Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: , kl 08:30 Sted: Kulturhuset, 2. etg., møterom Longyear City Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 17/9 Godkjenning av protokoll fra møte i oppvekst- og kulturutvalget PS 17/10 Nye SFO-vedtekter PS 17/11 Tilstandsrapport Longyearbyen skole 2016/2017 PS 17/12 Ungdommens kulturstipend 2017 PS 17/13 Tyfusstatuetten Orienteringer ved utvalgsleder og sektorsjef oppvekst og kultur. 2

3 3

4 PS 17/9 Godkjenning av protokoll fra møte i oppvekst- og kulturutvalget

5 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Anne Søvold Vikanes Nye SFO-vedtekter Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Anbefaling: Nye SFO-vedtekter, alternativ B vedtas. Vedtektene trer i kraft fra 1. august Saksopplysninger: SFO-vedtektene ved Longyearbyen skole ble sist revidert i Høsten 2016 har det i flere møter mellom SFO-leder, rektor og kst sektorsjef blitt sett på behovet for å oppdatere SFO-vedtektene. Det ble enighet om at prosessen skulle starte i januar I FAU møte 30. januar 2017 sak 2, kom det forespørsel fra FAU om utvidet åpningstid. I møtet kom det fram et ønske om at å kartlegge brukerbehov ang. åpningstider på SFO. Det ble sendt ut en brukerundersøkelse til alle foreldre 3.mars 2017, med svarfrist 10.mars 2017 (vedlegg 1). Oppsummering fra undersøkelsen: Av 90 mulige svar (antall barn) kom det inn 38 svar, hvorav 11 representerte søsken (dvs. svarene representerer 49 barn). På spørsmål 1 om behov for morgentilbud svarte 6 ja og 43 nei. På spørsmål 2 om behov for SFO- tilbud fram til julaften etter at skolen har stengt, svarte 29 ja, og 20 nei. På spørsmål 3 om behov for SFO- tilbud i romjula, svarte 17 ja og 32 nei. På spørsmål 4 om behov for SFO-tilbud i høstferien (to dager), svarte 30 ja og 19 nei. På spørsmål 5 om behov for SFO- tilbud i vinterferieuken (før eller etter påske), svarte 36 ja og 13 nei. Det ble ikke spurt om behov for SFO-tilbud på planleggingsdager. Det kan konkluderes med at ca % av barna har behov for utvidet SFO-tilbud før julaften (fra siste skoledag før jul og frem til lille julaften) og to dager høstferie og i vinterferieuka tilknyttet påske. Det konkluderes med at det ikke er behov for morgentilbud. Det må presiseres at det allerede gis tilbud om SFO i vinterferien (knyttet til påsken, enten før eller etter). I undersøkelsen ble det ikke presisert at et utvidet tilbud vil måtte bety økt betaling for foreldrene. I februar 2017 ble det utarbeidet et første forslag til nye vedtekter (forslag A). Disse ble forelagt FAU i møte 13.mars der tidligere ønske fra FAU om 80 % plass er tatt med. Forslag er utarbeidet før resultatene fra brukerundersøkelsen forelå. Ønsket innspill fra FAU ble satt til 1. april. Det er ikke kommet noen tilbakemeldinger fra foreldrene innen fristen. 5

6 2017/530-1 Side 2 av 3 I mars ble det utarbeidet et forlag til nye vedtekter (forslag B), der kartleggingen av brukerbehov er hensyntatt. I tillegg har SFO-leder orientert sine ansatte om eventuelle endringer og de har kommet med sine innspill. Endringer fra tidligere SFO-vedtekter til nye kan oppsummeres som følgende: Punkt 2 Lokalisering og drift Kun språklig oppdatering til korrekt organisasjonsnavn Nytt Punkt 8 Oppholdstid Gjelder oppholdstid tidligere ikke med i vedtektene Reelt endringsforslag: Fjerne 50 % plass og tilby 80 % SFO-plass. Dette har bakgrunn i å imøtekomme foreldre som har etterspurt 80 % SFO-plass, dvs 1 fridag pr uke. Når det gjelder 50 % SFO-plass er det lite etterspørsel etter halv plass. 60 % plass ligger dessuten såpass nær opp til dette tilbudet og gir 3 faste dager per uke for barna. Det er også en del forvirring blant barna knyttet til hvilken uke de skal gå den tredje dagen (1 uke 2 dager - neste uke 3 dager). Det legges opp til at SFO avgjør hvilke dager deltidstilbud kan gis, dette for å sikre best mulig tilbud og bemanning. Punkt 12 Oppsigelse (tidl. Punkt 11) Foreslår at også endring av plass krever 1 måneds varsel regnet fra siste dag i måneden det søkes. Punkt 14 Åpningstid (tidl. Punkt 13) Tydeliggjort perioder SFO holder stengt og tatt inn bestemmelser om gebyr ved for sen henting som tidligere kun har vært omtalt i Økonomi- og gebyrregulativet. Punkt 15 Åpningstid ekstra tilbud utenom skoledagene (tidl. Punkt 14) Forslag å utvide SFO-tilbudet på skolefrie dager til oppstart kl mot tidligere Klokken er samme tidspunkt som skoledagen starter for denne elevgruppen. Forslag om kortere påmeldingsfrist knyttet til sommer-sfo, fra tidligere 2 måneder til 1 måned. Punkt 18 Gyldighet (tidl. Punkt 17) Kun oppdatert i h t formell organisering og virksomhetsnavn Endingene ovenfor kommer frem i forslag A: Nye vedtekter per feb De samme endringene, samt endringer som et resultat av spørreundersøkelsen til foreldre kommer frem i Forslag B: Nye vedtekter per mars Vurdering: Forslag A er nye endringer som ikke tar høyde for ønske om flere åpningsdager, dvs. at en opprettholder dagens tjenestetilbud. Dette innebærer at vi kan opprettholde samme ressursbruk som nå, med forbehold om at antall barn ikke øker (som igjen vil generere antall voksne). Forslag B er nye endringer som i tillegg tar høyde for ønsker om flere åpningsdager, dvs en utvidelse av dagens tilbud. Dette innebærer at vi får noe økt personalkostnader og andre driftsutgifter. Dette resulterer i en økt utgift for de foreldrene som ønsker å benytte seg av ekstra dager på SFO (lik dagspris (pr ; 190kr pr dag). Ansatte som jobber på SFO kombinerer dette som oftest med å være assistenter på skolen. Disse arbeider med elever med særskilte behov, følger skoleruta og kan i utgangspunktet ikke ta ut ferie 6

7 2017/530-1 Side 3 av 3 innenfor de 190 skoledagene elevene har krav på. Ved å tilby åpningstider, for eksempel frem til lille julaften, kan dette føre til at fast ansatte assistenter har dratt på juleferie, og vi må sette inn vikarer. En utvidelse av antall dager kan altså medføre noe økt behov for vikarer på SFO. Ved nye tilsettinger av assistent på SFO kan det også vurderes å endre tilsettingsforholdet, slik at arbeidstiden innbefatter et normalarbeidsår og ikke følger skoleruten som i dag. Forslag B ivaretar bedre foreldres behov enn forslag A, men vil altså kunne gi noe større utfordringer med tanke på bemanning og drift. Disse utfordringene vurderes å være løsbare, men tilbudet kan medføre mer vikarbruk, og at det på enkelte dager vil være flere vikarer enn faste ansatte. Vedlegg 1 Forslag A: Vedtekter for Longyearbyen skoles SFO februar Forslag B: Vedtekter for Longyearbyen skoles SFO mars Tidligere SFO-vedtekter fra

8 Forslag A: Vedtekter for Longyearbyen skoles SFO feb Retningslinjer Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud som eies og drives av Longyearbyen lokalstyre i henhold til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, samt planer og vedtak gjort av Longyearbyen lokalstyre. 2 Lokalisering og drift Skolefritidsordningen er lagt til Longyearbyen skoles arealer. Longyearbyen lokalstyre, sektor oppvekst og kultur, er ansvarlig for driften av skolefritidsordningen. 3 Formål Vedtektene gjelder for drift av skolefritidsordningen for elever på grunnskolens småskoletrinn (1.-4.). Elever på mellomtrinnet (5.-7.) med særskilte behov kan etter sakkyndig vurdering benytte tilbudet. Skolefritidsordningen skal med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. 4 Styring og ledelse Longyearbyen lokalstyre har forvaltningsansvaret for SFO. Rektor ved Longyearbyen skole har det overordnede ansvaret for skolefritidsordningen. Skolefritidsordningen skal ha en fagansvarlig leder med pedagogisk utdanning, som er ansvarlig for planlegging, gjennomføring av virksomheten og bemanningsdisponering. Rektor skal avsette nødvendig tidsressurs til administrasjon av skolefritidsordningen. Foreldrenes medvirkning skal ivaretas gjennom skolens ordinære rådsorganer. Fagansvarlig leder har møte- og talerett i skolens samarbeidsutvalg (SU) i saker som angår skolefritidsordningen 5 Bemanning - personale Skolefritidsordningen skal bemannes ut fra en samlet vurdering av antall deltakere, aldersfordeling og særskilte behov. Bemanningsnormen skal ikke overstige 12 hele plasser pr. voksen. De tilsatte i skolefritidsordningen er en del av skolens personale. 6 Politiattest Alle som blir ansatt i skolefritidsordningen må levere politiattest jf. Opplæringsloven Attesten skal vise om den som blir ansatt er tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. 8

9 7 Taushetsplikt og opplysningsplikt Personalet i skolefritidsordningen har taushetsplikt i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13 Personalet i skolefritidsordningen vanligvis representert ved rektor ved Longyearbyen skole - har opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. Opplæringsloven Oppholdstid Det tilbys hel plass, deltid 60 % (tre faste dager i uka) og deltid 80 % (en fast fridag i uka). SFO avgjør hvilke dager deltidstilbudene strekker seg over, for å sikre tilbud og bemanning. 9 Opptak av barn - opptaksmyndighet Hovedopptak av barn skjer innen 15. juni hver vår. Supplerende opptak foretas løpende gjennom skoleåret. Fagansvarlig leder for skolefritidsordningen foretar opptak i samråd med rektor, og gir skriftlig svar til foresatte om opptak. 10 Opptakskriterier Det er en målsetting at skolefritidsordningen skal kunne tilby plass til alle barn i den aktuelle målgruppen. Hvis det likevel er flere søkere enn skolefritidstilbudet har plass til, avgjøres inntaket etter følgende kriterier: a) Barn med særskilte behov b) Barn av enslige foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning, og som alene fører tilsyn med barnet c) Barn som har begge foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning d) Yngre barn prioriteres framfor eldre barn 11 Klage på opptak Tildeling av plass og avslag på søknad om plass i skolefritidsordningen er enkeltvedtak. Klage på vedtak behandles etter forvaltningslovens regler. 12 Oppsigelse Oppsigelse av SFO-plass og søknad om endret oppholdstid, må skje skriftlig med 1 måneds varsel regnet fra siste dag i den måneden oppsigelsen leveres. Det skal betales for plassen i oppsigelsestiden. I perioden til kan det søkes om endret oppholdstid, men plassen kan ikke sies opp. 9

10 13 Foreldrebetaling Satser for oppholdsbetaling fastsettes av lokalstyret, og er bindende for ett kalenderår av gangen. Foreldrebetalingen fordeles på 10 hele måneder og forfaller til betaling 10 ganger årlig, med første forfall i september. Opphold siste halvdel av august faktureres i juni påfølgende år. Det gis ikke reduksjon eller fritak for betaling dersom barnet er borte fra skolefritidsordningen p.g.a. sykdom, fastlandsopphold, ferie, eller lignende. Oppholdsbetaling skal betales fra det tidspunkt plassen er disponibel. Ved skyldig betaling ut over 1 måned kan Longyearbyen lokalstyre si opp plassen med 14 dagers varsel. Familier med restanse i oppholdsbetalingen kan ikke påregne gjeninntak eller opptak av andre barn i familien. 14 Åpningstid ordinært tilbud knyttet til skoledager SFO har åpent på skoledagene slik de fremgår av skoleruta fra skoledagens slutt til kl 16:30. Barn som hentes etter stengetid, blir ilagt et gebyr. Skolefritidsordningen er stengt: - 5 planleggingsdager - i skolens høstferie, - i skolens juleferie (åpen siste skoledag til 16:30) - i påskeuka (mandag, tirsdag og onsdag før skjærtorsdag) - i juli 15 Åpningstid ekstra tilbud utenom skoledager Det gis ekstra SFO-tilbud med egen påmelding og ekstra betaling i følgende perioder: Vinterferie: Fridager tilknyttet skolens påskeferie - veksler mellom før og etter selve påsken (stengt man-tir-ons før skjærtorsdag). Fra dagen etter siste skoledag i juni til og med siste hverdag i juni Fra første hverdag i august til første planleggingsdag før skolestart Åpningstiden for skolefritidsordningen i disse periodene er kl. 08:15-16:30 Tilbudet kan i disse periodene samordnes med barnehagene. Av hensyn til utarbeiding av bemanningsplan, må bindende påmelding skje senest 1 måned før oppstart. 16 Gjesteplasser 10

11 Tilreisende barn kan etter avtale med fagansvarlig leder få innvilget korttidsopphold ved skolefritidsordningen. Avtale må være inngått senest 1 uke før oppholdet. For gjesteelever betales det fastsatt dagspris. 17 Leke- og oppholdsareal Det avsettes et tilstrekkelig innendørs baseareal som disponeres av skolefritidsordningen i åpningstida. I tillegg nyttes undervisnings- og oppholdsareal i sambruk med skolens øvrige virksomhet. Skolens uteareal skal være tilgjengelig for bruk av barna i SFOs åpningstid. 18 Gyldighet Vedtektene for skolefritidsordningen fastsettes av Longyearbyen lokalstyre. Endringer i vedtektene av ikke-prinsipiell karakter fastsettes av OKU. Endringer i vedtektene som er av betydning for foreldres/foresattes forhold til skolefritidsordningen, skal forelegges skolens samarbeidsutvalg til uttalelse før beslutning om endring fattes. 11

12 Forslag B: Vedtekter for Longyearbyen skoles SFO mars Retningslinjer Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud som eies og drives av Longyearbyen lokalstyre i henhold til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, samt planer og vedtak gjort av Longyearbyen lokalstyre. 2 Lokalisering og drift Skolefritidsordningen er lagt til Longyearbyen skoles arealer. Longyearbyen lokalstyre, sektor oppvekst og kultur, er ansvarlig for driften av skolefritidsordningen. 3 Formål Vedtektene gjelder for drift av skolefritidsordningen for elever på grunnskolens småskoletrinn (1.-4.). Elever på mellomtrinnet (5.-7.) med særskilte behov kan etter sakkyndig vurdering benytte tilbudet. Skolefritidsordningen skal med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. 4 Styring og ledelse Longyearbyen lokalstyre har forvaltningsansvaret for SFO. Rektor ved Longyearbyen skole har det overordnede ansvaret for skolefritidsordningen. Skolefritidsordningen skal ha en fagansvarlig leder med pedagogisk utdanning, som er ansvarlig for planlegging, gjennomføring av virksomheten og bemanningsdisponering. Rektor skal avsette nødvendig tidsressurs til administrasjon av skolefritidsordningen. Foreldrenes medvirkning skal ivaretas gjennom skolens ordinære rådsorganer. Fagansvarlig leder har møte- og talerett i skolens samarbeidsutvalg (SU) i saker som angår skolefritidsordningen 5 Bemanning - personale Skolefritidsordningen skal bemannes ut fra en samlet vurdering av antall deltakere, aldersfordeling og særskilte behov. Bemanningsnormen skal ikke overstige 12 hele plasser pr. voksen. De tilsatte i skolefritidsordningen er en del av skolens personale. 6 Politiattest Alle som blir ansatt i skolefritidsordningen må levere politiattest jf. Opplæringsloven Attesten skal vise om den som blir ansatt er tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. 12

13 7 Taushetsplikt og opplysningsplikt Personalet i skolefritidsordningen har taushetsplikt i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13 Personalet i skolefritidsordningen vanligvis representert ved rektor ved Longyearbyen skole - har opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. Opplæringsloven Oppholdstid Det tilbys hel plass, deltid 60 % (tre faste dager i uka) og deltid 80 % (en fast fridag i uka). SFO avgjør hvilke dager deltidstilbudene strekker seg over, for å sikre tilbud og bemanning. 9 Opptak av barn - opptaksmyndighet Hovedopptak av barn skjer innen 15. juni hver vår. Supplerende opptak foretas løpende gjennom skoleåret. Fagansvarlig leder for skolefritidsordningen foretar opptak i samråd med rektor, og gir skriftlig svar til foresatte om opptak. 10 Opptakskriterier Det er en målsetting at skolefritidsordningen skal kunne tilby plass til alle barn i den aktuelle målgruppen. Hvis det likevel er flere søkere enn skolefritidstilbudet har plass til, avgjøres inntaket etter følgende kriterier: a) Barn med særskilte behov b) Barn av enslige foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning, og som alene fører tilsyn med barnet c) Barn som har begge foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning d) Yngre barn prioriteres framfor eldre barn 11 Klage på opptak Tildeling av plass og avslag på søknad om plass i skolefritidsordningen er enkeltvedtak. Klage på vedtak behandles etter forvaltningslovens regler. 12 Oppsigelse Oppsigelse av SFO-plass og søknad om endret oppholdstid, må skje skriftlig med 1 måneds varsel regnet fra siste dag i den måneden oppsigelsen leveres. Det skal betales for plassen i oppsigelsestiden. I perioden til kan det søkes om endret oppholdstid, men plassen kan ikke sies opp. 13

14 13 Foreldrebetaling Satser for oppholdsbetaling fastsettes av lokalstyret, og er bindende for ett kalenderår av gangen. Foreldrebetalingen fordeles på 10 hele måneder og forfaller til betaling 10 ganger årlig, med første forfall i september. Opphold siste halvdel av august faktureres i juni påfølgende år. Det gis ikke reduksjon eller fritak for betaling dersom barnet er borte fra skolefritidsordningen p.g.a. sykdom, fastlandsopphold, ferie, eller lignende. Oppholdsbetaling skal betales fra det tidspunkt plassen er disponibel. Ved skyldig betaling ut over 1 måned kan Longyearbyen lokalstyre si opp plassen med 14 dagers varsel. Familier med restanse i oppholdsbetalingen kan ikke påregne gjeninntak eller opptak av andre barn i familien. 14 Åpningstid ordinært tilbud knyttet til skoledager SFO har åpent på skoledagene slik de fremgår av skoleruta fra skoledagens slutt til kl 16:30. Barn som hentes etter stengetid, blir ilagt et gebyr. Skolefritidsordningen er stengt: - 5 planleggingsdager - i skolens juleferie (fra lille julaften) - i påskeuka (mandag, tirsdag og onsdag før skjærtorsdag) - i juli 15 Åpningstid ekstra tilbud utenom skoledager Det gis ekstra SFO-tilbud med egen påmelding og ekstra betaling i følgende perioder: Vinterferie: Fridager tilknyttet skolens påskeferie - veksler mellom før og etter selve påsken (stengt man-tir-ons før skjærtorsdag). I skolens høstferie (to dager) Fra siste skoledag før jul og frem til lille julaften Fra dagen etter siste skoledag i juni til og med siste hverdag i juni Fra første hverdag i august til første planleggingsdag før skolestart Åpningstiden for skolefritidsordningen i disse periodene er kl. 08:15-16:30 Tilbudet kan i disse periodene samordnes med barnehagene. Av hensyn til utarbeiding av bemanningsplan, må bindende påmelding skje senest 1 måned før oppstart. 16 Gjesteplasser 14

15 Tilreisende barn kan etter avtale med fagansvarlig leder få innvilget korttidsopphold ved skolefritidsordningen. Avtale må være inngått senest 1 uke før oppholdet. For gjesteelever betales det fastsatt dagspris. 17 Leke- og oppholdsareal Det avsettes et tilstrekkelig innendørs baseareal som disponeres av skolefritidsordningen i åpningstida. I tillegg nyttes undervisnings- og oppholdsareal i sambruk med skolens øvrige virksomhet. Skolens uteareal skal være tilgjengelig for bruk av barna i SFOs åpningstid. 18 Gyldighet Vedtektene for skolefritidsordningen fastsettes av Longyearbyen lokalstyre. Endringer i vedtektene av ikke-prinsipiell karakter fastsettes av OKU. Endringer i vedtektene som er av betydning for foreldres/foresattes forhold til skolefritidsordningen, skal forelegges skolens samarbeidsutvalg til uttalelse før beslutning om endring fattes. 15

16 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED LONGYEARBYEN SKOLE (Jf. Opplæringsloven 13-7) 1 RETNINGSLINJER Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud som eies og drives av Longyearbyen lokalstyre i henhold til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, samt planer og vedtak gjort av Longyearbyen lokalstyre. 2 LOKALISERING OG DRIFT Skolefritidsordningen er lagt til Longyearbyen skoles arealer. Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF er ansvarlig for driften av skolefritidsordningen. 3 FORMÅL Vedtektene gjelder for drift av skolefritidsordningen for elever på grunnskolens småskoletrinn(1.-4.). Elever på mellomtrinnet (5.-7.) med særskilte behov skal etter sakkyndig vurdering kunne benytte tilbudet. Skolefritidsordningen skal med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. 4 STYRING OG LEDELSE Styret for Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF har forvaltningsansvaret for skolefritidsordningen. Rektor ved Longyearbyen skole har det administrative og pedagogiske ansvaret for skolefritidsordningen. Skolefritidsordningen skal ha en fagansvarlig leder med pedagogisk utdanning, som er ansvarlig for planlegging, gjennomføring av virksomheten og bemanningsdisponering. Rektor skal avsette nødvendig tidsressurs til administrasjon av skolefritidsordningen. Foreldrenes medvirkning skal ivaretas gjennom skolens ordinære rådsorganer. Fagansvarlig leder har møte- og talerett i skolens samarbeidsutvalg(su) i saker som angår skolefritidsordningen 5 BEMANNING PERSONALE Skolefritidsordningen skal bemannes ut fra en samlet vurdering av antall deltakere, aldersfordeling og særskilte behov. Bemanningsnormen skal ikke overstige 12 hele plasser pr. voksen. De tilsatte i skolefritidsordningen er en del av skolens personale. 16

17 6 POLITIATTEST Alle som blir ansatt i skolefritidsordningen må levere politiattest jf. Opplæringsloven Attesten skal vise om den som blir ansatt er tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. 7 TAUSHETSPLIKT OG OPPLYSNINGSPLIKT Personalet i skolefritidsordningen har taushetsplikt i henhold til reglene omtaushetsplikt i forvaltningsloven 13 Personalet i skolefritidsordningen vanligvis representert ved virksomhetsleder- har opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. Opplæringsloven OPPTAK AV BARN - OPPTAKSMYNDIGHET Hovedopptak av barn skjer innen 15. juni hver vår. Supplerende opptak foretas løpende gjennom skoleåret. Fagansvarlig leder for skolefritidsordningen foretar opptak i samråd med rektor, og gir skriftlig melding til foresatte om opptak. 9 OPPTAKSKRITERIER Det er en målsetting at skolefritidsordningen skal kunne tilby plass til alle barn i den aktuelle målgruppen Hvis det likevel er flere søkere enn skolefritidstilbudet har plass til, avgjøres inntaket etter følgende kriterier: a) Barn med særskilte behov b) Barn av enslige foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning, og som alene fører tilsyn med barnet c) Barn som har begge foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning d) Yngre barn prioriteres framfor eldre barn 10 KLAGE PÅ OPPTAK Tildeling av plass og avslag på søknad om plass i skolefritidsordningen er enkeltvedtak. Klage på vedtak behandles etter forvaltningslovens regler. 11 OPPSIGELSE Oppsigelse av plass i skolefritidsordningen må skje skriftlig med en måneds varsel regnet fra siste dag i den måneden oppsigelsen leveres. Det skal betales for plassen i oppsigelsestiden. Plassen kan ikke sies opp i perioden FORELDREBETALING Satser for oppholdsbetaling fastsettes av Lokalstyret, og er bindende for ett kalenderår av gangen. Foreldrebetalingen fordeles på 10 hele måneder og forfaller til betaling 5 ganger årlig, 2 ganger om høsten og 3 ganger om våren. Det gis ikke reduksjon eller fritak for betaling dersom barnet er borte fra skolefritidsordningen p.g.a. sykdom, fastlandsopphold, ferie, eller lignende. Oppholdsbetaling skal betales fra det tidspunkt plassen er disponibel. Ved skyldig betaling ut over 1 måned kan Longyearbyen lokalstyre si opp plassen med 14 dagers varsel. Familier med restanse i oppholdsbetalingen kan ikke påregne gjeninntak eller opptak av andre barn i familien. 17

18 13 ÅPNINGSTID ORDINÆRT TILBUD I skoleåret holder skolefritidsordningen åpent på skolerutens skoledager for elevene fra skoledagens slutt til kl 16: ÅPNINGSTID FERIER Det gis ekstra skolefritidsordningstilbud i følgende perioder: - Første uke etter påske dersom det er skoleferie denne uka - I skolens vinterferie dersom denne er en uke eller mer - Fra skoleslutt til og med siste hverdag i juni - Fra første hverdag i august til ev. planleggingsdager før skolestart. Åpningstiden for skolefritidsordningen i disse periodene er kl. 08:30-16:30 I disse periodene kan tilbudet samordnes med barnehagene, og foreldrebetalingen justeres i forhold til barnehagenes satser. Av hensyn til utarbeiding av bemanningsplan, må bindende påmelding skje - senest 1 måned før heldagstilbud i uken etter påske/vinterferie - senest 2 måneder før heldagstilbud i juni/august Skolefritidsordningen er stengt - 5 planleggingsdager - i høstferien, - i juleferien - i påskeuka (mandag, tirsdag, og onsdag før skjærtorsdag) - i juli 15 GJESTEPLASSER Tilreisende barn kan etter avtale med fagansvarlig leder få innvilget korttidsopphold ved skolefritidsordningen. Avtale må være inngått senest 1 uke før oppholdet. For gjesteelever betales det fastsatt dagspris. 16 LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Det avsettes et tilstrekkelig innendørs baseareal som disponeres av skolefritidsordningen i åpningstida. I tillegg nyttes undervisnings- og oppholdsareal i sambruk med skolens øvrige virksomhet. Skolens uteareal skal være tilgjengelig for bruk av barna i skolefritidsordningens åpningstid. 17 GYLDIGHET Vedtektene for skolefritidsordningen fastsettes av Longyearbyen lokalstyre. Endringer i vedtektene av ikke prinsipiell karakter fastsettes av styret for Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF. Styret kan delegere sin myndighet til daglig leder for foretaket. Endringer i vedtektene som er av betydning for foreldres/foresattes forhold til skolefritidsordningen, skal forelegges skolens samarbeidsutvalg til uttalelse før beslutning om endring fattes. Vedtektene gjøres gjeldende f.o.m

19 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Anne Søvold Vikanes Tilstandsrapport Longyearbyen skole 2016/2017 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Anbefaling: Oppvekst- og kulturutvalget tar tilstandsrapport til orientering og ber om at Longyearbyen skole viderefører arbeidet med å utvikle et godt skole- og læringsmiljø der målet er en mobbefri skole. Faglige resultater viser en god utvikling, og faget engelsk bør fremdeles få særskilt oppmerksomhet. Skolens prosedyrer skal sikre tett oppfølging for forbedring av resultatene til den enkelte elev uansett nivå. Det bør også utarbeides en konkret plan for å sikre god overgang mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, der målet er at lokale elever rekrutteres til videregående opplæring i Longyearbyen. Saksopplysninger: Opplæringsloven pålegger Longyearbyen lokalstyre å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftes av politisk skoleeier og legges derfor frem for oppvekst- og kulturutvalget til behandling. Av Longyearbyen lokalstyres kvalitetssystem for skoleeier går det fram at politisk nivå skal vedta lokale målsettinger for opplæringa ved Longyearbyen skole og ( ) arbeide aktivt for å skape kvalitet i skolen. Årets tilstandsrapport har fått en noe annet form enn tidligere, og en har tatt utgangspunkt Longyearbyen skoles utviklingsplan for Denne tar utgangspunkt i at skolen er inkluderende, utviklende og mangfoldig. Bakgrunn for alle målsettinger er delmålene i Plan for oppvekst og undervisning fra 2009: Longyearbyen skole skal ligge i front med hensyn til læringsutbytte for den enkelte elev Alle elever ved Longyearbyen skole skal oppleve en meningsfylt skolehverdag Elever og foresatte skal oppleve skolen som åpen og inkluderende Det enkelte barn og den enkelte ungdom skal oppleve å bli sett, hørt og ivaretatt både ut fra egne behov og ønsker og i det sosiale samspillet med andre Det skal være et godt og trygt skolemiljø for alle Longyearbyen skole er en skole hvor elever og foresatte/foreldre har medbestemmelse i tråd med gjeldende lover og forskrifter Alle elever skal oppleve fleksibilitet og individuell tilpasset opplæring Elever og foresatte skal oppleve tidlig innsats for systematisk vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsarbeid Sammenhengen i det 18-årige opplæringsløpet skal synliggjøres Målsettingene som refereres i tilstandsrapporten er også inspirert av lokalsamfunnsplanen: Elevene trives i skolen, og ligger over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. 19

20 2017/511-1 Side 2 av 2 Tilstandsrapporten er utarbeidet i samarbeid mellom skoleeier og Longyearbyen skoles ledergruppe. Også i andre ledd i skolen, fra elever, ansatte og til foreldre, har informasjonen i tilstandsrapporten vært drøftet. Dette har gitt grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen, det psykososiale læringsmiljøet både på individnivå og klassenivå. Målet i alle ledd er kvalitetsutvikling og læring. Vurdering: Tilstandsrapporten for viser at det er godt samsvar mellom politisk vedtatte mål og Longyearbyen skoles resultater i elevundersøkelsen og på nasjonale prøver. Resultater i engelsk er stigende, men resultatene her er fremdeles lavere enn hva vi ønsker. Siden i fjor er det satt inn flere tiltak for å styrke engelskfaget. Karakterene ved avslutning av grunnskolen ligger noe under nasjonalt snitt. Elevtallet i 10.klasse ved skolen varierer fra år til år og det er derfor ikke alltid helt riktig å foreta en direkte sammenligning. Grunnskolepoengene (snittkarakteren) ut av grunnskolen har hatt en fin økning de siste årene. Resultatene fra elevundersøkelsen viser god forbedring fra forrige skoleår der de fleste indikatorer er bedre enn nasjonalt snitt. Mobbing ligger også under landsgjennomsnittet, og det ser ut som at synes som at skolens målrettede tiltaksarbeid for et godt skolemiljø med trivselslederprogram og mobilfrie friminutt gir resultater. Likevel har vi fremdeles ikke en fullt ut mobbefri skole, noe som er målet. Utenlandske elevers behov for norskopplæring blir ivaretatt ved at skolen har avsatt en 100% lærerressurs til dette. Når det gjelder elevers reaksjoner på turnover er det gjort en enkelt undersøkelse av dette. Svarene fra elevene viser at den største ulempen med utskifting er relasjon elev lærer. Dette samsvarer med erfaringer som ledelse og ansatte ved skolen har gjort seg. Vi får også et inntrykk av at elevene har et nøkternt forhold til hyppige lærerskifter og også klarer å se fordeler med det å få nye lærere. Tilstandsrapporten viser at det er godt samsvar mellom politiske vedtatte mål og Longyearbyens skoles resultater. Skolen har gode økonomiske rammer, noe som opplever som nødvendig for å sikre best mulig kvalitet på opplæringa for alle elevene. Gode ressurser gir også større mulighet for å sikre erfarings- og kunnskapsoverføring ved organisasjonsendringer og turnover. Vedlegg 1 Tilstandsrapport Longyearbyen skole 2016/

21 Tilstandsrapport Longyearbyen skole inkluderende utviklende mangfoldig Unikt, trygt og skapende I 21

22 Innhold Innhold...2 Innledning...3 Personvern Elever og undervisningspersonale Elevtallsutvikling Lærertetthet trinn og på trinn Kompetanseheving og utvikling av personale INKLUDERENDE - Elevenes læringsmiljø Elevundersøkelsen Skolens arbeid for et godt psykososialt miljø Turnover UTVIKLENDE - Elevresultater Nasjonale prøver Grunnskolepoeng Standpunktkarakterer Å ha særlig fokus på engelskfaget, for å øke elevenes kompetanse i faget Spesialundervisning MANGFOLDIG - arktisk skole Minoritetsspråklige elever Arktisk skole Gjennomføring av skoleløpet Kvalitetsarbeid System for oppfølging Deltakelse i kompetanse- og utviklingsprogram for Skole- og barnehageeiere for Nord-Norge Konklusjon

23 Innledning Longyearbyen skole er en kombinert barne- og ungdomsskole med elever fra trinn. I tillegg har skolen en videregående avdeling, samt SFO. I 2016 lå elevtallet på ca 275 elever, fordelt på grunnskole og videregående avdeling. Skolen har en del minoritetsspråklige elever. Skolens utviklingsarbeid tar utgangspunkt i at skolen er inkluderende, utviklende og mangfoldig (jfr. skolens utviklingsplan). I 2016 jobbet vi særlig med vurdering for læring. Målet har vært å utvikle en felles vurderingspraksis. Elevene skal vite hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier), de skal få tilbakemeldinger om kvalitet og være involvert i eget læringsarbeid. Vi fortsetter også vårt langsiktige mål å gi god tilpasset undervisning for alle elever, med mål om faglig fremgang og mindre behov for spesialundervisning. Dette skal være verktøy for å nå politikernes mål om at elevresultatene skal ligge over landsgjennomsnittet. Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. I Longyearbyen lokalstyre er det rektor for Longyearbyen skole og sektorsjef for oppvekst og kultur som har ansvaret for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet som Longyearbyen lokalstyre har. Denne kvalitetsvurderingen gjøres ved å sammenstille informasjon og data. I alle ledd i skolen, fra elever, ansatte og til foreldre, gir ulik informasjon et grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen. Elevene drøfter resultat på elevundersøkelser fra sin klasse, og sammen med lærere ser på bevarings- og forbedringspunkt for sitt trinn. Lærere bruker både elevundersøkelse, kartleggingsprøver og nasjonale prøver for å sette inn riktig tiltak for både enkeltelev, klasse og skole. Foreldre drøfter i klasseforeldremøte og i FAU trivselsfremmende tiltak for et godt læringsmiljø. Resultater blir lagt frem både på individnivå og klassenivå. Målet i alle ledd er kvalitetsutvikling og læring. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Longyearbyen Siv Sødal, rektor Anne Søvold Vikanes, sektorsjef oppvekst og kultur 3 23

24 1. Elever og undervisningspersonale 1.1 Elevtallsutvikling Pr 1. oktober 2016 hadde Longyearbyen skole trinn 227 elever. Elevtallet ved skolen har vært relativt stabilt over den siste femårsperioden. Høy turnover i befolkningen gjør det vanskelig å fastslå en elevtallsutvikling for årene som kommer. Under vises en oversikt over hvordan elevene fordeler seg på de ulike trinnene ved skolen. 1.2 Lærertetthet trinn og på trinn Under vises gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og på trinn. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Lærertetthet inkluderer timer til spesialundervisning og særskiltspråkopplæring. Dersom vi ser på utviklingen av lærertetthet for 1.-7.trinn for de siste årene, ser vi at antall elever pr lærer har vært ganske stabil. Tallene ligger noe lavere enn nasjonalt snitt, som betyr at vi har færre elever pr lærer enn nasjonalt snitt. Lærertettheten på trinn har også vært stabil over de siste fem årene, med unntak av fjoråret. Også her har vi færre elever pr lærer enn nasjonalt snitt. Ved Longyearbyen skole har vi som mål at elevene skal oppleve fleksibilitet og individuell tilpasset opplæring. Elever og foresatte skal oppleve at det settes inn tidlig innsats for systematisk vurdering, tilbakemelding og oppfølging. 4 24

25 1.3 Kompetanseheving og utvikling av personale Skoleåret 2016/17 deltar 11 av lærerne på skolen på ulike videreutdanninger. Av disse er det fire lærere som deltar i den statlige ordningen, Kompetanse for kvalitet. Dvs. at skolen får dekket noe vikarressurs når disse lærerne er frikjøpt. En lærer tar videreutdanningen Lærerspesialist med samme frikjøpsordning. En av avdelingslederne har deltatt og fullført rektorutdanning. De resterende lærerne tar web-baserte studier i tillegg til sin vanlige jobb (ikke frikjøpt). Skolen har en politisk vedtatt utviklingsplan, jfr. Longyearbyen skoles utviklingsplan , som forplikter til skolebasert kompetanseheving. Her har hovedfokus vært vurdering for læring, der skolen har deltatt i en kursrekke gjennom Høyskolen i Innlandet. Det har videre vært arbeidet med lokale læreplaner og det å gi elevene mer praktisk, variert og relevant undervisning. I tillegg har vi hatt kompetanseheving på elevenes psykososiale miljø gjennom Læringsmiljøsenteret i Stavanger. behov for ekstra oppfølging, tilrettelegging og ressurser for å ivareta klassemiljø og den enkelte elev. For å sikre god kvalitet på undervisning og et trygt læringsmiljø, mener vi at lærertettheten ligger på et rimelig nivå. 2. INKLUDERENDE - Elevenes læringsmiljø INKLUDERENDE Longyearbyen skole har høy turnover blant elever og ansatte. Skolen skal derfor være særlig bevisst på å være en inkluderende skole som jobber systematisk og langsiktig med det psykososiale miljøet. For å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet har vi fokus på: Å ivareta nye elever og ansatte gjennom gode rutiner og tydelig praksis Å ivareta fastlandselever Å forebygge mobbing gjennom holdningsskapende arbeid Å legge til rette for at alle elever skal trives og bygge gode vennskapsrelasjoner Å legge til rette for fysisk aktivitet i skolehverdagen Å gjøre Ordensreglementet kjent og forstått av elever, foresatte og ansatte Å gjøre Plan mot mobbing kjent og forstått av elever, foresatte og ansatte (hentet fra utviklingsplanen ) 2.1 Elevundersøkelsen Høy turnover, både blant elever og ansatte, er krevende for organisasjonen. Dette skaper Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Skoleeier og skoleleder er pålagt å 5 25

26 gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. til 10. trinn. På Longyearbyen skole gjennomfører vi denne undersøkelsen for alle elever fra trinn, samt videregående. Under vises en oversikt over resultat på de ulike indikatorene for Longyearbyen skole. Generelt har skolen hatt en god utvikling de siste årene på flere av områdene. Resultat 7. trinn Indikator og nøkkeltall Nasjonalt 2016/ 17 Læringskultur 4,0 4,0 4,0 4,2 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,8 3,6 3,7 3,8 Faglig utfordring 4,1 4,3 4,1 4,0 4,1 Felles regler 3,8 3,8 3,9 4,3 4,3 Trivsel 4,2 4,3 4,2 4,5 4,4 Mestring 4,0 4,0 4,0 4,2 4,1 Støtte fra lærerne 4,5 4,4 4,3 4,7 4,4 Motivasjon 4,0 3,8 3,8 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,9 4,1 3,9 4,3 3,9 Støtte hjemmefra 4,4 4,1 4,1 4,3 4,4 Mobbet av andre elever på skolen 1,2 1,3 1,1 1,2 1,3 Resultat 10. trinn Indikator og nøkkeltall Nasjonalt Læringskultur 3,0 3,4 4,1 4,4 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 2,9 3,3 3,6 3,6 3,3 Faglig utfordring 3,6 4,3 4,3 4,5 4,2 Felles regler 3,4 3,6 3,7 3,8 3,9 Trivsel 4,2 4,1 4,1 4,5 4,2 Mestring 3,7 4,1 4,2 4,2 4,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,2 4,2 3,7 4,2 3,8 Støtte fra lærerne 3,4 4,1 4,2 4,5 4,0 Motivasjon 3,0 3,4 3,8 4,0 3,5 Vurdering for læring 2,8 3,5 3,2 3,5 3,3 Støtte hjemmefra 3,2 3,9 3,6 4,2 4,0 Både elever på 7. og 10. trinn melder i liten grad om mobbing på skolen, og begge trinnene har et litt bedre resultat et landsgjennomsnittet. På Longyearbyen skole vet vi likevel at noen elever ikke har et godt nok psykososialt læringsmiljø. Skolen må jobbe kontinuerlig for å sikre et godt læringsmiljø for elevene. Elevene på både 7. trinn og 10. trinn melder om høy grad av trivsel. Resultatene fra elevundersøkelsen 2016/17 for Longyearbyen skole ligger over landssnitt for begge trinnene. Mobbet av andre elever på skolen 1,5 1,1 1,1 1,2 1,3 Vi har markert indikatoren mobbing med gult. Selv om skolen har litt bedre resultat enn gjennomsnittet nasjonalt på både 7. og 10. trinn, har skolen et særskilt fokus på at alle elever skal ha et godt og mobbefritt læringsmiljø. Skolen har nulltoleranse for mobbing. Nedenfor kommer en grundigere gjennomgang av to av indikatorene; trivsel og mobbing. 6 26

27 2.2 Skolens arbeid for et godt psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes faglige og sosiale utvikling. Dette innebærer at skolen kontinuerlig arbeider for å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet, og at man har gode rutiner for arbeidet mot mobbing. Til daglig innebærer dette at skolen har utviklet god klasseledelse som preges av positive relasjoner mellom lærer og elev. En viktig del av arbeidet handler om å bygge gode relasjoner mellom elevene og en positiv kultur for læring blant elevene. Alt dette skal gjennomsyre arbeidet for et godt psykososialt arbeid ved skolen. Skolen har utarbeidet en lokal plan for det psykososiale arbeidet ved skolen, jfr Longyearbyen skoles plan for å sikre et godt psykososialt miljø. Planen inneholder flere forebyggende tiltak og konkrete tiltak som skal settes i verk når det oppdages at elever ikke har et godt nok psykososialt læringsmiljø. Fra høsten 2016 fikk skolen opprettet en 60 % miljøarbeiderstilling som ledd i skolens arbeid for å sikre et godt psykososialt miljø. Vedkommende jobber med elever fra 5.-til 10. trinn, samt elever på videregående avdeling og har et særlig ansvar for fastlandselever. Miljøarbeideren har ansvar for gjennomføring av Trivselsprogrammet. Trivselslederprogrammet ble startet høsten Programmet har fokus på aktive elever i friminutt som selv arrangerer og organiserer aktiviteter for medelever. Det gjennomføres halvårlige kurs for elevene. Mobilfri skole ble innført høsten Elevrådets utsagn «Vi må jo bare innrømme at det funker» er et godt tegn. Også lærerne gir utrykk for mer aktive og inkluderende elever i friminuttene. Skolens FAU har startet opp et prosjekt med varm skolemat for elevene på ungdomskolen og på videregående avdeling. Dette er godt tiltak for å øke elevenes trivsel og til å gi elvene et godt læringsmiljø. FAU har fått midler til tiltaket både gjennom Gjensidige stiftelsen og fra Miljøvernfondet. Som en del av skolens arbeid for å sikre et godt psykososialt miljø, har vi knyttet kontakt med Læringsmiljøsenteret i Stavanger. Dette har ført til veiledning og hjelp i enkeltsaker, samt kompetanseheving for hele personalet. Vi har fått opplæring i verktøyene Innblikk og Spekter som kan hjelpe skolen med å forebygge og avdekke av mobbing. 2.3 Turnover OKU ba i møte om en rapport om turnover blant lærere og hvilke utfordringer i nasjonale reformer, trender og andre faktorer som kan utfordre kompetansetilgangen i overskuelig framtid. 7 27

28 Skolen har tatt tak i deler av denne utfordringen ved å involvere elevrådet ved skolen. Vi ønsket å få elevenes stemme i hvordan de opplever høy utskiftning av lærere. Elevrådene fikk i oppgave å foreta en liten spørreundersøkelse fra 5.trinn til og med Vg3. Spørsmålene som ble stilt var: Har du / din klasse opplevd stor utskifting av lærere her på Longyearbyen skole? Hva kan være ulemper med å skifte lærere ofte? Hva kan være fordeler med at det kommer nye lærere? Alle klassene hadde opplevd stor utskifting av lærere. På spørsmål om ulemper med mange skifter av lærere kom det fram følgende punkt: - De nye lærerne begynner med noe vi ikke kan fra før. - Vi må stadig bli kjent med nye folk - Vi må regne på nye måter - Vi får ikke gode nok relasjoner - Lærerne kjenner ikke elevene godt nok - Stor utskifting påvirker karakterene negativt - Vi blir møtt med forskjellige læringsmåter - Leit å miste gode lærere - Vi må stadig tilpasse oss nye lærere klarer også å se fordeler med det å få nye lærere. Stadige endringer i nasjonale føringer med henhold til kompetansekrav, samt mer spesialiserte lærerutdanninger, får følger for kompetansetilgangen for Longyearbyen skole. Lærere på fastlandet får stort sett bare ett til to års permisjon. På grunn av nye kompetansekrav for undervisning i ulike fag er mange redde for å havne bakerst i køen, dersom de ikke har de nødvendige studiepoengene som skoleledelsen har krav på seg å følge ved ansettelser. Nasjonale trender er at lærere ønsker å delta på videreutdanning som de får på sin faste arbeidsplass, fremfor å søke nye utfodringer på andre skoler. Årets søkertall til lærerstillinger var som forrige år ca 70 søknader (dvs en halvering av tidlere søkertall). 3. UTVIKLENDE - Elevresultater På spørsmål om det er fordeler med at det kommer nye lærere svarte elevene følgende: - Vi får lærere med ny kompetanse og nye ideer - Man slipper å ha lærere man ikke har god kjemi med i mange år - Spennende å bli kjent med nye lærere - Man får mulighet til å begynne på nytt - Man kan få bedre og nye læremåter og variasjon Svarene fra elevene viser at den største ulempen med utskifting er relasjon elev lærer. Dette samsvarer med erfaringer som ledelse og ansatte ved skolen har gjort seg. Vi får også et inntrykk av at elevene har et nøkternt forhold til hyppige lærerskifter og 8 28

29 UTVIKLENDE Longyearbyen skole skal bidra til å motivere elevene til økt innsats gjennom praktisk, variert, relevant og utfordrende læring. For å fremme læring for elevene og være en lærende organisasjon har vi fokus på: Å gi elevene grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving og regning i alle fag Å ha særlig fokus på engelskfaget, for å øke elevenes kompetanse i faget Å utvikle en felles vurderingspraksis, der elevene vet hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier), får tilbakemeldinger om kvalitet og blir involvert i eget læringsarbeid Å gi tilpasset undervisning for alle elever, med mål om faglig fremgang og mindre behov for spesialundervisning i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder; tall, måling og statestikk. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. (hentet fra utviklingsplanen ) 3.1 Nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan finne informasjon, forstå og tolke og reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål 9 29

30 5. trinn ligger også i år noe under nasjonalt nivå på nasjonale prøver i engelsk. Resultatet for lesing ligger på landsnittet, mens resultatet for regning ligger et skalapoeng over landsnitt. Grunnskolepoeng beregnes ved å legge sammen alle avsluttende karakterer på vitnemålet standpunkt og eksamen og dele på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Resultatene for 10. trinn våren 2016 ligger tett under et nasjonalt snitt. Fra skoleåret 2011/ 12 og fram mot skoleåret 2015/ 16 har resultatene for grunnskolepoeng ved skolen hatt en positiv utvikling. 3.3 Standpunktkarakterer Resultatene for 8. trinn ligger jevnt med landsgjennomsnittet på engelsk, ligger godt over på lesing og har en svært høy skår på regning. Nasjonale prøver gir skolen et godt grunnlag for å gi tilpasset undervisning. Skolen arbeider aktivt for å løfte de elevene som skårer på de laveste mestringsnivåene. Det viktigste er ikke gjennomsnittalene, men det å klare å løfte hver enkelt elev uansett nivå. 3.2 Grunnskolepoeng 10 30

31 undervisningstimer som blir gitt på Longyearbyen skole går til spesialundervisning. Flere elever ved skolen har særskilte behov og krever stor grad av voksentetthet. Longyearbyen skole har som mål å dreie mer av spesialundervisningen over til tilpasset undervisning. Det gjøres gjennom kompetanseheving for ansatte, god oversikt over elevens utvikling og utfordringer, gjennom systematisk bruk av kartleggingsprøver, tilrettelagt undervisning, evaluering og tiltak for hver enkelt elev. Resultatene fra standpunktkarakterer for basisfagene norsk, matematikk og engelsk viser at resultatene svinger noe fra år til år. Et trinn på skolen er en liten gruppe, og gjennomsnittlige resultatene varierer. Vi kan likevel si at resultatene ligger rundt et landsnitt. På samme måte som for nasjonale prøver, ser vi også her at resultatene samlet sett er noe svakere i engelsk. 3.4 Å ha særlig fokus på engelskfaget, for å øke elevenes kompetanse i faget Det er for tidlig å si om årets satsning på engelsk har gitt ønskede resultater. Nasjonale prøver i engelsk høsten 2016 viser en klar forbedring. Det er få elever på hvert trinn og at en derfor må se resultater over år før man kan konkludere om satsningen har ønsket virkning. Dette skoleåret har skolen lagt vekt på å styrke engelskfaget gjennom felles kompetanseheving/erfaringsdeling for engelsklærere. Det har vært brukt tid på å utarbeide lokale læreplaner i faget. Vi har to lærere som tar videreutdanning. Det er i tillegg kjøpt inn nye læreverk på barnetrinnet og en har økt fokus på digitale læringsressurser. På tross av tiltakene som er satt inn, må skolen fortsatt ha et sterkt fokus på engelskfaget i årene fremover. 4. MANGFOLDIG - arktisk skole MANGFOLDIG Longyearbyen skole skal ha et arktisk særpreg hvor ulike sider av vår unike natur og vårt lokalsamfunn blir en del av elevenes naturlige skolesekk. Skolen har et mangfold av nasjonaliteter, og to skoleslag i en skole. For å ivareta mangfoldet og det arktiske særpreget på en god og utviklende måte har vi fokus på: Å gi våre elever økt glede over naturen, mestringsfølelse i alle årstider og øke aktivitet og læring i uteklasserommet Å samarbeide med lokale aktører som bl.a kulturskole, bibliotek, galleri, museum, UNIS og lokalt næringsliv Å ivareta overganger mellom barnehage og grunnskole - og grunnskole og videregående avdeling Å gi flerspråklige elever god grunnleggende norskopplæring (Hentet fra utviklingsplanen ) 3.5 Spesialundervisning Per 1. oktober 2016 fikk 21 elever ved Longyearbyen skole spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette utgjør 9,25 % av alle elevene i grunnskolen og er et litt høyere tall enn nasjonalt snitt. Ca 20 % av alle 11 31

32 4.1 Minoritetsspråklige elever Norge: Filippinene: Danmark: Thailand Polen: Sverige: Ukraina: Russland: USA Utenlandske: Norske: Longyearbyen skole har et arktisk særpreg hvor ulike sider av natur og lokalsamfunn er en del av elevens naturlige skolesekk. Et av våre viktigste samfunnsoppdrag er å gi elevene kunnskap om sammenheng mellom klima, miljø og natur. Vi skal gi den oppvoksende generasjon et bevist forhold til enkeltmenneskets ansvar for å ta vare på natur og miljø. Nøkkelen til dette er å gi elevene gode naturopplevelser og mestring av alle årstider Longyearbyen skole fikk tildelt midler av Miljøvernfondet til å ansette en prosjektmedarbeider i 50 % stilling for å bistå skolen i dette arbeidet. Dette har vært svært verdifullt, og nyttig for skolen. Mye godt grunnlagsarbeid er gjort, og i løpet av våren 2017 vil skolen komme et godt stykke på vei med arbeidet Longyearbyen skole har flere elever med utenlands bakgrunn. Utenlandske elever kartlegges både når de begynner ved skolen og underveis i norskopplæringen. Dette krever ekstra ressurser og fleksible løsninger. Skolen benytter 100 % lærerressurs til dette fordelt på to lærere. Nyankomne elever på mellomtrinn og ungdomstrinn får tilbud om særskilt språkopplæring gjennom innføringstilbud (i inntil to år). Elever som har vært lengre på Svalbard og som fremdeles ikke har et godt nok utbytte av norskopplæring har også rett til særskilt språkopplæring. De fleste minoritetsspråklige elever på trinn, har som regel best utbytte å følge ordinær undervisning i klassen. 4.2 Arktisk skole 4.3 Gjennomføring av skoleløpet Longyearbyen skole tilbyr videregående opplæring for elever bosatt på Svalbard og for inntil 6 fastlandselever. Skoleåret 2016/17 har vi elever på studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3. I tillegg ble det høsten 2016 startet opp 12 32

33 et nytt yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 bygg- og anleggsfag. Elevtallet var høsten 2016 på til sammen 36 elever. På grunn av høy turnover i elevgruppen er det vanskelig å si hvordan gjennomføringsprosenten er, da flere av våre elever gjennomfører videregående opplæring på fastlandet. Longyearbyen lokalstyre har ikke oversikt over disse elevenes gjennomføring av videregående opplæring. Oppvekst- og kulturutvalget ba i møte om at det utarbeides en konkret plan for å sikre god overgang mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Denne planen skulle inneholde tiltak som bidrar til at flest mulig elever presenteres for de lokale utdanningstilbudene og rekrutteres til videregående opplæring i Longyearbyen. Skolen har ikke utarbeidd en konkret plan. Dette skyldes i stor grad at vi skoleåret har på grunn av diverse årsaker manglet avdelingsleder på ungdomstrinnet og tidvis rådgiver. Sentrale rådgiveroppgaver som skal sikre oppfølging av elever har blitt prioritert fremfor planarbeid. Mange av oppgavene som etterspørres fra OKU blir ivaretatt gjennom faget Utdanningsvalg, der elevene på ungdomstrinnet blir presentert alle de lokale utdanningstilbudene. Vi har hatt en lokal utdanningsmesse der lokale aktører har presentert sine fagområder. 5.2 Deltakelse i kompetanse- og utviklingsprogram for Skole- og barnehageeiere for Nord-Norge Longyearbyen lokalstyre deltar i kompetanseog utviklingsprogrammet som er en oppfølging av Gode skoleeiere Den gangen omhandlet det ikke bare skole, mens dagens satsning tar også med barnehage og en ønsker å se oppvekst-feltet som en helhet. Sist gang ble Kvalitetssystemet for grunnskolen (beskrevet ovenfor) et resultat av Gode-skoleeier-programmet. Nåværende deltakelse ønsker å se nærmere på hele oppvekstarenaen og det oppdraget politikk og administrasjon har sammen for å gi barn og unge i Longyearbyen best mulige oppvekstsvilkår. Barnehagene og skolen i Longyearbyen har et tett samarbeid om overgangsrutiner. Dette er nedfelt i plan for overgang Barnehage og skole. Barnehage og skole har deltatt på felles kompetanseheving gjennom Språkløyper, modul overgang barnehage skole. 5. Kvalitetsarbeid 5.1 System for oppfølging Oppvekst og kulturutvalget har vedtatt kvalitetssystem for Longyearbyen lokalstyre som skoleeier. Systemet inkluderer tilstandsrapportering, utviklingsdialog med skolen, skolens utviklingsplan og politisk behandling av tilstandsrapporten. Longyearbyen lokalstyre har etablert et kvalitetssikringsverktøy TQM der skolens retningslinjer og prosedyrer lagres. Dokumentasjon lagres i arkivet i ephorte. 6. Konklusjon Tilstandsrapporten viser at det er godt samsvar mellom politiske vedtatte mål og Longyearbyens skoles resultater. Skolen har gode økonomiske rammer, noe som opplever som nødvendig for å sikre best mulig kvalitet på opplæringa for alle elevene. Gode ressurser gir også større mulighet for å sikre erfarings- og kunnskapsoverføring ved organisasjonsendringer og turnover

34 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Roger Zahl Ødegård Saksframlegg Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Anbefaling: Saken fremmes uten anbefaling. Saksopplysninger: Den årlige tildelingen av Ungdommens kulturstipend foretas av OKU uten innstilling fra administrasjonen. Informasjon om Ungdommens kulturstipend og litt historikk følger vedlagt. Informasjon om praktiske rutiner knyttet til tildelingen er ikke vedlagt. Administrasjonen vil til møtet dele ut innkomne forslag/oppsummering av innkomne forslag. Vedlegg: 1 Statutter, forslagsskjema og historisk oversikt 34

35 FORSLAGSSKJEMA Forslagsfrist: hvert år UNGDOMMENS KULTURSTIPEND 1. Informasjon om forslagsstiller (alle kan forslå) Navn Postadresse Telefonnummer E-postadresse: Din relasjon til kandidaten 2. Informasjon om kandidaten som foreslås Navn Postadresse Telefonnummer E-postadresse: 3. Begrunnelse med utgangspunkt i statuttene Beskriv i stikkordsform hva kandidaten har bidratt med i kultur- og/eller idrettsliv 35 Fortsetter på neste side

36 4. Utfyllende beskrivelse Relevant og utfyllende beskrivelse av kandidatens engasjement og talent (ved behov for mer plass kan det også legges ved et eget ark vedrørende dette punktet) Forslagsfrist: hvert år 36

37 Ungdommens kulturstipend Longyearbyen lokalstyre deler ut et kulturstipend på kr til ungdom mellom 13 og 20 år. Kulturstipendet skal stimulere utøvende ungdommer. Dette er lokalsamfunnets mulighet til å påskjønne ungdommer som har vist engasjement og talent. Stipendet kan tildeles en person eller en gruppe og skal assosieres med bredde. Både idretts- og kulturutøvere kvalifiserer som mottakere. Stikkord kan være originalitet, kreativitet og kvalitet. Stipendet deles ut under festforestillingen 17. mai. Ungdommer, barn og voksne, lag og foreninger oppfordres til å fremme forslag til verdige kandidater som fortjener ungdommens kulturstipend. Stipendmottakere tildeles litografiet Det er dokke som drar av Olaf Storø Hvem er din kandidat? Forslagene skal begrunnes skriftlig og sendes til: Tidligere tildelinger: 2003 Frozen fire 2006 Svalnardojentan 2007 Simen Henriksen 2008 Marianne Bøe 2009 Ivan Marchenko 2010 Inger-Johanne K. Mørk 2011 Ingrid Brenli 2012 Marlene Mellum 2013 Ida Sigernes 2014 Ingen tildeling 2015 Ulrik Snibsøer Longyearbyen lokalstyre Boks 350, 9171 Longyearbyen innen hvert år Forslagene behandles og avgjøres av Oppvekst- og kulturutvalget. 37

38 Formål & statutter Longyearbyen lokalstyre deler ut et kulturstipend på kr til ungdom mellom 13 og 20 år. Formål Kulturstipendet til ungdom er opprettet for å påskjønne og stimulere talentfulle og målbevisste ungdommer med ambisiøse holdninger til egen utøvelse. Kulturstipendet skal bidra til å stimulere utøvende eller skapende ungdom til å fortsette med aktivitetene de driver med. Stikkord som originalitet, kreativitet og kvalitet kan imidlertid være en rettesnor for komiteen som skal vurdere kandidater. Statutter Stipendet kan tildeles en person eller en gruppe og skal assosieres med bredde. Stikkord kan være originalitet, kreativitet og kvalitet. Kulturstipendet kan gå til en gruppe eller til enkeltpersoner. Både idretts- og kulturutøvere kvalifiserer som mottakere. Kulturstipendets tildelingskriterier skal favne vidt, slik at mange kvalifiserer som mottakere av stipendet. Kulturstipendet kan således være en motiverende faktor for ungdom som er aktive både innen idrett og kultur. Det er derfor ikke etablert standarder som kan utelukke noen kunstuttrykk. Ingen betingelser ligger til grunn for kulturstipendet. Komiteen som bestemmer hvem som skal få det, kan imidlertid spesifisere om det gjelder reisestipend, utdanningsstipend e.l. Kulturstipendet deles ut 17. mai. En kan ikke søke på kulturstipendet. Folk bosatt i Longyearbyen kan fremme forslag om verdige mottakere til enhet for Kultur og idrett innen oppsatt tidsfrist. Forslagene skal begrunnes skriftlig Enhet for Kultur og idrett kunngjør stipendet årlig, i god tid før utdeling Oppvekst- og kulturutvalget avgjør hvem som skal tildeles stipendet Stipendet deles ut av leder av Longyearbyen lokalstyre eller dennes stedfortreder Ungdommer, barn og voksne, lag og foreninger oppfordres til å fremme forslag til verdige kandidater som fortjener ungdommens kulturstipend. Dersom det ett år ikke kommer inn forslag på kvalifiserte stipendmottakere kan Oppvekst- og kulturutvalget reservere seg mot å dele ut Ungdommens kulturstipend det aktuelle året. Forslagsfrist: hvert år Les mer om Ungdommens kulturstipend og dens historikk: kulturstipend 38

39 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Roger Zahl Ødegård Tyfusstatuetten 2017 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Anbefaling: Saken fremmes uten anbefaling. Saksopplysninger: Den årlige tildelingen av Tyfusstatuetten 2016 foretas av OKU uten innstilling fra administrasjonen. Informasjon om Tyfusstatuetten og litt historikk følger vedlagt. Informasjon om praktiske rutiner knyttet til tildelingen er ikke vedlagt. Mottatte forslag og oppsummering av forslagene utleveres i møtet. Vedlegg: 1 Kunngjøring, formål & statutter og forslaggskjema 2 Oversikt tidligere tildelinger 3 Tyfusstatuetten - Essens av innkomne forslag 2017 Vedlegg (kun til utvalgets medlemmer): 4 Mottatte forslag 39

40 Tyfusstatuetten Tyfus er en gammel svalbardbetegnelse for alt som er dårlig. Historisk så var tyfus opprinnelig alt fra en dårlig betalt akkord til en sur pils. Tyfusstatuetten - Longyearbyens samfunnspris - skal brukes til å hedre enkeltpersoner som har utmerket seg med å yte en aktiv, betydelig og vedvarende innsats i det lokale samfunnsliv, enten som utøver eller på det administrative plan. Mottaker av Tyfusstatuetten må ha hatt positiv innflytelse på miljøet i Longyearbyen. I eller utenfor sin stilling må kandidaten ha vist vilje og evne til å gjøre tyfus litt mindre tyfus. Statuetten deles ut en gang i året til enkeltpersoner som bor på Svalbard. Tyfusstatuetten deles ut under festforestillingen 17. mai. Hvem er din kandidat? Begrunnede forslag bes sendt til: Longyearbyen lokalstyre Boks Longyearbyen innen

41 FORSLAGSSKJEMA Forslagsfrist: hvert år TYFUSSTATUETTEN 1. Informasjon om forslagsstiller Navn Postadresse Telefonnummer E-postadresse: Din relasjon til kandidaten 2. Informasjon om kandidaten som foreslås Navn Postadresse Telefonnummer E-postadresse: 3. Begrunnelse med utgangspunkt i statuttene Beskriv i stikkordsform på hvilken positiv måte kandidaten har hatt innflytelse på miljøet Beskriv i stikkordsform på hvilken måte kandidaten har vist vilje og evne til å gjøre «tyfus litt mindre tyfus» Fortsetter på neste side 41

42 4. Utfyllende beskrivelse Relevant og utfyllende beskrivelse av kandidatens innsats i lokalsamfunnet (ved behov for mer plass kan det også legges ved et eget ark vedrørende dette punktet) Forslagsfrist: hvert år 42

43 Formål & statutter Tyfus er en gammel svalbardbetegnelse for alt som er dårlig. Historisk så var tyfus opprinnelig alt fra en dårlig betalt akkord til en sur pils. Utmerkelsen Tyfusstatuetten er innstiftet av UL Polarleik i 1974 og er blitt gitt til en som har gjort noe positivt for samfunnet og jobbet for å få bort tyfus. Fra 2003 hadde Longyearbyen lokalstyre ansvaret fra tildelingen og i perioden hadde Kultur- og fritidsforetaket ansvaret. Fra 2014 ivaretas ansvaret av enheten Kultur og idrett. Formål Tyfusstatuetten skal brukes til å hedre enkeltpersoner som har utmerket seg med å yte en aktiv, betydelig og vedvarende innsats i det lokale samfunnsliv, enten som utøver eller på det administrative plan. Prisen består av en statuett og et diplom. Statutter Mottaker av Tyfusstatuetten må ha hatt positiv innflytelse på miljøet i Longyearbyen. I eller utenfor sin stilling må kandidaten ha vist vilje og evne til å gjøre tyfus litt mindre tyfus. Statuetten deles ut en gang i året til enkeltpersoner som bor på Svalbard. Unntaksvis kan statuetten også deles ut til lag, foreninger eller grupper av personer som har gjort seg spesielt fortjent. Helt unntaksvis kan statuetten også deles ut til personer som har flyttet til fastlandet og som har gjort en særlig bemerkelsesverdig innsats på Svalbard. Det utdeles bare én Tyfusstatuett hvert år. Dersom det ett år ikke kommer inn forslag på kvalifiserte mottakere kan Longyearbyen lokalstyre reservere seg mot å dele ut Tyfusstatuetten det aktuelle året. Tyfusstatuetten deles ut under festforestillingen 17. mai. Forslagsfrist: hvert år Les mer om Tyfusstatuetten og dens historikk: Statuttene ble sist revidert i Kultur- og fritidsforetakets styremøte , PS 29/12, mens de organisasjonsmessige endringene har medført en justering fra 2014 uten at premissene som sådan er endret. 43

44 Tyfusstatuetten - tildelinger År Tildelt Produsert av / ansvarlig / utdelt 1974 William Viken Kåre Sørensen/Utdelt på Solfesten fra starten 1975 Herleiv Alvheim Per A. Berntsen 1976 Hans Engebretsen Arne Trulsvik 1977 Sigve Mæland Odd T. Pettersen 1978 Alfred Tiefenthal Sigfred Emil Belden 1979 Andreas Østlund Nils Larsen 1980 Svalbard Turn Villy Nylund 1981 Per J. Leiros Odd V. Hansen 1982 Tordis Ertsås Nils Larsen 1983 Jacob Jacobsen Tor O. Bjartheim 1984 Kari Løwø Vidar Stubø 1985 Gudrun Nerdrum Knut Lindvik 1986 Trygve Øwre Knut Lindvik 1987 Knut Ertsås Knut Lindvik 1988 Viva Mørk Kvello Knut Lindvik/Utdelt på 17. mai fra Johan Sletten Knut Lindvik 1990 Elin og Gunnar Kile Statuetten støpes i form fra Bernt Sørensen 1992 Petter Kolbjørnsen 1993 Anne Lise K. Sandvik 1994 Gudmund Vangberg 1995 Kåre Hovland 1996 Tor Grindhaug 1997 Paul Reitan 1998 Kjell Mork 1999 Olav Vik Solheim 2000 Atle Brekken 2001 Hallvard Holm 2002 Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps 2003 Gustav Halsvik Tildelt av Longyearbyen lokalstyre fra Kjellrun Eggenfellner 2005 Rebekka og Gunnar Nordtømme 2006 Robert Hermansen Tildelt av Kultur- og fritidsforetak KF fra Heidi Jorunn Brun 2008 Anders Magne Lindseth 2009 Helle M. Jakobsen 2010 Svend Rendal 2011 Per Einar Krokan 2012 Kristin Furu Grøtting 2013 Roger Zahl Ødegård 2014 Per Kyrre Reymert Tildelet av Longyearbyen lokalstyre fra Lasse Stener Hansen 2016 Elise Strømseng 2017 Hvem er din kandidat? 44