Sakliste. Møteinnkalling. Oppvekstutvalget. Møtested: Barneverntjenesten, Hanco-bygget, Glemmengt 55 Tidspunkt: Onsdag kl.

Transkript

1 Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Barneverntjenesten, Hanco-bygget, Glemmengt 55 Tidspunkt: Onsdag kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon , eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste PS 9/09 Referatsaker/ Orienteringer/ Spørsmål til utvalgsleder PS 10/09 Skoleeiers rolle PS 11/09 Dialogkonferanse - ny konferanse PS 12/09 Oppnevning av representant og vararepresentant til plan- og byggekomite for Borge ungdomsskole PS 13/09 Oppnevning av representant og vararepresentant til plan- og byggekomite for ny skole på Østsiden PS 14/09 Møteplan 2. halvår 2009 Legges fram i møtet: PS 15/09 Månedsrapport per Skoleetaten PS 16/09 Månedsrapport per Sosial- og familieetaten, - for virksomheter som rapporterer til Oppvekstutvalget, PS 17/09 Månedsrapport per Barnehageetaten Fredrikstad, Peter Kuran leder

2 PS 9/09 Referatsaker/ Orienteringer/ Spørsmål til utvalgsleder (sendes kun til utvalgets medlemmer) RS 8/09 Status for arbeid med Prosjekt Inkluderende arbeidsliv. En del av Kvalitetskommuneprogrammet, v/ avd. sjef Ellen Berit Andersen RS 9/09 Orientering om Barneverntjenesten v/ virksomhetsleder Terje R. Andreassen og kst. fagsjef Torhild Spernæs RS 10/09 Til orientering - Virksomhetsplanene for 2009 er tilgjengelige hos Omsorgsog oppvekstseksjonen i 4. etg Rådhuset. RS 11/09 Oversendelse av rapport etter tilsyn 25. februar 2009 (brev fra Fylkesmannen i Østfold, datert ) RS 12/09 Tilbakemelding på rapport etter tilsyn fra FMOS 25. februar 2009, plan for lukking av avvik (brev til Fylkesmannen i Østfold, datert ) RS 13/09 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn ungdomstiltak og fattigdomstiltak - Fredrikstad kommune (brev fra Barne- og likestillingsdep, dat ) FO 1/09 Spørsmål til utvalgsleder fra Håkon Sandmark vedr. Miljøfyrtårn i kommunale barnehager FO 2/09 Spørsmål til utvalgsleder fra Anne-Line Dahle vedr. Barnas stasjon

3 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/6065 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 35592/2009 Klassering: 034 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon Oppvekstutvalget /09 Skoleeiers rolle Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Saken tas til orientering Fredrikstad, Sammendrag Nyere statlige styringsdokumenter vektlegger i stadig større grad kommunens rolle som skoleeier. Skoleeieransvaret handler både om juridiske og økonomiske forhold, og elevenes læring og trivsel. Som en følge av dette forventes det at kommunene innehar den kompetansen som er nødvendig for å utøve lovpålagte oppgaver innenfor grunnopplæringen på en god måte. Det er etablert et strengere tilsynsregime der skoleeiere følges opp innenfor disse områdene. I Fredrikstad kommune er dette fulgt opp gjennom egne systemer for kvalitetsvurdering og gjennom besøksordninger /skoletilsyn fra fagsjef til de enkelte skolene. Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Stortingsmelding 31 ( ) 2. System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter Opplæringsloven, Fredrikstad kommune. 3. Delegeringsreglement 4. Administrative fullmakter Saksopplysninger Denne saken fremmes fordi nyere styringsdokumenter i stadig sterkere grad fremhever skoleeier som sentral aktør i arbeidet med å sikre elevene rett til opplæring i samsvar med Opplæringsloven 2 1: Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

4 For den offentlige skolen er det fylkeskommunen og kommunen som har ansvar for opplæringstilbudet. Begrepet skoleeier benyttes i Opplæringsloven uten at det er nærmere definert hvilken funksjon som knyttes til dette. Det synes som de offentlige dokumentene definerer skoleeier som kommunen. Hvem som ivaretar begrepet/funksjonen i kommunen vil måtte defineres av kommunen selv. Kommunens formelle ansvarlige organer. Kommunens samlede ansvar for skolen skal ivaretas av bystyret. Rådmannen har det formelle overordnede administrative ansvaret for utøvelsen av oppgavene. I vår kommune har delegeringsordninger og administrative fullmakter ført ansvar og myndighet ut i organisasjonen politisk og administrativt. For skoleområdet er politisk myndighet lagt til Oppvekstutvalget, mens administrativ myndighet er delegert i linjen. Opplæringslova Opplæringsloven har i gitt et generelt ansvar til skoleiegar : Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. I Forskrift til opplæringsloven utdypes nærmere kontrollfunksjonen i 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Skoleeier forutsettes her å skulle ivareta de overordnede oppgavene og sørge for en likeverdig behandling av elevene. Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsdepartementet fremhever skoleeierrollen i ulike sentrale styringsdokumenter, forskrifter, stortingsmeldinger, rundskriv og strategiplaner. I Stortingsmelding 31 ( ), Kvalitet i skolen og i etterfølgende behandling av meldinga i Stortinget er det gitt klare føringer for hvilke forventninger som rettes mot kommunen som skoleeier. Her følger noen sitater som viser departementets observasjoner på tilstanden i kommunene i dag og hvilke forventninger som rettes mot fremtidig organisering: I kapittel 1.2.5, Tettere oppfølging, knyttes elevenes læringsutbytte opp mot kommunens / skoleeiers ansvar for oppfølging av skoler: Regjeringen vil bidra til at flere skoler gir elevene et bedre læringsutbytte og vil stille tydeligere krav til skoleeierne. Under avsnittet Bedre lokal oppfølging sier departementet: Kommunene må styrke sin rolle som skoleeiere slik at de har de nødvendige redskaper og den kompetanse som er nødvendig for å utnytte sine fullmakter til lokal styring på en god måte. I kapittel 3.6. uttrykkes forventninger til samarbeidet mellom staten og skoleeierne. I det følgende beskrives noe om kompetanse og kapasitet i nivået over skolenivået: Det har vært et sentralt premiss for utvidelsene av det lokale handlingsrommet at skoleeierne etablerer forsvarlige vurderings- og oppfølgingssystemer og er aktive kvalitetsutviklere.

5 Skoleeierne skal følge opp resultatene fra virksomhetsbaserte vurderinger (tidligere kalt skolebasert vurdering) og nasjonale kvalitetsvurderinger, bl.a. gjennom dialog med skolene. Dessuten skal kommunene ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået og sørge for at personalet har nødvendig kompetanse. Skoleeierne bør også følge opp skolene med faglig støtte og organisasjonsutvikling, og har også en veiledningsog kontrollfunksjon overfor den enkelte skole. Departementet uttrykker bekymring for konsekvensene av mangel på oppfølging av opplæringsloven i mange kommuner. Følgende sitat er hentet fra kap Skoleeiers oppfølging av egne skoler : Kommunene har på mange områder ikke et godt nok informasjonsgrunnlag for å følge opp opplæringen. Dette kan medføre at ikke alle elever får det opplæringstilbudet de har krav på. Stortingsmeldingen beskriver også hvorledes dialogen mellom skoleeier og skole bør foregå (kap 3.6.4): God oppfølging innebærer at samspillet mellom skole og skoleeier er kunnskapsbasert og preget av tillit. Det lokale nivået skal utfordre og stille krav til sine skoler, men også bidra med ressurser og støtte slik at skolene kontinuerlig driver vurdering og forbedring av virksomheten. Oppfølging uten tilstrekkelig innsikt kan i verste fall forverre lærernes arbeidssituasjon og elevenes muligheter til å lære og utvikle seg. Departementet peker her på at det i de seinere årene stilles større krav til skoleeier: De seinere årenes endringer i opplæringsloven og nye læreplaner krever mer av samspillet mellom skole og skoleeier enn tidligere. I denne sammenheng uttrykkes bekymring for forskjeller mellom skolene. Nasjonale prøver viser store forskjeller mellom skoler, noen av disse har liten sammenheng med forskjell i levekår mellom skolenes inntaksområder. I meldinga uttrykkes derfor en strategi for å redusere forskjellene: Bedre koordinering og tilrettelegging. Videre pekes det på at kommunen må bruke kunnskapen om skolenes resultater for å fremme forbedringer: Tilgang på systematisk resultatinformasjon gjør det enklere for skoleeierne å signalisere forventninger til sine skoler. Samtidig er det mye som tyder på at bedre tilgang på resultatinformasjon i for liten grad har bidratt til læring og utvikling av skoleeier som et ansvarlig styringsnivå. Det er tvert i mot en utbredt oppfatning at det i hovedsak er skolenivået som skal anvende og integrere resultatinformasjonen i egen læring og utvikling. Dette er bekymringsfullt ettersom skoleeierne både skal kunne styre egne skoler på forsvarlige måter og videreutvikle kvaliteten i opplæringen. Departementet forventer nå en tettere oppfølging av skolene fra skoleeier og bebuder en tettere oppfølging av kommune fra staten. Dette skisseres slik i kap 4.5, Tettere oppfølging : Tilstandsbeskrivelsene i kapittel 3.6 viser at det er forholdsvis store variasjoner i hvordan kommunene ivaretar sitt ansvar for kvaliteten i opplæringen. Selv om noen er kommet langt i å dra nytte av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering og andre kvalitetsindikatorer og i større grad enn tidligere vektlegger elevenes læringsresultater, er likevel hovedbildet at det er behov for tettere oppfølging av den enkelte skole fra kommunalt hold, og av den enkelte kommune fra statlig hold. Mye tyder på at styrking av skoleeiernivået har blitt for lite vektlagt tidligere. Departementet vil bedre systemer for kvalitetsvurdering og innføre en kommunal plikt til å utarbeide en rapport om tilstanden i sektoren. Dette vil være et kompetansehevende tiltak på kommunalt nivå. Det gis signaler om hvorledes kommunen vil bli fulgt opp av sentral myndighet i kapitel 4.5.8, Oppfølging av skoleeierne gjennom tilsyn og veiledning om regelverket : Det nasjonale regelverket for grunnopplæringen inneholder en rekke regler som i sum skal bidra til at den enkelte elev (gjelder også barn med behov for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, lærlinger og lærekandidater) får en trygg, kvalitativ og kvantitativ

6 opplæring i tråd med Stortingets intensjoner. For å sikre at dette regelverket blir overholdt, er det nødvendig at skoleeierne blir underlagt tilsyn og kontroll. Både Riksrevisjonens undersøkelse av grunnskolen fra 2006 og nasjonale tilsyn for 2006 og 2007 dokumenterer dette behovet, jf. punkt Det er fylkesmannsembetene som er den operative tilsynsmyndigheten for grunnopplæringen, og Utdanningsdirektoratet er delegert ansvaret som overordnet tilsynsmyndighet på nasjonalt nivå, noe som bl.a. innebærer ansvar for å legge til rette for en enhetlig tilsynsvirksomhet i hele landet. KS info KS har i en artikkel i KS-info i mars 2008 beskrevet hvorledes skoleeier bør følge opp skoler for å sikre kvalitet i skolen: Artikkelen Kjennetegn ved kommuner som har gode elevresultater til det som særpreger kommuner som lykkes i å bedre faglige elevresultater: Noen fellestrekk Skoleeier systematisk overvåker og analyserer resultatene fra de nasjonale prøvene og de kartleggingsprøvene de ellers har valgt å gjennomføre Skoleeier følger opp disse resultatene i dialog med enkeltskolene Skoleeier eller enkeltskoler har iverksatt systematiske faglige utviklingstiltak for å oppnå bedre resultater. Disse kjennetegnene finner vi imidlertid også blant skoleeiere som ikke har oppnådd så gode resultater. Skolene følges opp av skoleeier i årlige utviklingssamtaler. Noen knytter dette til forventningsavklaringer i forhold til neste år, og avtaler om utviklingstiltak og hva slags konkret støtte skolen skal få for å kunne gjennomføre dette. System for kvalitetsvurdering av virksomheter etter Opplæringsloven. I henhold til Opplæringslovens er det opprettet et eget system for kvalitetsvurdering i Fredrikstadskolene. Systemet følges opp internt av fagsjef og rektorer. Det er etablert sjekklister for å vurdere om loven følges. I tilknytning til disse er det knyttet egne rutiner for arbeidsoppgaver. Av sjekklistene fremkommer hvor ansvaret er lagt hos skoleeier og/eller hos rektor ved den enkelte skole. Det er utarbeidet egne verktøy for å vurdere kvaliteten i opplæringa både gjennom nasjonale og kommunale vurderingssystemer. I den kommunale rutinen er oppgavene skissert slik: Lovoppfyllelse: - Skoleier går i gjennom sjekklisten jfr pkt.2.1 ved rutinemessige skolebesøk minimum 2 ganger i året. - Skoleeier følger opp avvik avvik kontrolleres i påfølgende skolebesøk. Kvalitet: - Gjennomføre vurdering, prøver og undersøkelser jfr KVALIF - Bearbeide resultater, lage felles presentasjoner for alle skolene - Drøfte resultatene på ulike nivå - Revidere planer - Oppfølging og kvalitetsikring gjennom skolebesøk Oppfølging - Rapportere til, og drøfte på politisk nivå - Revidere kvalitetsystem årlig Kontrollskjemaet viser til hvem som har det overordnede ansvar for utførelsen knyttet til enkeltparagrafer i Opplæringsloven. Økonomiske konsekvenser

7 Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids og arbeidsmiljøutvalget Vurdering I denne saken er det tatt med henvisninger til et begrenset antall statlige og kommunale dokumenter der skoleeiers rolle er utdypet. Ut over dette gis mange føringer for skoleeiers ansvar og oppgaver både i Opplæringsloven og tilhørende forskrift. Opplæringsloven gir anvisninger om lovgivers forventninger og krav til kommunen som skoleeier. Klarest uttrykkes dette i Lovens 10 8 gir også anvisninger om hva som skaper kvalitet i skolen, kompetanse i personalet: Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Stortingsmelding 31 om Kvalitet i skolen beskriver bl.a. disse krav og forventninger til skoleeier: - Det uttrykkes en bekymring om hvorledes skoleeieransvaret følges opp i kommunene - Mangel på slikt fokus kan føre til store variasjoner i både elevenes trivsel og faglige resultater, mellom skoler og mellom kommuner - Det forventes at skoleeierne etablerer systemer for å følge opp skolene. Dette skal skape bedre skoler med større trivsel og bedre faglige resultater - Oppfølgingen skal bestå i at skoleeier besitter god resultatinformasjon om skolene og at skoleeier med bakgrunn i informasjonen stiller klarere krav til den enkelte skole kombinert med at skolene tilbys veiledning. - Skoleeier må besitte god skolefaglig kompetanse for å kunne gi skolene god faglig oppfølging. Forventningene til skoleeier er økende. Klarest uttrykkes dette i følgende sitat fra meldingen: Regjeringen vil bidra til at flere skoler gir elevene et bedre læringsutbytte og vil stille tydeligere krav til skoleeierne. I Fredrikstad kommune er det etablert gode oppfølgingssystemer gjennom interne rutiner i dokumentet System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter Opplæringsloven. I et nyetablert statlig tilsynsregime er det påkrevet at skoleeier følger opp skolene både innenfor fag, juridiske forhold, økonomi og HMS. Fagetat skole har nå fast etablerte besøksordninger til den enkelte skole. I møter med skolene 2 gr pr år, gjennomføres kommunalt tilsyn innen områder som er beskrevet i ovennevnte system for kvalitetsvurdering. Det som blir avdekket følges opp i tilsynsrapporter/-referater der avvik ift. lovverk kreves rettet innen bestemte frister. Etter erfaring fra flere statlige tilsyn fra Fylkesmannen til kommunen synes det helt påkrevet at det gjennomføres systematiske interne tilsyn/kontroller. I statlige tilsyn involveres både skoleeiers representant i administrasjonen og enkeltskoler. I tilsynsrapportene er det skoleeier som holdes ansvarlig for at eventuelle rettinger finner sted. Tilsynsmyndigheten v. Fylkesmannen vil på denne måten peke på at det er skoleeier som har det overordnede ansvar for skolene og gjennomføring av bestemmelsene i Opplæringsloven. I de halvårlige skolebesøkene etterspør også administrasjonen skolenes faglige resultater dokumentert i eksamensresultater og i nasjonale prøver. Videre etterspørres resultater av andre undersøkelser, bl.a. Elevundersøkelsen.

8 Dette følges opp med veiledning og anbefalinger om eventuell deltakelse i kompetansehevingstiltak og veiledning fra pedagogisk veiledningstjeneste. Rådmannen er av den klare formening at etablerte oppfølgingssystemer fra skoleeier til skolene er nødvendige. Dette krever at skoleeier har tilstrekkelig kapasitet i samsvar med det statlige ønske som fremkommer av følgende sitat fra St.m. nr. 31: Skoleeierne bør også følge opp skolene med faglig støtte og organisasjonsutvikling, og har også en veilednings- og kontrollfunksjon overfor den enkelte skole. Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering.

9 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/4126 Dokumentnr.: 6 Løpenr.: 35578/2009 Klassering: A20 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon Oppvekstutvalget /09 Dialogkonferanse - ny konferanse Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Det gjennomføres en dialogkonferanse som skissert i saksfremlegget. Fredrikstad, Sammendrag Oppvekstutvalget ba i møte om at Dialogkonferansen i 2008 skulle følges opp i en mindre konferanse med temaet: Hvordan kan vi ivareta De utfordrende elevene? Rådmannen foreslår her at en oppfølgingskonferanse arrangeres medio juni med et begrenset antall deltakere. I saken foreslås et innhold i konferansen der skoler og andre virksomheter belyser utfordringer og muligheter i arbeidet med de utfordrende elevene. Vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Oppvekstutvalget fattet i møte følgende vedtak i sak 07/09, Orientering om dialogkonferanse 2008 : 1. Saken tas til orientering 2. Dialogkonferansen 2008 ga noen innspill på sentrale områder hvor kommunen har spesielt store utfordringer. Dette gjelder særlig inkludering av elever med særskilte behov av ulik art. 1. Administrasjonen bes fremme en oppfølgingssak fra dialogkonferansen Konferansen gjennomføres innen 15. juni d.å. 2. Konferansens tema: Hvordan kan vi ivareta De utfordrende elevene? 3. Konferansen gjennomføres med Oppvekstutvalgets medlemmer, samt deltakelse fra administrasjonen, pedagogisk personell, FAU, tillitsvalgte og eventuelt andre samarbeidspartnere. 4. Konferansen dekkes innenfor avsetning i sak 5/09

10 3. Oppvekstutvalget ber om at det legges til rette for en debatt i Bystyret om hvordan vi kan fremme lokale kunnskapsmål gjennom en skolepolitisk plattform. Rådmannen bes forberede en sak som legger grunnlaget for en slik debatt i Oppvekstutvalget og Bystyret. Rådmannen foreslår i denne saken hvordan dialogkonferansen 2008 kan følges opp i en ny konferanse slik det er skissert i vedtaket. I administrasjonen pågår et arbeid der følgende vurderes: Hvordan gjøre nærskolene i stand til å kunne gi mangfoldet av elever i Fredrikstad kommune et godt opplæringstilbud, og evt. vurdere behov utenfor nærskolene. En arbeidsgruppe er gitt som mandat å vurdere dette for at det seinere fremmes en politisk sak om temaet. Arbeidsgruppa består av en spesialkonsulent i skoleetaten, 4 rektorer og to representanter fra PPT. Gruppa har vurdert hvilken elevgruppe som synes å ha helt særskilte behov for oppfølging. Arbeidsgruppa ser for seg at tilbudet til disse elevene er et hovedtema på konferansen. Den anbefaler at konferansen legges til juni måned. Årsaken er at vurderingene rundt tilbudene til disse elevene bør tas med i debatten rundt handlingsplan/budsjett for Rådmannen foreslår, med bakgrunn i dette, at dialogkonferansen gjennomføres på følgende måte: Konferansens tittel: Hvordan kan vi ivareta - De utfordrende elevene? Deltakere: Oppvekstutvalgets medlemmer, 10 representanter fra skolene, 6 fra skoleetaten (konsulenter og fagsjef), 3 fra PPT, 3 fra barnevernet, 2 foreldrerepresentanter og 1 fra Utdanningsforbundet. Innlegg: 1. Skoleforskning, ny viten og kunnskap om faktorer som påvirker skolen, elevene og læringsmiljøet. 2. Med utgangspunkt i opplæringslovens 2 1, 8-1og 9a: Hvilke premisser legger lovparagrafene for arbeidet med den aktuelle elevgruppen? En juridisk betraktning. 3. Hjelpetjenestene og skolen tverrfaglig samarbeid. o Presentasjon av mandat og tjenestetilbud. (PPT, Helsevern for barn og unge, Barnevernet) o Forpliktelser til et tverrfaglig samarbeid - Spørsmål / dialog 4. Skoleperspektivet. En situasjonsrapport fra to skoler Utfordringer per i dag. 5. Tilbud i Fredrikstad i dag, Opplæring, spesialundervisning og alternative opplæringsarenaer 6. Råkollen skole tilbudet sett fra skolens og foreldrenes synsvinkel - Spørsmål / drøftinger i dialoggrupper - Oppsummering med tenkning rundt nye arbeids- og samarbeidsformer med eksempler fra forskning og tiltak i Fredrikstad og andre kommuner: o Kvello-modellen o Familiesentermodell Tidspunkt for gjennomføring: Medio juni Konferansens varighet: ½ til hel dag.

11 Det pågår også et utredningsarbeid innen feltet initiert fra Kunnskapsdepartementet. Et utvalg, Midtlyngutvalget, er gitt i oppdrag å se nærmere på spesialundervisningen og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Det skal legge fram konkrete forslag til bedre organisering og effektiv ressursbruk for en fremtidig helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk støtte. Utvalget skal legge frem en innstilling for Kunnskapsdepartementet innen 1. juli Dette utredningsarbeidet vil kunne legge premisser for hvorledes kommunene vil kunne arbeide med de utfordrede elevene. Økonomiske konsekvenser Kostnadene ved gjennomføring av en dialogkonferanse med ca 30 deltakere vil beløpe seg til ca kr 15000,-. Dette dekkes innenfor Oppvekstutvalgets avsetning til slike formål. Sak 5/2009. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget i oo-seksjonen Vurdering Rådmannen anbefaler at det gjennomføres en heldags dialogkonferanse slik det er skissert i saken. Temaene i innleggene vil belyse saksfeltet bredt, og vil danne et godt grunnlag for drøftinger i dialoggrupper. Tidspunktet for konferansen anbefales lagt til medio juni Årsaken til at rådmannen anbefaler dette tidspunktet er at innspill fra konferansen da vil kunne bli vurdert i handlingsplan-/budsjettprosesser for Større tiltak vil ikke kunne gjennomføres før i Midtlyngutvalgets innstilling og den påfølgende behandling i departementet vil kunne gi nye føringer for arbeidet med den aktuelle elevgruppen.

12 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/16973 Dokumentnr.: 8 Løpenr.: 36087/2009 Klassering: 610/92 Saksbehandler: Solveig Finstad Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /09 Oppnevning av representant og vararepresentant til plan- og byggekomite for Borge ungdomsskole Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: Som Oppvekstutvalgets representant og vararepresentant til plan- og byggekomité for Borge ungdomsskole oppnevnes: Representant Vararepresentant Fredrikstad, Sammendrag Rådmannen viser til reglement for gjennomføring av bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Oppvekstutvalget oppnevner representant og vararepresentant fra Oppvekstutvalget til planog byggekomité. Vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Rådmannen viser til reglement for gjennomføring av bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Oppvekstutvalget oppnevner representant og vararepresentant fra Oppvekstutvalget til planog byggekomité. I denne saken gjelder det total rehabilitering og utvidelse ved Borge ungdomsskole. Økonomiske konsekvenser Ansattes medbestemmelse Ikke relevant.

13 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/17011 Dokumentnr.: 12 Løpenr.: 36081/2009 Klassering: 614 Saksbehandler: Solveig Finstad Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /09 Oppnevning av representant og vararepresentant til plan- og byggekomite for ny skole på Østsiden Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: Som Oppvekstutvalgets representant og vararepresentant til plan- og byggekomité for ny skole på Østsiden oppnevnes: Representant Vararepresentant Fredrikstad, Sammendrag Rådmannen viser til reglement for gjennomføring av bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Oppvekstutvalget oppnevner representant og vararepresentant fra Oppvekstutvalget til planog byggekomité. Vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Rådmannen viser til reglement for gjennomføring av bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Oppvekstutvalget oppnevner representant og vararepresentant fra Oppvekstutvalget til planog byggekomité. I denne saken gjelder bygging av ny skole i Sorgenfriområdet på Østsiden, som erstatning for Nabbetorp skole. Økonomiske konsekvenser Ansattes medbestemmelse Ikke relevant.

14 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/17410 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 9782/2009 Klassering: 033 Saksbehandler: Marit Hexeberg Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /09 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fredrikstad ungdomsråd Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon Oppvekstutvalget /09 Sosial- og omsorgsutvalget Møteplan 2. halvår 2009 Rådmannens innstilling Ordføreren anbefaler råd og utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Det enkelte råd og utvalg vedtar sin møteplanen slik det fremkommer i vedlegg 1. Fredrikstad, Sammendrag Ordførerens forslag til møteplan 2. halvår 2009 for Bystyret og Formannskapet ble vedtatt i Bystyret Forslag til møteplan for råd og utvalg i Omsorgs- og oppvekstseksjonen er satt opp iht det. Vedlegg 1. Forslag til møteplan 2. halvår Andre saksdokumenter (ikke vedlagt). Saksopplysninger Møteplan er vedtatt i Bystyret for møter i Formannskapet og Bystyret. De øvrige råd og utvalg fastsetter sine møter tilpasset den møteplanen, slik at man sikrer at de saker som krever behandling i utvalgene kan behandles i rett tid for videre behandling i Formannskapet og Bystyret. Økonomiske konsekvenser Da det utbetales møtegodtgjørelse pr. møte er antall møter avgjørende i forhold til totale kostnader

15 Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Ordføreren anbefaler at møteplanen vedtas. Hvis det i Oppvekstutvalget og Sosial- og omsorgsutvalget vedtas endringer i forslag til møteplanen, må de øvrige råd og utvalg i Omsorgs- og oppvekstseksjonen justere møteplanen sin iht til det.

16 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/6692 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 40857/2009 Klassering: 210 Saksbehandler: Marianne Bekker Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon /09 Oppvekstutvalget /09 Månedsrapport per Skoleetaten Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Månedsrapport per 31. mars for skoleetaten tas til orientering. Fredrikstad, Sammendrag Skoleetaten forventer økonomisk balanse på årsbasis. Det er merutgifter på lønn som i hovedsak skyldes etterbetaling for kontaktlærere fra lønnsoppgjøret i 2008 på 1,2 millioner kroner. Denne merutgiften vil bli foreslått kompensert ved bruk tidligere års overskudd. Utgifter og inntekter holdes løpende under oppsikt for eventuelt å kunne sette inn tiltak fra nytt skoleår dersom det skulle være nødvendig. Vedlegg 1. Månedsrapport per 31. mars for skoleetaten, rapport fra fagsystem Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Skoleetaten har et merforbruk i forhold til budsjett på 4,2 millioner kroner. 1,2 millioner kroner av dette skyldes at etterbetaling for funksjonstillegg fra 1. mai 2008 for kontaktlærere, sosiallærere og rådgivere er belastet skolene i februar. Skolene ble kompensert for dette lønnsoppgjøret i 2008 og fikk dermed en merinntekt som økte overskudd i Deler av overskuddet fra 2008 anbefales derfor å dekke etterbetalingen i

17 2009 for disse funksjonstilleggene. Et forslag til vedtak vedrørende dette vil foreligge i årsrapporten for 2008 Fredrikstad internasjonale skole venter refusjoner fra staten som vil jevne ut avviket på lønnsbudsjettet. Reelle avvik er oppstått hos enkelte skoler som har satt inn ekstraressurser på enkeltelever med særskilte behov. Slike tiltak vil bli forsøkt spart inn på andre budsjettposter i løpet av året. En inntektssvikt i SFO-ordningen hittil blir også holdt under oppsikt. Dette avviket vil kunne føre til behov for justeringer i bemanningen i SFO etter hvert. Sykefraværet for mars er 8,8% og er omtrent som samme periode i fjor. Fraværet for januar og februar var høyere enn fjoråret. Årsaken til dette er i hovedsak høyere korttidsfravær grunnet influensa. I tillegg er det fortsatt flere virksomheter som har et forholdsvis høyt legemeldt sykefravær. Dette fraværet blir fulgt opp i henhold til kommunens BIA-prosedyrer, og det arbeides aktivt med oppfølging og tilrettelegging der dette er mulig. Økonomiske konsekvenser Se kommentarer under saksopplysninger. Ansattes medbestemmelse Saken legges frem i Samarbeids- og arbeidsmijøutvalget. Vurdering Samlet for året forventer skoleetaten økonomisk balanse. Eventuelle merutgifter eller reduserte inntekter må tas hensyn til ved nytt skoleår for å kunne justere aktiviteten om det skulle bli behov for det.

18 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/6692 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 40863/2009 Klassering: 210 Saksbehandler: Kari Eriksen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon /09 Oppvekstutvalget /09 Månedsrapport per Sosial- og familieetaten, - for virksomheter som rapporterer til Oppvekstutvalget Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Månedsrapporten per mars tas til orientering. Fredrikstad, Sammendrag Sosial- og familieetaten rapporterer en negativ årsprognose på 26,4 millioner kroner. En videreføring av dagens aktivitet kan tilsi en negativ innenfor NAV (-13 mill, kr.), Barnvern (-3,8 mill. kr.), ODA (-6 mill. kr.) og for virksomhet rus bolig og flykningarbeid (-3,6 mill. kr.). Sykefraværet i mars 2009 var på 9,9 prosent (måltall: 10,0 %) Det er tidlig på året og det er derfor flere usikkerhetsmomenter knyttet til beregnet årsprognose. Det arbeides med tiltak, men regnskapet tilsier behov for ytterligere fokus, kutt eller friske midler. Rådmannen vil arbeide med å fremme forslag til korrektive tiltak ved neste rapportering. Vedlegg: 1. Månedsrapport per mars 2009 for Sosial og familieetaten, rapport fra fagsystem Andre saksdokumenter (ikke vedlagt). Saksopplysninger Sosial- og familieetaten rapporterer en negativ årsprognose på 26,4 millioner kroner. En videreføring av dagens aktivitet kan tilsi en negativ årsprognose innenfor NAV (-13 mill, kr.), Barnvern (-3,8 mill. kr.), ODA (-6 mill. kr.) og for Virksomhet rus bolig og flykningarbeid (-3,6 mill. kr.).

19 Det vises til kommentarene i vedlagte månedsrapport. Personalrapportering Sykefraværet i mars 2009 var på 9,9 prosent (måltall: 10,0 %). Det vises til kommentarene i vedlagte månedsrapport. For virksomheter som rapportering til oppvekstutvalget Virksomheter som rapporterer til oppvekstutvalget angir en negativ årsprognose på 3,8 millioner kroner. Det negative avviket er relatert til Barnevern. Helsevern barn og unge rapporterer balanse. Det vises til kommentarene i vedlagte månedsrapport. For virksomheter som rapportering til sosial- og omsorgsutvalget Virksomheter som rapporterer til sosial- og omsorgsutvalget angir en negativ årsprognose på 22,6 millioner kroner. Det er relatert til NAV (-13 mill. kr.), ODA ( - 6 mill. kr.) og for Virksomhet rus, psykiatri, bolig og flyktningarbeid (-3,65 mill. kr.). Forebyggende kurative helsetjenester rapporterer balanse. Det vises til kommentarene i vedlagte månedsrapport. Økonomiske konsekvenser Se vedlagt rapport. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Vurdering Det er tidlig på året og det er derfor flere usikkerhetsmomenter knyttet til den negative årsprognosen som er beregnet til 26,4 millioner kroner. Det arbeides med tiltak, men regnskapet tilsier behov for ytterligere fokus, kutt eller friske midler. Rådmannen vil arbeide med å fremme forslag til korrektive tiltak ved neste rapportering.

20 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/6692 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 40856/2009 Klassering: 210 Saksbehandler: Tordis Bakke Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon /09 Oppvekstutvalget /09 Månedsrapport per Barnehageetaten Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Månedsrapport per mars 2009 tas til orientering Fredrikstad, Sammendrag Barnehageetaten angir en årsprognose på ca 2 millioner kroner per mars Det er foreløpig beregnet at skjønnstilskudd og avsatte midler vil dekke opp det kommunale driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tilstedeværelsen er lavere per mars enn i samme måned i 2008, men noe høyere enn foregående måned. Vedlegg 1. Rapport fra fagsystem Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Viser til vedlagte rapport Økonomiske konsekvenser Viser til vedlagte rapport Ansattes medbestemmelse Saken behandles i samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget Vurdering

21 Den økonomiske situasjonen for barnehageetaten samlet er i balanse, når det korrigeres for refusjoner og inntekter som ikke er regnskapsført i perioden. Virksomheten Jonas melder om underskudd på grunn av flere barn på tiltak. Barnehagene melder om balanse.