Styrets årsberetning fra

Transkript

1 Styrets årsberetning fra Styret: Forskernes årsmøte 2005 ble holdt 31. mars 2005, Hotell Maritim, Stavanger. Det ble valgt 3 styremedlemmer for 2 år. Styresammensetning: Leder: Styremedl.: Dag Coucheron, førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø (var ikke på valg) Kjell Bratbergsengen, professor, NTNU (valgt for 2 år) Erling Hammer, professor, Universitetet i Bergen (valgt for 2 år) Lise Lyngsnes Randeberg, stipendiat, NTNU (valgt for 2 år) Anneli Bohne Kjersem, stipendiat, Universitetet (var ikke på valg) Dag Waaler, førsteamanuensis, Høgskolen i Gjøvik (var ikke på valg) Styret valgte Kjell Bratbergsengen som nestleder, jf vedtektenes 8 pkt 2. Vedtektenes 8 pkt 3: Styret velger representanter til de organisasjoner foreningen samarbeider med og ivaretar dens samarbeidsrelasjoner. Følgende ble vedtatt: Akademikerne: Kjell Bratbergsengen ble gjenoppnevnt som Tekna-Forskernes representant i eventuelle forsknings- og utdanningspolitiske saker i Akademikerne. Forskerforbundet: Det er viktig å opprettholde dialog med Forskerforbundet. Lise Lyngsnes Randeberg ble oppnevnt som kontaktperson. Forøvrig ble det besluttet at styret skal være fleksibelt i forhold til deltakelse/samarbeid med ulike organisasjoner/fora etter som det passer. Det har vært holdt 8 styremøter. Styret har hatt et meget aktivt år. Vi har bl.a hatt eget dialogmøte med Stortingets KUF-komite og vært aktiv medarrangør av et større politisk debattmøte i Studentersamfundet i Trondheim. Forskernes pris: Prisen for 2004 gikk til professor Asle Sudbø for hans banebrytende forskning på hydrogen under høyt trykk og koblingen av forskning og undervisning. Prisen ble overrukket av professor Helge Nørstrud, NTNU, i forbindelse med konferansen Naturvitenskap og teknologi i Stavanger 28. april. Tekna forskernes forslag om særskilt engasjement i Tekna Forskerne sendte som kjent inn forslag til hovedstyret om spesielt engasjement som skulle ha som formål å styrke og profilere forsknings- og utdanningspolitikk i regi av Tekna. Dette var spesielt med tanke på våren 2005, som var et strategisk riktig tidspunkt på grunn av Stortingsvalget og ny forskningsmelding.

2 Hovedstyret avviste forslaget og prinsippet om engasjementsstilling. Da det imidlertid viste seg at tilbudet til Tekna om et midlertidig engasjement i prinsippet kunne løses administrativt, ble GS spesielt kontaktet om dette, både pr. telefon og i eget møte. Kontakten som i utgangspunktet var positiv, førte dessverre ikke til noe konkret. Det hele trakk ut i tid, og Dag Coucheron trakk sitt tilbud til Tekna i brev av 18. mai Vi undret oss over at tilbudet fra Tekna Forskerne ikke ble fulgt opp. Realiteten av tilbudet ble kanskje ikke forstått? Tilbudet var unikt, og ment som et viktig og effektivt supplement til det arbeidet som Tekna sentralt allerede gjør innenfor området. Konferanser / debattmøter Naturvitenskap og teknologi det som virkelig teller! Minikonferansene har så langt vært positive. Hensikten har vært å profilere Tekna Forskerne, skape debatt og synlighet innen teknisk-/naturvitenskapelig forskning. I 2005 har konferansen vært holdt i Stavanger (28. april) og Narvik (21. oktober). Resultatet er viktige diskusjoner, tilbakemeldinger og innspill til styret, noe som bl.a har ført til at innhold har vært tilpasset/justert underveis. Hver konferanse har hatt egne aktuelle lokale/regionale tema og foredragsholdere. I Stavanger inkluderte konferansen bl.a synliggjøring av verdien av kunnskap. Vi ble bedt om å vurdere om dette temaet også bør inkluderes i de senere konferanseprogrammene. Målgruppene har vært medlemmer og potensielle medlemmer i forskningsmiljøene i og rundt universitetene og høgskolene. Konferansen var planlagt både i Oslo og Porsgrunn i 2005, men ble avlyst/utsatt. Våren 2006 vil det være aktuelt å arrangere konferansen i Ålesund i tillegg til Ås (i forbindelse med årsmøtet i mars). Aksjon Stortingsvalg Politisk debattmøte i Studentersamfundet, Trondheim Sammen med Tekna Trondheim avdeling og Tekna studentene, arrangerte Tekna forskerne et større debattmøte sammen med Studentersamfundet i Trondheim 31. august Samarbeidet var positivt, og det var enighet om at studentene som skulle fronte dette. Tekna Forskerne og Trondheim avdeling skulle stå bak og bl.a være med å sikre kvalitet. I tillegg skulle Tekna sørge for den økonomiske delen i det vesentlige. Lise Lyngsnes Randeberg var Tekna forskernes representant i samarbeidet. I forkant av debattmøtet, ble det arrangert et formøte hvor aktuelle, forberedte tema/spørsmål fra Tekna forskerne og avdelingen ble droppet. Studentene fikk bestemme helt og holdent valg av spørsmål. Debattmøtet ble ledet av Aslak Bonde, journalist i NRK, Aftenposten og Morgenbladet og Studentersamfundets leder, Mari Raunsgard. Innlederne var stortingspolitikerne Ine Marie Eriksen (H), Hekki Holmås (SV) Karin Yrvin, daværende kvinnepolitisk sekretær fra Ap og en lokal ungdomspolitiker (medisinstudent) fra FPU. Det ble et aktivt debattmøte med mange frammøtte. Blant annet gjorde studentutvalgets leder, Kari Langvik, god figur. Hun innledet med viktige, reflekterte spørsmål.

3 Pressen var til stede, noe som resulterte i et stort oppslag i Adresseavisen neste dag. Det var til og med en liten notis på avisens forside. Fra faglig hold, er kommentaren til debattmøtet at det var vellykket, men dessverre ble det litt for mye fokus på videregående skole. Politikerne var svært begeistret for debattmøtet. En viktig del av arrangementet var minglingen i etterkant. Der ble nyttige kontakter knyttet, noe som resulterte i hyggelig og konstruktiv kommunikasjon i etterkant. De to kvinnelige politikerne var bl.a imponert over Teknas rekrutteringsarbeid, og de var derfor interessert i å komme nærmere i dialog og diskusjon om utdanning og forskning! Møte med Stortingets kirke- utdannings- og forskningskomite, 28. november 2005: Tekna forskerne fikk kr ,- i støtte i prosjektmidler fra samfunnspotten. Vi hadde opprinnelig lagt opp til 2-dagers work-shop hvor målgruppen først og fremst var politikere. Underveis ble møteformen endret. Resultatet var et uformelt dialogmøte med Stortingets KUF-komite mandag 28. november 2005 vedr viktige forskningspolitiske problemstillinger. Møtet var svært vellykket i forhold til intensjonen som ble gitt i invitasjonen. Hensikten med møtet var å synliggjøre Tekna som en kompetent ressurs på forskningspolitikk. Det er viktig å understreke at dette var et dialogmøte hvor vi ønsket en åpen debatt om forskningspolitiske problemstillinger som opptar Tekna forskerne. Intensjonen bak møtet var å presentere en del aktuelle problemstillinger, ikke nødvendigvis å videreformidle et omforent Tekna-syn i disse sakene. Aktuelle tema var universitetets rolle og rammebetingelser for mer og bedre forskning som grunnlag for utdanning, rekruttering til forskning, betydningen av forskningsbasert undervisning i teknisknaturvitenskapelig utdanning, innovasjon og kommersialisering ved universitetene og de statlige høgskolenes rolle og konsekvenser av ny UH-lov. Tema som instituttsektoren og sentre for fremragende forskning, ble bevisst ikke tatt opp. Politikerne signaliserte etter møtet at de var svært fornøyde med formen og lengden på møtet. Komiteens leder, Ine Marie Eriksen, understreket ved avslutningen at komiteen håper på flere lignende møter (årlige sammenkomster) med Tekna forskerne for å holde seg oppdatert med utfordringene i høgskole- og universitetssektoren innen teknologi og naturvitenskap. Teknas president, Marianne Harg, deltok på møtet. Dette opplevde vi som positivt, da dette gir Tekna forskerne forankring innad i Tekna. Fagpolitisk arbeid, høringsuttalelser og kronikk/debattinnlegg Den nye universitetsloven Tekna forskerne arbeidet med å få to momenter inn i den nye universitetsloven. Det første punktet var et ønske om å få inn et krav om fagetisk skikkethet for å kunne bli tildelt doktorgrad. Bakgrunnen var erfaring med fagetisk uakseptabel oppførsel fra en doktorstudents side. Det viste seg imidlertid at det ikke fantes medhold i lovverket for å stille fagetiske krav.

4 Det andre momentet var et ønske om å tette det vi oppfatter som et hull i lovverket om opphavsrett og rett til kommersialisering. Vi mener at det er et hull i loven som gir studenter mulighet til kommersiell utnyttelse av ideer som er gitt dem i forbindelse med veiledning. Vi mener at faglærer har for liten beskyttelse i forhold til ideoverføring i veiledningssituasjon. Dette kan føre til at faglærere ikke gir oppgaver på tema som kan være interessante for kommersialisering. Resultatet er både mindre interessante oppgaver for studentene og redusert videreutvikling av ideer som har et potensial. Lovarbeidet ble ført gjennom Tekna sentralt med Per Egeness som kontaktperson. Ingen av forslagene førte til resultater. Vi vil anta at ønsket om å få inn et ledd om fagetiske krav ville stått vesentlig sterkere i dag. Selv om vi ikke fikk dette inn i loven, er det fortsatt like aktuelt å få det inn i utfyllende regler ved de forskjellige institusjoner. Forskningsmeldingen I forbindelse med Forskningsmeldingen ble det satt ned et utvalg i Tekna. Fra Tekna forskerne deltok leder, Dag H. Coucheron. Ellers deltok representant fra Matforsk og SINTEF samt studentrepresentant fra Høgskolen i Narvik. Tekna forskerne var ikke fornøyd med at sammensetningen bare hadde en representant fra universitetssektoren. Vi var fornøyd med resultatet som ble sendt departementet, men ut fra vårt syn, burde koblingen av forskning og undervisning vært sterkere markert da vi mener verdien av forskningen er størst gjennom studentene som utdannes, og som går ut i samfunnet. Verken Forskningsmeldingen eller Forskning ved universitetene (Gulbrandsen og Smeby) har sett på denne viktige sammenhengen. For å belyse dette skrev vi skrev vi et debattinnlegg, Forskning for utdanning Dessverre har det ikke lykkes å få denne i riksdekkende media. En omarbeidet versjon vil bli sendt med tittel Skal forskning kun drives for næringslivets skyld? Trenger vi ikke norske professorer? Lise skrev i samarbeid med Magnus Hakvåg, styremedlem i Trondheim avdeling, et leserinnlegg som sto på trykk i Aftenposten 19. desember 05. Artikkelen støttet Odd Einar Dørums utspill om at det var uheldig av Stoltenberg-regjeringen å ville kutte i forskningsfondet i forhold til økningen Bondevikregjeringen la opp til. Imidlertid pekes det på at det totale bildet er mer nyansert. Det vises bl.a til sentrale problemstillinger i forhold til rekruttering til vitenskapelige stillinger ved universitet og høgskoler, og det oppfordres til dialog mellom forskningsmiljøene og de politiske miljøene for å identifisere problemer, og i samarbeid finne konstruktive løsninger. I dette arbeidet ønsker Tekna å spille en aktiv rolle. Forskningens (u)egenytte Tekna forskerne sendte tilsvar på redaktør Rudihagens lederartikkel nr. 14/2005 der han avsluttet med å si at de fleste av oss ser på forskning bare som en måte å oppnå velstand og utvikling på og ikke som noe med veldig stor egennytte. I tilsvaret minner vi bl.a om at forskning er mer enn det som umiddelbart er synlig som nye produkter og tjenester. Forskning sikrer også kvalitet og relevans i høgere utdanning, noe som også er grunnlag for velstanden for de fleste av oss. Nye læreplaner i grunnskolen Tekna forskerne sendte uttalelse til Utdanningsdirektoratet innen fristen 10. mai 05. Vårt budskap var at et teknologifag bør etableres i grunnskolen, og senest i ungdomskolen, for å motivere til valg av realfag på videregående skole.

5 Nye læreplaner i videregående skole Programområde realfag Tekna forskerne sendte kommentarer i brev til Realistene, som igjen sendte svar på vegne av Tekna på de aktuelle spørsmålene til Utdanningsdirektoratet. I tillegg sendte Tekna forskerne sin uttalelse til Utdanningsdirektoratet innen fristen, Vi mente at intensjonen med faget teknologi og forskningslære i videregående skole var positiv. Innføring av teknologi i skolen som et orienterings- og motivasjonsfag mener vi er et godt virkemiddel hvor elevene kan bli kjent med betydningen og mangfoldet teknologi representerer. Vår hovedinnvending mot forslaget var imidlertid at skyhøye ambisjoner kombinert med fare for svikt i gjennomføringen ville kunne virke mot denne hensikten. Læreplanene, slik de var presentert, virket å være alt for ambisiøse. Spesielt gjaldt dette forskningsprofilen, som syntes å være lagt på et nivå mer tilpasset undervisningen ved universiteter og høgskoler enn ved videregående skole. Foreningspolitikk Policy for høyere utdanning og forskning Fagutvalget inviterte Tekna forskerne til møte 23. mai 05. Leder og nestleder, Dag Coucheron og Kjell Bratbergsengen, deltok. Fagutvalget ønsket bl a en oppfølging med henhold til kvalitetsreformen. På møtet ble Forskerne bedt om å lage et forslag til det som bør være Teknas policy innen høyere utdanning og forskning. Forslaget vårt er lagt ved årsberetningen. Stipendiatsaker Tekna forskerne deltar i Tekna stats arbeid vedr. aktuelle problemstillinger. En arbeidsgruppe med representanter fra universitetene, Tekna stat og Tekna forskerne er nedsatt. Fra Forskerne deltar Anneli Bohne Kjersem og Lise Lyngsnes Randeberg. Deltakelse på sentrale møter og konferanser i Tekna Tekna stats konferanse for universitetssektoren mai Fra Tekna forskerne deltok Dag Coucheron. Konferansen tok opp tema som den nye universitetsloven, private vs offentlige institusjoner, oppragsforskning vs grunnforskning med mer. Blant annet deltok forskerrepresentant fra den svenske sivilingeniørforeningen. Representantskapsmøtet, juni, Skien: Leder, Dag Coucheron deltok som delegat fra Tekna forskerne. For øvrig deltok: Kjell Bratbergsengen spesielt invitert i forbindelse med tildeling av Teknas hederstegn. Deltok også som delegat for Trondheim avdeling. Erling Hammer delegat for Tekna Bergen avdeling (leder) Lise Lyngsnes Randeberg delegat fra faglige grupper

6 Viten & verdi, Oslo Dag Coucheron, Dag Waaler og Erling Hammer deltok. Deres felles mening var bl.a at denne konferansen ikke bør arrangeres oftere enn annenhvert år. Kanskje bør en også vurdere å legge opp til rulleringsordning universitetene imellom. Fagutvaglets årsmøte, november, Oslo Dag Coucheron deltok. Regnskap Forskerne brukte totalt i 2005: kr ,82 Budsjettet var totalt (inkl. midler fra samfunnspotten ) Litteratur 2 993,00 Gaver/priser 1 401,25 Telefonmøte 496,13 Møtekostnader eksterne ,50 Reisekostnader foredragsholdere/andre inviterte 4 346,00 Reisekostnader tillitsvalgte ,89 Reisekostnader Tekna ansatte ,00 Arbeidsgiveravgift 19, ,82 Styret