«I likevekt med IKT IKT som verktøy for livsstilsendring ved sykelig overvekt».

Transkript

1 Sluttrapport Dette er sluttrapport tilknyttet prosjektet «I likevekt med IKT IKT som verktøy for livsstilsendring ved sykelig overvekt». Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2012/RBM9528 I likevekt med IKT ( ) Søkerorganisasjon: Landsforeningen for overvektige (LFO) Prosjektets varighet er fra Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler. Tromsø, Mosjøen, Rigmor Furu, administrativ prosjektleder Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Nina Lorentsen, faglig prosjektleder Helgelandssykehuset 1

2 Forord Dette er sluttrapport for prosjektet «I likevekt med IKT IKT som verktøy for livsstilsendring ved sykelig overvekt» som har forløpt over tre år. Prosjektet ble gjennomført i perioden Prosjektet er innenfor virksomhetsområdet rehabilitering. Prosjektet har vært tverrsektorielt og tverrfaglig da det har gått på tvers av nivå i helsetjenesten, organisasjoner, fagprofesjoner og erfarne brukerrepresentanter. Fagpersonell og erfarne brukerrepresentanter har utviklet og utvekslet kompetanse i samarbeid gjennom arbeid med overvekt og fedme i kommune- og spesialisthelsetjenesten. I prosjektgruppa har kommunehelsetjenesten vært representert med tre kommuner på Helgeland i Nordland fylke; Grane, Hattfjelldal og Vefsn. Spesialisthelsetjenesten har vært representert ved Helgelandssykehuset Mosjøen og LMS Nettverk Nord ved Nordlandssykehuset i Bodø. Flere erfarne brukerrepresentanter har deltatt i prosjektet. Samarbeidspartner og eier av prosjektet har vært Landsforeningen for overvektige (LFO). Andre samarbeidspartnere er Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) ved Nordlandssykehuset i Bodø og St. Olav i Trondheim og Senter for sykelig overvekt ved UNN HF i Tromsø. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i Tromsø har vært tett samarbeidspartner i prosjektet gjennom administrativ prosjektledelse og utvikling av kompetansetilbudene i læringsplattformen Helsekompetanse.no. Prosjektlederrollen ble ivaretatt i et samarbeid mellom faglig prosjektleder Nina Lorentsen (og Randi Solstad) ved Helgelandssykehuset Mosjøen og administrativ prosjektleder Rigmor Furu ved NST. Tusen takk til alle som på ulike måter har bidratt i prosjektet slik at prosjektets målsetting ble oppfylt. En stor takk går til initiativtakere til prosjektet, Elsa Hamre og Vibeke Flytkjær, som hadde ideene og visjonene og som skrev prosjektsøknaden. Tusen takk til alle dyktige fagfolk og brukerrepresentanter som har stått på og bidratt i prosjektgruppa: Nina Lorentsen, Rune Stabbforsmo, Annette Hals, Cintia Da Silva Liberio, Tore Høgås, Ørjan Aanvik og Renate Salomonsen. En stor takk går til Randi Solstad som var faglig prosjektleder for prosjektet i 1,5 år, og som etter den tid har deltatt i referansegruppa. En stor takk går også til Inger Lise Hammer som deltok et år i prosjektgruppa. Brukerrepresentantene Janne Elin Haustreis, Silje Grytøyr og Irene Thorvaldsen fortjener en stor takk for å ha delt verdifulle erfaringer med oss. Prosjektet vil takke referansegruppa som har bidratt med gode råd, innspill og konstruktive tilbakemeldinger gjennom hele prosjektperioden. Denne takk går til Jørgen Foss, Elsa Hamre, Monika Devle Tømmervold, Tone Vangen Fagerheim, Nina Lillegård og Randi Solstad. 2

3 Sammendrag Forekomsten av sykelig overvekt (BMI mer enn 35 kg/m 2 ) er økende i Norge, og det er sannsynlig at én av femti personer i Norge lider av sykelig overvekt. Endring av livsstil er avgjørende viktig for personer med overvekt og fedme. Systematisk og langvarig oppfølging som er godt organisert og gir motivasjon kan gi tilfredsstillende langtidsresultater. Målsetting for prosjektet «I likevekt med IKT», var å bruke IKT som verktøy for livsstilsendring ved sykelig overvekt. Prosjektet har utviklet to IKTstøtta kompetansetilbud; et kompetanseprogram for helsepersonell og et lærings- og mestringstilbud for brukere og pårørende. Prosjektet er gjennomført med organisering av ei prosjektgruppe og ei referansegruppe. Erfarne brukerrepresentanter har vært med i prosjektet fra start til slutt, og har samarbeidet side om side med fagfolkene. Brukere og fagfolk har delt kunnskaper og erfaringer og lært av hverandre. Prosjektet ble avsluttet i desember Status er at det nettstøtta kompetanseprogrammet, «Samhandling for et lettere liv», er ferdig utviklet, pilotert og evaluert, og kan tilbys tverrfaglig helsepersonell. Kompetanseprogrammets varighet er 1 år med nettbasert klasserom og tre fysiske dagssamlinger. Programmet er gjennomført av 15 personer (tverrfaglig helsepersonell) i perioden , og ble evaluert etter gjennomføringen. Kompetansetilbud 2, det nettbaserte lærings- og mestringstilbudet "Lettere å leve" retta mot brukere og pårørende, er så godt som ferdig utviklet i desember Dette tilbudet er ikke evaluert enda. Prosjektet har arbeidet med å lage planer for å sikre videreføring og daglig drift av begge kompetansetilbudene. Prosjektet er i dialog med Universitetet i Nordland (UiN) om «Samhandling for et lettere liv» på sikt kan tilbys som et studieemne på universitetsnivå med studiepoeng. 3

4 Innholdsfortegnelse Innhold Sluttrapport... 1 Forord... 2 Sammendrag... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting... 5 Bakgrunn... 5 Målsetting... 5 Målgruppe... 5 Finansiering... 5 Prosjektbeskrivelse... 5 Finansieringsplan... 6 Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode... 6 Praktisk gjennomføring av prosjektet... 6 Utfordringer og endringer underveis i prosjektet... 7 Samarbeid med andre... 8 Møte med Universitetet i Nordland (UiN)... 8 Møte med helse Nord og RSSO ved Nordlandssykehuset... 8 Kap 3. Resultater og resultatvurdering... 9 Prosjektets resultater... 9 Ad 1. Ferdig utviklet kompetansetilbud 1: Nettstøtta kompetanseprogram med tittel «Samhandling for et lettere liv»... 9 Ad 2. «Samhandling for et lettere liv» er godkjent for 30 timer hos de ulike fagforbundene Ad 3. «Samhandling for et lettere liv» er gjennomført og bestått av 15 deltakere Ad 4. «Samhandling for et lettere liv» er evaluert etter gjennomføring Ad 5. Ferdig utviklet kompetansetilbud 2: Nettbasert lærings- og mestringstilbud med tittel «Lettere å leve» Ad.6. Markedsføring via nett, konferanser og brosjyremateriell Andre resultater Resultatvurdering og måloppnåelse Prosjektets nytte Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Vedlegg

5 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Bakgrunn Helse Nord RHF har gjennom styringsdokument fra 2011 gitt helseforetakene i Nord-Norge i oppgave å gi tilbud utover det å tilby kirurgi til mennesker med sykelig overvekt og deres pårørende. Dette oppdraget må sees i sammenheng med Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47) som ble iverksatt i Lærings- og mestringssentrene (LMS) i spesialisthelsetjenesten har lang erfaring med forebyggende og helsefremmende arbeid gjennom pasient- og pårørendeopplæring. Brukermedvirkning og opplæring med utgangspunkt i brukerens perspektiv er sentrale elementer når nye lærings- og mestringstilbud skal utvikles. Helgelandssykehuset Mosjøen ved lokalt LMS skulle bygge opp et konservativt behandlingstilbud til personer med sykelig overvekt sammen med erfarne brukerrepresentanter og dyktige fagfolk fra tre omliggende kommuner. Dette gjort ved å etablere et prosjektsamarbeid mellom kommuner- og spesialisthelsetjenesten, Landsforeningen for overvektige (LFO) og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Målsetting Prosjektideen var å ta i bruk IKT som verktøy i forberedelser, gjennomføring og oppfølging av livsstilsendringer til personer med sykelig overvekt, og utvikle to nye nettbaserte kompetansetilbud. Gjennom å bruke nettbaserte arbeidsformer kan kunnskap bygges og erfaringer utveksles og deles; mellom ulike nivå i helsetjenesten, og mellom fagfolk og erfarne brukere. Fordelene med å benytte nettbaserte arbeidsformer er den fleksibilitet og tilgjengelighet nettet gir. Nettstøtta læringsmetoder gir mulighet for å studere/lære uavhengig av tid og sted, og en kan lettere kombinere studier med arbeid og fritid (Bates, 2004, Paulsen, 2001). Ved å lage åpne kompetansetilbud gjøres kunnskapen lettere tilgjengelig for alle, skalerbarheten økes og flere kan delta samtidig. Nettbaserte læringstilbud kan bidra til å kvalitetssikre og standardisere opplæringen. En sikrer at alle får den samme nødvendige opplæringen, og alle må bestå tester og oppgaver før kursbevis eller sertifisering utstedes. Målgruppe Målgruppe for kompetansetilbud 1, det nettstøtta kompetanseprogrammet «Samhandling for et lettere liv», er tverrfaglig helsepersonell. Dette kompetansetilbudet har adgangskontroll og krever påmelding. Målgruppe for kompetansetilbud 2, lærings- og mestringstilbudet «Lettere å leve», er brukere og pårørende. Nettstedet skal være åpent, gratis og tilgjengelig for alle. Finansiering Finansiør for dette prosjektet er ExtraStiftelsen Helse- og Rehabilitering som har gitt støtte til prosjektet over tre år i perioden Prosjektet har ikke mottatt støtte fra andre finansiører, men prosjektet har selv bidratt med egeninnsats. Prosjektbeskrivelse Prosjektet har i hovedsak fulgt prosjektbeskrivelsen der det står at: «det skal etableres et konsept med et fleksibelt undervisningstilbud til alle helsearbeidere som møter personer med sykelig overvekt. Man forventer å stimulere til økt kunnskap og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten ved å tilby basiskunnskap innen temaet på en fleksibel og tilrettelagt måte» 5

6 (Prosjektbeskrivelse, 2011). Dette har prosjektet oppnådd gjennom å utvikle det nettstøtta kompetanseprogrammet «Samhandling for et lettere liv». Det som gjenstår i forhold til prosjektbeskrivelsen er å: - Ferdigstille og evaluere kompetansetilbudet «Lettere å leve» til brukere og pårørende - Publisere en artikkel i et norsk tidsskrift om arbeidet Finansieringsplan Prosjektet har mottatt følgende finansiering over tre år: 2012: kr : kr : kr Første gangs utvikling av nettbaserte kompetansetilbud krever ofte omfattende tid og ressurser, mens en i neste omgang ofte kan gjenbruke eller revidere innholdet. I dette tilfellet måtte alt faginnholdet utvikles fra bunnen av i kompetansetilbud 1. Det ble gjort flere video-/filmopptak av eksterne forelesere. Fagfolk ble frikjøpt til innholdsproduksjon, og det ble utbetalt honorar til forelesere og brukere. Prosjektet har gjenbrukt noe av innholdet i utviklingen av kompetansetilbud 2. Til tross for dette ble det litt for lite midler igjen i 2014 til å kunne ferdigstille utviklingsarbeidet. Det som gjenstår av arbeid for å ferdigstille «Lettere å leve» er følgende: - Utfyllende tekst om psykologiske faktorer ved endring ved Torgunn Hansen, psykologspesialist - Lage flere interaktive oppgaver - Finpuss på design Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Praktisk gjennomføring av prosjektet Prosjektet har vært gjennomført med regelmessige møter via videokonferanse, ett til to møter pr. måned gjennom alle tre årene. I tillegg har vi hatt ei prosjektsamling hvert halvår; foruten siste halvår da vi måtte droppe samling pga. lite gjenværende prosjektmidler. Prosjektgruppa har vært veldig motivert og engasjert, og har delt erfaringer og kunnskaper med hverandre gjennom et tett og nært samarbeid. En glødende interesse for fagfeltet sykelig overvekt har vært grunnlaget for at det ble et spennende, kreativt og svært godt samarbeid. Gjennom hele prosjektperioden har prosjektet hatt et nært og lærerikt samarbeid med Landsforeningen for overvektige ved Jørgen Foss. Prosjektet har invitert Foss til flere av samlingene, der han har bidratt med viktige og nyttige presentasjoner. Foss har også deltatt i markedsføringen av og ikke minst spredt entusiasme og glede om prosjektet. Dette har vært viktig for å oppnå prosjektets målsettinger. Underveis i prosjektet har vi hatt møter med referansegruppa med deltakere fra Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) ved Nordlandssykehuset HF og St. Olav, Fagnettverk LMS ved UNN HF og Helgelandssykehuset HF i tillegg til Landsforeningen for overvektige (LFO). Gruppa har gitt nyttige og konstruktive faglige innspill til prosjektet. 6

7 Utfordringer og endringer underveis i prosjektet Hvilke endringer er evt. gjort i forhold til opprinnelig prosjektplan? De største utfordringene oppsummeres i det følgende: «Samhandling for et lettere liv» ble et større kompetanseprogram enn først planlagt. I utgangspunktet hadde vi planlagt et kompetansetilbud med varighet ca. et halvt år. Kompetanseprogrammet «Samhandling for et lettere liv» ble utviklet til et kompetansetilbud med varighet 1 år med tilhørende tre fysiske dagssamlinger. Årsakene til utvidelsen er at fagfolkene i prosjektgruppa hadde mye fagstoff de ville ha med, og var opptatt av kvalitet. Dette resulterte i at prosjektgruppa brukte mye mer tid og ressurser på utvikling av første kompetansetilbud, noe som gikk utover utviklingen av det andre kompetansetilbudet «Lettere å leve». På den annen side ble «Samhandling for et lettere liv» et kompetanseprogram med høy kvalitet; fylt med mye kunnskap og erfaringer om sykelig overvekt, som imøtekommer helsepersonells behov for å styrke kompetansen om sykelig overvekt. Mindre tid og ressurser til utvikling av «Lettere å Leve». Da vi kom i gang med utviklingen av «Lettere å leve» hadde vi altså mye mindre tid og ressurser tilgjengelig enn først planlagt (se over). Dette resulterte i at vi måtte gjøre noen valg med hensyn til hvordan vi utførte innholdsproduksjonen. En del fagstoff ble gjenbrukt fra «Samhandling for et lettere liv», skrevet om og tilpasset ny målgruppe. Det ble benyttet enkle animasjoner, bilder og tekst til selve innholdsproduksjonen. Filminnspilling ble utført av prosjektgruppa selv. Til tross for at vi tilpasset oss de reduserte ressursene, e gjenstår det det fortsatt noe finpuss av nettstedet i tillegg til å få på plass faginnhold om psykiske faktorer. Dette ønsker hjelp av psykolog til å skrive. Gjennomføringen av dagssamlingene er ressurskrevende Det er tre dagssamlinger i kompetanseprogrammet «Samhandling for et lettere liv». Da det ikke var tatt høyde for ressurser til gjennomføring av disse i budsjettet og prosjektplanen, gikk vi i dialog med de tre kommunene Vefsn, Hattfjelldal og Grane. Vi ble enige med dem om at de skulle bidra med å skaffe lokaler til gjennomføringene av de tre samlingene. I praksis viste det seg at dette ikke var så enkelt å få til. Det endte med at alle tre samlinger ble gjennomført i Vefsn kommune, og prosjektet bidro med ressurser til rimelig lokale og enkel lunsj. Målet på sikt med dagssamlingene er at den enkelte kommune selv tar ansvar for gjennomføring av disse lokalt. Programmet på samlingen kan benytte eksisterende videoopptak av forelesninger som er lagret i det nettbaserte læringsrommet, slik at det ikke er behov for å leie inn andre forelesere. Forøvrig skal samlingene i større grad bestå av samarbeid og dialog med gruppeoppgaver og diskusjoner rundt tema for samlingen. Lokale brukerrepresentanter og forelesere kan trekkes inn hvis mulig, og hvis kommunene har ressurser for å gjøre det. Utskifting av medlemmer i prosjektgruppa. Bytte av faglig prosjektleder, brukerrepresentanter og prosjektdeltakere. Det har vært en del utskiftninger av deltakere underveis i prosjektgruppa. Etter 1,5 år i prosjektet (halvveis) flyttet faglig prosjektleder etablert ved Helgelandssykehuset, og kunne ikke lenger delta i prosjektet. Heldigvis takket en av de andre prosjektdeltakerne ja til å fylle hennes rolle. Begge de to faglige prosjektlederne har gjort en fantastisk god innsats for prosjektet. En annen prosjektdeltaker måtte forlate prosjektgruppa etter ett år fordi arbeidstaker ikke hadde mulighet til å avgi fagpersonen lenger; dette til tross for at prosjektdeltakeren ble frikjøpt med midler 7

8 fra prosjektet. En lege som var med i prosjektgruppa stilte kun på ett møte, og har ikke bidratt i øvrige møter til tross for nye møteinnkallinger og påminnelser. Det har vært vanskelig å beholde brukerrepresentantene over tid i prosjektgruppa. Én bruker var fast med i prosjektgruppa hele første året, men måtte forlate gruppa pga. skolegang og flytting. Dette har resultert i at prosjektet har vært nødt til å «kjøpe inn» ulike brukerrepresentanters erfaringer på timebasis for å sikre deres deltakelse og innspill. Det positive er at vi har fått mange ulike brukerstemmer, da de har fortalt sine unike historier og delt sine erfaringer. Dette mener vi har styrket innholdet på nettstedet «Lettere å leve». Ønske om psykolog i prosjektgruppa Prosjektet har vært veldig opptatt av å få en psykolog med i prosjektgruppa da psykiske aspekter spiller den største rollen ved livsstilsendringer. Da det var etablert et samarbeid om dette, ble psykologen sykemeldt. Siden da har det ikke lyktes prosjektet å få en psykolog med i prosjektgruppa. Løsningen ble å leie inn en psykolog på timebasis for å bidra med innholdsproduksjonen til kompetansetilbudene. Endring av målgrupper til «Samhandling for et lettere liv». I utgangspunktet hadde vi tenkt at målgrupper for «Samhandling for et lettere liv» skulle være tverrfaglig helsepersonell og erfarne brukerrepresentanter. Underveis i utviklingen av kompetanseprogrammet støtte vi imidlertid på en utfordring som gjorde det vanskelig at erfarne brukerrepresentanter kunne være målgruppe. For å diskutere felles problemstillinger og dele erfaringer ble det opprettet et felles diskusjonsforum i læringsrommet på Helsekompetanse.no. For å følge krav og regler til datasikkerhet og personvern, kan ikke personsensitive opplysninger uten videre deles i diskusjonsforumet. Erfarne brukerrepresentanter kan ikke diskutere og dele erfaringer om egen situasjon i forumet. Ifølge sikkerhetsrådgiver ved NST er det veldig strenge krav om datasikkerhet og personvern i slike situasjoner. Det er mulig å bygge diskusjonsforum med innlogging som etterlever strenge sikkerhetskrav på høyeste nivå, men dette er tid- og ressurskrevende, og krever en egen løsning. På bakgrunn av dette ble vi enige om endringen av målgrupper i «Samhandling for et lettere liv» til å gjelde bare tverrfaglig helsepersonell. Det må påpekes at brukere selv har full anledning til å opprette eget diskusjonsforum i egen regi, men da uten at helsepersonell deltar. Samarbeid med andre Møte med Universitetet i Nordland (UiN) Høsten 2014 inviterte prosjektlederne Universitetet i Nordland og rådgiver for opplæring av pasienter og pårørende i Helse Nord til møte for å diskutere muligheten for at faginnholdet i «Samhandling for et lettere liv» kunne bli et eget emne med studiepoeng ved UiN. UiN så verdien av at dette kan bli et eget emne som en del av et masterforløp i helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid, men det må flere diskusjoner og møter til for å undersøke dette nærmere. Møte med helse Nord og RSSO ved Nordlandssykehuset Den hadde prosjektdeltakerne møte med Siv Skår fra Helse Nord, Elsa Hamre og Jorunn Brendeford fra RSSO ved Nordlandssykehuset og Jørgen Foss ved Landsforeningen for overvektige for å diskutere hvem som tar ansvar for videre drift for kompetansetilbudene når prosjektet er avsluttet. I møtet kom vi fram til følgende: 8

9 Faglig forankring og faglig ansvar bør og skal ligge hos RSSO ved Nordlandssykehuset Bodø. Regional rådgiver for sykelig overvekt i helse Nord kan organisere og formidle/markedsføre kompetansetilbudene. Fra januar 2015 etableres det 100 % stilling for regional rådgiver for sykelig overvekt i Helse Nord. Egen redaksjonskomité etableres som tar ansvar for oppdatering og endringer av det faglige innholdet i kompetansetilbudene. Redaksjonskomiteen bør ha representanter fra flere helseforetak, kommuner, fylkeskommunen, pluss andre relevante personer. Nina Lorentsen, faglig prosjektleder for «I likevekt med IKT», er en selvskreven representant i redaksjonsgruppa, sammen med Regional rådgiver for sykelig overvekt i helse Nord. «Samhandling for et lettere liv»: Det er naturlig at Nordlandssykehuset ved RSSO tar ansvar for kompetanseprogrammet. Dette innebærer redigering og videre drift. «Lettere å leve» hører til pasientopplæring, og bør forankres i lærings- og mestringssentrene i helseforetakene, og være et tilbud i tilknytning til livsstilkursene. Søke universitetet om studiepoeng. Vi arbeider videre med å få studiepoeng for å gjennomføre kompetanseprogrammet «Samhandling for et lettere liv». Et forslag er at vi sammen med UiN søker Norgesuniversitetet om å utvikle et åpent kurs, en MOOC (Massive Open Online Course) som gir studiepoeng (NOU, 2014). Det er viktig å forankre kompetansetilbudene i Helse Nord. Vi ble enige om at kopi av sluttrapport med anbefalinger om videre drift, sendes til rådgiver helse Nord v/siv Skår, som er representant for fagavdelingen for kvalitet, utdanning og forskning. Hun videreformidler dette til adm. dir. i Helse Nord RHF, Lars Vorland og fagdirektør i Helse Nord. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Prosjektets resultater 1. Ferdig utviklet kompetansetilbud 1: Nettstøtta kompetanseprogram: «Samhandling for et lettere liv». 2. «Samhandling for et lettere liv» er godkjent for 30 timer hos de ulike fagforbundene. 3. «Samhandling for et lettere liv» er gjennomført og bestått av 15 deltakere. 4. «Samhandling for et lettere liv» er evaluert etter gjennomføring. 5. Ferdig utviklet kompetansetilbud 2: Nettbasert lærings- og mestringstilbud: «Lettere å leve». 6. Markedsføring via nett, konferanser og brosjyremateriell. Ad 1. Ferdig utviklet kompetansetilbud 1: Nettstøtta kompetanseprogram med tittel «Samhandling for et lettere liv» Målgrupper for «Samhandling for et lettere liv» er tverrfaglig helsepersonell. Kompetansetilbudet forløper over ett år med et nettbasert læringsrom i Helsekompetanse.no i tillegg til tre dagssamlinger. Kompetanseprogrammet kan gjennomføres med eller uten nettveileder. Kompetanseprogrammet kan gjennomføres med fleksible arbeidsmåter. Det nettbaserte læringsrommet er tilgjengelig via For eksempel kan kommunene selv ta ansvar for å gjennomføre dagssamlingene, enten ved fysisk tilstedeværelse eller via videokonferanse eller andre nettbaserte samarbeidsmåter. Programmet på dagssamlingene er lagt opp slik at en kan ta utgangspunkt i videoforelesninger som ligger i det nettbaserte læringsrommet, og benytte disse som utgangspunkt for diskusjoner og erfaringsutveksling. En kan også benytte dagssamlingene i større grad til gruppearbeid, samarbeid og dialog. «Flipped classroom» eller omvendt klasserom/undervisning, er en 9

10 pedagogisk arbeidsmåte som innebærer at det som vanligvis foregår i det tradisjonelle klasserommet og det som skjer hjemme (utenfor klasserommet) snus om. Hjemmefra har en tilgang til alle læringsressursene på nett, der kunnskapstilegnelse foregår i eget tempo og egen progresjon. Mens på samlingen samarbeider deltakerne om ulike aktiviteter, lærer av hverandre og får om mulig veiledning. Velkomstsiden til kompetanseprogrammet Kursets oppbygning og innhold «Samhandling for et lettere liv» er i tittelen på kurset, og samhandling går som en rød tråd gjennom alle tre modulene. Dette fordi brukerrepresentanter trakk fram manglende samhandling som et av de største problemene gjennom hele behandlingsforløpet. Faginnholdet har derfor fokus på hvordan en kan få til bedre samhandling gjennom hele forløpet; fra utgangspunktet og gjennom endringsprosessen og oppfølgingen. Målet er å styrke samhandlingen mellom brukere og helsepersonell, mellom de ulike yrkesgrupper og profesjoner, og mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det nettbaserte læringsrommet er bygd opp av tre moduler: Modul 1: Overvekt og samhandling Modul 2: Samhandling i endringsarbeid Modul 3: Samhandling i oppfølgingen Faginnholdet er bygd opp av tekst, bilder og videoforelesninger i tillegg til quiz, refleksjonsoppgaver og innleveringer. I diskusjonsforum har deltakerne mulighet til å utveksle erfaringer, stille spørsmål og reflektere over felles problemstillinger. For å få utstedt kursbevis må deltakerne lese gjennom de ulike sidene der fagstoffet er beskrevet og besvare/få godkjent 14 innsendingsoppgaver. Obligatorisk litteratur er på 220 sider i tillegg til tekst i 10

11 kursrommet. De ulike fagforbundene har godkjent dette kompetansetilbudet med 30 timer. I perioden har 15 helsearbeidere gjennomført kompetanseprogrammet og fått utstedt kursbevis. Ad 2. «Samhandling for et lettere liv» er godkjent for 30 timer hos de ulike fagforbundene Det er søkt godkjenning hos de ulike fagforbundene om å få forhåndsgodkjente timer for gjennomført kompetansetilbud. Kompetanseprogrammet er forhåndsgodkjent av flere fagforbund: Den norske legeforening (Dnlf): 30 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i sykelig overvekt og spiseforstyrrelser til videreog etterutdanning innen allmennmedisin. 15 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering innen endokrinologi. 30 timer tellende som etterutdanning for spesialister innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Norsk sykepleierforbund (NSF) som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med 30 timer. Norsk Ergoterapeutforbund med 30 timer som spesialistspesifikt kurs meritterende til ergoterapeutspesialist i Folkehelse og generelt kurs. Kurset godkjennes som tellende i program for klinisk fagstige for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, sykepleiere samt øvrige helsefaglige personellgrupper med 30 timer. Ad 3. «Samhandling for et lettere liv» er gjennomført og bestått av 15 deltakere I perioden t. o. m ble «Samhandling for et lettere liv» gjennomført av 15 deltakere. 20 deltakere startet opp på det nettstøtta kompetanseprogrammet, mens 15 fullførte og kunne få utstedt kursbevis. Deltakerne ble rekruttert fra kommunene Vefsn, Hattfjelldal og Grane og Helgelandssykehuset Mosjøen. Lederne fra de tre kommunene ble informert om kompetansetilbudet og fikk tilby sine ansatte deltakelse. Målgrupper var tverrfaglig helsepersonell. Leger, helsesøstre, sykepleiere, fysioterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, ernæringsfysiologer, ansatte innen psykisk helse og brukere og pårørende med erfaring med å leve med sykelig overvekt kunne delta. Det ble også i denne forbindelse utarbeidet en brosjyre som het: «Kompetanseprogrammet Samhandling for et lettere liv» som beskriver oppbygning og gjennomføring (Vedlegg 1). Målet med kompetanseprogrammet var å: Styrke kompetanse innen sykelig overvekt, behandling og oppfølging ved hjelp av IKT. Styrke samhandling mellom helsepersonell, brukere og tjenestenivå. Det var ingen kostnader forbundet med gjennomføringen av kompetanseprogrammet foruten ev. reiseutgifter den enkelte måtte ha. 11

12 Ad 4. «Samhandling for et lettere liv» er evaluert etter gjennomføring Oppsummering fra evalueringen: Evaluering av kompetanseprogrammet «Samhandling for et lettere liv» ble gjennomført september av 15 deltakere som gjennomførte kompetanseprogrammet over 1 år svarte på evalueringsspørsmålene. Dette gir en svarprosent på 67. Yrkesgruppene representert i evalueringen var: 1 lege, 7 sykepleiere, 1 ernæringsfysiolog og 1 ergoterapeut. Av disse var 6 fra spesialisthelsetjenesten, 2 fra kommunehelsetjenesten, 1 fra privat sektor og 1 annet. I det følgende presenteres resultatene fra evalueringen. Spørsmål og svar i evalueringen fra «Samhandling for et lettere liv» I hvilken grad ser du for deg at du kommer til å bruke kunnskapen fra dette kompetanseprogrammet videre i ditt arbeid? Svar i form av sitater fra evalueringen: «For min del er kunnskapen nyttig da jeg med jevne mellomrom treffer pasienter med denne problematikken eller et problematisk forhold til mat. Kunnskapen har overføringsverdi ifht andre problemområder selv om jeg ikke jobber direkte med pasienter som er i behandling for sykelig overvekt. Jeg synes det er nyttig å ha kjennskap til behandling av sykelig overvekt, utfordringer og hva en kan forvente av samhandling i helsevesenet». «I dag i jobben som lærer vil ny kunnskap formidles videre til elever som skal lære om emnet. Dersom jeg igjen kommer ut i annen jobb, vil jo denne kunnskapen være med i møtet med evt pasienter, samt også mine medmennesker, i fht at jeg har fått økt både innsikt og forståelse». «Jeg kommer til å bruke kunnskapen i mitt arbeid. Kommer også til å informere om kurset for brukere». «Bruke motiverende intervju. Innsikten i psykologien og kunnskapen om samhandling vil komme indirekte til nytte i pasientmøter». «I den jobben jeg har per i dag vil det nok ikke bli så mye brukt, men jeg håper å få brukt det i en evt annen jobb i fremtiden». «Kommer til å bruke dette aktivt». Sitatene viser at noen deltakere finner faginnholdet i kompetanseprogrammet nyttig for deres daglige arbeid og ikke minst i møte med brukere. Andre ser verdien av at det de har lært har overføringsverdi til andre problemområder. 12

13 Spørsmål og svar om faginnholdet og dagssamlingene. Tallet 1 gir dårligst score og tallet 5 gir best score. Spørsmål I hvilken grad synes du faginnholdet møtte ditt faglige behov? I hvilken grad mener du at læringsprogrammet ga deg god kunnskap om livsstilsendring ved sykelig overvekt? I hvilken grad mener du at læringsprogrammet ga deg god kunnskap om oppfølging av personer med sykelig overvekt? I hvilken grad mener du at læringsprogrammet ga deg god kunnskap om betydningen av samhandling i oppfølgingen? I hvilken grad har fokuset på psykologiske faktorer ved sykelig overvekt vært tilstrekkelig belyst? I hvilken grad har fokuset på betydningen av samhandling vært tilstrekkelig belyst? I hvilken grad lærte du av at brukerne delte sine erfaringer? Svarene på spørsmålene tilsier at vi i stor grad har imøtekommet de faglige forventningene til innholdet i kompetanseprogrammet. Brukererfaringene kommer også til stor nytte for deltakerne i læringssammenheng. Disse tilbakemeldingene bekrefter også at betydningen av samhandling i oppfølgingen er godt vektlagt. Andre tilbakemeldinger fra evalueringen En av deltakerne påpeker at det er viktig at dagsamlingene blir satt opp slik at diskusjon og gruppearbeid er fokusområde. En annen deltaker sier at dagsamlingene bør omhandle mer tid til diskusjon. En deltaker sier at det er veldig bra med kursdager for å få treffe de andre kursdeltakerne. Dette er viktige tilbakemeldinger å ta med videre når en skal planlegge program for dagssamlingene. Det sosiale aspektet ved læring og betydningen av å treffes er også viktig, i tillegg til at man legger opp samlingen med mulighet for diskusjoner og erfaringsutveksling. 13

14 Spørsmål og svar om e-læring. Tallet 1 gir dårligst score og tallet 5 gir best score. Spørsmål I hvilken grad var du fornøyd med oppbygningen av e- læringsprogrammet? Hvor lett var det å finne fram (navigere) i læringsprogrammet? Hvor nyttige var nettforelesningene/videoopptakene av forelesninger? Hvor nyttig var det å arbeide med fagstoffet gjennom innleveringer? Hvor viktig var det å ha nettveiledere tilgjengelig i gjennomføringen av kurset? I hvilken grad motiverte e-læringen deg til å lære mer om sykelig overvekt? I hvilken grad bidro diskusjonsforumet til erfaringsutveksling og økt refleksjon? Resultatene viser at alle var middels til svært fornøyde med oppbygningen av e-læringsprogrammet. De fleste erfarte at e-læringsprogrammet var lett å navigere i bortsett fra en person som gir score 2. Alle sier at e-læringen motiverer til å lære mer om sykelig overvekt. Når det gjelder spørsmålet om hvor viktig det var å ha nettveileder tilgjengelig i gjennomføringen av kurset, så er det delte meninger om dette. En person synes ikke dette er viktig. Fem personer finner det lite viktig. To personer sier at veileder er passe viktig, mens to personer mener veileder er viktig eller svært viktig. Dette er viktige tilbakemeldinger som tas med til neste gang kompetanseprogrammet skal gjennomføres. Det er ressurskrevende å ha nettveileder tilgjengelig i kurset. Når flere av deltakerne opplever nettveileder som lite viktig, kan en vurdere å gjennomføre kurset uten nettveileder neste gang. Men først bør en ta opp til diskusjon hva veileders rolle og funksjon i det nettbaserte læringsrommet skal være. Nettveileders rolle i gjennomføringen av «Samhandling for et lettere liv» har vært å gi informasjon underveis, gi tilbakemelding på innsendingsoppgavene, være tilgjengelig for spørsmål og svar i diskusjonsforumet og ha en koordinerende rolle på dagssamlingene. Deltakerne har ikke benyttet seg av diskusjonsforumet, og derfor er svarene at forumet i liten eller ingen grad bidro til erfaringsutveksling og økt refleksjon. På spørsmål om hvorfor de ikke benyttet diskusjonsforumet, svarer tre personer at det ikke var behov for det, og en annen at det ikke ble prioritert og dermed ikke satt av nok tid til å bruke det. En person sier at det var en travel arbeidshverdag, og har heller diskutert når deltakerne møttes. En annen person sier at det er ingen god grunn til det, men tror det har vært liten kommunikasjon mellom deltakerne utenom samlingene. 14

15 Ad 5. Ferdig utviklet kompetansetilbud 2: Nettbasert lærings- og mestringstilbud med tittel «Lettere å leve». Målgrupper til kompetansetilbud 2 er brukere og pårørende. Kompetansetilbudet «Lettere å leve» er et nettsted for alle som er interessert i sykelig overvekt. Brukerens historie og erfaringer er utgangspunkt for dette lærings- og mestringstilbudet, og en kan følge Trines historie fra utgangspunktet via vendepunktet, gjennom endringsprosessen og til veien videre. På nettstedet får en høre Trines historie som bygges opp med fagstoff/teori i tillegg til andres brukererfaringer. Faginnholdet er bygd opp av enkle animasjoner, tekst, bilder, videoforelesninger og filmsnutter. Det er også laget oppgaver der en kan teste seg selv. Nettstedet er åpent, gratis og tilgjengelig for alle, og krever dermed ingen innlogging. Velkomstsiden til nettstedet Ad.6. Markedsføring via nett, konferanser og brosjyremateriell Prosjektgruppa har på ulike måter markedsført prosjektet. Via Facebook og Twitter har det fortløpende blitt lagt ut nyheter om prosjektet underveis i prosjektperioden. Det ble laget en brosjyre i tilknytning til markedsføringen av «Samhandling for et lettere liv», og med tanke på å rekruttere deltakere til gjennomføringen. Når prosjektet har hatt samling i Mosjøen har vi hatt flere avisinnslag om dette i Helgeland Arbeiderblad. Via Landsforeningen for overvektige sin hjemmeside er prosjektet blitt promotert av Jørgen Foss. På ulike konferanser har også prosjektet blitt presentert. Nina Lorentsen har presentert prosjektet på Diabetes nettverkskonferanse i Tromsø november 2013 og for Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i november På Jubilumskonferansen «Når stor vil bli mindre» 14. og i Bodø holder Nina Lorentsen presentasjonen: Samhandling for et lettere liv - E-læring». Prosjektet er også presentert i ulike fora ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. 15

16 Andre resultater Resultatvurdering og måloppnåelse - Overordnet mål for prosjektet er at helsetjenesten i Nord-Norge skal kunne tilby personer med sykelig overvekt og deres pårørende kvalitetssikrede og brukervennlige IKT hjelpemidler til hjelp i endring av livsstil - Hovedmål for prosjektet er å kvalitetsutvikle lærings- og mestringstilbud til personer med sykelig overvekt og deres pårørende ved hjelp av IKT hjelpemidler til planlegging, gjennomføring og evaluering og styrke brukerrollen ved å gjøre opplysningsarbeid tilgjengelig - Et annet hovedmål er å utvikle gode pasientforløp i samarbeid med kommune og bruker/interesseorganisasjoner ved hjelp av IKT verktøy. Nye samarbeidsmåter ved hjelp av IKT skal fremmes mellom brukere, og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i endringsrelatert arbeid. Prosjektets overordna mål mener vi er oppfylt. Prosjektet har i tett samarbeid med brukere utviklet to nettbaserte kompetansetilbud; både til helsepersonell, brukere og pårørende. Fagfolk og brukere i prosjektgruppa var opptatt av viktigheten av at helsepersonell tilegner seg kunnskaper om overvektproblematikk, endringsarbeid og hvordan følge opp personer med sykelig overvekt. Derfor bestemte prosjektgruppa seg for å utvikle det nettstøtta kompetansetilbudet til helsepersonell først, før utviklingen av lærings- og mestringstilbudet til brukerne ble igangsatt. Prosjektets nytte Nytte for prosjektgruppen Gjennom arbeidet med prosjektet har prosjektgruppen fått en gylden anledning til å fordype seg i flere faglige aspekter ved overvektproblematikken, ikke minst fått en større forståelse for viktigheten av de psykiske faktorene og bruk av verktøy i kommunikasjon med brukeren. Det har vært utfordrende å få nok tid til å jobbe med prosjektet i en travel arbeidshverdag, frikjøpt tid har i flere tilfeller ikke vært tilstrekkelig, men prosjektarbeidet har samtidig vært så spennende at det ikke har vært vanskelig å prioritere når det har vært mulig. Samarbeidet med brukerrepresentantene har kanskje vært det mest lærerike: Dette har gitt innblikk i mange overvektige personers utfordringer. Det har gjort oss imponert over arbeidet som gjøres for å oppnå vektreduksjon, og samtidig gjort oss oppgitt over hvor vanskelig det er å opprettholde et lettere liv. Dette er erfaringer vi alle har nytte av videre i vår arbeidshverdag. Nytte for søkerorganisasjon Prosjektet «I Likevekt med IKT» har bidratt til å heve kompetansen innenfor både fagmiljø og pasientmiljø i en hel region. Landsforeningen har som eier også fått økt kompetansen i sitt nettverk, og har gjennom prosjektet fått satt igjen et fotavtrykk i regionen. Organisasjonen har vært en aktiv deltager gjennom hele prosjektperioden i form av deltagelse i referansegruppen til prosjektet. Gjennom denne deltagelsen har organisasjonen bidratt med brukererfaring og igjen fått faglig påfyll. Prosjektet har bidratt til å styrke Landsforeningens omdømme så vel i fagmiljø som i befolkningen. 16

17 Videre har prosjektet vært med å styrke kompetansen til fagpersonell som igjen har bidratt til å bedre behandlingen av vår pasientgruppe. Det er for oss nå viktig at prosjektet lever videre og at det brukes aktivt av helsepersonell og brukere. De relasjonene som er skapt gjennom prosjektet har styrket organisasjonen både faglig og interessepolitisk. Nytte for målgruppen Evalueringen fra deltakere fra «Samhandling for et lettere liv» sier noe om hvilken nytte kompetanseprogrammet hadde for helsepersonell. Da vi ikke har evaluert lærings- og mestringstilbudet som er laget for brukerne og pårørende, foreligger ingen resultater herfra enda. Men vi har hatt med erfarne brukerrepresentanter i prosjektgruppa hele tiden, og de har vært med å synliggjøre brukernes behov og satt fokus på viktige aspekter som burde tas med. I utviklingen av «Lettere å leve» er en av brukerrepresentantenes egen historie utgangspunktet for hele oppbyggingen av nettstedet, som er bygd opp rundt kapitlene utgangspunktet, vendepunktet, endringsprosessen og veien videre. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Prosjektet har vist at gjennom å bruke IKT som verktøy kan en utvikle fleksible lærings- og kompetansetilbud, slik at helsepersonell kan styrke sin kunnskap om sykelig overvekt og lære på en fleksibel måte; uavhengig av tid og sted. «Samhandling for et lettere liv» er nå et kompetansetilbud til helsepersonell uavhengig av hvor de bor i landet. For å gjennomføre tilbudet krever det en organisering som noen må ta ansvar for. Prosjektet har også utviklet et åpent, fleksibelt og tilgjengelig nettsted til brukere og pårørende, slik at brukere og pårørende får lettere tilgang til informasjon og kunnskap fra andre brukere i samme situasjon og fra fagfolk. «Lettere å leve» er et nettsted som kan fungere som et supplement til andre fysiske lærings- og mestringstilbud, og som kan benyttes av alle, uavhengig av hvor de bor. Det eneste man trenger er tilgang til Internett, så er en online og har tilgang til en oase av kunnskap og erfaringer. Nettstedet «Lettere å leve» blir et åpent og gratis tilbud til alle, og blir derfor også et nasjonalt tilbud. «Lettere å leve» vil framstå som et lærings- og mestringstilbud som skal bidra til å styrke brukere og pårørendes egenmestring og læring. Videre arbeid nå er å skaffe noen siste midler for å ferdigstille nettstedet «Lettere å leve». Dette arbeidet er allerede i gang, og målet er å ferdigstille dette arbeidet innen utgangen av mars Begge kompetansetilbudene er forankret i Helse Nord. Regional koordinator for sykelig overvekt i Helse Nord skal ta seg av koordineringen av kompetansetilbudene, og tar ansvar for videreføring og drift etter prosjektets slutt. NST tar ansvar for teknisk support via helsekompetanse.no. Prosjektet kan ha overføringsverdi til andre fagområder. To fleksible kompetansetilbud er utviklet innenfor sykelig overvekt, og slike fleksible IKT-tilbud kan også utvikles innenfor andre fagområder. Arbeidsmåten med at erfarne brukere og fagfolk utvikler faginnholdet sammen i kompetansetilbudene, såkalt Standard metode, vil også ha stor overføringsverdi til andre fagområder. Med brukeren i fokus og med brukernes erfaringer og kompetanse i sentrum, handler 17

18 det om brukermedvirkning, brukerinvolvering og læring. Når erfarne brukerrepresentanter og fagfolk arbeider sammen og lærer av hverandre, bidrar dette til å styrke kvalitet og kompetanse. Et neste prosjekt kan være å evaluere nettstedet «Lettere å leve»; dette for å finne ut hvilken nytteverdi tilbudet har for brukere og pårørende. Et annet prosjekt kan være å utvikle et nettstøtta kompetansetilbud til barn og unge med sykelig overvekt. Referanser/litteratur Bates, T. (2004). Technology, e-learning and distance education. London. Routhledge Falmer. Lorentsen, Nina (2015). Samhandling for et lettere liv - E-læring. Presentasjon på Jubilumskonferansen «Når stor vil bli mindre» 14. og i Bodø. NOU (2014:5). MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Hamre, Elsa (2011): «I likevekt med IKT. - IKT som verktøy for livsstilsendring ved sykelig overvekt ». Prosjektbeskrivelse. Helse- og omsorgsdepartementet ( ). St. meld. nr. 47. Samhandlingsreformen. Paulsen, M. F. (2001). Nettbasert utdanning. Erfaringer og visjoner: NKI Forlaget. Vedlegg Vedlegg 1. Brosjyre: Kompetanseprogrammet «Samhandling for et lettere liv» 18