Forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon eller Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Helse- og sosialutvalget Dato: kl Sted: Helse- og servicesenteret Arkivsak: 12/00442 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon eller Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side 4/12 12/ /12 12/ /12 12/ Saker til behandling Godkjenning av protokoll etter møte i Helse- og sosialutvalget Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hallingdal Gjennomgang av boformene innen pleie og omsorgstjenesten i Nes kommune i 2011 Referatsaker /12 12/ Økonomirapport Nav 9 4/12 12/ Økonomirapport enhet helsetjenester, pr /12 12/ Økonomirapport fra enhet Pleie- og omsorg 9 Det vil bli orientert om Samhandlingsreformen. Nesbyen, Margit Halvorsen, leder 1

2 Saker til behandling 4/12 Godkjenning av protokoll etter møte i Helse- og sosialutvalget Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Mette Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /12 Saken avgjøres av: Helse- og sosialutvalget Vedlegg: Ingen Rådmannens innstilling: Protokoll godkjennes 2

3 5/12 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hallingdal Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Geir Olav Garthus Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /12 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hallingdal Saksopplysninger: Alkoholloven pålegger kommunene å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen bør behandles i hver kommunestyreperiode i forkant av ny bevillingsperiode. Helsedirektoratet har utgitt en veileder der det anbefales at alkoholpolitisk handlingsplan utarbeides som en del av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Nes kommunestyre vedtok den alkoholpolitiske retningslinjer for Det ble samtidig vedtatt at ruspolitisk handlingsplan for Nes kommune skulle videreføres. Alle kommunene i Hallingdal søkte høsten 2010 om å få være med på Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken sitt prosjekt for utarbeiding av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Etter forslag fra kompetansesenteret ble det den inngått avtale om en felles plan for alle de seks Hallingdalskommunene. Kompetansesenteret har gitt lønnstilskudd til en prosjektlederstilling og dekket utgifter til seminar og oppfølging. Kommunene har brukt egne ressurser ved deltakelse i prosjektgruppe og i egen arbeidsgruppe med saksbehandlere for bevillingssaker. Rusmiddelproblemene er sammensatte og bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Dette innebærer alle typer forebyggende tiltak som for eksempel bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdnings skapende arbeid, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Hensikten er at kommunens rusmiddelpolitiske arbeid ses i sammenheng. Planen er delt opp i kapitler med følgende hovedpunkter: - Rusmiddelsituasjonen 3

4 Det er gitt en generell beskrivelse av rusmiddelsituasjonen i Norge. I tillegg til alkohol, narkotika og ulike legemidler har planen også satt fokus på dopingmidler. For å få en best mulig oversikt over situasjonen, har det vært gjennomført en kartlegging der ulike instanser har blitt intervjuet. - Mål og strategier I samsvar med Alkohollovens formål og resultater av kartleggingen, er det definert at det er et overordnet mål å redusere bruken av rusmidler samt redusere skadevirkningene av rusmisbruk. - Forebyggende tiltak Det er beskrevet en rekke eksisterende tiltak og forslag til nye tiltak. Mange av tiltakene har en generell tilnærming og fokuserer ikke kun på bruk av rusmidler. Som forebyggende tiltak regnes også de alkoholpolitiske retningslinjene som regulerer tilgangen til alkohol. Tiltak innen rehabilitering og oppfølging skal gi hjelp til at den enkelte kan komme bort fra sitt rusmissbruk eller forebygge at situasjonen forverres. - Gjennomføring og oppfølging Alle eksisterende tiltak og forslag til nye tiltak er satt opp i en tabell. Nye tiltak er satt opp med forslag til tidsplan som hver kommune kan velge om de vil innføre. Det er foreslått at tiltakene skal evalueres årlig, og at det foretas en rullering av planen med de alkoholpolitiske retningslinjene i ny kommunestyreperiode i Del 2, Alkoholpolitiske retningslinjer Retningslinjene for salgs- og skjenkebevillinger er samlet som en egen del til slutt i planen slik at de lett kan finnes og er enkle og forståelige å bruke for de som trenger disse som et hjelpemiddel. Retningslinjene tar utgangspunkt i eksisterende retningslinjer i kommunene og er forsøkt samordnet til et felles forslag. Det er gjort relativt små endringer da arbeidsgruppa mener at retningslinjene fungerer tilfredsstillende. Retningslinjene er gjort mest mulig enkle for å passe alle, og hver kommune må vurdere om de trenger utfyllende retningslinjer på enkelte områder. For Nes kommune fører de nye retningslinjene til følgende endring: - Sluttede selskap, skjenking avsluttes senest kl Tidligere kl Forhold til overordna plan: Den vedtatte kommuneplanen skal være retningsgivende for andre kommunedelplaner og fagplaner i kommunen. Økonomiske konsekvenser: Noen av de nye tiltakene som er foreslått i planen kan få økonomiske konsekvenser og må behandles i forbindelse med økonomiplanen. Vurdering: 4

5 Det foreligger ikke statistikk som systematisk beskriver rusmiddelsituasjonen i de enkelte kommuner. Kartlegginga som er gjort i forbindelse med planen gir heller ingen fullstendig beskrivelse av situasjonen i Hallingdal da det blant annet mangler svar fra flere instanser. Men det er ingen grunn til å tro at kommunene i Hallingdal skiller seg vesentlig ut fra andre når det gjelder bruk av rusmidler. Vi har de samme problemer og utfordringer som større kommuner. I denne sammenheng er Hallingdal spesiell som turistregion da folketallet i perioder blir mangedoblet. Rusmiddelsituasjonen blir i stor grad påvirket av de ulike grupper og kulturer som oppholder seg i kommunene. For å nå hovedmålsettingen om å redusere bruk av rusmidler og å redusere skadevirkninger, må utgangspunktet være et folkehelseperspektiv. Forebygging og andre tiltak bør være universelle, retta mot hele befolkningen samt turister og andre som er på besøk. Det er alkohol som er det mest utbredte rusmiddelet, og regulering av alkoholbruken vil kunne gi den største helsegevinsten. Rådmannens innstilling: 1. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hallingdal med alkoholpolitiske retningslinjer vedtas. 2. Nye tiltak som får økonomiske konsekvenser behandles som tiltak ved behandling av økonomiplanen. Vedlegg til sak 5

6 6/12 Gjennomgang av boformene innen pleie og omsorgstjenesten i Nes kommune i 2011 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Geir Olav Garthus Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /12 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Med bakgrunn i saksnr. 74/10 redegjøres for: Vurdering av borettslagsmodellen opp mot andre mulige modeller Vurdering av systemet med egne boliger i sykehjem opp mot tradisjonell sykehjemsdrift. I vurderingen skal positive og negative sider ved de ulike modellene belyses, både sett fra kommunens, brukernes og pårørendes ståsted. Det skal gjøres økonomiske vurderinger av de ulike modellene. Boligtyper i Nes kommune Borettslagsboliger Pleie- og omsorgsenheten tildeler tjenester til beboere i 16 selvstendige boliger der beboerne mottar hjemmetjenester etter vedtak. Det tildeles også tjenester i 16 boliger organisert som bokollektiv for demente. Sagtomta er organisert som et borettslag. Dette innebærer at beboer kjøper en andel i Sagtomta borettslag som er knyttet opp mot den enkelte leilighet. Leilighetene er finansiert gjennom tilskudd fra Husbanken, innskudd og felles lån som betjenes gjennom husleien. Før innflytting må andelen kjøpes fra tidligere beboer, samt at innskudd må betales. Dette er oppgaver som ligger utenfor kommunens ansvarsområde. Kommunale omsorgsboliger Pleie- og omsorgsenheten tildeler tjenester til beboere i 21 kommunale boliger med døgnbemanning. Boligene driftes i dag av avdelingen for institusjonsbasert omsorg. (Boliger Elverhøy) Det tildeles tjenester i 10 boliger i bokollektiv for demente.(bokollektiv Elverhøy) 6

7 Det ferdigstilles 4 nye omsorgsboliger i Boliger Elverhøy i På grunn av behov for bemanningsøkning, er det usikkert når boligene tas i bruk. Institusjonsplasser Pleie- og omsorgsenheten tildeler institusjonsplasser i form av ulike typer korttidsopphold. Tradisjonelle langtidsplasser i institusjon, er i Nes kommune erstattet av borettslagsboliger og kommunale omsorgsboliger. Det er 13 nybygde sykehjemsplasser som tas i bruk etter hvert som bemanning tillater det. Andre omsorgsboliger i Nes kommune Boliger som tildeles til pasienter i psykisk helsetjeneste og tjenester for funksjonshemmede er ikke tatt med i denne gjennomgangen da vi vurderer at dette ikke faller innenfor denne gjennomgangen. Vurdering av ulike boligmodeller Vi har gjennomført en brukerundersøkelse høsten 2011 hvor pasienter/beboere og pårørende ble invitert til å delta i undersøkelsen. Undersøkelsen ble iverksatt for å innhente data om bruker- og pårørendes tilfredshet ved de ulike boligmodellene. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med KS, og er tilgjengelig på internett: På grunn av begrensninger i verktøyet og relativt lav deltagerprosent oppnår vi ikke data som gir klart svar. Svarene er likevel rettesnor som viser opplevd tilfredshet hos pasienter/ beboere og pårørende. Pårørendes vurderinger Borettslagsboliger. Pårørende uttaler at pasientene trives på Sagtomta, men opplever at tilbud om aktivisering og stimulering er mangelfullt. Det settes også fokus på at boligene er organisert borettslag der man må kjøpe seg inn. Dette beskrives som tungvint. Opplevd tjenestekvalitet er på samme nivå som landsgjennomsnittet: 3,1 mot 3,1(beste kommune scorer 3,8 og lavest scor er 2,1) Kommunale omsorgsboliger. Pårørende gir uttrykk for lang ventetid på omsorgsbolig, men er likevel svært godt fornøyd med plassen som er tildelt. Det bemerkes også her at pasienten/beboer sitter mye for seg selv og aktiviseres for lite. Opplevd tjenestekvalitet ligger noe under landsgjennomsnittet: 2,8 mot 3,1.(høyest scor 3,8 og lavest er 2,1) Institusjonsplasser(ulike typer korttidsopphold) Pårørende uttaler mangel på tilbud om fysioterapi, at det har vært mye flytting under byggeperioden og at det forligger ønske om endret bolig. Svarprosenten her er lav. 7

8 Pasientenes vurderinger Borettslagsboliger. For pasientene kan det oppleves vanskelig å oppnå kontakt med personalet når det er behov for det. Opplevd tjenestekvalitet er scoret 3,2, landsgjennomsnittet er 3,3(høyest scor 3,8 og lavest i landet er 2,2) Kommunale omsorgsboliger. Pasientene opplever behov for øket trygghet ved høyere antall kvalifisert helsepersonell på vakt, spesielt i helgene. Opplevd tjenestekvalitet er scoret til 3,0, lands gjennomsnitt er 3,3( høyest scor er 3,8 og lavest 2,3) Institusjonsplasser. Pasienter opplever liten mulighet for privatliv. De opplever også at tilbud om aktiviteter er mangelfullt. Opplevelse av trivsel er likevel stor. Kommunens vurderinger Borettslagsboliger. Ringbo BBL er forretningsfører for borettslaget og gir praktiske opplysninger vedrørende overdragelse av boliger. Samarbeidet med Ringbo BBL har været av noe varierende kvalitet sett fra både pleie- og omsorgsenheten og pårørendes side. Bolig(-er) blir stående tomme i perioder ved eierskifte på grunn av formaliteter ved kjøp og salg. Ny beboer kan ikke flytte inn før boligen formelt er overført fra tidligere eier. Økonomiske konsekvenser: I vurderingen er borettslagsboliger og kommunale omsorgsboliger sett under ett fordi driftskostnadene er tilnærmet like i de to boformene. Sammenligningen er gjort mellom omsorgsboliger og tradisjonelle langtidsplasser i sykehjem. Tallmaterialet er fra en gjennomsnittsberegning for 10 tilfeldig valgte pasienter i omsorgsboliger. Brukerbetaling for langtidsopphold er beregnet ut fra pasienter som har hatt korttidsopphold > 60 døgn før de fikk tildelt bolig. Dette tilsvarer det de måtte betalt for en langtidsplass. Pasientens kostnader. Beregningene viser at kostnadene for en pasient i omsorgsbolig er kr per år. For pasienter med lav inntekt, er det mulig å søke om bostøtte. Dersom denne pasienten hadde hatt langtidsopphold i sykehjem hadde kostnaden for pasienten vært Kr per år. Pasienten vil ikke kunne søke bostøtte ved langtidsopphold i institusjon. Pasientens utgifter er derfor 7679 kr mer per år ved langtidsopphold i sykehjem. Informasjon om Bostøtte: Bostøtte er en statlig økonomisk ordning for personer med lav skattbar inntekt og høye boutgifter. Alle kan i utgangspunktet søke bostøtte. I omsorgsboligene er det mange som har bostøtte. Søker må melde adresseendring i Folkeregisteret før søknad om bostøtte leveres. Kommunens kostnader. Beregningene viser at kommunens brutto kostnader for en omsorgsbolig er kr per år. Dersom pasienten hadde hatt langtidsopphold i institusjon, ville 8

9 kommunens brutto kostnader beløpe seg til kr per år. Kommunens brutto merkostnad er kr. Kommunens inntekter. Kommunens inntekter per pasient i omsorgsboliger beregnes til kr per år. For langtidsplass ville inntektene være kr. Per år. Differansen utgjør kr per år. Konklusjon: Netto kostnad for kommunen for en omsorgsbolig er kr per år. Tilsvarende vil netto kostnadene for langtidsopphold i institusjon være kr per år. En omsorgsbolig koster kommunen kr mindre enn en langtidsplass i institusjon. Nes kommune har 51 døgnbemannede omsorgsboliger. Dette utgjør en kostnadsbesparelse på kr per år. Rådmannens innstilling: Gjennomgang av boformene innen Pleie- og omsorgtjenesten i Nes kommune 2011 tas til orientering. Saknr Arkivsak Tittel 3/12 12/ Økonomirapport Nav 4/12 12/ Økonomirapport enhet helsetjenester, pr /12 12/ Økonomirapport fra enhet Pleie- og omsorg 9