09): HR anbefaler Forslag til plan for likestilling overfor HS med de endringer som framkom i møtet. Vedtak (Forslag) 1. HS godkjenner utkast til Likestillingsplan for MHS. 2. HS ber administrasjonen sørge for at planens anliggender kommer inn i årsog strategiplaner samt generell saksbehandling. HS-sak 09/09 MHS virksomhetsplan for 2009 Forslag til virksomhetsplan for 2009 Virksomhetsplan 2008, oppnådde mål og gjennomførte tiltak Saksframlegg v/direktør Misjonshøgskolens forslag til virksomhetsplan legges fram for høgskolestyret til godkjenning. Planen er relativt nøktern og svarer kanskje bare i noen grad på utfordringen i å markedsføre høgskolen overfor potensielle studenter. (Forslag)Høgskolestyret godkjenner MHS virksomhetsplan for HS-sak 10/09 Søknader om forskningspermisjon Søknad datert om forskningspermisjon vårsemesteret 2010 fra Torrey Seland, vedlagt uttalelse fra Seksjon for bibelvitenskap Søknad datert om forskningspermisjon vårsemesteret 2010 fra Marianne Skjortnes, vedlagt uttalelse fra Seksjon for religionsvitenskap og kulturkunnskap Søknad datert om forskningspermisjon høstsemesteret 2009 fra Bård Mæland, vedlagt uttalelse fra Seksjon for historisk og systematisk teologi. Referanser: Referat fra FU 21. januar 2009 (jfr. HR-sak 02/09-1): FU-sakene 04/09, 05/09 og 06/09 Referat fra HR 4. februar 2009: HR-sak 09/09 Kvalitetshåndboka kap : Reglement for forskningspermisjon 4

5 Saksframlegg ved rektor Torrey Seland, Marianne Skjortnes og Bård Mæland søker forskningspermisjon for henholdsvis vårsemesteret 2010 (Seland og Skjortnes) og høstsemesteret 2009 (Mæland). Søknadene oppfyller kravene i Reglement for forskningspermisjon, og de er drøftet og anbefalt av Forskningsutvalget og de respektive fagseksjoner. Innenfor samme studieår er for øvrig Magnar Kartveit tidligere innvilget forskningspermisjon for høstsemesteret 2009 (jfr. HR-sak 47/08 og HS-sak 61/08). Saken har vært behandlet i HR 4. februar (jfr. HR-sak 09/09). Før dette hadde rektor bedt FU kvalitetssikre de prosjekter det er søkt forskningspermisjon på og den publiseringsstrategi som er angitt. Dette ble fulgt opp fra FU gjennom vedtak basert på faglige konsulentuttalelser. Rektor hadde videre bedt de gjeldende seksjoner om å kommentere hvilke konsekvenser en tildeling av forskningspermisjon vil ha for undervisning og eksamensavvikling. Dette ble til en viss grad fulgt opp av seksjonene. Seksjon for bibelvitenskap melder at vårsemesteret 2010 er et gunstig tidspunkt for uttak av forskningspermisjon, og seksjonen er dette semesteret i stand til å dekke all foreskreven NT-undervisning også med forskningspermisjon for Seland. Seksjon for religionsvitenskap og kulturkunnskap melder behov for noe ekstra ressurser til avvikling av oppsatt undervisning ved en forskningspermisjon for Skjortnes. Seksjon for historisk og systematisk teologi kommenterer ikke undervisningsmessige konsekvenser ved en forskningspermisjon for Mæland, men i følge studieadministrasjonen vil det her være behov for noe tilføring av ekstra ressurser. HR gjorde på denne bakgrunn følgende vedtak: 1) HR anbefaler overfor HS at Torrey Seland innvilges forskningspermisjon vårsemesteret Det forutsettes at Seland oppfyller normalt eksamensansvar siste semester før permisjonstiden, og at han følger opp sine doktorgradsstudenter på normal måte gjennom permisjonstiden. 2) HR anbefaler overfor HS at Marianne Skjortnes innvilges forskningspermisjon vårsemesteret Det forutsettes at Skjortnes oppfyller normalt eksamensansvar siste semester før permisjonstiden. 3) HR anbefaler overfor HS at Bård Mæland innvilges forskningspermisjon høstsemesteret Det forutsettes at Mæland oppfyller normalt eksamensansvar siste semester før permisjonstiden, og at han følger opp sine doktorgradsstudenter på normal måte gjennom permisjonstiden. I etterkant av denne prosessen er det blitt kjent at 2010 økonomisk sett vil kunne bli et enda vanskeligere år enn På denne bakgrunn vil det være nødvendig med en utstrakt grad av forsiktighet når det gjelder bruk av eksterne ressurser. 1. Torrey Seland innvilges forskningspermisjon vårsemesteret Det forutsettes at Seland oppfyller normalt eksamensansvar siste semester før permisjonstiden, og at han følger opp sine doktorgradsstudenter på normal måte gjennom permisjonstiden. 2. Marianne Skjortnes innvilges forskningspermisjon vårsemesteret Det forutsettes at Skjortnes oppfyller normalt eksamensansvar siste semester før permisjonstiden. 3. Bård Mæland innvilges forskningspermisjon høstsemesteret Det forutsettes at Mæland oppfyller normalt eksamensansvar siste semester før permisjonstiden, 5

6 og at han følger opp sine doktorgradsstudenter på normal måte gjennom permisjonstiden. 4. HS ber administrasjonen i samarbeid med fagseksjonene å finne undervisningsmessige løsninger som i minst mulig grad forutsetter bruk av eksterne ressurser. HS-sak 11/09 Retningslinjer for behandling av fusk Forslag til Retningslinjer ved behandling av fusk / forsøk på fusk til eksamen ved Misjonshøgskolen Saksfremlegg ved rektor Spørsmål om fusk ved eksamen har fått en del oppmerksomhet i universitets- og høgskolesektoren de senere årene. Ikke minst har utviklingen av nye elektroniske lagringsmedia skapt stadige utfordringer. Ved MHS ble det høsten 2008 vedtatt ny forskrift om studier og eksamen (HS-sak 52/08), og det ble også gjort vedtak bruk av høgskolens klagenemnd i forbindelse med eventuelle fuskesaker. Parallelt med dette har det fra administrasjonens side i dialog med fagseksjoner og studentråd vært arbeidet med utvikling av retningslinjer for saksbehandling ved fusk / forsøk på fusk til eksamen ved MHS. Det dreier seg her om å få et klart regelverk, med tydelige og allment kjente definisjoner av hva som er lov og ikke lov. Saken ble behandlet i HR 4. februar 2009, der det ble vedtatt (HR-sak 06/09): 1. HR takker for de framlagte korte dokumentene på norsk og engelsk vedr juks, og ber om at disse blir gjort kjent blant studentene. 2. HR anbefaler for HS forslaget til Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Misjonshøgskolen (MHS). (Forslag)HS godkjenner forslag til Retningslinjer ved behandling av fusk / forsøk på fusk til eksamen ved Misjonshøgskolen HS-sak 12/09 Godkjenning av mastergrad i praktisk teologi Referanse: HR-sak 53/07 Erfaringsbasert mastergrad i teologi med vedlegg, 8 sider Saksfremlegg ved rektor Kompetanserådet for etterutdanning av prester i den norske kirke et samarbeidsorgan bestående av representanter fra Misjonshøgskolen, Menighetsfakultetet, Teologisk fakultet og Presteforeningen har foreslått og utarbeidet skisser til en felles mastergrad, som tilbud om etterutdanning til prester. Presteforeningen gjorde sitt prinsippvedtak om å delta i samarbeidet på sin generalforsamling i Tønsberg i

7 Norge har gjennom Bologna prosessen forpliktet seg til en tredelt gradsstruktur: Bachelor, Master, PhD. Det finnes ikke et nivå mellom Master og Ph.D. Kompetanserådet ønsket opprinnelig en profesjonsgrad som bygget på cand.theol./master i teologi, men med en annen faglig retning en enn forskningsorientert Ph.D. Tilsvarende ønsker kom fra andre fagmiljøer og Universitetet i Oslo reiste saken for departementet. Departementet gav imidlertid følgende svar: Departementet mener det er uaktuelt å opprette en egen grad mellom master- og doktorgrad. De aktuelle studiene [teologi/farmasi/odontologi] må kunne organiseres som erfaringsbaserte masterstudier. Universitetet kan ikke fastsette strengere opptakskrav enn det som framgår av mastergradsforskrifta, men kan i sine bestemmelser om rangering av søkerne fastsette at søkere med høgere grad går foran søkere med 3-årig utdanning/lavere grad. Dersom det er behov for det, vil Departementet vurdere å endre mastegradsforskrifta. MF opprettet på denne bakgrunn en erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi (høsten 2005), og senere har TF gjort det samme (våren 2007). MHS har avventet situasjonen til vi nå er akkreditert som vitenskapelig høgskole og dermed selv kan vedta opprettelsen av en slik mastergrad. HR har ved behandlingen av saken høsten 2007 gjort vedtak om opprettelse av tre moduler som man vil knytte til denne nye mastergraden. De er foreløpig knyttet til mastegarden i teologi. Emnene er: HR-sak 25/05 Impulser fra vest. Menighetsutvikling i England og Norge (10 ECTS) HR-sak 06/06 Religion, kultur, konflikt og fred i Sentral-Afrika HR-sak 37/07 Religiøst mangfold og religionsmøte i Egypt (10 ECTS) MHS har i samarbeidet forpliktet seg på å tilby etter- og videreutdanningsmoduler for graden. Etter hvert det utarbeides nye moduler innefor graden vil HR får disse til godkjenning. I programmet inngår et fellesemne som alle må ta som vil ta graden. Dette emnet skal tilbys innenfor et samarbeid mellom fakultetene. Første gang emnet ble gjennomført var høstsemesteret 2007 og prof. Bård Mæland deltok fra MHS. Denne våren tilbys emnet på MHS og tre av faglærerne fra MHS deltar. Når det gjelder økonomiske forhold rundt mastergraden, skriver Kunnskapsdepartementet følgende: Dersom studiene organiseres som erfaringsbaserte masterstudier, og universitetet ikke krever egenbetaling for dem, vil de gi uttelling i finansieringssystemet som øvrige erfaringsbaserte masterstudier. HR fattet i sak 53/07 følgende vedtak: HR anbefaler HS å godkjenne vedlagte Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi. (forslag)hs godkjenner studieprogrammet: Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi 7

8 HS-sak 13/09 Prosess for ansettelse av ny rektor fra 1. januar 2010 Prosedyre Nominasjonsordning rektor ved MHS Saksframlegg ved direktør. Ved omorganiseringen av Misjonshøgskolen med ny organisasjons- og styringsstruktur i 2000 oppsto det en viss uro omkring rektorstillingen.(første vedtaksrunde ) Spørsmålet gikk først og fremst på om rektor kunne rekrutteres med en annen faglig bakgrunn enn teologi, men også ved at en kunne nekte å ta på seg vervet som rektor. Ved det endelige vedtaket av nominasjonsordningen i desember 2001 slås det fast som et kompromiss at rektor normalt skal rekrutteres med bakgrunn i de teologiske fagdisipliner. I styrets vedtak i mai 2000 vedtok styret med seks mot 1 stemme: B Det etableres en ny ordning med høgskolerektor som daglig leder med fullt arbeidsgiveransvar for Misjonshøgskolen. Rektor ansettes av høgskolestyret og skal ha faglig forankring i Misjonshøgskolens fagområder. Rektor kan rekrutteres fra skolens eget fagmiljø eller eksternt. Det utarbeides nærmere prosedyrer for tilsetting av rektor. Det forutsettes en åremålsstilling på 4 år med mulighet for ytterligere en periode. Det utarbeides stillingsinstruks. Her slås det fast at rektor rekrutteres og ansettes av HS enten internt eller eksternt, og at det skal utarbeides nærmere prosedyrer for tilsetting. Hvordan har så HS selv praktisert tilsetting av rektor siden vedtaket i mai 2000? I 2000 var Thor Strandenæs dekanus, valgt av sine kolleger i lærerrådet for 1999 og Alt tyder på at Høgskolestyret har diskutert ansettelse av rektor i sitt møte , uten at dette er kommentert verken i innkalling eller referat skriver daværende kontorsjef et brev på styreleders vegne til Thor Strandenæs som blir tilbudt rektorstillingen fram til utgangen av Strandenæs svarer positivt i et brev til styreleder Johan Andersen av I 2002 kommer rektorstillingen på styrets bord påny. Styret vedtar i sak 42/02 å tilby Strandenæs to års forlengelse av rektorstillingen til , vel og merke uten å gå veien om nominasjon. Det daværende styret var den gang klare på at de ikke ville føle seg bundet av enhver nominasjon. Nominasjonsordningen har ikke vært oppe som sak i styret siden desember 2001 da nåværende ordning ble vedtatt. Ordningen har bare vært benyttet to ganger, først ved Holters tilsetting som rektor i HS-sak 57/03. Siden i forenklet form ved forlengelse av hans rektorperiode i HS-sak 20/07. Slik prosedyren for ansettelse av rektor i dag er utformet er det opp til styret å avgjøre hvordan dette skal skje Normalt skjer dette ved en intern nominasjonsprosess - hvoretter det normale beskrives nøye i de følgende paragrafene. 8

9 Da MHS ble et eget aksjeselskap fra 1. januar 2006, ble rektorstillingens ansvar som virksomhetens daglige leder enda tydeligere. Dette legger om mulig enda strengere krav til stillingen. Samtidig er forholdet mellom eier og høgskole blitt tydeliggjort. Rektor Knut Holters tilsettingsperiode går ut Styret bør derfor diskutere hvilken prosedyre man ønsker å følge ved ansettelse av ny rektor fra 1. januar Ved dagens ordning er det 17 potensielle kandidater som fyller de formelle kravene til rektorstillingen. Imidlertid vil det ikke være mulig å avklare betingelsene med den/de aktuelle kandidatene før i selve styremøtet. I klartekst betyr det at spørsmål som lønn, arbeidsbetingelser, evt. vikardekning m.m. ikke er avklart når kandidatene svarer på spørsmålet om nominasjon. Det er da mulig å tenke seg en situasjon der styret overprøver nominasjonen for å tilby en ønsket kandidat de betingelser som skal til for at vedkommende aksepterer å ta på seg stillingen. Dette vil kunne sette den/de nominerte i en uheldig situasjon. Vi har heller ingen garanti for at en nominasjon etter dagens reglement bringer fram den/de kandidater som styret vurderer som best skikket til rektorstillingen. Samtidig er det viktig å beholde en form for nominasjon der ansatte og studenter kan være med og peke på aktuelle kandidater som styret bør vurdere, og som en kan si har oppslutning eller legitimitet nedover i organisasjonen. En mulig vei videre kan være at styret oppnevner et utvalg på 5 personer bestående av to representanter fra Forskerforbundet, en fra Negotia og to studentrepresentanter, med direktør som sekretær. Utvalget bes om å foreslå inntil 3 personer som ikke forespørres, enten i prioritert eller uprioritert rekkefølge, som kandidater til rektorstillingen. Forslaget presenteres for høgskolestyret som oppnevner et innstillingsutvalg på 2-3 personer, alternativt styreleder, som innstiller en kandidat til stillingen. Det forutsettes at utvalget/styreleder har de nødvendige fullmakter til å avtale betingelsene med kandidaten. Høgskolestyret ansetter deretter rektor i ordinært styremøte. (Forslag til vedtak utarbeides i møtet.) HS-sak 14/09 Oppnevning av kommisjon for bedømmelse av Hans Arne Akerøs PhD-avhandling Saksframlegg ved rektor Cand.theol. Hans Arne Akerø leverte 18. februar 2009 sin Ph.D.-avhandling Det hellige som sentralbegrep i religion: En religionsfilosofisk analyse av Rudolf Ottos og Manfred Josuttis religionsfenomenologiske hellighetsforståelse og dens relevans for kristen teologi sammen med en søknad om å få vurdert den for Ph.D.-graden ved MHS. FU godkjente i FU-sak 07/07 Akerø opplæringsprogram og foreslår for HS i FU-sak 09/09 en bedømmelseskomité bestående av professor Anne Stensvold (Universitetet i Oslo), professor 9

10 Trond Skard Dokka (Universitetet i Oslo) og professor Bård Mæland MHS, med sistnevnte som koordinator for komitéarbeidet. Alle tre har sagt ja til å sitte i bedømmelseskomiteen. (Forslag) HS oppnevner følgende komité for bedømmelse av Hans Arne Akerøs Ph.D.-avhandling: Professor Anne Stensvold (Universitetet i Oslo), professor Trond Skard Dokka (Universitetet i Oslo) og professor Bård Mæland MHS. Mæland bes koordinere komiteens arbeid. 10