Høringssvar Idéfaserapport - framtidig sykehusstruktur - Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Sykehuset Innlandet Vår ref.: Lillehammer, 20. april 2017 Deres ref.: Høringssvar Idéfaserapport - framtidig sykehusstruktur - Sykehuset Innlandet HF Fylkestinget i Oppland behandlet saken i møte sak 9/17, og fattet slikt vedtak: Under forutsetning av at framtidig sykehusmodell gis et innhold som reelt sikrer et likeverdig sykehustilbud i ulike deler av Innlandet, og det inngås forpliktende avtaler om en ressursmessig og faglig videreutvikling av de lokalmedisinske sentrene - inklusiv etablering av lokalmedisinsk senter på Hadeland, og det gis et bredt og likeverdig poliklinisk tilbud, dagtilbud og eventuelt døgntilbud ved dagens sykehusanlegg i hele regionen og de prehospitale tjenester videreutvikles i tråd med anbefalte målsettinger gis støtte til forslag om en samling av de somatiske akuttsykehusfunksjonene i Innlandet i et Hovedsykehus ved Mjøsbrua. Fylkestinget vil presisere følgende: Det legges til grunn at poliklinisk virksomhet og dagbehandling og eventuelt døgntilbud videreføres på sammenlignbart nivå ved alle eksisterende sykehus i hele regionen. I den grad det likevel velges modellvarianter som fører til at det ved enkelte eksisterende sykehus opprettholdes et mer omfattende sykehustilbud, vil kravet om økt geografisk utjevning og likeverdighet i tjenestetilbudet kunne fordre ytterligere omfordeling av ressursene innad i Sykehuset Innlandet. Sentralsykehusfunksjoner, herunder akuttfunksjoner, innen psykisk helsevern og rus bør legges til Hovedsykehuset. Fylkestinget understreker- uavhengig av framtidig sykehusstruktur - nødvendigheten av snarest mulig å få etablert og satt i drift ny base for luftambulanse sentralt plassert i Innlandet. Postadresse: Besøksadresse: Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Tone Tømterud 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Tone.Tomterud@oppland.org

2 Fylkestinget presiserer viktigheten av at eksisterende sykehustilbud opprettholdes og videreutvikles frem til endelig sykehusstruktur er på plass. Endringer i tilbud på kort og mellomlangt sikt skal skje i tråd med vedtak om endelig struktur. Mammografibussen er et viktig desentralisert tilbud som må bestå og videreutvikles. I konseptfasen må det vurderes hvilke akuttfunksjoner som skal ligge igjen i nåværende sykehus, for å støtte opp under behandlingslinjene i de øvrige sykehusene. Fylkestinget presiserer viktigheten av å ivareta spisskompetansen som er bygd opp ved dagens sykehus. I konseptfasen må konsekvensen av det betydelig antall fritidsinnbyggere i Innlandet vektlegges. Med hilsen Even A. Hagen Fylkesordfører Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift.

3 Fylkesrådmannen Arkivsak-dok Saksbehandler Terje Kind Saksgang Møtedato Fylkestinget IDÉFASERAPPORT - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR - SYKEHUSET INNLANDET HF Forslag til VEDTAK Under forutsetning av at framtidig sykehusmodell gis et innhold som reelt sikrer et likeverdig sykehustilbud i ulike deler av Innlandet, og det inngås forpliktende avtaler om en ressursmessig og faglig videreutvikling av de lokalmedisinske sentrene - inklusiv etablering av lokalmedisinsk senter på Hadeland, og det gis et bredt og likeverdig poliklinisk tilbud, dagtilbud og eventuelt døgntilbud ved dagens sykehusanlegg i hele regionen og de prehospitale tjenester videreutvikles i tråd med anbefalte målsettinger gis støtte til forslag om en samling av de somatiske akuttsykehusfunksjonene i Innlandet i et Hovedsykehus ved Mjøsbrua. Fylkestinget vil presisere følgende: Det legges til grunn at poliklinisk virksomhet og dagbehandling og eventuelt døgntilbud videreføres på sammenlignbart nivå ved alle eksisterende sykehus i hele regionen. I den grad det likevel velges modellvarianter som fører til at det ved enkelte eksisterende sykehus opprettholdes et mer omfattende sykehustilbud, vil kravet om økt geografisk utjevning og likeverdighet i tjenestetilbudet kunne fordre ytterligere omfordeling av ressursene innad i Sykehuset Innlandet. Sentralsykehusfunksjoner, herunder akuttfunksjoner, innen psykisk helsevern og rus bør legges til Hovedsykehuset Fylkestinget understreker- uavhengig av framtidig sykehusstruktur - nødvendigheten av snarest mulig å få etablert og satt i drift ny base for luftambulanse sentralt plassert i Innlandet. Rasmus O. Vigrestad Fylkesrådmann Terje Kind 1

4 Ass. fylkesrådmann Bakgrunn: Fylkeskommunen har fått Idéfaserapport om ny sykehusstruktur til uttalelse. Rapporten - sammen med høringsbrev - er tidligere sendt fylkestingets medlemmer i papirform. Rapporten har dessuten noen vedlegg, bla samfunnsanalysen. Disse kan - sammen med rapporten - søkes opp på adressen: Idéfaserapporten og vedleggene kan også finnes direkte via hjemmesiden til Sykehuset Innlandet HF. Høringsfristen er satt til 12. mai Innledningsvis i Idéfaserapporten gjøres det rede for planprosessen hittil. Planarbeidet startet opp i 2010 med å lage en helhetlig utviklingsplan for foretaket. Dette planarbeidet pågikk fram til mars På dette grunnlag startet idéfasearbeidet opp våren Fylkestinget har ved flere anledninger gitt uttalelser til ulike faser i planarbeidet. Nedenfor gis en oversikt over relevante vedtak: FT-sak 18/12: Strategisk fokus 2015: FU-sak 94/13: Delplaner Sykehuset Innlandet FU-sak 170/13: Sykehusstruktur: (uttalelse basert på forutgående drøftinger i fylkestinget)) FT-sak 1/14: Sykehuset Innlandet - videre planprosess for utvikling av spesialisthelsetjenesten Vedtakene er gjengitt i etterkant av saksframstillingen nedenfor. Saksframstilling: I de vedtak fylkesutvalget og fylkestinget har gjort i forbindelse med planarbeidet har bla følgende vært framhevet: Krav om mer likeverdig sykehustilbud i hele regionen Forpliktende forutsetninger om offensiv satsing på lokalmedisinske sentra, prehospitale tjenester, herunder ny base for luftambulanse Plan for tilbud ved eksisterende sykehusanlegg i tilfellet det besluttes en sykehusstruktur med Hovedsykehus Alle sykehusene i Innlandet, også SI Tynset, SI Kongsvinger og SI Elverum forutsettes omfattet av planarbeidet Utviklingen av sykehustilbudet på kort- og mellomlang sikt, hvor bla skjevheter i eksisterende tilbud rettes opp Utarbeidelse av samfunnsanalyse (finnes på nettadressen: 2

5 Fylkesrådmannen vil la ovenstående presiseringer stå sentralt i vurderingene om framtidig sykehusmodell og struktur. I idéfaserapporten er det gjort nærmere rede for hvilket vurderingsgrunnlag som er lagt til grunn. Skjematisk er dette: 1. Oppfylling av effektmålene Trygge og gode tilbud God tilgjengelighet Organisering som underbygger gode pasientforløp God ressursutnyttelse For hvert av disse effektmålene er det konkretisert et sett av vurderingskriterier. Disse er angitt nærmere på side 10 i idéfaserapporten og vil etter fylkesrådmannens oppfatning stå helt sentralt i sluttvurderingene. Dette gjelder ikke minst da enkelte av vurderingskriteriene fanger opp flere av de forhold fylkesutvalget og fylkestinget tidligere har påpekt. 2. Realiseringsmuligheter 3. Investeringskostnader 4. Økonomisk bærekraft 5. Faglig utvikling, herunder konsekvenser av forventet befolkningsutvikling og medisinsk/teknologisk utvikling Fylkesrådmannen tar utgangspunkt i ovennevnte sammen med de presisereringer som fylkesutvalget og fylkestinget har gjort tidligere. I høringsbrevet fra Sykehuset Innlandet er det formulert noen spørsmål som høringsinstansene spesielt bes uttale seg om. Fylkesrådmannen vil derfor knytte sine anbefalinger og merknader til disse punktene. Spørsmålene gjengis nedenfor: 1. Sykehuset Innlandet vil i en ny struktur legge til rette for en god desentralisert spesialisthelsetjeneste, med flere tjenester nær der pasienten bor. Det må planlegges i samarbeid med primærhelsetjenesten og kommunene. Sykehuset Innlandet er interessert i størst mulig aktivitet desentralt for å gi pasientene et faglig godt tilbud nærmere der de bor, dersom dette er hensiktsmessig. Sykehusstrukturen vil åpne for et annet tilbud i lokalmedisinske sentre og i frigjorte arealer i enkelte av dagens sykehus. Dette gir mulighet for økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. - og spesialisthelsetjenesten? frigjorte arealer? - og sosialtjenester innen kommunen / regionen som med fordel kan samlokaliseres i de sykehuslokalene som eventuelt blir frigjort? Fylkesrådmannens merknader: Fylkesrådmannen har ikke faglige forutsetninger for å svare konkret på ovenstående, men vil likevel understreke noen sentrale forhold: 3

6 Som fylkestinget flere ganger ettertrykkelig har påpekt, må det gis klare signaler om forpliktende satsing og utbygging av både de prehospitale tjenester og de lokalmedisinske sentra. Det bør inngås forpliktende samarbeidsavtaler med beskrivelse av funksjons-, oppgave- og ressursfordeling som sikrer en tilfredsstillende faglig og ressursmessig utvikling av de lokalmediske sentra, herunder etablering av nytt senter på Hadeland. Det samme gjelder i forhold til frigjort kapasitet i eksisterende sykehus. Det er ikke tilstrekkelig med intensjonslignende formuleringer. Fylkesrådmannen er klar over at budsjettmessige vedtak må gjøres i forbindelse med de enkelte årsbudsjetter. Likevel forventes det at det inngås konkrete og forpliktende forhåndsavtaler fra sykehuset. 2. Samtidig som tjenestene i så stor grad som mulig bør være nær der pasientene bor, er det behov for å samle de mest spesialiserte tjenestene. Dette gjelder f. eks. tilbud innen mage-tarmkirurgi, ortopedi, urologi, karkirurgi, gynekologi/føde, barnemedisin, hjertemedisin, nyremedisin, nevrologi, øre-nese- hals og øye. Idéfaserapporten beskriver ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur. i Innlandet? Fylkesrådmannens merknader: En samlet vurdering av relevante hovedmodeller er gitt på side 121 og utover i Idéfaserapporten. For en nærmere beskrivelse av modellene vises til rapporten. De vurderinger som gjøres, går i hovedsak langs aksen: Samling av spisskompetanse og funksjoner - behov og ønsker om en størst mulig grad av desentralisering. I en viss grad blir disse hensyn satt opp mot hverandre, ikke minst i deler av den offentlige debatten. Samtidig påpekes det i rapporten at en samling av visse funksjoner nettopp kan bidra til å frigjøre ressurser og kompetanse som igjen kan nyttiggjøres for økt desentralisering av andre funksjoner. Etter en slik innfallsvinkel vil en samling av enkelte funksjoner kunne danne viktige forutsetninger for ønsket desentralisering. Fylkesrådmannen legger til grunn rapportens vurderinger om behovet for samling av enkelte spesialiserte funksjoner og de muligheter dette åpner for å videreutvikle desentraliserte tjenester. I dette ligger dessuten at sykehuset må forplikte seg til å nytte frigjort kapasitet og kompetanse til å videreutvikle et desentralisert sykehustilbud i tett samarbeid med primærhelsetjenesten. Innholdet og påliteligheten til en slik forpliktelse vil i stor grad være bestemmende for troverdigheten til modellen som sådan. Idéfaserapporten skisserer 5 alternative hovedmodeller. Disse er beskrevet på side 91 og utover i rapporten. Et sammendrag med en samlet vurdering av alternativene er gitt på sidene 121 og videre. Størst mulig grad av samling av funksjoner med intern avhengighet framkommer i alternativ benevnt 1A og 1C da disse alternativer legger til grunn mindre omfang av virksomhetene ved bestående sykehus sammenlignet med konkurrerende alternativer. Imidlertid forutsettes både SI Tynset og SI Kongsvinger beholdt med akuttfunksjoner, fortrinnsvis innen indremedisin. Fylkesrådmannen er i utgangspunktet spørrende til sistnevnte forutsetninger. Samlet sett konkluderes det med i rapporten: "Hovedsykehusmodellen med samling av somatikk og psykisk helsevern og rus i et hovedsykehus er relevant, gjennomførbar og levedyktig. Den vurderes derfor til å være «liv laga», i tråd med kravene i tidligfaseveilederen. Av hovedsykehusmodellene vurderes de justerte alternativene av modell 1A (med poliklinikk og dagbehandling i dagens sykehusbyer) og 1C (med Elverum som rent elektivt sykehus) til å være de beste, da disse svarer best ut de faglige og økonomiske kravene til fremtidens pasientbehandling." 4

7 Det gis følgende oppsummerende begrunnelse: Hovedsykehus med samling av behandlingstilbud innen somatikk, psykisk helsevern og rus: Møter demografiske, medisinske og teknologiske utviklingstrekk på en god måte. Legger til rette for høy faglig kvalitet og utvikling av fremtidsrettet og spesialisert behandling Frigir kompetanse og ressurser til å desentralisere flere tjenester Sikrer en fremtidsrettet og tilpasningsdyktig bygningsmasse Gir best totaløkonomi Fylkesrådmannen er enig i anbefalingene om ett hovedsykehus, men vil presisere følgende: Modellen bør justeres - noe som også antydes i rapporten - slik at det legges til grunn sammenlignbar poliklinisk virksomhet, dagbehandling og eventuelt døgntilbud ved eksisterende sykehus i hele regionen. Videre forutsettes videreutviklet omfattende lokalmedisinske tilbud i Gudbrandsdalen og Valdres samt et nytt senter på Hadeland. I den grad det velges modellvarianter som fører til at det ved enkelte eksisterende sykehus opprettholdes et mer omfattende sykehustilbud, vil kravet om likeverdighet i tjenestetilbudet kunne fordre ytterligere omfordeling av ressursene innad i Sykehuset Innlandet. Modellen medfører at alle akuttmedisinske funksjoner samles ved ett nytt hovedsykehus. Dette gjelder også sentralsykehusfunksjoner innen psykisk helsevern og rus. I idéfaserapporten anføres, bla side 130, at en slik modellvariant vil legge bedre til rette for desentraliserte tjenester. Sistnevnte er etter fylkesrådmannens vurdering en viktig premiss for modellvalget. Fylkesrådmannen viser igjen til de premisser fylkestinget tidligere har gitt for en modelltilnærming basert på ett hovedsykehus, bla forutsetninger om at sykehuset må forplikte seg til å videreutvikle et desentralisert sykehustilbud i nært samarbeid med kommunene og primærhelsetjenesten. Anbefalingen om dette modellalternativet står og faller etter fylkesrådmannens syn på en slik forpliktelse. Fylkesrådmannen legger dette til grunn i det etterfølgende. Fylkesrådmannen har videre merket seg Idéfaserapportens vurderinger av at en modell med utgangspunkt i ett hovedsykehus forventes å ha positiv effekt på rekruttering og derigjennom faglig kompetanse. Samme betraktninger gjøres også fra et pasientperspektiv og mulighetene for å etablere gode og hensiktsmessige pasientforløp. Det vises for øvrig til kommentarer i tilknytning til spørsmål 6 nedenfor om de samfunnsmessige aspekt ved ny sykehusstruktur. 3. Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St.11 ( ) legger føringer for at psykisk helsevern, rus og somatikk skal integreres bedre i fremtidens helsetjenester. Sykehuset Innlandet vil i en fremtidig sykehusstruktur legge til rette for dette gjennom større grad av samlokalisering av disse pasienttilbudene. Fylkesrådmannens merknader: Fylkesrådmannen støtter idéfaserapportens konklusjoner (side 123) om at "en samlokalisering av psykisk helsevern, rus og somatikk med blant annet felles akuttmottak og et rusakuttmottak, gir bedre forutsetninger for å behandle flere tilstander hos pasienten samtidig og på samme sted." Videre anføres i rapporten at en slik modell vil gi økonomiske driftsgevinster. Legges ovennevnte til grunn taler, etter fylkesrådmannens oppfatning, både hensynet til god pasientbehandling og ressursøkonomiske hensyn til fordel for en samlokalisering med de somatiske 5

8 sentralsykehusfunksjoner i ett hovedsykehus. Dette er i tråd med idéfaserapportens anførsler (side 123) om at "det er dermed både faglige og økonomiske argumenter for å samle sentralsykehuspsykiatrien i hovedsykehuset". 4. Idéfaserapporten anbefaler en modell med hovedsykehus ved Mjøsbrua. Denne modellen er utredet med ulik grad av gjenværende aktivitet i de eksisterende sykehusbyggene, dette gjelder akutt indremedisin, planlagt heldøgnskirurgi, dagbehandling og poliklinikk. Fylkesrådmannens merknader: Det vises til merknadene under spørsmål 2 ovenfor. For øvrig vises til oppsummering avslutningsvis. 5. I to- og tre-sykehusmodeller forutsetter Sykehuset Innlandet at områdefunksjoner / spesialiserte tjenester samles på ett sted. - eller tre-sykehusmodellene ivaretar best befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og ved hvilke sykehus bør områdefunksjonene samles? Fylkesrådmannens merknader: I to-sykehusmodellen skisseres to kategorier varianter: Den ene kategorien tar utgangspunkt i akutte områdefunksjoner ved eksisterende sykehus, mens de øvrige modellalternativene skisserer løsninger knyttet til samling av akutte områdefunksjoner - gjennom betydelige investeringer i nybygg - ved Sanderud sykehus. Samlet sett konkluderes i idéfaserapporten (bla side 124) med at "Alternativene 2C og 2E (med Sanderud som stort akuttsykehus med akutte områdefunksjoner) er vurdert til å oppfylle flere av effektmålene på en bedre måte enn de andre alternativene av to-sykehusmodellen. Dette begrunnes med samlokalisering av somatikk, psykisk helsevern og rus" En oversikt over modellalternativene finnes på side 125 i rapporten. Modellalternativ 2C og 2E som det henvises til ovenfor innebærer - foruten at akutte områdefunksjoner legges til Sanderud - at enten SI Gjøvik (alt 2C) eller SI Lillehammer (alt 2E) tillegges funksjon som akuttsykehus. Videre uttales (side 127) at "ut fra faglige vurderinger, oppfyllelse av effektmål, realiseringsmuligheter og estimert økonomisk bæreevne, vurderes det å være mindre forskjeller mellom alternativene 2C og 2E, med henholdsvis Gjøvik og Lillehammer som det andre store akuttsykehuset." Ut fra foreliggende materiale synes det derfor vanskelig nå å ta standpunkt til hvorvidt Gjøvik eller Lillehammer bør tillegges akuttsykehusfunksjoner under dette modellalternativet, dvs en modell der akutte områdefunksjoner legges til Sanderud. Videre utredninger bør vurdere dette nærmere hvis disse modellalternativene skulle bli aktuelle. Den andre kategorien varianter under to-sykehusmodellen er de som baserer seg på å legge akuttsykehusfunksjonene til eksisterende sykehusanlegg. Her konkluderes det i rapporten (side 127) med at "alternativ 2B er vurdert å være tilstrekkelig relevant, gjennomførbart og levedyktig, og vurderes til å være den eneste av to-sykehusmodellene med stort akuttsykehus med akutte områdefunksjoner ved eksisterende sykehus som er "liv laga"." Alternativ 2B som det henvises til innebærer akutte områdefunksjoner ved SI Lillehammer i tillegg til at SI Elverum og SI Kongsvinger defineres som stort akuttsykehus. Som omtalt ovenfor konkluderer idéfaserapporten - gitt at to-sykehusmodellen velges - at en modellvariant hvor Sanderud tillegges akutte områdefunksjoner og enten SI Gjøvik eller SI Lillehammer også tillegges funksjon som stort akuttsykehus. Fylkesrådmannen vil imidlertid - som en 6

9 generell merknad til dette alternativet - peke på noe av det samme som det gjøres i idéfaserapporten (side127): "Det er en risiko for at det stedet en investerer i en ny bygningsmasse og samler akutte områdefunksjoner på sikt vil utvikle seg til å bli et fremtidig hovedsykehus for Innlandet. Dette vil da ligge mindre sentralt for den samlede befolkning enn alternativet med hovedsykehus ved Mjøsbrua." Fylkesrådmannen finner det vanskelig å gå inn for dette to-sykehusalternativet idet det vurderes at en slik løsning - på sikt - vil kunne innebære en reell risiko for at viktige hovedsykehusfunksjoner utvikles i ugunstig avstand for store deler av Oppland befolkning. Dette alternativet vil i så fall - reelt sett på noe sikt - kunne bli et "hovedsykehusalternativ" med dårlig beliggenhet sett fra tunge befolkningsområder i Oppland. Fylkesrådmannen anser det videre lite hensiktsmessig å gå nærmere inn på den skisserte tresykehusmodellen, men viser til konklusjonen i idéfaserapporten (side 131) om at "tresykehusmodellen og fire-sykehusmodellen er vurdert til ikke å være "liv laga" som fremtidig sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet". Tre-sykehusmodellen er gjort nærmere rede for i kap 10.3 på sidene i rapporten. 6. En endring av sykehusstrukturen vil ha samfunnsmessige konsekvenser og skaper samtidig muligheter til utvikling. Fylkesrådmannens merknader: Generelt Fylkesrådmannen vil innledningsvis bemerke at et stort akuttsykehus vil være den største arbeidsplassen i Innlandet. Samfunnsanalysen oppgir ikke hvor mange arbeidsplasser ett stort akuttsykehus vil få, men antall ansatte som blir berørt av endringene i strukturen er om lag 5300 (s.34 i samf. anal.). Sykehusenes plassering har store konsekvenser for by- og tettstedsutvikling, miljø, arealbruk, transport, beredskap, arbeidsplasser, rekruttering mm. Fylkesrådmannen mener at disse hensynene må vektlegges i helheten. Samfunnsanalysen tar opp de temaer som er relevante, men fylkesrådmannen savner noen vurderinger innenfor disse temaene. De etterfølgende merknadene om samfunnsmessige hensyn tar utgangspunkt i den foreslåtte Hovedmodell og peker på noen svakheter - sett fra et samfunnsfaglig perspektiv - ved en slik modell. I det videre vil fylkesrådmannen ordne merknadene i hht. utredningstemaene i samfunnsanalysen. Energibruk i bygg omtales imidlertid ikke da dette er godt utredet. Regional utvikling Samfunnsanalysen inneholder beregninger av effekten av de ulike sykehusmodellene for sysselsetting og befolkningsutvikling i de enkelte berørte kommuner og regioner. Fylkesrådmannen mener at dette er et godt grunnlagsmateriale og har ingen merknader til disse beregningene. Persontransport Hovedvegsystemet mellom Mjøsbyene blir delvis ferdigstilt før gode togforbindelser kommer på plass. Samfunnsanalysen forutsetter at et stort akuttsykehus ved Mjøsbrua vil få en stor andel arbeidsreiser med personbil, % (samf.anal. s. 89), også av andre grunner enn at kollektivtilbudet ikke er fullt utbygd. En konsekvens av dette for forbrukeratferden og særlig handlevaner for de ansatte og besøkende, er ikke belyst. Når den ansatte og besøkende først må i bilen for å komme til sykehuset, er det nærliggende å tro at dette vil forsterke en tendens til å foreta 7

10 innkjøp fra kjøpesentre og forretninger langs hovedvegene. Sentrumshandelen er under sterkt press i alle mjøsbyene i dag, og med utflytting av en stor arbeidsplass, som sannsynligvis blir bilbasert, vil dette presset bare øke. Etter fylkesrådmannens vurdering er det gjort en grundig analyse basert på spørreundersøkelse og generelt tilgjengelig data. Persontransporten øker med 53 millioner personkilometer eller ca 55 % fra dagens sykehusstruktur til modell 1A ved Mjøsbrua. For ansatte betyr det økning i daglig reise på med gjennomsnittlig 16 minutter til om lag en time pr dag (30 minutter hver veg). Fylkesrådmannen mener at lokal forurensing kan være viktig å belyse, selv om mange mener at innen 2040 vil mange av transportmidlene være elektrifisert og utslippene vesentlig redusert. Kostnaden ved økt pendling er ikke kvantifisert i kroner, det burde kanskje vært gjort. Andelene kollektivreiser er moderat, men likevel er det en dobling av antall reiser. En slik dobling vil bety økte kostnader for fylkeskommunene, da tilskuddsprosenten til kollektivdrift i dag er mellom 50 og 70 % avhengig av ruteopplegg og belegg, I kroner betyr dette fort et titalls millioner til kollektivtrafikk for Mjøsområdet. Rekruttering Fylkesrådmannen er enig i at et hovedsykehus i Mjøsregionen lokalisert ved Mjøsbrua er svært sentral med tanke på rekruttering fra hele regionen. En samling av fagmiljøet vurderes som positivt for arbeidsplassens attraktivitet. I samfunnsanalysen heter det: "Det er også en styrke å være lokalisert i tilknytning til en større by, der det også er et større tilbud av arbeidsmuligheter innenfor flere næringer. Slik sett kan alternativene der et sykehus med akutte områdefunksjoner lokalisert i en av de større byene i Mjøsregionen være positivt. Det er imidlertid ingen klar grense for hvor tett på byen arbeidsplassen må være for å oppfattes som «bynært». Siden Mjøsbrua ligger innenfor normal pendleravstand til byer som Hamar, Gjøvik og Lillehammer, er det svært usikkert hvor viktig dette vil være for å kunne tiltrekke seg kompetent arbeidskraft utenfra." I beregningene er det forutsatt at 45 min. reisetid fra bosted til arbeidsplass er normalt akseptert pendleravstand. Analysen visser at rundt halvparten av de ansatte ved SI i dag bor under 5 km fra sykehuset (s. 37). Fylkesrådmannen har noen motforestillinger til vurderingene av rekruttering. Fylkesrådmannen tror at verdien av å slippe pendling til sykehuset som arbeidsplass er undervurdert. En normalt akseptert pendleravstand på 45 min. kan ikke uten videre overføres til sykehussektoren, som har skiftordninger og bakvaktordninger. For sistnevnte er det et krav om maks. 20 min. reisetid til jobben. Det som gjør at yngre helsepersonell/ barnefamilier velger å bosette seg i en av Mjøsbyene og arbeide på et lokalt sykehus framfor i Oslo-regionen, (og arbeide ved A-hus eller Oslo universitetssykehus) er kvalitetene ved de mellomstore byene. Der får man kort reiseavstand til arbeid og til alle andre aktiviteter. Dette er et verdivalg som gjøres der mulighetene for faglig interessant karriere settes opp mot hensynet til familiens logistikk med tidsklemma mellom jobb, barnehage og butikk, samt behov for flere biler osv. Det er også vesentlig at arbeidsmarkedet i Hamar, Lillehammer og Gjøvik har en viss bredde som gjør at en partner også har jobbmuligheter i byen. 8

11 Forskjellen i attraktivitet mellom de mellomstore Mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer på den ene siden og tettsteder som Moelv (4244 innbyggere) og Biri (1478 innbyggere) på den andre, er betydelig. Attraktivitet forstås da som arbeidsmarked for en partner og de tilbud som ellers finnes innenfor handel, tjenester, fritid og kultur osv. Det betyr, som samfunnsanalysen også forutsetter, at de aller fleste ansatte vil fortsette å bo eller bosette seg i pendleravstand. Et annet moment vedrørende rekruttering, som ikke er belyst i samfunnsanalysen, er forskjellen på et stort akuttsykehus beliggende i Hamarregionen kontra i Lillehammerregionen eller Gjøvikregionen. En hypotese vil være at Mjøsregionen vil få mindre bosettingseffekt av et sykehus i pendleravstand til Oslo. By- og regionutvikling Hedmark og Oppland fylkeskommuner skal sette i gang et arbeid med en felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen, i en felles fylkestingssak i april Det er for tidlig å si noe om hva som blir føringer i denne strategien, men slik dette er lagt opp i andre regioner, vil det være å satse på oppbygging av et godt kollektivnett og med konsentrasjon av arbeidsplasser og boliger i og ved knutepunktene i dette nettet, dvs. primært de mellomstore Mjøsbyene. Et stort akuttsykehus i Mjøsregionen vil helt klart styrke denne som en viktig arbeidsplass i et integrert bo- og arbeidsmarked. Spørsmålet er imidlertid hva som er den optimale plasseringen av sykehuset innenfor Mjøsregionen. Fylkesrådmannen mener at betydningen av sykehuset som en motor for bosetting, næringsutvikling og byliv vil være størst når det lokaliseres i en mellomstor by og ikke i "mellomrommet" mellom disse. Sykehuset selv vil også ha nytte av interaksjon med det mangfold av virksomheter som ligger i en by. Fylkesrådmannen vil være forsiktig med å peke på hvor effekten eventuelt vil være størst av en lokalisering i by. Det er slik at antall sysselsatte i Hamar i dag er en noe høyere (19.800) enn i Gjøvik (16.600) og Lillehammer (16.400). Tar man med regionen, blir forskjellen mer markant. Dette betyr at en sykehuslokalisering i Gjøvik eller Lillehammer vil kunne ha en større relativ betydning enn i Hamar. Motsatt, sårbarheten ved å miste disse arbeidsplassene vil være større. Samfunnsanalysen har ikke vurdert hva nærheten til de mange fritidsinnbyggerne i Gudbrandsdalen og Valdres har å bety for sykehusets lokalisering. Fylkesrådmannens konklusjon og tilrådning: Fylkesrådmannen vil innledningsvis knytte noen sentrale premisser for sin videre tilrådning. Dette er bla: Fylkestinget har ved flere anledninger understreket at en framtidig sykehusstruktur må gis et innhold som reelt sikrer et likeverdig sykehustilbud i ulike deler av Innlandet. Utvikling av desentraliserte tjenester er helt sentralt og avgjørende. Forutsetningen om "desentralisering av det som kan, sentralisering av det som må" må reelt følges opp gjennom en 9

12 praktisk funksjons- og oppgavefordeling og må til enhver tid tilpasses nye medisinske og teknologiske muligheter. For å sikre et likeverdig sykehustilbud i alle deler av Innlandet må: det inngås forpliktende avtaler om en ressursmessig og faglig videreutvikling av de lokalmedisinske sentrene - inklusiv etablering av lokalmedisinsk senter på Hadeland, og det gis et bredt og likeverdig poliklinisk tilbud, dagtilbud og eventuelt døgntilbud ved dagens sykehusanlegg og de prehospitale tjenester videreutvikles i tråd med anbefalte målsettinger Hvis disse forutsetninger oppfylles, støtter fylkesrådmannen Idéfaserapportens hovedmodell om ett hovedsykehus. Samfunnsanalysen - og de merknader som er framsatt under punkt 6 foran - peker på enkelte planfaglige svakheter ved en slik lokalisering. Også fra et planfaglig ståsted pekes på en rekke positive regionale effekter av et hovedsykehus. Likevel påpekes at de regionale effekter sannsynligvis ville være størst ved en lokalisering i en av de eksisterende byområder. Etter fylkesrådmannens oppfatning er nærheten til Mjøsbrua det eneste realistiske alternativet for en lokalisering av et slik hovedsykehus. En slik lokalisering er balansert både i forhold til de store befolkningstyngdepunkter i Innlandet og områder med større reiseavstand. De planfaglige vurderinger peker på noen svakheter og utfordringer ved en slik lokalisering, bla i forhold til rekruttering og reiseavstand. Fylkesrådmannen mener likevel etter en samlet vurdering at en lokalisering nær Mjøsbrua er det eneste reelle alternativet for et hovedsykehus. Idéfaserapporten inneholder ulike alternativer for en hovedsykehusmodell. Fylkesrådmannen finner ikke å ville gå inn på de konkrete underalternativene, men vil igjen understreke ovennevnte føringer og premisser som må gjelde for det videre arbeid. Den medisinske, teknologiske utviklingen fram til en eventuell realisering av et hovedsykehus vil være avgjørende for hvilket reelt innhold premissen om "desentralisering av det som kan, sentralisering av det som må" samt et likeverdig sykehustilbud - inklusiv lokalmedisinske funksjoner - kan gis. Generelt legges til grunn at poliklinisk virksomhet og dagbehandling og eventuelt døgntilbud videreføres på sammenlignbart nivå ved alle eksisterende sykehus i hele regionen. I den grad det likevel velges modellvarianter som fører til at det ved enkelte eksisterende sykehus opprettholdes et mer omfattende sykehustilbud, vil kravet om økt geografisk utjevning og likeverdighet i tjenestetilbudet sett fra Oppland sin side kunne fordre ytterligere omfordeling av ressursene innad i Sykehuset Innlandet. Tidligere vedtak av fylkesting og fylkesutvalg om ny sykehusstruktur 10

13 FT-sak 18/12 Strategisk fokus 2015: Fylkestinget viser til det framlagte høringsdokument Strategisk fokus 2025 og vil understreke at følgende føringer må ligge til grunn for det videre planarbeidet og det konkrete valg av scenarioalternativ: 1. Pasientene i sentrum må være et gjennomgående og førende prinsipp og må være reelt avgjørende både for valg av scenario og i den etterfølgende gjennomføring. 2. Det må søkes løsninger som ivaretar krav til bla kvalitet, nærhet, tilgjengelighet, sosial likhet samt robuste og rekrutterende fagmiljø og forsvarlig ressursutnyttelse. Dette innebærer bla: a. Flest mulig pasienter må få dekket sitt behov for spesialisthelsetjenester på ett hovedsykehus i Innlandet. b. Bred spesialistkompetanse innen alle aktuelle fagområder, inklusive psykiatri, rusbehandling, habilitering og rehabilitering, må være tilgjengelig på døgnbasis slik at belastende pasientoverføringer til andre sykehus herunder områdesykehus i andre deler av landet i størst mulig grad kan unngås. c. Høyt kompetansenivå kan opprettholdes og videreutvikles, herunder god utnyttelse av spesialisert og moderne utstyr. Dette setter krav til befolkningsgrunnlag og volum på pasienttilgang. d. Planprosessen må inneholde konkrete tiltak om utvikling og styrking av de prehospitale tjenester med krav om god kvalitet og tilstrekkelig kapasitet til å betjene alle deler av Innlandet, herunder konkrete forslag om å etablere ny helikopterbase i Mjøsområdet. 3. Strategisk fokus 2025 og den etterfølgende planprosess må inneholde konkrete føringer om videreutvikling av robuste lokalmedisinske sentra i nært og forpliktende samarbeid med berørte kommuner. Sykehuset Innlandet må prioritere konkrete ressurser til dette og bør ta en initierende og støttende rolle i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og overordnede helsepolitiske mål om nærhet, tilgjengelig og kvalitet. Lokalmedisinske sentra og intermediærsenger i de byene som mister sine akuttsykehus må være en del av utredningen. 4. Sykehusets videre planarbeid bør inneholde mer konkrete prioriteringer av forebyggende helsearbeid i tråd med nasjonale føringer. 5. Alle sykehusene i Innlandet, også SI Tynset, SI Kongsvinger og SI Elverum, skal inngå i en totalvurdering i det videre planarbeidet. 6. Parallelt med det langsiktige utviklingsarbeidet i Strategisk fokus 2025 og uavhengig av valg av scenarioalternativ - må arbeidet med sykehusets utfordringer på kort- og mellomlang sikt gis høy prioritet. Både bygningsmessig anlegg, utstyrs- og kompetansenivå må opprettholdes og videreutvikles. En stagnasjon eller forvitring i en mellomperiode må unngås. 7. Kvinneklinikk på Lillehammer etableres umiddelbart, samtidig som kreftenheten ved sykehuset på Gjøvik videreutvikles og at her også legges grunnlag for et fremtidig geriatrisenter Under forutsetning av at ovennevnte innfris på en tilfredsstillende måte tilrår fylkestinget at scenario 3A med lokalisering ved Mjøsbrua legges til grunn i det videre planarbeid. FU-sak 94/13 Delplaner Sykehuset Innlandet Det må før endelig beslutning om hovedmodell og strategisk retning tas utarbeides en ny helhetlig plan for sykehustjenesten som i sterkere grad enn den foreliggende tar hensyn til kravene om en mer likeverdig utvikling av sykehustilbudet i de ulike deler av innlandsregionen. Det framlagte planforslag inneholder vesentlige svakheter og uklarheter både når det gjelder krav til struktur og funksjonelt innhold. Disse mangler er så grunnleggende at de rokker ved tidligere anbefalinger om ett hovedsykehus. Oppland fylkeskommune forutsetter at SI avventer ytterligere planlegging av et hovedsykehus til en samfunnsanalyse foreligger. 11

14 FU-sak 170/13 Sykehusstruktur: (uttalelse basert på forutgående drøftinger i fylkestinget)) Fylkestinget i Oppland vil overfor styret framheve hovedelementene i tidligere vedtak om et hovedsykehus for Mjøsregionen. Krav om en mer likeverdig og likevektig utvikling av sykehustilbudet i de ulike delene av regionen må til før endelig beslutning om hovedmodell og strategisk retning tas. Grunnleggende mangler ved dokumenter og planforslag rokker ved tidligere anbefalinger om hovedsykehus. Ytterligere planlegging må vente til samfunnsanalysen foreligger. De viktigste forutsetningene flertallet i fylkestinget satte for støtten til utredning av et hovedsykehus var: * Skjevfordelingen i sykehustjenester mellom Oppland og Hedmark må utjevnes * En plan for utvikling av tilbudet i eksisterende tilbud frem til et eventuelt felles akuttsykehus var på plass. * En plan på hvilket tilbud de eksisterende bygningene det i dag er sykehusdrift i skal ha etter innføringen av hovedsykehus * styrking av luftambulansetilbudet i Innlandet Fylkestinget forventer at budsjettet for Sykehuset Innlandet for 2014 får en innretning som ivaretar disse kravene, og at sykehustilbudet blir opprettholdt i Oppland. Fylkestinget vil med utgangspunkt i nye nasjonale signaler, ta opp et framtidig sjukehustilbud i Mjøsregionen til ny vurdering under fylkestinget i februar. FT-sak 1/14 Sykehuset Innlandet - videre planprosess for utvikling av spesialisthelsetjenesten Punkt 1: Fylkestinget viser til betydningen av dialog i prosessene og understreker at dette må ivaretas i det videre arbeid. Punkt 2. Fylkestinget er fornøyd med styrets vedtak om ny helhetlig vurdering og mer detaljert utredning av desentraliserte spesialisthelsetjenester hvor også sykehustilbudet på Tynset og i Kongsvinger, LMS-tilbudene i Valdres og i Nord-Gudbrandsdal, og et eventuelt nytt LMS på Hadeland inngår. Fylkestinget vil i dette arbeidet understreke følgende: b. Visjonen om likeverdige tjenester må ligge til grunn for det videre arbeidet a. Konkrete og forpliktende utviklingsplaner for LMS-ene må foreligge tidlig i idéfasen. Valg som gjøres i denne utredningen skal ha konsekvenser for endelig modell for struktur for den sentrale delen av spesialisthelsetjenesten, og kan ikke ses på som en isolert del av tilbudet. c. Det må framkomme en reell vilje til å satse på de lokalmedisinske sentrene som et ledd i å oppnå et likeverdig tilbud innen helsetjenesten, hvor også tilgjengelighet for innbyggerne inngår som et viktig element. Fylkestinget etterlyser ambisjoner om dette fra Sykehuset Innlandets ledelse, og minner om at dette var en forutsetning for anbefaling av scenario for videre utredning. d. Fylkestinget vil presisere at en opplevet ubalanse fortsetter inntil en slik utredning er gjennomført og endringer satt i verk. Dette ikke er tilfredsstillende. Endringer for å komme en slik ubalanse i møte, må skje kontinuerlig og ha største prioritet. Punkt 3: Fylkestinget understreker igjen at bør det legges fram offensive og forpliktende planer for en styrking av prehospitale tjenester generelt, herunder luftambulanse med ny helikopterbase i mjøsområdet. Dette behovet er til stede i dag og bør imøtekommes snarest uavhengig av valg av struktur, og ikke BARE dersom et hovedsykehus ved Mjøsa realiseres, slik svarbrevet sier. Punkt 4: Fylkestinget i møteser arbeidet med nasjonal helseplan og mener det er viktig - på et tidlig tidspunkt å kunne synliggjøre de særskilte utfordringer Innlandet står overfor når det gjelder blant annet bosetning, befolkningsutvikling, kommunikasjonsutfordringer og geografiske avstander i det videre arbeidet. For å gi mest mulig konkrete innspill til dette nasjonale arbeidet vil det være viktig at planarbeidet i Sykehuset Innlandet ikke stopper opp. 12

15 Punkt 5: Fylkestinget ser behovet for at Oppland fylkeskommune deltar i den videre prosessen, men vil presisere at den nedsatte politiske referansegruppen ikke kan brukes til å legitimere retningsvalg for Sykehuset Innlandet. Sykehuset Innlandet må fortsatt legge opp til å gjennomføre høringer blant folkevalgte organer og samfunnet for øvrig. I første omgang gjelder dette den kommende samfunnsanalysen. Punkt 6: Fylkestinget forventer at idefasen må inkludere alternativ med to og tre akuttsjukehus rundt Mjøsa, samt det desentraliserte spesialisthelsetjenestetilbudet, og legges fram for fylkestinget til ny behandling. Dersom prosessen mot å bygge et hovedsykehus videreføres uten at fullverdige alternativ med tre og to sjukehus rundt Mjøsa er med, må prosessen stoppes. Punkt 7: Fylkestinget mener SI må tydeliggjøre status i de alternativene som skal utredes i idefasen. Fylkestinget forutsetter at alternativene må ha likeverdig status. Punkt 8: I påvente av beslutning om framtidig struktur og den varslede nasjonale sykehusplanen, mener fylkestinget at nedleggelser eller reduksjon av tilbudene ved sykehusene i Oppland ikke er akseptabel. 13

16 SAKSPROTOKOLL Idéfaserapport - framtidig sykehusstruktur - Sykehuset Innlandet HF Arkivsak-dok Saksbehandler Terje Kind Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /17 2 Fylkestinget /17 Forslag til VEDTAK Under forutsetning av at framtidig sykehusmodell gis et innhold som reelt sikrer et likeverdig sykehustilbud i ulike deler av Innlandet, og det inngås forpliktende avtaler om en ressursmessig og faglig videreutvikling av de lokalmedisinske sentrene - inklusiv etablering av lokalmedisinsk senter på Hadeland, og det gis et bredt og likeverdig poliklinisk tilbud, dagtilbud og eventuelt døgntilbud ved dagens sykehusanlegg i hele regionen og de prehospitale tjenester videreutvikles i tråd med anbefalte målsettinger gis støtte til forslag om en samling av de somatiske akuttsykehusfunksjonene i Innlandet i et Hovedsykehus ved Mjøsbrua. Fylkestinget vil presisere følgende: Det legges til grunn at poliklinisk virksomhet og dagbehandling og eventuelt døgntilbud videreføres på sammenlignbart nivå ved alle eksisterende sykehus i hele regionen. I den grad det likevel velges modellvarianter som fører til at det ved enkelte eksisterende sykehus opprettholdes et mer omfattende sykehustilbud, vil kravet om økt geografisk utjevning og likeverdighet i tjenestetilbudet kunne fordre ytterligere omfordeling av ressursene innad i Sykehuset Innlandet. Sentralsykehusfunksjoner, herunder akuttfunksjoner, innen psykisk helsevern og rus bør legges til Hovedsykehuset Fylkestinget understreker- uavhengig av framtidig sykehusstruktur - nødvendigheten av snarest mulig å få etablert og satt i drift ny base for luftambulanse sentralt plassert i Innlandet. Fylkestinget har behandlet saken i møte sak 9/17 Protokoll Kari-Anne Jønnes (H) fremmet forslag på punkt i tillegg til rådmannens innstilling: Fylkestinget ber om at også andre modeller som er liv laga skal tas med inn i konseptfasen Fylkestinget presiserer viktigheten av at eksisterende sykehustilbud opprettholdes og videreutvikles frem til endelig sykehusstruktur er på plass Endringer i tilbud på kort og mellomlangt sikt skal skje i tråd med vedtak om endelig struktur side 1 av 3

17 Anne-Marte Kolbjørnshus (Ap) ba om punktvis votering i saken, og fremmet tilleggspunkter til fylkesrådmannens innstilling på vegne av Ap, Sp og KrF: - Mammografibussen er et viktig desentralisert tilbud som må bestå og videreutvikles. - I konseptfasen må det vurderes hvilke akuttfunksjoner som skal ligge igjen i nåværende sykehus, for å støtte opp under behandlingslinjene i de øvrige sykehusene. - Fylkestinget presiserer viktigheten av å ivareta spisskompetansen som er bygd opp ved dagens sykehus. - I konseptfasen må konsekvensen av det betydelig antall fritidsinnbyggere i Innlandet vektlegges. Anne Lise Fredlund (SV) fremmet forslag på vegne av FrP, V og SV: Fylkestinget anbefaler a beholde fullverdige akuttfunksjoner pa Gjøvik, Lillehammer og Elverum og bygge ut disse. Alle disse tre sykehusene har etablert sterke fagmiljøer som vil sikre helsetilbudet til hele regionens befolkning. Det forutsettes at framtidig sykehusmodell gis et innhold som reelt sikrer et likeverdig sykehustilbud i ulike deler av Innlandet, og at det innga s forpliktende avtaler om en ressursmessig og faglig videreutvikling av de lokalmedisinske sentrene - inklusiv etablering av lokalmedisinsk senter pa Hadeland. Det ma gis et bredt og likeverdig poliklinisk tilbud, dagtilbud og eventuelt døgntilbud ved dagens sykehusanlegg i hele regionen. Prehospitale tjenester ma styrkes vesentlig med faste helikopterbaser, dette for å sikre kortere responstid i alle deler av regionen, samt rask tilgang til spesialhelsetjenesten. Votering Forslagene fremmet av Kolbjørnshus (Ap) og de to siste kulepunktene foreslått av Jønnes (H) ble votert over under ett, i sammen med fylkesrådmannens innstilling, og ble satt opp mot forslag fremmet av Fredlund (SV): Fylkesrådmannens innstilling med tillegg fremmet av Kolbjørnshus og Jønnes ble vedtatt mot 8 stemmer, avgitt for forslag fremmet av Fredlund. Første kulepunkt fremmet av Jønnes (H): Falt med 12 stemmer. Vedtak Fylkestinget fattet slikt vedtak: Under forutsetning av at framtidig sykehusmodell gis et innhold som reelt sikrer et likeverdig sykehustilbud i ulike deler av Innlandet, og det inngås forpliktende avtaler om en ressursmessig og faglig videreutvikling av de lokalmedisinske sentrene - inklusiv etablering av lokalmedisinsk senter på Hadeland, og det gis et bredt og likeverdig poliklinisk tilbud, dagtilbud og eventuelt døgntilbud ved dagens sykehusanlegg i hele regionen og de prehospitale tjenester videreutvikles i tråd med anbefalte målsettinger gis støtte til forslag om en samling av de somatiske akuttsykehusfunksjonene i Innlandet i et Hovedsykehus ved Mjøsbrua. Fylkestinget vil presisere følgende: Det legges til grunn at poliklinisk virksomhet og dagbehandling og eventuelt døgntilbud videreføres på sammenlignbart nivå ved alle eksisterende sykehus i hele regionen. I den grad det likevel velges modellvarianter som fører til at det ved enkelte eksisterende sykehus opprettholdes et mer side 2 av 3

18 omfattende sykehustilbud, vil kravet om økt geografisk utjevning og likeverdighet i tjenestetilbudet kunne fordre ytterligere omfordeling av ressursene innad i Sykehuset Innlandet. Sentralsykehusfunksjoner, herunder akuttfunksjoner, innen psykisk helsevern og rus bør legges til Hovedsykehuset. Fylkestinget understreker- uavhengig av framtidig sykehusstruktur - nødvendigheten av snarest mulig å få etablert og satt i drift ny base for luftambulanse sentralt plassert i Innlandet. Fylkestinget presiserer viktigheten av at eksisterende sykehustilbud opprettholdes og videreutvikles frem til endelig sykehusstruktur er på plass. Endringer i tilbud på kort og mellomlangt sikt skal skje i tråd med vedtak om endelig struktur. Mammografibussen er et viktig desentralisert tilbud som må bestå og videreutvikles. I konseptfasen må det vurderes hvilke akuttfunksjoner som skal ligge igjen i nåværende sykehus, for å støtte opp under behandlingslinjene i de øvrige sykehusene. Fylkestinget presiserer viktigheten av å ivareta spisskompetansen som er bygd opp ved dagens sykehus. I konseptfasen må konsekvensen av det betydelig antall fritidsinnbyggere i Innlandet vektlegges. side 3 av 3