Det norske universitetsråd. Glimt fra virksomheten i perioden

Transkript

1 1 Det norske universitetsråd Glimt fra virksomheten i perioden

2 2 Det norske universitetsråd Det norske universitetsråd ble etablert i 1977 som en samarbeidsorganisasjon for de norske universitetene og vitenskapelige høgskolene. Universitetsrådet var en naturlig videreføring av de faste rektormøtene som ble instituert sist på femti-tallet, etter hvert som behovet for fastere samarbeidsformer økte. Formålsparagrafen ga uttrykk for ambisjoner, nasjonalt og internasjonalt: "Det norske universitetsråd skal, på vegne av sine medlemmer, bidra til å utvikle og formidle en felles og samordnet målsetning for forskning og høyere utdanning i Norge. Rådet skal fremme sin målsetning overfor myndigheter og samfunnet ellers med sikte på utforming av den overordnete nasjonale politikk for forskning og høyere utdanning. Videre skal rådet fremme nasjonal koordinering og arbeidsdeling innenfor universitetssektoren. Rådet skal være et bindeledd mellom norske universiteter og vitenskapelige høgskoler og det internasjonale forsknings- og utdanningsmiljø." Med etableringen av sitt eget faste sekretariat i 1991 fikk Universitetsrådet nye muligheter til å realisere de ambisjoner som var nedfelt i formålsparagrafen. Generalsekretæren tiltrådte 1. januar 1991, kontorene i Universitetsrådets hus på Nygårdshøyden i Bergen ble klare til innflytting ved påsketider, og sekretariatet kom deretter i full drift med ytterligere to nye medarbeidere. Etter hvert økte den faste staben i sekretariatet til fem, tidvis supplert med en eller to engasjerte medarbeidere. I hele perioden fram til fusjonen med Det norske høgskolerådet i 2000 ble Universitetsrådets sekretariat ledet av generalsekretær Per Nyborg. For å realisere Universitetsrådets internasjonale ambisjoner ble Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) etablert for å ta seg av Universitetsrådets programportefølje. Virksomheten har vært i jevn vekst gjennom nitti-årene, og SIU har i 2000 en stab med 20 medarbeidere. SIU, som i mange år var en del av Universitetsrådets sekretariat, fikk i 1998 sitt eget styre, men sorterte fortsatt administrativt under Universitetsrådets generalsekretær. I hele perioden har SIU vært ledet av direktør Ulf Lie. Etter fusjonen mellom Universitetsrådet og Høgskolerådet videreføres SIU som en del av virksomheten i Universitets- og høgskolerådet. Både Universitetsrådets sekretariat og SIU har siden 1991 holdt til i lokaler som Universitetet i Bergen har skaffet til veie. Universitetet har også stått for økonomi- og personalforvaltningen for UR og SIU. Det norske universitetsråd er Universitetet i Bergen stor takk skyldig for all hjelpsomhet i disse ti årene. Universitetsrådets representantskap, styre og administrasjon har i løpet av tiårsperioden behandlet et stort antall saker av sentral betydning for høgre utdanning og forskning i Norge og samtidig markert seg i det internasjonale universitetssamarbeidet. På flere områder har Universitetsrådet ledet utviklingen, dette gjelder for eksempel organiseringen av forskerutdanningen i Norge. Det omfattende arbeidet hadde ikke vært mulig uten alle de samarbeidsog rådgivningsorganer som har bidratt til institusjonssamarbeidet i Det norske universitetsråd. Universitetsrådets ledelse takker alle for innsatsen. De etterfølgende klipp fra årsmeldingene viser et tverrsnitt av virksomheten. Tove Bull Leder Per Nyborg generalsekretær

3 3 Klipp fra Universitetsrådets årsmeldinger 1991 Samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene i universitetssektoren Nasjonale fakultetsmøter og fagråd St meld nr 40 ( ) Fra visjon til virke Koordinering av forskerutdanningen Database for høgre utdanning NOU 1991:24 Organisering for helhet og mangfold i norsk forskning NUFU-avtalen Norsk deltagelse i ERASMUS-programmet Støtte til samarbeidstiltak med Øst-Europa 1992 Opprykk til professor etter kompetanse Studier i utlandet Mot en felles lov for universiteter og høgskoler Omorganiseringen av regional sektor Vurdering av nye utdanningstilbud ved universiteter og høgskoler Internasjonale kontakter 1993 NOU 1993:28 Lov om universiteter og høgskoler Arktisk institutt på Svalbard Opprykk til professor etter kompetanse Norgesnettet Dimensjonering og effektivisering av høyere utdanning St meld nr 36 ( ) Forskning for fellesskapet Samarbeid og arbeidsdeling med høgskolesektoren Kvalitetssikring i høyere utdanning - offentlig og privat 1994 Ot prp nr 85 ( ) Om lov om høgre utdanning Ny rådsstruktur Flere studieplasser ved universitetene Universitetenes forskningsstrategi 1995 Rådsstruktur og rådsfunksjoner innen høgre utdanning "Forskning for framtiden". Norges forskningsråds strategiplan 1996 Kvinner i høgre utdanning Norgesnettrådet Samarbeidet med Det norske høgskolerådet Studenter fra u-land og Øst-Europa. Kvoteprogrammet

4 Etter- og videreutdanning Avansert vitenskapelig utstyr Senter for høyere studier Kutt i universitetsbudsjettene Norgesnettet i praksis - Universitetsrådets medvirkning Opphavsrett og kopibeskyttet materiale Øket utdanningskapasitet i informasjonsteknologi Studier i utlandet 1998 Åpent universitet? St meld nr 42 ( ) Kompetansereformen Bærekraftige forskningsmiljøer St meld nr 39 ( ) Om dimensjonering av ulike studier innenfor høgre utdanning Samarbeidet med Høgskolerådet 1999 Institusjonsstrukturen i høgre utdanning Universiteter i omstilling St meld nr 39 ( ) Forskning ved et tidsskille Evaluering av den organiserte forskerutdanningen i Norge Dimensjonering av høgre utdanning. Deregulering. Økonomien i høgre utdanning Immaterialrett forholdet til undervisnings- og forskingsbehov Bologna-deklarasjonen og det norske gradssystemet Nytt felles nasjonalt karaktersystem Mastergradsstudier i statlige høgskoler Internasjonalt samarbeid 2000 På terskelen til en ny epoke Det faglige grunnlaget for retten til å tildele doktorgrad Etikk i forskningen Arkiv, bibliotek og museer En europeisk forskningsarena Avtale om universitets- og forskningssamarbeid med land i Sørøst-Europa Evalueringen av NUFU-programmet Norgesuniversitetet Etableringen av Universitets- og høgskolerådet European University Association Veien videre Vedlegg Universitetsrådets rådgivende utvalg og programstyrer Universitetsrådets rapportserie

5 5 Det norske universitetsråds styre og generalsekretæren Foran fra venstre: generalsekretær Per Nyborg, rektor Inge Lønning (leder), rektor Ole Didrik Lærum. Bakerst fra venstre: rektor Rolf Lenschow, NSU-leder Joar Flynn Jensen ( ), rektor Kari Fasting, rektor Leif Methlie, rektor Ole Danbolt Mjøs 1991: Samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene i universitetssektoren I møte med universitetsrådets styre i desember 1990 anmodet utdannings- og forskningsministeren om at Universitetsrådet aktivt bidrar til koordinering og arbeidsdeling mellom institusjonene på områder hvor utfordringene må sees i nasjonal sammenheng (Norgesnettet). Universitetsrådet har funnet det naturlig å samarbeide med de nasjonale fakultetsmøtene i dette spørsmålet.videre mener Universitetsrådet det er viktig at institusjonenes samlede fagdekning blir sett i sammenheng, og at man seg i mellom avtaler en fordeling av ansvar for de store fag og faggrupper, og for emner som er så spesialiserte at aktiviteten bør konsentreres til ett eneste miljø. Universitetsrådet og de nasjonale fakultetsmøtene har funnet det hensiktsmessig å aktivere og videreutvikle samarbeidet på dette området for å ivareta og bygge ut den arbeidsdeling som flere av fagmiljøene i praksis allerede har realisert.

6 6 1991: Nasjonale fakultetsmøter og fagråd Universitetsrådets styre har ved flere anledninger behandlet saker knyttet til de nasjonale fakultetsmøtene og de nasjonale fagrådene. Med bakgrunn i et uttrykt ønske fra flere hold om et bedre og mer effektivt samarbeid mellom universitetsrådet, de nasjonale fakultetsmøtene og de nasjonale fagrådene - ikke minst når det gjelder utbygging og effektivisering av Norgesnettet, har universitetsrådets sekretariat styrket kontakten med de nasjonale fakultetsmøtene. En viktig forutsetning for effektivisering av slikt samarbeid, er at reglementene for fakultetsmøter og fagråd er formulert slik at et reelt og konstruktivt samarbeid kan gjennomføres med reglementene som utgangspunkt. Universitetsrådet har utarbeidet forslag til nye standardreglementer for de nasjonale fakultetsmøtene såvel som for de nasjonale fagrådsmøtene. Standardreglementene forsøker å ivareta de krav en legitimering av et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom universitetsråd, fakultetsmøter og fagråd stiller. St meld nr 40 ( ) Fra visjon til virke Satsing på kunnskap og kompetanse er avgjørende for videreutviklingen av norsk nærings- og samfunnsliv i en framtid preget av internasjonalisering. Vi ser stortingsmeldingen som et signal om en sterkere og mer bevisst kunnskapspolitikk og et godt grunnlag for å realisere nødvendige forbedringer. Vi gir vår tilslutning til de hovedlinjer som meldingen trekker opp for den videre utbygging av høgre utdanning i Norge. Disse hovedlinjene gjenspeiler internasjonale trender i videreutviklingen av kunnskapssamfunnet. Tanken om et integrert Norgesnett for høgre utdanning har allerede slått gjennom i universitets- og høgskolemiljøene. De fire universitetene og forbindelsene mellom dem står sentralt i det nettverk som allerede eksisterer på formelt og uformelt grunnlag. Samtidig utvikler hvert enkelt universitet stadig sterkere forbindelseslinjer til høgskolene i regionen. De vitenskapelige høgskolene er hver for seg ankerpunkter for et nasjonalt faglig nettverk. Gjennom Universitetsrådet samarbeider nå institusjonene om felles løsninger på stadig flere felter. Universitetsrådet ser det som viktig at Stortinget følger opp den klare ansvarsplasseringen for grunnforskning, forskerutdanning og hovedfagsundervisning til universiteter og vitenskapelige høgskoler, slik dette er uttrykt i meldingen. Med dette utgangspunkt har Universitetsrådet allerede tatt initiativ til samarbeid med det regionale høgskolesystemet på disse områdene. Universitetsrådet har påtatt seg ansvaret for en nasjonal samordning av forskerutdanningen i Norge. Vi mener at alle som skal gjennomgå en organisert forskerutdanning må knyttes til et universitet eller en vitenskapelig høgskole, som da vil ha et overordnet faglig ansvar for forskerutdanningen og for å tildele en doktorgrad etter fullført utdanning. Dette må også gjelde når stipendiatenes ansettelsesforhold ligger til en regional høgskole eller et forskningsinstitutt. I slike tilfelle må man forutsette at stipendiaten har en veileder både på arbeidsstedet og på universitetet. Vi hadde ellers gjerne sett at arbeidsgiveransvaret for forskningsrådsstipendiater ble overført til den institusjonen som gjennom en kontrakt med stipendiaten påtar seg ansvaret for forskerutdanningen.

7 7 Fortsatt utbygging av volumet i høgre utdanning er nødvendig, og det er på høy tid at regjeringen nå oppgir det gamle måltallet på studieplasser. Vi tror det anslåtte behov pa studieplasser i 1995 kan være realistisk, men her vil gjennomstrømningen i systemet være viktig. Krav til studentenes faglige forutsetninger og muligheter for bedre utnyttelse av undervisningsåret vil her være viktige faktorer. Opptakskapasiteten må i de nærmeste årene holdes på et høyt nivå, slik at kvalifiserte studiesøkende ikke avvises. Dette vil kreve en betydelig ressurstilførsel, fordi store kull samtidig begynner på kostnadskrevende hovedfagsstudier. Videre utbygging av infrastrukturen er nødvendig, og vi ser det som positivt at Regjeringen nå vil satse på universitetsbygg for å øke sysselsettingen i bygg- og anleggssektoren. Stortingsmeldingen stiller Universitetsrådet og dets nyetablerte sekretariat overfor en rekke utfordrende oppgaver når det gjelder koordinering og arbeidsdeling innen høgre utdanning. Dette oppgaver som Universitetsrådet og medlemsinstitusjonene anser som viktige, vi vil derfor være beredt til samarbeid med departementet og ta ansvar for å finne løsninger. Universitetsrådet styre har vedtatt å prioritere følgende områder i oppfølgingen av meldingen: Forskerutdanning, samarbeid og arbeidsdeling i. universitetssektoren, internasjonalisering. Styret har bestemt at en må avvente resultatene av det internasjonale samarbeid om utvikling av felles dokumentasjon av eksamener for en tar opp spørsmålet om en nasjonal harmonisering og forenkling av kararaktersystemene slik departementet har anmodet om. 1991: Koordinering av forskerutdanningen Universitetsrådets koordinerende rolle på dette området ble bekreftet i St meld nr 40 ( ). Meldingen avklarte også at det er universitetene og de vitenskapelige høgskolene som skal ha ansvaret for forskerutdanningen i Norge. Meldingen varslet også at Universitetsrådet i løpet av 1991 ville fremme forslag til felles nasjonalt doktorgradsreglement for fakultære doktorgrader, til standardavtale mellom institusjon og doktorgradskandidat og til standardavtale med forskningsråd og eksterne institusjoner om forskerutdanning av deres stipendiater. Flere av institusjonene har allerede vedtatt nye reglementer i overensstemmelse med forslaget. Utkast til et avtalemønster i den organiserte forskerutdanningen var klar ved juletider : Database for høgre utdanning Samarbeidet med departementet om utviklingen av en database for statistikk om høgre utdanning fortsatte i Et hovedmål har vært å skaffe institusjonene og departementet en tilfredsstillende og samordnet rapportering av virksomheten og et bedre beslutningsgrunnlag i plan- og budsjettarbeidet. Universitetsrådet har gjennom dette arbeidet hatt betydelig innflytelse på arbeidet med felles ressurs- og resultatparametre

8 8 Første fase av prosjektet er i hovedsak sluttført ved utgangen av Videreføringen av prosjektet vil omfatte både universitetssektoren og høgskolesektoren, og departementet tar ansvaret for videreføringen og finansieringen. NOU 1991:24 Organisering for helhet og mangfold i norsk forskning Universitetsrådet mener Grøholt-utvalget med sin utredning om organiseringen av norsk forskning har lagt et godt grunnlag for en gjennomgripende forenkling og effektivisering av norsk forskningsadministrasjon. Selv om det er meningsforskjeller om deler av utvalgets forslag, er utvalgets enstemmige konklusjoner en utfordring til å vurdere om man er beredt til å akseptere hovedpunktene. Å samle og samlokalisere forskningsrådsfunksjonene i ett forskningsråd under ett departement åpner for koordineringsmuligheter som vi hittil har manglet. Særlig foran en betydelig opptrapping av et internasjonalt forskningssamarbeid som ikke lenger følger tradisjonelle fagskiller, vil dette være viktig. Også for å fjerne barrierer mellom grunnforskning og anvendt forskning vil en løsning med ett forskningsråd være av betydning. En samling av forskningsrådsfunksjonene i Norges forskningsråd (NFR) forutsetter imidlertid en videreutvikling av Grøholt-utvalgets forslag som legger bedre til rette for realisering av tverrfaglige og sektororienterte forskningsprogrammer enn den enkle disiplinorienterte tredelingen som er beskrevet. Dette utelukker ikke at hovedstrukturen i NFR kan være disiplinorientert. Også NTNF som i over 40 år har arbeidet med sektororientert forskning har hatt en disiplinorientert hovedstruktur. Grunnforskningen er i sin natur disiplinorientert, mens den anvendte forskningen pr. definisjon er brukerorientert. Men store deler av anvendt forskning er likevel disiplinorientert, f.eks. innen økonomi, medisin, bioteknologi, materialvitenskap eller elektronikk. Forskerutdanningen må i hovedsak være disiplinorganisert også når den skal rekruttere til sektororientert forskning. Anvendte forskningsinstitutter er i ikke ubetydelig grad organisert med utgangspunkt i de relevante fagdisipliner. Miljøforskning som av Grøholt-utvalget beskrives som en disiplin, kan imidlertid like gjerne beskrives som sektorovergripende. Universitetsrådet kan på denne bakgrunn ikke se at en deling av NFR i en fagdivisjon og en sektordivisjon vil gi noen enhetlig løsning. Den sektororienterte forskningen i NFR må trekke på de ressurser og den kompetanse som er etablert i det disiplinorienterte system. Dette kan f.eks. gjøres ved at NFR, i forståelse med fagdepartementene, etablerer programområder siktet inn mot sentrale brukersektorer. Universitetsrådet ser det som svært viktig at man i det videre arbeidet med saken kommer fram til en løsning som bevarer enheten i NFR, men som samtidig kan betjene forskjellige brukergrupper. Fortsatt må fagdepartementene ha ansvar for forskning som virkemiddel innenfor eget forvaltningsområde og dessuten pålegges å utarbeide en egen forskningsstrategi slik som Grøholt-utvalget anbefaler. Fagdepartementenes samspill med NFR må få betydelig oppmerksomhet i det videre arbeidet. Samspillet mellom KUF og fagdepartementene må også tillegges stor vekt. Bare når departementene er i godt inngrep med hverandre vil det være mulig å mobilisere et bredt politisk ansvar i regjeringen for norsk forskning.

9 9 For universitetene må det være en forutsetning at de strategiske funksjoner som har ligget til NAVF blir ført videre innenfor det nye forskningsrådet og at de direkte linjene til grunnforskningen på universitetene blir opprettholdt. Forvaltningsoppgaver kan imidlertid i mange tilfelle overtas av institusjonene. Således bør arbeidsgiveransvaret for doktorgradsstipendiater med fordel kunne overføres til institusjonene, som i alle tilfelle vil ha ansvaret både for forskeropplæringsprogrammet og for arbeidsforholdene. Utvalget påpeker at de samlete ressurser vil bli mer effektivt utnyttet ved at forskningens administrative og til dels også strategiske oppgaver i større grad enn hittil delegeres til det forskningsutførende nivå. Universitetsrådet gir sin tilslutning til dette. Spesielt når det gjelder institusjoner av et visst omfang, vil de ha en egen strategi for sin forskning som må realiseres i et konstruktivt samarbeid med forskningsrådet. Universitetsloven gir universitetene og de vitenskapelige høgskolene en utstrakt grad av selvstyre, og legger til rette for at disse institusjonene selv kan fungere strategisk også når det gjelder forskning. Universitetsrådets vil framheve viktigheten av dette; institusjonene har en langt videre rolle enn å være forskningsutførende institusjoner. Behovet for koordinering mellom universitetene og de vitenskapelige høgskolene blir nå i økende grad ivaretatt av Det norske universitetsråd. Eksempelvis har Universitetsrådet påtatt seg et koordineringsansvar når det gjelder forskerutdanningen i Norge. Her er et eget utvalg i ferd med å utarbeide forslag til felles doktorgradsreglementer og standardavtaler vedrørende forskerutdanning. Som Grøholt-utvalget påpeker, bør Universitetsrådet også kunne bli et viktig instrument for samarbeid med Norges forskningsråd og for koordinering av de strategiske satsingene mellom institusjonene. Etableringen av Norgesnettet som et integrert nettverk for høgre utdanning og forskning betinger også et slikt samarbeid. Avslutningsvis kan det være riktig å minne om at den nødvendige styrking av norsk forskning ikke kan realiseres bare ved organisatoriske tiltak. Det er klart at myndighetene også må sette inn større økonomiske ressurser i langsiktig forskning og kompetanseoppbygging enn det de tidligere har vært villige til, hvis landet vårt i fremtiden skal kunne hevde seg i det internasjonale kunnskapssamfunnet. 1991: NUFU-avtalen Universitetsrådet og NUFU har inngått avtale med Utenriksdepartementet om kompetanseoppbygging ved universiteter i utviklingsland. NUFU, som er Universitetsrådets nasjonale utvalg for utviklingsrelatert forskning og utvikling, skal etter avtalen være utøvende og besluttende organ for Universitetsrådet i forbindelse med realiseringen av et femårig program frem til Programmet har en totalramme på 175 mill. kroner som bevilges over UDs budsjett. Universitetsrådet har et overordnet ansvar for gjennomføringen av avtalen og skal også sørge for den nødvendige administrasjon. NUFUs leder Magne Lerheim har hatt hovedansvaret med å forhandle frem avtalen. Programmet startet i 1991 og er i full drift fra Administrasjonen av programmet er lagt til det nyopprettede Senter for internasjonalt universitetssamarbeid, ledet av direktør Ulf Lie.

10 10 Bilde av Nils Kolstad og Lucy Smith med plogen Universitetsrådets styre tar NUFU-avtalen på alvor - Lucy Smith og Nils Kolstad pløyer ny mark i Sør-Afrika 1991: Norsk deltagelse i ERASMUS-programmet Universitetsrådet undertegnet i oktober 1991 en avtale med Utdanningsdepartementet vedrørende norsk deltagelse i EFs ERASMUS-program. Etter avtalen skal Universitetsrådet bl.a. fungere som National Grant Awarding Authority (NGAA) for ERASMUS og bistå norske universiteter og høgskoler i ERASMUS-samarbeidet. Det praktiske arbeidet utføres ved Senter for internasjonalt universitetssamarbeid. I forståelse med departementet har Universitetsrådet også etablert et rådgivende utvalg for ERASMUS. Informasjonsarbeidet i forbindelse med norsk deltagelse i ERASMUS startet senhøstes NGAA-funksjonene vil tre i kraft våren Utvekslingen av studenter og lærere mellom Norge og EF-land starter for fullt høsten : Støtte til samarbeidstiltak med Øst-Europa På forespørsel fra Utenriksdepartementet fordelte Universitetsrådet høsten mill. kroner av UDs bevilgning til samarbeidstiltak med Øst-Europa til samarbeidsprosjekter mellom norske og øst-europeiske universiteter og vitenskapelige høgskoler. Til tross for den korte fristen institusjonene fikk i denne saken, viste responsen at det er en betydelig interesse for samarbeid med øst-europeiske universiteter, og at det ligger et stort Potensiale å bygge videre på i de samarbeidsavtaler som institusjonene selv har utviklet. På denne bakgrunn har Universitetsrådet tatt opp spørsmålet om en felles strategi for samarbeidet med Øst-Europa. Arbeidet med saken videreføres i 1992.

11 : Opprykk til professor etter kompetanse Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S nr. 230 for at det skal etableres en generell adgang til opprykk til professor for vitenskapelig personale som kan dokumentere professorkompetanse. Departementet ba i november 1991 Det norske universitetsråd om å bidra med en utredning av saken og utarbeide forslag til felles regler og kompetansekrav, og at dette ble gjort av et hurtigarbeidende utvalg, hvor også den regionale høgskolesektoren var representert. Utvalget la fram sin innstilling for universitetsrådet i april Denne inneholdt såvel forslag til felles regler for bedømming av professorkompetanse for personlig opprykk, som forslag til felles regler for adgang til å søke om opprykk til professor og institusjonenes behandling av søknadene. Etter en høringsrunde ble forslaget bearbeidet videre og oversendt departementet i september Universitetsrådets styre påpekte i sin tilråding at: - en utvidet adgang for institusjonene til å omgjøre førstestillinger til professorat ville ha vært klart mer hensiktsmessig enn en personlig opprykksordning som reduserer institusjonenes muligheter for faglig og økonomisk styring av virksomheten, - den foreliggende innstilling og høringsuttalelsene gir likevel et godt grunnlag for departementet til å realisere den vedtatte opprykksordning, - det faglige ansvaret for professorbedømmelse må legges til institusjoner som har fått adgang til å tilsette professorer, - normalkravet til kompetanse må være avlagt doktorgrad (ikke fulgt opp av departementet), - det bør være en forutsetning at det bare er anledning til å søke om opprykk i det fag søkeren er tilsatt for å undervise i. 1992: Studier i utlandet Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet oppnevnte i mars 1992 en arbeidsgruppe for å vurdere departementets bruk av midler på studier i utlandet. Universitetsrådets generalsekretær ledet arbeidet, og arbeidsgruppen avga innstilling i juni Arbeidsgruppen anbefalte at det i tillegg til de nærmere 8000 studenter som tar hele studiet i utlandet, i løpet av noen år bør være norske universitets- og høgskolestudenter som tar deler av studiet i utlandet. Flere norske studenter bør studere i utlandet på Master-nivå. De geografiske begrensningene i Lånekassen bør fjernes, slik at norske studenter kan studere ved gode universiteter over hele verden. Universitetsrådets styre har gitt sin tilslutning til hovedlinjene i arbeidsgruppens innstilling. Universitetsrådet har samtidig understreket behovet for en strategi som kan utfylle de utdanningspolitiske retningslinjene som er nedfelt i St.meld.nr.40 ( ) om høgre utdanning, når det gjelder den nasjonale satsingen på høyere utdanning, slik arbeidsgruppen har trukket opp. Universitetsrådet har også presisert viktigheten av at studenter som tar sin utdanning i Norge, får reelle muligheter for å hente inn komponenter til denne gjennom kortere opphold ved utenlandske institusjoner. Det må gis mulighet for spesialisering i utlandet på basis av en grunnutdanning i Norge. Utenlandsopphold bør også komme inn som integrert del av en norsk forskerutdanning og med finansiering via forskningsråd bør det også være mulig at en del

12 12 nordmenn får sin doktorgrad ved utenlandske institusjoner. Aktiv satsing på tilrettelegging vil være nøkkelord her. Universitetssystemets brede internasjonale kontaktnett er et naturlig verktøy i dette arbeidet. 1992: Mot en felles lov for universiteter og høgskoler Universitetsrådet arrangerte i februar 1992 et seminar med over 100 deltakere om erfaringene med universitetsloven. Styret hadde på forhånd foreslått visse justeringer i universitetsloven og drøftet konsekvensene av Stortingets forslag om ekstern representasjon i universitetenes styringsorganer. Seminaret dannet opptakten til arbeidet med ny felles lov om høgre utdanning, idet det departementsoppnevnte lovutvalget med Jan Fr. Bernt som leder samtidig begynte sitt arbeid. Universitetsrådet har fulgt lovutvalgets arbeid og understreket i brev til lovutvalget i desember 1992 viktigheten av at universitetene får beholde sin rolle som selvstendige og kritiske akademiske institusjoner og at de derfor også i fortsettelsen selv må få velge sitt eget styre. Styret har også understreket viktigheten av at loven slår fast at bare universiteter og vitenskapelige høgskoler har rett til å tildele doktorgrad. 1992: Omorganiseringen av regional sektor Universitetsrådet har fulgt arbeidet med etableringen av regionale høgskolesentre bl.a. gjennom generalsekretærens deltagelse i den departementsoppnevnte referansegruppa. Organisering og styring av de nye høgskolesentrene får gjennom den nye felles loven direkte forbindelse til tilsvarende forhold ved institusjonene i universitetssektoren. Det har derfor vært viktig å påse at man ikke indirekte binder opp universitetssektoren gjennom premisser eller løsninger for høgskolesektoren. Kretser i høgskolesektoren, særlig representanter fra distriktshøgskolene, har på sin side ønsket å bruke den felles lov som en åpning for full formell likestilling av institusjonene - på tvers av eksisterende forskjeller. Dette har skapt spenninger som kan gjøre utviklingen av det organisatoriske samarbeidet vanskelig. 1992: Vurdering av nye utdanningstilbud ved universiteter og høgskoler Det norske universitetsråd har ved enkelte anledninger blitt rådspurt av departementet i saker som gjelder etablering av nye undervisningstilbud ved universitetene. Samtidig har departementet i regional sektor gitt klarsignal for oppstart av nye fagtilbud som er parallelle til grunnfagstudier ved universitetene, bl.a. engelsk og statsvitenskap. Styret i Universitetsrådet ser det som viktig at universitetssektoren medvirker til å sikre en nasjonal vurdering og prioritering i slike saker, og finner det naturlig at de nasjonale fakultetsmøtene får et ansvar her. Departementet anmoder nå rutinemessig universitetene om å forelegge forslag om nye undervisningstilbud for de nasjonale fakultetsmøtene. Universitetsrådet ser det som ønskelig at departementet i framtiden legger opp til en bred kontakt med de nasjonale fakultetsmøtene når nye utdanningstilbud ved universiteter og høgskoler skal vurderes. Dette må også gjelde regionale utdanningstilbud i typiske universitetsfag.

13 : Internasjonale kontakter Norden Det organisasjonsmessige samarbeidet gjennom de nordiske universitetsrektormøtene har tidligere innskrenket seg til felles møter hvert tredje år, men her er det i 1992 tatt initiativ for hyppigere kontakter. Dette har også sammenheng med at Universitetsrådet og de nordiske søsterorganisasjonene i løpet av 1992 har hatt flere saker om nordisk samarbeid til uttalelse, herunder spørsmål om Nordisk tentamensgiltighet og lik adgang til opptak ved nordiske institusjoner uavhengig av hjemland. Universitetsrådet har i likhet med de andre organisasjonene, også deltatt i Nordisk ministerråds evalueringsmøte om Nordplus i november Europa Den europeiske universitetsrektorkonferansen - CRE - bindes sammen av et sekretariat som også driver enkelte programmer (Copernicus, Colombus) og av halv-årlige møter. Liason-komiteen for universitetsrektorkonferansene i EF-land tar seg av kontakten med EF-kommisjonen og synes nå å få øket betydning, også for norske universiteter p.g.a. EØS-samarbeidet. Universitetsrådets engasjement i Europa-samarbeidet er derfor blitt trappet opp i Universitetsrådet er i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med i Europarådssamarbeidet gjennom Standing Conference on University Problems, CC-PU. I 1992 har CC-PU vært et nyttig kontaktpunkt mot Øst- og Sentral-Europa. Bilateral kontakt med nasjonale universitetsrektorkonferanser faller også på Universitetsrådet. I løpet av 1992 har det vært arrangert bilaterale møter med de franske og tyske søsterorganisasjoner. Det er underskrevet en rammeavtale om samarbeid med Conference des Grandes Ecoles (CGE) og en intensjonserklæring om samarbeid med Conference des Presidents d'universite (CPU) etter møtene i Paris. Etter møtene med Hochschulrektorenkonferenz i Bergen og Oslo ble det utarbeidet et felles memorandum som legger opp til regelmessige norsk-tyske kontakter. Videre oppfølging med sikte på konkrete samarbeidstiltak må være opp til institusjonene i overensstemmelse med egne prioriteringer. Sør-Afrika Etter at universitetsrådets opphevet den akademiske boikotten av Sør-Afrika i desember 1991, begynte forberedelsene av en positiv støtte til de tradisjonelt svarte universitetene i landet. En delegasjon fra Det norske universitetsråd besøkte i oktober 1992 flere universiteter i Sør-Afrika for å finne ut hvordan norske universiteter og høgskoler best mulig kan bistå i oppbyggingen av den høyere utdanningen for landets svarte befolkning. Delegasjonen møtte også Nelson Mandela og andre ANC-ledere. Bedre utdanningsmuligheter for landets svarte befolkning fremstår som en av de viktigste forutsetningene for oppbyggingen av et demokratisk Sør-Afrika. Etter hjemkomsten til Norge tok universitetsrådet opp med Utenriksdepartementet spørsmålet om norsk støtte til de historisk svarte universitetene i Sør-Afrika ved de svarte universitetene i Sør-Afrika. Utenriksdepartementet har stilt 2,5 mill. kroner til disposisjon i 1992 og et beløp av minst samme størrelse er stilt i utsikt for Spørsmålet om prosjektmidler for en mer langsiktig

14 14 kompetanseoppbygging ved de svarte universitetene i Sør-Afrika er tatt opp med bistandsministeren. Bilde av møtet med Nelson Mandela Obs: Mandela-bildet MÅ stå på samme side som sør-afrika. Universitetsrådet møter Nelson Mandela i Sør-Afrika Japan På vegne av de fire norske universitetene var Universitetsrådet i 1991 ansvarlig for å forhandle fram en samarbeidsavtale med Universitetet i Tokyo. Den norske ambassaden i Tokyo engasjerte seg sterkt i denne saken, og samarbeidsavtalen ble undertegnet i Tokyo i januar 1992 i nærvær av Norges statsminister. Universitetsrådet har senere bl.a.tatt opp spørsmål i tilknytning til studiefinansiering for norske studenter i Japan, mens realiseringen av avtalens intensjoner om utveksling og samarbeid må være et ansvar for de fire universitetene.

15 15 Det norske universitetsråds styre og generalsekretæren NSU-leder Line Torvik ( ), rektor Karsten Jakobsen, rektor Ole Didrik Lærum, generalsekretær Per Nyborg, rektor Lucy Smith, rektor Bjørn Boysen, rektor Ole Danbolt Mjøs (leder), rektor Nils Kolstad 1993: NOU 1993:28 Lov om universiteter og høgskoler Bernt-utvalgets utkast til ny felles lov for universiteter og høgskoler har etter at den ble avgitt til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i juni 1993 naturlig vært et prioritert område for Universitetsrådets arbeid. Universitetsrådets uttalelse om NOU 1993:28 "Lov om universiteteter og høgskoler" var basert på medlemsinstitusjonenes egne uttalelser, og rådet fant særlig grunn til å vektlegge følgende: For Universitetsrådet har det vært viktig å få understreket at det må være en forutsetning for en felles lov at den på enkelte områder skiller mellom universiteter og vitenskapelige høgskoler og de regionale høgskolene. Universiteter og vitenskapelige høgskoler har et særskilt ansvar for å utvikle landets høyeste vitenskapelige kompetanse, for grunnforskning, hovedfagsundervisning og forskerutdanning. Disse institusjonene er i dag underlagt en egen lov - Universitetsloven. Under en ny lov må disse institusjonene få beholde sin stilling som selvstendige, vitenskapelige institusjoner og i størst mulig grad få videreføre sin tradisjonelle styringsform.

16 16 Videre mener Universitetsrådet at det faglige fellesskapet i Norgesnettet må bygges gjennom et forpliktende samarbeid mellom selvstendige institusjoner, ikke ved departementale forordninger. Der Bernt-utvalget foreslår at myndighet skal tas fra universiteter og vitenskapelige høgskoler og legges til departementet fordi den nye loven skal omfatte alle høgskoler, har Universitetsrådet tatt til orde for alternative løsninger som bygger på samarbeid mellom institusjonene. På flere punkter i Bernt-utvalgets innstilling er det dissenser som avspeiler forskjellige tradisjoner i universitetssektoren og høgskolesektoren. I stedet for å sette de ulike tradisjonene opp mot hverandre, bør en felles lov ta hensyn til at det er betydelige ulikheter både i institusjonenes størrelse og i oppgavenes art og at det må eksistere en arbeidsdeling mellom institusjonene for å kunne realisere et konstruktivt samarbeid i Norgesnettet. Bernt-utvalget foreslår følgende fundament for Norgesnettet i den nye loven: "Institusjonene skal samarbeide og utfylle hverandre i faglige aktiviteter. Utdanningstilbud skal utformes og ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud." Universitetsrådet vil understreke viktigheten av dette punktet. Det vil gi et grunnlag i loven for det faglige samarbeidet i nasjonale fakultetsmøter og nasjonale fagråd og for det faglig/ administrative samarbeidet i Universitetsrådets rådgivende utvalg. Dette samarbeidet vil da utvilsomt få større tyngde. I de enkelte paragrafene som omtaler faglig koordinering mellom institusjonene, vil en henvisning til denne plikten kunne gi et nytt fundament for et aktivt samarbeid om felles løsninger med et minimum av byråkrati. Bilde av Jan Fridthjof Bernt Universitetslovens far, rektor Jan Fridthjof Bernt 1993: Arktisk institutt på Svalbard I juni 1991 fremmet Nasjonalt utvalg for arktisk forskning og undervisning under Det norske universitetsråd forslag om etablering av et arktisk institutt på Svalbard, i regi av de fire universitetene. Universitetet i Tromsø utredet saken videre etter anmodning fra Universitetsrådet, og tilbød seg å være praktisk operatør ved en eventuell etablering. På denne bakgrunn vedtok Universitetsrådets styre i mai 1992 at instituttet skulle søkes etablert som et fellestiltak mellom de fire norske universitetene, og at Universitetet i Tromsø skulle forberede saken overfor Næringsdepartementet i forbindelse med NDs utreding om alternativ virksomhet på Svalbard. På tross av at de fire universitetene anbefalte at eventuelle tilbud om undervisning på høgere nivå på

17 17 Svalbard skulle baseres på eksisterende undervisningsopplegg ved universitetene, anbefalte en interdepartemental arbeidsgruppe et eget internasjonalt kompetansesenter for forskning og undervisning i Longyearbyen, og at en Arktisk Høgskole ble opprettet som en selvstendig institusjon. Universitetsrådets styre understreket på sin side viktigheten av et økt norsk engasjement på Svalbard når det gjelder høgre utdanning og forskning. Styret anbefalte at den videre planleggingen tok sikte på å legge til rette for en aktiv medvirkning fra universitetene og de vitenskapelige høgskolene, og at disse institusjonene kan stå for undervisningsopplegg og eksamensavvikling på sine spesialområder. Da denne linjen ble fulgt opp og de fire universitetene gikk sammen for å etablere Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS), anså styret at Universitetsrådets direkte medvirkning til etablering av et arktisk institutt var å anse som avsluttet. Som en konsekvens av dette ble Universitetsrådets nasjonale utvalg for arktisk forskning og undervisning vedtatt nedlagt. UNIS ble formelt åpnet i september : Opprykk til professor etter kompetanse Etter at Universitetsrådet i september 1992 hadde oversendt departementet innstilling fra oppnevnt utvalg, høringsuttalelser og styrets egne merknader til ordningen om opprykk til professor etter kompetanse, sendte departementet i april 1993 ut rundskriv med regelverk som redegjorde for hvordan igangsettingen av Stortingets vedtak skulle gjennomføres. Universitetsrådet måtte konstatere at rådets innvendinger m.h.t. til kompetansekrav ikke var tatt til følge av departementet. Derimot hadde departementet i det fastsatte regelverk gitt Universitetsrådet i oppgave å fordele ansvaret for etableringen av nasjonale bedømmelseskomiteer mellom universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Ved søknadsfristens utløp i mai 1993 var det kommet inn 257 søknader. Søknadene ble etter avtale fordelt mellom institusjonene. Status ved årskiftet viser at det for mange fagområders vedkommende har vært betydelige vanskeligheter med å få oppnevnt sakkyndig-komiteer. Signaler tyder likevel på at de aller fleste komiteene regner med å være ferdige med arbeidet i løpet av vårsemesteret Universitetsrådet vil drøfte erfaringene fra denne første runden med departementet før neste runde bekjentgjøres. 1993: Norgesnettet Det er Universitetsrådets klare oppfatning at nøkkelen til et fungerende Norgesnett alltid vil være det frivillige samarbeidet mellom selvstendige institusjoner, og at i et slikt samarbeid vil de nasjonale fakultetsmøtene og de nasjonale fagrådene være sentrale medspillere. En nasjonal fagstrategisk planlegging kan bare ivaretas med utgangspunkt i fagmiljøene ved de respektive institusjonene, og fagrådene og fakultetsmøtene er Universitetsrådets redskap til å koordinere dette arbeidet. Dette er bakgrunnen for Universitetsrådets vektlegging av Norgesnett-arbeidet. Etter at de nye standardreglementene for nasjonale fakultetsmøter og nasjonale fagråd ble vedtatt i 1992, har Universitetsrådet fortsatt å bygge ut samarbeidet, i første rekke viv-a-vis de nasjonale fakultetsmøtene. Sekretariatssamarbeidet med fakultetsmøtene for HF, SV og realfag i Trondheim har åpnet for en betydelig nasjonal koordinering innenfor Norgesnettet. De nasjonale fakultetsmøtene har selv gått i spissen for å finne løsninger på en rekke av de problemstillingene Fakultetsmøtene har også tatt initiativ til etablering av fagråd for de fagområdene som ikke har hatt slike til nå.

18 18 I denne sammenheng er det også viktig å trekke fram den prosedyre som departementet nå har etablert når det gjelder etablering eller utbygging av universitetsfag, også når dette skal skje i regional sektor: Her vil tilrådinger fra de nasjonale fakultetsmøtene og de nasjonale fagrådene mht til studiekapasitet, studenttilgang, nasjonal kompetansesituasjon og ressurstilgang sammen med vurderinger av de aktuelle studieplanene danne grunnlaget for departementets avgjørelse om igangsetting. I forbindelse med at fagprofilforslagene for de nye høgskolene skal ut til vurdering våren 1994, har departementet bestemt at prioriterte forslag om nyetablering eller utvidet kapasitet i universitetsrelaterte studier nettopp skal være gjenstand for vurdering i regi av de nasjonale fakultetsmøtene. 1993: Dimensjonering og effektivisering av høyere utdanning Som en oppfølging av rådets diskusjon i november 1992 om opptakspolitikk og dimensjonering vedtok styret å gi høy prioritet til denne saken i 1993 for om mulig bidra til en strategi for høyere utdanning i 1990-årene. Bakgrunnen er regjeringens utpeking av utdanning og forskning som et av hovedsatsingsområdene i årene fremover kombinert med den eksplosive økningen i studieplasser og ikke minst antall søknader om studieplass de siste årene. Universitetsrådet engasjerte Per Olav Aamodt ved NAVFs utredningsinstitutt til å utarbeide et notat om dimensjonering av høyere utdanning som kunne gi en pekepinn om studenttall og rekrutteringspotensiale nå og de nærmeste årene. I dette notatet (Rapport 2/93 fra Det norske universitetsråd) ble det satt søkelys på problemstillinger som hva er en student, dimensjoneringspolitikk og reguleringsmekanismer, studiegjennomstrømming, behovene i arbeidsmarkedet, arbeidsdeling mellom universiteter og høgskoler og prioritering mellom fagområder. På rådsmøtet i mai 1993 var det bred enighet om følgende hovedpunkter: - Universitetsrådet antar at kapasiteten i høgre utdanning må bygges ytterligere ut de nærmeste årene og at en må være forberedt på at studenttallet i Norge vil øke til minst før det flater ut og eventuelt synker noe. - En videre vekst i studenttallet må i hovedsak skje i høgskolesektoren og slik at sektorens særpreg som et yrkesrettet tilbud ikke svekkes. Ved universiteter og vitenskapelige høgskoler er det bare begrenset rom for fortsatt opptrapping av studenttallet. Forskjellige muligheter for mer effektive studieløp for heltidsstudenter innenfor de "frie" universitetsstudiene bør vurderes, for øvrig må tilbudet i universitetssektoren først og fremst bygges ut på hovedfagsnivå. - Som et ledd i utviklingen av et felles studieadministrativt system i universitetssektoren må det etableres en ny, felles definisjon av studentbegrepet som kan gjøre det mulig å dele opp studentpopulasjonen i ulike kategorier for en bedre rapportering og planlegging og bl.a. skille mellom heltids- og deltidsstudenter. - Muligheten for mer effektive studieløp for heltidsstudenter innenfor de "frie" studier må vurderes nærmere. - Universitetsrådet er innforstått med at undervisning på grunnfagsnivå og mellomfagsnivå i tradisjonelle universitetsfag kan foregå i de regionale høgskolesentrene på steder der de faglige miljøene er tilstrekkelig utbygd. St meld nr 36 ( ) Forskning for fellesskapet

19 19 St.meld. nr. 36 ble lagt fram i april 1993, og Universitetsrådet behandlet meldingen som egen sak på rådsmøtet i mai. På grunnlag av drøftingene i rådsmøtet ble det utformet en uttalelse til departementet om meldingen, hvor det bl.a. ble understreket: - Universitetsrådet uttrykker tilfredshet med at meldingen gir så klar prioritering av forskerutdanningen. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene vil være beredt til å ta det ansvar som meldingen legger på dem, og vil på sin side følge opp det intensiverte arbeidet med forskerutdanningen som har pågått siden forrige forskningsmelding - Alle grunnforskningsinstitusjonene har etablert sentrale, rådgivende utvalg for forskerutdanningen, direkte underlagt institusjonens styre. Disse synliggjør på en helt annen måte enn tidligere ansvar og oppgaver innenfor den organiserte forskerutdanningen, og de fungerer også godt sammen som et nasjonalt nettverk gjennom Universitetsrådets forskerutdanningsutvalg. - Universitetsrådet anbefaler at man også i Norge tar sikte på å stimulere et tettere samarbeid mellom universitet og næringsliv, og medlemsinstitusjonene er beredt til å diskutere nye samarbeidsformer med interesserte bedrifter. - Mens Forskningsrådet har et hovedansvar for norsk deltagelse internasjonale forskningsprogrammer, har Universitetsrådet kommet inn som et felles kontaktpunkt for medlemsinstitusjonene når det gjelder institusjonsnettverk og utdanningssamarbeid. - Den arbeidsdeling som er trukket opp mellom universiteter og vitenskapelige høgskoler på den ene side og det regionale høgskolesystemet på den andre, og som slås fast også i forskningsmeldingen, er en viktig forutsetning for samarbeid og arbeidsdeling i Norgesnettet. - Etableringen av Norges forskningsråd innebærer nye rammebetingelser for forskningen ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. For disse institusjonene vil det bli mer nødvendig enn før å synliggjøre grunnforskningens betydning. Samtidig utvikler nå lærestedene seg som strategiske organer også på forskningsområdet; en institusjonell forskningspolitikk er under utvikling. Derfor blir det viktig med et godt samspill mellom det nye forskningsrådets strategier og institusjonenes strategier. 1993: Samarbeid og arbeidsdeling med høgskolesektoren Det norske universitetsråd anser Bernt-utvalgets forslag om en felles lov for universiteter og høgskoler for å være av den største betydning for den videre utviklingen av høgre utdanning i Norge, for de enkelte lærestedene og for samarbeidet mellom dem. Universitetsrådet vil hevde at ulike tradisjoner i universitetssektoren og høgskolesektoren må kunne videreføres under en felles lov. Innenfor lovens ramme må det derfor være rom for ulike løsninger på enkelte punkter. Fleksibilitet er også nødvendig for at både store og små institusjoner kan finne tjenlige løsninger innenfor den felles lov. Som nevnt ovenfor er det Universitetsrådets klare oppfatning at nøkkelen til et fungerende Norgesnett alltid vil være det frivillige samarbeidet mellom selvstendige institusjoner. Så snart de nye høgskolesentrene er operative, vil Universitetsrådet ta kontakt med disse for å diskutere den videre utvikling av samarbeidet mellom institusjoner i universitetssektor og høgskolesektor. I en større sammenheng vil plikten til samarbeid i Norgesnettet også være et grunnlag for det fortsatte samarbeidet gjennom Det norske universitetsråd, for utviklingen av et tilsvarende samarbeid i høgskolesektoren og for å videreutvikle samarbeidet mellom universitetssektor og høgskolesektor.

20 : Kvalitetssikring i høyere utdanning - offentlig og privat Kvalitetssikring av høgre utdanning har den siste tiden fått økende oppmerksomhet både i Norge og i andre land. Internasjonale organisasjoner som Europarådet, OECD og CRE (Den europeiske universitetsrektorkonferansen), har tatt opp saken gjennom utredninger og konferanser. Universitetssrådet har også tatt opp saken i forbindelse med oppfølging av Gjærum-utvalgets innstilling om økonomisk-administrativ utdanning og Bernt-utvalgets utkast til ny felles lov for universiteter og høgskoler. Et arbeidsutvalg bestående av Universitetsrådets generalsekretær, NKUs leder og sekretæren for Gjærum-utvalget har diskutert spørsmål rundt kvalitetssikring, evaluering og akkreditering, og gruppen har oversendt departementet et forslag om hvordan kvalitetssikringsprosessen i private høgskoler kan gjennomføres rent praktisk. Universitetsrådet har også tatt opp arbeidet med en koordinering av de forskjellige kvalitetssikringstiltak som er satt i gang i universiteter og vitenskapelige høgskoler, og vil gjennom de nasjonale fakultetsmøtene bistå når det gjelder kvalitetssikring av undervisningen i universitetsfag ved regionale høgskoler. Ot prp nr 85 ( ) Om lov om høgre utdanning Proposisjonen om lov om høgre utdanning ble lagt fram av departementet i juni På grunnlag av de drøftingene som har funnet sted i styre og i råd, samt medlemsinstitusjonenes merknader, har Universitetsrådet tilskrevet Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite i desember 1994 og tilkjennegitt sine synspunkter på proposisjonen. Her heter det bl.a.: Universitetsrådet legger avgjørende vekt på at universitetene og de vitenskapelige høgskolene under en ny lov beholder det selvstyre de må ha som landets ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner. Lovens bestemmelse om at institusjonene ikke kan gis pålegg om læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen står her sentralt, likeså at den enkelte institusjon selv har ansvaret for å konstituere sine styringsorganer. Når også de statlige høgskolene får tilsvarende ansvar, mener Universitetsrådet at det vil ligge godt til rette for et forpliktende samarbeid mellom selvstendige institusjoner i universitetssektor og høgskolesektor. Dette samarbeidet kan bedre enn departementale forordninger bli den drivende kraften i det Norgesnettet som nå er under utvikling. Samarbeidet må bygge på den arbeidsdeling mellom universitetssektor og høgskolesektor som Regjeringen og Stortinget har trukket opp, med et særlig ansvar for universitetssektorens institusjoner når det gjelder hovedfagsundervisning, forskerutdanning og grunnforskning. På disse premisser kan Universitetsrådet i all hovedsak gi sin tilslutning til forslaget om ny lov. Universitetsrådet mener at lovens tittel bør være Lov om universiteter og høgskoler. Den nye loven vil omfatte universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de nye statlige høgskolene. Universitetsrådet ser det som svært viktig at lovgiveren er seg bevisst at forskjellige institusjonstyper legges under samme lov. For Universitetsrådet har det vært viktig å påpeke at de vitenskapelige høgskolene er institusjoner som på sitt spesielle fagområde har tilsvarende oppgaver som universitetene, med et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på dette området, og med nasjonale bibliotekfunksjoner. Dette bør fremgå av loven. Våre vitenskapelige høgskoler har vokst fram gjennom en europeisk utdanningstradisjon og inngår i dag som en naturlig del av universitetsfamilien i europeiske forsknings- og utdanningsnettverk på høyt nivå.