1. Bakgrunn, hensikt og mål Bakgrunn og hensikt Forhold til andre planer Mål Silingskriterier 3. 2.
|
|
- Aina Gabrielsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn, hensikt og mål Bakgrunn og hensikt Forhold til andre planer Mål Silingskriterier 3 2. Prosjektet 5 3. Alternativer Idéfase Endring av konseptnavn Alternativer 8 4. Sikkerhet Siling Grovsiling Finsiling Resultater Oppsummering og anbefaling Oppsummering og anbefaling videre arbeid Referanser 23 Side: 2 av 23
3 1. Bakgrunn, hensikt og mål 1.1 BAKGRUNN OG HENSIKT Bane NOR har engasjert KANtech til å utarbeide en teknisk hovedplan for retningsdrift i Brynsbakken, basert på rapporten «Innføring av baner mot Oslo S, sluttrapport» (1) I tillegg til retningsdrift i Brynsbakken skal hovedplanen innarbeide Tiltak 21 og 22 på Oslo S beskrevet i ovennevnte rapport, samt rapporten «Trafikale vurderinger av sporplankonsepter» (2). Disse er en forutsetning for ønsket effekt av konseptet i øst. Tiltak 21: Sporkryss 843 erstattes av 4 sporveksler + kryss for uavhengige togveier fra vest mot øst Tiltak 22: Bygging av 4 sporveksler + kryss eller evt. 2 sporvekselsløyfer for vending i spor 8 og 9. Prosjektet har vært gjennom en lengre idéfase beskrevet i kapittel 3.1. Silingsnotatet beskriver alternativene som er vurdert og siler disse etter kriterier angitt i kapittel FORHOLD TIL ANDRE PLANER Samprosjektet Oslo S Follobaneprosjektet (ferdig 2021) Fornyelse Etterstad Lillestrøm (September 2020) Tiltak i forbindelse med ruteplan 2027 Fornyelse Vålerengatunnelen (Statens vegvesen 2018?) Frist for å gjøre endringer i eksisterende sikringsanlegg Oslo S 2022 ERTMS (ferdig 2027) KVU Oslo-Navet Ny Bryn stasjon Ny bussterminal Oslo S Pågående reguleringsplaner for boliger i Gamle Oslo Traséutredning Oslo S- Lysaker Sporsperrer Oslo S (innvending arbeider) Fornyelse Etterstad- Lysaker (FATC) 1.3 MÅL Målet med prosjektet er å øke togkapasiteten i Brynsbakken i henhold til Ruteplan 2027, innenfor rammer og mål beskrevet i prosjektets styringsdokument (3) og i prosjektets designbasis (4). 1.4 SILINGSKRITERIER I utvidet prosjektmøte (5) ble følgende silingskriterier indentifisert og vektet. 1 er kan krav, 2 er bør og 3 er ufravikelig (må) krav. Alternativer og løsninger som ikke tilfredsstiller 3-krav vil bli silt ut i idefasen. Side: 3 av 23
4 Tabell 1 Silingskriterier: Grønn er må, gul er bør og oransje er kan-krav Krav Vekting Ruteplan 2027 (R2027) 3 Tilgang buttspor/ vending Oslo S (beholde inngående Gardermobane) 3 Retningsdrift 3 Separering av trafikk 3 Gangakse Enebakkveien under/over spor 3 Frysing av signalanlegg Oslo S* 3 Sikkerhet (Bane NORs topphendelser) 3 Opprettholde Vålerengatunnelen (anleggsfasen) 2 Togtrafikk i anleggsfasen 2 Teknisk regelverk geometri 2 Skåne trehusbebyggelse permanent 2 Kostander** (P50= mnok) 2 Opprettholde funksjon til bilvei Enebakkveien 1 Kobling Loenga- Gjøvikbanen (optimalisert løsning) 1 *Frist for å gjøre endringer i sikringsanlegg på Oslo S før innføring av ERTMS er 2022 **P50 = mnok (1) i 2015 kroner for konsept optimalisert 8A. Side: 4 av 23
5 2. Prosjektet Prosjektet skal øke togkapasiteten i Brynsbakken ved å legge til rette for kjøring av inngående tog til Oslo S i spor 7 og 9 og utgående tog i spor 16 og 17. Prosjektet avgrenses geografisk til området mellom Hovedbanen og Godstogsporet mellom St. Halvards bru og bruene over Alnaelva. Signaltiltak kan strekke seg utover det skisserte området i Figur 1. Figur 1 Det rødskraverte området på kartutsnittet viser prosjektets geografiske avgrensing l sluttrapporten (1) beskrives tiltak 21 og 22 inne på Oslo S. Det fremgår at de er en forutsetning for ønsket effekt av delkonsept i øst. Dette er sporforbindelser i «det røde» systemet mellom plattform 7-10 og Brynsbakken/Oslogate bru vist i Figur 2. Tiltakene må gjennomføres for å unngå avhengigheter mellom inngående og utgående trafikk på Hovedbanen til og fra Oslo S. Planlegging av disse tiltakene inngår i hovedplanen og er også utenfor det geografiske området vist i Figur 1. Figur 2 Tiltak 21 og 22 på Oslo S Side: 5 av 23
6 3. Alternativer 3.1 IDÉFASE Sluttrapporten Innføring av baner mot Oslo S (1) anbefalte videreføring av konsept optimalisert 8A til hovedplanfasen. Hvis Optimalisert 8A ikke er gjennomførbar skal også 8A utredes i hovedplanarbeidet. Det er også besluttet at prosjektet også skal se på en løsning som opprettholder dagens inngående Gardermobanespor og dermed oppnår vendemulighet for regiontog uten å måtte krysse flere spor i Brynsbakken. I avklaringsmøte ble flere av alternativene som ble silt vekk i utredningsarbeidet drøftet og gjennomgått. Begrunnelsen for hvorfor alternativ 7 silt ut var ikke entydig. Derfor vil alternativ 7 også beskrives i dette silingsnotatet. I tillegg var det ønskelig å se på konsekvenser av å flytte parsellgrensen til alle alternativene lengre ned i Brynsbakken for å få en noe slakere stigning og for å flytte den planskilte kryssingen av Hovedbanen og Gjøvikbanen. Følgende konsepter ble besluttet at skal behandles i silingsnotatet 1. Alternativ 8A1 2. Alternativ 8A Alternativ 8A Tilleggsvurderinger I detaljeringen av konseptene viser det seg at alternativene basert på Alternativene 8A vil ha store konsekvenser for trehusbebyggelsen i Enebakkveien og vil ha veldig krapp vertikalgeometri. Silingsnotatet vil derfor belyse konsekvensene og gjennomførbarheten av: Alternativ 7 fra rapporten Innføring av baner mot Oslo S, delrapport 2, Konseptmuligheter (5) Mulighet for å flytte tiltaket lengre ned i Brynsbakken for å oppnå slakere vertikalgeometri for ny utgående Hovedbane. Mulighet for både vending av regiontog i buttsporene på Oslo S og samtidig og ha en forbindelse mellom Loenga og Gjøvikbanen i alternativene 8A2.1 og 8A ENDRING AV KONSEPTNAVN For å lettere kunne identifisere alternativene i det videre planarbeidet vil følgende nye konseptnavn benyttes: Tabell 2 Konseptnavn Nytt navn Alternativ 8A1 Navn i utredning 8A Optimalisert Beskrivelse Forbindelse Gjøvikbanen - Loenga, skåner bebyggelsen noe Alternativ 8A2.1 8A Beholder inngående Gardermobane. Hovedbanen går på kulvert og fylling over Gjøvikbanen Alternativ 8A2.2 8A+ Beholder inngående Gardermobane. Merknad Kan være mulig å reetablere mye av bebyggelsen mellom Hovedbanen og Gjøvikbanen Ikke med i utredning, men er en variant av 8A Side: 6 av 23
7 Nytt navn Alternativ 7 Navn i utredning Teknisk konsept 7 B Beskrivelse Hovedbanen på kulvert under Gjøvikbanen. Antageligvis noe enklere anleggsgjennomføring Teknisk konsept 7 B Merknad Alternativet er et utbygningssteg av delkonsept 5 beskrevet i (5) Det er altså kun interessant dersom delkonsept 5 vurderes til å være aktuelt Side: 7 av 23
8 3.3 ALTERNATIVER Alternativ 8A1 Alternativ 8A1 er vist skjematisk i Figur 3 og geografisk i Figur 4 og Figur 5. Ny inngående Gardermobane vil følge dagens trasé fra Rampesporet og ned spor 7 på Oslo S, som er dagens situasjon. Ny inngående Hovedbane vil følge trasé til dagens utgående Hovedbane fra dagens bru over Gjøvikbanen ved km 2,5. Eksisterende inngående spor vil fjernes fram til ny inngående Gardermobane. Ny utgående Hovedbane følger trasé til inngående Gardermobane fra St. Halvards bru og vil ha en tilkobling til utgående Gjøvikbane før den går på fylling, og videre over i en 400 meter lang bru over Enebakkveien og Gjøvikbanen. Ny utgående Hovedbane kobler seg på eksisterende utgående Hovedbane ved km 2,7. Utgående Gjøvikbane avgreiner fra ny utgående Hovedbane med 1:14 sporveksel og tilsluttes ny trasé for inngående Gjøvikbane ved ca. km 1,9 (vest for Vålerengatunnelen) med 1:14 sporveksel. Inngående Gjøvikbane går i ny trasé på fylling og støttemur fra dagens tunnel og tilsluttes ny inngående Hovedbane ved km 1,7 med kurveveksel 1:14. Gjøvikbanen avgreiner til inngående Gardermobane (Loengaforbindelsen) med sporveksel 1:9 i B-enden og kurveveksel 1:14 i A-enden. Figur 3 Utsnitt fra skjematisk sporplan for alternativ 8A1 (vedlegg 1) Side: 8 av 23
9 Figur 4 Utsnitt fra oversiktstegning for alternativ 8A1 del 1 (vedlegg 2) Figur 5 Utsnitt fra oversiktstegning for alternativ 8A1, del 2 (vedlegg 2) Tekniske beskrivelse 1:14 Sporveksel forbinder utgående Hovedbane til ny utgående Gjøvikbane 1:14 sporveksel forbinder inngående Hovedbane til inngående Gjøvikbane i A-enden 1:14 sporveksel mellom inngående og utgående Gjøvikbane 1:14 sporveksel mellom Gjøvikbane og utgående Gardermobane (Loengaforbindelsen) i A-enden 1: 14 sporveksel forbinder Gjøvikbanen med inngående Gardermobane i A-enden 1:9 sporveksel forbinder Gjøvikbanen med inngående Gardermobane i B-enden I tillegg vil det etableres 2 nye sporsløyfer for å bedre kapasiteten og robustheten Kombinasjon av nytt KL-anlegg og ombygging av eksisterende Sporvekselvarme og nye gruppeskap for nye veksler Nye hovedsignaler, nye apparatskap og kabler fra sikringsanlegg Ombygging eksisterende innvendig sikringsanlegg på Oslo S, Bryns st, og Grefsen st Ny trasé bygges på fylling, støttemur og bru Utgående Gjøvikbane får en stigning på 35 promille Konsekvenser/oppsummering Overgang til retningsdrift separering av trafikk, økt kapasitet Utgående Hovedbane må bygges på ca. 400 m lang bru, fylling og støttemur Utgående Hovedbane får en mindre skjerping av stigningen, fra til ca. 27 promille Ikke mulig å oppnå vendemuligheter for tog fra Gardermobanen på Oslo S (to spor i Romeriksporten) uten å redusere hastigheten på Gardermobanen Kobling Gjøvikbane-Loenga oppnås Kan medføre tiltak på søyler for bru som Rampesporet går på i dag Enebakkveien må stenges kan være mulig å reetablere en g/s-vei gjennom området Side: 9 av 23
10 Noen bygninger som er vernet etter plan- og bygningsloven må rives Beboere må flytte i anleggsperioden. Lagerbygg, industri og næringsbygg må fjernes permanent Eksisterende inngående Gardermobane må sannsynligvis stenges i deler av anleggsfasen for å kunne etablere sikringsskjerm langs sporet for å gjennomføre store deler av anleggsarbeidene Gjøvikbanen får redusert hastighet til ca. 40 km/t ved bru under Hovedbanen. Dagens hastighet er 70 (+5) km/t Kostnader sannsynligvis høyere enn P50 Side: 10 av 23
11 3.3.2 Alternativ 8A2.1 Alternativ 8A2.1 er vist skjematisk i Figur 6 og geografisk i Figur 7 og Figur 8. Ny inngående Gardermobane vil følge dagens trasé fra Rampesporet og ned spor 7 på Oslo S, som er dagens situasjon. Ny inngående Hovedbane vil følge dagens utgående Hovedbane fra dagens bru over Gjøvikbanen ved km 2,5. Ny utgående Hovedbane avgreiner fra dagens spor 16 ved km 1,7 (ved St. Halvards bru) og vil gå på fylling, støttemur langs Enebakkveien og på kulvert over Gjøvikbanen. Utgående Gjøvikbane vil følge dagens trasé for inngående Gardemobane før den avgreiner med 1:12 kurveveksel gjennom en ny kulvert mot dagens Gjøvikbane og under ny utgående Hovedbane. Inngående Gardermobane opprettholdes gjennom Romeriksporten Inngående Gjøvikbane går inn i kulvert under ny utgående Hovedbane og avgreines med 1:9 kurveveksel, og i ny trasé der den verneverdige trehusbebyggelsen ligger i dag, nord for Enebakkveien, før den kobles på inn på ny inngående Hovedbane. Figur 6 Utsnitt fra skjematisk sporplan for alternativ 8A2.1 vedlegg 3 Side: 11 av 23
12 Figur 7 Utsnitt fra oversiktstegning for alternativ 8A2.1 del 1 (vedlegg 4) Figur 8 Utsnitt fra oversiktstegning for alternativ 8 A2.1 del 2 (vedlegg 4) Teknisk beskrivelse 1:14 Sporveksel forbinder utgående Hovedbane til ny utgående Gjøvikbane 1:14 sporveksel forbinder inngående Hovedbane til inngående Gjøvikbane i A-enden 1:12 sporveksel mellom Gjøvikbanen og Gardermobane i B-enden 1:9 sporveksel forbinder inngående og utgående Gjøvikbane i B-enden I tillegg vil det etableres 4 nye sporsløyfer for å bedre kapasiteten og robustheten Kombinasjon av nytt KL-anlegg og ombygging av eksisterende Sporvekselvarme og nye skap for nye veksler Nye hovedsignaler, nye gruppeskap og kabler fra sikringsanlegg Ombygging eksisterende innvendig sikringsanlegg på Oslo S, Bryns st, og Grefsen st. Ny trasé bygges på fylling, støttemur og kulvert Konsekvenser/oppsummering Overgang til retningsdrift separering av trafikk og økt kapasitet Vending for regiontog på Oslo S mulig Inngående Gardermobane opprettholdes Utgående Hovedbane får en mindre skjerping av stigningen, fra til 27 promille Ikke mulig med kobling Gjøvikbanen-Loenga uten å redusere hastigheten på Gardemobanen Vil kreve kortere totalbrudd- samt tidvis stenging av eksisterende inngående Gardermobane Enebakkveien må stenges kan være mulig med en g/s-vei gjennom området Bygninger som er vernet etter plan- og bygningsloven må fjernes i anleggsfasen Kan være mulig å reetablere noen bygninger etter anleggsperioden Gjøvikbanen får redusert hastighet til ca. 40 km/t under bru for Hovedbanen. Dagens hastighet er 70 (+5) km/t Kostnader sannsynligvis høyere enn P50 Side: 12 av 23
13 3.3.3 Alternativ 8A2.2 Alternativ 8A2.2 er vist skjematisk i Figur 9 og geografisk i Figur 10. Ny inngående Gardermobane vil følge dagens trasé fra Rampesporet og ned spor 7, som er dagens situasjon. Ny inngående Hovedbane vil følge dagens utgående Hovedbane fra dagens bru over Gjøvikbanen ved km 2,5. Ny utgående Hovedbane avgreiner fra dagens spor 16 ved km 1,7 (ved St. Halvards bru) og vil gå på støttemurer og fylling over Enebakkveien og opp gjennom bebyggelsen og kobles til eksisterende utgående Hovedbane ved km 2,5. Utgående Gjøvikbane vil følge dagens trase for inngående Gardermobane før den avgreiner med 1:12 kurveveksel sporveksler i dagens Gjøvikbane. Inngående Gardermobane opprettholdes gjennom Romeriksporten. Inngående Gjøvikbane går i kulvert under ny utgående Hovedbane, gjennom kulvert der Enebakkveien ligger i dag, før den kobles på inn på ny inngående Hovedbane med 1:14 kurveveksel. Figur 9 Utsnitt fra skjematisk sporplan for alternativ 8A2.2 (vedlegg 5) Figur 10 Utsnitt fra oversiktstegning for alternativ 8A2.2 del 1 (vedlegg 6) Side: 13 av 23
14 Figur 11 Utsnitt fra oversiktstegning for alternativ 8A2.2 del 2 (vedlegg 6) Teknisk Beskrivelse 1:14 Sporveksel forbinder utgående Gjøvikbane (Gardermobane) til ny utgående Hovedbane ved km 1,7 1:14 sporveksel forbinder inngående Hovedbane til inngående Gjøvikbane i A-enden 1:12 sporveksel mellom Gjøvikbanen og Gardermobanen i B-enden. 1:9 sporveksel forbinder inngående og utgående Gjøvikbane i B-enden. I tillegg vil det etableres 4 sporsløyfer for å bedre kapasiteten og robustheten. Kombinasjon av nytt KL-anlegg og ombygging av eksisterende Sporvekselvarme og nye gruppeskap for nye veksler. Nye hovedsignaler, nye apparatskap og kabler fra sikringsanlegg Ombygging eksisterende innvendig sikringsanlegg på Oslo S, Bryn st, og Grefsen st. Ny trasé bygges på fylling, støttemur og kulvert. Konsekvenser/oppsummering Overgang til retningsdrift separering av trafikk og økt kapasitet Vending for regiontog på Oslo S mulig Inngående Gardermobane opprettholdes Utgående Hovedbane får en mindre skjerping av stigningen, fra til 28 promille Inngående Gjøvikbane får en stigning på 35 promille Ikke mulig med kobling Gjøvikbanen-Loenga uten å redusere hastigheten på Gardermobanen Vil kreve kortere totalbrudd- kan være noe enklere anleggsgjennomføring i forhold til de andre alternativene. Enebakkveien må stenges kan være mulig med en g/s-vei gjennom området Bygninger som er vernet etter plan- og bygningsloven må fjernes i anleggsfasen Lite trolig at bygninger kan reetableres Beboere må flytte permanent Gjøvikbanen får redusert hastighet til ca. 40 km/t. Hastighet i dag er 70 (+5) km/t Kostnader sannsynligvis høyere enn P50 Side: 14 av 23
15 3.3.4 Alternativ 7 Alternativet er skjematisk vist i Figur 12 og består av retningsdrift i Brynsbakken. Dette oppnås ved at inngående Hovedbane vil benytte dagens utgående Hovedbanes spor. Utgående Hovedbane vil få et nytt spor som vil ligge mellom dagens utgående Hovedbane og inngående Gardermobane. Alternativet medfører at Gardermobanen ikke lenger kjør uriktig på Gjøvikbanen, men dette skjer på bekostning av at Gjøvikbanen må kjøre uriktig på Hovedbanen. Ved økt frekvens på Hovedbanen vil dette kunne føre til at trafikken til og fra Gjøvikbanen blir en kapasitetsbegrenser. Alternativet oppnår ikke kravet om retningsdrift for alle linjer og vil da ikke kunne innfri kapasitetskrav som ruteplan 2027 krever. Alternativet er noe mindre arealkrevende enn alternativene 8A, men vil fortsatt sannsynligvis beslaglegge deler av Enebakkveien og noe bebyggelse. Figur 12 Skjematisk sporplan alternativ 7 fra (5) Side: 15 av 23
16 3.3.5 Mulighet for både vending av regiontog i buttsporene på Oslo S og samtidig og ha en forbindelse mellom Loenga og Gjøvikbanen i alternativene 8A2.1 og 8A2.2 Man har vurdert konsekvensen av å kombinere alternativene 8A2.1 og 8A2.2 med både kobling Loenga og Gjøvikbanen og beholde vendemulighet for tog fra Gardermobanen på Oslo S. Rød farge viser justert spor for Gardermobanen. Eksisterende overgangskurve må fjernes og erstattes med FKP. Videre må overhøyden reduseres til null og eksisterende vertikalkurve ved ca. km 2,2 må økes fra R=4000 m til R=10000 m. Ny gjennomgående hastighet for utgående Gardemobanen blir 70 km/t. Tilsvarende for inngående Gardermobane blir 75 km/t. Dette kan redusere kapasiteten, da hastigheten reduseres med km/t for begge Gardemobanespor. Figur 13 Kobling Gjøvikbanen- Loenga og vending regiontog Side: 16 av 23
17 3.3.6 Vurdering Mulighet for å flytte tiltaket lengre ned i Brynsbakken for å oppnå slakere vertikalgeometri for ny utgående Hovedbane (planskilt kryssing Gamlebyen). Det er vurdert å flytte den planskilte kryssingen som vist i alternativ 8A.2.2. lenger vest for å oppnå en bedre sporgeometri for Hovedbanen og Gjøvikbanen og skåne den vernet bebyggelsen i Enebakkveien. En planskilt kryssing vest for Vålerengatunnelen vil strekke seg helt fram til ca. km 1,3 (Myklegardgata) i vest. Dette medfører at det må bygges et nytt dobbeltspor på nordsiden av eksisterende Hovedbane fra ca. km 1,2 (Harald Hårdrådes plass) til ca. km 1,8 (avgrening til Godstogsporet). Dette gir svært store inngrep i bebyggelsen langs Schweigaards gate. Det er benyttet krav til vertikalgeometri for eksisterende bane, dvs. verdiene er lavere enn for nye baner. Det aktuelle området og ny trasé er vist nedenfor. Figur 14 Oversiktsbilde ny trasé ved vurdering planskilt kryssing i Gamlebyen Side: 17 av 23
18 4. Sikkerhet Et av silingskriteriene er sikkerhet. Det har blitt utført en analyse (7) med formål å vurdere risiko i alternativene 8A1, 8A2.1 og 8A2.2. Alternativ 7 oppnår ikke kravet om retningsdrift for alle linjer og ble utelatt i den videre vurderingen. Følgende farer ble vurdert: Fare for ras, utglidninger Fare for løpsk materiell på grunn av fall/stigning Fare for avsporing på grunn av strammere kurvatur Farer i forbindelse med en beredskapssituasjon og evakuering Fare for villkryssinger I tillegg ble følgende RAM forhold vurdert: Vedlikehold Oppsamling av vann (flom) ved ekstreme mengder nedbør En full fareidentifisering, tiltaksanalyse og vurdering opp mot akseptkriteriene vil gjennomføres i prosjektets RAMS-analyse for hovedplan. Basert på dagens detaljeringsnivå ble det konkludert med at sikkerhetsnivået er tilnærmet lik for alle alternativer. Alle identifiserte farer og anbefalinger føres i prosjektets farelogg og følges opp der. Side: 18 av 23
19 5. Siling Silingen er gjort i to trinn, ved grovsiling og finsiling. 5.1 GROVSILING Følgende alternativer er silt vekt i trinn 1, grovsiling. Alternativ 7 Alternativ 7 medfører at Gardermobanen ikke lenger kjører motstrøms med Gjøvikbanen, men dette skjer på bekostning av at Gjøvikbanen må kjøre motstrøms med Hovedbanen. Alternativet oppnår ikke kravet om retningsdrift for alle linjer og innfrir derfor ikke prosjektets mål og ruteplan Vurdering av muligheten for både vending av regiontog i buttsporene på Oslo S og samtidig og ha en forbindelse mellom Loenga og Gjøvikbanen i alternativene 8A2.1 og 8A2.2 Alternativet forkastes fordi den vil redusere hastigheten i inngående og utgående Gardermobane til 70/75 km/t. Dette vil da redusere kapasiteten og derfor ikke nå prosjektets mål om ruteplan 2027 Vurdering planskilt kryssing Gamlebyen Alternativet forkastes i grovsilingsprosessen fordi den vil ha for store konsekvenser for eksisterende bebyggelse i Schweigaardsgate. 5.2 FINSILING Se kapittel 5.3 for resultatene fra finsilingen. Side: 19 av 23
20 5.3 RESULTATER Tabellen nedenfor viser alternativenes oppnåelse mot kravene identifisert i prosjektmøte Vekting er ++ oppfyller kravet godt + oppfyller kravet tilfredsstillende 0 klarer ikke oppnå kravet på en tilfredsstillende måte Tabell 3 Resultater mot silingskrav Grønn = må-krav, Gul = Bør-krav og Oransje = kan-krav Krav Konsept 8A1 8A2.1 8A2.2 Ruteplan (R2027) Tilgang buttspor/ vending Oslo S (beholde inngående Gardemobane) kan være mulig, men hastighet Gardemobane vil være 70/75 km/t Retningsdrift Separering av trafikk Gangakse Enebakkveien Frysing av signalanlegg Oslo S Sikkerhet (topphendelser) Opprettholde Vålerengatunnelen (anleggsfasen) + Knapp tid for alle alternativer + Knapp tid for alle alternativer Kan være behov for korte stengeperioder + Kan være behov for korte stengeperioder + Knapp tid for alle alternativer + Kan være behov for korte stengeperioder Togtrafikk i anleggsfasen Teknisk regelverk geometri 0 Vil være behov for stengeperioder på Gardermobanen + Vil være behov for kortere stengeperioder (portalområdet Romeriksporten, Gjøvikbanen) ++ Vil være behov for kortere stengeperioder Enda krappere vertikalkurvatur enn 8A1 og 8A2.1. Ytterligere skjerpet stigning på Hovedbanen i forhold til 8A1 og 8A2.1 Skåne trehusbebyggelse permanent ++ mindre inngrep i bebyggelse med bruløsning + kan være mulig å reetablere noe bebyggelse 0 Bebyggelsen ligger midt i trasé for ny Hovedbane Kostander (P50) 0 Vanskelig å skille på alternativene på dette tidspunktet, men bru + Vanskelig å skille på alternativene på dette tidspunktet + Vanskelig å skille på alternativene på dette tidspunktet, kan hende Side: 20 av 23
21 Krav Konsept 8A1 8A2.1 8A2.2 vil være dyrere enn kulvert pga lengde og plassering tett inntil eksisterende bane Opprettholde funksjon til bilvei Enebakkveien Kobling Loenga- Gjøvikbanen (optimalisert løsning) 0 Ikke mulig Oppsummering ++= 5 += 4 0= 4 0 Ikke mulig ++ 0 Mulig, men hastigheten på Gardemobanen vil være 70/75km/t ++=6 += 6 0=2 er noe billigere enn 8A Ikke mulig 0 Mulig, men hastighetenpå Gardemobanen vil være 70 /75 km/t ++=5 +=4 0=4 Side: 21 av 23
22 6. Oppsummering og anbefaling 6.1 OPPSUMMERING OG ANBEFALING VIDERE ARBEID Prosjektet anbefaler at alternativene som ble forkastet i grovsilingen ikke videreføres i neste fase av hovedplanarbeidet. Alternativ 8A1 oppfyller ikke kravet om vending av regiontog uten å redusere hastigheten på Gardermobanen. Funksjonalitet for vending av regiontog i buttsporene (spor 14-19) på Oslo S er viktig for å opprettholde kapasitet i avviksituasjoner og for å kunne håndtere større planlagte stenginger i årene som kommer. Det er også sannsynlig at en bruløsning vil ha en betydelig høyere kostnad enn kulvertløsningene i alternativ 8A2.1 og 8A2.2, samt en mye vanskeligere anleggsgjennomføring med lengre stengeperioder av inngående Gardermobane og Gjøvikbane. Alternativ 8A2.1 og 8A2.2 er relativt like i utførelsen. Løsningen i alternativ 8A2.2 har en dårligere sporgeometri enn løsningen i 8A2.1 og innebærer en permanent fjerning av bebyggelsen. Alternativ 8A2.2 kan være noe rimeligere enn 8A2.1 og noe enklere å gjennomføre i anleggsfasen. I Alternativ 8A2.1 kan det være mulig å reetablere noe av bebyggelsen og det er en bedre løsning med hensyn til sporgeometrien Videre anbefales det at både alternativ 8A2.1 og 8A2.2 videreføres til neste fase av hovedplanarbeidet. Alternativene oppfyller alle ufravikelige og bør krav. Det anbefales videre at prosjektet utfører en deltavurdering av kostnadsforskjell mellom 8A2.1 og 8A2.2. Hvis det viser seg at det er ubetydelige forskjeller i kostnader utredes kun alternativ 8A2.1 fullt ut i hovedplanarbeidet. Side: 22 av 23
23 7. Referanser 1. Jernbaneverket. UTF-00-A Sluttrapport Innføring av baner mot Oslo S. 2. Magne Arnesen, Jernbaneverket. Trafikale vurderinger av sporplankonsepter 01E Jernbaneverket. IUP-00-A Prosjektstyringsdokument for retningsdrift i Brynsbakken KANtech AS. IUP-00-A Designbasis for hovedplan retningsdrift i Brynsbakken Bane NOR. Referat avklaringsmøte Saksnummer Jernbaneverket. UTF-00-A Inføring av baner mot Oslo S, delrapport 2, Konseptmuligheter KANtech AS. IUP-00-Q Risikoanalyse Retningsdrift i Brynsbakken for siling av alternativer Side: 23 av 23
Utvidelse av Lysaker stasjon
Utvidelse av Lysaker stasjon Ferdigstilt: 4. februar 2015 Prosjekt: Forfattere: Prosjektkontakt: Vedlegg til: KVU Oslo-Navet Sven Narum, ViaNova/Aas-Jakobsen Terje Grytbakk, KVU-staben Vedlegg 8, teknisk-økonomisk
DetaljerBergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri
Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Kommentarer fra Bane Nor innarbeidet 12.01.2018 RJNTRH TOSO DHDTRH 00A For godkjenning 07.12.2017 RJNTRH TOSO DHDTRH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb.
DetaljerTunneler gjennom Oslo
Tunneler gjennom Oslo Traséutredning Oslo S - Lysaker med avgrening til Bislett Lysaker kollektivknutepunkt Fagmøte NVFT Østlandet 14. november 2017 Nina Tveiten, prosjektleder Innhold KVU Oslo-Navet Traséutredning
Detaljersporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS
Oslo S og Oslotunnelen; sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS 02.12.09 09 Min bakgrunn for å stå her og mene noe om kapasitet gjennom Oslo: 24 år varierende jernbane-erfaring
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
DetaljerSPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. www.ramboll.no. Rev TI09-10.4.2012
Leksjon Sporgeometri Kathrine Gjerde www.ramboll.no Rev TI09-10.4.2012 1 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep for sporgeometri kjenne til grunnlaget for prosjektering forstå litt rundt geometri
DetaljerSPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI
Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,
DetaljerSYSTEMGJENNOMGANG SANDBUKTA - MOSS
JUNI 2013 JERNBANEVERKET PLAN OG UTVIKLING ØST SYSTEMGJENNOMGANG SANDBUKTA - MOSS SLUTTRAPPORT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no JUNI 2013 JERNBANEVERKET
DetaljerSPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI
Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
DetaljerInnføring av baner mot Oslo S. Sluttrapport
UTREDNING Jernbaneverket, april 2016 2 av 36 3 av 36 4 av 36 Forord Utredningen om ble startet i 2013. I utredningen er det utviklet alternative delkonsepter for innføring av eksisterende baner og fremtidige
DetaljerNye baneløsninger i Oslo
Nye baneløsninger i Oslo Traséutredning Nytt dobbeltspor Oslo S Lysaker med avgrening til Bislett NVTF Østlandet, fagmøte 15. mars 2018 Nina Tveiten, prosjektleder traséutredning 2 Den nye strukturen i
DetaljerInnføring av baner mot Oslo S
Delrapport 2 2 av 98 3 av 98 Delrapport 2 Til godkjenning lovkri/nymjar Berjoa helsju Rev Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Delrapport 2 Ant. sider Dato Produsent 98 Prosjekt 224392
DetaljerHell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet
Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Nabomøte, Hell 30.04.2014 Hell Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Bakgrunn for tiltaket Tilrettelegge for trinnvis utvikling av persontransporttilbudet på
DetaljerFv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1.
STATENS VEGVESEN REGION ØST Fv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerInterCity Fredrikstad Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru inkl. rv. 111
InterCity Fredrikstad Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru inkl. rv. 111 Orientering for styringsgruppe og referansegruppe i Bypakke Nedre Glomma 26.01.2017 1 Agenda Intro Kort om bakgrunn,
DetaljerSjekkliste for detaljplan overbygning i kontrollplan
for detaljplan overbygning i kontrollplan Grunnlagsdata: Er godkjent hovedplan gjennomgått? Er eventuelle nye kommentarer til hovedplan gjennomgått? Er høringskommentarer til Hovedplanen ivaretatt? Er
DetaljerVeikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3
Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten
Oslo kommune Bestilling av oppstartsmøte Skjemakode: PBE002 Referansenummer: KLADD Bestilling av oppstartsmøte Innsendingsdato:NaN.NaN.NaN Innlogging ID-porten-innlogging ivaretar kravet om underskrift
DetaljerVossebanen og E16 Arna Stanghelle Ringveg øst
Informasjonsmøte i Arna, 2.nov. 2016 Vossebanen og E16 Arna Stanghelle Ringveg øst Arna Osterøy Stanghelle Helle Dale Takvam Romslo Trengereid Vaksdal stasjon Fv7 Samnanger/Hardanger/E134 Dagsorden Utredning
DetaljerANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER
ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat
DetaljerOPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
Vedlegg til kunngjøring om planoppstart datert 2018-04-25 OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET INNLEDNING har satt i gang
DetaljerBrakerøya er et stasjonært knutepunkt og en ønsker i utgangspunktet høy arealutnyttelse i nærheten av stasjoner.
NOTAT OPPDRAG Reguleringsplan Vestre Viken Sykehus DOKUMENTKODE 126952-RIJ-NOT-001 EMNE Drammensbanen Vurdering av byggegrense langs jernbanen TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF OPPDRAGSLEDER
DetaljerMULIGE TRASEER FOR JERNBANESPOR TIL NORDRE HAVN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Andre planer i området 4.
KRISTIANSAND HAVN MULIGE TRASEER FOR JERNBANESPOR TIL NORDRE HAVN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Forutsetninger 3 3 Andre
DetaljerInterCity Drammen - Kobbervikdalen
InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling
DetaljerFollobaneprosjektet. Barrierer og beredskap SJT seminar 15.10.2013. Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket
Follobaneprosjektet Barrierer og beredskap SJT seminar 15.10.2013 Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket FOLLOBANEPROSJEKTET - nytt dobbelt spor Oslo-Ski Innføring ~20 km
DetaljerFollobanen Et prosjekt for fremtiden. Prosjektledelse i Front 2011. Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging
Follobanen Et prosjekt for fremtiden Prosjektledelse i Front 2011 Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging Bakgrunn for prosjektet Arealbruk og utvikling i Sørkorridoren 50 000 pendler
DetaljerOPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SETERSTØA SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
Vedlegg til kunngjøring om planoppstart datert 2018-04-23 OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SETERSTØA SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET INNLEDNING har satt
DetaljerFor å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg
Notat til KVU Transportsystemet for Jaren (Oslo) Gjøvik - Moelv. 23.09.2016 Utarbeidet av: Svein Skartsæterhagen, Hege B. Selbekk, Eivind B. Larsen og Michael Brendås, JBV Valgt standard på ny Gjøvikbane
DetaljerFormannskapet Status pr Lars Eide, prosjektsjef Dovrebanen
Formannskapet Status pr. 05.09.2018 Lars Eide, prosjektsjef Dovrebanen Agenda Innholdet i planprogrammet Korridorer, alternativer, varianter noen uker før Bane NOR er klar til å overlevere dette til Hamar
DetaljerKVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere
KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Samferdselskonferanse Hurum rådhus 15. november2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst
DetaljerSaksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.
Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til
DetaljerUtredning Sørli Brumunddal
Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor
DetaljerR14.1 Bane Øst fastlagt
BB 1 03.06.14 04.06.14 Bratsbergbanen Bratsbergbanen. Skien - 9,5 t totalbrudd fra tirsdag kl. Ingen berørte tog. Ingen ekstratog i nevnte tidsrom. Nordagutu Signalarbeider 20:00 til onsdag kl. 05:30.
DetaljerNasjonal signalplan. Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg
Nasjonal signalplan Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg November 2017 1 Nasjonal signalplan- bakgrunn, hensikt og eierskap 1.1 Bakgrunn En betydelig
DetaljerJernbaneverket Utbygging Regionale Prosjekter Vest (URV)
Jernbaneverket Utbygging Regionale Prosjekter Vest (URV) Berge Sørstrønen Prosjektsjef Leverandørdag Sør/Vest 25.10.2012 Jernbanenettet i Norge URV i tall 13 ansatte og 10 innleide i byggherreorganisasjonen
Detaljer2.1 Områder diskutert i møte med Skedsmo, Ullensaker og Eidsvoll kommune
Vedlegg 1.1 Analyse arealer Lillestrøm-Eidsvoll 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 I dag finnes det 13 hensettingsplasser rett nord for Lillestrøm stasjon (mot Kongsvinger), og 10 plasser ved Eidsvoll. Det
DetaljerOPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ MAGNOR SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
Vedlegg til kunngjøring om planoppstart datert 2018-04-26 OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ MAGNOR SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET INNLEDNING har satt i gang
DetaljerPunktlighet i Utbygging
Punktlighet i Utbygging Punktlighetsseminar 13. nov 2018 Arve Hustadnes Fagansvarlig Linjen, Teknikk og konsept i Bane NOR Utbygging Punktlighet i Utbygging Kort om Bane NOR Utbygging Hvilke prinsipper
DetaljerØstfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket
Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet
DetaljerSilingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune
Silingsrapport rv. 23 Linnes E18 Lier kommune Region sør Prosjektavdelingen Oktober 2016 1 Forord Dette er vedlegg til planprogrammet for rv. 23 Linnes - E18, kommunedelplan med konsekvensutredning. Silingsrapporten
DetaljerHensetting Moss. Moss kommune Teknisk utvalg,
Hensetting Moss Moss kommune Teknisk utvalg, 26.04.2018 Agenda Hensikt og behov Hva er hensetting? Status Hensetting Moss Alternativer i Moss kommune Gjennomføring av planarbeidet Silingskriterier og grovsiling
DetaljerHovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.
Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Åpent møte på Stjørdal 26.06.2012 Heidi Meyer Midtun Plan Nord, Regional planstab Jernbaneverket Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkende
DetaljerKonsekvenser for kryssområdet som følge av avviksspor
Notat Trikk i Skovveien Frognerveien x Skovveien Konsekvenser for kryssområdet som følge av avviksspor Til: Ruter AS v/ Hans Cats Fra: Vianova v/ Edle M. Stang Dato: 2016-10-13 Rev.: 2016-10-13 Arkiv:
DetaljerSIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo
SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo Signal- og sikringssystem Hensikt Grunnleggende orientering om sikringsanlegg Mål Kjenne til betydningen av ulike signalbilder Få kjennskap
DetaljerSilingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune
Silingsrapport rv. 23 Linnes E18 Lier kommune Region sør Prosjektavdelingen Oktober 2016 1 Forord Dette er vedlegg til planprogrammet for rv. 23 Linnes E18, kommunedelplan med konsekvensutredning. Silingsrapporten
DetaljerMøte med Kongsvinger kommune ble avholdt På møtet og gjennom notat oversendt i etterkant av møtet ble følgende områder diskutert:
Vedlegg 1.3: Analyse arealer Kongsvinger 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås det ved Kongsvinger 10 nye hensettingsplasser på kort sikt (innen 2020). Behovet har
DetaljerJernbaneverket har tre typer kriterier knyttet til risiko, som alle alltid skal være oppfylt;
NOTAT Oppdrag Fv32 Gimlevegen Augestadvegen Kunde Statens vegvesen Notat nr. - Dato 2013-03-13 Til Fra Kopi Porsgrunn kommune Rambøll Jernbanens planoverganger i Lilleelvgata og. Vurdering av uønskede
DetaljerMøte med Gjøvik kommune ble avholdt 15.9.2014. Under møtet og i oversendt materiale i etterkant, ble to aktuelle områder diskutert:
Vedlegg 4.1: Analyse arealer Gjøvik 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Dagens hensettingsplasser ved Gjøvik er tilpasset korte togsett. Det er planlagt at lange togsett skal innfases på Gjøvikbanen innen 2020.
DetaljerDobbeltspor Nykirke-Barkåker
Dobbeltspor Nykirke-Barkåker Informasjons- og medvirkningsmøte anleggsgjennomføring 9. februar 2017 Agenda Informasjons- og medvirkningsmøte 18.00-18.05 Velkommen v/elsebeth 18.05 18.15 Status Nykirke
DetaljerRAPPORT GANGKRYSSINGER FV 710 BOTNGÅRD
Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato September 2017 RAPPORT GANGKRYSSINGER FV 710 BOTNGÅRD RAPPORT FV 710 BOTNGÅRD Revisjon 1 Dato 2017/09/12 TLETRH Utført av Kontrollert av PNDTRH Godkjent av
DetaljerHensetting i Tønsbergområdet
Hensetting i Tønsbergområdet Kommunedelplan med konsekvensutredning Åpent informasjonsmøte Tønsberg 13.11.2018 Agenda Togparkering i Tønsberg Bakgrunn Mål og forutsetninger Foreslåtte alternativer for
DetaljerHensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder
Hensikt Mål Gjennomgang av jernbanens signalsystemer Kjenne betydningen av ulike signalbilder Få kjennskap til ulike signalanlegg og komponenter i disse 1 av 45 Signalanlegg Samlebetegnelse for sikringsanlegg,
DetaljerNytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.
Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny
DetaljerReguleringsplan Vendespor Ski sør -del av Follobanen nytt dobbeltspor Oslo Ski. Åpent møte 26.08.2013
Reguleringsplan Vendespor Ski sør -del av Follobanen nytt dobbeltspor Oslo Ski Åpent møte 26.08.2013 Follobanen Norges største samferdselsprosjekt 22 km nytt dobbeltspor fra Oslo S til kollektivknutepunktet
DetaljerNOTAT. Teknisk vurdering av Norsk banes traséalternativ for nytt dobbeltspor Sætre - Langset. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen
Fellesprosjektet E6-Dovrebanen NOTAT Notat nr: UEH-22-A-20942 Rev dato: 2014-04-01 Side: 2 av 20 Fordeling Jernbaneverket v/henning Johnsen og Jan Ausland Revisjonshistorie 00A Første utgave 01.04.2014
DetaljerE18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud
E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer
DetaljerKapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse
Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Resultat fra prosjekt for simulering av høyhastighet (Railconsult) Konklusjon: Med nødvendige kapasitetsforsterkende
DetaljerFor å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Hønefoss 15 nye hensettingsplasser innen 2030 med arealreserver tilsvarende 10 plasser.
Vedlegg 3.2. Analyse arealer Hønefoss 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Hønefoss 15 nye hensettingsplasser innen 2030 med arealreserver tilsvarende 10 plasser.
DetaljerFORPROSJEKT OG REGULERING AV ESPERN BRU
FORPROSJEKT OG REGULERING AV ESPERN BRU FORMÅL Sikre områder for byutvikling på Espern Legge til rette for bygging av bru over jernbanesporene mellom Stangevegen og ny bydel på Espern uten å vente på nytt
DetaljerSaksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN
DetaljerHOVEDPLAN DocuLive: 200803050 Prosjektnr.: 760496. Hovedbanen Frogner stasjon. Prosjektprogram. Jernbaneverket Region Øst, Regional Utvikling 18.09.
HOVEDPLAN DocuLive: 200803050 Prosjektnr.: 760496 Hovedbanen Frogner stasjon Prosjektprogram, 18.09.08 1 2 Plannivå: Hovedplan Prosjektprogram Prosjekt: Frogner stasjon Ansvarssted/ koststed: 51400/16100
DetaljerFremtidige planer for banestrømforsyningen. Leverandørdagen
Fremtidige planer for banestrømforsyningen Leverandørdagen 04.04.19 Infrastruktur - Energi - Plan Utredning av behov for Banestrøm, nasjonalt Simulering og lastanalyser basert på: trafikk-informasjon (dagens
DetaljerOffentlig høring av Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo. Saksbehandler: James Michael Greatorex Saksnr.
Ås kommune Offentlig høring av Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo Saksbehandler: James Michael Greatorex Saksnr.: 15/03281-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet Kommunestyret
DetaljerRISIKOANALYSE AV RAMS-MÅL NY GODSFORBINDELSE TIL ALNABRU UTREDNING
RISIKOANALYSE AV RAMS-MÅL NY GODSFORBINDELSE TIL ALNABRU UTREDNING 00A Endelig rapport 19.02.13 00-2 Presentasjon av resultater i møte (for intern og 12.02.13/13.02.13 ekstern involveringsgruppe) 00-1
DetaljerPlanlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015
Planlagte anskaffelser / Strategi og Samfunn Leverandørdag 14.september 2015 Avrop rammeavtale; Utredning, Hovedplan og Offentlig Plan Prosjektnavn Avdeling Beskrivelse av anskaffelsen Forespørsel sendes
DetaljerHøyhastighetsbaneutredning Fase 3 - Korridor Øst Konferanse på Aker Brygge 17. juni 2011
Høyhastighetsbaneutredning Fase 3 - Korridor Øst Konferanse på Aker Brygge 17. juni 2011 Presentert av Svein Sørheim Strekninger / linjer i korridor Øst Korridoren har: 1 stk B-linje 3 stk C-linjer 4 stk
DetaljerKonseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet Jaren (Oslo)-Gjøvik-Moelv Kortversjon for jernbanedelen
Konseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet Jaren (Oslo)-Gjøvik-Moelv Kortversjon for jernbanedelen Januar 2017 Forord Konseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet Jaren (Oslo)-Gjøvik-Moelv
DetaljerR I N G E R I K S B A N E N E 1 6 S K A R E T - H Ø N E F O S S
R I N G E R I K S B A N E N E 1 6 S K A R E T - H Ø N E F O S S P r e s e n t a s j o n f o r N V T F Ø s t l a n d e t, P F S a m f e r d s e l, Te k n a J e r n b a n e o g Te k n a O s l o M o r t e
DetaljerBYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN
BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN NOTAT Mindemyren Utført mellom 1. og 2. gangs behandling av reguleringsplan Filnavn D00_200_not_Led_Notat oppdaterte tekniske løsninger DS2_00001 Revisjonshistorie Kontraktsummer:
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 3. Overordnede RAMS-krav Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A.3 Overordnede RAMS-krav... 3 A.3.1 Pålitelighet... 3
DetaljerKryssing av Oslofjorden - Status pr januar Tom-Alex Hagen Statens vegvesen Region øst Akershus fylkeskommune, 12.
Kryssing av Oslofjorden - Status pr januar 2018 Tom-Alex Hagen Statens vegvesen Region øst Akershus fylkeskommune, 12. januar 2018 13.01.2018 KVU for kryssing av Oslofjorden Opprinnelig et todelt oppdrag
DetaljerKorridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk
Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk Høyhastighetsutredningen fase 3 Seminar 17.6.2011 Gunnar Bratheim 1 Utfordringen. Typisk norsk enkeltspor. Moderne
DetaljerDobbeltspor Nykirke-Barkåker. Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017
Dobbeltspor Nykirke-Barkåker Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017 Agenda 1. Velkommen 2. Planlegging og utbygging av IC Vestfoldbanen 3. Kortfilm 4. Presentasjon av planforslag pr. 8.6.17
DetaljerHensetting i Tønsbergområdet
Hensetting i Tønsbergområdet Kommunedelplan med konsekvensutredning Formannskapsmøte Tønsberg kommune 29.10.2018 Agenda Togparkering i Tønsberg Bakgrunn Mål og forutsetninger Foreslåtte alternativer for
DetaljerNovaPoint Jernbanedag
NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget
DetaljerBYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN
BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN NOTAT Kristianborg - Spelhaugen Utført mellom 1. gangs til 2. gangs behandling av reguleringsplan Filnavn D00_300_not_Led_Notat oppdaterte tekniske løsninger DS3_00001
Detaljer2
2 Forord Dette dokumentet er et vedlegg til forprosjekt for ny gang- og sykkelvei fra Liaveien til Trollåsveien, samt utforming av kryssene ved Trollåsveien og Rosenholmveien. Dette vedlegget gir noe mer
DetaljerBeboermøte Tolpinrud og Storskjæringa
Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Beboermøte Tolpinrud og Storskjæringa 19.06.2017 Knut Sørgaard Lisbet Kierulf Botnen Halldis Skogen Ivar Olsen Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Største fellesprosjektet
DetaljerT H O M A S B R A T T H E I M
T H O M A S B R A T T H E I M YRKESERFARING 2016- KANtech as Byggeleder og prosjektleder -2016 COWI AS PROSJEKTLEDER/PROSJEKTERINGSLEDER 2015 JBV/MARTIN ALGRØY FORNYELSE ETTERSTAD LILLESTRØM, Byggeleder/kontrollingeniør
DetaljerDel av strekning mellom Oslo S og Bryn Brynsbakken, kapasitetsøkende jernbanetiltak Detaljregulering med konsekvensutredning. Forslag til planprogram
Forslag til planprogram TIL OFFENTLIG ETTERSYN Hovedbanen Retningsdrift i Brynsbakken Forslag til høring / offentlig ettersyn SAR KSA EG 00A Foreløpig utkast til bestilling av 22.09.2017 SAR EG KSA oppstart
DetaljerInterCity Fredrikstad- Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru. Statusorientering for styringsgruppe i Bypakke Nedre Glomma
InterCity Fredrikstad- Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru Statusorientering for styringsgruppe i Bypakke Nedre Glomma 17.03.2017 Agenda Kort repetisjon av vurderte alternativer i optimaliseringsrapport
DetaljerVedlegg 3.1: Analyse arealer Asker - Spikkestad 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2
Vedlegg 3.1: Analyse arealer Asker - Spikkestad 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Asker 25 nye hensettingsplasser som bør ferdigstilles innen 2023 samt 15
DetaljerKombibane mulighetsstudie
Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet
DetaljerHolmenbrua Løsning for gående og syklende
Holmenbrua Løsning for gående og syklende Bakgrunn Reguleringsplan for ny Holmenbru utarbeides av Statens vegvesen Planprogrammet ble sluttbehandlet i formannskapet 19.09.2017 og bystyret 26.09.2017. Bystyret
Detaljer2.1 Områder diskutert i møte med Tønsberg, Sandefjord og Stokke kommune
Vedlegg 3.5: Analyse arealer Tønsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Tønsberg 30 nye hensettingsplasser som bør ferdigstilles innen 2023. Det er ikke besluttet
DetaljerSide 2. Banedivisjonen
Side 1 Side 2 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 600 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn: 4 114 km jernbane, herav 227 km dobbeltspor 144 km tilrettelagt
DetaljerRisikoanalysens verdi etter ulykken. Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar 14.04.2015
Risikoanalysens verdi etter ulykken Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar 14.04.2015 Departementer Tilsyn og direktorater Med flere.. Med flere.. Med flere.. SHT s sikkerhetsundersøkelser
DetaljerMer om siling av konsepter
Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser
DetaljerFor å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040).
Vedlegg 3.4: Analyse arealer Kongsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). 2 ALTERNATIVUTVIKLING
DetaljerBylab Hamar, Lars Eide
Bylab Hamar, 25.06.2019 Lars Eide Agenda Hovedalternativ vest Hovedalternativ øst 2 InterCity-satsningen «Veksten i transportarbeidet tas kollektivt og med sykkel og gange» toget ryggraden i transporttilbudet
DetaljerJernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: 01.07.06
Plattformer og spor på stasjoner Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLATTFORMER... 3 2.1 Plattformhøyder og avstand spormidt - plattformkant... 3 2.2 Plattformlengde... 5 2.3 Spor mot plattformer...
DetaljerØSTFOLDBANEN. Planinitiativ. Hensetting Ski syd og ny avgrening Østre linje. Ski og Ås kommuner
ØSTFOLDBANEN Ski og Ås kommuner Planinitiativ Revisjon før oversendelse til LSR SAR AMA kommunene 01A Revisjon etter innspill fra kommunene 17.10.2018 LSR SAR AMA 00A Oversendelse til Bane NOR 27.09.2018
Detaljer2.1 Områder diskutert i møte med Eidsberg kommune og Østfold fylkeskommune
Vedlegg 2.2: Analyse arealer Mysen 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Mysen 10 nye hensettingsplasser på kort sikt og ytterligere 10 plasser på lang sikt. 2
DetaljerStrategi som grunnlag for traséutredning av dobbeltspor Leangen Hommelvik. Trondheimsregionen Stav
Strategi som grunnlag for traséutredning av dobbeltspor Leangen Hommelvik Trondheimsregionen Stav 27.4.2012 Sak Situasjonen på Trønderbanen Trønderbanen har siden 1992 hatt en jevn vekst og i 2006 var
DetaljerE39 Lyngdal Vest - Sandnes Statlig kommunedelplan. Fagnotat FAGLIG UNDERLAG TIL PLANPROGRAM
VEGSTANDARD-TRAFIKK-SAMFUNNSNYTTE - Tillegg som følge av ny indre korridor Moi Bue Fagnotat Kjell Inge Søreide / Statens Vegvesen E39 Lyngdal Vest - Sandnes Statlig kommunedelplan FAGLIG UNDERLAG TIL PLANPROGRAM
DetaljerBergen kommune. BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland. Teknisk forprosjekt Sporteknikk. Dokument nr. TF-N-012-NO
Bergen kommune BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt Dokument nr. TF-N-012-NO Desember 2010 Side 1 av 11 Prosjektnr: 5013439 Prosjektnavn: BYBANE I BERGEN: Tittel: TF-N-012-NO
DetaljerPlanlagte anskaffelser Oslokorridoren Leverandørmøte 12. oktober 2016
Planlagte anskaffelser 2017 Oslokorridoren Leverandørmøte 12. oktober 2016 Skinne- og svillebytte Vestfoldbanen Oppstart Ferdigstillelse Lier-Brakerøya 5-8 MNOK + evt. opsjon NS8406 Q4/2016 Q2/2017 Q4/2017
DetaljerBane NOR bygger fremtidens jernbane
Bane NOR bygger fremtidens jernbane Sentrale prosjekter for Bergensbanen Prosjektdirektør Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Morten Klokkersveen Dette er Bane NOR 2 Bane NOR et statsforetak 3 På skinner
Detaljer