Veiledningen er videre oppdatert for punktene 20,22,33,39,44 og 45.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10 C(183 Saksbehandler Innvalgstelefon Gaute Arnekleiv Landbruk og bygdeutvikling Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2012/ Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag Resultatkontroll for skogbruk og miljø 2012 Kommunene bes gjennom dette brevet om å iverksette resultatkontroll for skogbruk og miljø for Kontrollene omfatter resultatkontroll av foryngelsesfelt, veger, ordinære taubanedrifter og skogbruksplanlegging. For n elsesfeltkontroll: Opplegget for resultatkontroll for skogbruk og miljø gjennomføres som i 2011 med små endringer. Nytt i år er at det er SLF som har foretatt utrekning av kontrollfelter. For 2012 presiseres SLF betydningen av punktene 44 og 45 i registreringsskjemaet; 44. Antall utviklingsdyktige planter per dekar (stk) - status ved kontrolltidspunktet 45. Hvordan vurderes antall utviklingsdyktige planter per dekar å være når den fremtidige foryngelsen er etablert. Tidligere var disse formulert på en måte som ga rom for tolking. De nye formuleringene skal tydeliggjøre at registreringen gjelder kontrolltidspunktet for punkt 44, mens registreringen punkt 45 baserer seg på en vurdering av det fremtidige bestandet. Veiledningen er videre oppdatert for punktene 20,22,33,39,44 og 45. Kontrollen skal i likhet med forrige år registreres av kommunen i Web-Skas. Kontrollfeltene finner dere under valget resultatkontroll. Vedlagt følger rapport med kommunevis oversikt over eiendommer som skal kontrolleres og rapport med adresser. Som i 2011 skal felt som utgår, registreres med årsak. Disse registreres ved å velge knappen "utgår" for det aktuelle feltet. Hvis årsaken til utgår er "Annet" skal begrunnelsen noteres i merknadsfeltet. I år omfatter kontrollen avvirkning i 2009 og er tilpasset tidskravet jf. foryngelsesplikten. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og Landbruk og Miljøvernhelseavdeling bygdeutvikling avdeling E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Det er ikke utarbeidet egen rapport over avvirkningen på eiendommer som skal kontrolleres. Disse må sjekkes via Web-Skas med avvirkningsår Det er i år trukket ut totalt 60 felt som skal kontrolleres. Det er ikke trukket ut reservefelt. Som nevnt over skal felt som av en eller annen grunn utgår, registreres i WEBSKAS med årsak til at det er utgått. Følgende kommuner har felt som er trukket ut for kontroll: Trondheim (3), Hemne (1), Agdenes (1), Rissa (2), Åfjord (1), Osen(1), Oppdal(2), Rennebu(2), Meldal(2), Orkdal(6), Holtålen(1), Midtre Gauldal(9), Melhus(7), Skaun(5), Klæbu(2), Malvik(2), Selbu(10) og Tydal(3). Vedlagte skjema SLF-9126 og instruks skal benyttes. Kontroll av foryngelse skal registreres i Web-Skas. Hjelpeskjema finnes på htt : f Ikesmannen.no fa om.as x?m=4367. Resultatkontroll ve er: Skjema SLF-913 B med tilhørende veileder skal benyttes ved ferdiggodkjenning av alle skogsveger som har mottatt tilskudd etter "Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket". Kontrollskjema skal alltid sendes Fylkesmannen sammen med siste regnskapssammendrag. Det minnes om at alle skogsveger som mottar tilskudd skal kontrolleres. Det er viktig at det krysses av for alle veger som medfører reduksjon av inngrepsfrie omrader, jf. Direktoratet for Naturforvaltning sin INON- database. Minimum 25 % av alle skogsveger som er bygd uten tilskudd, men som er godkjent etter forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål, skal kontrolleres. Resultatkontroll - tilskudd til taubane hest o.a.: Fylkesmannen behandler og vedtar søknader om tilskudd til taubane, hest o.a. etter 7 i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og etter overordna retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til veg og tilskudd til taubane, hest o.a. i Sør-Trøndelag. Tilskuddet er kontroversielt i forhold til miljø og fylkesmannen opplever stor oppmerksomhet rundt forvaltninga av denne ordningen fra ere hold. Vi er derfor av den oppfatning at det er svært viktig at utbetalt tilskudd dokumenteres og kontrolleres, slik at regelverket blir fulgt opp på en best mulig måte. I overordna retningslinjer for fylket er det tatt inn følgende avsnitt under kapitelet om utbetaling av tilskudd: "Kommunen kontrollerer at forutsetningene for tilskudd er til stede ut i fra bl.a. de vilkår som går fram av vedtak om innvilging av tilskudd og andre bestemmelser som har betydning" På samme vis som for tilskudd til veger, innfører derfor fylkesmannen obligatorisk resultatkontroll av taubanedrifter. Resultatkontrollskjemaet skal legges ved anmodning om utbetaling.

3 3 Resultatkontroll sko bruks lanle in Resultatkontroll for skogbruksplanlegging med miljøregistrering foretas av fylkesmannen og skjer gjennom Skog og landskap sitt nettbaserte rapporteringssystem TSKOG. Grunnlaget for kontrollen er opplysninger innhentet på eget skjema som kan sees under faginfo htt : f Ikesmannen.no fa om.as x?rn=4367 Frister o sk'ema mv. Frist for gjennomføring av kontroll og registrering i Web-Skas (foryngelse) og innsending kontrollskjema veger er 01.desember Registreringsskjemaer og instrukser for resultatkontroll foryngelse og veger finnes under eiendom og skog på (Velg: om skogbruk/skjema). Fylkesmannen tar sikte på å være med noen veg- og foryngelseskontroller. ta nærmere kontakt angående dette. Vi vil Med hilsen Tor Morten Solem (e.f.) fagsjef Gaute Arnekleiv rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 7 vedlegg

4 Resultatkontroll foryngelse og miljø 2012 KTONR FEL NAVN BRUKSNAVN HOVEDNUMMER STATUS Utgått 1601 TRONDHEIM MORTEN DRETVIK DIGRE 125/1/0 Ikke påbegynt GEIR LASSE AUNE BRATSBERGGR/BRATSB 117/3/0 Ikke påbegynt STATSKOG SF KUSET STATSSKOG 150/2/0 Ikke påbegynt 1612 HEMNE GUDBJØRN SINGSTAD LIAN 111/1/0 Ikke påbegynt 1622 AGDENES TROND SELMER NERGAARD INGDAL NEDRE 82/1/0 Ikke påbegynt 1624 RISSA JON MARTIN RAMSØ RAMSØ/FØLLSLETTET 79/1/0 Ikke påbegynt RENATE SÆTHER SÆTER 112/3/0 Ikke påbegynt 1630 AFJORD JOHAN ARVID ELVEBAKK VASSTRAND 36/4/0 Ikke påbegynt 1633 OSEN WILLY STEIN STEIN 27/9/0 Ikke påbegynt 1634 OPPDAL SOLVEIG MARIE SKOGEN BJERKÅS 107/2/0 Ikke påbegynt MARIT SOLVOR FØRELAND NYSTUEN 317/3/0 Ikke påbegynt 1635 RENNEBU GEIR MAGNE JOHANSEN NORDBERG 60/2/0 Ikke påbegynt JAN EIRIK HOLDEN SKOGHOLTET 107/18/0 Ikke påbegynt 1636 MELDAL SVEIN ROAR AAMOT BAKKEN/AMOT S 38/1/0 Ikke påbegynt MONICA SKJØLSET AA 115/1/0 Ikke påbegynt

5 1638 ORKDAL BRITT ANDØL ANDØL 254/1/0 Ikke påbegynt MARIE RICHTER HOV 4/1/0 Ikke påbegynt KARI ANNE HOLTE HOLTE 108/1/0 Ikke påbegynt OLE GUNNAR OPØIEN OPØIEN 94/1/0 Ikke påbegynt OTTAR SOLVE SLETVOLD ROVE 263/1/0 Ikke påbegynt OTTAR SOLVE SLETVOLD ROVE 263/1/0 Ikke påbegynt 1644 HOLTALEN OSVALD ANDREAS KOSBERG EKRAN 82/3/0 Ikke påbegynt 1648 MIDTRE GAULDAL GUNNHILD KJELSTAD VÅRVOLDEN 2/1/0 Ikke påbegynt ELIN KVAM LIEN MOSAND 42/3/0 Ikke påbegynt FRANK VIDAR HARSTAD ØVERØIEN 51/1/0 Ikke påbegynt JOHN MAGNAR FOSSUM NORDBAKKEN 82/3/0 Ikke påbegynt ESTEN OVE INDSETH NORDLØKKEN 101/1/0 Ikke påbegynt MALVIN SOLBERG NORDLIEN 142/1/0 Ikke påbegynt PER JAN REITEN REITEN 234/2/0 Ikke påbegynt EGIL KVERNRØD KVERNRØD 269/1/0 Ikke påbegynt STATSKOG SF SØNDRE DRAGÅS 405/1/0 Ikke påbegynt 1653 MELHUS GISLE RIMOLSRØNNING GIMSE 30/2/0 Ikke påbegynt OLA FERAGEN LERSBK/NYHUS 134/1/0 Ikke påbegynt ASBJØRN MARGIDO BUKLEV ESPÅS 243/1/0 Ikke påbegynt OLAV TORMOD ALMÅS STENSET 145/1/0 Ikke påbegynt HALVARD MYHREN GAUSTAD 144/2/0 Ikke påbegynt IVER SCHJEGSTAD SKJEGSTAD 140/1/0 Ikke påbegynt

6 HORG ØSTRE BYGDEALMENNING HORG ØSTRE 265/6/0 Ikke påbegynt 1657 SKAUN ODDRUN KROGSTAD REKSTAD 52/4/0 Ikke påbegynt HANS PETTER ØWRE AALBERG SETERAASEN 58/2/0 Ikke påbegynt ANDERS ARNULF MELBY MELBY/KLOKKERLØKK. 82/2/0 Ikke påbegynt MAGNE KROGSETH FOKSET 97/1/0 Ikke påbegynt LARS JOHAN H KJØNSVIK HAMMER 145/2/0 Ikke påbegynt 1662 KLÆBU OLE ARILD HAUGUM HAUGUM/FORSETH 38/2/0 Ikke påbegynt OLAV LIUM STAVLUND 11/1/0 Ikke påbegynt 1663 MALVIK JENS NICOLAI JENSSEN HALSTAD/NILSDAL 49/1/0 Ikke påbegynt KÅRE HØIBY VENNBERG 78/3/0 Ikke påbegynt 1664 SELBU OLA EINAR FUGLEM FUGLEM 12/1/0 Ikke påbegynt TORGRIM GARBERG GARBERG Ø 36/1/0 Ikke påbegynt KJELDSTAD SKOG AS KJELDSTAD 38/16/0 Ikke påbegynt GUNNAR LANGLI SLETTEBRENDEN NEDRE 39/5/0 Ikke påbegynt JOHN EVJEN EVJEN 84/3/0 Ikke påbegynt ASBJØRN UGLEM MEBUST 97/1/0 Ikke påbegynt HANS BÅRDSGÅRD BÅRDSGÅRD 100/2/0 Ikke påbegynt BERIT JOHANNE SKOGAN SKOGAN ØVRE 111/5/0 Ikke påbegynt EIVIND AUNE MOGÅRD 125/1/0 Ikke påbegynt KIRSTI AUNE BÅRDSGÅRD EGGEN VESTRE 158/1/0 Ikke påbegynt 1665 TYDAL BERIT AUNE LITJBAKKTRØA 169/2/0 Ikke påbegynt

7 SVEIN UNSGÅRD LØVØEN 183/2/0 Ikke påbegynt OPPLYSNINGSVESENETS FOND OPPL.VESENETS FOND 165/3/0 Ikke påbegynt,s1,,,,,,..

8 ResuRatkontroll foryngelse og miljø 2012 KTONR FEL NAVN Adresse 1 Adresse 2 Post Land 1601 TRONDHEIM 1612 HEMNE MORTEN DRETVIK DIGRE Ø 7039 TRONDHEIM NO GEIR LASSE AUNE BRATSBERGVEGEN TRONDHEIM NO STATSKOG SF Søren Thornæs vei NAMSOS NO GUDBJØRN SINGSTAD 7200 KYRKSÆTERØRA NO 1622 AGDENES 1624 RISSA 1630 AFJORD 1633 OSEN 1634 OPPDAL TROND SELMER NERGAARD 7316 LENSVIK NO JON MARTIN RAMSØ 7100 RISSA NO RENATE SÆTHER 7100 RISSA NO JOHAN ARVID ELVEBAKK 7170 ÅFJORD NO WILLY STEIN 7740 STEINSDALEN NO SOLVEIG MARIE SKOGEN 7340 OPPDAL NO MARIT SOLVOR FØRELAND FAGERHAUG 7340 OPPDAL NO 1635 RENNEBU 1636 MELDAL GEIR MAGNE JOHANSEN BERKÅK 7391 RENNEBU NO JAN EIRIK HOLDEN ULSBERG 7397 RENNEBU NO SVEIN ROAR AAMOT 7327 SVORKMO NO MONICA SKJØLSET ORKLAVEIEN JERPSTAD NO

9 1638 ORKDAL BRITT ANDØL 7310 GJØLME NO MARIE RICHTER TRONDHEIMSVEIEN 48 A 7300 ORKANGER NO KARI ANNE HOLTE BJAALANDS GATE 4 C 4016 STAVANGER NO OLE GUNNAR OPØIEN 7327 SVORKMO NO OTTAR SOLVE SLETVOLD NORDGJERDSVEGEN GJØLME NO OTTAR SOLVE SLETVOLD NORDGJERDSVEGEN GJØLME NO 1644 HOLTALEN OSVALD ANDREAS KOSBERG BERSVENSARABBEN RØROS NO 1648 MIDTRE GAULDAL 1006 i GUNNHILD KJELSTAD VOLLØYAN 3 B 7290 STØREN NO 1084 i ELIN KVAM LIEN 7290 STØREN NO FRANK VIDAR HARSTAD 7290 STØREN NO JOHN MAGNAR FOSSUM 7288 SOKNEDAL NO ESTEN OVE INDSETH 7288 SOKNEDAL NO MALVIN SOLBERG GRANLIVEIEN RENNEBU NO PER JAN REITEN REITSTØA 7387 SINGSÅS NO EGIL KVERNRØD BJØRGEN 7387 SINGSÅS NO STATSKOG SF Søren Thornæs vei NAMSOS NO 1653 MELHUS GISLE RIMOLSRØNNING EINDRIDES VEG 32 C 7227 GIMSE NO OLA FERAGEN 7234 LER NO ASBJØRN MARGIDO BUKLEV 7236 HOVIN I GAULDAL NO OLAV TORMOD ALMÅS 7212 KORSVEGEN NO HALVARD MYHREN 7212 KORSVEGEN NO IVER SCHJEGSTAD SKJEGSTAD 7212 KORSVEGEN NO

10 HORG ØSTRE BYGDEALMENNING 7232 LUNDAMO NO 1657 SKAUN ODDRUN KROGSTAD 7357 SKAUN NO HANS PETTER ØWRE AALBERG ØYSANDEN 7224 MELHUS NO ANDERS ARNULF MELBY 7357 SKAUN NO MAGNE KROGSETH 7357 SKAUN NO LARS JOHAN H KJØNSVIK 7353 BØRSA NO 1662 KLÆBU OLE ARILD HAUGUM FORSET ØVRE 7549 TANEM NO OLAV LIUM STAVLUND 7540 KLÆBU NO 1663 MALVIK JENS NICOLAI JENSSEN 7550 HOMMELVIK NO KÅRE HØIBY 7584 SELBUSTRAND NO 1664 SELBU OLA EINAR FUGLEM 7584 SELBUSTRAND NO TORGRIM GARBERG 7580 SELBU NO KJELDSTAD SKOG AS 7580 SELBU NO GUNNAR LANGLI 7580 SELBU NO JOHN EVJEN STOREVJEN NEDRE 7580 SELBU NO ASBJØRN UGLEM 7580 SELBU NO HANS BÅRDSGÅRD HYTTBAKKEN 7580 SELBU NO BERIT JOHANNE SKOGAN 7596 FLAKNAN NO EIVIND AUNE 7580 SELBU NO KIRSTI AUNE BÅRDSGÅRD HYTTBAKKEN 7580 SELBU NO 1665 TYDAL BERIT AUNE STORAUNET 7590 TYDAL NO

11 SVEIN UNSGARD OPPLYSNINGSVESENETS FOND Rådhusgaten TYDAL 0151 OSLO NO NO

12 Statens landbruksforvaltning Norwegian AgriculturalAuthority INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-9 12B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør ra rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene tre år etter at hogst er gjennomført I de tilfeller der det er foretatt skogreising skal resultatkontrollen gjennomføres i påfølgende vekstsesong, uavhengig av når i sesongen plantingen ble gjennomført UTREKNING AV FELT Statens landbruksforvaltning (SLF) har hovedansvaret for at resultatkontrollene gjennomføres. Fylkesmannen har ansvaret for å trekke ut de feltene som skal kontrolleres, og kommunene har ansvaret for gjennomføringen av feltarbeidet og registreringene. Uttrekning av kontrollfelter foretas innenfor alle skogkategorier med tilfeldig utvalgte kommuner og skogeiere. Kommunen skal registrere alle tildelte felt i WebSkas etter utført kontroll, også de som er omdisponerte til jordbruk eller andre formål. For de omdisponerte feltene er det kun tolv av postene i skjemaet som skal registreres. I de tilfeller der det er ere hogstfelt hos en skogeier, velges kontrollfeltene ved loddtrekning. AVGRENSNING AV KONTROLLFELTET Et kontrollfelt er et sammenhengende område som er hogd det aktuelle året skogfond skriver seg fra. Vanligvis er det ei hogstate (snauhogst/frøtrestilling), men det kan også være skjermstilling, bledningsbestand eller et område der det er utført fiellskoghogst. Hensynsområder som eksempelvis kantsoner, sumpskog og skrapskog skal vurderes som del av feltet, selv om det ikke er hogd forbi disse. En kan tenke seg at halvparten hører til kontrollfeltet og andre halvparten av hensynsområdet hører til tilgrensende bestand. Side 1 av 7

13 Statens landbruksforvaltning VOKSESTEDSINNDELING AV KONTROLLFELTET Et voksested vil si et skjønnsmessig avgrenset område innenfor kontrollfeltet som er homogent med hensyn til eksempelvis bonitet, treslag og foryngelsesmetode. Vanligvis er det kun ett voksested pr. kontrollfelt, men feltet kan etter behov deles inn i inntil tre ulike voksesteder. Hvis samme type voksested opptrer på adskilte steder på feltet, bør de av rasjonelle årsaker vurderes samlet som ett voksested. UTFYLLING AV KONTROLLSKJEMA Her kommenteres bare de postene som kan være uklare på skjemaet. Bare ett altemativ skal avkrysses pr. post (unntatt post nr. 51) I. Generelle opplysninger om feltet Utgått felt: hvis det uttrukne feltet er omdisponert, eller av annen årsak utgår som foryngelsesfelt, skal kun følgende poster utfylles, 1-9, 12, 14 og Kommunenr: Firesifret 2. Skogfondskontonr: Dette er skogeieres firesifrede skogfondskontonr. 4. Kontrollår: Det året resultatkontrollen gjennomføres Kartreferanse: Koordinater oppgis i UTM/EUREF89 (vanlig brukt i GPS). Norge berører UTM sonene Fylkene sør for Nordland oppgir koordinater i UTM sone 32, Nordland og Troms i UTM sone 33 og Fimimark i UTM sone 35. Koordinater oppgis slik: Sone Øst-koordinat Nord-koordinat. Eksempel koordinat: Nidarosdomen 32V Feltnr: Dersom det trekkes ut ere felt hos en og samme skogeier nummereres feltene fortløpende. Side 2 av 7

14 Statens landbruksforvaltning 9. Feltets beliggenhet: Beskrives slik at feltet enkelt kan finnes igjen fiere år etter registreringen. Aktuell informasjon vil være bestandsnummer fra skogbruksplanen. 11. Driftsveilengde: Måles fra midten i feltet og følger terrengtransporttraseen frem til velteplass. 14. Merknader om feltet: Hvis kontrollfeltet ikke er utgått som foryngelsesfelt brukes denne posten etter behov. Hvis derimot, kontrollfeltet er utgått, skal man krysse av for en av årsakene: Nydyrking. Omdisponert til beite og tatt i bruk. Omdisponert til beite, men ikke tatt i bruk. Omregulert til bolig, vei, industriområdet. Tynning og veilinje. Annet. Hvis det avkrysses for annet, skal begrunnelsen noteres i merknadsfeltet. II. Miljovurderinger av hogst og kulturtiltak 16. Verdiene i viktige livsmilje og nekkelbiotoper ivaretatt: Jf. 5 Bærekraftforskriften. 17. Kvist og hogstavfall ryddet bort fra bekker, elver, vann, stier, leyper og andre ferdselsårer: Jf. 5 Bærekraftforskriften. 18. Utbedring av kjøreskader etter skogbrukstiltak: Jf. 5 Bærekraftforskriften. 19. Livslepstner: Jf. 5 Bærekraftforskriften. 20. Er hogsten tilpasset landskapet: Der de biologiske, økonomiske og tekniske forholdene ligger til rette for det skal størrelsen av hogsten tilpasses landskapets former og linjer. I områder med innsyn bør feltets utstrekning i lengderetning følge høydekurvene og hogst i tilknytning til høybrekk må ikke skape unødige sår i landskapet. I mye brukte friluftslivområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesatene. Jf. 5 Bærekraftforskriften. 21. Kantsoner mot vann, vassdrag og annen mark: Jf. 5 Bærekraftforskriften. Side 3 av 7

15 Statens landbruksforvaltning 22. Vil minimum 10 % av lauvirterne kunne sikres i foryngelsen: Her kan alle lauvtreslag inngå i andelen. Jf. 5 Bærekraftforskriften. 23. Treslagsskifte efter hogst: Jf. 5 Bærekraftforskriften. 24. Utenlandske treslag benyttet: Jf. 5 Bærekraftforskriften. 25. Hensyn til kulturminner: Jf. 5 Bærekraftforskriften. III. Opplysninger om voksestedet 27. Voksestedenes prosentandel av foryngelsesfeltet: Det legges opp til at hvert registrerte felt kan Mndeles i inntil tre voksesteder (vl, v2 og v3). Dersom hele feltet er homogent slik at det ikke er nødvendig med noen oppdeling, velges avkrysningsboksen "100 %" for voksestedsnummer 1 (v1). Dersom feltet inndeles i ere voksesteder skal det registreres hvor stor andelen det enkelte voksestedet utgjør i forhold til hele feltet. Uansett om feltet deles inn i en, to eller tre voksesteder skal summen alltid bli 100%. 28. Bestandstreslag fer hogst: Det skal bare krysses av for ett alternativ i hvert voksested. Dersom dette ikke passer for å beskrive den virkelige treslagssammensettingen i feltet, krysses det av i den boksen som nærmest beskriver situasjonen. Hvis ønskelig kan dette også beskrives i merknadsfeltet (nr 31). 29. Bonitet efter H40-systemet: Boniteten angis i klassene 6-8, 11, 14, 17, 20, 23 og 26. Treslaget ble avmerket i forrige post(nr. 28). 30. Vegetasjonstype: Veiledning fmnes blant annet på hjemmesiden til Norsk institutt for skog og landskap ( o landska.no). IV. Hogst- og foryngelsesmetode Side 4 av 7

16 Statens landbruksforvaltning 32. Hogstform benyttet: Småate/kanthogst brukes bare der maksimumsavstanden til frøbærende kant er under 35 meter. Felter som klassifiseres som småate/kanthogst skal kunne forynges via frøbærende kant. Dette innebærer at store felt som ikke kan forynges via frøbærende kant skal klassifiseres som atehogst. I slike tilfeller kan feltet deles inn i ere voksesteder. Inndelingen i voksesteder skal være basert på foryngelsesmetode. Hvis småatehogst av samme type voksested opptrer på adskilte steder innen et begrenset område, bør de av rasjonelle årsaker vurderes samlet som ett voksested. Bledning/selektiv er eksempelvis selektiv kontinuitetshogst (KONTUS). Fjellskoghogst er kombinasjon av gjennomhogst og gruppehogst der det er tatt tilbørlig hensyn til både foryngelse og produksjon på restbestandet. Spredte hogstinngrep er eksempelvis vindfallhogst. Uakseptabelt hogstinngrep er hogster som er klart i strid med Skogbrukslovens intensjoner. Det kan eksempelvis være for store hogstater. 33 Hogstklasse fer hogst: Som oftest er det ideelle tidspunktet for sluttavvirkning når bestandet er i hkl. V. I noen situasjoner vil det være riktig å avvirke en sen hkl. IV. Denne posten vil fange opp hvor ofte skogen avvirkes på et alt for tidlig tidspunkt, og om dette eventuelt skjer i spesielle deler av landet. Det er opp til skogeier å avgjøre hva som er riktig tidspunkt for hogst, jf. Skogbruksloven. Men det er grunn til å følge opp dette gjennom resultatkontrollen. Denne posten skal også brukes i de tilfeller der hogstfeltet går ut til andre formål enn skogbruk. 39. Er antall fre- og skjerintrær tilpasset treslag, vegetasjonsope og vindfallrisiko: Denne posten er aktuell ved frø- og skjermstillingshogst. Antallet må bedømmes ut fra de lokale skogforholdene. Anbefalt antall frøtrær i frøtrestilling er 3-15 stk. per dekar. Ved skjermstillingshogst er anbefalt antall skjermtrær stk. per dekar. V. Foryngelsens tilstand 44. Antall utviklingsdyktige planter per dekar (stk) status ved kontrolltidspunktet: Her kan plantene telles innenfor et avgrenset område, for deretter å skalere opp antallet slik at det representerer ett dekar av foryngelsesområdet. Se metode for plantetelling nedenfor. Hva som defineres som en utviklingsdyktig plante må baseres på Side 5 av 7

17 Statens landbruksforvaltning bærekraftforskriftens formulering. Avstand mellom plantene som skal inngå i tellingen må være minst 1 meter for at en plante skal inkluderes i tellingen av antall utviklingsdyktige planter. Videre skal plantene være av et treslag som gir økonomisk produksjon, slik som gran, furu, bjørk, or, osp og edellauvtrær. Jf. 8 Bærekraftforskriften. Metode som kan brukes for å fastsette antall utviklingsdyktige planter/dekar: Antall prøvesirkler (radius 3,99 m, areal 50 m2) på hvert hogstfelt fastsettes skjønnsmessig etter behov Minst fem prøvesirkler bør legges ut på aten for å få et representativt utvalg av hele voksestedet. Hver prøvesirkel deles inn i fire sektorer og antall trær som kan inngå i fremtidsbestandet telles hver for seg. Maksimalt fire trær per sektor telles og det skal være minst en meter mellom plantene. Sum utviklingsdyktige planter per dekar beregnes på bakgrunn av tellingen i prøvesirklene. Gjennomsnittlig treantall per dekar = gjennomsnittelig antall utviklingsdyktige planter per prøvesirkel multiplisert med 20. Det kan derved telles maksimalt 320 trær per dekar (4x4x20). +4. radien 3,99 99 Eksempel: Røde stjerner i venstre figur representerer alle planter i prøvesirkelen. I høyre figur er de svarte punktene et eksempel på telling av antall utviklingsdyktige planter der avstand mellom alle planter er minst en meter. NB: ikkeere enn fire planter kan telles i hver av de fire sektorene. Antall utviklingsdyktige planter i dette eksempel blir dermed ( ) x 20 = 260 per dekar. 45. Hvordan vurderes antallet utviklingsdyktige planter per dekar å være når den fremtidige foryngelsen er etablert? Vurderingen av fremtidig foryngelse skal baseres på faktorer som anvendt foryngelsesmetode (pkt 35), tiltak for å sikre etablering av planter, marktypens beskaffenhet, fremtidig avgang og oppslag av planter. Plantetallet for den etablerte fremtidige foryngelsen skal vurderes i forhold til anbefalt og minstekrav for antall planter i henhold til bærekraftforskriften. Bærekraftforskriften krever at skogeier skal sørge for tilfredsstillende foryngelse etter hogst, og sørge for at Side 6 av 7

18 Statens landbruksforvaltning det er sammenheng mellom hogstform og valgt foryngelsesmetode. Tiltakene som skal sikre god nok etablering skal være gjennomført innen tre år etter hogst. Dette betyr at dersom hogstformen krever planting sier bærekraftforskriften at plantingen skal være gjennomført innen tre år etter hogst. Foryngelsen er etablert når konkurransen fra annen vegetasjon reduseres og konkurransen mellom planter av ønsket treslag gjør seg gjeldede. En rettesnor for når bestandet er etablert kan være når høyden på hovedtteslaget er 1,3 meter. Hvor lang tid det vil ta før foryngelsen er etablert må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle. Såing er ikke nevnt i forskriften, men bør vurderes på samme måte som planting. V. Oppfolgende skogkulturtiltak 52. Behov for oppfølgende skogkulturtiltak: Dette er den eneste posten i skjemaet der man kan fylle ut ere av alternativene samtidig. 53. Merknader til oppfølgende skogkulturtiltak: Denne posten bør brukes i de tilfeller der skogeieren skal få tilbakemelding om oppfølgende skogkulturtiltak. Sist oppdatert: 5. mars Side 7 av 7

19 Statens landbruksforvaltning Norwegian Agrieultural Authority Resultatkontroll foryngelsesfelt I. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått fell skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veitedning) I I Utgått felt 1 Kommunenr.(4 srfre) 2 Skogfondskontonr. 3 Kommune 4 Kontrollår 5 Kartreferanse 6 Feltnr. 7 Feltstørrelse(daa) 8 Avvirkning pr. daa (rry'rclaa) 9 Feltets beliggenhet 10 Høyde over havet (meter) m m m 11 Driftsveitengde n m 12 Skogkategori Ordinær skog 13 Meldepliktig tiltak I I Ingen meldeplikt I I ri m Ja, godkjent av kommunen I I 14 Merknader om feltet (Legg Inn generelle merknader for feltet, og kryss av for årsak dersom feltet er utgått) I m m m m m m I 1 Edellauvskog ri vernskog (SBL 12) E Skogreisingsmark n Skogområde av særlig miljøverdi (SBL 13) Ja, ikke godkjent av kommunen m I m m over 850 m over 1500 m Li Nydyrking I Omdisponert til beite og tatt i bruk Omdisponert til beite men ikke tatt i bruk Omregulert til bolig, veier, industriområde Tynning, veilinje Annet (bruk merknadsfeltet ovenfor) Miljøvurdering av hogst og kulturtiltak 15 Miljøregistrering utført Ja I 1 Nei 16 Verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper ivaretatt Ingen hensyn å ta Nei, føre-var-tiltak etter Levende skog lagt til grunn n Ja 17 Kvist og hogstavfall ryddet bort fra bekker, elver, vann, stier, løyper og andre ferdselsårer Ingen hensyn å ta n I I Ja 18 Utbedring av kjøreskader etter skogbrukstiltak Ubetydelige skader Tilfredsstillende utbedret n U kjent N ei n Nei Må utbedres 19 Livsløpstrær n I I 5 eller ere pr. ha 20 Er hogsten tilpasset landskapet Ikke aktuelt,s! 21 Kantsone mot vann, vassdrag og annen mark cs, Ikke aktuelt I Aktuelt, men ikke utført 22 n Vil minimum 10% lauvtrær kunne sikres i foryngelsen Ja [ I Nei SLF-912 B Færre enn 5 pr. ha Ja Utført: under 5m bredde Usikker I I Utført: 5-15m bredde I 1 Il Nei Ikke aktuelt Utført. over 15m bredde Ikke naturvilkår for det Statens landbruksforvaltning - Resultatkontroll foryngelsesfelt side 1 av 5

20 23 Treslagskifte etter hogst UkjenL fordi resultatkontrollen ble jennomført før foryngelsen 24 Utenlandske treslag benyttet Nei 25 Hensyn til kulturminner Ingen synlige hensyn å ta 26 Merknader om miljøvurdering Nei Ja, og godkjent av kommunen I I Ja, det er tatt hensyn Ja, men ingen meldeplikt fordi feltet er under 100daa Ja, og godkjent av kommunen n Ja, men ikke meldt I 1 til kommunen Ja, men ikke godkjent av kommunen Nei, det er ikke tatt hensyn III. Opplysninger om voksestedet 27 Voksestedenes prosentandel av foryngelsesfeltet 28 Bestandstrelag før hogst 31 Merknader om voksestedet 30% El 15" 50% 60% 70% n 1 90% 00% El 8fi 1n III El O n n n n El E E E El Gran Furu Bjørk Sitka Svarlor Eik Lutzii Barblanding Lauvblanding v1 n E. El 13 Lil E El 111 v2 13 El [3 D 13 El [3 EI El v3 El El El El El El [3 El E 29 Bonitet etter H40-systemet - Gran / Furu / Bjørk (lauv) V1 El [' l El å in i i iin v2 El El El El El D El v3 1-1 E O El E O E 30 Vegetasjonstype v1 v2 v3,,,p9 (<.«(4"?. '00\ 13 4!\''cic,gs q we Ct- ece cie:,,p,xø`.9 ste»6" \,0 15 orå <' r ø<s» \.,4434 9Nd* s7ø3 0\` ).. St ` Sk Ø tmbq V'e\ 5 9' El Ei EEDEEEEED El 13 EI 13 Ei DEEEEE El El 111 EEEEEDOE IV. Hogst- og foryngelse 32 Hogstform benyttet, 9t e\%..,) 9,3e,f,5 5,aøW s i4e,,,,s<nw w.\('',n. _Ake,. st P- p pf.y. e*?' 0,:p 51","--%P 32'\Ise c \ 4e \2,,ke 'rio# s<6`k,,2,".1 (`,<,,,e E.Ø\s '',i% Cf% vl E El E El fil E O El El v2 El 13 El El El D D El E v3 13 D El [II fil O O El El øe 6\ # S Sen h.kl. IV h.kl. V SLF-912 B D El E r-il E E Statens landbruksforvaltning - Resultatkontroll foryngelsesfelt side 2 av 5

21 34 Foryngelsesmetode anvendt Tilrettelagt for Kombinasjorr planting/ Ikke tilrettelagt Planting Såing naturlig foryngelse såing/naturlig foryngelse foryngelse v1 El 13 El El D v2 13 El El 111 Ei v3 35 Markberedning Ikke aktuelt v1 v2 v3 36 Flaterydding v1 v2 v3 El El El El 13 Ikke aktuelt 37 Vegetasjonskontroll (Ugressrydding/sprøyting) Ikke aktuelt Ikke utført, men aktuelt Utført Utført, men miljømessig feil v1 El El El 13 v2 El El Ei El v3 El D El El 38 Grøfting/grøfterensk Ikke aktuelt Ikke utført, men aktuelt Utført Utført, men miljømessig feil v1 El E] III El v2 C] 1:11 III Ell v3 [1] El El [1 39 Er antall frø- og skjermtrær tilpasset treslag, vegetasjonstype og vindfallrisiko Ikke aktuelt Anbefalt antall Flere enn anbefalt Færre enn anbefalt v1 El El Ei El v2 El n n n v3 El D [II El 40 Andel av voksested nærmere frøbærende kant enn 35 m Ikke utført, men aktuelt Utført Utført, men miljømessig feil Ikke utført, men aktuelt Utført Utført, men miljømessig feil 11 III III E El 111 n n n 50-74% 75-99% 100% El El El El El Lå forholdene til rette for lukka hogst v1 v2 v3 Ja 42 Er det sammenheng mellom benyttet hogstform og anvendt foryngelsesmetode Ja 1 vnei v2 v3 43 Merknader om hogst- og foryngelsesmetode Nei El El El Ukjent SLF-912 B Statens landbruksforvaltning - Resultatkontroll foryngelsesfelt side 3 av 5

22 V. Foryngelsens tilstand 44 Antall utviklingsdyktige planter per dekar (stk) status ved kontrolltidspunktet viededeeedecieded v2 E E E O E E EEEDE v3e1 DEEEEEEDEEDED 45 Hvordan vurderes antallet utviklingsdyktige planter per dekar å være når den fremtidige foryngelsen er etablert? v1 v2 v3 46 Påtenkt hovedtreslag i foryngelsen Gran Furu Andre bar Stedegen lauv Andre lauv Ingen foryngelse etablert v1 El EI EI El Ei El v2 El 13 El 111 Ei D v3 El El [11 El D 47 Vurdering av treslagsvalg v1 v2 v3 v1 v2 v3 Anbefalt planteantall Rett treslag 48 Konkurrerende vegetasjon i foryngelsen Ja 51 Merknader om foryngelsen Flere enn anbefalt Færre enn anbefalt Under minste lovlig plantetall El El El 13 El 13 El Feil treslag 11:1 Ingen foryngelse etablert Problernfritt Noe hemmende Sterkt hemmende Ingen foryngelse etablert v1 El 13 [1.1 El v2 El El El 1.3 v3 E III E O 49 Hovedårsak til utgåtte og utviklingssvekkede planter Ingen/normal Konkurrerende Tørketfrost/ Plantekvalitet/ avgang vegetasjon Gnagere/beiting Innsekter snø Sopp -arbeid Annet v1 El El 13 El El El D El v2 [11 El El El 13 El [1] E v3 El El El rii o E O E 50 Er foryngelsesplikten oppfylt på kontrolltidspunktet SLF-912 B Statens landbruksforvaltning - Resultatkontroll foryngelsesfelt side 4 av 5

23 VI. Oppfølgende skogkulturtiltak 52 Behov for oppfølgende skogkulturtiltak Planting/supplerings- Ugress-/ Grøfting/ Ingen planting vegetasjonskontroll Markberedning grøfterensk Annet vl E El 13 Ei El El v2 v3 111 El III III D El D III El III [11 III 53 Merknader om oppfølgende skogkulturtiltak VII. Underskrift Dato og sted Underskrift trf SLF-912 B Statens landbruksforvaltning - Resultatkontroll foryngelsesfelt side 5 av 5

24 Statens landbruksforvaltning RESULTATKONTROLL - SKOGSVEGER: VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SKJEMA SLF-913 B Dette skjema skal benyttes ved ferdiggodkjenning av alle skogsveger som har mottatt tilskudd fra LUF. I tillegg anbefales skjemaet brukt ved ferdiggodkjenning av alle veger godkjent etter dorskrift om planlegging og godkjenning av skogsveier» men bygd uten tilskudd. Minimum 25 % av disse anleggene skal kontrolleres ved hjelp av dette skjemaet. Del 1 - Grunnopplysninger og del 2 - generelle data og saksbehandling fylles lettest ut på kontoret før kontrollen. Det er helt nødvendig å sjekke godkjenningsvedtaket for å se om det er fastsatt spesielle betingelser for godkjenning av vegplanen. Del 3, tekniske krav, geometri og miljøtilpasning, fylles ut ved befaring. Det er ønskelig at dette går inn som en del av overdragelsesforretningen av veganlegget fra entreprenør til byggherre. Det er derfor naturlig at både entreprenør og skogeier deltar på befaringen. I noen tilfelle er det også ønskelig at lokal miljøvemrepresentant deltar (vurdering av om vedtakets betingelser er oppfylt, og om nødvendige miljøhensyn iht punkt er tatt). UTFYLLING AV DE ENKELTE PUNKTENE 1. GRUNNOPPLYSNINGER Opplysninger om byggherre, vegens navn og nummer. 2. GENERELLE DATA OG SAKSBEHANDLING Denne delen er ment som en registrering av faktiske data om vegen og vegens dekningsområde, og av hendelsesforløpet ved behandlingen av vegplan / søknad. Del av hovedplan for veger: Med hovedplan menes en helhetlig vegplan, enten vegdelen i kommunens oversiktsplan for skogbruk, egen områdeplan/hovedplan for veger eller annen transportplan. Opplysninger om vegens dekningsområde: Det krysses av i en eller ere av rubrikkene dersom vegen fører til reduksjon i omfanget av de 3 arealkategoriene «Villmarkspregede områder», «Inngrepsfrie områder, sone 1» og «Inngrepsfrie områder, sone 2». Mer om Inngrepsfrie Naturområder i Norge og kart knyttet disse områdene fmnes på htt :// er inon/ «Villmarkspregede områder». Villmarkspregede områder er de områdene som ligger mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep. «Inngrepsfritt område, sone 1». Inngrepsfritt område sone 1 er de områder som ligger 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep. «Inngrepsfritt område, sone 2». Inngrepsfritt område sone 2 er de områder som ligger 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

25 Statens landbruksforvaltning Tyngre tekniske inngrep omfatter skogsbilveger, traktorveger, offentlige veger og jernbanelinjer over 50 meter. Gamle ferdselsveier som er rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy, godkjente barmarksløyper, kraftlinjer, magasiner, krafistasjoner, rørgater i dagen, kanaler, forebygninger og omverk, jf. DNs definisjon, se h :// o inndelin er/. «Vernskog». Det krysses i denne rubrikken dersom vegen fysisk berører kommunens vernskogareal, slik det er definert i henhold til skogbrukslovens 32. «Annen spesiell miljostatus». Det krysses av i denne mbrikken dersom arealer innenfor vegens dekningsområde: Er registrert som verneverdige av miljøvernmyndighet, forskningsinstitusjon el. lign. Er registrert i miljøvernmyndighetenes Naturbase (viltbiotoper, landskapsvernområder, naturreservater, nasjonalparker, friluftsområder og spesielle kulturlandskapsområder). 1nneholder automatisk fredede kultunninner eller nyere tids verneverdige kulturminner. I merknadsrubrikken angis hva slags miljøstatus det dreier seg om. Interesser i vegen. Kryss for den/de type(r) interesser som har minst 10 % nytteandel i vegen. Saksbehandling: Kryss av for de instansene som har uttalt seg. Naturvernorganisasjon etc er eksempler på «andre», men også kommunale skogbruksmyndigheter kan settes i denne rubrikken i de tilfeller andre har utarbeidet planen. Manglende avkryssing betyr at det ikke er kommet uttalelse fra vedkommende instans. Deretter krysses det for forslag i uttalelsen etter følgende alternativ: 1ngen: Ingen eller bare generelle merknader til planen. Betingelser: Det er foreslått å stille betingelser for godkjenning. Endring: Vegtraseen foreslås endret eller avkortet. Søknaden foreslås avslått. Neste bolk forteller i hvilken grad høringsuttalelsen er tatt til følge i vedtaket. (Ja - Nei - Delvis) Dersom søknaden er godkjent etter klagebehandling, skal det krysses for hvem som har klaget. 1ngen kryss betyr at vedtaket i kommunen ikke er påklaget. Vilkår: Dersom det i vedtaket er knyttet vilkår til vegbyggingen eller til drift i vegens dekningsområde, skal dette angis her som tekst (fylles ut på forhånd). Resultatkontrollen vil vise om de enkelte vilkår er oppfylt (fylles ut ved befaringen).

26 Statenslandbruksforvaltning 3. TEKNISKE KRAV, GEOMETRI OG MILJØTILPASNING Tekniske krav og veggeometri Denne delen av skjemaet omfatter den tekniske ferdiggodkjenningen i forhold til kravene i normaler for skogsveger med byggebeskrivelse o.a. Dersom det krysses for ikke godkjent, er det satt av plass for et par stikkord om feil og eventuelle tiltak. Mange av sjekkpunktene er lettest å kontrollere før vegen gruses, og feil kan lettere kreves rettet dersom de oppdages før grusen kommer på. Derfor bør ferdigkontroll fortrinnsvis foretas før grusing. Miljotilpasning Punktene omhandler konkrete miljøforhold som kan opptre i vegens nærhet (dekningsområde). Det tenkes her på miljøhensyn som det skal tas hensyn til i henhold til generelle retningslinjer for bygging av skogsveger. I tillegg kan det være satt konkrete betingelser i forbindelse til de samme forholdene, men dette skal gå fram av skjemaets del 1. Dersom det forekommer andre miljøparametre enn de som er konkret nevnt, må det krysses i rubrikk 21 og spesifiseres i merknadsfeltet. 4. KONKLUSJON OG UNDERSKRIFT Godkjenning kan enten gjelde veg ferdig til grusing, eller ferdig veg (med eller uten slitelag). Stryk det som ikke passer. Dersom det er påpekt mangler og gitt frist for å utbedre disse, må det enten foretas ny kontroll og fylles ut nytt skjema, eller det må innhentes kvittering for at de påpekte mangler er utbedret før vegen kan ferdiggodkjennes. Få med metertall og vegklasse og underskrift fra ansvarlig kontrollør. Kopi bør sendes til de det måtte angå (entreprenør, kommune, andre interessenter i vegen). SLF Seksjon skog og kulturlandskap april 2011

27 Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep Statens landbruksforvaltning Nonvegia n Agrieultural Authority Bygging av skogsveger Resultatkontroll postmottak@slf.dep.no Ar Fylke Kommune 1. Grunnopplysninger Skogsvegens navn Skogsvegnr. Byggherrens navn Adresse Postnr. Poststed 2. Generelle data og saksbehandling Del av hovedplan for veger Ja Nei D Nyanlegg EJ Verneskog Interesser i vegen O Skogbruk Uttalelser til planen fra O El Kulturminnemyndighet Fylkesmannen Reindriftsagronomen Andre Vedtak påklaget av Skogeier Vilkår for Wennin av Ian 1 2 Villmarkspreget området D Inngrepsfritt område, sone 1 (3-5 km) Inngrepsfritt område, sone 2 (1-3 km) Kommunal miljømyndighet D Annen spesiell miljøstatus: Jordbruk D Miljøvemmyndighet 3. Tekniske krav, geometri og miljøtilpasning O Bosetting Forsla i uttalelsen Hytter/utmark Betingelse Endring Avslag 13 D 0 0 D 0 D D 0 D G D D D Sjekkpunkt Godkjent Sjekkpunkt Ja Nei Mangel Kulturminnemyndighet 1 Rydding av veglinje 12 Bruer, ferister 2 Vegkropp/bærelag D D 13 Vegbommer D D 3 Veggrøfter D D 14 Overskuddsmasser D D 4 Stikkrenner 0 D 15 Massetak D D 5 Skjænnger/fyllinger D Opprydding avfall D D Ombygging Annet Uttalelse imøtekommet Ja Nei Godkjent D Andre Vilkår o It Ja CI Ja Nei Mangel Nei 6 Stigningsforhold D D Er det tatt hensyn til: Ja Nei 7 Kurvatur D D 17 Vann/vassdrag D D 8 Vegbredde D Stier og løyper D D 9 Velte- og møteplasser 0 G 19 Kantsoner, innsyn D 0 10 Snuplasser D D 20 Kulturminner D D i l Slitelag D D 21 Andre miljøforhold D D 4. Konklusjon og underskrift D Veganlegget er godkjent som ferdigstilt/ferdig til grusing i vegklasse med meter. D Veganlegget kan godkjennes når påpekte mangler er utbedret. Frist for utbedring (dato): Sted og dato Kopi til Kontrollørens underskøft Mangel SLF-913 B Elektronisk utgave Side 1 av 1

28 Resultatkontroll taubane, hest o.a. 12 Vilkår innvilgingsbrevet. (Vilkår om foryngelse må følges opp separat som en del av kommunens tilsynsoppgaver) Vilkår opp Ilt? Ja/Nei 11411j93deNger,aigigst 13 Miljøregistrering utført Ja/Nei Føre var etter Levende skog Ukjent 14 Verdiene i viktige Ingen hensyn å ta livsmiljø og nøkkelbiotoper Ja Nei 15 Kvist og hogstavfall i Ingen hensyn å ta Ja Nei bekker, stier med mer. 16 Utbedring av Ubetydelige skader Ttlfredsstillende utbedret Må utbedres kjøreskader 17 Livsløpstrær 5 eller ere pr haa Færre enn 5 pr haa Ikke aktuelt 18 Er hogsten tilpasset Ikke aktuelt Ja Nei landskapet 19 Kantsoner mot vass- Ikke aktuelt Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende drag, myr med mer. Unif' Dato og sted Underskrift