MØTEINNKALLING. Saksliste

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/144-3 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin - SPU Møtetid: Tirsdag 3.februar 2015, kl Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. SPU / Evaluering av delemne 2.4 Bevegelse, høsten 2014 SPU 9-14 Hvordan går det på 3.studieår? (ingen sakspapirer) SPU / Evaluering av delemne 3.2 Respirasjon 2, høsten 2014 (ettersendes?) SPU / Evaluering av delemne 3.3 Sirkulasjon 2, høsten 2014 (ettersendes?) SPU / Godkjenning av emnebeskrivelse for MED-2521 Medisin år 4, vår SPU / Veiledning til arbeid med casebasert læring (CBL) SPU / Kommunikasjonskanaler SPU SPU Ny rapportserie om legestudenter og legeutdanning basert på tidligere masteroppgaver og rapporter (ingen sakspapirer) Orienteringssaker SPU Eventuelt Programstyremøtet 22.januar Studieplanseminaret status, et fremtidsverksted Social accountability bestilling fra dekanatet Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: Sak SPU 8-15 SAK SPU 8-15 Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 3.februar 2015 Evaluering av delemne 2.4 Bevegelse, høsten 2014 Programstyret har vedtatt retningslinjer for når delemnene i den nye studieplanen minimum skal evalueres. Delemne 2.4 Bevegelse gikk første gang høsten 2013 og SPU behandlet denne evalueringen (SPU 25-14). Vi har nå mottatt evaluering for høsten 2014, se vedlegg. SPU vedtok i forrige møte Mal for evalueringsrapport for emner og delemner (SPU 6-15). Denne evalueringen følger ikke denne malen, men denne evalueringsrapporten er skrevet før malen ble vedtatt. Forslag til vedtak: Studieplanutvalget takker for en meget konkret evalueringsrapport med ansvarliggjøring av oppfølgingstiltakene. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Referat fra evalueringsmøte for Delemne 2.4 høsten 2014 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 Referat evalueringsmøte for Delemne 2.4 høsten 2014 Tid: , onsdag Sted: MH U7.220 Rådsrommet Tilstede: Lill-Tove Busund (delemneleder), Trine Tessem, Trond Wiesener, Elise Kloumann, Gunnar Knutsen, Derk Avenarius, Ingebrigt Sylte, Gunnar Skov Simonsen, James Mercer, Nora Jamissen, Signe Olsborg. Delemneleder har årlig timeplanfestet evaluering med samlet kull ved delemnets slutt. Ved årets evaluering var studentene meget godt fornøyd med delemnet, både organisatorisk og innholdsmessig. Det er spennende, variert og gir godt læringsutbytte. Nedenfor er momenter fra studenter og faglærere som må implementeres i Delemenet 2.4 høsten Profkom flyttes til uke 50 slik at vi får tid til en ekstra case på underarm (ny case 2) da blir det til sammen 7 case med casegjennomgang hver fredag hhv. i uke Leder av Profkom har gitt klarsignal til flytting. 2. Casegjennomganger bør legges til 12:15-14:00 på fredager. Relevante faglærere deltar på gjennomgang av caseoppgaver etter ønske fra studentene. 3. Etter hvert casegruppemøte får studentene utdelt 10 oppgaver relatert til casen som to og to grupper har ansvar for å legge fra på casegjennomgangen. Disse oppgavene utarbeides av caseansvarlig sammen med relevante faglærere. Oppgavene bearbeides ikke på casegruppemøtet. 4. Caseansvarlig for hver case med ansvar for å lage 10 oppgaver relatert til casen: Case 1 Skulder - Elise Klouman Case 2 Arm/hånd - Ellen Pedersen Case 3 Rygg, thorax, abdomen - Gro Eilertsen, Case 4 Hode/hals/nakke - Kjell Ingemar Rodin Case 5 Hofte - Gunnar Knutsen Case 6 Kne - Gunnar Knutsen Case 7 Ankel - Jan Elvenes 5. Allmennmedisin v/ellen Pedersen tar ansvar for å ferdigstille ny case om underarm (ny case 2). Faglærere til denne casen er Ellen Pedersen, Elise Kloumann, Trond Wiesener og Hebe Kvernmo. 6. Det er behov for 12 casegrupper i stedet for 8 da gruppestørrelsen ved 8 grupper vanskeliggjør læringen. Delemneleder har søkt IMB om godkjenning. 7. Funksjonsundersøkelsen (som er obligatorisk og nå innført i arbeidskravboken) legges til uke 49.

4 8. Funksjonell anatomi: færre tester og skriftlig oversikt over de mest sentrale testene som legges ut på fronter. Studentene ønsker en 6-klassing med som hjelpelærer da det er for lite med kun en lærer på så store grupper i praktisk undervisning. Delemneleder har søkt IMB om godkjenning. Det er behov for en ekstra time på underex og en ekstra time på underarm. 9. Mer deskriptiv anatomi av klinisk viktige strukturer må gjennomgås av fysioterapeut i forkant av funksjonell anatomi. 10. PKU: For mange PKU var uten pasienter i år. Ortopedene vil benytte innkallingspasienter fra egen poliklinikk til hver PKU for å unngå dette i framtiden. 11. Disseksjon: Fasit til disseksjon legges ut i slutten av kurset. Kun navn på disseksjonsveilederne står på timeplanen. 12. Patologi: Studentene ønsker klarere poengtering av hva som er viktig av patologiske funn på hvert snitt. 13. Studentene fikk meget godt utbytte av morgenmøter på Nevrokirurgisk avdeling og 90% ønsket å delta. Hele kullet føres opp på morgenmøter og timeplanen lages slik at morgenmøtene ikke krasjer med annen undervisning. 14. Nevrokirurgisk avdeling v/ Kristin Sjåvik tar PKU-rygg i uke Felles mal for fronter til alle delemner. Studieadm finner gode løsninger. 16. Faglærerne må lære hvordan og hvor de legger ut dokumenter på fronter. Merk presentasjoner: «Tittel i timeplan» «Initialer». Trine Tessem har kurs for dummies. 17. Ved utvelgelse av studenter til diss. /caseveiledere: Det legges ut på fronter hvilken dag stillingene legges ut. Deretter først til mølla f.o.m denne dagen. 18. Det er krav til 100% oppmøte på all obligatorisk undervisning. Gyldig fravær kan godkjennes etter søknad til delemneleder. 19. Faglærerne i delemnet har tilbud om praktisk øvelse i interaktiv studentundervisning, Kahoot, på PC lab med Anita Iversen. 20. Takk til alle som har bidradd til å gjøre Delemne 2.4 Bevegelse til et godt kurs for studentene! Lill-Tove og Trine

5 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: Sak SPU SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 3.februar 2015 Godkjenning av emnebeskrivelse for MED-2521 Medisin år 4, vår Emnekomitéen for MED-2051 Medisin år 4, vår har levert emnebeskrivelse, se vedlegg. Emneleder har gjort oppmerksom på at det er dissens i komiteen angående formuleringen av de primære og de supplerende læringsmål i emnebeskrivelsen. «Vi har imidlertid nå pragmatisk forholdt oss til at disse er vedtatt av Programstyret». Delemnebeskrivelsene har ikke vært behandlet i SPU siden (SPU 30-13). Delemnebeskrivelsene, bortsett fra 4.10 Primærmedisin som ble godkjent, ble returnert med kommentarer og det ble gitt ny frist for innsending av oppdatert versjon. Bare noen av delemnene kom med oppdatert versjon. Det er nå gitt en frist med å komme med ny versjon av delemnebeskrivelene til 5.juni 2015 slik at de kan behandles i SPU 9.6. og PM Når emnebeskrivelsen nå godkjennes betyr det at den setter rammene for delemnebeskrivelsene. I-SPU vedtok i sak rekkefølge og omfang av delemnene og fordeling av tid til PROFKOM og VITKOM. I den fremlagte emnebeskrivelsen er rekkefølgen for de to første delemnene byttet plass ved at Sanser og nervesystem kommer først i vårsemesteret og deretter Hud. Forslag til vedtak: SPU anbefaler at Programstyret for medisin godkjenner det fremlagte forlaget til emnebeskrivelse for MED-2521 Medisin år 4, vår. Forslaget innebærer at tidligere rekkefølge på de to første delemnene bytter plass. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: Forslag til emnebeskrivelse fra kst. emneleder Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

6 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert februar 2014 Medisin år 4, vår Forslag fra kst emneleder Emnekode og emnenivå - MED-2521 Omfang - 30 studiepoeng Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på Profesjonsstudiet i medisin. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-400 Forkunnskapskrav Bestått eksamen i MED-2520 International semester, eller tilsvarende. Faglig innhold og relevans i studieprogram Emnet består av 5 delemner ( ) samt langsgående temaer (Profkom og Vitkom) 4.6 Sanser og nervesystem Hud 4.8 Mentale funksjoner Akuttmedisin 4.10 Primærmedisin Profesjonell kompetanse (Profkom 4 vår) Vitenskapelig kompetanse (Vitkom 4 vår) Semesteret representerer en overgang mellom grunnutdanningen på bachelor-nivå og de to siste årene på masternivå. Det forventes at studentene kan integrere basalfaglig kunnskap i vurderingen av kliniske problemstillinger. Studentene forberedes til praksisperioden på femte studieår, blant annet gjennom praktisk klinisk uketjeneste (PKU) på sykehuset og i primærhelsetjenesten. Delemnet om hud er i stor grad klinisk, men basalkunnskap om hud som organ inngår også. Delemnene Sanser og nervesystem 2 og Mentale funksjoner 2 bygger på tidligere undervisning i samme tema på MED-2501, men orienteringen er mer praktisk-klinisk. Studentene lærer grundig undersøkelse, samt diagnostisering og behandling av sykdomstilstander innen disse funksjonsområdene. Delemnet Primærmedisin bygger på all tidligere klinisk undervisning, men særlig delemnene 2.4 Bevegelse og 2.7 Allmennmedisin i MED I tillegg til klinisk allmennmedisin skal studentene lære om andre primærmedisinske oppgaver som sykehjemsmedisin, smittevern og trygdemedisin. Delemnet Akuttmedisin bygger på studentens kunnskaper fra de forutgående delemnene og fokuserer på forståelse av sentrale patofysiologiske prosesser ved traumer og akutte sykdommer som sentrale elementer i diagnostisering og akuttbehandling. I PKU og ferdighetstrening (FOSS) øves studentene i mestring av behandlingsteknikker, skadestedsbehandling og algoritmer for livreddende behandling. Læringsutbytte 1. Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at studenten skal kunne møte pasienten og familien empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon undersøke, analysere og delta i den primære håndtering av de komplekse nettverk av relasjoner som forårsaker enkle, vanlige og akutte helseproblemer gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosen

7 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert februar 2014 med særlig fokus på helseproblemer i kontaktflater mellom menneske og omverden, så vel de fysiske kontaktflater i hud-, sanse- og nervesystemer som de sosiale i familie, yrkesliv og lokalsamfunn. Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre. I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål. Studenten skal kunne 2. forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon, blant annet på fastlegekontor, på legevakt og på akuttmottak (arbeide med posisjoner). 3. klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere måter for å håndtere disse problemstillingene. Herunder anvende kunnskap om kroppens fysiologiske, dermatologiske, nevrologiske, psykiske og sosiale funksjoner og systemer (arbeide med beslutninger). 4. søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon ved enkle, vanlige og akutte helseproblemer, samt være bevisst om at dette er kontekst-avhengige prosesser med fastlegekontoret som eksempel på kontekst (arbeide med informasjon). 5. utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger ved enkle, vanlige og akutte helseproblemer (arbeide med handling). Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse. Videre skal studenten kunne 6. bidra til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale aktører, når dette er relevant og praktisk mulig på fastlegekontor, i legevakt og på akuttmottak (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak). 7. utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre. Spesielt arbeide selvstendig med fordypelse i selvvalgt kunnskapsfelt (arbeide med livslang læring). Undervisning og arbeidsform Forelesinger Casegrupper Basisgrupper E-læring Praktisk klinisk undervisning (PKU) Ferdighetstrening Skriftlige oppgaver Fadderundervisning Eksamen og vurdering - 4 timers skriftlig eksamen og på sikt også stasjonseksamen (OSCE) ved avslutning på studieåret. I tilknytning til arbeidskrav gis evaluering til studentene, slik at det gjennom hele emnet skjer en løpende tilbakemelding til studenten som hjelp til å fokusere læringsinnsats. Form og omfang på eksamen og vurderingsformer vil bli evaluert og justert løpende for å sikre godt samsvar med læringsmål og former. Kontinuasjonseksamen -Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen.

8 Arbeidskrav Deltakelse i basisgruppe Øvelser i FOSS (Ferdighets- og Simuleringssenteret) Praktisk klinisk undervisning (PKU) Deltakelse i OSCE Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert februar 2014 Sikkerhetsopplæring integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet på ulike kliniske avdelinger (operasjonsstue, psykiatrisk avd., legekontoret etc.) samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk. Særlig informasjon ved utenlandsopphold. Praksis Der er ikke planlagt praksis i dette emnet, men det kan bli aktuelt under hensyn til logistikk og læringsmål. Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk. Pensum Læringsmålene for de enkelte delemnene erstatter pensum i tradisjonell forstand. Studentene kan fritt velge hvilke lærebøker/læringsverktøy de ønsker å bruke for å tilegne seg den nødvendige kunnskapen. Det blir utarbeidet en liste over anbefalte bøker/læringsverktøy for emnet. Denne listen revideres årlig og samkjøres med litteraturanbefalinger for seinere studieår. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-2521.

9 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 3.februar 2015 Veiledning til arbeid med casebasert læring (CBL) Etter 2,5 års erfaring med CBL ser vi behov for å legge frem en sak til SPU om noen vesentlige forutsetninger for å lykkes med CBL videre. Erfaringen så langt med tanke på læringsutbytte er absolutt positiv. For å forbedre og videreutvikle casearbeidet ønsker vi at SPU tar opp følgende sak. Bakgrunn I Studieplan for profesjonsstudiet i medisin vedtatt i 2012 står det: «Case-grupper: Casebasert læring (CBL) har ingen entydig definisjon, men case er her definert som et scenario hvor studenten møter ulike problemstillinger gjennom sykehistorier på individeller gruppenivå. Casen integrerer medisinske basalfag, samfunnsmedisinske fag og kliniske fag, og oppgavene krever derfor både teoretisk kunnskap, praktiske og kommunikative ferdigheter og innsikt i etiske utfordringer. Caser har ulik oppbygning, men det vanligste vil være at de har en historietekst som utvikler seg, og hvor man får presentert nye problemstillinger som man må ta stilling til underveis. Noen av problemstillingene knyttet til casen krever at studentene skal drøfte, analysere og resonnere for å komme frem til svaret, mens andre problemstillinger kun krever konkrete faktasvar. Det er ingen krav til hvilket synspunkt casen sees i fra. CBL foregår i grupper hvor man arbeider systematisk med caseoppgavene og tilhørende problemstillinger. Gruppene kan ledes av stipendiater, studenter på høyere kull, vitenskapelig ansatte eller de kan være selvstendige. Casegruppeundervisningen er i stor grad obligatorisk. Sammensetningen av gruppene endres med visse mellomrom for å gi rom for variasjoner i gruppedynamikken.» Etter at vi startet med CBL har det kommet dokumentasjon på verdien av denne undervisningsformen, med noen klare forutsetninger. Derfor legger vi her frem noen av de viktigste faktorene som må være tilstede for at CBL skal fungere optimalt. Medisinstudent Steffen Fønnebø skrev i 2014 masteroppgave ved medisinstudiet på Universitetet i Tromsø med navn «A study of the history, the arguments, framework and effect of case based learning applied to medical education», en litteraturstudie som tar utgangspunkt i 44 artikler. Han innleder sin oppgave med disse spørsmålene: Hva er argumentene for å implementere CBL i medisinsk pensum? Hva er holdbarheten i disse argumentene? Hva er, om noen, de målbare effektene av CBL, og hvordan påvirkes disse av rammeverket rundt CBL? Fønnebø konkluderer med at det absolutt eksisterer holdbare argumenter for at undervisningsmetodene CBL/PBL bør implementeres i medisinsk pensum. Rammeverket rundt CBL/PBL undervisning er ressurskrevende og viktig å implementere på riktig måte for å få det ønskede utbytte. Det er ikke dokumentert at CBL/PBL gir en umiddelbar økning av Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

10 kunnskap som effekt, sammenlignet med tradisjonelt pensum. Sekundære effekter som indre motivasjon, innlæring av materiale, og økte kliniske ferdigheter er godt dokumentert. «CBL egner seg ikke for alle læringsnivå. CBL kan bidra til studentenes læring på SOLO nivå 4 og 5 (2) der studentene må bruke og forstå sin eksisterende kunnskap slik at de kan overføre det til lignende situasjoner, og kombinere kunnskapen sin til noe større enn summen av hva de allerede vet til å lage en syntese. De enkleste former for læring, nivå 1 og 2, tilegnes best gjennom forelesninger og egenstudier/lesing.» (1) «Rammeverket rundt CBL er viktig. Med riktig rammeverk er det bevist at CBL kan øke indre motivasjon, innlæring av materiale, kliniske ferdigheter og diagnostisk presisjon. Indre motivasjon og diagnostisk presisjon avhenger av casegruppeveilederne (tutor) og selve casen. Dette understreker hvor viktig det korrekte rammeverket rundt CBL er for at det skal være effektivt.» (1) Et optimalt rammeverk inkluderer en kompetent casegruppeveileder, at studentenes læringsnivå egner seg for CBL, og så klart selve casen. Det er skrevet mange artikler om hvordan en case bør være utformet. Fønnebø har kombinert kravene til en god case fra noen av disse artiklene og kommet frem til listen under. (1) En god case må være: Autentisk Tilpasset til studentenes kunnskapsnivå (jf. SOLO) Engasjere studentene til diskusjon, og ha et problem med en åpen løsning, eller ha mer enn en måte å finne en løsning/nå svaret Være god til å lede studentene til viktige læringsmål Stimulere studentene til å vekke sin indre motivasjon og ta en tydeligere rolle i selvlæring Være interessant Hva kan casemetoden gi? En vesentlig del handler om å introdusere studentene til situasjoner som ligner det de kommer til å møte i sitt yrkesliv. Bengt Kjellén et al. nevner følgende aspekter i sin artikkel «Att undervisa med casemetoden». (3) Casemetoden gir muligheter til: Kreativitet og stimulans til selvstendig tenkning Øving i problemløsning Trening i å fatte beslutninger, ta lederskap og argumentere for stillingen man tar Åpen, positiv og motivasjonsskapende innlæring Innlevelse og opplevelse Kunne innta ulike identiteter, ulike rolleposisjoner å kunne se ulike alternativer Kjenne ansvar for sin utdanningssituasjon Kommunikasjon, sosiale kontakter innad i undervisningsgruppen og mellom undervisningsgruppen og lærere (1) Fønnebø S. A study of the history, the arguments, framework and effect of case based learning applied to medical education. Universitetet i Tromsø Jun. (2) Nordquist J, Johansson L. Att undervisa med case i utbildningar inom hälso- och sjukvården Feb. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

11 (3) Kjellén B, Lundberg K, Myrman Y. Att undervisa med casemetoden. Rådet för högre utbildning Følgende to hovedpunkter ønsker vi at SPU skal ta stilling til: 1. Ansvarsfordeling og samarbeid Det må lages en oversikt på nett over alle delemner, antall caser på delemnet, casetema, caseredaktør, caseredaksjonsmedlemmer, som holdes oppdatert. Denne må være tilgjengelig for alle som er involvert i undervisning på medisinstudiet. En slik oversikt vil bidra til bedre samarbeid mellom de ulike fagmiljøene og økt tverrfaglighet i casene. Tilgang til caser fra tidligere delemner vil samtidig sikre bedre spirallæring og det vil være lettere å kvalitetssikre at kliniske problemstillinger blir tilstrekkelig belyst. Det er mange ubesvarte spørsmål med hensyn til forbedringspotensial ved casene. Hva egner seg best til å teste skriftlig? Hvilken kunnskap egner seg best til å teste skriftlig i case, slik som det undervises på medisinstudiet i dag? Dette avgjør hvilke oppgaver i en case som regnes som individuelle oppgaver og hvilke som egner seg for diskusjon i gruppe eller i plenum? Hvilke gruppeveiledere bør i så fall lede an diskusjonen for at studentene skal få best mulig læringsutbytte? Hvem er det som gjør hva i forbindelse med casearbeid? Hva innebærer det å være caseredaktør, og hvordan skal en caseredaksjon være sammensatt? Hvordan er arbeidsfordelingen mellom de ulike fagmiljøene satt opp? Casearbeidet på 1. og 2.studieår er gjennomgående tverrfaglig og fungerer svært bra. På 3.studieår etterlyser studentene mer tverrfaglighet, og savner særlig basalfag i casene. Har vi endret noe på målsettingen med casearbeidet på 3. og 4.studieår, siden det da er nesten bare klinikk det dreier seg om? 2. Krav om veiledende besvarelse I Håndbok for ledere ved legeutdanningen i Tromsø står det under overskriften Veiledning til oppbygging av case: «NB! Veiledende besvarelse til gruppelederne må lages og kvalitetssikres dette for at alle studentene skal få samme veiledning uavhengig av gruppeleder. Det anbefales ikke at veiledende besvarelse gjøres kjent for studentene.» Per i dag eksisterer det ikke veiledende besvarelser til alle casene. Det er mange argumenter for at det alltid skal foreligge en felles veiledende besvarelse. Ved fravær av gruppeveiledere på grunn av sykdom eller lignende må andre kunne tre inn og veilede på kort varsel. For å sikre at studentene får tilnærmet samme tilbakemelding i gruppene må det finnes en veiledende besvarelse, ellers kan nivået på veiledningen som gis variere utfra hvem som er veileder og hvilken bakgrunn veilederen har. Viser her til tidligere vedtak om ledelse av casegrupper, som sier at gruppeveiledere kan ha svært ulik bakgrunn: «Gruppene kan ledes av stipendiater, studenter på høyere kull, vitenskapelig ansatte eller de kan være selvstendige.» Mangel på veiledende besvarelse gjør også at man som gruppeveileder bruker mye mer tid til forberedelse enn man hadde trengt å gjøre dersom en slik alltid forelå. Det forutsettes at de som lager caseoppgaver samtidig lager en veiledende besvarelse, som i forkant av casegruppene distribueres til gruppeveilederne. Veiledende besvarelse bør alltid foreligge, og så får en heller informere alle gruppeveiledere om at hensikten med denne ikke UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

12 er at studentene skal få svarene utdelt under gruppearbeidet. Studentene vil få alle «endelige» svar på casegjennomgangen i plenum, som ofte er dagen etter gruppearbeidet. Sammenfatning Casearbeidet må tilpasses den gode målsettingen som det er argumentert for i avsnittene over. Håndbok for ledere ved legeutdanningen i Tromsø må inneholde en klarere beskrivelse av læringsmål, ansvarsfordeling (en god case kan aldri lages av en enkeltperson) og tverrfaglighet med tanke på spirallæring. Veiledende besvarelse til enhver case må alltid foreligge. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Kristin Øvrejord Universitetslektor, ISM UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

13 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/ ENI001 Dato: Sak SPU SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 3.februar 2015 Kommunikasjonskanaler Den integrerte studieplanen i medisin skaper kommunikasjonsmessige utfordringer. Det er mange aktører som skal informeres, Styringsgruppa (i implementeringsfasen), instituttledelse, studiekonsulenter, emneledere, delemneledere/-medlemmer, faglærere, studenter og samarbeidspartnere. I dag er det stort sett e-post, nettsiden og Håndboken som er kommunikasjonskanalene. I tillegg Fronter med informasjon til studentene. Administrasjonen har utarbeidet et forslag til Informasjonsflyt/kommunikasjonsplan, se vedlegg. Denne forsøkes praktisert i dag, men det er ett punkt som ikke er iverksatt enda, Nyhetsbrev. Medlemmene i SPU inviteres til å diskutere hvordan dagens informasjon fungerer. Det ønskes også synspunkter på introduksjon av et Nyhetsbrev formål, innhold, mottakere, frekvens, utseende og annet. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

14 FORSLAG TIL INFORMASJONSFLYT/KOMMUNIKASJONAPLAN MEDISINSTUDIET Utarbeidet av AU-SPU, team medisin og seksjon for formiddling Avsender Primær mottaker Sekundær mottaker Når/frekvens Medie 1 Medie 2 Møter/forum Møtedeltagere Type informasjon/hva Innkalling og sakspapirer til PM møter Prodekan v/rådgiver og seksjonsleder Medlemmer, Kontorsjef og undervisnignsansvarlig IKM,ISM og IMB Godkjent referat fra programstyret Prodekan v/rådgiver og seksjonsleder Innkalling og sakspapirer til Studieplansjefen v/ Nilssen SPU medlemmer Instituttledere, Studieplanutvalget fagenhetsledere og delemneledere 4-7 dager før møte E-post/møteinnkalling i Outlook som over som over Innen 14 dager etter møte E-post Nettet 4-7 dager før møte E-post/møteinnkalling i Outlook Nettet (med unntak av personifiserte saker) Referater SPU Studieplansjefen v/ Nilssen SPU medlemmer "alle" Innen en uke etter møte E-post med link til nettside Nettsiden Bestillinger fra programstyret Prodekan v/rådgiver og seksjonsleder Instituttene Studiekonsulent på instituttet Når referatet er godkjent Bestilling i ephorte Nyhetsbrev fra nettside Ledermøte medisin og møte i team medisin Bestillinger fra AU-SPU Studieplansjefen v/ Nilssen Instituttet(ene) Delemneledere og emneledere Fortløpende Ephorte? E-post Nyhetsbrev for medisin (PM og SPU tematikk) Prodkan og studieplansjef Studenter og ansatte En gang per måned E-post Nettsiden Ledermøte og admlederforum Regler, bestemmelser og frister for Programstyret v/ team medisin Ansatte/veileder etc Fortløpende Nettside Automatisk e-post om drift av studiet nytt fra sia Regler bestemmelser og frister studentene må forholde seg til Programstyret v/ team medisin Studenter Fortløpende Fronter, kullrom (spesifikt for kullet) og fellesrom (infor som gjelder flere kull) Timeplanendringer Institutt v/enkeltlærere Team medisin Studentene Fortløpende Telefon/e-post Publ Fronter Bemanningsendring institutt Institutt Team medisin og delemneledere? Fortløpende E-post fra instiuttet?? Nettsiden Instituttleder og og adm person fra IKM, ISM og IMB SPU medlemmer og saksbehandlere Forelesningsnotater og annet undervisningsmateriell Lærere Studenter studiekonsulent for det aktuelle delemnet Fortløpende E-post Publ i Fronter * "Site-siden" utvikles til å bli hovedinormasjonskanal for revisjonarbeidet. * Rekrutterende opplysninger skal fortsatt legges i "Studiekatalogen på nett" * Nyhetsbrev. Det foreslås at vi benytter ressurser til å utarbeide nyhetsbrev fra programstyret/studieplanutvalget en gang per måned. Formidlingsseksjonen bistår i dette arbeidet. Nyhetsbrevet skal beskrive hva som er vedtatt og hvilke implikasjoner dette får og linke til mer informasjon på nettsiden (site-siden). Per sak vil det i hovedsak innholde et utdrag fra saksfremlegget, samt tydeliggjøre hva dette innebærer for studenter og ansatte. Nyhetsbrevet kan også informere om kommende saker i programstyret/studieolanutvalget. * Formidlingsseksjonen bistår AU-SPU å komme inn i rutinen med å sende saker til UNNs intranet, å sende saker til UNNs "Fastlegenytt". På denne måten når vi store deler av vårt samarbeidsfelt. * Formidlingsseksjonen fanger opp nyheter som kan være av interesse for Helsefaks Nyhetsbrev som går til alle redaksjoner i Norge.