KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

Transkript

1 KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Tid: Tysdag 24. oktober 2017 kl Stad: Fjell Rådhus, Kultursalen SAKER: 19/2017 Innkalling og saksliste 20/2017 Plan for rekneskapsrevisjon 21/2017 Forvaltningsrevisjonsrapport for /2017 Oppfølging av tidlegare vedtak 23/2017 Eventuelt Forfall må meldast snarast til Eiliv Engelsen på e-post til een@svw.no eller telefon til Kontrollutvalet i Fjell kommune, 17. oktober 2017 Kristian Garlid Johannessen Leiar Eiliv Engelsen Sekretariat Leiar: Kristian Johannessen Trengereidvegen 64, 5382 Skogsvåg Telefon: E-post: kristian@garlid-johannessen.com Sekretariat: Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS v/advokat Eiliv Engelsen Postboks 1213 Sentrum, 5811 Bergen Telefon: / E-post: een@svw.no

2 KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE 19/2017: INNKALLING OG SAKSLISTE 20/2017: PLAN FOR REKNESKAPSREVISJON Skriv/dokument: Uavhengighetserklæring frå Deloitte AS v/helge-roald Johnsen av Saksopplysing: Det følgjer av forskrift om kontrollutval ved kommunar og fylkeskommunar 6, jf. kommunelova 77 nr. 4, at: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at dette foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. Deloitte AS v/helge-roald Johnsen har vurdert eigen uavhengighet og objektivitet i samhøve til kommunelova 79. Kontrollutvalet vil handsame eigenvurderinga frå revisjonsselskapet. Deloitte AS vil under møte også gjera kort greie for plan for rekneskapsrevisjon, og orientere om gjennomført rekneskapsrevisjon så langt. Innstilling frå sekretariatet: Kontrollutvalet vedtek: Kontrollutvalet tek plan og status for rekneskapsrevisjon frå Deloitte AS til orientering. 21/2017: FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FOR 2017 Skriv/dokument: "Forvaltningsrevisjon av tilpassa opplæring, spesialundervising og samarbeid med PPT" av oktober 2017 utarbeida av Deloitte AS med vedlegg Saksopplysing: Deloitte AS har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i Fjell kommune, vedtatt i sak 3/2017, gjennomført ein forvaltningsrevisjon av tilpassa opplæring, spesialundervisning og samarbeid med PPT i grunnskulane i Fjell. Høyringsuttale frå rådmann i Fjell kommune er inntatt som vedlegg 1 til forvaltningsrevisjonsrapporten. Føremålet med prosjektet har vore å undersøkje i kva grad elevane ved grunnskulane i Fjell kommune får ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader, og å undersøke i kva grad sakshandsaminga knytt til vurdering av behov for spesialundervisning er i samsvar med krav i regelverket. Vidare har det Side 2 av 4

3 KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE vore eit føremål å undersøke om det er etablert gode system og rutinar for samarbeid mellom skulane og PPT både når det gjeld systemretta og individretta arbeid. Deloitte AS vil i møte gjennomgå forvaltningsrevisjonsrapporten, og vera tilgjengeleg for spørsmål om innhaldet i rapporten. Innstilling frå sekretariatet: Kontrollutvalet vedtek følgjande innstilling til Kommunestyret: Kontrollutvalet sluttar seg til premissane og konklusjonane i "Forvaltningsrevisjon av tilpassa opplæring, spesialundervising og samarbeid med PPT" av oktober 2017 utarbeida av Deloitte AS med vedlegg, og tilrår at Fjell kommune i tråd med forvaltningsrevisjonsrapporten sett i verk følgjande tiltak: 1. Vurderer i kva grad og korleis kommunen kan redusere nokre av hindringane som blir framheva i undersøkinga, med tanke på å gi elevane tilpassa opplæring. 2. Vurderer kva tiltak som kan setjast i verk for i større grad å sikre at også elevar med svakare og sterkare læreføresetnader enn gjennomsnittet får ei tilpassa opplæring. 3. Sikrar at lova sine krav om tidleg innsats på trinn, både innanfor norsk og matematikk, og lesing og rekning, blir oppfylt ved alle barneskulane i kommunen. 4. Sikrar at alle skulane i kommunen har ein innarbeidd framgangsmåte for korleis lærarane som ein del av undervegsvurderinga systematisk og løpande skal vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, samt vurderer å tydeleggjere dette kravet gjennom felles rutiner. 5. Reduserer sakshandsamingstida og ventetida knytt til utarbeiding av sakkyndig vurdering, slik at disse blir utarbeidd innan rimeleg tid og utan ugrunna opphald. 6. Sikrar at PPT har tilstrekkeleg kapasitet til i aukande grad å jobbe systemretta overfor skulane, i samsvar med oppll. 5-6 og nasjonale og lokale målsettingar, samt at PPT i aukande grad kan bistå skulane i arbeidet med tiltak innanfor ordinær udervisningssituasjon. 7. Vurderer å utarbeide ei overordna retningslinje som skildrar saksgang, ansvar, oppgåver og bruk av malar i prosessen frå bekymring for ein elev sitt læringsutbytte, og fram til enkeltvedtak om spesialundervisning. 8. Sikrar at sakshandsaminga i samband med vurdering av behov for spesialundervisning er i samsvar med krav i opplæringslova og forvaltningslova (jf. revisjonen sine vurderingar i kapittel 5.4.2). 22/2017: OPPFØLGING AV TIDLEGARE VEDTAK Saksopplysing: Kontrollutvalet vedtok i sak 17/2017 at ein ville følgje opp saker det vart orientert om ved å vera tilstade under orientering i formannskapet om personalsaken med kommuneadvokat Dag-Heine Bjørndal, og ved å be om kopi av den eksterne granskingsrapporten i saka mellom Fjell kommune og Frank Bjelland. Kontrollutvalet har ikkje fått følgt opp orienteringa i formannskapet om personalsaken, og Deloitte AS er framleis ikkje klar med den eksterne granskingsrapporten i saka mellom Fjell kommune og Frank Bjelland. Kontrollutvalet vil difor diskutere status og vidare framdrift i sakene som er omtalt i sak 17/2017. Saka vert fremja utan innstilling frå sekretariatet. 23/2017: EVENTUELT Side 3 av 4

4 KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE ***** Bergen, 17. oktober 2017 Eiliv Engelsen Sekretariat Side 4 av 4

5 Deloitte. Deloitte AS Damsgårdsveien 135 Postboks 6013 Postterminalen N Bergen Norway Tel Fax: Til Kontrollutvalet i Fjell kommune UAVHENGIGHETSERKLÆRING Deloitte AS v/partner Helge-Roald Johnsen sin eigenvurdering av uavhengighet følgjer punktvis i forhold til krav i kommunelova 79 og revisjonsforskriftene 13 og 14: Pkt. 1: Tilsetjingstilhøve Ansvar/eg revisor eller andre som de/tek i revisjonen har ikkje anna stillinq hos kommunen eller i verksemder som kommunen de/tek i. Pkt. 2: Medlem i styrande Ansvar/eg revisor eller andre som de/tek i revisjonen er ikkje organ medlem av styrande organ i noko verksemd som kommunen de/tek i. Pkt. 3: Deltek i eller har funksjonar i anna verksemd som kan føre til interessekonflikt eller svekka tillit Pkt. 4: Nærståande Pkt 5: Rådgjevings- eller andre tenester som er eigna til å påverke revisors habilitet Pkt. 6: Tenester under kommunens eigne leiingsoo kontrollopoaåver Ansvar/eg revisor eller andre som de/tek i revisjonen har ikkje funksjonar i noko verksemd som kan føre til interessekonflikt eller svekka tillit til rollen som revisor for Fjell kommune. Ansvar/eg revisor eller andre som de/tek i revisjonen har ikkje nærstående som har ti/knyting til Fjell kommune som er av betydning for v r uavhengighet oq objektivitet. Vi stadfester at det for tida ikkje vert ytt r dgjevings- eller andre tenester til Fjell kommune som kjem i konflikt med krav til uavhengighet og objektivitet. Vi stadfester at det for tida ikkje vert ytt tenester til Fjell kommune som høyrer inn under kommunen sine eigne leiinqs- og kontrottoooaåver. Pkt. 7: Opptre som Vi stadfester at Deloitte for tida ikkje opptrer som fullmektig for Fjell fullmektig for den revisjons- kommune. oliktiqe Pkt. 8: Andre særeigne forhold Vi kjenner ikkje til at det ligg føre andre særeigne forhold som er eigna til svekke tilliten til Deloitte AS som revisor for Fjell kommune. D#]Swµ Bergen, 30. september 2017 Helge-foald Johnsen statsautorisert revisor Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTIL'1, its network of member firms, and their related entities. DTIL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DITL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of DTIL and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: Deloitte/>/:,

6 Forvaltningsrevisjon Fjell kommune Tilpassa opplæring, spesialundervisning og samarbeid med PPT Oktober 2017

7 «Forvaltningsrevisjon av tilpassa opplæring, spesialundervisning og samarbeid med PPT» Oktober 2017 Rapporten er utarbeidd for Fjell kommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tlf: Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited

8 Samandrag Deloitte har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i Fjell kommune gjennomført ein forvaltningsrevisjon av tilpassa opplæring, spesialundervisning og samarbeid med PPT i grunnskulane i Fjell. Føremålet med prosjektet har vore å undersøkje i kva grad elevane ved grunnskulane i Fjell kommune får ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader, og å undersøke i kva grad sakshandsaminga knytt til vurdering av behov for spesialundervisning er i samsvar med krav i regelverket. Vidare har det vore eit føremål å undersøke om det er etablert gode system og rutinar for samarbeid mellom skulane og PPT både når det gjeld systemretta og individretta arbeid. Revisjonen har gjennomgått aktuell dokumentasjon frå kommunen, gjennomført intervju med seks personar, samt gjennomført ei elektronisk spørjeundersøking retta mot rektorane og lærarane ved grunnskulane i kommunen. Revisjonen har også gjort ein stikkprøvekontroll av tolv saker frå fire forskjellige skular som gjeld vedtak om spesialundervisning. Undersøkinga viser at elevar i grunnskulane i Fjell kommune i hovudsak får ei opplæring som er tilpassa deira behov og føresetnader, og at det er etablert føremålstenlege system for å ivareta gode overgangar både frå barnehage til barneskule og frå barneskule til ungdomsskule. Vidare merkar revisjonen seg at det er fokus på å sikre at det blir iverksett tiltak innanfor ordinær opplæring, det blir satsa på tidleg innsats særleg når det gjeld lesing, og det er etablert gode system for samhandling mellom skulane og PPT. Samtidig meiner revisjonen at det på fleire område er behov for å vidareutvikle og tydeleggjere system og rutinar for å sikre ein god praksis i samsvar med krav i regelverket. Mellom anna gjeld dette arbeidet med tidleg innsats, vurdering av tilfredsstillande læringsutbytte og vurderingar av om klassestorleiken er pedagogisk forsvarleg. I tillegg blir det gjennom undersøkinga peikt på at både elevar med svake læreføresetnader og elevar med sterke læreføresetnader i noko mindre grad enn andre elevar får tilpassa opplæring, og det blir peikt på nokre utfordringar i den samanheng. Dette er forhold som det er viktig å undersøke nærmare, for å vurdere kva tiltak som kan setjast i verk for å sikre at alle elevar får ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader. Vidare er det revisjonen si vurdering at sakshandsamingstida i samband med vurdering av behov for spesialundervisning til dels er for lang, og at sakshandsaminga både hos PPT og skulane til tider ikkje oppfyller lovkrav om at saka skal handsamast innan rimeleg tid og utan ugrunna opphald. Manglande kapasitet hos PPT er ikkje ei lovleg grunn til lang sakshandsaming, og bruken av ventelister strider mot elevane sin rett til spesialundervisning. På same tid viser undersøkinga at PPT arbeider aktivt med å auke det systemretta arbeidet, samt med å bistå skulane med tilretteleggingstiltak innanfor ordinær undervisning. Også dette arbeidet blir prega av manglande kapasitet hos PPT, noko revisjonen meiner gir grunn til bekymring. Revisjonen meiner også at sjølv om det er utarbeidd ei rekkje malar som legg godt til rette for at sakshandsaminga skal vere i samsvar med krav i regelverket, så manglar kommunen ei overordna retningsline som skildrar saksgangen frå bekymring for ein elev sitt læringsutbytte og fram til det eventuelt blir fatta enkeltvedtak. Revisjonen meiner at mangelen på ei slik retningsline aukar risikoen for feil og manglar i desse prosessane, og 3

9 for ulikheiter mellom skulane. Revisjonen finn også enkelte feil og manglar i den faktiske sakshandsaminga, og meiner det er viktig at kommunen sett i verk tiltak for å redusere risikoen for at slike feil og manglar førekjem. Revisjonen stiller også spørsmål ved bruken av alternativ opplæringsarena i Fjell kommune, og vil presisere at opplæringslova kun i svært avgrensa grad opnar for bruk av alternativ opplæringsarena. Revisjonen meiner at Fjell kommune bør gjennomgå sin praksis, og vurdere å etablere retningslinjer som gir tydelege føringar for bruken av alternativ opplæringsarena. Basert på det som kjem fram i undersøkinga, kjem revisjonen med nokre tilrådingar til Fjell kommune. Desse går fram av kapittel 6, Konklusjon og tilrådingar. 4

10 Innhald Samandrag 3 Innleiing 8 Om tenesteområdet 11 Tilpassa opplæring 15 Samhandling med PPT 46 Sakshandsaming 52 Konklusjon og tilrådingar 64 Vedlegg 1: Høyringsuttale 66 Vedlegg 2: Revisjonskriterium 67 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur 72 5

11 Detaljert innhaldsliste Samandrag 3 Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Avgrensing Metode Revisjonskriterium 10 Om tenesteområdet Organisering Spesialundervisning i grunnskulane i Fjell 13 Tilpassa opplæring Problemstilling Revisjonskriterium Tilpassa opplæring ved grunnskulane i Fjell Vurdering av elevane sitt utbytte av opplæringa Tiltak innanfor ordinær opplæring Tidleg innsats Pedagogisk forsvarleg storleik på klasser, basisgrupper og grupper Overgangar 41 Samhandling med PPT Problemstilling Revisjonskriterium PPT sitt systemarbeid System og rutinar for samhandling med PPT i individsaker 49 Sakshandsaming Problemstilling Revisjonskriterium Retningsliner og rutinar for sakshandsaming Den faktiske sakshandsaminga 55 Konklusjon og tilrådingar 64 Vedlegg 1: Høyringsuttale 66 Vedlegg 2: Revisjonskriterium 67 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur 72 6

12 Figurar FIGUR 1: ORGANISASJONSKART, FJELL KOMMUNE FIGUR 2: ORGANISASJONSKART FOR SKULESJEFEN SITT ANSVARSOMRÅDE, FJELL KOMMUNE FIGUR 3: PROSENTDEL ELEVAR I GRUNNSKULEN SOM FÅR SPESIALUNDERVISNING. KJELDE: KOSTRA FIGUR 4: PROSENTDEL ELEVAR PÅ ULIKE HOVUDTRINN SOM FÅR SPESIALUNDERVISNING. KJELDE: KOSTRA FIGUR 5: TILPASSA OPPLÆRING, LÆRARANE SI OPPFATNING AV EIGA UNDERVISNING FIGUR 6: TILPASSA OPPLÆRING, LÆRARANE SI VURDERING AV METODAR OG ARBEIDSFORMER FIGUR 7: TILPASSA OPPLÆRING TIL ULIKE ELEVGRUPPER, LÆRARAR FIGUR 8: TILPASSA OPPLÆRING TIL ULIKE ELEVGRUPPER, REKTORAR FIGUR 9: TILPASSA OPPLÆRING, KOMPETANSE OG FOKUS BLANT UNDERVISNINGSPERSONELL FIGUR 10: MANGELFULL TILPASSA OPPLÆRING, KONTAKTLÆRAR FIGUR 11: TILPASSA OPPLÆRING, HINDRINGAR FIGUR 12: TILPASSA OPPLÆRING, HINDRINGAR. REKTORAR FIGUR 13: RUTINAR FOR Å VURDERE UTBYTTE AV OPPLÆRINGA, REKTORAR FIGUR 14: UNDERVEGSVURDERING, VURDERING AV LÆRINGSUTBYTTE FIGUR 15: UNDERVEGSVURDERING, TILFREDSSTILLANDE UTBYTTE FIGUR 16: UNDERVEGSVURDERING, VURDERING AV LÆRINGSUTBYTTE FIGUR 17: UNDERVEGSVURDERING, ÅRSAK TIL MANGLANDE VURDERING AV LÆRINGSUTBYTTE FIGUR 18 ELEVAR SOM BURDE HATT SPESIALUNDERVISNING. KONTAKTLÆRARAR FIGUR 19: UTPRØVING AV TILTAK INNAN ORDINÆR UNDERVISNING FIGUR 20:TILPASSA OPPLÆRING I ORDINÆR UNDERVISNING ELLER GJENNOM SPESIALUNDERVISNING FIGUR 21: GJENNOMSNITTLEG GRUPPESTORLEIK TRINN. KOSTRA FIGUR 22: LÆRARTETTLEIK TRINN MATEMATIKK OG NORSK FIGUR 23: TIDLEG INNSATS, LESING OG REKNING FIGUR 24: PEDAGOGISK FORSVARLEG KLASSESTORLEIK, REKTOR FIGUR 25: PEDAGOGISK FORSVARLEG KLASSESTORLEIK, LÆRARAR FIGUR 26: KLASSESTORLEIK, FAKTORAR FOR INNDELING FIGUR 27: PEDAGOGISK FORSVARLEG KLASSESTORLEIK, LÆRARKOMPETANSE PEDAGOGISK OPPLEGG, PERSONALDEKNING, ELEVEN SINE FØRESETNADER, UNDERVISNINGSLOKALA FIGUR 28: INVOLVERING AV LÆRARAR I VURDERING AV KLASSESTORLEIK FIGUR 29: OVERGANG BARNEHAGE - BARNESKULE, FELLES FØRINGAR FIGUR 30: OVERGANG BARNEHAGE - BARNESKULE, FELLES RUTINAR FIGUR 31: OVERGANG BARNEHAGE - BARNESKULE, INFORMASJONSDELING FIGUR 32: OVERGANG BARNESKULE - UNGDOMSSKULE, FELLES RUTINAR FIGUR 33: OVERGANG BARNESKULE - UNGDOMSSKULE, SAMARBEID FIGUR 34: OVERGANG BARNESKULE - UNGDOMSSKULE, INFORMASJONSDELING FIGUR 35: PPT SITT SYSTEMRETTA ARBEID FIGUR 36: RUTINAR FOR DRØFTING AV SAKER MED PPT FIGUR 37: BISTAND FRÅ PPT I ENKELTSAKER FIGUR 38: VENTETID FØR OPPSTART SAKKUNNIG VURDERING PPT, PROSENT FIGUR 39: AKTIV SAKSHANDSAMINGSTID PPT, PROSENT FIGUR 40: PPT SI SAKSHANDSAMINGSTID SAKKUNNIG VURDERING FIGUR 41: PPT SI SAKSHANDSAMINGSTID FRÅ TILVISING TIL FERDIG SAKKUNNIG VURDERING FIGUR 42: FØREBELS SVAR

13 Innleiing 1.1 Bakgrunn Deloitte har gjennomført ein forvaltningsrevisjon av tilpassa opplæring, spesialundervisning og samarbeid med PPT i Fjell kommune. Prosjektet blei bestilt av kontrollutvalet i Fjell kommune i sak 3/2017, 18. januar Føremål og problemstillingar Føremålet med prosjektet har vore å undersøkje i kva grad elevane ved grunnskulane i Fjell kommune får ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader, og å undersøke i kva grad sakshandsaminga knytt til vurdering av behov for spesialundervisning er i samsvar med krav i regelverket. Vidare har det vore eit føremål å undersøke om det er etablert gode system og rutinar for samarbeid mellom skulane og PPT både når det gjeld systemretta og individretta arbeid. Med bakgrunn i føremålet med prosjektet er det formulert følgjande problemstillingar: 1. I kva grad er det etablert system og rutinar som bidrar til å sikre at elevar i grunnskulane i Fjell kommune får ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader? Under dette: I kva grad meiner undervisningspersonalet ved grunnskulane i Fjell kommune at dei klarer å gi ei opplæring som er tilpassa dei einskilde elevane sine evner og føresetnader? I kva grad sikrar kommunen at det som del av undervegsvurderinga for den einskilde elev blir vurdert om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa? I kva grad blir det vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet i tilfelle der det er tvil om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa? I kva grad er det etablert system for å sikre at opplæringslova sine krav til tidleg innsats blir etterlevd? I kva grad er det etablert system og rutinar for å vurdere og sikre at storleiken på klassene, basisgruppene og gruppene er pedagogisk forsvarleg? I kva grad har Fjell kommune etablert føremålstenlege rutinar for overgangar (mellom barnehage og barneskule og mellom barneskule og ungdomsskule) som bidrar til å sikre god kontinuitet og best mogleg tilpassa opplæring også i overgangane? 2. I kva grad er det etablert føremålstenlege system og rutinar for samhandling mellom skulane og PPT? Under dette: a. Er det etablert føremålstenlege system for å sikre at pedagogiskpsykologisk teneste (PPT) hjelper grunnskulane i Fjell kommune i arbeidet 8

14 med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov, jf. Oppll. 5-6? b. Er det etablert føremålstenlege system for samhandling mellom skulane og PPT i tilfelle der skolen meiner at ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av ordinær opplæring? 3. I kva grad er sakshandsaminga i samband med vurdering av behov for spesialundervisning i samsvar med sentrale krav i opplæringslova og forvaltningslova? Under dette: a. Er det etablert føremålstenlege retningsliner og rutinar som sikrar at krav i regelverket blir etterlev? b. I kva grad er den faktiske sakshandsaminga i samsvar med krav i regelverket når det gjeld til dømes saksutgreiing, samtykke, sakshandsamingstid (både ved PPT og skulen), og innhald i enkeltvedtak? 1.3 Avgrensing Forvaltningsrevisjonen er avgrensa til å omhandle grunnskuleopplæring for elevar i opplæringspliktig alder, og omfattar difor ikkje vaksenopplæringa. 1.4 Metode Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001), og er gjennomført i tidsrommet februar til september Dokumentanalyse Rettsreglar og kommunale vedtak er gjennomgått og nytta som revisjonskriterium. Vidare er informasjon om kommunen og dokumentasjon på etterleving av interne rutinar, regelverk m.m. bli samla inn og analysert. Innsamla dokumentasjon er vurdert i forhold til revisjonskriteria Intervju Deloitte har intervjua utvalde personar frå Fjell kommune som har bidratt til å gi informasjon knytt til problemstillingane i prosjektet. Dei som er intervjua er skulesjefen, leiar for pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) og rektor ved fire utvalde skular i kommunen. Ein av rektorane valde å ta med skulen sin spespedkoordinator i intervjuet. Det er dermed totalt sju personar som har blitt intervjua i samband med forvaltningsrevisjonen Elektronisk spørjeundersøking Revisjonen har utarbeidd og sendt ut ei elektronisk spørjeundersøking til rektorar og lærarar ved alle grunnskulane i kommunen. Til saman blei undersøkinga sendt til 359 tilsette ved grunnskulane i Fjell kommune. Spørjeundersøkinga har mellom anna omfatta spørsmål til lærarane når det gjeld i kva grad dei i praksis klarer å tilpasse undervisninga til elevane sine ulike evner og føresetnader. Spørjeundersøkinga har også omfatta spørsmål til rektor knytt til praksis rundt sakshandsaming, samhandling med PPT, samt kva system og rutinar som er etablert ved kvar einskild skule når det gjeld tilpassa opplæring. I spørjeundersøkinga var det også lagt inn opne kommentarfelt, der respondentane blei gitt moglegheita til å gi kommentarar ut førehandsdefinerte svarkategoriar. Føremålet var å fange opp eventuelle andre aktuelle og 9

15 relevante innspel frå lærarar og rektorar knytt til problemstillingane for forvaltningsrevisjonen. Det har kome inn 223 svar på spørjeundersøkinga, noko som utgjer ein samla svarprosent på 62 prosent. Det er 205 lærarar, 14 rektorar og 4 personar i kategorien «annan leiar med undervisning» som har svar på undersøkinga Statistikk Informasjon om ressursbruk, omfang av spesialundervisning mv. har vore viktig bakgrunnsinformasjon for vurdering av problemstillingane i prosjektet. Vi har gjort ei analyse av føreliggande statistikk i KOSTRA og GSI (Grunnskolens Informasjonssystem), der vi har samanlikna Fjell kommune med gjennomsnittet i kommunegruppa, fylket og landet utanom Oslo Stikkprøvekontroll For å undersøke om Fjell kommune etterlever krav i regelverket til sakshandsaminga i samband med spesialundervisning, har revisjonen gjennomgått 12 saksmapper for elevar som har vedtak om spesialundervisning. Vi har avgrensa stikkprøvane til elevar som har fått utarbeidd sakkunnig vurdering i løpet av dei to siste skuleåra, for å sikre at stikkprøvegjennomgangen gir eit oppdatert bilete av sakshandsamingspraksisen. I stikkprøvegjennomgangen har vi hatt fokus på sakshandsamingsprosessen og utforming av vedtak. Vi har gjennomgått tre saksmapper frå fire forskjellige skular (tre barneskular og ein ungdomsskule), og ulike klassetrinn er representert blant stikkprøvene. Saksmappene er frå dei skulane der vi også har intervjua rektor Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju er sendt til dei som er intervjua for verifisering, og det er informasjon frå dei verifiserte intervjureferata som er nytta i rapporten. Rapportutkast er sendt til rådmannen for verifisering og høyring. Rådmannen sin høyringsuttale går fram av den endelege rapporten (sjå vedlegg 1). 1.5 Revisjonskriterium Revisjonskriteria er dei krav og forventningar som forvaltningsrevisjonsobjektet skal bli vurdert opp mot. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon. I dette prosjektet er revisjonskriteria i hovudsak henta frå opplæringslova og forvaltningslova. Kriteria er nærare presentert innleiingsvis under kvart tema, og i vedlegg 2 til rapporten. 10

16 Om tenesteområdet 2.1 Organisering Fjell kommune er organisert med stab- og støttefunksjonar og driftsfunksjonar som vist i organisasjonskartet under. Figur 1: Organisasjonskart, Fjell kommune. Skulesjefen har ansvar for heile grunnskuletilbodet inklusiv pedagogisk psykologisk teneste (PPT), vaksenopplæringa og kulturskulen. Skulesjefen sitt ansvarsområde er den største verksenda i kommunen både med tanke på budsjett og tal tilsette. 11

17 Figur 2: Organisasjonskart for skulesjefen sitt ansvarsområde, Fjell kommune. Fjell kommune har 15 kommunale grunnskular. I tillegg er det to private skular i kommunen (ein barneskule og ein ungdomsskule). Av dei kommunale skulane er det tretten barneskular og to ungdomsskular. Den største barneskulen i kommunen er Foldnes skule som i skuleåret hadde 282 elevar, medan den største ungdomsskulen er Fjell ungdomsskule med 517 elevar i same skuleår. Den minste skulen i kommunen er Misje skule med om lag 50 elevar Nettverk og team Kvar skule i kommunen har eit spesialpedagogisk team, leia av ein spesialpedagogisk koordinator. I tillegg deltek rektor og eventuelle andre på skulen som har ein sentral posisjon knytt til arbeidet med tilpassa opplæring og spesialundervisning. Frå PPT er det eit fast team beståande av ein psykolog og ein spesialpedagog som har ansvar for kvar enkelt skule, og desse kontaktpersonane deltek månadleg på møte i spesialpedagogisk team ved skulane. Fjell kommune legg også til rette for samhandling og samarbeid mellom skulane og med kommuneadministrasjonen gjennom fleire ulike nettverk, prosjekt og team. Frå kommunen blir det opplyst om følgjande samhandlingsarenaar: Leiarsamling. Her deltek rektorarar frå alle skulane i kommunen, og avdelingsleiarane på skulane deltek på delar av opplegget (halve dagen). Frå 2017 er det leiinga på dei ulike skulane som skal rullere på ansvaret for å arrangere leiarsamlingane. Leiarsamlingar blir arrangert ein gong i månaden. Team for læringsleiing. Teamet er sett saman av lærarar og skuleleiarar med fordjuping i ulike fagområde. Mandatet til læringsleiingsgruppa er å sikre fagleg utvikling og ei spreiing av kompetanse ut i organisasjonen, samt å knyte band mellom den sentrale faglege satsinga og den lokale utføringa på kvar einskild skule. Læringsleiingsgruppa deltek i strategisk team. Strategisk team. Strategisk team er eit rådgjevande organ for skulesjefen knytt til strategiske satsingsfelt i Fjellskulen. Teamet er leia av skulesjefen, og består i tillegg av PPT-leiar, representant for læringsleiing, to rektorar og to avdelingsleiarar frå barne- og ungdomsskulane, samt leiar for Utdanningsforbundet, i tillegg til ein sekretær. Strategisk team møtast ein gong i månaden. Rettleiarteam. Eit team som skulane kan be om bistand frå dersom dei t.d. har utfordringar knytt til klassemiljø. Rettleiarteamet jobbar med bestillingar frå skulane knytt til klassemiljø. Rettleiarteamet er ikkje organisert under PPT, men det blir opplyst at PPT ofte blir involvert i arbeidet til rettleiarteamet, sidan dei må kontakte PPT i saker der det blir vurdert at det kan vere enkeltelevar som har behov for særskilt oppfølging. 12

18 Trygg i Fjell. Prosjekt med fokus på psykososialt miljø. Prosjekt om digitalisering av Fjell-skulen. 2.2 Spesialundervisning i grunnskulane i Fjell Det går fram av tal frå KOSTRA at det har skjedd ei auke i prosentdelen elevar i grunnskulen i Fjell kommune som får spesialundervisning frå 2015 til Likevel ligg Fjell kommune under eller nær gjennomsnittet for prosentdel elevar i grunnskulen som får spesialundervisning samanlikna med kostragruppa, Hordaland fylke og landet utan Oslo. Sjå figuren under. Figur 3: Prosentdel elevar i grunnskulen som får spesialundervisning. Kjelde: KOSTRA ,9 6,7 8,1 7,6 7,7 7,9 7,5 7,4 7,4 7,6 7,8 7,2 0 Fjell Kostragruppe 13 Hordaland Landet utan Oslo Dersom ein ser nærmare på prosentdelen elevar i grunnskulen som får spesialundervisning på dei ulike hovudtrinna, går det fram av KOSTRA-tala at det har skjedd ein auke frå 4,9 prosent i 2014 og 2015 til 5,4 prosent i 2016 for trinn i Fjell kommune. I 2016 ligg Fjell kommune over gjennomsnittet for kostragruppa, Hordaland fylke og landet utan Oslo. Ser vi på prosentdelen elevar på trinn som får spesialundervisning, går det fram at Fjell kommune ligg under gjennomsnittet for kostragruppa, Hordaland fylke og landet utan Oslo. Likevel er det ein auke i prosentdelen elevar med spesialundervisning på trinn frå 2015 til 2016 i Fjell kommune. Når det gjeld ungdomsskuletrinna ( trinn) ser ein at det også her har vore ein auke i prosentdelen elevar som får spesialundervisning frå 2015 til I 2016 ligg Fjell kommune litt over gjennomsnittet for kostragruppa og Hordaland fylke, men ligg framleis under gjennomsnittet for landet utan Oslo. Sjå figuren nedanfor for samanlikning av prosentdel spesialundervisning fordelt på småskuletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulane i Fjell kommune. 13

19 Figur 4: Prosentdel elevar på ulike hovudtrinn som får spesialundervisning. Kjelde: KOSTRA ,2 10 9,5 9, ,9 4,9 5,4 6,8 6,3 7, Prosentdel elevar som får spesialundervisning, 1.-4.trinn Prosentdel elevar som får spesialundervisning, 5.-7.trinn Prosentdel elevar som får spesialundervisning, trinn Det går fram av GSI-tala (Grunnskulane sitt informasjonssystem) for Fjell kommune samla for at det dette skuleåret var 239 elevar i Fjell kommune som fekk spesialundervisning etter enkeltvedtak. 1 Til samanlikning går det fram av GSI-tala frå skuleåret at det då var 215 elevar som fekk spesialundervisning etter enkeltvedtak. 2 Det går vidare fram av GSI-tala for at 69 av dei 239 elevane som fekk spesialundervisning, hovudsakleg fekk spesialundervisninga i den ordinære klassen, medan 14 av dei 239 elevane fekk spesialundervisning i grupper på seks elevar eller fleire. Det er 131 av elevane som fekk spesialundervisning hovudsakleg i grupper på to til fem, medan 25 elevar fekk spesialundervisning hovudsakleg åleine. GSI-tala viser også at det var 159 (av 239 elevar med enkeltvedtak) elevar i Fjell kommune som fekk mellom timar spesialundervisning med undervisningspersonale per år, medan 34 elevar fekk mellom timar med undervisningspersonale per år. Dei resterande 43 elevane med enkeltvedtak om spesialundervisning fekk 271 timer eller meir med undervisningspersonale per år. Når det gjeld talet elevar som får tildelt timar med assistent som del av enkeltvedtaket om spesialundervisning, går det fram av GSI-tala at det var 24 elevar som fekk 271 timer eller meir med assistent per år, medan det var seks elevar som fekk mellom timer per år med assistent, og fem elevar som fekk mellom timar per år med assistent. 1 GSI 2016 Grunnskole Fjell ( ), D. Spesialundervisning. 2 GSI 2016 Grunnskole Fjell ( ), D. Spesialundervisning. 14

20 Tilpassa opplæring 3.1 Problemstilling I dette kapittelet vil vi svare på følgjande hovudproblemstilling med underproblemstillingar: I kva grad er det etablert system og rutinar som bidrar til å sikre at elevar i grunnskulane i Fjell får ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader, jf. Oppll. 1-3? Under dette: I kva grad meiner undervisningspersonalet ved grunnkulane i Fjell kommune at dei klarer å gi ei opplæring som er tilpassa dei einskilde elevane sine evner og føresetnader? I kva grad sikrar kommunen at det som del av undervegsvurderinga for den einskilde elev blir vurdert om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa? I kva grad blir det vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet i tilfelle der det er tvil om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa? I kva grad er det etablert system for å sikre at opplæringslova sine krav til tidleg innsats blir etterlevd? I kva grad er det etablert system og rutinar for å vurdere og sikre at storleiken på klassene, basisgruppene og gruppene er pedagogiske forsvarleg? I kva grad har Fjell kommune etablert føremålstenlege rutinar for overgangar (mellom barnehage og barneskule og mellom barneskule og ungdomsskule) som bidrar til å sikre god kontinuitet og best mogleg tilpassa opplæring også i overgangane? 3.2 Revisjonskriterium Prinsippet om at opplæringa skal vere tilpassa den enkelte elev sine evner og føresetnader, er eitt av grunnprinsippa for undervisninga i det norske skulesystemet. Dette prinsippet er fastsett i 1-3 i opplæringslova, som slår fast at «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven ( )». Intensjonen i lova er at den tilpassa opplæringa skal gjennomførast innanfor den ordinære undervisningssituasjonen for fleirtalet av elevane. Den delen av elevmassen som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett på spesialundervisning. I opplæringslova 1-3 andre ledd går det fram krav om å tidleg sette inn tiltak for å tilpasse opplæringa. Det går fram av lovteksten at kommunen er pliktig å sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn har særleg høg lærartettleik. I tillegg skal denne tilpassa opplæring vere særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. 15

21 Det går fram av opplæringslova 8-2 at «[k]lassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.» I Kunnskapsdepartementet sin rettleiar til 8-2, blir det påpeika at desse vurderingane av forsvarlegheit vil vere kontekstavhengig. Av 3-11 i forskrift til opplæringslova går det fram at eleven minst ein gong kvart halvår har rett til ein samtale med kontaktlæraren om si utvikling i forhold til kompetansemåla i faga, samt at «Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4.» Det går fram av rettleiing knytt til felles nasjonalt tilsyn at skulen må sørge for å ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane løpande vurderer om eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Av opplæringslova 5-4 går det fram at «[u]ndervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.» Når det gjeld siste setning, er det i rettleiingsmateriell frå Utdanningsdirektoratet vist til kravet om å vurdere om det kan gjerast endringar eller tilpassingar gjennom tilpassa opplæring, for at eleven skal få tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Vidare er det presisert at «når skolen vurderer det slik at eleven vil få tilfredsstillende utbytte ved å foreta enkelte tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen, plikter skolen å sørge for at tiltakene blir satt i verk snarest.» Når det gjeld overgangar i opplæringsløpet, går følgjande fram av den generelle delen av Prinsipp for opplæringa, som er ein del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: 4 Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdsomstrinnet og videregåande opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet. For utfyllande revisjonskriterium sjå vedlegg Tilpassa opplæring ved grunnskulane i Fjell Datagrunnlag Det går fram av spørjeundersøkinga som er gjennomført, at fleirtalet av lærarane som har svart på undersøkinga (om lag 60 prosent) er «delvis einig» i at deira undervisning generelt sett er tilpassa den einskilde elev sine evner og føresetnader, medan 35 prosent er «heilt einig» og 4 prosent er «delvis ueinig» i denne påstanden. Som det går fram av figuren under, er det ingen som er «heilt ueinig» i påstanden. 3 Utdanningsdirektoratet: 4 Læreplanverket for Kunnskapsløftet: Prinsipper for opplæringen, Sist endra

22 Figur 5: Tilpassa opplæring, lærarane si oppfatning av eiga undervisning. 5 Mi undervisning er generelt sett godt tilpassa den einskilde elev sine evner og føresetnader. Heilt einig 35,3% Delvis einig 59,9% Delvis ueinig 4,8% Heilt ueinig Veit ikkje 0% 20% 40% 60% 80% 100% Fleirtalet (65 prosent) av lærarane som har svart på spørjeundersøkinga er også «delvis einige» i at dei metodane og arbeidsformene dei nyttar i undervisninga er tilstrekkeleg varierte til at elevar med ulike evner og føresetnader kan få godt utbytte av undervisninga. Om lag 30 prosent av lærarane er «heilt einige» i denne påstanden, medan om lag fire prosent er «delvis ueinig». Figur 6: Tilpassa opplæring, lærarane si vurdering av metodar og arbeidsformer. 6 Dei metodane/arbeidsformene eg nyttar i undervisninga er tilstrekkeleg varierte til at elevar med ulike evner og føresetnader kan få godt utbytte av undervisninga. Heilt einig 30,1% Delvis einig 65,0% Delvis ueinig 3,9% Heilt ueinig Veit ikkje 1,0% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Lærarane har vidare blitt spurt om i kva grad dei klarer å gi ulike grupper av elevar ei opplæring som er tilpassa eleven sine evner og føresetnader. Lærarane blei bedt om å ta stilling til opplæringa til følgjande grupper av elevar: Elevar med vedtak om spesialundervisning, elevar med «svake læreføresetnader», elevar med «vanlege læreføresetnader», og elevar med «sterke læreføresetnader». Svara går fram av figuren under, og viser at lærarane i størst grad opplever at dei klarer å gi tilpassa opplæring til elevar med «vanlege læreføresetnader». Deretter kjem elevar med vedtak om spesialundervisning og elevar med «sterke læreføresetnader». Den elevgruppa lærarane opplever at dei i minst grad klarer å gi tilpassa opplæring, er elever med «svake læreføresetnader». Her er det også nesten åtte prosent som svarer «i liten grad» på spørsmålet. 5 Svar lærarar, prosentuerte tal N= Svar lærarar, prosentuerte tal N=

23 Figur 7: Tilpassa opplæring til ulike elevgrupper, lærarar. 7 I kva grad klarer du å gi følgjande elevgrupper opplæring som er tilpassa elevane sine evner og føresetnader: Elevar med vedtak om spesialundervisning Elevar med svake læreføresetnader Elevar med vanlege læreføresetnader Elevar med sterke læreføresetnader 2,9% 0,5% 1,0% 12,5% 7,7% 0,5% 1,0% 1,0% 0,5% 0,5% 0,5% 2,4% 4,4% 1,0% 0,5% 4,4% 40,4% 42,8% 25,5% 64,4% 67,3% 28,8% 35,6% 54,1% I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje Ikkje aktuelt 0% 50% 100% Som det går fram av figuren nedanfor, meiner også rektorane at det er elevar med «vanlege læreføresetnader» og elevar med vedtak om spesialundervisning skulen i størst grad klarer å gi tilpassa opplæring. Ifølgje svara frå rektorane er det imidlertid knytt størst utfordringar til å sikre at elevar med «sterke læreføresetnader» får ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader. Det er berre fire rektorar som svarer at skulen «i stor grad» klarer å gi tilpassa opplæring til denne elevgruppa, og éin rektor svarer «i liten grad» på dette spørsmålet. I intervju blir det trekt fram at det gjerne er elevar som er tilvist til PPT og som har fått eit vedtak om spesialundervisning som får mest merksemd og ressursar med omsyn til tilpassing av opplæring, og at dette kan føre til mindre tilrettelegging for tilpassa opplæring for elevar som ligg i «gråsona». 7 Svar lærarar, prosentuerte tal N=205/

24 Figur 8: Tilpassa opplæring til ulike elevgrupper, rektorar. 8 I kva grad maktar skulen der du er rektor å gje følgjande elevgrupper opplæring som er tilpassa elevar sine evner og føresetnader: Elevar med vedtak om spesialundervisning 3 11 Elevar med svake læreføresetnader Elevar med vanlege læreføresetnader Elevar med sterke læreføresetnader I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje Ikkje aktuelt Rektorane har gjennom spørjeundersøkinga også blitt spurt om i kva grad dei opplever at undervisningspersonellet ved skulen har tilstrekkeleg kompetanse til å gi elevane tilpassa opplæring, og i kva grad dei opplever at undervisningspersonellet har tilstrekkeleg fokus på å gi elevane tilpassa opplæring. Åtte av rektorane har svart at dei «i stor grad» opplever at undervisningspersonellet ved skulen både har tilstrekkeleg kompetanse til og fokus på å gi elevane tilpassa opplæring, medan seks rektorar har svart «i nokon grad» på begge spørsmåla. Figur 9: Tilpassa opplæring, kompetanse og fokus blant undervisningspersonell. 9 I kva grad opplever du som rektor at undervisningspersonellet ved skulen har tilstrekkeleg kompetanse til å gje elevane tilpassa opplæring?...fokus på å gje elevane tilpassa opplæring? I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje Som det går fram av figuren under, er til saman om lag 17 prosent av kontaktlærarane anten heilt eller delvis einig i ein påstand om at dei har ein eller fleire elevar i si kontaktlærargruppe som på grunn av mangelfull tilpassa opplæring over tid, har gått frå å ha moderate faglege vanskar til å ha behov for spesialundervisning. Eit fleirtal av kontaktlærarane (nesten 57 prosent) er «heilt ueinig» i påstanden. 8 Svar rektorar. Nominelle tal N=14. 9 Svar rektorar, nominelle tall N=14. 19

25 Figur 10: Mangelfull tilpassa opplæring, kontaktlærar. 10 Eg har ein eller fleire elevar i mi kontaktlærargruppe som på grunn av mangelfull tilpassa opplæring over tid, har gått frå å ha moderate faglege vanskar til å ha behov for spesialundervisning. Heilt einig Delvis einig Delvis ueinig 7,0% 10,1% 14,7% Heilt ueinig 56,6% Veit ikkje 11,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Rektorane fekk tilsvarande spørsmål, der dei blei bedt om å ta stilling til følgjande påstand: «Eg kjenner til eksempel frå skulen der eg er rektor, der elevar på grunn av mangelfull tilpassa opplæring over tid har gått frå å ha moderate faglege vanskar til å ha behov for vedtak om spesialundervisning.» Éin rektor er «heilt einig» i påstanden, medan éin er «delvis einig». Vidare er fire rektorar «delvis ueinig» og seks er «heilt ueinig» i påstanden om at vedkomande kjenner til tilfelle der elevar på grunn av mangelfull tilpassa opplæring over tid har gått frå ha ha moderate faglege vanskar til å ha behov for spesialundervisning. På spørsmål om kva som er dei største hindringane for lærarane i høve til å gi elevane best mogleg tilpassa opplæring, har over 70 prosent av lærarane svart at for lita tid til kvar elev i undervisningssituasjonen er ei hindring. Vidare har om lag 40 prosent av lærarane peikt på at for store undervisningsgrupper er ei hindring. Både romsituasjonen på skulen og for lita tid til planlegging av undervisninga blir vist til som ei hindring av om lag 32 prosent av lærarane, medan om lag 25 prosent meiner mangel på utstyr og materiell er ei hindring som gjer det vanskeleg for lærarane å gi ei god tilpassa opplæring. For nærmare informasjon om lærarane sine svar, sjå figuren nedanfor. 10 Svar frå kontaktlærarar, prosentuerte tal N=

26 Figur 11: Tilpassa opplæring, hindringar. 11 Kva er den største hindringa/hindringane for deg i høve til å gje elevane best mogleg tilpassa opplæring? Det eksisterer ingen spesielle hindringar 8,7%3,4% 9,2% Romsituasjonen på skulen 40,6% 32,4% Mangel på utstyr og materiell Lite eller dårleg samarbeid mellom kollegaer 15,5% 25,6% 3,9% For lita tid til planlegging av undervisninga For lita tid til kvar elev i undervisningssituasjonen Uro i klasserommet 32,9% For store undervisningsgrupper 71,5% Manglande kompetanse når det gjeld å tilpasse opplæringa Anna, spesifiser: Fleire lærarar har kommentert at tilgang til digitale hjelpemiddel er viktig for å lukkast i å gi elevane tilpassa opplæring. Det blir også trekt fram at nok lærarar og/eller assistentar i klasserommet er viktig for å lukkast med å tilpasse opplæringa for heile elevgruppa, samt at lærarane må ha riktig kompetanse og erfaring om korleis dei kan gi elevane ei tilstrekkeleg tilpassa opplæring. Rektorane opplever at dei største hindringane for lærarane ved skulen, i høve til å gi elevane best mogleg tilpassa opplæring, mellom anna er for lita tid til kvar elev i undervisningssituasjonen (sju av 14 rektorar) romsituasjonen på skulen (fem av 14 rektorar) og manglande kompetanse når det gjeld å tilpasse opplæringa (fire av 14 rektorar). Berre to av rektorane meiner at for store undervisningsgrupper i seg sjølv er ei hindring, til tross for at 40 prosent av lærarane peikte på dette som ei hindring. For nærmare detaljar om kva rektorane har svart om hindringar for tilpassa opplæring, sjå figuren nedanfor. 11 Svar lærarar, prosentuerte tal N=207. Respondentane kunne velje fleire svaralternativ. 21

27 Figur 12: Tilpassa opplæring, hindringar. Rektorar. 12 Kva er den største hindringa/hindringane for lærarene ved skulen i høve til å gje elevane best mogleg tilpassa opplæring? Det eksisterer ingen spesielle hindringar Romsituasjonen på skulen Mangel på utstyr og materiell Lite eller dårleg samarbeid mellom kollegaer For lita tid til planlegging av undervisninga For lita tid til kvar elev i undervisningssituasjonen Uro i klasserommet 7 For store undervisningsgrupper Manglande kompetanse når det gjeld å tilpasse opplæringa Anna, spesifiser: Også i intervju blir det trekt fram at romsituasjonen på skulane kan vere ei utfordring med omsyn til organisering både av spesialundervisning og tilpassa opplæring. Fleire av skulane opplyser at dei har fokus på å få til gode løysingar for tilpassa opplæring i klasserommet. Det blir informert om at ein skule planlegg å legge til rette for ei meir temabasert undervisning. Dette inneber å sette opp tema med mål frå ulike fag, og at ein arbeider med dette temaet i fleire fag i periodar. Det blir vist til at dette vil gjere det lettare for lærarane å gi alle elevane tilpassa undervisning, og det legg til rette for at både elevar med vedtak om spesialundervisning og dei utan kan jobbe anten inne i klasserommet eller ute på grupperom i heile eller delar av timen. Fleire rektorarar peiker på at ei av dei største utfordringane knytt til tilpassa opplæring er knytt til elevar med psykiske helseplagar. Slike saker handlar ikkje nødvendigvis om behov for fagleg tilpassing, men om tilpassa opplæring i forhold til andre behov. PPT-leiar trekk fram sosial kompetanse og emosjonell utvikling blant elevane som ein av dei største utfordringane i arbeidet med tilpassa opplæring. PPT har fått ei rekke førespurnader på 12 Svar rektorar, nominelle tal N=14. 22

28 desse temaa, og det er dette området skulane har minst kompetanse på. PPT er no i gang med eit kompetansehevingsarbeid knytt til emosjonell regulering. I intervju blir det også peika på at det kan vere utfordrande å sikre at alle skulane i kommunen arbeider likt med tilpassa opplæring. Det blir kommentert at det nok er forskjellar på korleis det blir arbeidd med tilpassa opplæring både mellom og innan skulane. Arbeidet med tilpassa opplæring kan særleg vere ei utfordring for dei små skulane, som har begrensa med spesialkompetanse samanlikna med dei større skulane. Lærarane på små skular er i større grad generalistar, og det spesialpedagogiske teamet ved små skular består som regel berre av ein person. Når det gjeld utviklinsarbeid knytt til tilpassa opplæring, går det fram av både intervju og tilsendt dokumentasjon at Fjell kommune dei seinare åra har sett inn fleire kompetansehevande tiltak som rettar fokus mot tilpassa opplæring. Dette omfattar mellom anna ei satsing på klasseleiing, fokus på lesing (gjennom SOL) og vurdering for læring Vurdering Undersøkinga viser at lærarane og rektorane i Fjell kommune i hovudsak opplever at dei klarer å gi elevane ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader, jf. opplæringslova 1-3. Det er også positivt at det pågår og over tid har pågått utviklingsarbeid og kompetansehevande tiltak som støttar opp under arbeidet med tilpassa opplæring. Samtidig meiner revisjonen det er viktig å merke seg at eit fleirtal av lærarane har svart at dei er delvis einige i at deira undervisning generelt sett er godt tilpassa, medan ein mindre prosentdel er heilt einige. Revisjonen registrerer også at det er elevar med «vanlege» læreføresetnader lærarane opplever at dei best klarer å gi ei tilpassa opplæring. Både når det kjem til elevar med svake og sterke læreføresetnader, seier fleirtalet av lærarane at dei berre i nokon grad klarer å gi tilpassa opplæring, og det er også ein del lærarar som svarer at dei i liten grad klarer det. Basert på det som kjem fram i undersøkinga, stiller revisjonen spørsmål ved om Fjell kommune i tilstrekkeleg grad klarer å sikre at alle elevar får ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader, jf. oppll Revisjonen vil understreke at elevar med både sterke og svake læreføresetnader har rett på ei opplæring som er tilpassa deira evner og føresetnader. Undersøkinga viser også kva som blir opplevd å vere dei største hindringane når det gjeld å gi elevane tilpassa opplæring, og lærarar og rektorar har til dels ulike oppfatningar om kva som er dei største utfordringane. Revisjonen meiner det er viktig at Fjell kommune gjer nærare undersøkingar knytt til aktuelle hindringar for tilpassa opplæring, og går systematisk til verks for å vurdere i kva grad og korleis det er mogleg å leggje betre til rette for at lærarane skal kunne gi elevane tilpassa opplæring. I denne samanheng er det viktig å ta omsyn til at det kan vere forskjellar mellom skulane når det gjeld kva som blir opplevd å vere dei største utfordringane, slik at eventuelle tiltak som blir sett i verk er målretta ved den enkelte skule. Fleire rektorar peiker på manglande kompetanse som ei hindring, og dette stadfestar etter revisjonen si vurdering viktigheita av at kommunen opprettheld fokus på kompetanseauke i å gi tilpassa opplæring. Revisjonen vil også presisere viktigheita av jamleg å evaluere dei tiltaka som blir sett i verk, for å vurdere om dei har ønska effekt, og om det eventuelt er behov for å gjere endringar undervegs. 3.4 Vurdering av elevane sitt utbytte av opplæringa Datagrunnlag Kommunale retningsliner og rutinar Det blir opplyst frå Fjell kommune at kommunen har ei overordna satsing på pedagogisk utviklingarbeid, som sidan 2015 er samla under omgrepet «læringsleiing». Innanfor læringsleiing ligg det tre satsingsområde, og desse er: 1. Vurdering for læring 23