SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET LIVSSTYRKETRENING

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET LIVSSTYRKETRENING Prosjektnummer: 2008/3/0231 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Norges Blindeforbund

2 FORORD Hensikten med denne rapporten er å gi et innblikk i erfaringene fra arbeidet med å gjøre øvelser og teoretisk fundament fra Livsstyrketrening tilgjengelig og relevant for personer med nedsatt syn. Videre er hensikten å formidle erfaringer fra prosessen med å implementere Livsstyrketrening i rehabiliteringstilbudet i Norges Blindeforbund samt å gi noen anbefalinger for videre arbeid med dette prosjektet. Livsstyrketrening (LST) er navnet på en læringsmodell som bygger på konfluent pedagogikk, gestaltpsykologi og fenomenologi. Læringsmodellen ble utviklet av lege Liv Haugli og sykepleier/pedagog Eldri Steen med tanke på pasienter med kroniske muskel- og skjelett lidelser og har fokus på de følelsemessige konsekvensene av å ha en kronisk sykdom. I ettertid er kursmodulen som går over 10 samlinger à 4,5 timers varighet blitt tilpasset innenfor andre rammer og rettet mot nye grupper mennesker. Eksempel på temaer er hvem er jeg?, verdier, dårlig samvittighet, sorg, sinne og glede. På alle samlingene er det fokus på deltakernes egne ressurser og muligheter. Den enkelte deltaker ses på som ekspert på eget liv, og kursopplegget tar derfor sikte på å legge forholdene til rette for at den enkelte kan gjøre oppdagelser selv gjennom ulike øvelser, mer enn å gi gode råd. Bevisstgjøring, valgmuligheter, målkonkretisering, ansvar og mestring er sentrale begreper. Læringen er opplevelses- og erfaringsbasert der oppmerksomhetstrening (OT) ligger til grunn for oppdagelsene. Målet med prosjektet Livsstyrketrening var å gjøre øvelser og teoretisk fundament fra LST konseptet tilgjengelig og relevant for personer med nedsatt syn, implementere tankegang, øvelser og teori i Norges Blindeforbund sitt nåværende rehabiliteringstilbud og kartlegge behov og mulighet for egen kurstype med utgangspunkt i prinsippene fra LST. Prosjektet startet og ble avsluttet Thomas Rannstad Haugen har vært prosjektleder og May Britt Frøysa Lyngroth prosjektmedarbeider. Sistnevnte fungerte som prosjektleder de siste 5 månedene for å sluttføre prosjektet etter at Thomas sluttet i Norges Blindeforbund Takk til referanse gruppa som har bestått av ansatte fra rehabiliteringsavdelingen i Norges Blindeforbund Frøydis Gammelsæter og avdelingsleder Hilde Tuhus Sørli og fra Hurdal syn- og mestringssenter Jane Forberg og undervisningsleder Anita Solheim. Stor takk til deltakerne av testgruppa som bidro med nyttige tilbakemeldinger. Takk også til kursutvikler Eldri Steen som gav nyttig veiledning underveis i prosessen. 2

3 SAMMENDRAG Norges Blindeforbund har tilbudt blinde og svaksynte synsrehabilitering i over 30 år og har bidratt til at tusenvis av mennesker har fått tilbake livskvalitet, selvstendighet og identitet. Som en del av utviklingsarbeidet og kvalitetssikringen av tilbudet søkte Norges Blindeforbund om midler fra Ekstrastiftelsen Helse- og Rehabilitering til å implementere mestringskonseptet Livsstyrketrening (LST) i rehabiliteringskursene for synshemmede i yrkesaktiv alder (YA-kurs). Målet var å styrke deltakernes utbytte ved å snu fokus fra begrensing til mulighet med bevisstgjøring på egne styrker og ferdigheter. Prosjektet startet august 2009 med observasjon og samtale med ansatte og deltakere. På denne bakgrunnen ble det prøvd ut to testsamlinger i LST fristilt fra rehabiliteringskursene. Evalueringen viste at konseptet var svært relevant for gruppen blinde og svaksynte, men at rammene for rehabiliteringskursene vanskeliggjorde en implementering av konseptet i særlig grad. Det var også usikkerhet knyttet til om den prosessen som gjerne settes i gang hos deltakerne kunne ivaretas på en god måte. Det ble derfor besluttet å prioritere en opplæring av ansatte og likemenn som arbeider på rehabiliteringskursene. På det årlige pedagogiske seminaret for ansatte og likemenn ble sentrale deler av LST gjennomgått/praktisert med vekt på bevisstgjøring, menneske- og læringssyn, oppmerksomhetstrening og opplæring i samtaleverktøy. På YA 1. suppleringskurs i høst ble det gitt 3 LSTsamlinger som et frivillig tilbud. De fleste deltakerne møtte opp og gav tilbakemelding på stort utbytte og at dette burde bli et varig tilbud på YA 1. og 2.suppleringskurs. Dette er nå i planene for Vi anbefaler at noen ansatte fra Hurdalsenteret tar videreutdanning i LST slik at grunntanker og læringssyn i LST lettere kan videreføres i rehabiliteringskursene. Vi arrangerte også en ukes aktiv rekreasjon på Hurdal i oppmerksomhetstrening og stressmestring med temaer og metoder fra blant annet LST. Kursdeltakerne var svært fornøyde og våre erfaringer er at denne type rammer gir mulighet for at deltakerne får et større utbytte. Rammer som kan tillate at hele kurset tilbys ser vi likevel på som det mest optimale for å få størst utbytte av konseptet. Dette kan for eksempel realiseres innenfor en attføringsbedrift eller som et frivillig tilbud gjennom fylkeslagene. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting s. 5 Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode s. 7 Kap 3. Resultater og resultatvurdering s. 12 Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer s.13 Referanser/Litteratur Vedlegg 4

5 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/ Målsetting Norges Blindeforbund har i over 30 år tilbudt synshemmede i alle aldre rehabilitering og tilpasning etter synstap. Rehabiliteringen har i hovedsak tre deler. Den første delen handler blant annet om opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler som bidrar til å kompensere for synstap og muliggjør dagligdagse aktiviteter som lesning, matlagning, stell av hus og så videre. Den andre hoveddelen av rehabiliteringen for synshemmede er opplæring i orienteringsteknikker. Synstap medfører for de fleste vansker med å forflytte seg både innendørs og utendørs, men med riktig opplæring kan dette gjøres på en selvstendig og trygg måte. Tredje del av rehabiliteringen fokuserer på det følelsesmessige aspektet ved synstap. Dette omhandler sorg- og krisereaksjoner, psykososiale utfordringer og endring av egen identitet. Norges Blindeforbund møter dette tema med gruppesamtaler, foredrag og innlegg, samt generell åpenhet om de utfordringer som kan komme som følge av synstapet. Norges Blindeforbund ønsker hele tiden å øke kvaliteten på sitt rehabiliteringstilbud og mener at effekten av rehabilitering blir større dersom fokuset på den følelsesmessige siden ved synstapet blir større. Det vil trolig gjøre de omlag 1000 personene med synstap som er innenfor Norges Blindeforbunds rehabiliteringsapparat hvert år bedre rustet til å leve livet sitt etter synstapet. Som en del av nevnte kvalitetssikring gjennomførte en ansatt i Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling videreutdanning i Livsstyrketrening (LST) ved Diakonhjemmets Høgskole i Mestringskurset LST har siden oppstarten i 2000 blitt benyttet i forhold til blant annet diagnosegrupper som revmatisme, bindevevsskader, overvekt, psykiatri og fibromyalgi. Kursdeltakerne arbeider i grupper og sammen utveksler de erfaringer på hvordan de kan mestre hverdagen på best mulig måte. Gruppen arbeider med tema som sorg, sinne, angst, glede og verdier. Det fokuseres på de ressursene de innehar, hvor de er i forhold til hvor de ønsker å være, samt hvordan de kan få livet sitt til å bli slik de ønsker. Etter gjennomført kurs er deltakerne færre dager borte fra jobb, har bedre helse og mange vender tilbake til arbeid. Norges Blindeforbund vurderte dette konseptet som så relevant for gruppen synshemmede at det var ønskelig å implementere hele eller deler av dette opplegget inn i rehabiliteringstilbudet ved kurssentrene i Hurdal, på Solvik utenfor Bergen og på Evenes i Nordland. - prosjektets tema og problemstilling Prosjektet skulle se på LST sin relevans for gruppen synshemmede, samt tilpasse både innhold og øvelser slik at det ble tilgjenglig for blinde og svaksynte. Videre tok prosjektet sikte på å se på muligheten for å implementere hele eller deler av LST som en varig del av rehabiliteringstilbudet som Norges Blindeforbund tilbyr. - målsetting og spørsmål som ønskes besvart Prosjektets målsetting var å se i hvilken grad LST bidrar til at synshemmede tar økt styring i egen rehabilitering, snur fokus fra begrensninger til muligheter og om de benytter LST til å bli fortrolig og trygg i forhold til eget synstap. Spørsmålene prosjektet ønsket svar på var blant annet er LST relevant for synshemmede?, hvordan kan LST tilrettelegges og tilpasses slik at det blir 5

6 tilgjenglig for blinde og svaksynte? og i hvilken grad kan LST implementeres i Norges Blindeforbunds rehabiliteringstilbud?. - aktiviteter som gjennomføres 1. Fremdriftsplan. Januar-mars 2009: Tilrettelegging av øvelser og teori fra Livsstyrketrening. Etablering av referansegruppe bestånde av prosjektleder fra Norges Blindeforbund, utviklere av Livsstyrketrening lege Liv Haugli og pedagogisk veileder Eldri Steen, en livsstyrketrener fra Sunnaas sykehus og en livsstyrketrener fra Skogli rehabiliteringssenter. Mars-Juni 2009: Implementering av øvelser og teori i kursprogram og læreplaner. Opplæring i Livsstyrketrening til ansatte. Produksjon av kursmateriell i punktskrift/blindeskrift, lyd og storskrift. August-Oktober 2009: Gjennomføring av rehabiliteringskurs med øvelser og teori fra Livsstyrketrening. August-Desember 2009: Evaluering av implementeringen kvalitet og verdi. Vurdering av behov og muligeht for eget kursopplegg. Revidert fremdriftsplan: August-desember Observasjon av Norges Blindeforbunds rehabiliteringskurs for synshemmede i yrkesaktiv alder. Studiebesøk hos institusjoner/bedrifter som i dag benytter Livsstyrketrening i sitt rehabiliteringstilbud. September-oktober Informasjon til ansatte og likemenn ved Norges Blindeforbunds syn og mestringssenter i Hurdal. Januar-mars Utprøving og implementering av Livsstyrketrening i Norges Blindeforbunds rehabiliteringstilbud. Tilrettelegging av kursmateriell. Mai-Juli Evaluering av nytterverdi og behov for permanent implementering. Angående referansegruppe så valgte vi en mer uformell linje. Midtveis i prosjektet ble det ny avdelingsleder på rehabiliteringsavdelingen som har gjennomgått LST utdanningen og ny undervisningsleder på Hurdal. Det var mer naturlig for oss å dra disse inn i referansegruppa enn eksterne veiledere. Likevel brukte vi Eldri Steen til å kvalitetssjekke og kommentere at våre tanker og planer var strategiske mht implementering av LST på lang sikt. - målgruppe 6

7 I Norge anslås det at omlag personer kan regnes som synshemmede og Norges Blindeforbund har ca medlemmer. Alle disse kan ha utbytte av den utviklingsmuligheten som LST tilbyr. Prosjektet definerte sin målgruppe til synshemmede i yrkesaktiv alder og til kursene som tilbys denne gruppen (YA-kurs). Dette ble gjort for å teste LST opp i mot en klart definert gruppe og fordi det er et mindre antall personer og kurs som rehabiliteringsavdelingen jobber med hvert år. - prosjektets omfang og begrensninger Prosjektet er finansiert i sin helhet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Norges Blindeforbund har fristilt arbeidstid til en verdi av kr for en rehabiliteringskonsulent som har fungert som prosjektleder. - finansieringsplan (budsjett) 2. Søkt beløp hvert år. Prosjektleder i 50 prosent stilling, lønnstrinn 45 inkl. arbeidsgiv.avg.: kr Produksjon av kursmateriell: kr ,- Opplæringshelg for ansatte og assistenter (40 stk): kr Møtekostnader referansegruppe (6 møter): kr ,- Egenandel fra Norges Blindeforbund: kr ,- Kap 2. Prosjektgjennomføring/ Metode Oppstart Prosjektleder startet i januar 2009 arbeidet med å få oversikt over hvilke samarbeidspartnere som var relevant inn i en referansegruppe og begynte prosessen med å finne en prosjektmedarbeider. Det var avgjørende at en ekstern prosjektmedarbeider ble ansatt i prosjektet for å få nok ressurser til å gjennomføre de ønskede aktiviteter. Prosjektleder kontaktet May Britt Lyngroth som han hadde studert LST sammen. Hun hadde en sterk teoretisk forståelse av LST og god erfaring med praktisk gjennomføring av LST. Lyngroth kunne ikke starte før i august, men prosjektleder vurderte henne som den beste prosjektmedarbeideren Norges Blindeforbund kunne tilknytte seg i dette prosjektet. Dermed ble formell oppstart av prosjektet utsatt til 1. august Frem til den formelle oppstarten informerte prosjektleder ansatte ved rehabiliteringsavdelingen og ansatte ved Hurdal syn- og mestringssenter om LST og hvilke tanker han hadde om prosjektet. Høst 2009 Som planlagt deltok prosjektmedarbeider på rehabiliteringskurs for synshemmede i yrkesaktiv alder på Hurdal i tidsperioden august desember. Prosjektmedarbeider deltok på samkurset i sin helhet samt enkelte dager av grunnkurs og suppleringskurs for å observere og bli kjent med det eksisterende rehabiliteringsopplegget. Hensikten 7

8 for observasjonen var å vurdere relevans og muligheter for LST på disse kursene samt å informere om hva LST prosjektet gikk ut på. Det var planlagt studiebesøk ved to institusjoner (Ahus og Fram helserehab) som i dag benytter LST i sitt rehabiliteringstilbud, men disse besøkene ble avlyst av institusjonene på grunn av sykdom og/eller tidsmangel. Vi fikk imidlertid snakket med kontaktpersoner fra Ahus, Fram helserehab og Aker sykehus på telefon om erfaringer med Livsstyrketrening. Vi hadde et møte med Siri Ek som er ansvarlig for kreativ gruppe på suppleringskursene, for å utveksle erfaringer og ståsted. Noen av metodene og hensiktene med hennes kurs er sammenfallende med vårt kurs. Møtet bidro til å avklare forskjeller/likheter og hvordan tilbudene kunne utfylle hverandre i stedet for å konkurrere. Etter planen hadde prosjektleder og prosjektmedarbeider en grundigere presentasjon av LST prosjektet på det årlige pedagogiske seminaret for assistenter og likemenn på Hurdal i oktober Her fikk alle anledning til å delta i en praktisk oppmerksomhetsøvelse for å erfare med kroppen noe av det LST går ut på. I etterkant av seminaret ble det sendt skriftlig materiell til alle assistenter /likemenn med en utførlig redegjørelse for innholdet i, samt bakgrunn og teorigrunnlag for et livsstyrketreningskurs. Prosjektmedarbeider deltok på kreativ gruppe på Hurdal for å bli kjent med dette kursopplegget og observere bruk av metoder for personer med synstap. Vår 2010 Framdriften i prosjektet tok en litt annen veg enn planlagt på vårsemesteret. I følge revidert fremdriftsplan skulle utprøving og implementering av LST i NBFs rehabiliteringstilbud skje i januar mars På grunn av fødselspermisjon til prosjektleder i januar valgte vi å satse på YA grunnkurs i februar. I denne planleggingsprosessen kom vi imidlertid fram til at vi ville prøve ut LST samlinger på noen erfarne synshemmede før vi introduserte tilbudet på et YA kurs. Den viktigste grunnen til det var tilbakemeldinger om at deltakere på grunnkurs opplever kursoppholdet som krevende. Mange deltakere er i en tidlig fase av egen rehabiliteringsprosess, har mye nytt å forholde seg til på kursene og er i en sårbar situasjon. Vi ønsket ikke å innføre LST i kursprogrammet før vi hadde kvalitetssikret det, prøvd ut de ulike metodene på synshemmede og gjort erfaringer med dette. Vi bestemte oss for å prøve ut deler av LST programmet på en testgruppe først. Forespørsler om deltagelse i denne testgruppen ble sendt til utvalgte navn på Oslo fylkeslags medlemsliste, samt til noen ansatte i Norges Blindeforbund og på Hurdal. En ansatt med synstap fra Blindeforbundet, en ansatt fra Hurdal, en nåværende og to forhenværende assistenter/likemenn ble med i testgruppa. Prosjektleder og prosjektmedarbeider ledet gruppa. Kursdagene hadde temaene Hvem er jeg? - med fokus på ressurser og muligheter og Verdier hva er viktig for meg? Kursinnholdet ble endret og tilpasset til personer med synstap. Metodene vi brukte var pedagogiske soler, ufullstendige setninger, oppmerksomhetsøvelser, fantasireiser, bevegelse til musikk, deling av erfaringer i 8

9 dyader og i grupper, loggføring og veiledning i gruppe. Veiledningsmetodikk basert på konfluent pedagogikk og gestaltpsykologi ble brukt i den hensikt å fremme oppdagelse og bevisstgjøring hos deltagerne. På kursene fikk vi testet ut noen av de utfordringene som en tilpasning av dette kurskonseptet til personer med synstap vil ha. Ved notering ble det brukt tavle og pren, tusj og blokker med stor linjeavstand, bærbar pc og diktafon. I teoriundervisningen ble det brukt whiteboard. Alle deltagerne fikk utdelt en CD med oppmerksomhetsøvelser som de kunne høre på mellom samlingene. De to dagskursene ble holdt med to ukers mellomrom der deltagerne fikk hjemmelekser. To uker etterpå møttes vi igjen for oppfølging og evaluering, der temaet var personlig utbytte og tanker om relevans for rehabiliteringskursene på Hurdal. Vedrørende hva kursdagene hadde bidratt til for den enkelte, kom momenter som dette fram: - fikk økt fokus på kroppen min og det føltes godt. - reflektert rundt hva som er godt og hva som ikke er godt. - tatt meg tid til å kjenne etter hva kroppen trenger. - opplever at det å lytte til CD en gir utbytte. - økt fokus på hva som er viktig ikke alltid lett å følge det som oppleves som viktig, men er mer bevisst på tema. - tør å tenke mer på meg selv. - flinkere til å se andre mer oppmerksom på hva andre gjør, sier, hvordan de har det, hvordan de ser ut og hvordan de oppfører seg. - tenkt mye på kurset og relevansen til rehabiliteringen på Hurdal. - litt mer åpen mot meg selv. Bevisstgjørende på egne behov. Bra som jeg er? - fått noen tanker om at dette kan være nyttig å jobbe mer med. - Dagene har vært en form for vekker. Blitt hjulpet i gang med en prosess. - fokus på hvordan jeg ønsker at situasjonen skal være. Har ennå ikke gjennomført tiltak, men har tenkt på hva jeg vil og hva jeg trenger. - bevisstgjøring. I samtalen vedrørende relevans av LST kurs for Hurdal kom dette fram: - Oppmerksomhetstrening (OT) øvelser vil være relevant knyttet til for eksempel mobilitetsfag, punktskrift og ADL (for eksempel spiseteknikk) - Noen mente at personer med synstap ikke er oppmerksomme på seg selv og ikke tør å gå inn i seg selv. Noen hadde en oppfattelse av at mangel på denne oppmerksomheten resulterer blant annet i at mange deltagere på Hurdal velger bort de fagene de trenger mest. - OT øvelser kan være relevant som hjelp til å kjenne på og takle ubehaget som ofte kommer hos personer med synstap ved tanken på at andre ser hvordan de leiter seg frem for å orientere seg. - Logg-gruppe kan være en ide å prøve, men byr på noen praktiske vanskeligheter - LST samlinger er ikke så ideelt på grunnkurs pga at deltagerne har så mye nytt å forholde seg til og trenger den fritiden som er satt opp i løpet av helga, men kanskje på 1. eller 2. supplering? Både lørdag og søndag blir kanskje noe tett, da det ikke blir særlig rom for refleksjon og hjemmelekse i mellom 9

10 - Ulik kompetanse blant ansatte /likemenn i hvordan de legger til rette for at deltagerne skal gjøre oppdagelser for seg selv, ble trukket fram som en utfordring. - Pedagogisk seminar ble foreslått som en arena til å sette fokus på hvordan vi kan bli flinkere og mer bevisste på dette. Vi arrangerte i etterkant av testgruppa et veiledningsmøte med Eldri Steen, som er grunnlegger av LST kursopplegget, der også avdelingsleder for rehabiliteringsavdelingen i NBF deltok. Momenter fra møtet: - Det er ok å løsrive deler av kompendiet og kalle de smakebiter av LST - Evaluering viser at mange av de gevinstene deltagerne forteller om etter endt kursrekke er i samsvar med det testgruppedeltagerne fortalte om etter bare to kursdager. Det er med andre ord grunn til å tro at enkeltstående samlinger har noe for seg, selv om det ikke er ideelt. Slik sett er det ingen ting i veien for å legge inn et par samlinger på 1. eller 2. suppleringskurs. - Å satse på informasjon og opplæring av ansatte og assistenter/likemenn vil imidlertid være svært sentralt nå det gjelder implementering av læringsprinsipper og elementer fra LST - Eldri ville sende over kursmateriell for helsepedagogikk som vi eventuelt kunne bruke på pedagogisk seminar i august Lurt å tenke andre arenaer også der en kan tilby hele LST kurset. På bakgrunn av disse to møtene besluttet prosjektleder, prosjektmedarbeider og avdelingsleder for rehabiliteringsavdelingen at vi først skulle konsentrere oss om pedagogisk seminar i august. Vi mener det er viktig for å lykkes med implementering at de ansatte på Hurdal får et eierskap til det som eventuelt skal innføres/endres på kursene, vi ville derfor legge opp til tydelig samarbeid om seminaret i lag med pedagogisk leder på Hurdal. På seminaret skulle fokus være på: - Å heise opp tankegangen i LST, det til begreper de kjenner fra før, som mestring. - Grunnleggende prinsipper for læring og mestring. - Teoretisk innføring i bruk av veiledningsmetoder - Praktisering av veiledningsmetoder - Tema: Meg selv som instrument. Hvordan takle følelser i veiledningen. - Ulike oppmerksomhetsøvelser. Det andre viktige argumentet for å vente med implementeringen av LST på rehabiliteringskursene var personal- og ledersituasjonen i Oslo og på Hurdal. Sosionomen på Hurdal sluttet tidlig i vår og undervisningsstillingen hadde vært ubesatt i lengre tid. Ny undervisningsleder på Hurdal begynte i mai. Avdelingsleder på rehabiliteringsavdelingen i Oslo begynte i februar og har videreutdanning i LST. Begge disse lederne så vi som viktige å ha med i referansegruppen for prosjektet for å få til en vellykket implementering. Men spesielt i forhold til personalsituasjonen på Hurdal var våren et lite egnet tidspunkt for å prøve ute noe nytt på rehabiliteringskursene. De to nevnte lederne og prosjektmedarbeider møttes i mai og begynte å planlegge det pedagogsike seminaret som var fastsatt til første uka i august. Prosjektleder var delvis med i planleggingen fram til han sluttet i NBF i juni. 10

11 Høst 2010 Fra august 2010 overtok May Britt F. Lyngroth som prosjektleder ettersom Thomas R. Haugen sluttet i Norges Blindeforbund. Sammen med avdelingsleder i rehabiliteringsavdelingen og den nye undervisningslederen på Hurdal hadde prosjektleder ansvaret for to dager av det pedagogisk seminaret i august. Innholdet i disse dagene var undervisning/opplæring i sentrale elementer i LST der deltakerne fikk praktisere og erfare noen av de pedagogiske verktøyene som brukes i LST. Alle likemenn og ansatte på Hurdal fikk utdelt gjennomgått kommunikasjonsverkstøy skriftlig, i vanlig skrift og punkt, som en hjelp i ettertid. I tillegg fikk deltakerne hver sin CD med ulike OT øvelser som brukes på LST kursene - laget av Eldri Steen. Det ble lagt vekt på å gjennomgå menneskesyn, verdier og læringssyn i LST og å knytte dette til læringsplanen for tilpasningsvirksomheten i NBF. Vi tror at seminaret bidro til en økt bevisstgjøring og større trygghet hos ansatte og likemenn som gjør at de nå er bedre i stand til å følge opp kursdeltakerne og eventuelle reaksjoner som måtte komme i etterkant av LST samlinger eller OT øvelser på tilpasningskursene. Undervisningsleder på Hurdal er også på plass og er ivrig etter å få prøve ut LST på YA kursene. I høst har vi så prøvd ut LST samlinger på et rehabiliteringskurs. Vi valgte et YA 1. suppleringskurs for utprøving, da deltakerne på disse kursene har kommet litt lenger i sin egen tilpasningsprosess enn hva deltakerne på grunnkursene har. De har dermed kanskje mer overskudd til å delta på samlingene som vi har lagt utenom det ordinære kursprogrammet. Vi tilbød to ettermiddagssamlinger med ulike oppmerksomhetsøvelser og en lengre lørdagssamling i LST med tema: Hvem er jeg - hva er viktig for meg nå? Et overveiende flertall av deltakerne møtte opp. Den ansatte fra Hurdal som var med i testgruppen deltok sammen med prosjektleder i gjennomføringen og evalueringen av samlingen. Avdelingsleder ved rehabiliteringsavdelingen i Oslo var med i planleggingen og gjennomføringen av den tre timers lange samlingen på lørdagen. Vi planlegger nå sammen med ledelsen på Hurdal hvordan dette skal inngå i det ordinære kursprogrammet fremover for YA 1. supplering og om et tilvarende opplegg med et annet hovedtema skal tilbys på YA 2. supplering. Fra prosjektets side anbefaler vi at to av de ansatte på Hurdal tar LST utdanningen neste år, slik at de på sikt ikke trenger å være avhengig av krefter utenfra for å kunne gi dette tilbudet. Prosjektleder har i høst også vært prosjektmedarbeider i prosjektet Mere tess med mindre stress som og er støttet av Extrastiftesen Helse og Rehabilitering, der Frøydis Gammelsæter er prosjektleder. Sentralt i begge disse prosjektene er oppmerksomhetstrening (mindfulness) som grunnleggende metode for oppdagelse, læring og mestring. Vi har derfor samarbeidet om å utarbeide og gjennomføre en Aktivt rekreasjon samling i stressmestring på Hurdal der kursinnholdet bygger på materiale fra både Livsstyrketrening, instruktørkurset i oppmerksomhetstrening og MBC kurset som Frøydis har tatt i høst. Dette tror vi har bidratt til å skape forståelse for at disse prosjektene bygger på mye av det samme tankegodset, noe som kan gjøre det lettere for syn- og mestringssentrene å implementere grunnprinsipper fra denne mestringstradisjonen i sin kursvirksomhet. Aktiv rekreasjon opplevde vi som en godt egnet ramme å tilby denne type kurs innenfor. 11

12 Kap 3. Resultater og resultatvurdering LST og relevans for gruppen synshemmede: Temaene og fokuset på ressurser, muligheter, mestring i LST synes å være like relevant for denne gruppen som for grupper med muskel- og skjelettlidelser eller kroniske sammensatte plager. Innhold som retter seg mot det å leve med og takle smerter er endret til hvordan leve med synstapet og takle alle de følelser og utforinger som det gir. Temasamlinger fra LST som har ligget til grunn for tilpasningen til rehabiliteringskursene er de tre første samlingene: Hvis kroppen kunne snakke.., Hvem er jeg - med fokus på ressurser og muligheter og Verdier - hva er viktig for meg. På Aktiv rekreasjon dannet også Føleleser som ressurs utgangspunkt for den ene samlingen. Tilpasning av innhold og øvelser: Metoder som tegning kan til en viss grad erstattes med forming av modelleire eller aluminiumsfolie. Metoder som bevegelse, ulike oppmerksomhetsøvelser og fantasireiser er helt uproblematisk å bruke for synshemmede og gode metoder for oppdagelser. Ufullstendige setninger og pedagogisk sol kan brukes i mindre målestokk. Loggføring kan gjøres på ulike måter: I testgruppen ble det prøvd ulike noteringsteknikker som notering med tusj på spesialblokker, tavle og pren, bærbar pc og diktafon. Bruk av diktafon var et spennende redskap til å fange opp umiddelbare tanker og reaksjoner som også muliggjør videre bearbeidelse på pc i etterkant. Erfaringen tilsier imidlertid at loggføring kan være en kime til stress og er derfor en metode som bør tones ned i samlingene. Deltakerne kan eventuelt oppmuntres til loggføring hjemme. Veiledningsmetodikken i LST bidrar til at den enkelte lettere gjør oppdagelser og selv finner ut hva som er lurt å gjøre. Erfaringsutvekslingen mellom deltakerne synes å være svært verdifull. Fokuset er da ikke på synstapet som sådan, men på hvordan man kan takle de ulike utfordringene som knytter seg til det. Oppmerksomhetstrening som metode synes å være spesielt relevant for synshemmede. Den er enkel og krever ingen hjelpemidler, bare bevisst tilstedeværelse. Oppmerksomhetstrening kan bidra til større aksept av synstapet, erkjennelse av det som er akkurat nå, bevisstgjøring av egne ressurser og muligheter, hva som er viktig, hva en trenger for å ha det godt og utvikle seg videre. Implementering av LST Det sier seg selv at en implementering av hele LST konseptet innenfor dagens ramme på tilpasningskursene er umulig. Hele mestringskurset kan man heller satse på å tilby gjennom fylkeslagene eller som et tilbud i en attføringsbedrift. På rehabiliteringskursene vil mindre enkeltstående samlinger av LST kunne gis, da fortrinnsvis på 1. og 2. suppleringskurs. Som evalueringen av YA 1. suppleringskurs viste svarte alle de 10 som leverte evalueringsskjema at de ønsket et lignende tilbud på YA 2. suppleringskurs. Dette jobber vi nå sammen med Hurdal syn- og mestringssenter om å få til. På sikt kan dette eventuelt integreres i det faste programmet og ikke som et supplement som vi ha prøvd i høst. Oppmerksomhetsøvelser kan med fordel erstatte eller supplere den nåværende autogene treningen. Oppmerksomhetsøvelser kan også brukes som en bevisstgjøringsmetode i tilknytning til andre fag som mobilitetsfag, ADL og punktskrift og lignende. På grunn av samarbeid med prosjektet Mer tess med mindre stress 12

13 hvor også en ansatt ved Hurdal har fått instruktørutdanning i oppmerksomhetstrening blir dette også lettere å innføre. Aktiv rekreasjon er at annet fora som er godt egnet for oppmerksomhetstrening og enkeltstående temasamlinger fra LST. På pedagogisk seminar knyttet vi tankegangen og læringssynet i LST opp mot læringsplanen for tilpasningskursene og så at de stemmer forholdsvis godt overens. Vi øvde på ulike samtaleteknikker for å bidra til at deltakerne på rehabiliteringskursene selv skulle gjøre oppdagelser og finne løsninger fremfor å gi råd. Ansatte og likemenn fikk skriftlig materiell på samtaleverktøyene i etterkant. Det blir opp til ledelsen ved syn- og mestringssentrene hvorvidt de ønsker å fremheve metodene i LST i sine planer og i den videre opplæringen av ansatte og likemenn. Det anbefales at noen av de ansatte tar etter- og videreutdanning i LST for å styrke kvaliteten på rehabiliteringstilbudet ytterligere. Prosjektets økonomiske resultater. Vi har holdt oss innenfor budsjettet. Blant annet på grunn av den ustabile personalsituasjonen både på Hurdal og i rehabiliteringsavdelingen i Oslo ble prosjektet forskjøvet. May Britt Frøysa Lyngroth ble derfor lønnet av rehabiliteringsavdelingen som prosjektleder høsten 2010 for å sluttføre prosjektet. Som regnskapet viser brukte vi ikke alle pengene som var bevilget til opplæring og til referansegruppe. Det skyldes delvis at vi la opplæring av ansatte og likemenn til seminarer de likevel skulle på, så prosjektet ble bare belastet for deler av seminarkostnadene. Til referansegruppe har vi brukt lokale krefter. Nytteverdien mener vi har vært stor for både prosjektgruppen, målgruppen og organisasjonen. Det har vært en kompetanseheving av ansatte og likemenn/assistenter. Undervisning i Livsstyrketrening og oppmerksomhetsøvelser er blitt introdusert på to pedagogiske seminarer, en RK (regionalkontakter) samling, i testgruppa, et YA 1. suppleringskurs og et aktivt rekreasjonskurs. I tillegg har informasjon og undervisningsmateriell blitt sendt til alle ansatte og likemenn. Vi regner med å ha nådd ca personer totalt i prosjektperioden. Kap 4. Oppsummering/ Konklusjon/ Videre planer Prosjektets mål var å gjøre øvelser og teoretisk fundament i Livsstyrketrening tilgjengelig og relevant for personer med nedsatt syn, implementere tankegang, øvelser og teori i Norges Blindeforbund sitt nåværende rehabiliteringstilbud og kartlegge behov og mulighet for egen kurstype i tråd med prinsipper i Livsstyrketrening. Målgruppen var i første omgang synshemmede i yrkesaktiv alder. Teorien i LST er gjort tilgjengelig ved å vinkle temaene inn mot synshemming i stedet for kroniske sammensatte plager. Livstemaene synes å være like relevante for synshemmede som for den gruppen som LST opprinnelig var beregnet for. Øvelsene er gjort tilgjengelig ved for eksempel å bruke andre hjelpemidler som diktafon i stedet for noteringsverktøy og formingsleire i stedet for tegning. Det oppleves likevel ikke nødvendig å streve med metoder som kan være problematiske, da mange av de andre metodene i LST fungerer utmerket til å gjøre oppdagelser med, slik som OTøvelser, fantasireiser, ufullstendige setninger, bevegelse til musikk med mer. 13

14 Informasjon og opplæring av ansatte og likemenn har blitt vektlagt for å sikre en vellykket implementering av LST i rehabiliteringsvirksomheten på sikt. Likeså et tett samarbeid med ledelsen på Hurdal. Vi prøvde ut metoder og temaer på en testgruppe før vi introduserte konseptet på rehabiliteringskursene. Det opplevde vi som nyttig, ikke bare fordi vi fikk testet ut materialet, men også fordi testgruppemedlemmene ble viktige ressurspersoner i den videre implementeringen. Deler av LST ble så prøvd ut på 1. suppleringskurs for synshemmede i yrkesaktiv alder (YA-kurs) på Hurdal syn- og mestringssenter, med gode tilbakemeldinger fra deltakerne og med et ønske om et lignende tilbud på YA 2. suppleringskurs. Det er nå under planlegging med Hurdal syn- og mestringssenter å gjøre dette til et fast tilbud på både YA 1. og 2 suppleringskurs. Det er også planer om at en eller to ansatte fra Hurdal skal ta videreutdanning i Livsstyrketrening neste år. Prosjektet Livsstyrketrening blir dermed ført videre og forankres i rehabiliteringsvirksomheten i Norges Blindeforbund. Det ble også holdt et aktivt rekreasjonskurs på Hurdal i høst basert på blant annet samlinger fra LST med gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Dette var et samarbeidsprosjekt med et annet prosjekt støttet av Ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering: Mere tess med mindre stress. Samarbeidet har vært svært nyttig i implementeringsprosessen. I februar 2011 skal det holdes et lignende rekreasjonskurs knyttet til Solvik syn - og mestringssenter ved Bergen. Vi håper også å kunne arrangere tilsvarende kurs ved Evenes syn- og mestringssenter. Slik kan alle kursstedene til Norges Blindeforbund dra nytte av prosjektet. Aktiv rekreasjonskurs opplever vi er gode arenaer for å tilby deler av Livsstyrketrening til synshemmede. Det er likevel begrenset hvor mye av mestringskonseptet Livsstyrketrening en kan implementere innenfor Norges Blindeforbund sitt nåværende rehabiliteringstilbud. Å tilby hele kursmodulen kan imidlertid la seg gjøre for eksempel gjennom fylkeslagene eller som et tilbud i en attføringsbedrift.. Vedlegg Pedagogisk seminar 2009, program Informasjonsskriv til assistenter/likemenn 1. samling i testgruppe, program 2. samling i testgruppe, program Oppfølging/evaluering testgruppe Pedagogisk seminar 2010, program Samtaleverktøy Program RK samling YA 1. suppleringskurs, program YA 1. supplering, evaluering Aktiv rekreasjon, program Aktiv rekreasjon, evaluering 14