SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid: Kl. 11:30 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Ved forfall til kommunestyremøter, skal forfall meldes til gruppeleder, som er ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kl 11:30 vil Oblt Jan Erik Haug holde en presentasjon av GSV. Kirkenes, 16 februar 2014 Cecilie Hansen Ordfører BCE

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 009/14 NYE KIRKENES SYKEHUS - ENDRING AV REGULERINGSPLAN Saksordfører: Karine Emanuelsen (kem@svk.no) 13/ /14 FORESPØRSEL OM OVERTAKELSE AV TRÅKKEMASKIN - SANDNES IL Saksordfører: Lena Norum Bergeng (noruberg@online.no) 14/ /14 DETALJPLAN FOR DR. WESSELS GATE 1-3 I KIRKENES SENTRUM Saksordfører: Hans Hatle (hhatle@online.no) 13/ /14 SALG AV NÆRINGSTOMTER Saksordfører: Aksel Emanuelsen (ema-aks@online.no) 12/ /14 AMK-SENTRALER I HELSE NORD Saksordfører: Helene Erlandsen (helene.erlandsen@live.no) 14/ /14 HØRINGSUTTALELSE- RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Saksordfører: Stian M. Celius (smcelius@gmail.com) 14/300 Side 3 av 3

3 Til Ordfører Cecilie Hansen Sør-Varanger kommune Kirkenes SØR-VARANGER KOMMUNES ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER: ØKNING AV AVGIFT PÅ BEVILLING FOR EN ENKELT ANLEDNING. KONSEKVENSER FOR KULTURLIVET Henviser til brev fra Landsforbundet Teatrets venner til ordføreren , samt svar fra Sør- Varanger kommune Vil innlede med å beklage at vi har hatt en begrepsforvirring her ifht «ambulerende bevilling» og «bevilling for en enkelt anledning». Følger dere på at det kun er ambulerende bevilling som iflg forskriften har et tak på kr 280. Men, problemstillingen er der fortsatt. Ved gjennomgang av kommunestyrevedtak og kan vi ikke finne noen steder et vedtak hvor bevilling for en enkelt anledning er økt fra kr 280 til kr Tvert i mot står det: KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAK 030/13: Sør-Varanger kommune opprettholder vedtak av om alkoholpolitiske retningslinjer med følgende endringer: 1 2. Side 3 nest siste avsnitt: Bevillingsgebyr for ambulerende skjenkebevilling og enkelt anledning jfr forskrift til alkoholloven 11-2 settes til kr 280,- pr dag / gang (dette jamfør budsjettvedtak for 2013) Vedlegg til alkoholpolitiske retningslinjer angående Ambulerende bevillinger og enkeltanledninger tas inn i alkoholpolitiske retningslinjer. I svaret fra S-VK står det i siste avsnitt: Gebyret for en enkelt anledning er bestemt ut fra Sør-Varanger kommunes gebyrregulativ vedtatt av kommunestyret, samt Alkoholpolitiske retningslinjer, vedtatt av kommunestyret Vedlagt følger gebyrregulativet for 2014 samt Alkoholpolitiske retningslinjer. Når vi så leser de Alkoholpolitiske retningslinjer , som er endret av kommunestyret , er plutselig Kommunestyrets vedtak i sak 030/13 forandret på : Da står det ikke lengre «Bevillingsgebyret for en enkelt anledning settes til kr 280», men er plutselig økt til kr Her mener vi det er gjort en ulovlig økning. Teatrets venner ønsker en dokumentasjon på hva som har skjedd i denne saken.

4 Hvilke konsekvenser får dette for kulturlivet? Teatrets venner ønsker at dette brevet og denne saken fremmes for kommunestyret. Vi ser allerede konsekvenser, skissert i vårt forrige brev datert De fleste kulturelle arrangement på enkeltkvelder har ikke lengre alkoholservering. (Ser bort fra utestedene). Alle teaterforestillinger og mange konserter har siden i høst vært alkoholfrie, og vil bli det for framtiden med en så høy avgift. Avgiften matcher ikke en gang vår bruttoinntekt på en times kafesalg før teaterforestillingen. Om avgiftsøkningen er tenkt som et bidrag til kommunens dårlige økonomi, så vil nok resultatet bli at det kommer svært få «søknader for en enkelt anledning» framover. Det er viktig at kommunestyret tar denne debatten skal Kirkenes for framtiden være et alkoholfritt tilbud på kultursiden,eller skal man kunne øke totalopplevelsen med et glass vin før forestillingen? Med hilsen Sign Anne-Lill Haabeth Leder Landsforbundet Teatrets venner

5 Fra: Anne-Lill Haabeth Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: brev til orføreren Hei Kan dere formidle dette brevet til ordføreren. Det er viktig for oss at brevet leses av ordfører, selv om svaret vi fikk sist var stilet fra personal- og organisasjonssjef. mvh Landsforbundet Teatrets venner v/ leder Anne-Lill Haabeth

6 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Vegar Nilsen Trasti Dato: Enhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-L12, K2-H11 Arkivsaksnr.: 13/2103 Saksordfører: Karine Emanuelsen SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Utvalg for plan og samferdsel /14 Kommunestyret /14 NYE KIRKENES SYKEHUS - ENDRING AV REGULERINGSPLAN Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel BESKRIVELSE ENDRING NYE KIRKENES SYKEHUS BESTEMMELSER ENDRING NYE KIRKENES SYKEHUS PLANKART ENDRING NYE KIRKENES SYKEHUS ROS-ANALYSE NYE KIRKENES SYKEHUS SINTEF A25766.pdf Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel Side 1 av 7

7 I Norconsult AS NYE KIRKENES SYKEHUS - VARSEL OM ENDRING AV REGULERINGSPLAN I Statens vegvesen NYE KIRKENES SYKEHUS - ENDRING AV REGULERINGSPLAN I Fylkesmannen i Finnmark INNSPILL TIL ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR NYE KIRKENES I Norconsult as PLANFORSLAG - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR NYE KIRKENES I Norconsult as PLANFORSLAG - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR NYE KIRKENES I Norconsult AS NY OVERSENDELSE - REVIDERT PLANFORSLAG - ENDRING AV U Norconsult AS VEDRØRENDE PLANFORSLAG - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR NYE U Helse Finnmark VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRING AV DETALJREGULERING FOR NYE KIRKENES I Norconsult as REVIDERT PLANFORSLAG - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR NYE I S Norconsult as REVIDERT PLANFORSLAG - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR NYE NYE KIRKENES SS SYKEHUS S 2 - FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSPLAN U Saksbehandler Vegar N. Trasti U Finnmark Fylkeskommune I Varanger KraftNett AS I Fylkesmannen i Finnmark I Reindriftsforvaltninge n i Øst-Finnmark I Finnmark fylkeskommune MELDING OM VEDTAK FRA UTVALG FOR PLAN OG SAMFERDSEL : NYE TIL HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN: FORSLAG TIL ENDRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR NYE UTTALELSE - ENDRING AV DETALJREGULERING FOR NYE KIRKENES FORSLAG TIL ENDRING AV DETALJREULERING FOR NYE KIRKENES SUTTALELSE- S FORSLAG TIL ENDRING AV DETALJREGULERING FOR NYE KIRKENES I Marianne Myhre INNSPILL TIL REGULERINGSPLAN SYKEHUS I Norconsult as NYE KIRKENES SYKEHUS - MERKNADER TIL PLANFORSLAG OG STØYRAPPORT I Statens Vegvesen UTTALELSE - ENDRING DETALJREGULERING KIRKENES NYE U Norges vassdragsog energidirektorat I Norges vassdragsog energidirektorat ETTERLYSNING AV HØRINGSSVAR TIL REGULERINGSPLANER I SØR-VARANGER UTTALELSE - ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR Side 2 av 7

8 I Norconsult AS NYE KIRKENES SYKEHUS - PLANDOKUMENTER FOR Kort sammendrag: Helse Finnmark har utarbeidet planforslag for endring av detaljregulering for Nye Kirkenes Sykehus. Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt Bakgrunnen for endringen er i hovedsak dårlige/ustabile grunnforhold, som har resultert i at sykehusbygget må flyttes lengre øst i planområdet enn først ønsket. Endringen må behandles etter reglene i plan- og bygningslovens kapittel 12. Planforslaget ble behandlet i Utvalg for Plan og Samferdsel i møte , sak 084/13 og lagt ut til offentlig ettersyn/høring. Planen er etter dette merknadsbehandlet av forslagsstiller og legges her fram for 2.gangsbehandling og vedtak etter pbl , jf Faktiske opplysninger: Helse Finnmark har utarbeidet endring av detaljregulering for Nye Kirkenes Sykehus. Helse Finnmark HF er oppdragsgiver og forslagsstiller. I prosjekteringsgruppen for Nye Kirkenes sykehus er BOARCH arkitekter AS, Momentum arkitekter AS og Norconsult AS. Reguleringsplan for Nye Kirkenes sykehus ble vedtatt i kommunestyremøte , sak 085/12, denne planen erstattes i sin helhet av endringen. I forbindelse med prosjekteringsarbeid i etterkant av planvedtaket har det blitt klart at grunnforholdene vest på tomta ikke er egnet til bygging, eller ville medføre uforholdsmessig store kostnader for å iverksette nødvendige tiltak. Det er derfor besluttet å flytte atkomster, sykehusets hovedparkering og sykehusbygget noe lenger østover, men innenfor det samme planområdet. Hensikten med reguleringsendringen er derfor å tilrettelegge for ny trase for gang-/sykkelveg, nye atkomster, samt helikopterlandingsplass ved sykehuset. For endring av reguleringsplan gjelder samme regler som for utarbeidelse av ny plan, ref. plan- og bygningslovens Planforslag for endring av detaljregulering for Nye Kirkenes Sykehus består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse ( ) Bestemmelser ( ) Plankart ( ) Risiko og sårbarhetsanalyse ( ) Til plandokumentene tilhører følgende vedlegg: Rapport: Støysoner for helikopterlandingsplass (vedlagt) Støysonekart (ikke vedlagt saksframlegg) Side 3 av 7

9 Notat om helikopterstøy (ikke vedlagt saksframlegg) Rapport om grunnundersøkelser (ikke vedlagt saksframlegg) Merknader til oppstart (ikke vedlagt saksframlegg) Situasjonskart (vedlagt saksframlegg) Planforslaget ble behandlet i Utvalg for Plan og Samferdsel i møte , sak 084/13 og lagt ut til offentlig ettersyn/høring i perioden I høringsperioden innkom det uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark, Statens vegvesen, Finnmark Fylkeskommune, Varanger Kraft, Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark, Kirkenes og omegn skiklubb og Norges vassdrags- og energidirektorat. Uttalelsene er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsens kapittel 4.3. Endringsforslaget ble behandlet i Rådet for likestilling av funksjonshemmede i møte , sak 014/13: «RFFH-014/13 VEDTAK Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber Sør-Varanger kommune som planmyndighet å påse at medvirkning i henhold til plan og bygningsloven blir ivaretatt i plan- og byggeprosessen. Rådet ber om en tilbakemelding på hvordan dette blir fulgt opp, til møte i januar 2014.» Detaljreguleringen er endret etter offentlig ettersyn ved at reguleringsbestemmelsene er supplert for 7.3, jf. merknad fra vegvesenet. Plankartet er rettet opp for mindre linjer. Forslagsstillers begrunnelse for endringen framkommer av planbeskrivelsens kapittel 5. Detaljreguleringen med planbeskrivelse gir en nærmere beskrivelse av endringen. Rådmannen forutsetter at Kommunestyret setter seg inn i det vedlagte planmateriale og vil her ikke gjengi dette i detalj. Rådmannens vurderinger: Rådmannen stiller seg enig i forslagsstillers vurderinger i planbeskrivelsens kapittel 5. Slik rådmannen ser det er området allerede avklart til sykehusformål og endringen medfører ikke arealer utover eksisterende reguleringsplan. Endringen anses å gi en bedre utnyttelse av tomta og synes å være mindre konfliktfylt med tanke på grunnforhold, kanal mellom Andreog Førstevann samt beliggenhet nær Andrevann. Rådmannens stiller seg enig i forslagsstillers vurderinger i planbeskrivelsens kapittel 4.3, men vil her gi en utdypende kommentar til enkelte innspill etter offentlig ettersyn/høring: Innspill fra Fylkesmannen vedrørende vind/ekstremnedbør synes ivaretatt gjennom forslagsstillers kommentarer. Sikkerhet knyttet til helikopterlandingsplassen ivaretas gjennom konsesjonssøknad som må godkjennes av Luftfartstilsynet. Vegvesenets innspill synes ivaretatt gjennom bestemmelser og plankart, som skissert av forslagsstiller. Innspillet til Kirkenes og omegn skiklubb synes ivaretatt gjennom bestemmelsen. Planendringen medfører i realiteten ikke endrede forhold vedrørende parkering sammenliknet med tidligere reguleringsplan for sykehuset (vedtatt ). Ved utnytting av dagens parkeringsareal ved skileikanlegget/lysløypa til sykehusformål, blir brukerne av Side 4 av 7

10 skianleggene henvist til parkering på sykehusets parkeringsplasser. Rådmannen finner ikke at dette medfører betydelige ulemper for brukerne og presiserer at dette for øvrig er i tråd med planen vedtatt Helikopterlandingsplass: Planforslaget legger opp til etablering av helikopterlandingsplass for ambulansehelikopter. Etter det rådmannen forstår er dette etter krav fra Helse Nord og vil være nødvendig for ambulansefunksjonen i østfylket. Rådmannen forstår det slik at aktivitetsnivået og støy fra helikoptertrafikk vil være begrenset ettersom landingsplassen kun er for ambulansehelikopter. Rådmannen viser til at etableringen er konsesjonspliktig og at endelig søknad behandles av Luftfartstilsynet, det forutsettes at landingsplassen utarbeides i tråd med gjeldende regelverk. Naturmangfoldloven: Rådmannen støtter seg til forslagsstiller vurderinger etter naturmangfoldlovens Det trekkes fram at flyttingen av sykehuset vil redusere de negative konsekvensene for naturmiljøet langs Andrevannet og kanalen (mellom Andre- og Førstevann). Medvirkning: Rådmannen finner at medvirkning etter plan- og bygningslovens krav i 5-1 er ivaretatt i planprosessen gjennom varsel om oppstart etter pbl og offentlig ettersyn etter 12-10, innspillet fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede synes derfor ivaretatt. Rådmannen finner at endringen av detaljreguleringen vurderer aktuelle konsekvenser og ivaretar de innkomne innspill på en tilfredsstillende måte. Rådmannen mener ut i fra dette at endringen av planen kan vedtas. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Endringen vil, etter det rådmannen ser, ikke påvirke satsningsområdene utover gjeldende reguleringsplan (av ). Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Side 5 av 7

11 Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: I medhold av plan- og bygningslovens sender Kommunestyret Endring av detaljregulering for Nye Kirkenes Sykehus tilbake til forslagsstiller for utbedring av følgende punkter: Kommunestyrets begrunnelse: Forslag til innstilling: 1. Kommunestyret legger til grunn endring av detaljregulering for Nye Kirkenes Sykehus, planid , bestående av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser datert og ROS-analyse datert I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf vedtar Kommunestyret endring av detaljregulering for Nye Kirkenes Sykehus, planid Begrunnelse: Kommunestyret synes at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene. Behandling Utvalg for plan og samferdsel Saksordfører: Karine Emanuelsen Innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for plan og samferdsels vedtak i sak 015/14: Utvalg for plan og samferdsel avgir følgende innstilling til kommunestyret: 3. Kommunestyret legger til grunn endring av detaljregulering for Nye Kirkenes Sykehus, planid , bestående av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser datert og ROS-analyse datert Side 6 av 7

12 4. I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf vedtar kommunestyret endring av detaljregulering for Nye Kirkenes Sykehus, planid Begrunnelse: Kommunestyret synes at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 7 av 7

13 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes sykehus Detaljreguleringsplan Prosjekteringsgruppen BOARCH arkitekter as Momentum Arkitekter AS Norconsult AS PlanID , saksnr. 13/2103

14 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 3 Planbeskrivelse til annengangsbehandling AHU Forslag til planbeskrivelse AHU Forslag til planbeskrivelse AHU Forslag til planbeskrivelse AHU/MAHAA PlanID: Dokumenttittel: Samlet revisjon Saksnr.: Saksbeh.: 13/2103 vetr Endring av reguleringsplan for Nye Kirkenes sykehus Detaljreguleringsplan Redaksjon: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Norge Epost: aase.marie.hunskaar@norconsult.com Kontroll: vetr Dato:

15 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 1 BAKGRUNN Oppdragsgiver/forslagstiller Eiendoms- og eierforhold Hensikten med planen Tidligere prosess DAGENS FORHOLD Beliggenhet Planområdet og forholdet til tilliggende areal Juridiske forhold PLANSTATUS Overordna føringer Gjeldende planer MEDVIRKNING Varsel om oppstart av planarbeid Innkomne merknader til varsel om oppstart Offentlig ettersyn av planforslaget FORSLAGSSTILLERS BEGRUNNELSE FOR ENDRINGEN Grunnforhold Interne veger og atkomster Krav om helikopterlandingsplass Forholdet til overordna mål og planer Forholdet til naturmangfoldloven BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Formål, hensynssoner og bestemmelsesområde Utnyttelse, plassering, høyder og funksjon Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Universell utforming Rekkefølgekrav VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Støy Risiko og sårbarhet, inkludert beredskap VEDLEGG

16 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 4

17 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 1 Bakgrunn 1.1 Oppdragsgiver/forslagstiller Helse Finnmark HF er oppdragsgiver og forslagsstiller. I prosjekteringsgruppen for Nye Kirkenes sykehus er BOARCH arkitekter AS, Momentum arkitekter AS og Norconsult AS. 1.2 Eiendoms- og eierforhold Finnmarkseiendommen eier store deler av planområdet. Vest mot E6 er Sør-Varanger kommune grunneier. Helse Finnmark skal overta hele planområdet. 1.3 Hensikten med planen Reguleringsplan for Nye Kirkenes sykehus ble vedtatt i kommunestyremøte , sak 085/12. I forbindelse med prosjekteringsarbeid i etterkant av planvedtaket har det blitt klart at grunnforholdene vest på tomta ikke er egnet til bygging, eller ville medføre uforholdsmessig store kostnader for å iverksette nødvendige tiltak. Det er derfor besluttet å flytte atkomster, sykehusets hovedparkering og sykehusbygget noe lenger østover, men innenfor det samme planområdet. Hensikten med reguleringsendringen er derfor å tilrettelegge for ny trase for gang-/sykkelveg, nye atkomster samt helikopterlandingsplass ved sykehuset. 1.4 Tidligere prosess Det foreligger vedtak om bygging av nytt sykehus fra styremøte i Helse Nord den 23. februar 2011: «Styret legger til grunn at investeringsprosjektene/-midlene må fordeles i regionen over tid, når behovene er likeverdige. Målsettingen er å realisere begge prosjektene så raskt som det er planleggingsmessig og økonomisk mulig. Styret vil arbeide for at oppstart av begge bygg kan realiseres innen 2015/2016 Nybygg ved Helse Finnmark Kirkenes prioriteres tidsmessig foran nybygg ved Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik» Reguleringsplan for Nye Kirkenes sykehus ble vedtatt i kommunestyremøte , sak 085/12. Det er avholdt oppstartsmøte med Sør-Varanger kommune den Kommunen har krevet at det gjennomføres støyberegninger i tilknytning til etablering av helikopterlandingsplass, men at tiltaket for øvrig ikke er konsekvensutredningspliktig, da konsekvensutredning for gjeldende plan er dekkende for resterende temaer. Referat fra oppstartsmøtet foreligger. 5

18 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 2 Dagens forhold 2.1 Beliggenhet Eksisterende sykehus Planlagt sykehus Figur 1: Sykehusets nåværende og fremtidig beliggenhet (kilde: manipulert). 2.2 Planområdet og forholdet til tilliggende areal Planområdet er et ubebygd område nord for Andrevann i Sør-Varanger kommune. Vedtatt reguleringsplan for nye Kirkenes sykehus ( ) grenser mot E6 i vest, Skytterhusfjellveien i nord, stigning mot bebyggelsesområdet Skytterhusfjelldraget i øst og innsjøen Andrevann i sør. Denne reguleringsendringen omfatter det samme planområdet som vedtatt plan. Arealet tenkt til sykehuset ligger helt ned mot Andrevann og består i dag av lyng på fjellgrunn og gress og myrvegetasjon samt grupper av bjørketrær. Området er flatt og relativt åpent mot sørøst, mer 6

19 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus beskyttet mot nordøst. Det renner en bekk/kanal mellom Andrevann og Førstevann gjennom myrområdet vest på området. Det går en lysløype mellom området og Skytterhusfjellet i øst. 2.3 Juridiske forhold Den største delen av tomten eies av Fefo (Finnmarkseiendom) og det skal inngås en avtale med Helse Finnmark HF om overdragelse. Området vest for bekken eies av Sør-Varanger kommune og Helse Finnmark HF vil anmode kommunen om forhandlinger om overdragelse når man har behov for ytterligere parkeringsplasser. 7

20 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 3 Planstatus 3.1 Overordna føringer Samhandlingsreformen for sykehusdrift 2012 Kommuner, helseforetak og utdanningsinstitusjoner har hovedansvaret for å gjennomføre samhandlingsreformen. Kommuner og sykehus skal inngå samarbeidsavtaler. Målet med avtalene er at pasienter og brukere skal få helhetlige tjenester. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging RPR for areal- og transportplanlegging har bl.a. som mål å sikre at arealplanleggingen legger til rette for en arealdisponering som bygger opp rundt kollektivnettet, som bidrar til reduksjon i bruken av privatbil, og som bidrar til at hverdagen kan organiseres slik at de daglige gjøremål nås med minst mulig bruk av privatbil. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge RPR for barn og unge skal bidra til å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Det skal opparbeides gode utearealer for variert bruk. Det stilles krav om erstatning for nedbygging av areal som er i bruk for lek. Den europeiske landskapskonvensjonen Målene med konvensjon er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap. Planlegging er en viktig nøkkel både for å ta vare på landskap utenom områdene staten har vernet, når det skapes nye landskap som følge av ny utbygging, og når det rustes opp landskap som er blitt ødelagt av tidligere utnytting. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 (2012) (Miljøverndepartementet) Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler å beregne to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Sykehuset er et støyfølsomt arealformål. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. 3.2 Gjeldende planer Kommuneplan for Syd-Varanger Kommuneplan for Syd-Varanger ble vedtatt i kommunestyret 5/ Det ligger ikke inne areal for nytt sykehus i kommuneplanen, og behov for nytt sykehus er heller ikke omtalt. For planområdet finnes følgende tekst: «Førstevannslia er her definert til området sør for Grenselandsmuseet, vest for Skytterhusfjellet og samtidig innenfor dagens lysløypetrase. Området er vestvendt og har pen utsikt over Førstevann. Området fremstår i dag uten tyngre naturinngrep. Området inngår i eksisterende nærfriluftsområde for Kirkenes.Området er utstyrt med lysløypetrase, denne bør bevares ved en eventuell utbygging.» For avsatte byggeområder i kommuneplanen, som også dekker arealet der nytt sykehus nå planlegges står følgende: 8

21 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus «..skal det avsettes friområder langs vannkanten, slik at en grønn korridor bevares. Før områdene reguleres skal det lages en landskapsanalyse. Før ny hovedinnfartsveg til Kirkenes er ferdig utbygd skal atkomsten være fra Grenselandmuseet» Hoveddelen av planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til næringsområde (BN 18) med krav om bebyggelsesplan: Næringsvirksomhet omfatter kontor, produksjon, varehåndtering og kunnskapshåndtering, tjenesteyting og småskala bevertning/hotell. Nordøstre del av området er avsatt til boligområde (B 27 Andrevann) med krav om reguleringsplan: I overnevnte områder skal det avsettes friområder langs vannkanten, slik at en grønn korridor beholdes. Før områdene reguleres skal det lages en landskapsanalyse. Vestre deler av området er avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsområde. Reguleringsplan for Skytterhusfjellet «Reguleringsplan for Skytterhusfjellet» ble vedtatt i kommunestyret 29/ under sak 11/07. Formålet med planen var å legge til rette for boligbebyggelse med tilhørende funksjoner som skole, barnehage m.m. Planområdet omfatter også store friluftsområder. Reguleringsplan for nye Kirkenes sykehus vil omregulere deler av reguleringsplan for Skytterhusfjellet. Planen vil omfatte området regulert til turist/næringsområde (A), og i tillegg noe areal mellom turistnæringsområdet og E6. I tillegg til område for turistnæring er det innenfor planområdet regulert arealer til parkbelte og friluftsområde. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planen har blant annet følgende delmål: Utvikle og sikre friluftsområder, turstier og løyper i kommunen slik at flest mulig skal få anledning til drive fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger, ønsker og behov. Lysløypa Kirkenes-Bjørnevatn er delvis rehabilitert, men strekningen fra E105 til Bjørnevatn gjenstår (utbedring av trase). I tillegg må lysanlegget i hele lysløypa rehabiliteres. I kommunedelplanen står rehabilitering oppført til 2006, og skal være gjennomført. Naturområdene ved førstevann er mye brukt av blant annet kirkenes barnehage. Et område for skileik ved Førstevann er ønsket tilrettelagt i samsvar med planer som Kirkenes og omegn skiklubb (KOS) tidligere har meldt inn. Område for skileik er etablert. 9

22 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 4 Medvirkning 4.1 Varsel om oppstart av planarbeid Det ble varslet oppstart av planarbeid for reguleringsendringen i slutten av august Planarbeidet ble varslet i Sør-Varanger avis, på Sør-Varanger kommunes nettsider og per brev. 4.2 Innkomne merknader til varsel om oppstart Det har kommet inn 6 merknader til varsel om oppstart av reguleringsendring. Følgende instanser hadde merknad: - Fylkesmannen i Finnmark, datert Statens vegvesen, datert Finnmark fylkeskommune, datert Varanger KraftNett, datert Sametinget, datert Reindriftsforvaltningen, datert Under er sammendrag av merknadene og tiltakshavers kommentarer til disse. Fylkesmannen i Finnmark, datert Fylkesmannen forutsetter at det tas inn bestemmelser i planen som sikrer at støy fra helikopterlandingsplassen ikke overskrider anbefalte grenseverdier for støyømfintlig bebyggelse. Det minnes om at Miljødirektoratet ønsker kopier av saksdokumenter i denne saken. Tiltakshavers kommentar: Merknaden tas til orientering. Statens vegvesen, datert Viktige temaer i reguleringsprosessen er nevnt i brev datert Ber om at vurderingene også tas hensyn til når reguleringsplanen skal endres. Tiltakshavers kommentar: Innspillene i merknad fra 2011 er omtalt og/eller ivaretatt i tidligere vedtatt reguleringsplan. I den grad disse forholdene er endret i denne reguleringsendringen, er de fremdeles ivaretatt på ny måte, jf. løsning for gang-/sykkelvegen og kollektivtilgjengelighet. Finnmark fylkeskommune, datert Finnmark fylkeskommune har ingen planfaglige merknader til endring av reguleringsplanen. Det aktuelle området er tidligere befart uten å påvise automatisk fredede kulturminner, og har ingen merknader til tiltaket. Det minnes om aktsomhetsplikten, og at denne formidles til de som skal utføre tiltaket. Tiltakshavers kommentar: Merknaden tas til orientering. 10

23 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Varanger KraftNett, datert Det vises til høringssvar av Dersom noen av anleggene må flyttes, må kostnader for dette dekkes av Helse Nord. Tiltakshavers kommentar: Merknaden tas til orientering. Sametinget, datert Sametinget har ingen merknader til planforslaget. Tiltakshavers kommentar: Merknaden tas til orientering. Reindriftsforvaltningen Øst Finnmark, datert Reindriftsagronomen har ingen merknader til endring av reguleringsplanen. Tiltaket vil ikke være til skade eller ulempe for reindriften i området, da tiltaksområdet ligger umiddelbart i nærhet til eksisterende bebyggelse. Tiltaksområdet er derimot lokalisert innfor rbd. 5A/5C sommerbeitemråde for rein, og det bør tas hensyn til reindriften i området. Tiltakshavers kommentar: Merknaden tas til orientering. 4.3 Offentlig ettersyn av planforslaget Planforslaget ble førstegangsbehandlet i Utvalg for Plan og Samferdsel den og har vært på offentlig ettersyn i perioden fra til Det har kommet inn seks merknader til planforslaget. Under er sammendrag av merknadene og tiltakshavers kommentarer til disse. Fylkesmannen i Finnmark, datert I ROS-analysen som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet kommer det fram at det er en identifisert risiko knyttet til hendelsen vind/ekstremnedbør, særlig med tanke på vind i forbindelse med helikoptertrafikk. Det er viktig at tiltak som kommer fram av analysen blir tatt med i eksempelvis bestemmelsene, slik at identifisert risiko og sårbarhetsforhold ivaretas videre. Tiltakshavers kommentar: Det forutsettes at sykehusets beredskap for brøyting av snø er tilstrekkelig til at både interne adkomtsveger og helikopterlandingsplassen er klarert for trafikk til enhver tid. Det vurderes at det ikke er behov for reguleringsbestemmelse for å ivareta dette. Dersom det viser seg at brøyting ikke er tilstrekkelig for å unngå snøfokk på helikopterlandingsplassen bør det vurderes å etablere skjerming. Sikkerhet knyttet til helikopterlandingsplassen ivaretas først og fremst gjennom konsesjonssøknaden til Luftsfartstilsynet. 11

24 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Statens vegvesen, datert Vi anbefaler at man i prosjekteringsarbeidet finner plass til sykkelparkering ved sykehusets hoved- og personalinnganger. Vi ber om at tiltakshaver sørger for gode siktforhold der gang- og sykkelvegen krysser bilveg. Det legges opp til et GS-kryss der GS-vegen kommer ut fra kulvert under Skytterhusfjellveien. Krysset må utformes med gode siktforhold, da syklister som kommer ned fra Skytterhusfjellet på grunn av terrenget kan ha høy hastighet. Tiltakshavers kommentar: For sykkelparkeringsplasser henvises til reguleringsbestemmelsene 6.1 c). Ved vestre GS-kryssing med vei, ved sykehusets hovedatkomst, er det flatt og oversiktlig terreng som skulle gi god sikt for både kjørende, gående og syklende. Ved GS-kryssing rett sør for kulvertunder Skytterhusfjellveien er avstanden til gang-/sykkelveien fra Skytterhusfjellveien kort. Gang-/sykkelveien skal være belyst, jf. bestemmelsene 7.3 b). Det legges inn frisiktsone her, samt en bestemmelse med krav om tiltak for å begrense hastighet/øke oppmerksomhet for syklende som kommer fra nord under kulverten. Finnmark fylkeskommune, datert Finnmark fylkeskommune har ingen merknader. Tiltakshavers kommentar: Merknaden tas til orientering. Varanger Kraft, datert For å forsyne det nye sykehuset med strøm må det legges høyspentkabler fra E6 ved veikryss ved innkjøring Sydvaranger og frem til nye nettstasjoner ved sykehuset. Det må avsettes nødvendige arealer for nettstasjoner (traforom) i bygget, dette rommet/rommene må tilfredsstille våre krav og må ligge på bakkeplan med dør ut i det fri. Dersom dette ikke er mulig må det avsettes nødvendige arealer for plassering av nettstasjoner. Etablering av tiltak må ikke komme i konflikt med våre anlegg i området, kostnader for flytting ombygging må dekkes av utbygger, det samme gjelder kostnader for fremføringetablering av strømforsyning til sykehuset. Tiltakshavers kommentar: Merknaden tas til orientering. Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark, datert Det vises til uttalelse datert , og har ingen ytterligere merknader til forslag til endring av detaljeregulering for Nye Kirkenes sykehus. Tiltakshavers kommentar: 12

25 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Merknaden tas til orientering. Kirkenes og omegn skiklubb, datert På situasjonsplanen er atkomsten til parkeringen inntil skiløypen fjernet. I dokumentene står det også at denne parkeringen skal kunne brukes frem til sykehuset skal utvides eller man skal etablere helikopterplass. Ber om at det vurderes om parkeringen kan ligge der selv om det etableres helikopterplass, formen på parkeringen kan vurderes justert. Per i dag kan det i korte perioder være behov for parkeringsplasser knyttet til friluftsområdet. Denne parkeringskapasiteten er ikke ivaretatt andre steder i nærheten eller i planen. Nærheten til løypa er også viktig for de som har utfordring med egen bevegelighet. Denne reguleringen som nå gjøres må ivareta behovet som reguleringsplanen for Skytterhusfjellet har for dette området. Alternativt må kompenserende tiltak iverksettes. Rekkefølgebestemmelser må være slik at parkering prioriteres og opprettholdes under hele byggingen. Vi ber om at kravene i reguleringsplan for Skytterhusfjellet gis prioritet når det foreligger reguleringskonsekvenser som kan svekke kravene knyttet til skianleggene. Tiltakshavers kommentar: Områdets formål er ikke forenlig med bruk av området som parkeringsplass, selv om det forventes få hendelser (landinger/avganger) per år, antatt to hendelser per uke. Det er helt nødvendig at helikopterlandingsplassen samt dens atkomst er tilgjengelig når et helikopter først lander. Bruk av arealet jf. rekkefølgebestemmelse medfører parkering til bruk for friluftsområdet frem til sykehuset og tilhørende anlegg er ferdig bygget og skal tas i bruk, og deretter kun til bruk for sykehusets behov. Dette er i tråd med vedtatt regulering for Nye Kirkenes sykehus , sak 085/12. Friluftsområdets brukere står fritt til å benytte seg av ledige parkeringsplasser på sykehusets parkeringsanlegg når dette er ferdigstilt. Norges vassdrags- og energidirektorat, datert Det vises til tidligere uttalelser datert og , NVE mener tidligere innspill er tilfredsstillende ivaretatt og har derfor ingen merknader til endringsforslaget. Tiltakshavers kommentar: Merknaden tas til orientering. 13

26 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 5 Forslagsstillers begrunnelse for endringen 5.1 Grunnforhold Det er gjennomført grunnundersøkelser i det tidligere planområdet sommeren Se vedlagt rapport. Alle sondering er avsluttet i berg eller antatt berg, bergoverflaten varierer mellom kote 45 og kote 59. I vestre del varierer løsmassemektigheten mellom 0 og 10 m. Det er generelt liten sonderingsmotstand og antas å være torv over bløt leire, stedvis tynt dekke over berg. I østre del er det flere fjellboringer og største påviste løsmassetykkelse er ca. 6 m. Stedvis er det lag med faste masser over berg og stedvis er det bløte masser som antas å være torv over silt/leire. På bakgrunn av grunnforholdene er bygget flyttet lenger øst på tomten. 5.2 Interne veger og atkomster Det er planlagt tre nye atkomster til planområdet fra vegen til Skytterhusfjellet, alle med kort distanse til E6 og hovedvegsystemet. I logisk rekkefølge ligger hovedatkomsten for brukere, besøkende og ansatte nærmest rundkjøringen E6/Skytterhusveien. Hovedatkomsten er i dette planforslaget foreslått lagt øst for kanalen mellom Første- og Andrevann. Atkomst forbeholdt ambulanser er lagt noe øst for gang- /sykkelvegens undergang med Skytterhusfjellveien. De aller fleste som skal til sykehuset kommer fra vest og vil således treffe hovedatkomsten først. Dette må selvfølgelig også skiltes godt. I tillegg legges det opp til atkomst til helikopterlandingsplassen ved området som i dag er opparbeidet som parkeringsplass. Atkomst til parkering regulert i gjeldende plan foreslås fjernet. Tilgang til parkeringsområder i gjeldende plan skjer fra ny atkomst fra Skytterhusfjellveien og over kanalen internt på området. Det er lagt opp til god gang-/ og sykkeltilgjengelighet til sykehuset, ved at dagens gjennomgående gang- /sykkelveg mellom Hesseng og Kirkenes videreføres, men flyttes slik at den går parallelt med parkeringsanlegg og internt vegsystem, se illustrasjonsplanen. Gang-/sykkelvegen kobles også på eksisterende gang-/sykkelveg mot Skytterhusfjellet, slik at alle de nærmeste konsentrerte utbyggingsområder får trygg forbindelse til sykehuset. I planforslaget er det lagt opp til bussbetjening til sykehuset. Det etableres en bussholdeplass ved sykehusets hovedinngang. Langs atkomstveien til sykehuset er det også lagt opp til taxi og handikapparkering nær hovedinngangen. 5.3 Krav om helikopterlandingsplass Helse Nord har stilt krav til dedikert helikopterlandingsplass ved sine sykehus, inkludert Nye Kirkenes sykehus. Landingsplassen skal utformes i henhold til de krav som Luftfartsverket setter. Gjeldende forskrift er Forskrift om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6). Reglene kommer til å endres slik at de er i overensstemmelse med internasjonale regler (IACO Annex 14). Et nasjonalt landingsplassprosjekt vil bli ferdigstilt i løpet av dette året. Blant annet er følgende anbefalinger er gitt, og vil med stor sannsynlighet bli tatt med i sluttrapporten: Alle sykehus med landingsplass må dimensjonere for det største aktuelle redningshelikopteret, dvs en landingsplass med fast dekke på diameter 22,8m. Utenfor dette området må det være et sikkerhetsområde (hinderfritt), som gjør at landingsplassen er på minimum diameter 45,6m. Det er vurdert flere alternative plasseringer for helikopterlandingsplassen. Avstand til ambulanse- og akuttinngangen har vært sentralt i vurderingen av plassering av landingsplassen, og ønske om direkte 14

27 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus inn- og uttransport uten behov for omlastning av pasient til bil eller ambulanse. Landingsplassen er dermed foreslått plassert så tett som mulig på bygningsmassen for å muliggjøre gang- og båretransport. Det er valgt en løsning som lokaliserer landingsplassen nordøst for nytt sykehus, se figur under. Landingsplassen er plassert 6 m over inngangsetasjen og nært fra ambulansemottaket. Heis kreves for transport mellom landingsplass og ambulansegård, eller transport med ambulanse med ankomst nord for landingsplassen. Kjørbar gangveg må bygges. Eventuell senere bygging av ambulansestasjon er ikke forhindret ved denne plasseringen. Lokaliseringen medfører kun små landskapsforandringer for tilpasning til landingsplassen. Figur: Foreslått lokalisering av helikopterlandingsplass ved nytt sykehus. Det kreves egen konsesjonssøknad til Luftfartstilsynet, denne vil utarbeides i etterkant av reguleringsendringen. Det vil være sykehuset (Helse Finnmark HF) som søker konsesjon om bruk av landingsplassen og det vil kun være flyaktivitet knyttet til sykehuset på landingsplassen. Landingsplassen vil dermed ikke være åpen for andre aktører. Det er derfor ikke usikkerhet til aktivitetsnivået på landingsplassen. Det forventes at helikoptertrafikk i all hovedsak vil være med helikoptertypen Augusta Westland AW139 som er det største ambulansehelikopteret som i dag benyttes i Nord-Norge, og det vil i konsesjonssøknad for landingsplassen legges til grunn at antall flyvninger vil være begrenset til ca. en hendelse i uken og totalt rundt 50 hendelser i året. 5.4 Forholdet til overordna mål og planer Etablering av et nytt sykehus med fleksibilitet, og på en stor tomt som kan videreutvikles ved fremtidige endrede behov og krav, er i samsvar med Samhandlingsreformen Det planlagte sykehuset ligger sentralt i Sør-Varanger kommune, som er den største kommunen i Øst- Finnmark og dermed også den største brukerkommunen til sykehuset. Lokalisering av sykehuset langs E6 mellom Hesseng og Kirkenes medfører at det ligger langs aksen med best kollektivtilbud i kommunen. I tillegg tilrettelegger planen godt for at busser skal kunne betjene sykehuset, og således at 15

28 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus en del brukere og ansatte vil kunne ha kollektivreisemiddel som et alternativ til privatbil, som er i tråd med RPR for samordna areal- og transportpolitikk. I forhold til intensjonene i RPR for barn og unge er det vurdert at planområdet ikke er et utpreget lekeområde for barn eller unge, men heller et areal med organisert rekreasjon per i dag. Det vurderes at tiltaket i like stor grad som det beslaglegger areal også tilrettelegger for ny bruk av uteområdene mellom E6 og Skytterhusfjellet og langs Andrevann for unge og eldre. Innenfor planområdet skapes et nytt landskap. Et arktisk tundralignende landskap med mye vær og ulike uttrykk av lys tilføres et byggverk i solide materialer og med et bevisst valgt arkitektonisk uttrykk. Bygget søker å bruke det omkringliggende landskapet til å oppfylle sin funksjon og til å øke livskvaliteten til brukere og ansatte. Den europeiske landskapskonvensjonen etablerer ansvar og rettigheter for alle til å etterspørre landskapshensyn i omgivelsene sine samt å engasjere seg for å ta vare på landskapskvaliteter; dette gjelder alle typer landskap, urørt og bebygd. Planforslaget endrer landskapsbildet, innfører nye elementer i landskapsrommet, men kan samtidig bidra til å forsterke landskapsopplevelsen av dette området som både er typisk og unikt. Retningslinje for behandling av støy legges til grunn i utbyggingen. Det er i og rundt planområdet få konflikter relatert til støy. Tiltakets aktiviteter og trafikkmengder, inkluderer helikopterbruk, medfører ikke støy som vil være i nærheten av grenseverdiene for omkringliggende bebyggelse. Sykehuset vil måtte gjennomføre tiltak for å skjerme seg for støy fra omkringliggende støykilder (E6). Støyretningslinjen T-1442 legges til grunn og medfører at støynivåer mot støyfølsom bebyggelse skal være gjenstand for vurdering. Foruten at planområdet i kommuneplanen er tiltenkt andre formål enn den som nå planlegges, så vurderes det at intensjoner for området ellers er i samsvar med det som legges til grunn i planforslaget. 5.5 Forholdet til naturmangfoldloven Det skal gjøres vurderinger av tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Det er kjent at ulike fuglearter hekker i og utenfor planområdet, og at planområdet er et viktig tilholdssted for fugl, i størst grad for mer vanlige arter, men også for rødlistede fugler. Det er ikke registrert viktige naturtyper, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter i eller i nærheten av planområdet. Bioforsks og Norconsults kartlegginger i hhv og 2012 viser at planområdet kan ha kvaliteter for biologisk mangfold ut over tilholdssted og hekkeområde for fugl, men at hele området i stor grad er påvirket av menneskelig aktivitet og tekniske inngrep. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 16

29 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Det vurderes at det foreligger tilstrekkelig med kunnskap, jf. kommentar til 8 og konsekvensvurderingen over. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er i konsekvensvurderingen i reguleringsplanen, vedtatt i desember 2012, omtalt at konsekvenser for området vil tilta som følge av utbygging i Skytterhusfjellet, og at denne sammen med en eventuell utbygging av sykehuset vil bidra til forsterket belastning på områdene gjennom direkte arealbeslag og bruk til rekreasjon mm. Dette vil kunne påvirke området som habitat. I tillegg er det for temaet trafikk og en tidligere rapport om trafikkgrunnlaget på E6 gjort vurderinger av økt trafikk til Kirkenes som følge av flere utbyggingsprosjekter. Av dette har trafikk til sykehuset en mindre andel. Økt trafikk på E6 vil også påvirke planområdet som habitat for fugl og annen fauna. Denne reguleringsendringen legger opp til parkering og aktivitet i større avstand fra kanalen mellom Første- og Andrevann enn planen fra 2012, noe som betyr at realisering av dette reguleringsforslaget ikke vil bidra til økt avrenning til kanalen og våtmarkssystemet. Dermed vil flytting av sykehuset på kort sikt ikke medføre de antatte konsekvensene som ble omtalt for naturmangfold i forrige reguleringsplan. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Det legges opp til at løsninger for overvannshåndtering skal være tilstrekkelig for å unngå uønskede konsekvenser på våtmarksområdene nedstrøms (primært Andrevann) og at tiltakshaver har ansvar for dette. Detaljert utforming av overvannsløsninger gjøres i forprosjektet, og det er hensiktsmessig at løsningene da diskuteres med sikte på hva som aksepteres i forhold til kvalitetene i det vassdraget. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det vises til

30 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Formål, hensynssoner og bestemmelsesområde Bebyggelse og anlegg Institusjon/sykehus Formålet institusjon omfatter byggeområde for nytt sykehus og eventuelt andre helseinstitusjoner som sykehjem o.l. I formålet inngår bygninger, interne veger, interne gangveier, parkeringsplasser for sykehusets ansatte og besøkende, sykkelparkering, teknisk infrastruktur og offentlige uteområder mot Andrevann. Maksimalt tillatt bebygd areal er % BYA = 60 % av tomtens areal. %-BYA beregnes ut fra samlet areal på områdene for institusjon/sykehus, o_in1 og o_in2. Maksimal byggehøyde skal ikke overstige 5 etasjer over eksisterende terreng (maks. 4,5 m høye etasjer). Heissjakt og oppbygg for tekniske installasjoner tillates med en maksimal høyde 1,5 meter over maksimal tillatt gesimshøyde og skal totalt ikke utgjøre mer enn 10 % av bebygd flate. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Gang-/sykkelveg Det etableres 3 m bred offentlig gang-/sykkelveg gjennom sykehusområdet, som knytter seg på eksisterende gang- og sykkelvegnett sørover mot E6 samt mot Skytterhusfjellet. Øst for eksisterende gang-/ og sykkelkulvert under Skytterhusveien er det allerede etablert gang- og sykkelveg, men på grunn av stigningsforhold er denne ikke bygget i samsvar plan for Skytterhusfjellet (2007). I planen er det gjort en mindre omlegging av gang-/ og sykkelvegen øst for kulverten under Skytterhusveien. Annen veggrunn - tekniske anlegg Arealformålet omfatter område for grøft, fylling, skjæring, snøopplag og annet kantareal til gang- /sykkelveg. Parkering P1 og P2 er avsatt til offentlig parkering. Parkeringen skal betjene sykehuset og eventuelt nye helseinstitusjoner når parkering som planlegges innenfor institusjonsarealet er utilstrekkelig. Parkeringsområdet kan også fungere som utfartsparkering for brukere av friluftsområdene i området på kvelder og i helger. Formålet tillater også gangveger og kjøreveg. Parkeringsområdet P2 lengst vest er tenkt opparbeidet som parkeringsplass når det eventuelt blir ytterligere behov, ellers kan området brukes som snøopplag. Landingsplass for helikopter Arealformålet omfatter landingsplass for helikopter helt ut til sikkerhetssonen på Ø 46 m. Se punkt 6.3 for videre beskrivelse. Grønnstruktur Arealformålet omfatter strekningen mellom institusjonsområdet og tidligere regulert atkomst til sykehuset, og dekker kanalen mellom Første- og Andrevann. Tidligere atkomst foreslås fjernet, og arealene på begge sider av kanalen reguleres til grønnstruktur. Kanalen skal holdes åpen, men det tillates forbindelse mellom areal for institusjon og areal for parkering. Arealformålet omfatter også en vegetasjonssone mellom byggeområdet for sykehuset og lysløypa. Denne sonen er videreført fra reguleringsplan for Skytterhusfjellet (2007). 18

31 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift Friluftsområde Arealformålet omfatter området rundt parkeringsområdet vest i planområdet. Areal tidligere avsatt til hovedatkomst foreslås nå delvis regulert til friluftsformål. Arealformålet omfatter områder for landbruk, natur- og friluftsformål samt reindrift, med hovedvekt på friluftsområder. Våtmarksområdet samt kanalens søndre del er del av formålet, med en hensynnssone. Områder som ligger i tilknytning til atkomstvegen og parkeringsarealene kan brukes til snøopplag. Bruk og vern i sjø og vassdrag Friområde Andrevann er regulert til friområde i sjø og vassdrag. Hensynssone Sikringssone for frisikt Sonene H140_1 og H140_2, H140_3 og H140_4 omfatter de areal som ligger i frisiktsonen som ikke har vegformål. Fareområde for høyspenningsanlegg Langs høyspentlinjen er det lagt på en 20 m bred faresone, H370_1. Hensynssone bevaring naturmiljø Sonene H560_1 og H560_2 omfatter del av våtmarksareal og søndre del av kanalen. Andre sikringssoner: Hovedvannledning Det går en 500 millimeter hovedvannledning (mellom Kirkenes til Hessengområdet) gjennom planområdet. Denne forsyner hele Kirkenes, og det finnes ingen alternative ledninger. Deler av kommunens hovedvannledning er foreslått lagt om som følge av bygging av nytt sykehus. Det er lagt på sikringssone (H190_1) rundt ny trase for hovedvannledningen gjennom planområdet, 6 m til hver side. Det er flere alternativer for traseer og løsninger for omleggingen av hovedvannledningen. Dette vil prosjekteres som en del av sykehusets forprosjekt. Når trase for hovedvannledning prosjekteres vil det også vurderes alternative ledningsmaterialer. Hensikten med sikringssonen er å ivareta forsyningen til Kirkenes, og progresjonen i omleggingen må sikre at det til en hver tid er nok vann i henhold til behovet i Kirkenes. En eventuell sammenkobling mellom del av eksisterende ledning og en omlagt ledning må planlegges slik at reservemagasinet har tilstrekkelig kapasitet til omkoblingsperioden. Sykehusets oppkobling til den kommunale vannledningen gjøres mest hensiktsmessig inn mot en omlagt hovedvannledning. Bestemmelsesområde Bestemmelsesområde #1 Ved behov for arealet i samsvar med reguleringsformålet, tillates flytting av trykkøkningsstasjon til alternativ lokalisering etter avtale med Sør-Varanger kommune. For beskrivelse av parkering, se rekkefølgekrav

32 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 6.2 Utnyttelse, plassering, høyder og funksjon Områdene avsatt til institusjon/sykehus er tilsammen ca m 2, hvorav areal til sykehusbygg og parkering utgjør ca m 2. Planforslaget fastsetter maks utnyttelse, gjennom maksimalt % -BYA og maksimalt tillatte byggehøyder. All den tid det så langt bare er sykehuset som har konkrete utbyggingsplaner, mens det forventes behov for andre helsetjenester på sikt, er areal regulert til institusjon ikke delt opp i soner. Det er usikkert hva behovet vil være i fremtiden, og det er derfor anslått en total % -BYA for hele området for institusjon (både o_in1 og o_in2) som er 60 %. Det stilles krav til utforming av bebyggelsen, utomhusplaner og tilgjengelighet til strandsonen. Det skal etableres et utbyggingsmønster som er tilpasset tomten, landskapet og områdets infrastruktur og kommunikasjoner. Utbyggingen kan gjennomføres i etapper og samtidig være så fleksibel at den kan ta opp endringer som vil komme over tid. Ved sykehusets hovedinngang skal det settes av areal for kollektivholdeplass, midlertidig parkering, og drosjeholdeplass. Det etableres parkeringsplass for ansatte, pasienter og besøkende ved sykehuset. På kveldstid og i helger kan parkeringsplassen benyttes som utfartsparkering til omliggende rekreasjonsområder. Det skal etableres flere gangforbindelser mellom parkeringsplass og sykehusområdet som skal være offentlig tilgjengelig. Bygget er planlagt med tre bruksetasjer og en teknisk etasje på deler av anlegget. Underetasjens vestlige del er delvis en fullverdig bruksetasje med god tilgang til dagslys. Bygningsutformingen har fokus på en energieffektiv areal- og funksjonsplanlegging. 6.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Atkomst Sykehusområdet har atkomster fra Skytterhusveien. Atkomstene er vist med piler på reguleringskartet. I vedtatt i reguleringsplan for nye Kirkenes sykehus, vedtatt , er det regulert parkeringsplass og bro over kanalen mellom Andrevann og Førstevann. Foreslått regulert atkomstpil mellom institusjonsområdet og formål parkering vil muliggjøre en fremtidig forbindelse mellom internveisystemet øst og vest for kanalen. Gang-/og sykkelveg Fra eksisterende kulvert under Skytterhusveien legges gang-/sykkelvegen i ny trase sørvestover gjennom sykehusområdet, tilknyttet sykehusets interne veger. Ved Andrevann kobles gang-/sykkelvegen på eksisterende trase videre mot Hesseng. I denne planen er det gjort en mindre omlegging av gang-/ og sykkelvegen øst for kulverten under Skytterhusveien. Tilrettelegging for kollektivtransport Det dimensjoneres for at rutebuss/flybuss kan snu ved hovedinngangen. Det etableres også holdeplass for buss ved hovedinngangen. 20

33 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Figur 2: Oversikt over atkomst, gang-/sykkelveg og parkering til planlagt sykehus (VERTE landskap - arkitektur AS). Infrastruktur Planforslaget legger opp til og sikrer etablering av nødvendig infrastruktur til sykehuset. Landingsplass for helikopter Areal avsatt til dette skal brukes til helikopterlandinger knyttet til ambulanseflyging/pasienttransport. Det er hjemlet i reguleringsbestemmelsene at dette er en landingsplass for ambulanseflygning og ikke til allmenn bruk. Det er nødvendig med konsesjon fra Luftfartstilsynet for bruk av arealet til helikoptertransport. Det skal utarbeides en illustrasjonsplan som viser hvordan tiltak i terrenget rundt helikopterlandingsplassen bør utføres. Illustrasjonsplanen vedlegges byggesøknaden. Krav til størrelse på landingsplass og sikkerhetssone er i henhold til Forskrift om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6). Det er sannsynlig at det er helikoptertype Agusta AW 139 som vil benyttes. Dersom det i framtiden blir nødvendig å bytte helikoptertype må støyforholdene tilfredsstille krav i retningslinje T-1442 (2012). 6.4 Universell utforming Planforslag setter krav om god tilgjengelighet for hele befolkningen, som skal dokumenteres i situasjonsplan og utomhusplaner knyttet til byggesøknader. Redegjørelse for universell utforming vil følge rammesøknaden. 21

34 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 6.5 Rekkefølgekrav Rekkefølgebestemmelse samferdselsanlegg Offentlig gang-/sykkelveg gjennom planområdet skal opparbeides før bygget tas i bruk. P1 skal ikke opparbeides som parkeringsplass før kapasitet på parkeringsplass innenfor institusjonsområdet IN1 er utilstrekkelig. P2 skal ikke opparbeides som parkeringsplass før kapasitet på parkeringsplass P1 er utilstrekkelig. Rekkefølgebestemmelse bestemmelsesområde Bestemmelsesområde #1 (benevnt P1 i reguleringsplan for Skytterhusfjellet vedtatt ) er opparbeidet som parkeringsplass i dag. Brukere av turvegnett, lysløyper, skilekområder og friluftsområder kan benytte parkeringsplassen frem til det er behov for arealet til sykehusdrift eller helikopterlandingsplass. Ansvar for snørydding og vedlikehold av denne tilhører Sør-Varanger kommune eller skigruppa etter avtale så lenge arealet er i bruk til offentlig parkering. 22

35 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 7 Virkninger av planforslaget Ved vurdering av virkninger av planforslaget skal disse vurderes opp i mot vedtatt plan for planområdet. I oppstartsmøte med kommunen ble støy trukket fram som det eneste temaet som var nødvendig å vurdere på nytt i denne reguleringsendringen. I tillegg er det gjort en supplering av ROS-analysen. 7.1 Støy Vegtrafikk Grenseverdier Støybelastningen på planområdet er kartlagt i tråd med T-1442 «Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. I retningslinjen er det definert en gul og en rød støysone. Kriteriene for soneinndeling avhenger av type støykilde. Aktuelle kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 1. Tabell 1- Kriterier for soneinndeling i henhold til T Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden* kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden* kl Vei 55 db L den 70 db L 5AF 65 db L den 85 db L 5AF *Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Ved etablering av støyfølsom bebyggelse (sykehus inngår under definisjonen av støyfølsom bebyggelse) anbefales det at støynivå Lden utenfor rom med støyfølsom bruk er lavere enn gul støysone. Det anbefales også at maksimalt støynivå L5AF utenfor soverom på natt er under grenseverdi for gul støysone. Rom med støyfølsomt bruk er rom til varig opphold som for eksempel stue og soverom. I rød støysone er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen anbefaler at følgende forhold innfris for å oppnå tilfredsstillende støyforhold: Innendørs støynivå skal ikke overskride grenseverdien satt i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (støynivå må tilfredsstille klasse C i NS-8175 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper»). Alle boenheter skal ha en stille side. Sengerom bør plasseres mot stille side. Alle boenheter skal ha tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Krav til støynivå på utearealer fra utendørs lydkilder ved sykehus er gitt i NS-8175 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper». Støynivå på utearealer skal ikke overskride «Nedre grenseverdi for gul sone -5 db», dvs. 50 db Lden. 23

36 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Kartlagt støynivå T-1442 angir at støynivået skal kartlegges for et prognoseår minst ti år frem i tid. Trafikkprognosen for 2030 er benyttet. Trafikkprognosen for 2030 er tidligere beskrevet i kapittel 7.3 i planbeskrivelsen for nye Kirkenes sykehus vedtatt Støybelastningen i området er kartlagt og presentert på støysonekart. På støykartene er støynivået vist med fargekoder tilsvarende grenseverdiene for rød og gul støysone i tillegg til krav til støynivå på uteområder. En beregningshøyde på 1,5 m over bakkenivå er benyttet da dette er anbefalt høyde i T for å representere støynivå på uteområder. Støynivået er også kartlagt utenfor alle fasader. Støybelastningen på planområdet vises på støykart X001 i vedlegg. Områdene vest og nord for planlagt sykehus vil ligge i gul støysone. Fasadene mot vest og mot nord vil ligge i gul støysone med nivåer opp mot 57 db Lden, 2 db over anbefalt grenseverdi. Uten støyreduserende tiltak vil kun begrensede områder vest for bygget være egnet som uteoppholdsareal. For å oppnå større arealer med tilfredsstillende støynivå vil det være behov for støyskjermingstiltak. Et skjermingstiltak langs veien vil være svært omfattende. Det anbefales derfor at det gjennomføres lokale skjermingstiltak tett på uteoppholdsareal ved sykehuset. Krav til innendørs støynivå vil oppfylles uten spesielle støyreduserende tiltak i fasaden. Krav til stille side tilfredsstilles av alle fasader med unntak av fasadene mot nord og mot vest. Innvirkning på omgivelsene i driftsfasen En utbygging av planområdet vil generere i underkant av 800 ÅDT til og fra sykehuset. I forhold til eksiterende plassering vil belastningen på E6 være tilnærmet uendret, så tiltaket vil ikke ha noen innvirkning på støybelastningen langs E6. Det vil bli noe mer støy rundt planområdet knyttet til aktivitet på sykehuset. I hovedsak vil dette være knyttet til bilturer til og fra sykehuset. All denne trafikken vil gå mot E6 og vil ikke berøre noen nærliggende boligbebyggelse. Støymessig vil en utbygging av området ikke ha noen negative konsekvenser for støybelastningen i området. Bygge- og anleggsstøy Den nærmeste boligbebyggelsen ligger ca. 300 m nordøst for planområdet. Ved normal bygge- og anleggsvirksomhet vil anbefalte støygrenser som gitt i T-1442 overholdes uten videre tiltak. Svært støyende aktivitet som spunting og pigging vil kunne overskride anbefalte grenseverdier for kveld, natt og søn-/helligdag. Slik aktivitet anbefales derfor utført på dagtid i ukedagene. Om slik aktivitet likevel vil forekomme forutsettes det at anleggseier følger anbefalingene som gitt i T-1442 angående varsling og dialog med naboer. Det forutsettes at all anleggstrafikk skal gå langs E6. Her er trafikkbelastningen så stor at anleggstrafikk ikke vil medføre noen økt støybelastning på omliggende bebyggelse. 24

37 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Helikopter Det er vurdert at støy fra ny helikopterlandingsplass ved sykehuset ikke vil overskride grenseverdiene som er satt i T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», se vedlagte notat. Det er ikke gjennomført detaljerte beregninger da dette kun kan gjøres av SINTEF. Detaljerte beregninger vil foreligge ifm. søknad om konsesjon for landingsplass til Luftfartstilsynet, og vil være klart til annengangs behandling av planen. Vurderinger som nå er gjennomført er gjort på bakgrunn av tidligere vurderinger utført av SINTEF ved en tilsvarende helikopterlandingsplass. Det er forutsatt at antall flyvninger vil være begrenset til ca. en hendelse i uken og totalt rundt 50 hendelser i året. Det vil være sykehuset som søker konsesjon om bruk av landingsplassen og det vil kun være flyaktivitet knyttet til sykehuset på landingsplassen. Landingsplassen vil dermed ikke være åpen for andre aktører. Det er derfor ikke usikkerhet til aktivitetsnivået på landingsplassen. Det forventes at helikoptertrafikk i all hovedsak vil være med helikoptertypen Agusta Westland AW139 som er det største ambulansehelikopteret som i dag benyttes i Nord-Norge. I henhold til T-1442 gjelder krav til maksimalt støynivå i nattperioden der det er mer enn ti hendelser per natt. Med antall flyvinger som forventes ved sykehuset vil grenseverdien for maksimalt støynivå dermed ikke gjelde. SINTEF har gjort detaljerte vurderinger ved en tilsvarende landingsplass ved UNN Harstad. Denne landingsplassen er vurdert med 60 hendelser i året med utgangspunkt i helikoptertypen Agusta Westland AW139. Det er her noe fler hendelser men med samme helikoptertype. Vurderingene i rapporten viser at gul støysone har en utstrekning på opp mot 200 m fra helikopterlandingsplassen langs innflyvingstraseen og opp til 100 m til siden for denne. Nærmeste støyfølsom bebyggelse ved Nye Kirkenes sykehus er området regulert til skole og barnehage ca. 160 m sørøst fra helikopterlandingsplassen. Nærmeste regulerte boligbebyggelse er ca. 300 m mot øst og sørøst. Planlagt innflyvingstrase er fra øst. Med denne forutsetningen vil all støyfølsom bebyggelse ligge utenfor gul støysone. Det er her lagt inn en sikkerhetsmargin da vurdert utstrekning av gul støysone forutsetter noe fler flyvninger som er planlagt ved sykehuset i Kirkenes. Da støyfølsom bebyggelse med all sannsynlighet vil ligge utenfor gul støysone vil krav til innendørs døgnekvivalent støynivå oppfylles uten videre tiltak. Boliger nær landingsplassen kan likevel bli utsatt for høye maksimalnivåer de få gangene det vil forekomme innflygning. Det forventes imidlertid ikke at dette vil medføre sjenanse da det er snakk om svært få hendelser. Som beskrevet over gjelder det heller ingen grenser for maksimalt støynivå når antall hendelser er så få som her. Støy fra landingsplassen skal vurderes i henhold til T Boliger/barnehage/skole som evt. blir liggende i gul støysone skal ha krav på en vurdering og ev. tiltak som sikrer at innendørs støynivå er i tråd med kravene i TEK10 og tilgang på et skjermet uteområde med støynivå lavere enn gul støysone. 25

38 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus 7.2 Risiko og sårbarhet, inkludert beredskap I forbindelse med endring av reguleringsplanen for Nye Kirkenes sykehus er det gjennomført en revidering av tidligere gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Analysen etterkommer plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4.4). ROS-analysen er oppdatert med grunnlag i endret plassering av sykehuset og etablering av helikopterlandingsplass. Ny plassering av bygget på fastere grunnforhold og høyere i terrenget medfører at forhold vedrørende risiko for ustabil grunn og flomfare er bedret. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt utført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: ustabil grunn, flom i vassdrag, vind/ekstremnedbør, skog/lyngbrann, transport av farlig gods, forurensning i grunn, elektromagnetisk stråling, VA-ledningsnett, ny dam Prestvannet og helikopterlandingsplass. Området vurderes som lite sårbart for etablering av helikopterlandingsplass og det utføres ingen risikoanalyse for temaet. Det er, gjennom fareidentifikasjon, sårbarhetsvurdering og risikoanalyser, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Disse tiltakene er: Tiltakshaver må sørge for at det gjennomføres flomsoneberegninger for innsjø og bekk. Nytt sykehus skal dimensjoneres for å tåle en 1000-årsflom. Tiltakshaver må vurdere konsekvensreduserende tiltak mht. vind fra sørøst og konsekvenser for ambulansetransport og helikoptertransport. Tiltakshaver må sørge for å ha tilgjengelig brannberedskap i byggefasen. Det må gjennomføres grundige undersøkelser for å avdekke eventuelle krigsetterlatenskaper i grunnen og håndtere disse på forsvarlig måte. Dette arbeidet er fullført og ingen farlige eksplosiver identifisert. Varsomhet er likevel anbefalt i det videre arbeidet. Tiltakshaver må ivareta hensynssoner ved høyspentanlegg og involvere Varanger KraftNett AS i den videre prosjekteringen (iht. høringsuttalelse fra VKN AS). Tiltakshaver må utarbeide plan for omlegging av eksisterende vannledning gjennom planområdet. Planen skal godkjennes av Sør-Varanger kommune. I tillegg må tiltakshaver i samarbeid med vannverket utarbeide plan for hvordan man skal utvikle VA-ledningsnett for å forsyne det nye sykehuset i anleggsperioden og driftsperioden. Arealdisponeringen må hensynta beregninger om fremtidig vannivå på Andrevatn og konsekvenser ved dambrudd i ny dam. Revidert ROS-analyse ligger som vedlegg. 26

39 Helse Finnmark HF Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes Sykehus Vedlegg 1. X001_Rev01 - Støykart Nye Kirkenes Sykehus 2. Notat om helikopterstøy 3. Revidert risiko- og sårbarhetsanalyse 4. Rapport grunnundersøkelser Situasjonsplan 27

40 Reguleringsbestemmelser reguleringsendring Nye Kirkenes sykehus, Sør-Varanger kommune Helse Finnmark Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes sykehus Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan PlanID: Saksnummer: 13/2103 Bestemmelsene er datert: Tilhørende dokumenter: Planbeskrivelse og plankart datert: og Varslet oppstart av planen: Første gangsbehandling planforslag: Annen gangsbehandling: xx.xx.2014 Vedtatt plan i kommunestyret: xx.xx FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for utbygging av nytt sykehus i Kirkenes ved Andrevann. 2 PLANAVGRENSNING Det regulerte området er på plankartet ( , sist revidert ) vist med planavgrensning. Detaljreguleringsplanen består av 1 plankart i målestokk 1:1000 i A1-format (1:2000 i A3-format). Denne reguleringen erstatter tidligere reguleringsplan for Nye Kirkenes sykehus vedtatt REGULERINGSFORMÅL, HENSYNSSONER OG BESTEMMELSESOMRÅDER 3.1 Området er regulert til følgende formål (jf. Plan og bygningsloven 12-5) Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, nr.1) a) Institusjon/sykehus (o_in1, o_in2) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, nr.2) a) Gang-/sykkelveg (o_gs) b) Annen veggrunn tekniske anlegg (o_vt) c) Parkeringsplasser (o_p1 og o_p2) d) Landingsplass for helikopter o.a. (o_hk1) Grønnstruktur (PBL 12-5, nr.3) a) Grønnstruktur (o_g1 og o_g2) Landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift (PBL 12-5, nr.5) a) Friluftsformål (o_fr) 1

41 Reguleringsbestemmelser reguleringsendring Nye Kirkenes sykehus, Sør-Varanger kommune Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (PBL 12-5, nr.6) a) Friluftsformål i vassdrag (o_fss) 3.2 Hensynssoner (jf. Plan og bygningsloven 12-6 og 11-8) a) Sikringssone for frisikt, H140_1, H140_2, H140_3 og H140_4 ( 11-8 a) b) Faresone høyspenningsanlegg H370_1 ( 11-8 a) c) Sikringssone for hovedvannledning, H190_1 ( 11-8 a) d) Hensynssone bevaring naturmiljø H560_1 og H560_2 ( 11-8 c) 3.3 Bestemmelsesområde (jf. Plan og bygningsloven 12-7) a) Bestemmelsesområde #1 parkeringsområde 4 FELLESBESTEMMELSER Fellesbestemmelser gjelder for hele planområdet dersom ikke annet er spesifisert. 4.1 I forbindelse med byggesøknad a) I forbindelse med byggesøknader innenfor areal avsatt til offentlig formål, skal det legges ved situasjonsplan i målestokk 1:200. Denne skal vise plassering av eksisterende og ny bebyggelse, planering og utnytting av den ubebygde delen av tomten/området, utomhusplan, samt eksisterende og planlagte koter og aktuelle punkthøyder for bygninger, plasser fyllinger/skjæringer og murer. Planen skal angi materialbruk. Situasjonsplanen skal også inneholde høydeangivelser. Videre skal det gå frem av denne interne trafikkareal, adkomster, parkering og eventuelt håndtering av strandsone og tilgjengelighet til Andrevatn. b) Sammen med byggesøknad skal det legges ved perspektivtegninger og/eller fotomontasje som viser ny bebyggelse sammen med omgivelsene. c) Ved byggesøknader skal det dokumenteres at bebyggelse og uteområder blir gitt gode arkitektoniske kvaliteter gjennom form, farge og materialbruk, vurdert i seg selv og i forhold til omgivelsene. d) Ved byggesøknader skal det redegjøres for valg av materialer og tekniske løsninger med tilhørende energibudsjett for bygninger. e) Det skal i forbindelse med byggesøknad for sykehus eller annen institusjon dokumenteres at bygninger tilfredsstiller krav om dimensjonering iht årsflom. 4.2 Universell utforming og tilgjengelighet a) Ved planlegging og utførelse av bygninger og anlegg, inkl. veger, skal prinsippene for universell utforming legges til grunn. Offentlige tiltak innenfor planområdet skal utformes i henhold til gjeldende rundskriv fra Miljøverndepartementet og gjeldende håndbok for utforming av veger og gater. b) Ved nyplanting skal det kun benyttes vekster med lite allergifremkallende pollenutslipp. 4.3 Teknisk infrastruktur a) Det skal utarbeides en overordnet plan for teknisk infrastruktur inkludert behandling av overflatevann. b) Omlegging av hovedvannledning er tiltakshavers ansvar. Utførelse av omleggingen skal godkjennes av Sør-Varanger kommune. 2

42 Reguleringsbestemmelser reguleringsendring Nye Kirkenes sykehus, Sør-Varanger kommune c) Plan for teknisk infrastruktur skal godkjennes av Sør-Varanger kommune. 4.4 Støyforhold a) T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. b) Støy fra landingsplass for helikopter skal vurderes i henhold til T Støyfølsom bebyggelse som boliger/barnehage/skole som evt. blir liggende i gul støysone skal ha krav på en vurdering og ev. tiltak som sikrer at innendørs støynivå er i tråd med kravene i TEK10, eller senere TEK, og tilgang på et skjermet uteområde med støynivå lavere enn gul støysone. c) Sykehuset skal plasseres slik at størst mulig del av senge- og beboerrom får et støynivå utenfor fasade lavere enn gul støysone som definert i T Der støynivået utenfor senge- eller beboerrom er i gul støysone skal det innføres skjermingstiltak mot vegtrafikk. d) Det tillates at anbefaling om utendørs støynivåer ved støyfølsøm bebyggelse kan fravikes forutsatt at bygget har gode uteområder som tilfredsstiller støykravene i gjeldene retningslinje. Det skal opparbeides tilstrekkelig med uteoppholdsarealer som har støynivå lavere enn gul støysone. Dette skal om nødvendig ivaretas ved lokal støyskjerming. e) Innendørs støynivå fra utendørs lydkilder i senge- eller beboerrom skal ikke overstige døgnekvivalent nivå (Lp,Aeq, 24t ) 30 db og maksimalt nivå i soverom om natten (kl ) skal ikke overstige (Lp,AF maks ) 45 db. 4.5 Kulturminner Kulturminner og aktsomhetsplikten: Skulle det under arbeidet i marka komme fram gjenstander eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune og Sametinget, jf. Lov av 9.juni 1978 nr.50 om kulturminner (Kulturminneloven) 8 andre ledd. Denne meldeplikten må formidles videre til de som skal utføre arbeidet». 4.6 Byggegrense Byggegrense er vist på plankartet. a) Byggegrensa mot gang-/sykkelveg er 5 m målt fra senterlinjen av gang-/sykkelveg. b) Byggegrensa mot lysløypa går i formålsgrensen mellom arealformålet o_g2 og institusjon/sykehus. c) Det tillates etablert internveger innenfor byggeforbudssonen iht. illustrasjonsplan. 4.7 Grunnforhold Før det kan gis byggetillatelse skal det dokumenteres at det er tilfredsstillende geotekniske forhold i området. Grunnundersøkelsenes konklusjoner skal følges opp med konkrete tiltak for å sikre bygg og teknisk infrastruktur i området. 4.8 Radon Tekniske krav til gjennomføring av tiltak for å hindre uønskede radonkonsentrasjoner i inneluft skal dokumenteres i byggefasen. 3

43 Reguleringsbestemmelser reguleringsendring Nye Kirkenes sykehus, Sør-Varanger kommune 5 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 5.1 Rekkefølgebestemmelser samferdselsanlegg Offentlig gang-/sykkelveg gjennom planområdet skal opparbeides før bygget tas i bruk. o_p1 skal ikke opparbeides som parkeringsplass før kapasitet på parkeringsplass innenfor institusjonsområdet o_in1 er utilstrekkelig. o_p2 skal ikke opparbeides som parkeringsplass før kapasitet på parkeringsplass o_p1 er utilstrekkelig. 5.2 Rekkefølgebestemmelse bestemmelsesområde Bestemmelsesområde #1 (benevnt P1 i reguleringsplan for Skytterhusfjellet vedtatt ) er opparbeidet som parkeringsplass i dag. Brukere av turvegnett, lysløyper, skilekområder og friluftsområder kan benytte parkeringsplassen frem til det er behov for arealet til etablering av sykehusdrift og/eller helikopterlandingsplass. 6 Bebyggelse og anlegg 6.1 Institusjon/sykehus (o_in1 og o_in2) a) Areal for institusjon/sykehus reguleres til offentlig areal. b) Innenfor området kan det føres opp institusjon/sykehus med tilhørende funksjoner. c) Det skal innenfor området opparbeides sykkelparkeringsplasser nær hovedinngang og inngang for ansatte. d) Det tillates etablert interne veger samt parkeringsplasser inkl. særskilte plasser for orienteringsog bevegelighetshemmede. e) Det skal dimensjoneres for at kollektivtransport skal kunne kjøre inn til hovedinngangen. f) Maksimal tillatt % -BYA for området settes til BYA = 60 %. %-BYA beregnes ut fra samlet areal på områdene for institusjon/sykehus, o_in1 og o_in2. g) Maksimal byggehøyde skal ikke overstige 5 etasjer over eksisterende terreng (maks. 4,5 m høye etasjer). h) Det må avsettes nok areal i sykehusbygget for plassering av transformator med tilhørende høgog lavspentanlegg. Åpne tekniske anlegg skal integreres i bygningsvolumet, og ligge innenfor byggegrenser og maksimalhøyder. Heissjakt og oppbygg for tekniske installasjoner tillates med en maksimal høyde 1,5 meter over maksimal tillatt gesimshøyde og skal totalt ikke utgjøre mer enn 10 % av bebygd flate. i) Areal mot Andrevatn skal være tilgjengelig for offentlig ferdsel. Der det etableres plasser, veger e.l. inntil innsjøen som del av bebyggelsen, skal disse frontene være av en karakter som inviterer til bruk og ferdsel for å oppnå hensiktsmessig bruk og tilgjengelighet. j) Randsoner mot Andrevatn sør for sykehusets front skal opprettholdes med mest mulig sammenhengende naturlig vegetasjon. k) Det tillates at kanalen på en kortere strekning innenfor formålsgrensen bygges over med en konstruksjon eller legges i rør dimensjonert for de vannmengder som kan forekomme, for å knytte parkering o_p1 til institusjonsområdet. l) Det tillates nødvendig skråningsutslag for gjennomgående gang/sykkelveg innenfor formålet. 4

44 Reguleringsbestemmelser reguleringsendring Nye Kirkenes sykehus, Sør-Varanger kommune 7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 7.1 Generelt a) Offentlige trafikkareal med kjøreveg, gang-/ sykkelveger, parkeringsplass og annen veggrunn tillates justert. Dette kan gjøres etter detaljert prosjektering av sykehuset og omgivelsene. b) Terrenginngrep og utførelsen av sideareal langs veganlegget skal fremgå av byggeplanen, som også skal vise istandsetting, materialbruk og vegetasjon. c) Alle kabler som føres inn i området skal føres fram som jordkabler. 7.2 Annen veggrunn teknisk (o_vt) a) Areal avsatt til annen veggrunn er offentlig og omfatter grøft, fylling, skjæring og annet kantareal til veg eller gang-/sykkelveg. b) I formålet inngår plass til belysning langs gang-/sykkelveg. c) Det tillates beplantning innenfor formålet. d) Atkomstveg for ambulanse tillates opparbeidet over området o_vt langs Skytterhusfjellveien iht. til illustrasjonsplanen. 7.3 Gang-/sykkelveg (o_gs) a) Område merket o_gs er offentlig. Gang-/sykkelvegen skal tilpasses terrenget så langt det er mulig og kan derfor forskyves noe sidelengs. b) Gang-/sykkelvegen skal være belyst. c) Atkomstveier og internveier til sykehuset tillates ført over gang-/sykkelvegen iht. til illustrasjonsplanen. d) En gang-/sykkelevegforbindelse Kirkenes-Hesseng skal være tilgjengelig i anleggsperioden og frem til planlagt gang-/sykkelveg (o_gs) er bygget. e) Det skal ved prosjektering av gang-/sykkelveg legges inn tiltak ved kulverten under Skytterhusfjellveien som begrenser hastigheten og/eller øker oppmerksomheten for syklister som kommer fra nord under kulverten. 7.4 Parkering (o_p) a) Området merket o_p er offentlig. I område o_p1 og o_p2 må grunnen sikres, i henhold til hva som avdekkes for grunnforhold, før ny parkeringsplass kan etableres. Parkeringsplassene asfalteres. b) o_p1 skal være offentlig og skal tjene som parkeringsplass for ansatte og besøkende ved behov for ytterligere parkering enn det som planlegges nær sykehusbygget. o_p1/o_p2 kan også tjene brukere av friluftsområdene i planområdet (turvegnett, lysløyper, skilekområder og friluftsområder mm.) på kveldstid og i helger. c) Område o_p2 tillates brukt til snøopplag. d) I område o_p1 og o_p2 tillates nedgravd nødvendige anlegg for teknisk infrastruktur for å sikre tilstrekkelig kapasitet til og fra sykehuset. Terrenget skal beholdes mest mulig intakt og med vegetasjon frem til det tas i bruk som parkering. 7.5 Landingsplass for helikopter (o_hk1) a) Arealet skal brukes til landingsplass for helikopter i ambulanseflyging (ikke allmenn bruk). c) Utforming av landingsplassen skal skje i henhold til illustrasjonsplan som vedlegges byggesaken og godkjennes av Sør-Varanger kommune. 5

45 Reguleringsbestemmelser reguleringsendring Nye Kirkenes sykehus, Sør-Varanger kommune d) Landingsområdet (touch-down) og sikkerhetssone tillates opparbeidet etter krav i Forskrift om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6). e) Navigasjonsinstrumenter, banelys/innflygingslys og eventuelt andre visuelle hjelpemidler, kan etableres etter krav i Forskrift om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6). f) Nødvendige tiltak i grunnen (masseutskiftning og lignende) for å oppfylle de til enhver tid gjeldende krav til bæredyktighet, er tillatt. g) Nødvendige terrenginngrep slik som skjæringer og fyllinger skal tilpasses landskapet omkring og gis en visuell god utforming. h) Nødvendig atkomst til landingsplassen samt gangbro mellom landingsplassen og sykehuset tillates oppført iht. illustrasjonsplanen. 8 Landbruk, natur og friluftsformål samt reindrift 8.1 Friluftsområde (o_fr) a) o_fr er offentlig friluftsområde. b) Områder i tilknytning til o_p1/p2 tillates brukt til snøopplag. 9 Grønnstruktur 9.1 Grønnstruktur (o_g) a) I sonen o_g1 skal bekkedraget være åpent og området kan opparbeides parkmessig. Det tillates etablering av internveg fra instistusjonområdet o_in2 til parkering o_p1 over areal regulert grønnstruktur o_g1. b) I sonen o_g2 mot lysløypa tillates tilført egnede løsmasser (torv, jord, sand, grus) som forbedring av vekstgrunnlaget for etablering av høyere vegetasjon. Tilføring av slike masser og ny beplanting tillates etter godkjent detaljplan. Hogst i sonen som ikke er relatert til forbedring av skiløypa eller omgivelsene omkring denne, tillates ikke. 10 Bruk og vern av sjø og vassdrag 10.1 Friluftsområde (o_fss) a) Friluftsområdet o_fss er offentlig b) Arealet skal brukes til rekreasjon. c) Det tillates etablering av nødvendig teknisk infrastruktur gjennom området. 11 Hensynssoner 11.1 Frisiktsoner (H140_1, H140_2, H140_3 og H140_4) I frisiktsonene H140_1, H140_2 og H140_3, vist på plankartet, skal det ikke etableres vegetasjon, gjerder, snøopplag eller lignende som er høyere enn 0,5 m planum for tilstøtende veger Sikringssone for hovedvannledning (H190_1) I sikringssonen for hovedvannledning (H190_1) skal det ikke gjøres inngrep uten godkjenning fra Sør-Varanger kommune. 6

46 Reguleringsbestemmelser reguleringsendring Nye Kirkenes sykehus, Sør-Varanger kommune 11.3 Høyspenningsanlegg Innenfor faresone i forbindelse med kraftlinjer tillates det satt opp og driftet kraftlinjer (HF). Tiltak i dette området skal godkjennes av linjeeier Bevaring naturmiljø 1 og 2 (H560_1 og H560_2) Det tillates ikke tiltak som kan virke til hinder for regulert bruk. 12 Bestemmelsesområde 12.1 Bestemmelsesområde #1 Ved behov for areal til formål i samsvar med reguleringsformålet, tillates flytting av trykkøkningsstasjon til alternativ lokalisering etter avtale med Sør-Varanger kommune. (Angående parkering vises til rekkefølgebestemmelse 5.2.) 7

47 Frisiktssone (H140_4) Frisiktssone (H140_1) n veie fjell hus tter Sky Frisiktssone (H140_2) o_vt 5m Frisiktssone (H140_3) se ren geg g y b se ren eg g byg 5m o_hk1 o_gs o_g1 Sikringssone overflatevannledning (H190_1) o_p2 o_in1 (Institusjon/sykehus) m Maksimal utnytting: %-BYA = 60% o_p1 o_g2 12m (H370) o_in2 (Institusjon/sykehus) 6165 m Maksimal utnytting: %-BYA = 60% o_fr o_vt o_gs Andrevatn o_vt o_fss o_fr Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes sykehus

48 Helse Finnmark ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr

49 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 J Revidert etter endring av planområdet og plassering av helikopterlandingsplass B Revidert etter endring av planområdet og plassering av helikopterlandingsplass - fagkontroll ToAHe KHMe MaHaa ToAHe KHMe J01 Endelig utgave McBry JHSA EWI A01 For fagkontroll McBry JHSA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 24

50 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for Nye Kirkenes sykehus er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Analysen etterkommer plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4.4). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsattt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt utført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn Flom i vassdrag Vind/ekstremnedbør Skog/lyngbrann Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling VA-ledningsnett Ny dam Prestvannet Helikopterlandingsplass Det er, gjennom fareidentifikasjon, sårbarhetsvurdering og risikoanalyser, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Disse tiltakene er: Tiltakshaver må sørge for at det gjennomføres flomsoneberegninger for innsjø og bekk. Nytt sykehus skal dimensjoneres for å tåle en 1000-årsflom. Tiltakshaver må vurdere konsekvensreduserende tiltak mht. vind fra sørøst og konsekvenser for ambulansetransport og helikoptertransport. Tiltakshaver må sørge for å ha tilgjengelig brannberedskap i byggefasen. Det må gjennomføres grundige undersøkelser for å avdekke eventuelle krigsetterlatenskaper i grunnen og håndtere disse på forsvarlig måte. Dette arbeidet er Side 3 av 24

51 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 fullført og ingen farlige eksplosiver identifisert. Varsomhet er likevel anbefalt i det videre arbeidet. Tiltakshaver må ivareta hensynssoner ved høyspentanlegg og involvere Varanger KraftNett AS i den videre prosjekteringen (iht. høringsuttalelse fra VKN AS). Tiltakshaver må utarbeide plan for omlegging av eksisterende vannledning gjennom planområdet. Planen skal godkjennes av Sør-Varanger kommune. I tillegg må tiltakshaver i samarbeid med vannverket utarbeide plan for hvordan man skal utvikle VAledningsnett for å forsyne det nye sykehuset i anleggsperioden og driftsperioden. Arealdisponeringen må hensynta beregninger om fremtidig vannivå på Andrevatn og konsekvenser ved dambrudd i ny dam. ROS-analysen er oppdatert etter en endring av reguleringsplanen i 2013 med grunnlag i en endret plassering av sykehuset og etablering av helikopterlandingsplass Side 4 av 24

52 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 8 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 11 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 14 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Ustabil grunn Flom i vassdrag Vind/ekstremnedbør Skog/lyngbrann Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling VA-ledningsnett Ny dam Prestvannet Etablering av helikopterlandingsplass 19 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak 22 Vedlegg I Risikoanalyser Side 5 av 24

53 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Helse Finnmark har igangsatt arbeidet med detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for Nye Kirkenes sykehus ved Andrevatn i Sør-Varanger kommune. Dagens sykehus ble ferdigstilt i 1955, og har siden det gjennomgått en rekke ombygginger og utbygginger. Dette har resultert i at sykehuset i dag fungerer dårlig med hensyn til intern logistikk og har lite effektiv utnyttelse av personell. Hensikten med å bygge nytt sykehus er å bygge et funksjonelt sykehus tilpasset de oppgaver sykehuset har i dag. Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK ,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet Side 6 av 24

54 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Side 7 av 24

55 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 2008 Standard Norge Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Helse- og omsorgsdepartementet Jan 2010 DSB 2011 DSB 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat Sept 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Endring av reguleringsplan for nye Kirkenes sykehus 2013 Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus. Forslag til planprogram for detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Helse Finnmark HF Side 8 av 24

56 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner 2011 NVE Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2011 NVE 2011 DSB, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk Klimatilpasning Norge Offisielle kartdatabaser og statistikk DSB, Miljødirektoratet, NVE, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Statens kartverk, m.fl Side 9 av 24

57 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Analyseområdet ligger i et ubebygd område nord for Andrevatn i Sør-Varanger kommune. Området grenser mot E6 i vest, en ny vei fra E6 i nord, stigning mot bebyggelsesområdet Skytterhusfjelldraget i øst og innsjøen Andrevatn i sør. Arealet tenkt til sykehuset ligger helt ned mot Andrevatn og består i dag av lyng på fjellgrunn og gress og myrvegetasjon samt grupper av bjørketrær. Området er flatt og relativt åpent mot sørøst, mer beskyttet mot nordøst. Det renner en bekk mellom Førstevatn og Andrevatn gjennom myrområdet vest på området. Det går en lysløype mellom området og Skytterhusfjellet i øst. Andrevatn er regulert vassdrag, og benyttes som kilde til prosessvann til Sydvaranger Gruve AS. (VERTE landskap arkitektur AS) Side 10 av 24

58 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J PLANLAGTE TILTAK Hensikten med reguleringsendringen er å tilrettelegge for ny trase for gang-/sykkelveg, nye atkomster samt helikopterlandingsplass ved sykehuset. Reguleringsplan for Nye Kirkenes sykehus ble vedtatt i kommunestyremøte I forbindelse med prosjekteringsarbeid i etterkant av planvedtaket har det blitt klart at grunnforholdene vest på tomta ikke er egnet til bygging, eller ville medføre uforholdsmessig store kostnader for å iverksette nødvendige tiltak. Det er derfor besluttet å flytte atkomster, sykehusets hovedparkering og sykehusbygget noe lenger østover, innenfor det samme planområdet Side 11 av 24

59 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 12 av 24

60 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 13 av 24

61 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 14 av 24

62 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE hendelser er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Området er ikke ras- eller skredutsatt. Temaet vurderes ikke. Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon Det er varierende grunnforhold innenfor planområdet. Temaet vurderes. Planområdet ligger inntil innsjøen Andrevatn. Det går en bekk mellom Førstevatn og Andrevatn på vestlige del av planlagt byggeområde (under planlagt parkeringsplass). Temaet vurderes. Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til sjøen. Temaet vurderes ikke. Området er ikke særlig utsatt for ekstremnedbør. Området ligger utsatt for vind fra sørøst, som er fremherskende vindretning vinter. Temaet vurderes. Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til sjøen. Temaet vurderes ikke. Anleggsfasen kan føre til økt skog/lyngbrannfare. Temaet vurderes. Det er ikke identifisert høye forekomster av radon eller alunskifer i området. Teknisk forskrift inneholder imidlertid tekniske krav til gjennomføring av tiltak for å hindre uønskede radonkonsentrasjoner i inneluft. Disse forutsettes fulgt av utbygger. Vurderes ikke nærmere her Side 15 av 24

63 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 Fare VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftstasjon/ elforsyning Drikkevannskilder Vurdering Det er ikke lokalisert slike anlegg i nærheten av tiltaksområdet. Vi forutsetter at brann- og eksplosjonsfarlige stoffer på sykehuset oppbevares beskyttet og i henhold til lover og forskrifter. Temaet vurderes ikke videre her. Et sykehus oppbevarer kjemikalier og andre kilder til akutt forurensning. Vi forutsetter at disse oppbevares beskyttet og i henhold til lover og forskrifter. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet ligger inntil E6 hvor man forventer at det transporteres farlig gods. Temaet vurderes. Det er registrert krigsetterlatenskaper i området. Temaet vurderes. Varanger KraftNett AS har anlegg på området. Temaet vurderes. Det ligger ikke VA-anlegg på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke. Det går en vannledning gjennom planområdet i dag. Temaet vurderes. Utredes som eget tema. Vurderes ikke her. Tiltaket medfører behov for økt forsyning av kraft til området. Ansvarlig kraftselskap er inne i planprosessen og ivaretar dette sammen med tiltakseier. Temaet vurderes ikke videre her. Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til drikkevannskilde. Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Det ligger ikke andre helse- og omsorgsinstitusjoner i nærheten av tiltaket. Temaet vurderes ikke. Viktige offentlige bygg Kulturminne Det ligger ikke andre viktige offentlige bygg i nærheten av tiltaket. Temaet vurderes ikke. Utredes som eget tema. Vurderes ikke her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Side 16 av 24

64 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 Fare Vurdering Tilsiktede handlinger SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. Støy Etablering av ny dam Prestvannet Etablering av helikopterlandingsplass Utredes som eget tema. Vurderes ikke her. Det er gitt konsesjon for bygging av dam i Prestvannet. Dette vil påvirke Andrevatn. Temaet vurderes. Helse Nord har stilt krav om etablering av en helikopterlandingsplass i tilknytning til sykehuset. Temaet vurderes. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Ustabil grunn Flom i vassdrag Vind/ekstremnedbør Skog/lyngbrann Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling VA-ledningsnett Ny dam Prestvannet Helikopterlandingsplass Ustabil grunn Det er gjennomført grunnundersøkelser i det tidligere planområdet sommeren Se vedlagte rapport til planbeskrivelsen. Alle sonderingene er avsluttet i berg eller antatt berg, bergoverflaten varierer mellom kote 45 og kote 59. I vestre del varierer løsmassemektigheten mellom 0 og 10 m. Det er generelt liten sonderingsmotstand og antas å være torv over bløt leire, stedvis tynt dekke over berg. I østre del er det flere fjellboringer og største påviste løsmassetykkelse er ca. 6 m. Stedvis er det lag med faste masser over berg og stedvis er det bløte masser som antas å være torv over silt/leire. På bakgrunn av grunnforholdene er bygget flyttet lenger øst på tomten. Utbyggingsområdet vurderes med det som lite sårbart for ustabil grunn og det utføres ingen risikoanalyse Flom i vassdrag Planområdet ligger inntil innsjøen Andrevatn. Det bør vurderes å gjøres flomsoneberegning for innsjøen, og resultatene eventuelt hensyntas i arealdisponeringen. Ved bygging av kritiske samfunnsfunksjoner skal man dimensjonere for å tåle en 1000-årsflom Side 17 av 24

65 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 Det går også en mindre bekk gjennom planområdet. Denne renner ut i Andrevatn. I forbindelse med bygging av nytt sykehus, skal bekken trolig lukkes en kort strekning, men holdes i hovedsak åpen. Vanngjennomstrømning blir som i dag. Bekken er liten, og området er ikke preget av store nedbørsperioder. Likevel bør man vurdere å gjøre flomsoneberegninger for bekken slik at det nye løpet legges hensiktsmessig i forhold til slike forhold. Forskning viser at fremtidens klima trolig blir preget av større nedbørsmengder enn i dag, noe som også kan øke flomfare. Forutsatt at anbefalte tiltak gjennomføres, vurderes området som lite sårbart for flom i vassdrag, og et gjøres ikke en risikoanalyse Vind/ekstremnedbør Planområdet ligger utsatt for vind fra sørøst, som er fremherskende vindretning om vinteren. Dette gjør at sykehusområdet kan være sårbart for snøfokk vinterstid, og sterk vind. Området vurderes som moderat sårbart for vind/ekstremnedbør, og det gjøres en risikoanalyse Skog/lyngbrann Området vil ha økt skog/lyngbrannfare i utbyggingsfasen på grunn av bruk av varmekilder i byggeprosessen. For å unngå at dette øker faren for brann i området, må man ha tilgjengelige brannslukkingsressurser i denne fasen. Det er ikke særlige forhold som tilsier at skog/lyngbrannfaren i området øker i sykehusets driftsfase. Forutsatt at man sikrer brannberedskap, vurderes området som lite sårbart for skog/lyngbrann. Det gjøres ikke en risikoanalyse Transport av farlig gods Planområdet ligger inntil E6, noe som gir en forventning om at det transporteres farlig gods i nærheten av sykehuset. Årlig mottar DSB rapporter om hendelser med transport av farlig gods i Norge. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Det er ikke grunn til å tro at det transporteres mye farlig gods på strekningen. E6 har sitt nordlige endepunkt i Kirkenes, noe som innebærer at denne delen av europaveien kun har trafikk som skal til og fra Kirkenes. Den inneholder ikke farlige kryss, brå svinger eller andre spesielle risikoforhold. En rundkjøring knytter veien til sykehuset til E6. Området vurderes som lite sårbart for ulykker med transport av farlig gods. Det gjøres ikke en risikoanalyse Side 18 av 24

66 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J Forurensning i grunn Det er registrert krigsetterlatenskaper etter 2. verdenskrig i Andrevatn. Dette er eksplosiver som er dumpet i innsjøen. Det er ikke gjort undersøkelser om det også finnes slik forurensning i grunnen på planområdet. Området er heller ikke kartlagt med hensyn til annen grunnforurensning. Området vurderes som moderat sårbart for forurensning i grunn, og det gjøres en risikoanalyse Elektromagnetisk stråling Varanger KraftNett AS har anlegg innenfor planområdet. Kraftselskapet må kontaktes for å få utfyllende informasjon om anlegget og ivareta eventuelle hensynssoner. Det vil også etableres høyspentanlegg og lavspentanlegg i forbindelse med bygging av sykehuset. Også her må utbygger ivareta reglement om hensynssoner for å hindre skadelig elektromagnetisk stråling. Forutsatt at hensynssoner ivaretas, vurderes området som lite sårbart for elektromagnetisk stråling. Det gjøres ikke en risikovurdering VA-ledningsnett Det går i dag en 500 mm vannledning gjennom planområdet. Sør-Varanger kommune har allerede påpekt at denne må håndteres av tiltakshaver, i prinsippet omlegges. Plan for omlegging skal godkjennes av kommunen. Forutsatt at vannledningen håndteres, vurderes området som lite sårbart for påvirkning på eksisterende VA-ledningsnett. Det gjøres ikke en risikovurdering Ny dam Prestvannet Det er gitt konsesjon for å bygge ny dam i Prestvannet. Dette kan påvirke Andrevatn og området rundt ved at Andrevatn får lavere vannspeil enn i dag. Konsesjonen innebærer at nivået på Andrevatn kan variere mellom 45,55 høyest og 44,55 lavest. Beregninger for hvor vannet legger seg i landskapet på disse nivåene må legges inn i utbyggingsplanene for sykehuset. I tillegg vil et dambrudd gi konsekvenser for Andrevatn og området rundt. Det er tiltakshaver for dam sitt ansvar å utføre dambruddsbølgeberegninger for dammen. Resultatene må hensyntas i arealdisponeringen. Området vurderes i dag som lite sårbart for forhold knyttet til ny dam i Prestvannet. Arealdisponeringen for området må imidlertid hensynta beregninger for fremtidig nivå på Andrevatn og dambruddsbølgeberegninger for den nye dammen. Det gjøres ikke en risikoanalyse Etablering av helikopterlandingsplass Helse Nord har stilt krav til dedikert helikopterlandingsplass ved sine sykehus, inkludert Nye Kirkenes sykehus. Landingsplassen skal utformes i henhold til de krav som Luftfartsverket setter. Landingsplassen vil bli etablert etter forskrift om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6). Reglene kommer til å endres slik at de er i overensstemmelse med internasjonale regler (IACO Annex 14). Et nasjonalt landingsplassprosjekt vil bli ferdigstilt i løpet av dette året. Blant annet er følgende anbefalinger gitt, og vil med stor sannsynlighet bli tatt med i sluttrapporten: Alle sykehus Side 19 av 24

67 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 med landingsplass må dimensjonere for det største aktuelle redningshelikopteret, dvs en landingsplass med fast dekke på diameter 22,8m. Utenfor dette området må det være et sikkerhetsområde (hinderfritt), som gjør at landingsplassen er på minimum diameter 45,6m. Det er vurdert flere alternative plasseringer for helikopterlandingsplassen. Avstand til ambulanseog akuttinngangen har vært sentralt i vurderingen av plassering av landingsplassen, og ønske om direkte inn- og uttransport uten behov for omlastning av pasient til bil eller ambulanse. Landingsplassen er dermed foreslått plassert så tett som mulig på bygningsmassen for å muliggjøre gang- og båretransport. Landingsplassen er lokalisert nordøst for nytt sykehus. Den er plassert 6 m over inngangsetasjen og nært fra ambulansemottaket. Heis kreves for transport mellom landingsplass og ambulansegård, eller transport med ambulanse med ankomst nord for landingsplassen. Kjørbar gangveg må bygges. Eventuell senere bygging av ambulansestasjon er ikke forhindret ved denne plasseringen. Det kreves egen konsesjonssøknad til Luftfartstilsynet og denne vil utarbeides i etterkant av reguleringsendringen. Det vil være sykehuset (Helse Finnmark HF) som søker konsesjon om bruk av landingsplassen og det vil kun være flyaktivitet knyttet til sykehuset på landingsplassen. Landingsplassen vil dermed ikke være åpen for andre aktører. Det er derfor ikke usikkerhet til aktivitetsnivået på landingsplassen. Det forventes at helikoptertrafikk i all hovedsak vil være med helikoptertypen Agusta Westland AW139 som er det største ambulansehelikopteret som i dag benyttes i Nord- Norge, og det vil i konsesjonssøknad for landingsplassen legges til grunn at antall flyvninger vil være begrenset til ca. en hendelse i uken og totalt rundt 50 hendelser i året. For vurdering av støy fra helikopter, se planbeskrivelsen. Området vurderes som lite sårbart for etablering av helikopterlandingsplass og det utføres ingen risikoanalyse Side 20 av 24

68 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON I forbindelse med reguleringsplan for Nye Kirkenes sykehus er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Det ble gjennom fareidentifikasjonen identifisert følgende farer som ble analysert med hensyn til sårbarhet: Ustabil grunn Flom i vassdrag Vind/ekstremnedbør Skog/lyngbrann Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling VA-ledningsnett Ny dam Prestvannet Etablering av helikopterlandingsplass For temaene ustabil grunn, flom i vassdrag, skog/lyngbrann, transport av farlig gods, elektromagnetisk stråling, VA-ledningsnett, ny dam Prestvannet og etablering av helikpterlandingsplass ble sårbarheten vurdert som liten til middels forutsatt at identifiserte tiltak blir gjennomført. Disse tiltakene er oppsummert i kapittel 5.2. Det ble ikke utført risikoanalyse for disse temaene. For temaene vind/ekstremnedbør og forurensning i grunn ble det gjennomført risikoanalyser. Alle disse tre temaene havnet i rød risikokategori. For forurensning i grunn er dette mye grunnet stor usikkerhet. Ved å gjennomføre nødvendige tiltak identifisert i risikoanalysene og oppsummert i kapittel 5.2. er det i stor grad mulig å redusere risikoen for disse Side 21 av 24

69 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J RISIKO- OG SÅRBARHETSREDUSERENDE TILTAK Fare Flom i vassdrag Vind/ekstremnedbør Skog/lyngbrann Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling VA-ledningsnett Ny dam Prestvannet Tiltak Tiltakshaver må sørge for at det gjennomføres flomsoneberegninger for innsjø og bekk. Nytt sykehus skal dimensjoneres for å tåle en 1000-årsflom. Tiltakshaver må vurdere konsekvensreduserende tiltak mht. vind fra sørøst og konsekvenser for ambulansetransport og helikoptertransport. Tiltakshaver må sørge for å ha tilgjengelig brannberedskap i byggefasen. Det må gjennomføres grundige undersøkelser for å avdekke eventuelle krigsetterlatenskaper i grunnen. Håndtere disse på forsvarlig måte. Dette arbeidet er fullført og ingen farlige eksplosiver identifisert. Varsomhet er likevel anbefalt i det videre arbeidet. Tiltakshaver må ivareta hensynssoner ved høyspentanlegg. Involvere Varanger KraftNett AS i den videre prosjekteringen (iht. høringsuttalelse fra VKN AS). Tiltakshaver må utarbeide plan for omlegging av eksisterende vannledning gjennom planområdet. Planen skal godkjennes av Sør- Varanger kommune. I tillegg må tiltakshaver i samarbeid med vannverket utarbeide plan for hvordan man skal utvikle VAledningsnett for å forsyne det nye sykehuset i anleggsperioden og driftsperioden. Arealdisponeringen må hensynta beregninger om fremtidig nivå på Andrevatn og konsekvenser ved dambrudd i ny dam Side 22 av 24

70 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 Vedlegg I Risikoanalyser Hendelse 1 Vind/ekstremnedbør Drøfting av sannsynlighet: Vind fra sørøst er dominerende i dette området om vinteren. Området ligger relativt utsatt for denne. Forskning viser også at fremtidens klima trolig blir preget av hyppigere forekomst av sterk vind og storm. Sannsynligheten for sterk vind som kan gi negative konsekvenser dersom dette ikke hensyntas, er derfor vurdert som stor. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Sterk vind kan føre til problemer med helikoptertrafikk. Sterk vind med snøfokk kan skape problemer for helikoptertrafikk og ambulansetransport. I ytterste konsekvens kan dette føre til tap av menneskeliv. Konsekvensene anses derfor som opp mot store. Det er imidlertid mulig å sterkt redusere konsekvensene av sterk vind ved å bygge inn løsninger som gir le for vinden på kritiske områder. Miljø: Sterk vind vil ikke føre til miljøskader. Materielle verdier : Sterk vind kan føre til mindre materielle skader. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 23 av 24

71 ROS-analyse Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS Revisjon: J02 Hendelse 2 Forurensning i grunn Drøfting av sannsynlighet: Det er registrert rester av eksplosiver fra 2. verdenskrig i Andrevatn. Området rundt er ikke kartlagt, og det vurderes som moderat sannsynlig at det også kan forekomme slik forurensning i grunnen på planområdet. Drøfting av konsekvens: Liv og helse:. Dersom det finnes udetonerte eksplosiver i grunnen kan konsekvensene for liv og helse være store. Ved å gjennomføre undersøkelser av grunnen og håndtere eventuelle eksplosiver/annen forurensning på en forsvarlig måte, vil konsekvensene sterkt reduseres. Miljø: Kun lokale konsekvenser. Materielle verdier : Kun mindre konsekvenser. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 24 av 24

72 SINTEF A Åpen Rapport Støysoner etter T-1442/2012 for Helikopterlandingsplass ved nye Kirkenes sykehus Forfatter(e) Femke Berre Gelderblom Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Akustikk

73

74 Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Første Utkast Endelig versjon med korrigert beregning PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

75 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING GENERELT OM FLYSTØY Flystøyens egenskaper og virkninger Søvnforstyrrelse som følge av flystøy Generell sjenanse som følge av flystøy MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE Måleenheter Støysoner til arealplanlegging Definisjon av støysoner Utarbeidelse av støysonekart og implementering i kommunale planer Beregningsmetode Dimensjonering av trafikkgrunnlaget Beregningsprogrammet NORTIM KARTLEGGING I HENHOLD TIL FORSKRIFT TIL FORURENSNINGSLOVEN Innendørs støy Strategisk støykartlegging OMGIVELSER Digitalt kartgrunnlag Digital terrengmodell Rullebaner FLYTRAFIKK Trafikk i følge tårnjournal Annen trafikk Oppsummering av trafikk Prognoser Flystøy skal beregnes kun for dagens situasjon FLYTYPER Flytyper i bruk Kildedata for fly DESTINASJONER, TRASÉER OG PROFILER Destinasjoner PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

76 8.2 Flygeprosedyrer Flytraséer Flygeprofiler BEREGNINGSPARAMETERE Beregningsenheter Beregning i enkeltpunkter NORTIM beregningskontroll RESULTATER RELATERT TIL RETNINGSLINJE T RESULTATER RELATERT TIL FORURENSINGSFORSKRIFTEN LITTERATUR PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

77 1 INNLEDNING SINTEF er engasjert av Norconsult AS for å utarbeide støysonekart for helikopterlandingsplassen ved nye Kirkenes sykehus. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Aase Marie Hunskaar. Prosjektet er utført ved SINTEF IKT av Femke B. Gelderblom og Idar L. N. Granøien med sistnevnte som prosjektleder. Prosjektansvarlig i SINTEF IKT har vært Odd Kr. Ø. Pettersen. Denne rapporten har et standard format med gjennomgang av grunnlagsmateriale for regelverket i Norge, presentasjon av beregningsprogrammet, beskrivelse av dataunderlaget og til slutt resultatene fra beregningene. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

78 2 GENERELT OM FLYSTØY Hensikten med dette kapitlet er å gi en forenklet innføring om hvordan flystøy virker på mennesker. Framstillingen baserer seg på anerkjent viten fra det internasjonale forskningsmiljøet. 2.1 Flystøyens egenskaper og virkninger Flystøy har en del spesielle egenskaper som gjør den forskjellig fra andre typer trafikkstøy. Varigheten av en enkelt støyhendelse er forholdsvis lang, nivåvariasjonene fra gang til gang er gjerne store og støynivåene kan være kraftige. Det kan også være lange perioder med opphold mellom støyhendelsene. Flystøyens frekvensinnhold er slik at de største bidrag ligger i ørets mest følsomme område og det er derfor lett å skille denne lyden ut fra annen bakgrunnsstøy; så lett at man ofte hører flystøy selv om selve støynivået ikke beveger seg over nivået bakgrunnsstøyen. Folk som utsettes for flystøy rapporterer flere ulemper. De to viktigste typer er forstyrrelse av søvn eller hvile og generell irritasjon eller sjenanse. Det er viktig å merke seg at fare for hørselsskader begrenser seg til de personer som jobber nær flyene på bakken Søvnforstyrrelse som følge av flystøy Det er bred internasjonal enighet om at vekking som følge av flystøy kan medføre en risiko for helsevirkninger på lang sikt, se litteraturlisten ref. [1]. Det er ikke konsensus på hvorvidt endring av søvnstadium (søvndybde) har noen negativ effekt alene, dersom dette ikke medfører vekking. (Disse betraktninger kan ikke anvendes for andre typer trafikkstøy hvor støynivået varierer mindre og ikke er totalt fraværende i perioder slik som flystøy kan være.) Risiko for vekking er avhengig av hvor høyt støynivå en utsettes for (maksimumsnivå) og hvor mange støyhendelser en utsettes for i løpet av natten. Det er normalt store individuelle variasjoner på når folk reagerer på støyen. Derfor brukes oftest en gitt sannsynlighet for at en andel av befolkningen vekkes for å illustrere hvilke støynivå og antall hendelser som kan medføre vekking, som illustrert i Figur 2-1. Figur % sannsynlighet for vekking resp. søvnstadiumsendring. Sammenheng mellom maksimum innendørs støynivå og antall hendelser [1]. Figuren viser at man tåler høyere støynivå uten å vekkes dersom støynivået opptrer sjelden. Når det blir mer enn ca. 15 støyhendelser i søvnperioden er ikke antallet så kritisk lenger. Da er det 10 % sjanse for vekking dersom nivåene overstiger 53 dba i soverommet. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

79 2.1.2 Generell sjenanse som følge av flystøy Generell støysjenanse kan betraktes som en sammenfatning av de ulemper som en opplever at flystøyen medfører i den perioden man er våken. De mest vanlige beskrivelser er knyttet til stress og irritasjon, samt forstyrrelser ved samtale og lytting til radio, fjernsyn og musikk (se [2-6] for en grundigere beskrivelse). Det er mulig å kartlegge disse faktorene enkeltvis og samlet gjennom spørreundersøkelser i støyutsatte områder. Det er gjort en rekke undersøkelser hvor flystøy er relatert til ekvivalent støynivå, gjennomsnittsnivået. Figur 2-2 fra ref. [3] viser en gjennomsnitts middelkurve for de som ble ansett som de mest pålitelige av disse undersøkelsene. Antallet som føler seg sterkt forstyrret av flystøy er relatert til den norske måleenhet ekvivalent flystøynivå (EFN). En stor undersøkelse fra Fornebu bekreftet i store trekk både kurveform og rapportert sjenanse for flystøy ved de normalt forekommende belastningsnivåer i boligområder innenfor flystøysonene [4]. Tilsvarende funn ble gjort ved Værnes og i Bodø [5]. Figur 2-2. Middelkurve for prosentvis antall sterkt forstyrret av flystøy som funksjon av ekvivalent flystøynivå utendørs [3]. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

80 3 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE Miljøverndepartementet ga i juli 2012 ut retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy fra forskjellige støykilder [7]. Denne erstattet retningslinje T-1442 fra januar T-1442 endret i sin tid både måleenheter og definisjoner av støysoner. 3.1 Måleenheter En sammensatt støyindikator, som på en enkel måte skal karakterisere den totale flystøybelastning, og derved være en indikator for flest mulige virkninger, må ta hensyn til følgende faktorer ved støyen: Nivå (styrke), spektrum (farge), karakter, varighet, samt tid på døgnet. Måleenheten for flystøy må i rimelig grad samsvare med de ulemper som vi vet flystøy medfører. Et høyt flystøynivå må indikere høy ulempe. På begynnelsen av 1980-tallet ble det i Norge utarbeidet to spesielle enheter for karakterisering av flystøy, nemlig Ekvivalent Flystøynivå (EFN) og Maksimum Flystøynivå (MFN), begge basert på lydnivåmålinger i dba. Enhetene ble definert i ref. [6] og lagt til grunn i retningslinjen fra 1984 og senere i Ved innføringen av ny retningslinje i 2005 ble enhetene erstattet med henholdsvis L den og L 5AS. L den er det mål som EU har innført som en felles måleenhet for ekvivalentnivå. Måleenheten legger forskjellig vekt på en støyhendelse i forhold til når på døgnet hendelsene forekommer. På natt er vektfaktoren 10, på dag er den 1. På kveld adderer L den 5 db til støyhendelsene. Et tillegg på 5 db tilsvarer at ett fly på kveld teller som drøyt 3 på dagtid, mens et fly på natt teller som 10 på dag. T-1442 følger den internasjonalt mest vanlige inndelingen av døgnet ved at dagtid er definert fra kl. 07 til 19, kveld er mellom kl. 19 og 23, mens natta strekker seg fra kl. 23 til 07. MFN var definert som det høyeste A-veide lydnivå som regelmessig forekommer i et observasjonspunkt, og som klart kan tilskrives flyoperasjoner. Regelmessig ble definert til en hyppighet på minimum 3 ganger per uke. I T-1277 ble det regnet separat maksimumsnivå for natt (22 07) og dag (07 22). MFN var ment å skulle gi utslag dersom maksimumsnivå skulle gi større ulemper enn det som beregnet ekvivalentnivå skulle innebære. Maksimumsnivået L 5AS er i [7] definert som det lydnivå som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Denne enheten kommer bare til anvendelse for hendelser som forekommer på natt mellom 23 og 07, og var ment å skulle erstatte MFN på natt. L 5AS vil imidlertid ikke identifisere de nivå som kan skape problem for søvnforstyrrelse relatert til Figur 2-1. Antallet hendelser vil kunne variere fra flyplass til flyplass og fra område til område ved en og samme flyplass. Når dimensjonerende nivå defineres til å være en prosentsats, vil man derfor ikke uten videre vite hvor mange hendelser dette representerer. Retningslinje T-1442/2012 definerer forøvrig ikke begrepet hendelse. Det betyr at det ikke er gitt hvor mye støy som skal til for at man skal inkludere noe som en hendelse. I veilederen til T-1442/2012 [8] er dette imidlertid rettet på, slik at det er mulig å beregne størrelsen. Avklaringen i veilederen medfører at L 5AS beregnes som MFN på natt, med den forskjell at tidsrommet som betraktes er redusert med en time på kvelden, siden L 5AS beregnes for tidsrommet Dette er i tråd med uttalt intensjon om at overgang fra MFN til L 5AS alene ikke skulle medføre endringer. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

81 Tabell 3-1. Oppsummering av måleenheter. Måleenhet Forklaring L den A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for et helt døgn, korrigert for dag-, kveld- og nattperioder, henholdsvis 0 db, 5 db og 10 db. L 5AS Det A-veide nivå målt med tidskonstant «Slow» på 1 sek som overskrides i 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode (T-1442 benytter 8-timers nattperiode 23-07) dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. L p,aeq,t Det ekvivalente lydnivået (angis også som L Aeq ) er et mål på gjennomsnittlig (energimidlet) L AeqT nivå for støy over en bestemt periode T (oftest 24 timer). L night A-veiet ekvivalentnivå for 8-timers nattperiode L p,afmax A-veiet maksimalt nivå målt med tidskonstant «Fast». 3.2 Støysoner til arealplanlegging T-1442/2012 definerer 2 støysoner, gul og rød sone til bruk i arealplanlegging. I tillegg benyttes betegnelsen hvit sone om området utenfor støysonene. Kommunene anbefales også å etablere grønne soner på sine kart for å markere stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser. Hvit og grønn sone skal med andre ord ikke betraktes som støysoner Definisjon av støysoner Støysonene defineres slik at det i ytterkant av gul sone kan forventes at inntil 10 % av en gjennomsnitts befolkning vil føle seg sterkt plaget av støyen. Det betyr at det vil være folk som er plaget av støy også utenfor støysonene. De to støysonene er i retningslinjen definert som vist i den følgende tabell. Det fremgår at hver sone defineres med 2 kriterier. Hvis ett av kriteriene er oppfylt på et sted, så faller stedet innenfor den aktuelle sonen det er med andre ord et eller mellom kolonnene. Tabell 3-2. Kriterier for soneinndeling. Ytre grense i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs Utendørs Utendørs Utendørs støynivå støynivå i støynivå støynivå i nattperioden kl nattperioden kl Flyplass 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Utarbeidelse av støysonekart og implementering i kommunale planer Ansvar for utarbeidelse av kart som viser støysonene legges til tiltakshaver ved nye anlegg, mens anleggseier eller driver har ansvar for eksisterende anlegg. De ansvarlige oversender kartene til kommunen og har også et ansvar for å oppdatere kartene dersom det skjer vesentlige endringer i støysituasjonen. Normalt skal kartene vurderes hvert år. Det skal utarbeides støysonekart for dagens situasjon og aktivitetsnivå og en prognose år fram i tid. Kartet som oversendes kommunen skal settes sammen som en verste situasjon av de to beregningsalternativene. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

82 Kommunene skal inkludere og synliggjøre støysonekartene i kommuneplan. Retningslinjen har flere forslag til hvordan dette kan gjøres. For varige støykilder er det foreslått å legge sonene inn på selve kommuneplankartet som støybetinget restriksjonsområde. Det anbefales at kommunene tar inn bestemmelser tilknyttet arealutnyttelse innenfor støysonene og at det skal stilles krav til reguleringsplan for all utbygging av støyømfintlig bebyggelse innenfor rød og gul sone. Følgende regler for arealutnyttelse er angitt i retningslinjen: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. 3.3 Beregningsmetode Vurdering av flystøy etter Miljøverndepartementets retningslinjer gjøres kun mot støysonegrenser som er beregnet, dvs. at man ikke benytter målinger lokalt for å fastsette hvor grensene skal gå. Den beregningsmodellen som benyttes i Norge (se avsnitt 3.3.2), er imidlertid basert på en database som representerer en sammenfatning av et omfattende antall målinger. Under forutsetning av at beregningsmodellen nyttes innenfor sitt gyldighetsområde og at datagrunnlaget gir en riktig beskrivelse av flygemønsteret rundt flyplassen, så må det derfor gjøres meget lange måleserier for å oppnå samme presisjonsnivå som det beregningsprogrammet gir. Målinger kan nyttes som korrigerende supplement ved kompliserte utbredelsesforhold, ved spesielle flygeprosedyrer, eller når beregningsprogrammet eller dets database er utilstrekkelig Dimensjonering av trafikkgrunnlaget I retningslinje T-1277 ble det lagt til grunn at den travleste sammenhengende 3-måneders periode på sommerstid (mellom 1. mai og 30. september) skulle benyttes som trafikkgrunnlag. Sommeren har vært valgt siden EFN ble innført som måleenhet, basert på en antakelse om at sommeren representerte den tid av året da støyen hadde størst negative utslag i forhold til utendørs aktivitet. Også det faktum at flere sover med åpent vindu om sommeren ble tillagt vekt. Veilederen til T-1442/2012 legger seg opp til reglene fra EU direktiv 2002/49/EC 1 om at det skal benyttes et årsmiddel av trafikken. Det gis imidlertid en liten åpning for fortsatt å bruke 3 måneder på sommeren dersom trafikken er sterkt sesongpreget (turisttrafikk). Militære øvelser som forekommer minst hvert 2. år, skal inngå i trafikkgrunnlaget Beregningsprogrammet NORTIM Fra 1995 beregnes flystøy i Norge med det norskutviklede dataprogrammet NORTIM [9, 10] eller spesialutgaver av dette (REGTIM og GMTIM). Programmene er utviklet av SINTEF for de norske luftfartsmyndigheter og var opprinnelig basert på rutiner fra programmet Integrated Noise Model (INM), utviklet for det amerikanske luftfartsverket, FAA. Programmene har imidlertid gjennomgått en betydelig modernisering og har svært lite igjen av den opprinnelige kildekode. Det unike med NORTIM er at det tar hensyn til topografiens påvirkning av lydutbredelse, samt lydutbredelse over akustisk reflekterende flater. NORTIM beregner i en og samme operasjon alle de aktuelle måleenheter som er foreskrevet i retningslinjene. Beregning av MFN og EFN er således supplert med L den og L 5AS. Andre støymål som beregnes er blant annet ekvivalentnivået, L Aeq, for dag og for natt eller for hele det 1 EU Directive 2002/49/EC Assessment and management of environmental noise. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

83 dimensjonerende middeldøgn. Beregningsresultatene fremkommer som støykurver (sonegrenser) som kan tegnes i ønsket målestokk. Alle resultatene leveres på SOSI filformat. NORTIM programmene ble i 2002 endret ved at nye algoritmer for beregning av bakkedemping og direktivitet [11] ble tatt i bruk. Årsaken var at den moderne flyparken har andre karakteristika enn de som ble benyttet da de grunnleggende rutiner ble utviklet sent på 1970 tallet. De gamle rutiner var utelukkende empirisk utviklet, mens de nye er en blanding av empiri og teori. Bakkedemping er basert på en teoretisk modell [12], mens direktivitet er basert på måleserier på Gardermoen i 2001 [13] og således empiriske. Etter endringene viser sammenligninger av lang tids målinger og beregninger for tilsvarende trafikk et avvik på i gjennomsnitt under 0.5 db [11]. Beregningsprogrammet inneholder en database for 275 ulike flytyper. Databasen er i hovedsak en kopi av INM 6.0c databasen [14] og senere oppdateringer av denne, supplert med profiler fra NOISEMAP [15] og med korrigerte støydata for 2 flyfamilier [11]. Ved bruk av en liste over substitutter for flytyper som ikke inngår i databasen, kan det beregnes støy fra omlag 650 forskjellige typer fly. I tillegg er det mulig å legge inn brukerdefinerte data for fly- og helikoptertyper som ikke er definert i databasen. I slike situasjoner hentes data fra andre anerkjente kilder eller egne målinger. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

84 4 KARTLEGGING I HENHOLD TIL FORSKRIFT TIL FORURENSNINGSLOVEN Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy ble første gitt ved kongelig resolusjon 30. mai 1997, med virkning fra 1. juli samme år. Forskriften er hjemlet i forurensningsloven, ble senest revidert i 2004 [16] og omtales nå som forurensningsforskriften. 4.1 Innendørs støy Forurensningsforskriften fastsetter grenseverdier som skal utløse kartlegging og utredning av tiltak mot støy. Kartleggingsgrensen er satt til døgnekvivalent nivå (L Aeq,24h ) på 35 dba innendørs når bare en støytype dominerer. Dersom flere likeverdige kilder er til stede, senkes kartleggingsgrensen for hver støykilde med 3 db til 32 dba. Flystøy beregnes for utendørs nivå. Det må derfor gjøres forutsetninger om hvor stor støyisolasjon (demping) husets fasader medfører for å kunne gjøre resultatene om til innendørsnivå. Fasadeisolasjon varierer med frekvensinnhold i støyen. Lave frekvenser (basslyder) går lettere gjennom, mens høye frekvenser (diskant) dempes bedre. Det betyr at forskjellige flytyper har ulik støydemping gjennom en fasade. Basert på Norges Byggforskningsinstitutts utredning om fasadeisolasjon [17] er det i [18] valgt tre forskjellige tall for fasadeisolasjon avhengig av hvilke flytyper som er støymessig dominant på hver flyplass. Grenseverdi for kartlegging baseres på de hustyper som gir minst demping i fasaden. Ut fra dette gjelder følgende grenseverdier for beregnet utendørs døgnekvivalent nivå (L Aeq,24h ): Tabell 4-1. Kartleggingsgrenser i henhold til forurensningsloven. Flyplasstype Støymessig dominerende flytype Minimum fasadeisolasjon i vanlig bebyggelse Kartleggingsgrense relativt til frittfeltsnivå Regionale flyplasser Propellfly 18 dba 53 dba (35+18) Stamruteplasser / Jagerfly 23 dba 58 dba (35+23) militære flyplasser Stamruteplasser Støysvake jetfly 26 dba 61 dba (35+26) Tiltak på bygninger skal gjøres dersom innendørs støynivå overstiger 42 dba døgnekvivalent nivå. En tentativ tiltaksgrense vil derfor ligge 7 db over den kartleggingsgrense som for hvert tilfelle framkommer av tabellen over Strategisk støykartlegging Strategisk støykartlegging gjennomføres for å tilfredsstille EU direktiv 2002/49/EC, befolkningens behov for informasjon og som grunnlag for handlingsplaner. Forskriften gir i vedlegg minstekrav til hva som skal beregnes og rapporteres. Denne del av kartleggingen gjelder for utendørs nivå og det er krav til flere støykart, opptelling av antall boliger og andre bygninger med støyømfintlig bruksområde innenfor intervaller av støynivå for både L den og L night. Strategisk støykartlegging skal utføres på flyplasser med mer enn sivile bevegelser pr år. I dette tallet inngår ikke militær trafikk eller skoleflyging, men denne trafikken skal likevel regnes med når kartleggingen foretas. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

85 5 OMGIVELSER 5.1 Digitalt kartgrunnlag Kartet er i koordinatsystemet UTM Euref 89, sone 35. I kartet under er landingsplassen markert med rosa. Figur 5-1. Oversikt over helikopterplassens omgivelser. Målestokk 1: Digital terrengmodell Digital terrengmodell er tidligere levert av Kartverket for hele landet. Et utsnitt av dette benyttes for å beregne topografiens betydning for lydutbredelsen. Topografidata består av høydeinformasjon i (desi)meter over havet for et punktmønster med 10 meter avstand mellom hvert punkt i nordlig og østlig retning. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

86 5.3 Rullebaner Helikopterplassens landingsplattform legges inn som en rullebane i NORTIM. Koordinater er tatt ut av tilsendt situasjonsplan og konvertert til UTM Euref 89, sone 35. De gitte retningene for rullebanen er relativ til nord i kartgrunnlaget. Rullebanen er lagt inn med høyde 56 m. Tabell 5-1. Koordinater for rullebanene. RWY FromEast FromNorth ToEast ToNorth Direction Width Length H H H H PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

87 6 FLYTRAFIKK I flystøyberegningen inngår vanligvis trafikk for et helt år som grunnlag. 6.1 Trafikk i følge tårnjournal Det finnes ingen tårnjournal med flybevegelser for helikopterlandingsplass på nye Kirkenes sykehus da dette er en ny landingsplass. 6.2 Annen trafikk Et estimert antall flybevegelser av 100 pr. år (50 landinger og 50 avganger) er mottatt per epost fra Norconsult AS (Aase Marie Hunskaar) av Forventningen er at fordeling ut over døgnet vil være som på en vanlig sykehushelikopterplass. Statistikk fra helikopterbruk på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø er brukt til å komme fram til en fordeling av 64 % om dagen, 16 % om kvelden og 20 % om natta [19]. For hver landing må det legges inn 2 minutter med motorkjøring på bakken ved nedkjøling. For hver avgang må det legges inn 3 minutter med motorkjøring på bakken i oppstartsprosedyre. 6.3 Oppsummering av trafikk I dette kapitlet vises noen summariske oversikter for trafikken basert på det estimerte TO LA 25 Antall pr. år til til til 07 Time i døgnet Figur 6-1. Fordelingen av trafikk pr operasjonstype og tid på døgnet. Tabell 6-1. Totalt antall landinger og avganger. TO_LA SumOper LA 50 TO 50 PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

88 Tabell 6-2. Antall operasjoner per type flyging. FLT FLTDescription SumOper 12 Ambulanseflyging Prognoser Flystøy skal beregnes kun for en prognosesituasjon. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

89 7 FLYTYPER 7.1 Flytyper i bruk Det er forutsatt at all aktivitet gjennomføres med helikoptertypen Agusta Westland AW101. Støydata for denne flytypen finnes ikke i databasen for NORTIM. Så lenge det ikke finnes støydata for AW101 er det antatt at helikoptertypen støyer mer enn SK61, nåværende redningshelikopter. Derfor har helikoptertypen AW101 blitt modellert som denne med økt støynivå (+3 db på alle typer operasjoner). Dette er i tråd med praksis fra Danmark, som har hatt AW101 i tjeneste i flere år. 7.2 Kildedata for fly Støydata hentes fra databasen til beregningsprogrammet. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

90 8 DESTINASJONER, TRASÉER OG PROFILER 8.1 Destinasjoner Det er ikke angitt hvor trafikk typisk kommer fra eller går til. 8.2 Flygeprosedyrer Det er ikke kjent hvor oppdrag kommer fra eller går til, men det er angitt at landinger og avganger på helikopterplassen skjer med 50/50 fordeling over retninger på hinderfrie korridorer. 8.3 Flytraséer Flytraséer er tatt ut fra tilsendt kart hvor hinderfrie korridorer er tegnet inn. Retning på de to korridorene er 290 og 80 i forhold til aksen i kartet (UTM89 sone 35). Figur 8-1. Traséer for landinger og avganger. Målestokk 1: PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

91 Traséer for inn og utflyging legges inn i de hinderfrie korridorene på følgende måte: En hovedtrasé legges inn i midten av korridoren, mens det legges tre spredetraséer på hver side av denne. De ytterste av disse legges helt ut mot kanten av korridorene. Trafikken fordeles med en Gaussisk spredning på de sju traséene i henhold til internasjonal standard. Figur 8-1 viser traséene tegnet ut på kartbakgrunn basert på mottatt på SOSI fil. 8.4 Flygeprofiler Med flygeprofiler menes normalt høyde, hastighet og motorsetting som funksjon av avstand. For helikopter benyttes ikke motorsetting, men operasjonsmodus (climb, level, descend). Avgangsprofilen for helikopteret som inngår er basert på klatring med hastighet for beste klatrerate og maksimum avgangsvekt. Landingsprofilen er beregnet med 3 glidebanevinkel. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

92 9 BEREGNINGSPARAMETERE 9.1 Beregningsenheter Det beregnes for de enheter som er relatert til retningslinje T-1442 og forurensningsforskriften. 9.2 Beregning i enkeltpunkter Det gjøres punktberegninger i koordinatpunktene for alle støyømfintlige bygninger innenfor beregningsområdet. Bygningsdata fra Norges Eiendommer er oppdatert pr NORTIM beregningskontroll Beregningene foretas med en oppløsning på 64 fot (ca meter) mellom hvert punkt med mottakerhøyde 4 meter over bakken. For alle beregningene tas det hensyn til topografien. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

93 10 RESULTATER RELATERT TIL RETNINGSLINJE T-1442 Støysonekartet i henhold til retningslinjen settes sammen som en kombinasjon av de to måleenhetene L5AS og LDEN, men det er for liten trafikk om natta for å beregne måleenheten L5AS. Beregningen gir derfor bare resultat for LDEN. Figur Gul og rød støysone for prognosesituasjon. Målestokk 1: Tabell Areal i dagens støysoner. Støysone Gul Rød Areal (da) Kartet viser at det ikke er noen eksisterende støyømfintlige bygninger som havner innenfor støysonene. For nye bygninger på sykehusområdet er det imidlertid grunn for å ta hensyn til støyen ved dimensjonering av fasader og vinduer. Støysonekartene leveres også på SOSI filformat og oppdragsgiver må oversende det dimensjonerende kartet til kommunen slik at de kan legge det inn i sine arealplaner. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

94 11 RESULTATER RELATERT TIL FORURENSINGSFORSKRIFTEN I dette kapittel vises beregninger relatert til forurensningsforskriften normalt i form av kotekart og tabeller med antall berørte støyømfintlige bygninger og antall bosatte. Antall bygninger beregnes først. Deretter, ut fra et fylkesjustert, gjennomsnittlig antall personer bosatt per boligtype, anslås antall berørte personer. I forhold til krav om kartlegging av innendørs støynivå henvises til bakgrunnsbeskrivelse i kapittel 4. Beregningene med NORTIM gjelder bare for utendørs støynivå i frittfelt, men kan omsettes til innendørs nivå for de dårligste støyisolerte boliger, som likevel har standard utførelse, ved hjelp av Tabell 4-1. Jamført med tabellen korresponderer kartleggingsgrense i henhold til forurensningsforskriften med et utendørs nivå på LAeq,24h på 53 dba for propellfly. Denne grensen er også benyttet for helikopter ettersom de to rotorene er de dominerende støykildene. Målinger foretatt på boliger utsatt for helikopterstøy [20] indikerer imidlertid at fasadeisolasjon normalt kan være bedre enn hva Tabell 4-1 viser. Grunnlaget i [20] er imidlertid for lite til at det kan legges til grunn ved kartlegging, men det indikerer at valgt reduksjonstall for helikopter kan være på den konservative siden. I den følgende figur vises 3 kurver for LAeq,24h. Den midterste er kartleggingsgrensen for flystøy alene, den ytterste er kartleggingsgrense for flystøy og annen støy som er like sterk, mens den innerste er en tentativ tiltaksgrense. Innenfor den innerste må man normalt kunne forvente at bolighus som ikke allerede er gjort tiltak på, kan ha behov for det. Figur Kartleggingsgrenser for prognosesituasjonen i henhold til forurensningsforskriften. Kotene viser LAeq,24h 50, 53 og 60 dba. Målestokk 1: PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

95 Innenfor beregningsområdet er det gjort punktberegninger på alle bygninger som er definert som støyømfintlige i forskriften. Ingen eksisterende bygninger er beregnet å ligge innenfor de tre intervallene. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

96 13 LITTERATUR [1] B. Griefahn, "MODELS TO DETERMINE CRITICAL LOADS FOR NOCTURNAL NOISE," in Proceedings of the 6th International Congress on Noise as a Public Health Problem, Nice, Frankrike, juli [2] T. Gjestland, "VIRKNINGER AV FLYSTØY PÅ MENNESKER," ELAB-rapport STF44 A82032, Trondheim, april [3] Flystøykommisjonen, "STØYBEGRENSNING VED BODØ FLYPLASS," Rapportnr. TA-581, Oslo, mars [4] T. Gjestland, et al., "RESPONSE TO NOISE AROUND OSLO AIRPORT FORNEBU," ELAB- RUNIT Report STF40 A90189, Trondheim, november [5] T. Gjestland, et al., "RESPONSE TO NOISE AROUND VÆRNES AND BODØ AIRPORTS.," SINTEF DELAB Report STF40 A94095, Trondheim, august [6] A. Krokstad, et al., "FLYSTØY; FORSLAG TIL MÅLEENHETER, BEREGNINGSMETODE OG SONEINNDELING," ELAB-rapport STF44 A81046, revidert utgave, Trondheim, mars [7] Miljøverndepartementet, "RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING," Retningslinje T-1442, Oslo, juli [8] Statens Forurensningstilsyn, "VEILEDER TIL MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING (STØYRETNINGSLINJEN)," Publikasjon TA-2115/2005, Oslo, august [9] H. Olsen, et al., "TOPOGRAPHY INFLUENCE ON AIRCRAFT NOISE PROPAGATION, AS IMPLEMENTED IN THE NORWEGIAN PREDICTION MODEL NORTIM," SINTEF DELAB Report STF40 A95038, Trondheim, april [10] R. T. Randeberg, et al., "NORTIM VERSION 3.3. USER INTERFACE DOCUMENTATION," Report SINTEF A1683, Trondheim, juni [11] I. L. N. Granøien, et al., "CORRECTIVE MEASURES FOR THE AIRCRAFT NOISE MODELS NORTIM AND GMTIM: 1) DEVELOPMENT OF NEW ALGORITHMS FOR GROUND ATTENUATION AND ENGINE INSTALLATION EFFECTS. 2) NEW NOISE DATA FOR TWO AIRCRAFT FAMILIES," SINTEF Report STF40 A02065, Trondheim, desember [12] B. Plovsing and J. Kragh, "COMPREHENSIVE OUTDOOR SOUND PROPAGATION MODEL," Nord2000 DELTA Report, Lyngby, desember [13] S. Å. Storeheier, et al., "AIRCRAFT NOISE MEASUREMENTS AT GARDERMOEN AIRPORT, Part 1: SUMMARY OF RESULTS," SINTEF Report STF40 A02032, Trondheim, mars [14] G. Fleming, et al., "INTEGRATED NOISE MODEL (INM) VERSION 6.0 TECHNICAL MANUAL," U.S. Department of Transportation, Washington DC, juni PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

97 [15] W. R. Lundberg, "BASEOPS DEFAULT PROFILES FOR TRANSIENT MILITARY AIRCRAFT," AAMRL-TR , Harry G. Armstrong, Aerospace Medical Research Laboratory, Wright-Patterson AFB, Ohio, februar [16] Miljøverndepartementet, "FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING (FORURENSNINGSFORSKRIFTEN)," Forskrift FOR (Del 2, kapittel 5), Oslo, juni [17] A. Brekke, "NYE RETNINGSLINJER FOR FLYSTØY. KONSEKVENSER VEDRØRENDE STØYISOLERING AV BOLIGER I STØYSONE I OG II," Norges byggforskningsinstitutt rapport 7939, revidert utgave, Oslo, juni [18] K. H. Liasjø, "MØTE OM KARTLEGGING AV FLYSTØY I HENHOLD TIL FORSKRIFTEN TIL FORURENSNINGSLOVEN," Referat fra møte i SFT, Oslo, juni [19] I. L. N. Granøien and F. B. Gelderblom, "STØYSONER ETTER T-1442/2012 FOR HELIKOPTERLANDINGSPLASS VED UNN TROMSØ," SINTEF A24142, Trondheim, februar [20] E. Osmundsen, "MÅLING AV FASADEISOLERING OG BEREGNING AV INNENDØRS STØYNIVÅ VED STAVANGER LUFTHAVN, SOLA," Miljøakustikk AS2011. PROSJEKTNR RAPPORTNR SINTEF A25766 VERSJON av 25

98 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Audun Andersen Dato: Enhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-D10 Arkivsaksnr.: 14/274 Saksordfører: Lena Bergeng SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 FORESPØRSEL OM OVERTAKELSE AV TRÅKKEMASKIN - SANDNES IL Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel VEDRØRENDE EIERFORHOLD TIL TRÅKKEMASKINEN traakkemaskin_foresporsel Forslag fra AP Forslag fra H, SP og Uavh Tilleggsf fra H, SP og Uav, trekkes Søknad fra Sandnes IL Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Sandnes Idrettslag SØKNAD FRA SANDNES IL OM OVERTAKELSE AV TRÅKKEMASKIN X Formannskapet VEDRØRENDE EIERFORHOLD TIL TRÅKKEMASKINEN Side 1 av 4

99 Kort sammendrag: Den gamle kommunale tråkkemaskin fra 2001 er nå faset ut og en ny maskin er bevilget. Sandnes IL har i den forbindelse sendt en søknad om å kunne overta den gamle maskinen vederlagsfritt. De ser et kjempebehov for å kunne ha en tråkkemaskin spesielt til bruk i Sandnes alpinbakke, men også til skiløyper i Sandnes området. De har samarbeidspartnere som vil kunne besøker en overhalling av maskinen slik at den blir kjørbar. Faktiske opplysninger: Styret i Barentshallene KF har behandlet saken i sak 02/14 og er positiv til søknad, men er dessverre ikke i en situasjon hvor de kan gi denne vederlagsfritt fra seg. Administrasjon har vært i kontakt med de to leverandører som er i Norge på denne type maskiner og har fått en foreløpig innbyttepris på kr ,- Styret ber kommunestyret behandle søknad om overtakelse av den gamle tråkkemaskin som er faset ut av kommunen. Styret er positiv til søknaden, men kan ikke innenfor egne rammer akseptere en vederlagsfri overtakelse. Det at kommunen som helhet eventuelt har to tråkkemaskiner vil styrke fleksibiliteten i kjøringen samt minske trykket og slitasjen i forhold til kun en maskin i kommunal regi. Det bes videre vurderes forutsetninger i en eventuell overdragelse om at den gamle maskinen settes i stand og holdes i drift av Sandnes IL selv. Det bør også vurderes eventuell gjenytelse gjennom løypekjøring eksempelvis for skoler og barnehager i området. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Side 2 av 4

100 Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Styret i Barentshallene KF kommer med følgende innstillinger: 1. Den gamle maskinen tilbys for kr ,- til Sandnes IL 2. Tråkkemaskin byttes inn hos leverandør 3. Den gamle tråkkemaskin selges for kr. 1 til Sandnes IL Forslag til innstilling: 1. Den gamle maskinen selges for kr. 1 og Barentshallene KF kompenseres i investeringsbudsjettet med innbyttepris fra leverandør (estimert til ,-) Formannskapet BEHANDLING: Saksordfører: Lena Bergeng Forslag fra Arbeiderpartiet: Den gamle maskinen tilbys til Sandnes IL, alternativt byttes inn hos leverandør. Salg/innbytte settes til kr ,-. Forslag fra Høyre, Uavhengig og Senterpartiet: Tråkkemaskinen selges til Sandnes IL for kr 1,-. Barentshallene KF kompenseres ikke med ,-. Det utarbeides en intensjonsavtale med SIL angående overtagelsen og videre bruk av maskinen. Tilleggsforslag til innstillingen fra Høyre, Uavhengig og Senterpartiet: Det utarbeides intensjonsavtale med Sandnes IL for overdragelsen/salget. Trekkes. Votering: Forslag til innstillingen fra Barentshallene KF falt. Side 3 av 4

101 Forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre, Uavhengig og Senterpartiet settes opp mot hverandre. Forslaget fra Høyre, Uavhengig og Senterpartiet ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. FMSK-009/14 VEDTAK: Tråkkemaskinen selges til Sandnes IL for kr 1,-. Barentshallene KF kompenseres ikke med ,-. Det utarbeides en intensjonsavtale med SIL angående overtagelsen og videre bruk av maskinen. Nina Danielsen Styreleder - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 4 av 4

102 SØR-VARANGER KOMMUNE «Sse_Navn» Formannskapet Kommunstyret Vår ref.: Saksnr.: 14/274/3 Saksbehandler: Nina Bordi Øvergaard Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: VEDRØRENDE EIERFORHOLD TIL TRÅKKEMASKINEN I følge kommuneloven 72 pkt 2. har rådmannen anledning til å uttale seg om saker som skal behandles av formannskapet og kommunestyret. I den anledning ønsker rådmannen å benytte anledningen til å gjøre noen avklaringer rundt eierforholdet til tråkkemaskinen. Styret i Barentshallene KF har gitt følgende innstilling til kommunestyret Forslag til innstilling: 1. Den gamle maskinen selges for kr. 1 og Barentshallene KF kompenseres i investeringsbudsjettet med innbyttepris fra leverandør (estimert til ,-) Slik foretaket, Barentshallene KF, er organisert i dag er foretaket kun å anse som et driftsforetak for å løse oppgaver innenfor parker, anlegg og idrett. Foretaket har ingen registrerte eiendeler av betydelig verdi og det er i økonomiplanen ikke lagt opp til endring av denne praksis. Kommunen eier alle byggene som foretaket i dag har sin aktivitet i, tilsvarende gjelder for driftsutstyr som er anskaffet ved bruk av lånemidler av Sør-Varanger kommune. Det er i økonomiplan vedtatt en investeringsramme for Parker, anlegg og idrettsanlegg med 2,0 mill.kr inklusiv mva. Det ble vedtatt at investeringsrammen skal disponeres av Barentshallene KF. Allikevel vil rådmannen presisere at innkjøp og oppgradering innenfor investeringsrammen balanseføres i kommunens balanse og er å anse som kommunens eiendom. Således vil rådmannen videre presisere at også den omtalte tråkkemaskinen er Sør- Varanger kommunes eiendom, slik den nye tråkkemaskinen også vil være det. Utfra dette kan en si at selv om kommunestyret velger å avhende tråkkemaskinen for kr. 1,- vil ikke Barentshallene KF kompenseres for inntektstapet, da de etter rådmannens oppfatning ikke eier maskinen i dag. Dersom kommunestyret velger å kompensere for inntektstapet vil dette øke lånerammen eventuelt måtte gis som økt driftstilskudd. Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: «Sse_Adr» Sentralbord postmottak@svk.no «Sse_Postnr» «Sse_Poststed»

103 Rådmannen tar ikke stilling til hvorvidt tråkkemaskinen skal avhendes for kr.1,- eller byttes inn ved kjøp av ny maskin. I et folkehelseperspektiv ser rådmannen betydningen av å ha flere tråkkemaskiner i kommunen og at tiltaket kan komme mange til gode. Samtidig er rådmannen bekymret for kommunens anstrengte økonomiske situasjon hvor innbytte kan redusere lånerammen med kr ,-. Rådmannen vil allikevel bemerke at utfra sakspapirene til styret har tråkkemaskinen ikke vært gjenstand for en åpen interesse eller annonsering, men kommer som et initiativ fra et idrettslag. Med vennlig hilsen Bente Larssen Rådmann Nina Bordi Øvergaard økonomisjef Side 2 av 2

104 Sandnes Idrettslag Co/Kirkenes Regnskapskontor Storgata Kirkenes Sandnes, Barentshallene KF v/audun Andersen Jernbaneveien Hesseng Kjøp av Barentshallene KF sin tråkkemaskin Sandnes Idrettslag ønsker å kjøpe Barentshallene KF sin tråkkemaskin for kroner 1,-. En forespørsel som kanskje kan virke som et dårlig tilbud for Barentshallene isolert sett, men løsningen vil på sikt være til stor gevinst både for Barentshallene KF og for Sør- Varanger kommune. Sandnes Idrettslag forvalter i dag Øst- Finnmarks ubestridte senter for vintersport. Sandnes Idrettspark består av et FIS- godkjent løypenett for langrenn. Løypene går inn i Øst- Finnmarks eneste alpinsenter med skiheis. I tillegg har vi to hoppbakker som har en stolt historie, men som det dessverre ikke er så mye aktivitet i lenger. Tippemidler, kommunal støtte og næringslivets sponsing har vært viktig, men uten den enorme stå- på viljen og dugnadsinnsatsen til medlemmene i Sandnes Idrettslag hadde dette fantastiske anlegget aldri blitt en realitet. Verdien av denne innsatsen er nær sagt umulig å fastsette. Like vanskelig er det å sette en verdi på hvilken betydningen anleggene som Sandnes Idrettslag har bygd opp har for folk i Sør- Varanger. Hva det har hatt å bety for organisert skisport? Hva det har hatt å bety for generell folkehelse? Hva har alpinbakken betydd for de ungdommene som står og venter i heiskøa ved sesongåpning? Ungdommer som du ikke finner verken i fotballgruppa eller i skigruppa. Snowboardere og frikjørere velger gjerne sin egen vei. For dem er et alpinsportstilbud i Sør- Varanger utrolig viktig for å sikre kommunen vår det mangfoldet som nettsider og reklamebrosjyrer skryter av at vi har. I disse dager er vi endelig i oppstartsfasen for å etablere et kunstsnøanlegg. Vi har fått forhåndsgodkjenning av tippemiddelsøknad, vi har fått kroner fra Kirkenes Rotary og vi har lokalt næringsliv med på finansieringslaget. At kommunens/ Barentshallenes tråkkemaskin i år ikke er tilgjengelig lenger kunne ikke kommet mer ubeleilig. Vi er et lite idrettslag som kjemper for å holde hode over vannet økonomisk. Å ta opp et lån for å kjøpe egen tråkkemaskin til idrettslaget ville kjørt klubbens økonomi i grøfta en gang for alle. Epost: post@sandnesil.no Web: sandnesil.no facebook.com/sandnesil

105 Derfor har vi satt et stort dugnadsapparat i sving da vi så muligheten til å få drift i den gamle tråkkemaskinen igjen. Dersom vi får overta Barentshallenes tråkkemaskin har vi fått klarsignal fra Sydvaranger om bruk av deres verksted og mannskapsressurser til å oppgradere maskinen til brukbar stand. Dette er en meget kostbar jobb og vil være et fantastisk sponsorbidrag fra Sydvaranger. I tillegg har alpinbakken i en årrekke samarbeidet tett med maskinentreprenørfirmaet AS Oscar Sundquist og vil kunne utnytte deres kompetanse også i årene som kommer. At Sandnes Idrettslag nå tar dette grepet vil sikre at Sør- Varanger ikke bare har en tråkkemaskin foran 2014/2015 sesongen, men to. (Forutsatt at ny maskin blir kjøpt inn). Det vil og bety at Barentshallene slipper å tenke på Sandnes og måtte slite ut beltene på asfaltkjøring mellom Hesseng og Sandnes. SIL vil og kunne ta jobben med å tråkke for skolen og barnehagen da. Sist, men ikke minst vil det bety at Barentshallene kanskje kan kjøpe en mindre maskin enn den planlagte og dermed kunne spare opp mot en halv million kroner. Det vil være synd om Barentshallene skal måtte gi bort den gamle tråkkemaskinen i en dårlig innbytteavtale eller salgsavtale. Om dere lar Sandnes Idrettslag gjøre nytte av den gamle tråkkemaskinen, mener vi at det vil tilbakeføre store verdier til Sør- Varanger kommune. Verdier som langt overstiger den salgssummen som en maskin med forventede reparasjoner på kroner eventuelt har. Med vennlig hilsen Sandnes Idrettslag Stein Are Ulvang Styreleder SIL Jonas Sjøkvist Karlsbakk Leder Alpinbakken Epost: post@sandnesil.no Web: sandnesil.no facebook.com/sandnesil

106

107

108

109 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte Dato: Enhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-L12 Arkivsaksnr.: 13/438 Saksordfører: Hans Hatle SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Utvalg for plan og samferdsel /14 Kommunestyret /14 DETALJPLAN FOR DR. WESSELS GATE 1-3 I KIRKENES SENTRUM Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel PLANKART A2 DR WESSELSGATE BESTEMMELSER DRWESSELSGT 13_ Planbeskrivelse-ROS-vurdering Dr Wesselsgate (2) KOMMENTAR TIL INNSIGELSEN FRA FINNMARK FYLKESKOMMUNE - REGULERINGSFORSLAG FOR DR. WESSELSGATE 1,3 I KIRKENES SENTRUM NB! - REGISTERET NB! - REGISTERET NY REVIDERT OPPRETTHOLDELSE AV INNSIGELSE TIL REGULERINGSFORSLAG FOR DR.WESSELSGATE UTTALELSE - DETALJREGULERING Side 1 av 14

110 DR. WESSELSGATE 1 OG 3 - INNSIGELSE UTTALELSE - DETALJREGULERING FOR DR. WESSELS GATE 1 OG UTTALELSE - REGULERINGSPLAN FOR DR. WESSELSGATE 1-3 KIRKENES SENTRUM UTTALELSE - REGULERINGSPLAN FOR DR. WESSELSGATE UTTALELSE TIL PLANBESKRIVELSE FOR 27/8/10-11 DR. VESSELS GATE UTTALELSE - VEGVESEN DR WESSELSGT TAK_TABELL Skissetegning. 3D fra Kimek pdf (L)(389656) Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel I Fiskebeck Prosjekt VARSEL OM OPPSTART DR. WESSELSGT AS I Fylkesmannen i Finnmark INNSPILL TIL VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR DR U U Fred Fiskebeck; Jens-Åge Mikkola Fred Fiskebeck; MØTEREFERAT-PLANAVKLARINGSMØTE OM REGULERINGSPLANARBEID FOR DR. SVAR SSTIL SG INNSPILL OPPSTART AV Jens-Åge Mikkola REGULERINGSPLAN FOR DR U Fiskebeck Prosjekt AS FORELØPIG BREV - DETALJPLAN FOR DR. WESSELSGATE 1, U Fiskebeck Prosjekt MERKNADER TIL PLANFORSLAGET DETALJREGULERING DR WESSELSGATE I Fiskebeck Prosjekt DETALJPLAN FOR DR WESSELS 1-3 AS U Fiskebeck Prosjekt AS TILBAKEMELDING - DETALJPLAN FOR DR WESSELS GATE I Fiskebeck Prosjekt AS I Sør-Varanger kommune I Fiskebeck Prosjekt AS DOKUMENTER FOR REGULERINGSPLAN DR WESSELS GATE 1-3 DR WESSELSGATE 3 AS - ANGÅENDE FAKTURA DR WESSELSGATE 1-3 KORRGERING Side 2 av 14

111 U Saksbehandler Inga Tamosaityte MELDING OM VEDTAK FRA UTVALG FOR PLAN OG SAMFERDSEL : U Fiskebeck Prosjekt AS ORIENTERING OM VEDTAK FRA UTVALG FOR PLAN OG SAMFERDSEL OG U Finnmark Fylkeskommune DETALJREGULERING FOR DR. WESSELSGATE 1-3 I KIRKENES SENTRUM I Bergen Group Kimek AS UTTALELSE TIL PLANBESKRIVELSE FOR 27/8/10-11 DR. VESSELS GATE I Fylkesmannen i Finnmark UTTALELSE - REGULERINGSPLAN FOR DR. WESSELSGATE I Norges vassdragsog energidirektorat UTTALELSE - REGULERINGSPLAN FOR DR. WESSELSGATE 1-3 KIRKENES SENTRUM I Statens Vegvesen UTTALELSE VEDRØRENDE HØRING - DETALJREGULERING DR. WESSELSGATE I Finnmark fylkeskommune UTTALELSE - DETALJREGULERING DR. WESSELSGATE 1 OG 3 - INNSIGELSE I Sametinget UTTALELSE - DETALJREGULERING FOR DR. WESSELS GATE 1 OG U Finnmark fylkeskommune I Dr. Wesselsgate 3 AS I Finnmark fylkeskommune KOMMENTAR TIL INNSIGELSEN FRA FINNMARK FYLKESKOMMUNE - MERKNADER G GSTIL OINNSPILL S G O DR. WESSELSGATE 3 AS OPPRETTHOLDELSE AV INNSIGELSE TIL REGULERINGSFORSLAG FOR Kort sammendrag: Forslag til reguleringsplan for eiendommen 27/8/10-11 i Dr. Wesselsgate 1 og 3 ble behandlet i Utvalg for Plan og Samferdsel i møte , sak 061/13 og lagt ut til offentlig ettersyn/høring. I høringsperioden har Finnmark Fylkeskommunen fremmet innsigelse mot planen. Planen er etter dette merknadsbehandlet av forslagsstiller og legges her fram for 2.gangsbehandling og vedtak etter pbl , jfr Hensikten med forslag til detaljregulering er å endre reguleringsformål for område F/K/H 2 og fortette. Reguleringsplan for Kirkenes Sentrum er gjeldende for området. Faktiske opplysninger: Innsigelsen er fremmet med bakgrunn i at Kirkenes ble bombet/brent under 2.verdenskrig og deretter gjenoppbygd. Brente Steders Regulering (BSR) tok utgangspunkt i gatestrukturen fra tidligere, noe som gjenspeiles den dag i dag. Pga dette er Kirkenes nevnt i det såkalte NB! registret, hvor bymiljøer med forskjellige typer nasjonale interesser (hovedsakelig kulturmiljø) er tema. Side 3 av 14

112 Planforslaget består av følgende dokumenter: - Plankart ( ) - Reguleringsbestemmelser ( ) - Planbeskrivelse med ROS-analysen ( ) 3D Skissetegning (datert ) er utdatert i forhold til reviderte bestemmelser og vil ikke brukes i videre behandling. Bakgrunn og eierforhold Dr. Wessels gate 3 AS, som eier Dr. Wessels gate 1 og 3, eiendom 27/8/10-11, ønsker å endre reguleringsformål for område F/K/H 2 i reguleringsplan for Kirkenes Sentrum. Endring av arealbruk og økt tomteutnyttelse i form av bebyggelses høyde utløser krav om ny detaljregulering. Bygningen og området er for lite til å drive et rent hotell og er ikke lønnsomt for eiere og ev. driftsselskap. Siden Dr. Wessels gate 1 har mistet parkeringsplasser i kjelleretasjen når det ble etablert butikk der, har muligheten for å utvide hotellet blitt veldig vanskelig fordi da mister man de siste nødvendige parkeringsplassene som er knyttet til Dr. Wessels gt 3. Innlevert planforslag er også koordinert med et nytt reguleringsforslag for Rådhusplassen 1. Formål med planarbeidet. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for boligbygging i de øverste etasjene, i tillegg til eksisterende formål som er forretninger, kontorer og hotell. Forhold til eksisterende planer Planområdet ligger innenfor reguleringsplan for Kirkenes sentrum, plan vedtatt , og er regulert til kombinert formål forretning/kontor/hotell/bolig F/K/H/B. Planprosessen Varsling om start planarbeid ble foretatt i Sør-Varanger Avis og på kommunens webportal. Berørte grunneiere og andre er tilskrevet direkte. Etter at varsling ble foretatt, har det kommet uttalelser fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling og Bergen Group Kimek AS. Sør- Varanger kommune har gitt innspill til planen. Det har vært et møte med befaring av Dr. Wessels gate 1,3 med forslagsstilleren og Finnmark Fylkeskommunenes (FFK) Areal- og kulturvernavdelingen den Temaer i møtet: Transformasjon mellom gjenreisningsbebyggelse og ny bebyggelse, fokus på de arkitektoniske tiltak som binder det gamle og det nye, saltak mot flat tak, horisontale linjer i Dr. Wessels gate, gesims, byggehøyden øverste etasje skal trekkes inn, forholdet til NB!-registeret. Før første gangs behandling har tiltakshaver og FFK hatt korrespondanse om mulige løsninger Planforslag ble fremmet til førstegangsbehandling i Utvalg for Plan- og Samferdsel møte den og vedtatt å legge ut til offentlig ettersyn, hvor det kom inn følgende uttalelser: 1. Fylkesmannens Miljøvernavdeling; Finnmark Fylkeskommune; Areal- og kulturvernavd.; , Bergen Group Kimek AS; NVE; Side 4 av 14

113 5. Statens Vegvesen; Sametinget; Fylkesmannens Miljøvernavdeling; Grad av utnytting for kjøpesentre/forretning skal alltid fastsettes som bruksareal. Tiltakshaveren har spesifisert BRA for forretning i 1 og 2 etasje. Støy T-1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging. Tekst for korrekt veileder er endret i bestemmelsene. Alle nye bygg skal tilfredstille støynivå for både inne og uteområder i henhold til PBL og TEK Finnmark Fylkeskommune (FFK) ; Areal- og kulturvernavd.; , FFK fremmet innsigelsen til planen. Rådmannen ba i brev, datert , til FFK om nærmere begrunnelse om bakgrunn for innsigelsen. (Se vedlegg - Kommentar til innsigelsen fra Finnmark Fylkeskommune) FFK opprettholder innsigelsen på samme grunnlag som det ble redegjort i brevet datert Innsigelsen tas ikke til etterretning; begrunnelsen for dette under kapittel rådmannens vurderinger. 3. Bergen Group Kimek AS; Kimek ønsker ikke at det etableres boliger i Dr. Wessels gate 1-3 som vender mot industriområdet. Det at man tillater å bygge boliger i området, omregulerer trafikkarealer og legger om E6 på baksiden av Amfi senteret, anser Kimek som at rammebetingelser for virksomheten blir lagt under press. Dr. Wessels gate 1 og 3 er del av senterområde S1 (Kirkenes Hovedsenter) i Kommunens arealdelen, dermed anses foreslått arealbruk å være ihht kommuneplan og innspill tas ikke til etterretning. Støy fra Kimek er ivaretatt gjennom utslippstillatelse for deres virksomhet (denne legger begrensninger på muligheten for å legge boliger vest for Storgata). 4. NVE; NVE har ingen merknader til planen og ber at retningslinjer nr 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar legges til grunn for arbeidet. 5. Statens Vegvesen; Ingen merknader til planen. Etter Vegvesenets mening vil forslaget ikke stride mot å utvikle et levende bysentrum, som er mål i kommuneplanen for Sør-Varanger kommune. 6. Sametinget; Ingen merknader til planen. Rådmannens vurderinger: Nærmere vurdering ang innsigelsen fra Finnmark Fylkeskommune. Innsigelsen er fremmet på bakgrunn av følgende punkter; 1) NB! Interessene er ikke ivaretatt i planen. 2) Planbestemmelsene er ikke i samsvar med overordnet plan. 3) Henvisning til ikke vedtatt plan. Side 5 av 14

114 1) NB! Interessene er ikke ivaretatt i planen. Planområdet Dr. Wesselsgt 1 og 3 ligger innen for Riksantikvarens NB! område. Følgende definisjon av NB! - registeret finner man på NB! - registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Det innebærer ikke formelt vern at et kulturmiljø er med i NB! - registeret, men det gir et grunnlag for angivelse av nye hensynssoner iht. plan- og bygningsloven. Områdene kan også gi grunnlag for innsigelse ved nye arealplaner. Det kan heller ikke utelukkes at noen NB!-områder bør fredes eller at det finnes objekter i disse som på sikt kan vise seg å måtte sikres etter kulturminneloven. Rådmannen tolker det slik at man må vise særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling og det mener rådmannen er gjort. Hvis man ser i beskrivelsen om dette aktuelle området i selve rapporten (NB! registeret) finner man heller ingen antydninger om mulig vern av bygningene i Dr. Wessels gate 1,3. Der står det blant annet at nye prosjekter i området må tilpasse seg eksisterende gatestruktur og gjenreisningsarkitekturen i skala, volum og formspråk. Etter kommunens vurdering tilpasser reguleringsplanen for Dr. Wessels gate 1,3 seg eksisterende gatestruktur og gjenreisningsarkitekturen i skala, volum og formspråk. Skala Dr. Wesselsgt 1 er del av både Dr. Wessels gate og Storgata. På andre side av Storgata ligger det et stort kjøpesenter, Amfi. Kjøpesenteret oppfattes oppført i en stor skala. For at man skal kunne oppleve Dr. Wessels gate sammen med Amfi senteret som et helhetlig sentrum må man ha en smidig overgang ( Transformasjon ). Tiltaket vil forminske den visuelle barrieren mellom bygg med stor skala på vestre siden av Storgata og bygg med mindre skala på den østre siden av Storgata. En utfyllende beskrivelse om skala og fasade inndeling finnes under tema Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. Volum Dr. Wessels gate 3 oppleves som 4 etasjes bygg fra sørsida selv om det står i bestemmelser at det er tillatt 3,5. Det å bygge 5 etasjer i Dr. Wessels gate 1 vil ikke gi stor virkning fra gateplanet, siden den øverste etasje vil bli trukket inn. Det vil derimot vises på større avstand, for eksempel fra Solheimslia. Krysset for Storgate og Dr. Wessels gate vil få en tydelig markering. I tillegg til det ønsker rådmannen å påpeke det at bygningenes volumer er større i krysset, er helt typisk i Kirkenes sentrum. Eksempler: Samfunnshuset/bibliotek, Sørnesbygget og evt Amfi senteret. Formspråk Side 6 av 14

115 7 av 22 bygg i Dr. Wessels gate er oppført med flat tak dette utgjør nesten en tredjedel av all bebyggelse i gata. Her finnes det flat tak fra 1955 og samtidig saltak fra så sent som Byggemiljøet i Dr. Wesselsgt er variert og rikt i dag, samtidig at forskjellig formspråk komplementerer hverandre. Ihht retningslinjer for Kommuneplanens arealdel skal man nytolke og videreutvikle, snarere enn kopiere gjenreisningsbebyggelse. Et annet viktig moment er at man må også se på i hvilken gate Dr. Wessels gate 1 ligger i. Bygningen ligger like mye i Storgate som i Dr. Wessels gate. Bygningens utforming må derfor passe inn i begge gatene. Etter en samlet vurdering anser rådmannen at hensynet bak NB! registeret er ivaretatt. Videre i uttalelsen påpekes viktigheten at siktlinjen vestover gjennom Dr. Wessels gate mot Kirkenesfjorden ikke bygges igjen ytterligere. Siktlinje; Dagens situasjon er slik at siktlinjen vestover mot Kirkenesfjorden er allerede delvis bygget igjen med Kjøpesenteret Amfi. For en lignende situasjon som dagens er lagt opp i Brente steders regulering stadfestet i Utkraging; Siden formålsgrenser i en reguleringsplan gjelder både oppover og nedover er det umulig ihht reguleringsforslaget for Dr. Wessels gate 1,3 å bygge utkraget som er tegnet i 3D skissetegning (Vedlagt skisse), som var med i kunngjøringen av utlegging til offentlig ettersyn. Bestemmelser om utkraging er fjernet. Fylkeskommunen i Finnmark gjør oppmerksom på at NB! området ikke er nevnt i plandokumentene og at det er feil opplysning i forhold til vurdering av 4 a i Forskrift for konsekvensutredninger. Etter rådmannens vurdering er panforslaget ikke lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Det ønskes å påpeke at formelt sett området og bygningene som inngår i NB! registeret, ikke er vernet. Nylig i høringsperioden ble kommunen informert om at Beskrivelsen og Nasjonal interesse for sentrums område har fått manglende tekst. Etter kommunens vurdering svekker reguleringsplanforslaget for Dr. Wessels gate 1,3 fortsatt ikke nasjonale kulturminneinteresser, og NB! interesser er ivaretatt i planen. 2) Planbestemmelsene er ikke i samsvar med overordnet plan. Side 7 av 14

116 Kommunen ønsker å presisere hva som menes med overordnet plan. Overordnet plan er Kommuneplan, mens reguleringsplan for Kirkenes sentrum er gjeldende reguleringsplan og gjelder inntil en ny plan blir vedtatt, for eksempel detaljregulering for Dr. Wessels gate 1,3. Videre i FFK uttalelsen påpekes følgende; I bestemmelsen til planforslaget står det at ny bygning på Dr. Wessels gate 1 skal bryte med gjenreisningsbebyggelse i Dr. Wesselsgt 3. Bygningen i Dr. Wessels gate 1 er oppført i nyere tid (byggeår 2000) og derfor anses ikke å være gjenreisningsbebyggelse. På grunn av dette er følgende bestemmelser og retningslinjer fra Kommuneplanens arealdel gjeldende: 3.5 Estetisk utforming Det skal sikres god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og samspill med omgivelsene. 3.6 Eksisterende bebyggelsesstruktur Nybygg og påbygg/tilbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur når det gjelder; formspråk, volum, lokalisering. Retningslinjer: Ved nybygg vil det viktigste være å ta hensyn til omgivelsene og tenke helhetlig. Direkte kopiering er ikke målet, mangfold og variasjon bør være mulig. Skjemmende farger skal unngås. Fargebruk skal tilpasses omgivelsene med harmoni og helhet i fargevalget. Definering av omgivelser og eksisterende bebyggestruktur. Bygningen i Dr. Wessels gate 1 er like mye en del av Storgate som Dr. Wessels gate. Derfor ligger omgivelsene i begge gatene, man må få en smidig overgang i mellom og tenke helhetlig. ( Transformasjon ) Byggemiljøet i Dr. Wessels gate er allerede variert. Store deler av Dr. Wessels gate har en bygningsstruktur som er basert på saltak og bygninger i 2 til 3 etasjer. I tillegg til dette finner man mange bygninger med flatt tak og moderne uttrykk, som fungerer sammen med gjenreisningsarkitekturen. 7 av bygningene er med flatt tak og 15 er med saltak i Dr Wessels gate. Det vil si at en tredjedel har flatt tak. En etasjes bygning med parkering på taket i Dr. Wessels gate 1 med sin moderne stil bryter allerede med gjenreisningsbebyggelse. Det er ikke ønskelig å kopiere gjenreisningsstilen, som nabobygget er oppført i. Det å bygge videre i henhold til dagens moderne stiluttrykk vil være med å oppnå mangfold og variasjon i gatebilde og å skape historie om utviklingen. Kommunen anser at planforslaget er i tråd med overordnet plan. Det er gjort små endringer i bestemmelser og planbeskrivelse slik at dette kommer klarere fram. 3) Henvisning til ikke vedtatt plan. Side 8 av 14

117 Planbeskrivelsen beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. I planbeskrivelsen er ikke sagt at planforslaget for Rådhusplassen 1 er gjeldende, men er forklart om dagens situasjon, om mulig utvikling av området som må ses i sammenheng. Kommunen ønsker å presisere at planbeskrivelsen ikke er et juridisk dokument og dermed kan ikke gi grunnlag for innsigelsen. Etter rådmannens vurdering ivaretar forslag til regulering hensynet bak NB! registeret utarbeidet av Riksantikvaren og Innsigelsen fra Finnmark Fylkeskommunen tas ikke til følge. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Generelt. Dr. Wessels gate 1 og 3 er i dag en del av et gatemiljø som også inkluderer gågata i Dr. Wessels gate. I Kirkenes sentrum finner man den historiske gatestrukturen i sentrum, hvor gjenreisningsbebyggelsen og flotte særpregete bygninger med flatt tak og moderne uttrykk, fungerer sammen. Eksisterende bygning i gjenreisningsstil har tidstypiske arkitektoniske kvaliteter knyttet til skala, volum, formspråk og materialbruk. De skal opprettholdes med bestemmelser i reguleringsforslag og i samsvar med Kommunens arealdelen. Dr. Wessels gate 1 - Dr. Wessels gate 1 ligger i et kryss og er det første huset i Dr. Wessels gate rekka. - Dr. Wessels gate 1 er også en del av Storgate. - Man ser bygget fra lengre avstand - allerede ved innkjørsel til byen fra Solheimslia. Fra et byplanleggings perspektiv indikerer dette klart om at det er et viktig bygg og det er helt naturlig at bebyggelsen i krysset er litt høyere enn for øvrig i Dr. Wessels gaten. Horisontale linjer i Dr Wessels gate sikres med følgende bestemmelser: Ny bygning på Dr. Wessels gate 1 skal tilpasses gjenreisningsarkitekturen i sentrum, med hovedvekt på Dr. Wessels gate 3. I Dr. Wessels gate 1 skal man finne igjen gesimshøyden i Dr. Wessels gate 3 i overgangen mellom 1 og 2 etasje. Det er også gitt bestemmelser om fargebruk. I tillegg til dette legger bestemmelsene opp til at fasadene til bygningene vil måtte godkjennes politisk. Gjenreisningsarkitektur I NB! Registeret heter det blant annet at nye prosjekter må tilpasse seg eksisterende gatestruktur og gjenreisningsarkitekturen i skala, volum og formspråk. Side 9 av 14

118 I Kommuneplan for Sør-Varanger, arealdelen, står følgende retningslinjer; Gjenreisningsbebyggelse Byggearbeider på gjenreisningsbebyggelse i områder der hovedmengden av bebyggelsen er oppført i gjenreisningsarkitektur (perioden ) skal utføres i tråd med dennes stiluttrykk. Fasadeutforming, fasadematerialer, taktekke, vindustype, utvendig kledning og annen detaljering skal respekteres. Tilbygg/påbygg og nybygg kan/skal nytolke og videreutvikle, snarere enn kopiere gjenreisningsbebyggelse, men med respekt for byggets opprinnelige: Formspråk, herunder takform, takvinkel. Volum, herunder proporsjoner/ dimensjoner, grunnflate, etasjetall, møne-/rafthøyde med mer. Lokalisering, herunder møneretning, byggelinjer med mer. Byggemiljøet i Dr. Wessels gate er allerede variert og fremdeles under utvikling, hvor 7 av 22 bygg er med flatt tak (Dr. Wessels gate). Videre utbygging av sentrum vil skje ved fortetting. I mange tilfeller i møtet mellom flere strukturer, hvorav mange er viktige i en historisk sammenheng. En bevissthet omkring de nye prosjektenes rolle vil derfor være avgjørende for hvordan sentrum som helhet forholder seg til sin historie. Det er ikke nødvendigvis slik at tilpasning til de historiske strukturer gir de beste løsninger i forhold til å ta vare på stedets historie. Nye bygg med et nyttformspråk kan være kreative løsninger med et kontrastfylt, men spennende forhold til de historiske strukturer. Slike løsninger kan i enkelte tilfeller fremheve historie og sikre kontinuitet på en bedre måte enn ett prosjekt som kritikkløst tilpasser seg denne. Gjenreisningsarkitekturen er sikret med bestemmelser om fargebruk og materialer i fasader, og med bestemmelser i reguleringsendring for plan for Kirkenes sentrum (vedtatt i 2011). Det ønskes å presisere at fargepaletten (reguleringsendring vedtatt 2011) gjelder kun for gjenreisningsbebyggelsen. Grad av utnytting/ Byggehøyder Planområdet ligger innenfor reguleringsplan for Kirkenes sentrum, plan vedtatt , og er tidligere benevnt F/K/H 2. I gjeldende plan tillates bebyggelsen oppført i inntil 3,5 etasjer over gatenivået i Dr. Wessels gate og i inntil 2,5 etasjer over gatenivået i Kirkegata. For å få et levende sentrum må man fortette sentrum og for å oppnå dette må man bygge i høyden. Retningslinjer for Gjenreisningsbebyggelse i Kommuneplan for Sør-Varanger, arealdelen: Senterområde I Kirkenes skal sentrum fortettes ved å bygge i høyden eller ved rivning av eksisterende bebyggelse og etterfølgende nybygg. Forslaget til regulering tillater å bygge høyere enn gjeldende reguleringsplan. Bebyggelsen tillates oppført i inntil 5 etasjer over gatenivået i Storgata og i inntil 4 etasjer over gatenivået i Side 10 av 14

119 Kirkegata. I fasade mot Dr. Wessels gate skal den 5. etasje være inntrukket min. 1,5 meter. Maksimal kote høyde nybygg møne/topp tak er 24,5 meter. Dette gjelder ikke heis hus som nødvendigvis blir litt høyere enn dette, maks. 25,5m. Samlet bebygd areal skal ikke overstige 100 % BYA. Samlet bruksareal skal ikke overstige 4600 m2 BRA for både tomt 27/8/10 og 27/8/11. Av dette er det i 1 og 2 etg. avsatt 1880 m2 BRA for forretningsvirksomhet. Siden maksimal kotehøyde på Dr. Wessels gate 1 og kun deler av Dr Wessels gate 3 blir på 25,5 m og i tillegg til dette foreslår tiltakshaveren å trekke inn minst 1,5 meter inn den øverste etasje, anser rådmannen at hensynet til byggehøyden er ivaretatt. Etter rådmannens vurdering ivaretar reguleringsplanen hensynet til arkitektonisk uttrykk, gjenreisningsbebyggelsen og grad av utnytting. Konklusjon Rådmannen finner at forslagsstiller har vurdert de innkomne uttalelser, disse synes gitt tilstrekkelig betydning i forslagsstillers plandokumenter. NB! - register betyr ikke automatisk vern. Etter rådmannens vurdering ivaretar forslag til regulering hensynet bak NB!-registeret utarbeidet av Riksantikvaren og innsigelsen fra Finnmark Fylkeskommunen tas ikke til følge. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at reguleringsplanen ivaretar hensynet til NB!- registeret, arkitektonisk uttrykk, gjenreisningsbebyggelsen og grad av utnytting. De innkomne merknader/uttalelser i forbindelse med varsel om oppstart er etter rådmannens vurdering tillagt tilstrekkelig vekt. På dette grunnlag anbefaler rådmannen at reguleringsplanen vedtas med innsigelse fra FFK. Byene er hele tiden under forandring og utvikling, etter som forespørsel og situasjon endres. hvis man ønsket mer aktivitet i Kirkenes sentrum og bygningene ihht dagens tekniske krav må byens utviklere ha større handlingsrom for endringer. Alt for streng vern kan gjøre at små bedrifter flytter ut av bykjernen, slik vil den historiske bysentrum svekkes. Man må velge hva man ønsker å ha: enten levende historisk sentrum eller et museum. I den utviklingsfasen Kirkenes er i dag blir det ikke nok å skifte tak, dør og vindu. Under konferansen Våre gater og plasser i Kirkenes tidligere i høst, gav Riksantikvaren et klart utrykk for at det blir feil om folk og forretninger flytter pga vern. Innsigelsen fra FFK areal og kulturvern avdelingen viser at det er uklarhet rundt hvordan man skal forholde seg til NB!- registeret. Det er mange bygninger som berøres av registeret og derfor vil utfallet av denne saken skape presedens og utgangspunkt (referanse) for fremtidige behandlinger av lignende saker i sentrum. Side 11 av 14

120 Alternativer til vedtak: 1. Planforslag vedtas med innsigelse kun i UFPS. Vedtaket i Kommunestyret gjøres etter mekling. 2. Planforslag avvises av UFPS. 3. Planforslag vedtas med innsigelse både i UFPS og i Kommunestyret, så til mekling. Mekling er delegert til Fylkesmannen. Hvis kommunen går videre med rådmannens anbefalinger vil vedtaket gjort både i UFPS og i Kommunestyret ha større vekt i mekling enn fra kun UFPS. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: I henhold til Kommuneplanens retningslinjer skal man fortette ved å bygge i høyden eller ved rivning av eksisterende bebyggelse og etterfølgende nybygg. Viktig for videreutvikling av sentrum, nye arbeidsplass. Infrastruktur: Tiltaket fortetter, tilrettelegger for nye sentrumsnæreleiligheter. Barn og ungdom: Kompetansebygging: Aktiv sentrumsutvikling og urbanisering bidrar med at Kirkenes blir en mer attraktiv by for innvandring av folk med kompetanse. Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Oppfylles ihht Tek10. Side 12 av 14

121 Alternative løsninger: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-11, jfr vedtar Utvalg for Plan og Samferdsel Forslag til detaljert reguleringsplan for Dr. Wesselsgate 1,3, planid: , med tilhørende beskrivelser og bestemmelser (datert ), plankart (datert ) og sender planen med innsigelsen til departementet til mekling. Begrunnelse: 2. I medhold av plan- og bygningslovens sender Utvalg for Plan og Samferdsel Forslag til detaljert reguleringsplan for Dr. Wesselsgate 1,3, planid: , med tilhørende beskrivelser og bestemmelser (datert ), plankart (datert ) tilbake til forslagsstiller for utbedring av følgende punkter: Begrunnelse: Forslag til innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 12-11, jfr vedtar Kommunestyret Forslag til detaljert reguleringsplan for Dr. Wesselsgate 1,3, planid: , med tilhørende beskrivelser og bestemmelser (datert ), plankart (datert ). Begrunnelse: Utvalg for Plan og Samferdsel støtter seg til rådmannens vurderinger angående innsigelsen fra Finnmark Fylkeskommune over. Utvalg for Plan og Samferdsel synes at detaljreguleringen ivaretar de uttalelser som er innkommet, på en tilfredsstillende måte Utvalg for plan og samferdsel BEHANDLING: Saksordfører: Hans Hatle var ikke tilstede. Per Ivar Norbeck orienterte i saksordførers fravær. Forslaget ble enstemmig vedtatt. UFPS-019/14 VEDTAK: I medhold av plan- og bygningslovens 12-11, jfr vedtar Kommunestyret Forslag til detaljert reguleringsplan for Dr. Wesselsgate 1,3, planid: , med tilhørende beskrivelser og bestemmelser (datert ), plankart (datert ). Side 13 av 14

122 Begrunnelse: Utvalg for Plan og Samferdsel støtter seg til rådmannens vurderinger angående innsigelsen fra Finnmark Fylkeskommune over. Utvalg for Plan og Samferdsel synes at detaljreguleringen ivaretar de uttalelser som er innkommet, på en tilfredsstillende måte. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 14 av 14

123

124 Reguleringsbestemmelser detaljplan for Dr. Wesselsgate 1 og 3, eiendom gnr: 27, bnr: 8, festenr: 10 og 11, i Kirkenes. Dato: Planid; Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor område F/K/H 2 i reguleringsplan for Kirkenes Sentrum i Sør-Varanger kommune. II I henhold til Plan- og Bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området. I henhold til Plan- og Bygningslovens 12-5 er området regulert til: I III 1 Felles bestemmelser for området 2 Område for bebyggelse og anlegg 2.1 Felles bestemmelser 2.2 Kombinert formål forretning/kontor/hotell/bolig F/K/H/B I henhold til Plan- og Bygningslovens 12-7 gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet: IV 1 Felles bestemmelser for området a) Til hver enkelt byggesak skal følgende materiale vedlegges søknaden: Situasjonsplan med høydeangivelser i horisontal- og vertikalplanet, tverrsnitt og langsgående snitt som viser sammenheng med omkringliggende bebyggelse og gateliv samt fargesetting av eksisterende og planlagt bebyggelse. I tillegg skal det følge en utomhusplan i målestokk 1:200 som viser varelevering og øvrig behandling av den ubebygde del av tomta. b) Ved nybygging/påbygging i Dr. Wesselsgate 1 og oppussing av eksisterende bygning i Dr. Wesselsgate 3 skal man følge retningslinjer fra Sør-Varanger kommune, vedtak i sak 063/11 om valg av fargepalett og materialbruk for fasader. c) Skulle det under arbeidet komme frem gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet umiddelbart stanses og kulturminnemyndighetene varsles, jfr. Lov om Kulturminner av 1978, 8.

125 d) Etter at planen er vedtatt er det ikke tillatt med bygging, anleggsvirksomhet eller annen drift som er i strid med planen. e) For de deler av bygningene som innredes til boligformål skal arealene isoleres slik at veiledende støygrenser for trafikk- og industristøy overholdes i tråd med Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Dokumentasjon på at støykravene er oppfylt skal foreligge før byggetillatelse gis. 2 Område for bebyggelse og anlegg 2.1 Felles bestemmelser a) Fellesarealer i nye bygningsdeler og nye uteområder skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Boliger/leiligheter skal utføres som tilgjengelige boenheter. Nye kontorer og forretninger skal ha universell utforming. Eksisterende bygningsdeler for forretninger og kontorlokaler skal tilpasses så godt som det er mulig. 2.2 Kombinert formål forretning/kontor/hotell/bolig F/K/H/B a) I området tillates bebyggelse for forretninger/kontor/hotell/bolig. b) Samlet bruksareal skal ikke overstige 4600 m 2 BRA for både tomt 27/8/10 og 27/8/11. Av dette er det i 1 og 2 etg. avsatt 1880 m2 BRA for forretningsvirksomhet. c) Der byggegrense ikke er vist på plankartet kan bebyggelsen føres opp i formålsgrensen mot veg. Der byggegrensen er vist på plankartet er denne gjeldende. d) Bebyggelsen tillates oppført i inntil 5 etasjer over gatenivået i Storgata og i inntil 4 etasjer over gatenivået i Kirkegata. e) I fasade mot Dr. Wessels gate skal 5. etasje være inntrukket min. 1,5 meter, dette gjelder for ny påbygg i 27/8/10. f) Maksimal kotehøyde nybygg møne/topp tak er 24,5 meter. Dette gjelder ikke heishus som nødvendigvis blir litt høyere enn dette, maks. 25,5m. g) Gjenreisingsbebyggelsen skal bevares. Dette gjelder for eiendom 27/8/11, Dr. Wessels gate 3. Ved ombygging av fasaden skal en vurdere tilbakeføring til opprinnelig utseende. Når man setter i stand eksisterende bygninger skal volum, takform, fasader, dør- og vindusutforming samt materialbruk opprettholdes eller tilbakeføres til opprinnelig utseende. Ved på- og tilbygg skal opprinnelig bygningsform respekteres og være synlig etterpå. h) Ny bygning på Dr. Wessels gate 1 skal tilpasses gjenreisningsarkitekturen i sentrum, med hovedvekt på Dr. Wessels gate 3. I Dr. Wessels gate 1 skal man finne igjen gesimshøyden i Dr. Wessels gate 3 i overgangen mellom 1 og 2 etasje. i) Fargen på Dr. Wessels gate 1 og 3 fasader skal være forskjellige.

126 j) Fargen på fasader i 2 og 3 etg mot Kirkegate og i 3 og 4 etg mot Dr. Wessels gate og Storgate skal være lys og varm, dette gjelder for ny påbygg i 27/8/10. k) En eventuell inntrukket toppetasje i Dr. Wessels gate skal denne gis en forminskende mørk farge. l) Bygning mot Dr. Wessels gate og Kirkegata skal ha publikumsretta aktiviteter i gateplan.

127 Planbeskrivelse til detaljplan for område Dr. Wesselsgate 1-3, Eiendom 27/8/ Dato; Vedtatt; Planid; GENERELT. Oversikt Planområdet ligger innenfor reguleringsplan for Kirkenes sentrum, plan vedtatt , og er tidligere benevnt F/K/H 2. Bakgrunn og eierforhold. Dr. Wessels gate 3 AS, som eier Dr. Wesselsgate 1 og 3, eiendom 27/8/10-11, ønsker å endre reguleringsformål for område F/K/H 2 i reguleringsplan for Kirkenes Sentrum. Bygningen og området er for lite til å drive et rent hotell og er ikke lønnsomt for eiere og ev. driftsselskap. Siden Dr. Wessels gate 1 har mistet parkeringsplasser i kjelleretasjen når det ble etablert butikk der, har muligheten for å utvide hotellet blitt veldig vanskelig fordi da mister man de siste nødvendige parkeringsplassene som er knyttet til Dr. Wessels gt 3. Tiltakshaver har i samarbeid med kommunen kommet fram til at det er nødvendig å foreta en reguleringsendring i forhold til eksisterende reguleringsplan. Innlevert plan er også koordinert med ny reguleringsplan som er levert av Rådhusplassen 1 Kirkenes AS. Formål med planarbeidet. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for boligbygging i de øverste etasjene, i tillegg til eksisterende formål som er forretninger, kontorer og hotell. Planprosessen. Varsling ble foretatt i Sør-Varanger Avis og på kommunens webportal. Berørte grunneiere og andre er tilskrevet direkte. Etter at varsling ble foretatt, har det kommet uttalelser fra; Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Bergen Group Kimek AS og Sør-Varanger kommune. 1. Fylkesmannens Miljøvernavdeling; Fylkesmannen etterspør kommunens vurdering av iht. forskrift for konsekvensutredning. Dette er ivaretatt av kommunen i innspill datert Fylkesmannen forutsetter at beskrivelse og bestemmelser vedrørende grad av utnytting, estetikk, universell utforming, barn og unge, støy og risiko og sårbarhets-analyser blir utarbeidet. Fylkesmanne krever at det blir utarbeidet støyberegninger ved støyømfintlige bebyggelse. Innspillet anses for å være ivaretatt. 2. Bergen Group Kimek AS.

128 Bergen Group Kimek AS ønsker ikke at det etableres boliger i den delen av Dr. Wesselsgate 1 og 3 som vender mot industriområdet. Innspillet tas ikke til etterretning siden dette ikke er i henhold til kommunens egen retningslinjer for boligbygging. 3. Sør-Varanger kommune. Kommunen ønsker at man belyser følgende punkter; - Støy og transport. - Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett. ROSanalyse. Beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET. Generelt. Dr. Wessels gate 1 og 3 er i dag en del av et gatemiljø som også inkluderer gågata i Dr. Wesselsgate. Store deler av gaten har en bygningsstruktur som er basert på saltak og bygninger i 2 til 3 etasjer. Men det er også mange avbrekk i dette bildet med bygninger som er mer kubiske og har en annen utforming, spesielt mhp takutforming. Disse er stort sett flate. Nytt bygg i Dr. Wessels gate 1 vil bryte arkitektonisk med eksisterende bygg i Dr. Wessels gate 3. Dette er i henhold til retningslinjer vedtatt av Sør-Varanger kommune i sak 063/11 som klargjør dette i følgende formulering; Etterkrigsbygninger med fasader av mur som er pusset og malt utvendig skal beholde denne materialbruken. Tilbygg og takopplett bør i material og fargesetting være skilt fra hovedhuset. Her kan for eksempel benyttes glass, metall og lignende. Videre sett i et større perspektiv så vil bygg i Dr. Wessels gate 1 møte en når en kommer til sentrum gjennom Solheimsveien/lia, og bygget vil være med å forme og markere rommet i torget som danner begynnelse av Dr. Wessels gate. Man har også beholdt noen arkitektoniske linjer i det gamle og det nye for å binde dette sammen. Dette planforslaget er innenfor planområdet til reguleringsplanforslag fra Rådhusplassen 1 Kirkenes AS. Kulturminner. Innenfor planavgrensningen er det ikke kjente kulturminner. Landskapsform/grønnstruktur. Området er 100 % bebygd med bygninger, parkeringsplasser og anlegg. Det er ingen eksisterende grønnstruktur i planområdet. Det vil ikke være naturlig og praktisk mulig å anlegge grønnstruktur innenfor planområdet. Men i umiddelbar nærhet (ca. 100 m) er det grøntarealer i form av park (Syd-Varanger parken/storgata 5). Området har en høydeforskjell på ca. 3 meter fra høyeste til laveste punkt. Infrastruktur. Det er bygater på alle sider av området. Storgata mot vest er også en del av E6. Resterende gater er kommunale. Dr. Wessels gate 1 her et eget parkeringsdekke med egen innkjøring fra Kirkegata. Ellers er det parkeringsplasser langs Dr. Wessels gate og Kirkegata. Parkeringsdekke skal opprettholdes. Dr. Wesselsgate 3 AS vurderer også frikjøp av parkeringsplasser, avhengig

129 av om hvordan urbaniseringen av Kirkenes sentrum vil bli i framtiden. Med andre ord om kollektivtrafikken vil bli tilstrekkelig og føre til mindre bilbruk. Det er busstopp rett ved Dr. Wessels gate 1, på andre siden av Storgata. Dette gir et godt grunnlag for å begrense ev. bilbruk og øke bruken av offentlig transport. Selv med omlegging av E6 vil det fremdeles være behov for busstopp i området rundt Kirkenes senter. Universell utforming. Det er gitt bestemmelser fra Sør-Varanger kommune til antall parkeringsplasser for de forskjellige typer virksomheter og deres sammensetning (kontor, forretning, bolig, hotell), for øvrig anses gjeldende byggeforskrifter å være tilstrekkelig for å ivareta behovene for tilgjengelighet og universell utforming. Vann-og avløpsanlegg. Området er knyttet til offentlig vann og avløp. Dette skal opprettholdes og ev. utvides for økt bygningsmasse. Kapasitet i offentlig nettverk skal være tilstrekkelig for denne økningen. Overvann Overflatevann er tenkt håndtert internt i området og ledes til offentlig nettverk. Om planforslaget/ konsekvenser. Denne reguleringsplanen vil bli en del av ny reguleringsplan for et større område, levert av Rådhusplassen 1 Kirkenes AS. Derfor er denne reguleringsendringen koordinert med intensjonene og vurderinger som er gjort for hele området mhp byggehøyder, utnyttelse, formål, etc. Bla annet skal E6 legges om (bak Amfi-senteret) og det skal anlegges et torg i krysset Dr. Wessels gate - Storgata. Både Dr. Wesselsgate 3 AS og Rådhusplassen 1 Kirkenes AS har så godt som mulig koordinert sine forslag, men pga. tidsnød så har ikke Rådhusplassen 1 Kirkenes AS fått med seg den siste områdedefineringen i forbindelse med byggeområde og område for torg i Kirkegata. Området er allerede i dag 100% utnyttet med BYA når man tar med parkeringsareal. Dette ønsker Dr. Wesselsgate 3 AS å opprettholde. Begge partene har blitt enige om å avklare den siste områdebruken i forhold til planlagt torg i Kirkegata før man kan gjennomføre noe tiltak. Da vil ev. byggegrense eller byggelinje bli satt. Byggeområder, forretning/kontor/hotell/bolig. Bebyggelse forutsettes å få et helhetlig estetisk uttrykk. F.eks skal man bruke fargepalett som er utarbeidet av kommunen. Eksisterende fasade mot Dr. Wessels gate skal beholdes som den er for eiendom 27/8/11. Ny og eksisterende bebyggelse skal også sees i sammenheng med ny plan fra Rådhusplassen 1 Kirkenes AS. Denne planen både omfatter og omslutter denne planen. Den estetiske og helhetlige utformingen av hele dette store området ligger også til grunn for denne reguleringsendringen. De bærende virkemidler for å oppnå dette er i prioritert rekkefølge; - bygningsvolumenes størrelse og utforming - fasadeuttrykk, herunder kledning og fargevalg. Det tillates oppført bygg inntil 5 etasjer over Storgata for eiendom 27/8/10. Maksimal kotehøyde for området er på 24,5 meter. Dette vil være lavere enn planlagt maksimal kotehøyde for området som huser dagens Vikingbygg

130 Infrastruktur. I området rundt bygget for Dr. Wessels gate 1-3 skal det være gågater/gatetun og torg. Dagens E6 skal legges om slik at det ikke vil gå rett forbi bygget. Dermed vil også ev. støy fra trafikk endres og ikke bli så påtrengende. I følge dagens støykart fra Statens vegvesen så er fasade mot Storgata innenfor området med støy over 65 db. Ved en omlegging av E6 så vil denne fasaden og deler av sørfasaden sannsynligvis være innenfor sone for db. Ved gjennomføring av ev. tiltak skal man forholde seg til eksisterende støysone. Det vil si at fasade vest og ny fasade sør må ta hensyn til vegstøy og tiltak for støyreduksjon innvendig. Innenfor planområdet skal det være full tilgjengelighet For innlagte uteområder som felles verandaer og lignende. Denne planen vil også være en del av større plan som omfatter tilgang til egne parkeringsarealer i grunnen med heis og nødvendige trapper. Det er ingen egne sykkelveger eller gangveier i nærheten av planområdet bortsett fra fortau og andre by strukturer. Dette er noe som kommunen i sin plan har vedtatt og skal legge opp til. Det vil være tilgjengelig utearealer (grøntareal) i umiddelbar nærhet (ca. 100 m) i form av park (Syd-Varanger parken/storgata 5). Dette er naturlig å søke til for alle brukere i området og parken har stor tilgjengelighet. Forholdet til Konsekvensutredning. Eiendommen i hht reguleringsplan for Kirkenes sentrum er avsatt for kombinert formål Forretninger/kontor/hotell F/K/H 2, og tiltaket skal da vurderes etter oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredning, 4, jfr. 3, bokstav d, vedlegg II, nr. 2 og 3. Tiltaket er vurdert etter forskriftens 4, bokstav a, b, c, d, e, f, g, h, i og j, samt naturmangfoldlovens Etter det kommunen kjenner til er ikke forslag til planområde lokalisert i, eller i konflikt med særlig verdifullt landskap, naturmiljø eller kulturmiljø, jfr. forskriftens 4a. - Det er heller ikke lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder, truede arter eller leveområder, eller andre områder som er særlig viktige i fht naturens mangfold, jfr. forskriftens 4b. - Det er heller ikke lokalisert i større naturområder som er særlige viktige for utøvelse av friluftsliv og lignende, jfr. forskriftens 4c. - Tiltaket fremstår heller ikke som at det kommer i konflikt med gjeldene rikspolitiske retningslinjer, jfr. forskriftens 4d. - Tiltaket kommer heller ikke i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i viktige områder for reindriften,jfr. arealisdata, jfr. forskriftens 4e. Det innebærer heller ikke større omdisponering av LNF-områder, eller områder som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, jfr. forskriftens 4f. - Tiltaket gir ikke vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, kan ikke føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, kan ikke føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser og kan ikke føre til vesentlig stråling, jfr. forskriftens 4g.

131 - Tiltaket medfører heller ikke risiko for alvorlige ulykker, jfr. forskriftens 4h. - Tiltaket kan ikke få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, jfr. forskriftens 4i. - Tiltaket innebærer heller ikke å få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til ute områder, jfr. forskriftens 4j. - Tiltaket kan ikke få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, jfr. forskriftens 4k. - Etter en konkret vurdering, basert på tilgjengelig materiale via ulike nettsteder, samt kommunens egen biologisk mangfoldregistrering er kommunen kommet frem til at en slik detaljregulering ikke kommer inn under forskriftens krav om konsekvensutredning. RISIKOVURDERINGSANALYSE Samfunnssikkerhet og beredskap. Det er foretatt en ROS-analyse i forbindelse med planleggingen. Analysen er foretatt etter skjema utarbeidet av Fylkesmannen og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet forskjellige problemstillinger som kan tenkes å være aktuelle. I denne analysen er følgende vurdert; - hvilke uønskede hendelser som kan oppstå - hvor sannsynlige de er - konsekvensen av slike hendelser - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Mulige uønskede hendelser: Potensielle risikoområder Sannsynlighet Konsekvensvurdering a) Trafikkstøy sannsynlig Ufarlig b) Trafikkstøv sannsynlig Ufarlig c) Trafikkulykker sannsynlig Farlig d) Snøras Usannsynlig Kritisk e) Jord-/leirras (geoteknikk) Lite sannsynlig Farlig f) Flom Usannsynlig - g) Nye høyspentlinjer Usannsynlig Ufarlig RISIKOVURDERINGSSKJEMA - Samfunnssikkerhet og beredskap Sjekkliste arealplanlegging og byggesak Prosjekt/plan/sak: Detaljplan, felt B2E i reguleringsplan for Skytterhusfjellet

132 Naturbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht. snøskred? ( b) Er det i planområdet fare mht. kvikkleireskredd? ( c) Er det i planområdet fare mht. jordskred? ( d) Er det i planområdet fare mht. flom/havstigning? ( e) Er det i planområdet fare mht. radon? ( f) Er det i planområdet fare mht. spesielle værforhold? (lokale fenomener) Kontroll Dato IA IA IA IA OK OK Sign. J-ÅM J-ÅM Virksomhetsbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht elektromagnetisk felt fra kraftledninger? ( b) Medfører planforslaget risiko (ulykker, støy, støv, etc.) i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser? c) Er det i planområdet fare mht. industrianlegg - brann/eksplosjon, virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan forekomme, lagringsplasser (industrianlegg, havner, bensinstasjoner) hvor farlige stoffer lagres? OK SK OK J-ÅM J-ÅM J-ÅM OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuell i denne saken SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista Det er gjort en enkel vurdering av risiko på grunnlag av Fylkesmannens skjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: Snøskred Kvikkleireskred Jordskred Flom Radon

133 Spesielle værforhold (lokale fenomener) Elektromagnetiske felt fra kraftledninger Industrianlegg Andre kommentarer i forhold til risikovurderingsskjemaet: Støy fra Kimek er ivaretatt gjennom utslippstillatelse for deres virksomhet (denne legger begrensninger på muligheten for å legge boliger vest for Storgata). Området ligger ved E6. I følge Statens vegvesens støykart for Kirkenes sentrum ligger vestfasaden og deler av ny fasade sør innenfor støysone som tilsier støy over 65 db. Dette må det tas hensyn til ved gjennomføring av byggetiltak og fasader må ha tilstrekkelig støyreduserende tiltak. Dette er ivaretatt i krav som er i plan- og bygningsloven for byggesøknad. Planen utløser for øvrig ingen nye problemstillinger som ikke har vært gjenstand for debatt i fbm reguleringsplan for Kirkenes sentrum. Planen forventes ikke å få innvirkning i forhold til dagens beredskap hva angår brann, redning, og vann og avløp. I selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. I tabellen nedenfor er disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvens, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Usannsynlig Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Forklaring Ikke aktuelt i denne sammenhengen Sjeldnere enn én hendelse pr 10 år Én gang pr 10 år eller oftere Én gang pr 5 år eller oftere Én gang i året eller oftere Ti ganger i året eller oftere Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. I tabellen nedenfor er også disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvent, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Menneskelig Miljø liv og helse (jord, vann, luft mm) Ufarlig Ingen personskade. Ikke Ingen forurensing av omgivelsene sykefravær En viss fare Skade som fører til kortere Mindre «uregelmessighet» som påviselig ikke sykefravær forårsaker skader på dyreliv eller flora Farlig En alvorlig personskade eller Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake fraværskade på flere lokale uregelmessigheter Kritisk Kan resultere i død for én person Utslipp til vann luft eller jord som kan forårsake lokale skader Katastrofalt Kan resultere i mange døde Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake varige skader Tiltakshaver: Dr. Wessels gate 3 AS. Utarbeidet av: Fiskebeck Prosjekt AS.

134 SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN- OG BYGGESAKSAVDELINGEN Finnmark Fylkeskommune Areal- og kulturvernavd. Fylkeshuset 9815 Vadsø Vår ref.: Saksnr.: 13/438/22 Saksbehandler: Inga Tamosaityte Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: KOMMENTAR TIL INNSIGELSEN FRA FINNMARK FYLKESKOMMUNE - REGULERINGSFORSLAG FOR DR. WESSELSGATE 1,3 I KIRKENES SENTRUM Det vises til uttalelsen med innsigelse til detaljregulering for Dr. Wesselsgate 1 og 3 i Kirkenes sentrum. Med dette ønskes det å gi kommentar punkt for punkt til bakgrunnen i uttalelsen som gjorde det nødvendig å fremme innsigelsen. 1. NB! Interessene er ikke ivaretatt i planen. I NB! registeret sto det følgende om det aktuelle område i sentrum (Sentrum BSR) før utlegging til offentlig ettersyn. Beskrivelse og begrunnelse <b>beliggenhet</b> Delområdet består av sentrumsområdene i Kirkenes. Området avgrenses av Meierigata i øst, Storgata i vest og Wiulls gate i sør. <b>beskrivelse</b> Tekst under bearbeidelse <b>nasjonal interesse</b> Tekst under bearbeidelse I høringsperioden ble NB! registeret oppdatert med utfyllende Beskrivelse og Nasjonal interesse for sentrumsområde. Det står blant annet at nye prosjekter må tilpasse seg eksisterende gatestruktur og gjenreisningsarkitekturen i skala, volum og formspråk. Tilpassning av nye tiltak i gjenreisningsmiljøet vurderes nøye av kommunen hver gang man får en ny reguleringsplanforslag eller byggesak. Etter kommunens vurdering tilpasser reguleringsplanen for Dr. Wesselsgate 1,3 seg eksisterende gatestruktur og gjenreisningsarkitekturen i skala, volum og formspråk. Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Boks 406 Sentralbord postmottak@svk.no 9915 KIRKENES

135 Skala Dr. Wesselsgt 1 er del av både Dr. Wessels gate og Storgata. På andre side av Storgata ligger det et stort kjøpesenter, Amfi. Kjøpesenteret oppfattes oppført i en stor skala. For at man skal kunne oppleve Dr. Wessels gate sammen med Amfi senteret som et helhetlig sentrum må man ha en smidig overgang. Tiltaket vil forminske den visuelle barieren mellom bygg med stor skala på vestre siden av Storgata og bygg med mindre skala på den østre siden av Storgata. Med hjelp av vinduer og horisontal fasade deling skal man kunne gjenkjenne etasjer (se vedlegg: 3D skissetegning). Fasaden vil deles horisontalt i tre hoveddeler: Volum Øvre delen (5. etasje) Øvre etasje er det foreslått å trekke inn med 1,5 meter og oppføre i en mørkere farge, for å gjøre den mindre synlig. Midten (2.og 3. etasje) Midten er løftet opp med en etasje i forhold til nabobygget. Bak den varme, lyse fargen og ryddige vindu er tanken å nytolke og videreføre det uttrykket gjenreisningsarkitekturen har, eller man kunne være enda mer vågal og bruke glass for hele midten. Volum av den lyse parten er omtrent like stort som andre og tredje etasje i Dr. Wesselsgate 3. Man får en komposisjon med de to hoveddeler og andre mindre / sekundære deler av byggene som er i mørkere farge eller delt opp med vindu, gelender, inngangsdør. Nedre delen (1.og 2. etasje) Det er butikk i 1. etg og parkering på taket i dag. Arkitektonisk sett bør funksjonen gjenspeile seg i fasader, med tanke på, at bygget får evne til å fortelle sin historie, funksjon og hvordan det ble bygd opp. Det er tenkt å åpne første etasje med flere vindu mot hovedgate, på den måten vil inngangsparti få samme uttrykk som i andre bygg i Dr. Wesselsgt. I 2. etg er det tenkt å ha størst mulig åpning/vindu, som bør ha minst synlig deling. Dette er for å få et ryddig uttrykk (ved å unngå vindu med mange forskjellig størrelser) og markere skillen mellom Nedre delen og Midten. Dr. Wesselsgate 3 oppleves som 4 etasjes bygg fra sørsida selv om det står i bestemmelser at det er tillatt 3,5. Det å bygge 5 etasjer i Dr. Wesselsgate 1 vil ikke gi stor virkning fra gateplanet, siden den øverste etasje vil bli trukket inn. Det vil vises på større avstand, for eksempel fra Solheimslia. Krysset for Storgate og Dr. Wesselsgate vil få en tydelig markering. For å få et levende sentrum må man fortette sentrum og for å oppnå dette må man bygge i høyden. Formspråk 7 av 22 bygg i Dr. Wesselsgate er oppført med flat tak dette utgjør nesten en tredjedel av all bebyggelse i gata. Her finnes det flat tak fra 1955 og samtidig saltak fra så sent som Side 2 av 6

136 Tabell over tak av oppført bygg i Dr Wesselsgate. Husnummer Gr nr Br nr F nr saltak flattak byggår nord b a Godkjent i 1973 Husnummer Gr nr Br nr F nr saltak flattak byggår sør Sum 15 7 Byggemiljøet i Dr. Wesselsgt er variert og rikt i dag, samtidig at forskjellig formspråk komplementerer hverandre. Ihht retningslinjer for Kommuneplanens arealdel skal man nytolke og videreutvikle, snarere enn kopiere gjenreisningsbebyggelse. Dr. Wesselsgate 1 ligger i et kryss og er det første huset i Dr. Wesselsgate rekka, som bør markeres med tanke på byplanlegging. En ser bygget fra lengre avstand - allerede ved innkjørsel til byen fra Solheimslia. Videre i uttalelsen påpekes viktigheten at siktlinjen vestover gjennom Dr. Wessels gate mot Kirkenesfjorden ikke bygges igjen ytterligere. Siktlinje; Dagens situasjon er sånn at siktlinjen vestover mot Kirkenesfjorden er allerede delvis bygget igjen med Kjøpesenteret Amfi. Utkraging; Siden formålsgrense i en reguleringsplan gjelder både oppover og nedover er det umulig ihht reguleringsforlaget for Dr. Wesselsgate 1,3 å bygge utkraget som er tegnet i 3D skissetegning (se vedlegg), som var med i kunngjøringen av utlegging til offentlig ettersyn. Det står ikke noe om utkraging verken i bestemmelser eller beskrivelsen. Side 3 av 6

137 Fylkeskommunen i Finnmark gjør oppmerksom på at NB! området ikke er nevnt i plandokumentene og at det er feil opplysning i forhold til vurdering av 4 a i Forskrift for konsekvensutredninger. Følgende definisjon av NB! - registeret finner man på NB! - registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Det innebærer ikke formelt vern at et kulturmiljø er med i NB! - registeret, men det gir et grunnlag for angivelse av nye hensynssoner iht. plan- og bygningsloven. Kommunen ønsker å gjøre oppmerksom på at før planen ble vedtatt å legge ut til offentlig ettersyn, var NB! registeret ikke komplett for det aktuelle området (Sentrum BSR). På grunn av dette var det vanskelig å bruke NB! registeret for å vurdere hvor store kulturminneinteresser berøres i området. Forhold til gjenreisningsarkitekturen måtte vurderes og kommunen stilte krav til tiltakshaveren i brevet datert om å beskrive hvorfor er det valgt å bryte med eksisterende gjenreisningsbebyggelse, arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. I høringsperioden ble kommunen informert om at Beskrivelsen og Nasjonal interesse for sentrums område har fått manglende tekst. Etter kommunens vurdering svekker reguleringsplanforslaget for Dr. Wesselsgate 1,3 fortsatt ikke nasjonale kulturminneinteresser, og NB! interesser er ivaretatt i planen. 2. Planbestemmelsene er ikke i samsvar med overordnet plan Kommunen vil presisere hva som menes med overordnet plan. Overordnet plan er Kommuneplan, mens reguleringsplan for Kirkenes sentrum er gjeldende reguleringsplan. Forslaget for Dr. Wesselsgate 1,3 er ihht Kommuneplan for Sør-Varanger, arealdelen, hvor det står følgende; Bestemmelser: 3.5 Estetisk utforming Det skal sikres god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og samspill med omgivelsene. 3.6 Eksisterende bebyggelsesstruktur Nybygg og påbygg/tilbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur når det gjelder; formspråk, volum, lokalisering Krav om reguleringsplan I områdene S1, S2, S3, S4 er delvis regulert gjennom eksisterende planverk. Krav til ny reguleringsplan gjelder ved bygg større enn 1000 kvm og ved omdisponering av virksomhet som medfører økt trafikk, støy, eller sjenerende for omgivelsene. Side 4 av 6

138 Retningslinjer: Ved nybygg vil det viktigste være å ta hensyn til omgivelsene og tenke helhetlig. Direkte kopiering er ikke målet, mangfold og variasjon bør være mulig. Skjemmende farger skal unngås. Fargebruk skal tilpasses omgivelsene med harmoni og helhet i fargevalget. Gjenreisningsbebyggelse Byggearbeider på gjenreisningsbebyggelse i områder der hovedmengden av bebyggelsen er oppført i gjenreisningsarkitektur (perioden ) skal utføres i tråd med dennes stiluttrykk. Fasadeutforming, fasadematerialer, taktekke, vindustype, utvendig kledning og annen detaljering skal respekteres. Tilbygg/påbygg og nybygg kan/skal nytolke og videreutvikle, snarere enn kopiere gjenreisningsbebyggelse, men med respekt for byggets opprinnelige: Formspråk, herunder takform, takvinkel. Volum, herunder proporsjoner/dimensjoner, grunnflate, etasjetall, møne-/rafthøyde med mer. Lokalisering, herunder møneretning, byggelinjer med mer. Senterområde I Kirkenes skal sentrum fortettes ved å bygge i høyden eller ved riving av eksisterende bebyggelse og etterfølgende nybygg. Følgende påpekes i uttalelsen; I bestemmelsen står det at ny bygning på Dr. Wesselsgate 1 skal bryte med gjenreisningsbebyggelse i Dr. Wesselsgt 3. Det står ikke bokstavelig at man skal bryte i overordnet plan, men det er tolkning av retningslinjer i arealdelen for Kommuneplan. I henhold til Kommuneplanens retningslinjer skal man fortette ved å bygge i høyden eller ved riving av eksisterende bebyggelse og etterfølgende nybygg. Kommunen anser at planforslaget er i tråd med overordnet plan. Vi vil ved merknadsbehandling vurdere endringer i planforslaget slik at dette kommer klarere fram. 3. Henvisning til ikke vedtatt plan Planbeskrivelsen beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. I planbeskrivelsen er ikke sagt at planforslaget for Rådhusplassen 1 er gjeldende, men er forklart om dagens situasjon, om mulig utvikling av området som må ses i sammenheng. Kommunen minner om at planbeskrivelsen ikke er et juridisk dokument. Side 5 av 6

139 Hvis Sør-Varanger kommune ikke kan få tilbakemelding med vesentlig vurdering av overnevnte forhold innen tre uker, vil planen fremmes politisk til andre gangs behandling i første møte etter fristen i Utvalg for Plan- og utvikling, endelig vedtak vil da avgjøres i hht PBL 5-6. Med vennlig hilsen Vedlegg: 3D skissetegning NB!-registeret Inga Tamosaityte Arkitekt Side 6 av 6

140 NB! Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer Rapport Byer med delområder Rapportgrunnlag Byen Kirkenes. Innhold Kirkenes Boligbyen Funksjonærbyen Sentrum - BSR

141 Rapport Kirkenes Stedfesting Fylke Finnmark Kommune Sør-Varanger Beskrivelse og begrunnelse Beliggenhet Byen ligger nordvendt innerst i Bøkfjorden, den østligste fjorden i Finnmark. Beskrivelse Navnet Kirkenes stammer fra kirken som ble anlagt her Før denne tid var hovednæringen på stedet fiske, og først på 1800 tallet ble stedet et senter for det som på denne tiden representerte kommunal øvrighet. I 1902 ble det funnet jernmalm ved Bjørnevatn, noe som ledet til oppstarten av A/S Sydvaranger, en gruvebedrift som var i drift til inni 2000 tallet. Det var denne bedriften som i størst grad og som enkeltkraft kom til å gjøre Kirkenes til mer enn et tettsted. I tiårene etter århundreskiftet utviklet byen seg med rådhus, en tett bykjerne, og bolighus i et rutemønster sydøst mot Prestfjellet (eller Jomfrulia, som denne lave åsen også er kalt). I stramme rekker lå trehusene, som rommet en eller to familier. På historiske fotoopptak har byen en karakteristisk trearkitektur med enkle jugendstilelementer. Byen hadde en klar lagdeling som vi gjenkjenner fra andre byer og tettsteder i andre regioner Norge med lik utvikling. Det en hjørnestensbedrift sto for utviklingen, hadde denne stor innflytelse på stedets utvikling. Boliger ble bygget tilpasset arbeidsstokken, med beliggenhet i forhold til bedrift og by. Boligene var som regel også tilpasset hierarkiet på arbeidsplassen, med økende størrelse og kvalitet i takt med hvor arbeideren befant seg på rangstigen. Kirkenes ble under krigen sterkt angrepet fra luften, fra Sovjetrussisk side. Av byens rundt 450 bygninger sto kun 30 igjen ved fredsslutningen i Kirkenes ble gjenstand for gjenoppbygging med assistanse fra det statlige plankontoret Brente steders regulering (BSR). Dette gjennom BSRs såkalte andre fase, planarbeidet som ble gjennomført først etter selve fredsslutningen for regionene Øst Troms og Finnmark. Planen for gjenoppbyggingen av byen baserte seg i sterk grad på den strukturen som lå der før krigens ødeleggelser. Sydvaranger hadde initiert en utbygging av byen over kort tid, og strukturen ble allerede på den tid lagt, i et klart, tredelt trekk: 1. Et bysentrum rundt og syd for kirken, med sin prominente beliggenhet på neset, organisert i et øst-vest, nord syd - orientert rutenett. 2. Rett vest for dette, Sydvarangers industrianlegg for foredling av jernmalmen som ble fraktet ved hjelp av jernbane fra Bjørnevatn lenger inne i landet. Utskiping foregikk i direkte kontakt med industrianlegget, som strekker seg helt ned til havna. 3. Boligområdet, som i en stram rutenettsstruktur strekker seg fra bysentrum mot sørøst. Lenger oppe i høyden, ovenfor sletta, blir boligtomtene større og retter som form mer etter terrenget. Øverst mot åsen, og i umiddelbar nærhet til E6 ligger den gamle direktørboligen, som i dag er i bruk som konsulat for Sverige. Bebyggelsen her er den som klarte seg best under luftangrepene, og kan i noen tilfeller spores tilbake til 1930 tallet. På denne måten lå grunnlaget klart for gjenoppbyggingen. I Kirkenes var det også en sterk vilje å få tilbake det som under krigen ble ødelagt. For en stor del ble derfor bygningene bygget opp på de grunnmurene som var intakt, og eiendomsstrukturene ble liggende som de hadde vært før Mens A/S Sydvaranger fornyet sin bygningsmasse tilpasset nye produksjonsmetoder, ble byen sett i plansammenheng svært lik den som hadde vært. Kirken ligger der den ble anlagt på 1800-tallet, rådhuset like vest for denne, Sydvarangers hovedkontor som byens andre maktsentrum i enden av aksen fra rådhusets hovedinngang. Boliger i rekker nærmest sentrum med sine tette kvartaler, deretter 1- og 2- familiehus i rekker. I detalj åpenbarer imidlertid den spesielle gjenreisningsarkitekturen seg. Mens sentrums bygninger er utført i pusset mur, letner materialbruken i boligområdenene med nesten utelukkende bruk av trematerialer. Arkitekturen er karakteristisk i sin etterkrigsform, med elementer av både funksjonalisme og modernisme. Det er utstrakt bruk av saltak, ofte med skiferbelegning, nok et karaktertrekk fra gjenreisningsbyene. Nasjonal interesse Kirkenes er en av de såkalte gjenreisningsbyene i Norge. Bygningene som står i dag er for en stor del den samme som ble bygget i årene umiddelbart etter krigens slutt. Deler av bygningsmassen har blitt noe endret i årenes løp, men det meste av det som kan karakteriseres som gjenreisningsarkitektur er intakt, og godt synlig :50 Page 2 of 10

142 Som gjenreisningsby skiller Kirkenes seg ut ved at den i tillegg fremdeles sterkt bærer preg av å være industriby. Byen er opprinnelig vokst opp rundt Sydvarangers utvinningsvirksomhet, med sterke føringer fra bedriften, både på initieringsplanleggings- og finansieringssiden. Dette er noe som i fysisk form først og fremst manifesterer seg i byplanen, med sin klare tredeling og rutenettsstruktur. I så måte er den karakteristisk for en industriby utviklet rundt år Med en kirke plassert på den opprinnelige kirkegrunnen som ble opphav til byens navn, den klare, industrielle plan og med gjennomført og for en stor del autentisk gjenreisningsarkitektur kan Kirkenes betraktes som en by med klare nasjonale kulturminneinteresser. Særtrekk Bybranner 1944 Byidentitet Data Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB2006) 3282 Historisk definisjon År historisk definisjon Ingen historisk definisjon 0 Primære drivkrefter Historisk næringsvei Historisk næringstype Sekundær, Religion / tradisjon / hendelse Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning, Religion / kirke Landskapskontekst NIJOS 40.5 SØRVARANGERFJORDENE Beliggenhet Ved fjord Form Bystruktur Kvadratur Vekstmønster Planlagt Materiale Typisk etasjehøyde Tre, Betong 3 Delområder NB! Boligbyen Funksjonærbyen Sentrum - BSR :50 Page 3 of 10

143 Tettbebyggelse Kirkenes :50 Page 4 of 10

144 Område i Kirkenes: Boligbyen Stedfesting Fylke Finnmark Kommune Sør-Varanger By Kirkenes Beskrivelse og begrunnelse <b>beliggenhet</b> Boligbyen ligger på flaten som avgrenses av Haganes og Kirkenes skole mot øst, Prestefjellet mot syd og Solheimslia mot vest. Mot Nord avgrenses området mot Behrens plass som danne overgangen til den tette sentrumskjernen. Dette området kalles på folkemunne for Myra. <b>beskrivelse</b> I perioden utviklet Kirkenes seg til et industrisamfunn. Etableringen av AS Sydvaranger i 1906, krevde rekruttering av arbeidskraft. Bedriften lot oppføre boliger til både direktør, ingeniører, funksjonærer og arbeidere. Det ble utarbeidet en rutenettsplan for bebyggelsen på Myra. Kvartalene er ca. 80 x 130 meter i utstrekning, med lengderetningen langs landskapsrommets nord-syd akse. Boligene lå langs gatene i kvadraturen som perler på en snor. Bebyggelsen ble reist under stort tidspress, da behovet for arbeiderboliger var prekært. Bebyggelsen fikk derfor et enkelt formspråk, selv om enkelte bygninger bar preg av jugend-stilen, med denne periodens karakteristiske ornamentikk. Under annen verdenskrig ble den opprinnelige bebyggelsen fullstendig ødelagt. Reguleringsplanen for sentrum av 1947 endret imidlertid ikke den opprinnelige bebyggelsens kvartalsstruktur. Gjenreisingsboligene ble i de fleste tilfellene bygget på de opprinnelige bygningenes eksisterende grunnmur. De nye boligene var rimelige typehus, og var et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt av Gjenreisingsdirektoratet. Karakteristisk for utformingen er stående panel, saltak med skiferkledning og funksjonell vindusplassering i forhold til vær og vind. Typehusene er i 2 etasjer. <b>nasjonal interesse</b> I dag er den materielle autentisiteten i flere av bygningene borte som følge av utskiftning av vinduer og overflater som kledning og taktekke. Dette har gitt store deler av bebyggelsen et annet utrykk enn den opprinnelige. Struktur, takform og volum er fortsatt inntakt. Det er dette som opprettholder områdets karakter og egenart, og er et dokument for Kirkenes bolighistorie fra både før og etterkrigstid. Data Utbyggingsperiode 1944 Historisk(e) funksjon(er) Hovedgruppe Funksjon Ikke næringstilknyttet / privat Bolig, bosetning Form Topografi Flat Vekstmønster Planlagt Grønnstruktur Inntil park Typisk etasjehøyde Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Småhus Tre K. Funksjonalisme :50 Page 5 of 10

145 Område i Kirkenes: Boligbyen Kirkenes delområde Boligbyen :50 Page 6 of 10

146 Område i Kirkenes: Funksjonærbyen Stedfesting Fylke Finnmark Kommune Sør-Varanger By Kirkenes Beskrivelse og begrunnelse <b>beliggenhet</b> Delområdet funksjonærbyen avgrenses av E6 i nord og følger Kristens Nygaards gate med omkringliggende bygninger i øst og sør. <b>beskrivelse</b> Tekst under bearbeidelse <b>nasjonal interesse</b> Tekst under bearbeidelse Data Utbyggingsperiode 1950 Historisk(e) funksjon(er) Hovedgruppe Funksjon Form Topografi Hellende Vekstmønster Kombinasjon av planlagt og selvgrodd Grønnstruktur Typisk etasjehøyde -- Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Blandet Stein, Betong, Murstein Arkitektur/stilperiode :50 Page 7 of 10

147 Område i Kirkenes: Funksjonærbyen Kirkenes delområde funksjonærbyen :50 Page 8 of 10

148 Område i Kirkenes: Sentrum - BSR Stedfesting Fylke Finnmark Kommune Sør-Varanger By Kirkenes Beskrivelse og begrunnelse <b>beliggenhet</b> Delområdet består av sentrumsområdene i Kirkenes. Området avgrenses av Meierigata i øst, Storgata i vest og Wiulls gate i sør. <b>beskrivelse</b> Tekst under bearbeidelse <b>nasjonal interesse</b> Tekst under bearbeidelse Data Utbyggingsperiode 1944 Historisk(e) funksjon(er) Hovedgruppe Funksjon Organisert / offentlig virksomhet, Religion / tradisjon / hendelse, Tertiær Religion / kirke, Handel, Offentlig forvaltning Form Topografi Flat Vekstmønster Planlagt Grønnstruktur Park Typisk etasjehøyde Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Lukkede kvartaler Annet byggemateriale, Betong L. Modernisme :50 Page 9 of 10

149 Område i Kirkenes: Sentrum - BSR Kirkenes delområde Sentrum - BSR :50 Page 10 of 10

150 NB! Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer Rapport Byer med delområder Rapportgrunnlag Byen Kirkenes. Innhold Kirkenes Boligbyen Sentrum - BSR

151 Rapport Kirkenes Stedfesting Fylke Finnmark Kommune Sør-Varanger Beskrivelse og begrunnelse Beliggenhet Byen ligger nordvendt innerst i Bøkfjorden, den østligste fjorden i Finnmark. Beskrivelse Navnet Kirkenes stammer fra kirken som ble anlagt her I 1867 kom prestegård og klokkergård, etterfulgt doktorgård og handelsmannens Figenschous forretning. I tillegg ble kommunehuset lagt til Kirkenes. Kirkenes ble senteret for det som på denne tiden representerte kommunal øvrighet. Hovednæringen på stedet hadde tidligere kun vært fiske. I 1902 ble det funnet jernmalm ved Bjørnevatn, noe som ledet til oppstarten av A/S Sydvaranger, en gruvebedrift som var i drift til Det var denne bedriften som kom til å gjøre Kirkenes til mer enn et tettsted. I tiårene etter århundreskiftet, utviklet byen seg med rådhus, en tett bykjerne, og bolighus i et rutemønster sydøst mot Prestfjellet (eller Jomfrulia, som denne lave åsen også er kalt). I stramme rekker lå trehusene, som rommet en eller to familier. På historiske bilder har byen en karakteristisk trearkitektur med enkle jugendstilelementer. Byen hadde en klar lagdeling slik vi finner i andre byer og tettsteder i Norge med liknende utvikling. Stedets utvikling bærer tydelig preg av at bebyggelsen er oppført av en hjørnestensbedrift. Boliger ble bygget tilpasset arbeidsstokken, med beliggenhet i forhold til bedrift og by. Boligene var som regel også tilpasset hierarkiet på arbeidsplassen, med økende størrelse og kvalitet i takt med hvor arbeideren befant seg på rangstigen. Kirkenes ble under krigen sterkt angrepet fra luften, fra Sovjetrussisk side. Av byens rundt 450 bygninger sto kun 30 igjen ved fredsslutningen i Kirkenes ble gjenstand for gjenoppbygging med assistanse fra det statlige plankontoret Brente steders regulering (BSR). Dette var i BSRs såkalte andre fase, hvor planarbeidet ble gjennomført først etter selve fredsslutningen for regionene Øst Troms og Finnmark. I Kirkenes var det også en sterk vilje til å få tilbake det som under krigen var blitt ødelagt. For en stor del ble derfor bygningene bygget opp på de grunnmurene som var intakt, og eiendomsstrukturene ble liggende som de hadde vært før Mens A/S Sydvaranger fornyet sin bygningsmasse tilpasset nye produksjonsmetoder, ble byen sett i plansammenheng svært lik den som hadde vært. Kirken ligger der den ble anlagt på 1800-tallet, rådhuset like vest for denne, Sydvarangers hovedkontor som byens andre maktsentrum i enden av aksen fra rådhusets hovedinngang. Boliger i rekker nærmest sentrum med sine tette kvartaler, deretter 1- og 2-familiehus i rekker. Mens sentrums bygninger er utført i pusset mur, endres materialbruken i boligområdene til nesten utelukkende bruk av trematerialer. Arkitekturen er karakteristisk i sin etterkrigsform, med elementer av både funksjonalisme og modernisme. Den er utstrakt bruk av saltak, ofte med skiferbelegning, er et typisk karaktertrekk for gjenreisningsbyene. Nasjonal interesse Kirkenes har nasjonal interesse primært som gjenreisningsby men også industriby. Det er kombinasjonen av disse to historiene som gir byen sitt unike preg. Bygningene som står i dag er for en stor del de samme som ble bygget i årene umiddelbart etter krigens slutt. Deler av bygningsmassen har blitt noe endret i årenes løp, men det meste av det som kan karakteriseres som gjenreisningsarkitektur er intakt, og godt synlig. Industribyens spor finner vi i byplanen, med sin klare tredeling og rutenettsstruktur. Dette er typiske karaktertrekk for de industribyene som utviklet seg på begynnelsen av 1900-tallet. Med en kirke plassert på den opprinnelige kirkegrunnen, og som ble opphav til byens navn, den klare, industrielle planen, og med gjennomført og for en stor del autentisk gjenreisningsarkitektur, kan Kirkenes betraktes som en by med nasjonale kulturminneinteresser :52 Page 2 of 8

152 Særtrekk Bybranner 1944 Byidentitet Data Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB2006) 3282 Historisk definisjon År historisk definisjon Ingen historisk definisjon 0 Primære drivkrefter Historisk næringsvei Historisk næringstype Religion / tradisjon / hendelse, Sekundær Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning, Religion / kirke Landskapskontekst NIJOS 40.5 SØRVARANGERFJORDENE Beliggenhet Ved fjord Form Bystruktur Kvadratur Vekstmønster Planlagt Materiale Typisk etasjehøyde Tre, Betong 3 Delområder NB! Boligbyen Sentrum - BSR :52 Page 3 of 8

153 Tettbebyggelse Kirkenes :52 Page 4 of 8

154 Område i Kirkenes: Boligbyen Stedfesting Fylke Finnmark Kommune Sør-Varanger By Kirkenes Beskrivelse og begrunnelse Beliggenhet Boligbyen ligger på flaten som avgrenses av Haganes og Kirkenes skole mot øst, Prestefjellet mot syd og Solheimslia mot vest. Mot Nord avgrenses området mot Behrens plass som danne overgangen til den tette sentrumskjernen. Dette området kalles på folkemunne for Myra. Beskrivelse I perioden utviklet Kirkenes seg til et industrisamfunn. Etableringen av AS Sydvaranger i 1906, krevde rekruttering av arbeidskraft. Bedriften lot oppføre boliger til både direktør, ingeniører, funksjonærer og arbeidere. Det ble utarbeidet en rutenettsplan for bebyggelsen på Myra. Kvartalene er ca. 80 x 130 meter i utstrekning, med lengderetningen langs landskapsrommets nord-syd akse. Boligene lå langs gatene i kvadraturen som perler på en snor. Bebyggelsen ble reist under stort tidspress, da behovet for arbeiderboliger var prekært. Bebyggelsen fikk derfor et enkelt formspråk, selv om enkelte bygninger bar preg av jugend-stilen, med denne periodens karakteristiske ornamentikk. Under annen verdenskrig ble den opprinnelige bebyggelsen fullstendig ødelagt. Reguleringsplanen for sentrum av 1947 endret imidlertid ikke den opprinnelige bebyggelsens kvartalsstruktur. Gjenreisingsboligene ble i de fleste tilfellene bygget på de opprinnelige bygningenes eksisterende grunnmur. De nye boligene var rimelige typehus, og var et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt av Gjenreisingsdirektoratet. Karakteristisk for utformingen er stående panel, saltak med skiferkledning og funksjonell vindusplassering i forhold til vær og vind. Typehusene er i 2 etasjer. Nasjonal interesse I dag er den materielle autentisiteten i flere av bygningene borte som følge av utskiftning av vinduer og overflater som kledning og taktekke. Dette har gitt store deler av bebyggelsen et annet utrykk enn den opprinnelige. Struktur, takform og volum er fortsatt inntakt. Det er dette som opprettholder områdets karakter og egenart, og er et dokument for Kirkenes bolighistorie fra både før og etterkrigstid. Data Utbyggingsperiode 1944 Historisk(e) funksjon(er) Hovedgruppe Funksjon Ikke næringstilknyttet / privat Bolig, bosetning Form Topografi Flat Vekstmønster Planlagt Grønnstruktur Inntil park Typisk etasjehøyde Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Småhus Tre K. Funksjonalisme :52 Page 5 of 8

155 Område i Kirkenes: Boligbyen Kirkenes delområde Boligbyen :52 Page 6 of 8

156 Område i Kirkenes: Sentrum - BSR Stedfesting Fylke Finnmark Kommune Sør-Varanger By Kirkenes Beskrivelse og begrunnelse Beliggenhet Delområdet består av sentrumsområdene i Kirkenes. Området avgrenses av Meierigata i øst, Storgata i vest og Wiulls gate i sør. Beskrivelse Delområde sentrum er oppført i perioden Etter annen verdenskrig ble det utarbeidet en byplan for Kirkenes ved Brente steders regulerings Kirkeneskontor. Planen ble stadfestet 16. desember Bygningsloven var tidligere gjort gjeldende for stedene Kirkenes og Bjørnevatn. Den nye byplanen fulgte i all hovedsak den tidligere gatestrukturen i sentrum. Denne strukturen var et resultat av at Kirkegata opprinnelig fulgte strandlinja. De nyere gatene Dr. Wesselsgate og Wiulls gate ble lagt parallelt med Kirkegate og dannet med tverrgatene Storgata, Toklebakken, Rådhusgata Hans Kirkegårdsgate og Presteveien en kvartaltstruktur. Viktig for delområde sentrum er særlig gatestrukturen og bebyggelsen langs Dr. Wesselsgate og Rådhusgaten. Ser man opp Rådhusgaten mot nord fungerer Rådhuset med Rådhusplassen som fondmotiv. Det samme gjelder bygningen «Aktieselskapet Sydvaranger» som er en frittliggende murbygning i et grønt parkområde i enden av Rådhusgaten mot syd. Arkitekturen i sentrum er karakteristisk i sin etterkrigsform, med elementer av både funksjonalisme og modernisme. Bygningene er gjennomgående i tre etasjer, kaserneformete murbygninger med saltak. Nasjonal interesse Delområde sentrum er av nasjonal interesse på grunn gjenreisningsarkitekturen og gatestrukturen. Gatestrukturen er et resultat av en historisk utvikling i Kirkenes mellom 1908 og første verdenskrig. Disse elementene kombinert med reguleringsplanen utført av Brente steder regulering, gjør at strukturen er av nasjonal interesse. Nye prosjekter i området må tilpasse seg eksisterende gatestruktur og gjenreisningsarkitekturen i skala, volum og formspråk. Det er viktig at siktlinjen vestover gjennom Dr. Wessels gate mot Kirkenesfjorden ikke bygges igjen ytterligere. Data Utbyggingsperiode 1944 Historisk(e) funksjon(er) Hovedgruppe Funksjon Tertiær, Organisert / offentlig virksomhet, Religion / tradisjon / hendelse Handel, Religion / kirke, Offentlig forvaltning Form Topografi Flat Vekstmønster Planlagt Grønnstruktur Park Typisk etasjehøyde Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Lukkede kvartaler Betong, Annet byggemateriale L. Modernisme :52 Page 7 of 8

157 Område i Kirkenes: Sentrum - BSR Kirkenes delområde Sentrum - BSR :52 Page 8 of 8

158 FINNMARKKU FYLKKAGIELDA FINNMARK Sentraladministrasjonen FYLKESKOMMUNE Guovddc2hålddahus Vår dato: Vår ref: Arkivkode: Deres ref: 13/438/22/IT Gradering: Saksbehandler: Hans Anders _Theisen Teleffon: Hari!S.Anders.Theisen ffk.no Sør-Varanger kommune Postboks KIRKENES Opprettholdelse av innsigelse til reguleringsforslag for Dr. Wesselsgate 1-3 Kirkenes sentrum Sør-Varanger kommune Finnmark fylkeskommune viser til brev av , mottatt av oss den Seksjon for plan-, kulturminne- og miljø koordinerer fylkeskommunens uttalelser i plansaker. Vi viser til vart brev av , der vi varsler innsigelse. Finnmark fylkeskommune opprettholder innsigelsen pa samme grunnlag som det ble redegjort for i dette brevet. Ved innsigelse fratas kommunen kontroll over saken og departementet overtar kontrollen. Før saken oversendes til departementet skal det ordinært foretas mekling mellom partene, jf. planog bygningsloven 5-6. Dersom Sør-Varanger kommune ønsker et møte vedrørende saken, bes dere ta kontakt slik at vi kan komme i dialog. På denne måten kan vi unngå mekling og få fortgang i saken. Etter fullmakt /4,ir/11;, itti Stein Tage Domaas plan- og kulturminnesjef / 'Hans And'ers Theisen arealplanveileder Kopi til: Fylkesmannen i Finnmark - Miljøvernavdelinga, Statens hus, 9815 VADS0;Sametinget / Såmediggi, ikvjovårgeaidnu 50, 9730 Kåråsjohka/Karasjok Postadresse Besøksadresse Fylkeshuset Henry Karisens plass VADSØ 9800 VADSØ postmottakæ:dffk.no no Telefon Org nr Telefaks Bankkonto

159 FINNMARKKUFYLKKAGIELDA FINNMARK Sentraladministrasjonen FYLKESKOMMUNE Guovdda hålddahus r.cm55; 99=10:2013: VÄr ref: Arkivkocks':, Deres ref: 13/438/15/IT Gradering: Saksbehandler: Hans Anders Theisen Telefon: Sør-Varanger kommune Postboks KIRKENES Uttalelsetil detaljreguleringfor Dr. Wesselsgate1 og 3 i Kirkenessentrum Sør-Varangerkommune.Innsigelse Finnmark fylkeskommune viser til brev av Seksjon for plan-, kulturminne- og miljø koordinerer fylkeskommunens uttalelser i plansaker. Finnmark fylkeskommune har funnet det nødvendig å fremme innsigelse til detaljreguleringen av Dr. Wesselsgate 1 og 3 i Kirkenes sentrum. Innsigelsen er fremmet på bakgrunn av følgene punker. NBI interessene er ikke ivaretatt i planen Planbestemmelsene er ikke i samsvar med overordnet plan Henvisning til ikke vedtatt plan Bakgrunn for innsigelsen 1 NB! interessene er ikke ivaretatt i lanen Planområdet Dr. Wesselsgt 1 og 3 ligger innen for Riksantikvarens NB! område. NB! står for «Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer» og er et nasjonalt register over byområder hvor det må vises særlig hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling slik at kultuminneinteressene ikke svekkes eller forsvinner. Viktig for delområde sentrum er særlig gatestrukturen og bebyggelsen langs Dr. Wesselsgate og Rådhusgaten. Arkitekturen i sentrum er karakteristisk i sin etterkrigsform, med elementer av både funksjonalisme og modernisme. Bygningene er gjennomgående i tre etasjer, kaserneformete murbygninger med saltak. Delområde sentrum er av nasjonal interesse på grunn gjenreisningsarkitekturen og gatestrukturen. Gatestrukturen er et resultat av en historisk utvikling i Kirkenes mellom 1908 og første verdenskrig. Disse elementene kombinert med reguleringsplanen utført av Brente steder regulering, gjør at strukturen er av nasjonal interesse. Nye prosjekter i området må tilpasse seg eksisterende gatestruktur og gjenreisningsarkitekturen i skala, volum og formspråk. Det er viktig at siktlinjen vestover gjennom Dr. Wessels gate mot Kirkenesfjorden ikke bygges igjen ytterligere. Kirkenes sentrum er gjenoppbygd med bakgrunn i Brente steders regulering (BSR). Hovedgata Dr. Wesselsgate består i hovedsak av murbygninger i 2- eller 3 1/2etasje utført i pusset mur og med saltak. Noen bygninger er satt opp i nyere tid og kan skille seg litt fra dette. På tross av at planområdet har innslag av bygninger fra nyere tid, og at den originale bebyggelsen kan være noe endret og ombygd, er etterkrigsarkitekturen det mest fremtredende i Dr. Wesselsgate. Postadresse Besøksadresse Fylkeshuset l-lenry Karlsens plass VADSØ 9800 VADSØ postmottak@ffk.no Telefon Org.nr Telefaks Bankkonto

160 NB! området er verken nevnt i planbeskrivelsen eller planbestemmelsene. I planbestemmelsene under overskriften «Forholdet til konsekvensutredning» fremkommer det feil opplysninger i det første punktet: «Etter det kommunen kjenner til er ikke forslaget til planområde lokalisert eller i konflikt med særlig verdifullt landskap, naturmiljø eller kulturmiljø» Ettersom området er registrert i NB! er det nasjonale føringer på å ivareta området og det er utfra det verneverdig. Det bør derfor tas en ny vurdering av 4 a i «Forskrift for konsekvensutredninger» 2 Planbestemmelsene er ikke i samsvar med overordnet lan I planbeskrivelsen under overskriften «Beskrivelse av planforslaget» henvises det til retningslinjer vedtatt av Sør-Varanger kommune i sak 063/11 med følgende formulering: «Etterkrigsbygninger med fasader av mur som er pusset og malt utvendig skal beholde denne materialbruken. Tilbygg og takopplett bør i material og fargesetting være skilt fra hovedhuset. Her kan for eksempel benyttes glass, metall og lignende.» Med bakgrunn i dette sitatet står det videre i planbeskrivelsen at nytt bygg vil bryte med eksiterende bygg i Dr. Wesselsgate 3 og at det er i henhoid med overnevnte sitat. Dette står også i planbestemmelsen punkt 2.2 g) «Aly bygning på Dr. Wesselsgate 1 skal bryte med gjenreisningsbebyggelse i Dr. Wesselsgate 3. Dette i henhold til bestemmelser i overordnet plan for Kikenes sentrum» Tiltakshaver tolker med dette sitatet fritt og sidestiller tilbygg som det sitatet omhandler, med nybygg som er det detaljreguleringsplanen gjelder for. Det står ingenting i overordnet plan for Kirkenes sentrum om at nybygg skal bryte med eksiterende gjenreisningsbebyggelse. Finnmark fylkeskommune påpeker at det er en stor forskjell mellom et lite tilbygg på et allerede eksisterende bygg og et nybygg. Innenfor området planen gjelder er det allerede begrensninger på etasjeantallet på 2 1/2og 3 1,4 etasje med saltak, så det er heller ikke snakk om noen store tilbygg dette sitatet gjelder for. 3 Henvisnin til ikke vedtatt lan I planbeskrivelsen under overskriften «Om planforslaget/konsekvenser» står det følgende: «Denne reguleringsplanen vil bli en del av en ny reguleringsplan for et større område, levert av Rådhusplassen 1 Kirkenes AS. Derfor er denne reguleringsendringen koordinert med intensjonene og vurderingene som er gjort for hele området mhp byggehøyder, utnyttelse, formål etc.» I plan- og bygningsloven 12-4, første ledd, andre pkt. kommer det klart frem at en plan gjelder fra kommunestyrets vedtak. Dette betyr at gammel plan fortsatt gjelder inntil ny plan blir vedtatt av kommunestyret. Begrunnelse for dette kan eksempelvis være at den foreslåtte plan ikke blir vedtatt. Gjeldene reguleringsplan for området er «Reguleringsplan for Kirkenes sentrum». Denne reguleringsplanen tar for seg både Dr. Wesselsgate og noen bygninger i Kirkegata som regnes inn under det samme området som en helhet. Deler av området det henvises til er også en del av gjeldene reguleringsplan for Kirkenes sentrum. For eiendommen Dr. Wesselsgate 1-3 gjelder følgende bestemmelser inntil noe annet er vedtatt: 4.3 F/K/H Bebyggelsen tillates oppført i inntil 3,5 etasjer over gatenivået i Dr. Wesselsgate og i inntil 2,5 etasjer over gatenivået i Kirkegata Det tillates parkering/parkeringshus med innkjøring fra Dr. Wesselsgate og Kirkegata Bebyggelsen skal ha saltak parallelt med Kirkegata.

161 Høringsuttalelse til planbestemmelsene Finnmark fylkeskommune vil også komme med forslag til reguleringsbestemmelser i detaljplanen. Våre forslag er merket med rødt. IV 1) Felles bestemmelser for området Til hver enkelt byggesak skal følgende materiale vedlegges søknaden: Situasjonsplan med høydeangivelser i horisontal- og vertikalplanet, tverrsnitt og langsgående snitt som viser sammenheng med omkringliggende bebyggelse og gateliv samt fargesetting av eksisterende og planlagt bebyggelse. I tillegg skal det følge en utomhusplan i målestokk 1:200 som viser varelevering og øvrig behandling av den ubebygde del av tomta. Ved nybygging i Dr. Wesselsgate 1 og oppussing av eksisterende bygning i Dr. Wesselsgate 3 skal man følge retningslinjer fra Sør-Varanger kommune, vedtak i sak 063/11 om valg av fargepalett og materialbruk. Skulle det under arbeidet komme frem gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet umiddelbart stanses og kulturminnemyndighetene varsles, jfr. Lov om Kulturminner av 1978, 8. Etter at planen er vedtatt er det ikke tillatt med bygging, anleggsvirksomhet eller annen drift som er i strid med planen. For de deler av bygningene som innredes til boligformål skal arealene isoleres slik at veiledende støygrenser for trafikk- og industristøy overholdes i tråd med rundeskriv T- 8/79 og TA-506. Dokumentasjon på at støykravene er oppfylt skal foreligge før byggetillatelse gis. 2 Område for bebyggelse og anlegg 2.1 Felles bestemmelser Fellesarealer i nye bygningsdeler og nye uteområder skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Boliger/leiligheter skal utføres som tilgjengelige boenheter. Nye kontorer og forretninger skal ha universell utforming. Eksisterende bygningsdeler for forretninger og kontorlokaler skal tilpasses så godt som det er mulig. byggesøknad sendes antikvarisk myndighet for høringsuttalelse 2.2 Kombinert formål forretning/kontor/hotell/bolig F/K/H/B I området tillates bebyggelse for forretninger/kontor/hotell/bolig. Samlet bruksareal skal ikke overstige 4300 m2 BRA for både tomt 27/8/10 og 27/8/11. Der byggegrense ikke er vist på plankartet kan bebyggelsen føres opp i formålsgrensen mot veg. Der byggegrensen er vist på plankartet er denne gjeldende. Bebyggelsen tillates oppført i inntil 4,5 etasjer over gatenivået i Storgata og i inntil 4 etasjer over gatenivået i Kirkegata Øverste etasje skal være trukket inn med min 3 meter pa hele bygningen. Maksimal kotehøyde nybygg møne/topp tak er 18 meter Dette gjelder ikke heishus som nødvendigvis blir litt høyere enn dette, maks. 19,5 meter Gjenreisingsbebyggelsen skal bevares. Dette gjelder for eiendom 27/8/11, Dr. Wessels

162 gate 3. Ved ombygging av fasaden skal en vurdere tilbakeføring til opprinnelig utseende. Når man setter i stand eksisterende bygninger skal volum, takform, fasader, dør- og vindusutforming samt materialbruk opprettholdes eller tilbakeføres til opprinnelig utseende. Ved på- og tilbygg skal opprinnelig bygningsform respekteres og være synlig etterpå. Som hovedregel skal husets opprinnelige form være tydelig etter endringen. Ny bygning på Dr. Wessels gate 1 skal tilpasses gjenreisningsarkitekturen i sentrum, med hovedvekt på Dr. Wessels gate 3. Materialvalg skal utføres i pusset mur og fargevalg følge gjeldende fargeskjema. Fargen bør være forskjellig på de to bygningene. Ved eventuelt inntrukket toppetasje i Dr. Wesselsgate 1 skal denne gis en forminskende farge I Dr. Wesselsgate 1 skal man finne igjen gesimshøyden i Dr. Wessels gate 3 i overgangen mellom 1. og 2. etasje. Man skal også følge linjene fra takrennene i Dr. Wessels gate 3 til Dr. Wesselsgate 1. Fasaden ut mot Dr. Wessels gate skal gå i ett med Dr. Wesselsgate 3 og det tillates ikke uttrekt fasade pa noen av fasadene. I) Parkeringsgarasjen skal bygges inn og kamufleres med vinduer i samme stil som resten av bygningen. m) Bygning mot Dr. Wessels gate og Kirkegata skal ha publikumsretta aktiviteter i gateplan. Finnmark fylkeskommune fremmer på bakgrunn av de ovennevnte tre punktene innsigelse mot planforslaget. Innsigelsen kan frafalles dersom disse punktene imøtekommes. Finnmark fylkeskommune ber om å bli holdt orientert om kommunens vedtak i saken. Denne uttalelsen er gitt på vegne av Finnmark fylkeskommune. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at det skal hentes inn en egen uttalelse fra Sametinget, avdeling for miljø, areal og kulturminner Finnmark. Etter fullmakt tein Tage Domaas plan- og kulturminnesjef n, Hans Anders Theisen arealplanveileder Kopi til: Fylkesmannen i Finnmark - Miljøvernavdelinga, Statens hus, 9815 VADSØ;Sametinget / Såmediggi, Avjovårgeaidnu 50, 9730 Kåråsjohka/Karasjok

163 SAMEDIGGI SAMETINGET Sør-Varanger kommune Boks KIRKENES A.S.SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN DUJ./DERES REF. MIN DU.I./VÅR REF. BEAIVI/DATO Thor-Andreas Basso, /438 13/ Almmut go vålddåt oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn av detaljregulering for Dr. Wessels gate 1 og 3, Kirkenes sentrum, Sør- Varanger kommune Vi viser til deres brev av Sametinget har ingen merknader til planforslaget. Vi gjør oppmerksom på at denne uttaielsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Finnmark fylkeskommune. Dearvvuodaiguin/Med hilsen r erg Thor- ndr s asso Fågajo 1/Fagleder råddeaddi/rådgiver Kopiija / Kopi til: Finnmårkku fylkkagielda - Finnmark fylkeskommune Sentraladministrasjonen 15 VADSØ

164 Fra: Andreassen Anita Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: NVEs uttalelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan for Dr. Wesselsgate 1-3 i Kirken es sentrum - Sør-Varanger kommune Til: Sør-Varanger kommune - Plan- og byggesaksavdelingen Vår ref: Deres ref: NVEs uttalelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan for Dr. Wesselsgate 1-3 i Kirkenes sentrum - Sør-Varanger kommune Vi viser til offentlig ettersyn datert NVE kan ikke se at planområdet berører vassdrag, elektriske anlegg eller er utsatt for skred. NVE har derfor ingen merknader til offentlig ettersyn av reguleringsplan for Dr. Wesselsgate 1-3 i Kirkenes sentrum. Skulle det likevel vise seg at man kommer i kontakt med usikker byggegrunn, ber vi om at våre retningslinjer nr 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar, som finnes på våre internettsider < legges til grunn for arbeidet. Med vennlig hilsen Anita Andreassen overingeniør Skred- og vassdragsavdelingen Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: eller direkte: E-post: nve@nve.no eller direkte: anan@nve.no Web: <

165 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Sør-Varanger kommune Postboks Kirkenes Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2013/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Haniet Reiestad Høringsuttalelse - reguleringsplan for Dr. Wesselsgate 1-3 Kirkenes sentrum - Sør-Varanger kommune Fylkesmannen viser til brev datert 27. august Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for boligbebyggelse i de øverste etasjene i Dr. Wesselsgate 1-3, i tillegg til eksisterende formål som er forretninger, kontorer og hotell. Fylkesmannen har følgende merknader til planarbeidet: Grad av utnytting Grad av utnytting er ikke fastsatt for arealene som skal reguleres til forretning, jf. forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) kapittel 5. I byggteknisk forskrift heter det under 5-1 "I områder for kjøpesentre/forretning skal grad av utnytting alltid fastsettes som bruksareal."vi forventer at kommunen følger opp dette i det videre planarbeidet. Støy I bestemmelsene er det stilt krav om at arealene som er avsatt til boligformål skal isoleres slik at "veiledende støygrenser for trafikk- og industristøy overholdes i tråd med Rundskriv T- 8/79 og TA-506". Fylkesmannen gjør oppmerksom på at Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater, ikke nevnte retningslinjer. Vi forutsetter at dette rettes opp i planbestemmelsene. Fylkesmannen anmoder kommunen om å tallfester støygrensene ut fra de anbefalingene som er gitt i retningslinjen. Dette er også helt nødvendig i alle saker hvor man ut fra andre hensyn gjør kompromisser i forhold til anbefalt støynivå. En slik type formulering kan for eksempel være: "Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn Ld 55 db på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden (23-07) ikke overstige L5AF 70 db". Utover dette har vi ingen merknader til planarbeidet. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

166 Side 2 av 2 Med hilsen Gunhild Lutnæs Harriet Reiestad fung. seksjonsleder rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass Vadsø

167

168

169 Statens vegvesen Sør-Varanger kommune Plan og byggesak 9900 KIRKENES Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Bjarne Mjelde / /483/ U Detaljregulering Dr. Wessels gate 1 og 3 - Høringsuttalelse Vi viser til varsel om høring av ovennevnte detaljregulering. Statens vegvesen skal vurdere planforslaget opp mot temaer hvor Vegvesenet har sektoransvar. Dette omfatter blant annet: Trafikksikkerhetsarbeidet Bedre kollektivtrafikk Universell utforming av transportsystemet Helhetsløsninger i byer. Samordnet areal- og transportplanlegging Planforslaget er vurdert opp mot vårt sektoransvar. Vi har ikke spesielle merknader til det formålet som forslagsstiller har. Sør-Varanger kommune har i sin kommuneplan som mål å utvikle et levende bysentrum. Planforslaget vil etter vår mening ikke stride mot en slik målsetting. Vi registrerer at planforslaget er en del av en ny reguleringsplan for et større område i sentrum, hvor det blant annet foreslås et torg i krysset Dr. Wessels gate og Storgata, og hvor E6 foreslås lagt bak Amfi-senteret. Statens vegvesen vil presisere at vår uttalelse er basert på dagens løsning for E6. Vi har ikke fått til behandling eller vurdering noen omlegging av E6 gjennom Kirkenes sentrum. Vi mener at en vurdering av framtidens E6 gjennom Kirkenes må bygge på overordnede målsettinger for transportbehov og trafikkutvikling i byen. Vegavdeling Finnmark, seksjon plan og forvaltning Med hilsen Bjarne Mjelde rådgiver Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Båtsfjordveien 18 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 9815 VADSØ Regnskap Postboks 1403 Båtsfjordveien Bodø Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

170 Tabell over tak av oppført bygg i Dr Wesselsgate. Husnummer Gr nr Br nr F nr saltak flattak byggår nord b a Godkjent 1973 Husnummer Gr nr Br nr F nr saltak flattak byggår sør Summ 15 7

171

172 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ellen Mari Lindkvist Dato: Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-U04 Arkivsaksnr.: 12/2545 Saksordfører: Aksel Emanuelsen SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 SALG AV NÆRINGSTOMTER Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel Forslag fra Venstre Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel U Rådmann Bente Larssen for SALG AV NÆRINGSTOMTER Kort sammendrag: Side 1 av 8

173 Sør-Varanger kommune vedtok i forbindelse med budsjettet for 2013, salg av næringstomter. I dag fester kommunen bort både bolig- og næringstomter, og i henhold til Tomtefesteloven kan fester kreve innløsning av bolig- og fritidstomter. Dette er en vurdering om det er hensiktsmessig for kommunen å tillate innløsning av dagens bortfestede næringstomter, og for fremtidige tomter om de skal festes bort først som i dag eller selges direkte. Spørsmålet blir også under hvilke vilkår tomtene eventuelt skal selges. Faktiske opplysninger: Sør-Varanger kommune har per i dag en portefølje på ca 200 festekontrakter vedrørende næringseiendommer i kommunen. De utgjør til sammen et areal på ca kvm, og er spredt over hele kommunen. Disse kontraktene gir en årlig inntekt på ca ,-, og alle kontraktene blir regulert ved jevne mellomrom, hovedregelen hvert 5. år, etter konsumprisindeksen. Kontraktene fordeler seg slik at 12 av dem inntektsføres på Havnevesenet, og går dermed i havnekassen, noe som utgjør ca kr ,-, mens resten er inntekter for kommunen. Tretten av disse kontraktene er fremfestet fra Opplysningsvesenets Fond, og vil ikke kunne selges etter vanlige prosedyrer. De resterende kontraktene, ca 180 stk, vil i utgangspunktet kunne selges. Vurderinger: Kommunestyret vedtok i 2004 å tilby festere av bebygd boligtomt mulighet til frivillig kjøp før festetidens utløp. Dermed opphevde kommunestyret et prinsippvedtak fra 1998 om at bortfeste skulle være hovedregelen for kommunal tomtepolitikk. En lovendring hadde uansett gitt festere av bolig- og fritidstomter innløsningsrett, første gang etter 30 år. Med et konsumprisregulert innløsningsbeløp fant kommunestyret ikke grunn til å hindre kjøp på et tidligere tidspunkt, men satte et minimum for innledende festetid til 3 år, som et vern mot bolig-/tomtespekulasjon. Tomtefesteloven gir ikke en fester av næringstomt rett til å kreve innløsning av festetomten. Lovens regler om beregning av innløsningssum gjelder derfor i utgangspunktet ikke for salg av næringstomter. Sør-Varanger kommune har en tradisjon for feste bort både bolig- og næringstomter. Dette er for å ha størst mulig kontroll på tildelingen av et begrenset gode, samt unngå i størst mulig grad spekulasjoner i spesielt næringstomter. Administrasjonen opplever at mange firma ser Kirkenes som en strategisk plassering. Fortsatt er kommunale næringsareal relativt rimelige, og det kan ikke utelukkes at enkelte kan ønske å spekulere i råderett over sentrale tomter, som kan selges med gevinst på et senere tidspunkt. Bortfeste skaper en viss forutsigbarhet i prisene på næringsareal i kommunen, og prisene vil ikke være like markedssensitiv som om kommunen skulle ha solgt eiendommene direkte. Utgangspunktet er at kommunen per i dag har store verdier i eiendom som man forvalter gjennom festekontrakter, og dermed har forutberegnelige inntekter på. Side 2 av 8

174 Den verdien som kommunen har i sine eiendommer gjennom årlig avkastninger fra festekontraktene, er mer konstant enn et innskutt pengebeløp som minker i verdi for hvert år. Kommunen vil som grunneier/bortfester få ta del i den verdiøkningen som er på eiendommer generelt. Festeavgiften reguleres etter konsumprisindeksen ved jevne mellomrom, som oftest hvert 5. år. Festekontrakter til næringstomter er videre tidsbegrenset, og ved utløpt festekontrakt har kommunen adgang til å regulere festeavgiften i henhold til markedsprisen, slik at kommunen kan justere sin portefølje med jevne mellomrom. Kommunen har per i dag ca 25 kontrakter som utløper innen 2017, og nye 60 som utløper innen Resterende har lengre løpetid. Dersom man anser at festeavgiftsnivået i kommunen er for lavt i forhold til verdien av eiendommene, må kommunens grunnlag justeres. Dette ble sist gjort i Dette grunnlaget er satt på basis av verdien på tomten, hvor festeavgiften utgjør 4 % avkastning dersom man skal legge til grunn verdien på eiendommen som 25 x dagens festeavgift, jfr tomtefestelovens beregninger. Festeavgiften kan som nevnt kun endres utover konsumprisindeksen når kontrakten utløper, og da til den tids prisnivå, jfr. vilkår i inngåtte kontrakter. Ønsker kommunen å selge/tillate innløsning av bortfestede næringstomter, vil inntekten fra festeavgiften gradvis forsvinne, og kommunens verdier vil minke tilsvarende. Inntekten ved et salg vil ikke kunne føres direkte inn i driften, men vil være med å nedskrive lånebelastningen kommunen har. Et salg vil dermed frigjøre kapital som igjen vil minke kommunens rentekostnader ved nedbetaling av lån. Det vil ikke kunne dekke det driftsunderskuddet som kommunen har i dag. Kommunen må dermed vurdere under hvilke vilkår og pris tomtene eventuelt skal innløses etter. For å finne en pris kan man som et utgangspunkt, bruke tomtefestelovens beregning av innløsningssum. Kommunen må da først regulere festeavgiften i de ulike kontraktene til dagens nivå, for deretter og gange dette med 25. Hvis man i henhold til dette, oppregulerer alle næringstomtene i kommunen til den festeavgift som gjelder i dag på nye tomter, jfr. kommunalt vedtak av , og deretter ganger dette med 25, utgjør dette en samlet salgssum på vel kr ,-. Snittpris ved salg blir kr 420,- pr kvm, mot en snittpris på kr 10,08 pr kvm i festeavgift for alle næringstomtene. For festerne vil denne beregningen kunne slå litt forskjellig ut avhengig av kontrakten de har, da spesielt med tanke på inngåelsesdato. For noen festere vil prisen kunne virke uforholdmessig høy i forhold til den festeavgiften de betaler i dag, eksempelvis vil noen måtte feste tomten svært mange år før man har betalt like mye i festeavgift som salgssummen tilsvarer. Dette forutsetter videre at alle festere ønsker å kjøpe tomten, og det er viktig og presisere at det er kun tinglyst fester som kan innløse tomten. Salgene vil sannsynligvis spres over flere år slik at det ikke vil være en full realisering av kommunens eiendommer, og dermed slike store inntekter, umiddelbart etter et eventuelt vedtak. Side 3 av 8

175 Eksempler på kontrakter: Thonhotellet: Kontrakt inngått i 2008 til kr ,- per år (2100 kvm x 12,4). Kontrakten ble regulert fra etter konsumprisindeksen til kr ,-. Prisen ved kjøp vil etter den foreslåtte beregningen bli: 2100x36,33x25 = ,-, det vil si 67 ganger dagens festeavgift. Ribago AS: Kontrakt inngått for 80 år. Inngikk tilleggsavtale i 2002 hvor kvadratmeterprisen ble justert til kr. 11,41 pr kvm, til sammen 4 706,63 pr år for 412,3 kvm. Kontrakten ble igjen regulert fra etter konsumprisindeksen, og de betaler i dag 5 486,07. Neste regulering er fra Prisen ved kjøp vil være: 412,3x12,46x25 = ,-, det vil si 23 ganger dagens festeavgift. Kirkenes Skipsekspedisjon: Kontrakt inngått i 1988 til kr 4 889,83. Varer til Kontrakten regulert i 2013 etter konsumprisindeksen til kr 8 276,56, og skal reguleres igjen i Prisen ved kjøp vil være 4445,3 kvmx77,86x25 = ,-, det vil si 1769 ganger hva de i dag betaler i festeavgift. Ved å bortfeste tomter har kommunen en jevn og forutsigbar inntjening hvert år som utgjør ca 2,4 % av verdien på tomtene etter denne beregningen. Denne verdien på eiendommene vil som nevnt, i tillegg øke over tid, med forlengelse av kontrakter med regulering etter markedsverdi, og generell konsumregulering. Kommunen betaler til sammenligning i snitt ca 2,4 % renter på sin lånemasse. Det kan videre vurderes om man skal sette salgssummen uavhengig av festelovens beregning. Dersom kommunen da velger å sette prisen høyere, vil dette kunne virke avskrekkende på næringsdrivende, og så lenge de har billigere kontrakter vil det ikke være nødvendig for dem å kjøpe tomten. Setter man salgssummen lavere vil de generelle inntektene svikte i forhold til det å bortfeste tomter da renteinntektene ved et salg til en viss grad tilsvarer den avkastning som festekontraktene gir. Ved bortfesting krever kommunen at fester betaler før tiltredelse av tomten en innfestingssum/refusjonskrav for vei, vann og avløp lagt til tomtegrensen, fastsatt etter den geografiske plasseringen av næringstomten. I Kirkenes er summen i dag kr. 300,- per kvm, jfr kommunalt vedtak , men dette var mye lavere i mange år, kr 40,- per kvm, slik at for de fleste tomtene er det dette beløpet som er betalt som innfestingssum for tomten. I den grad innfestningssummene da ikke dekker kommunens investeringer i arealet, vil det være nødvendig, som et minimum, å få kompensert de utgifter kommunen har hatt ved tilretteleggelse av arealet ved salg av tomten. Dette vil kreve at man ser på når de ulike områdene ble klargjort, hva dette kostet, og hva de ulike festerne har betalt for hver enkelt tomt. Sør-Varanger kommune har vedtatt at det blant annet skal betales eiendomsskatt på næringstomter. Dette gjelder i dag ikke for tomter som festes bort, men vil være en ny inntekt på alle næringstomtene som selges, og vil dermed veie opp for noe av festeavgiften som forsvinner. Samtidig har Skattedirektoratet uttalt følgende: Side 4 av 8

176 Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) har som system at eiendomsskatt pålegges eiendommenes bruttoverdi, uten hensyn til hvordan rettighetsforholdene til eiendommen er ordnet. Dette gjelder uansett de enkelte rettigheters varighet. Det springende punkt ved sammensatte rettighetsforhold er derfor hvem som skal anses som debitor. Utgangspunktet her er eieren. Loven inneholder ingen eksplisitte regler om hvem som er debitor for eiendomsskatt på festetomter. Finansdepartementet har i en fortolkningsuttalelse fra 1992 lagt til grunn som det prinsipielle utgangspunktet at fester skal betale eiendomsskatt for verdien av bygningen, mens bortfester (grunneier) skal betale eiendomsskatt for verdien av tomten. Prinsippet er senere slått fast av Høyesterett i en dom inntatt i Rt side I fortolkningsuttalelsen la imidlertid departementet også til grunn at det gjelder et unntak for festeavtaler med lengre varighet enn 99 år, eller når festeren har ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning. I disse tilfellene anses festeren som eier av tomten når det gjelder eiendomsskattekravet.. I den grad lovendringene gir fester av en tidligere tidsbegrenset festerett en ubetinget rett til å forlenge festekontrakten på ubestemt tid, antar departementet at også slike kontrakter må regnes som stetsevarige etter eiendomsskattereglene. I disse tilfellene blir eiendomsskatteplikten for festetomten overført fra bortfester til fester. Tomten verdsettes og skattlegges da under ett med bygningen. Dette vil si at kommunen kan kreve eiendomsskatt fra festere av tomter med kontrakter som varer lengre enn 99 år, eller som fester ensidig kan kreve forlenget. Dette gjelder i utgangspunktet alle kommunens kontrakter, slik at disse ekstra inntektene kan kommunen få uavhengig av om tomten er bortfester eller er selveiertomt. På sikt vil det da være naturlig også å legge selvkostprinsippet til grunn for nye næringsareal som åpnes for salg. Dette innebærer imidlertid at inngangsbilletten for firma, som i etableringsfasen ikke ønsker å binde kapital i tomtekjøp, kostnader og innfestning, samtidig vil bli dyrere. På den annen side kan salg frigjøre kapital til videre utbygging. Det kan også være et moment i vurderingen at firma som allerede i startfasen ønsker kjøp gjerne er kapitalsterke og risikovillige, med høy sannsynlighet for at de vil gjennomføre sine planer. For å hindre størst mulig grad av spekulasjon også ved vedtak om salg, kan man på samme måte som for boligtomter, knytte salget av arealet opp mot at grunnen i vesentlig grad allerede er bebygd, og at salget er betinget av en forutgående festeperiode. Denne bør i utgangspunktet være lenger enn for boligtomter. Andre vurderinger som videre må gjøres dersom man bestemmer seg for å selge festetomter, er at enkelte næringsareal grenser opp mot, og kan avskjære adgang til, infrastruktur som kan ha interesse for flere (kaier, småbåthavner og lignende). I den grad det er aktuelt å selge slike areal, må det også tas standpunkt til om også disse anlegg skal kreves innløst, eller om annen bruk kan sikres gjennom tinglyste rettigheter. Rådmannen vil etter dette anbefale av strategiske grunner, at kommunen ikke går inn for å selge festetomter, for å ha styring på fremtidig utvikling av kommunen. Dette er områder som Side 5 av 8

177 har store potensielle utviklingsmuligheter og stort inntektspotensial som kommunen burde ha styring med. Minkende inntekter fra festeavgiften vil også redusere driftsinntektene, og dermed kunne øke kommunens omstillingsbehov. Ved å selge kommunens næringsareal, selger man fremtidig inntektsgrunnlag for kommunen. Sammenligning med andre kommuner: Praksisen vedrørende tildeling av næringstomter varierer fra kommune til kommune. Alta Kommune fester ikke bort næringstomter, men selger dem direkte, og deres priser bærer preg av at dette er en kommune i vekst. Forretningstomter i sentrum blir solgt for kr 2000,- pr kvm. Eldre tomter var prissatt til kr 175,- pr kvm, disse er alle solgt i dag, mens nye opparbeidete områder er prissatt til kr. 668,- pr.kvm. Prisen er satt etter selvkostprinsippet. Vadsø kommune selger også næringstomter, og de har en fast pris på kr 50,- pr kvm. Tomtene har da blitt tilrettelagt med vei, vann og avløp til tomtegrensen. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Mange næringsdrivende ønsker å kjøpe tomt, spesielt i etablerer fasen. Samtidig er dette en stor engangskostnad. Ved bortfeste bindes ikke like mye kapital i tomten, og festerne står dermed friere. Tomtene kan uansett ved feste fritt omsettes når de er bebygd. Prisene på tomter vil nok også være generelt lavere ved fortsatt feste enn dersom alle tomter var selveiertomter. Infrastruktur: Ved salg vil kommunens lånebelastning bli lavere, og man kan da over tid åpne for utbedring av infrastruktur. Økonomi: Anslåtte renteinntekter ved salg og årlige festeinntekter er ganske likt, så samlede driftsinntekter øker ikke spesielt om tomtene selges. Driftsinntektene gjennom festeavgift vil gå gradvis nedover etter hvert som eiendommene innløses. Kommunen vil få økte inntekter dersom man skattlegger festetomter. Side 6 av 8

178 Dersom man kommer frem til at kommunens næringstomter skal selges, må man se på hvilke vilkår som skal følge med vedtaket.: - Skal det være et krav at man skal ha festet tomten en periode, eller ønsker man direkte salg? - I så fall, hvor lenge må dem ha festet tomten først? - Skal innløsningsretten begrenses geografisk? - Hvordan skal man prissette tomtene, etter tomtefestelovens bestemmelser, eller på annen måte? Dette viser at saken må ytterligere utredes før man tar stilling til endelig salg. Alternative løsninger: Kommunestyre vedtar salg av næringstomter og ber administrasjonen legge frem forslag til retningslinjer for salget. Forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar å fortsette med bortfeste av næringstomter, og det foreligger ingen innløsningsrett for disse. Eiendomsskatt innføres på festetomter Formannskapet BEHANDLING: Saksordfører: Aksel Emanuelsen Forlag fra Venstre: Kommunestyret vedtar at bortfeste av næringstomter er gjeldende prinsipp. Det åpnes likevel for salg av næringstomter der kommunestyret vurderer prisen som gunstig og der næringslivets forutsigbarhet vurderes særlig. Forslaget fra Venstre ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. FMSK-010/14 VEDTAK: Kommunestyret vedtar at bortfeste av næringstomter er gjeldende prinsipp. Det åpnes likevel for salg av næringstomter der kommunestyret vurderer prisen som gunstig og der næringslivets forutsigbarhet vurderes særlig. Side 7 av 8

179 Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 8 av 8

180