OVERVÅKINGSMETODER. Vedlegg 3

Transkript

1 Vedlegg 3 OVERVÅKINGSMETODER Innledning Denne delen av Overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør omfatter biologisk overvåking i et fast nettverk av innsjøer. Programmet omfatter de biologiske elementene fisk, bunndyr, litorale krepsdyr og planktoniske krepsdyr. Dette vedlegget gir en beskrivelse av metodene som skal benyttes. Vannkjemi Det skal tas en vannprøve i innsjøene samtidig som det tas biologiske prøver. Oppdragstaker vil bli kontaktet seinere om vannprøvetaking og rutiner for innsending av prøvene. Vannprøvene blir analysert gjennom et annet prosjekt og rapportert gjennom fellesrapporteringen fra overvåkingsprogrammet. Generelt om innsjønettverket og prøvetaking i felt Overvåkingsprogrammet omfatter et fast nettverk av innsjøer. Nettverket er delt inn i 10 regioner med opprinnelig 6-12 innsjøer i hver region. Nettverket har tre typer innsjøer: Gruppe 1-sjøer undersøkes hvert år med utvida program. Gruppe 2-sjøer undersøkes hvert år med litt redusert undersøkelsesprogram og Gruppe 3-sjøer undersøkes hvert 4. år. Detaljert oversikt over innsjøer og prøvetaking er vist i vedlegg 2. Mellom 1 og 4 innsjøer i hver region prøvetas årlig (gruppe 1- og gruppe 2-sjøer). Resten blir prøvetatt ca. hvert 4. år og prøvetaking i disse innsjøene rulleres regionvis der innsjøene i ca. to regioner overvåkes årlig. Siden starten er nettverket av budsjettmessige årsaker blitt redusert i flere omganger og omfatter nå 51 aktive innsjøer og Fire av innsjøene blir prøvetatt gjennom andre overvåkingsprogram. I 2011 skal det tas prøver fra i alt 24 innsjøer og fra 22 innsjøer i Fisk prøvetas en gang pr. år i august/september. Bunndyr prøvetas 2 ganger pr. år, en gang på forsommer (juni/juli) og en gang om høsten (sept/okt). Planktoniske og litorale krepsdyr skal prøvetas 2 ganger pr år i gruppe 2-sjøene (forsommer og høst) og 3 ganger i gruppe 1-sjøene (forsommer, sommer og høst). Forsommer- og høstprøvene kan tas samtidig med bunndyrprøvene og sommerprøvene tas i perioden juni/juli. Denne lite presise tidsangivelsen skyldes at overvåkingsnettverket strekker seg geografisk fra kystområdene til høgfjellet og fra Agder til Finnmark. Det må derfor brukes faglig skjønn når prøvetakingstidspunkt bestemmes, der prøvetakingstidspunkt må tilpasses innsjøenes vekstsesong, artenes livssyklus og utviklingen i de biologiske samfunnene, i samsvar med metodestandarder for bunndyrprøvetaking (NS-EN 7828), prøvetaking av dyreplankton (NS-EN 15110) og garnfiske (NS-EN 14757). Ved fastsetting av tidspunkt for prøvetaking i den enkelte innsjø er den årstidsmessige økologiske utviklingen viktigere enn en logistisk og økonomisk rasjonell gjennomføring av feltarbeidet. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonferanse: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no

2 Bunndyr I hver innsjø skal det samles inn bunndyrprøver fra et fast stasjonsnett om våren (juni/juli) og høsten (september/oktober). I gruppe-2 og gruppe-3 sjøene kan det være aktuelt å ta prøver bare om høsten. Gi pris på begge alternativer i prisbladet. For å vurdere forsuringstilstanden i en innsjø basert på bunnfaunaen skal det tas prøver fra i hovedinnløpet, littoralsonen og fra utløpsområdet. Prøvene i litoralsonen bør tas på steinet substrat og i strykområder i hovedinnløpet og utløpselva. Det skal benyttes kvalitativ innsamlingsmetodikk; sparkemetoden (Frost et al. 1971). En prøve består av materiale samlet inn fra forskjellige steder, habitater, på stasjonen. På de ulike habitatene "sparkes" det i ca. 10 sek. og materialet samles opp i en hov med maskevidde 0,25 mm. Totalt sparkes/rotes det i elvebunnen i ca. 2 min., dvs. fra 10 til 12 ulike steder. Alt materiale slås sammen til en prøve som konserveres på etanol for senere sortering og artsbestemmelse under lupe. På laboratoriet må prøvene homogeniseres og en kjent fraksjon av prøven subsamples for artsanalyse og telling av alle individer. I resten av subsamplene trengs da registrering bare av sjeldne og hittil ikkeregistrerte arter. Denne prosedyren følges til hele prøven er gjennomgått og antall individer av sjeldne arter i hele prøven beregnes. Alle arter av bentiske akvatiske makroinvertebrater skal registreres og identifiseres til lavest mulig taksonomiske nivå, vanligvis til art. Dette gjelder spesielt for grupper der tålegrensene for forsuring er kjent, se Fjellheim & Raddum, (1990) og Lien et al. (1996). For hver innsjø skal det beregnes Raddum forsuringsindeks 1 og Raddum forsuringsindeks 2 i samsvar med beskrivelsen i kapittel i Veileder 01:2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann ( Ved analyse av data og framstilling av resultater er vurdering av langtidstrender i enkeltinnsjøer og regionene viktig. Resultater fra siste års undersøkelse må derfor ses i sammenheng med resultatene fra tidligere år. Det skal brukes samme type framstilling som i tidligere årsrapporter og brukes figurer som viser langtidstrender. Vi viser i denne sammenheng til tidligere årsrapporter fra Klif/SFT: aspx. Primærdata fra undersøkelsen skal rapporteres til Vannmiljø. Krepsdyr Det skal tas kvalitative prøver av krepsdyr med planktonhåv både fra pelagisk sone og litoralsonen. I tillegg tas det kvantitative prøver med Schindlerhenter i gruppe 1-sjøene. Prøvene tas i juni/juli og september/oktober. I gruppe 1-sjøene tas det i tillegg prøver i juli/august. Se for øvrig om prøvetakingstidspunkt først i vedlegget. Kvalitative planktonprøver tas med planktonhåv med maskevidde 90 µm, diameter 30 cm og dybde 57 cm. Prøvene fra pelagisk sone tas over innsjøens djupeste punkt ved at håven trekkes i rolig tempo fra bunnen opp til overflata. De litorale prøvene tas like over bunnen og det skal tas prøver over dominerende type bunnsubstrat og fra de forskjellige typer vannvegetasjon som er representert i innsjøen. Kvantitative zooplanktonprøver tas med Schindlerhenter (14 liter). Prøvestasjonen ligger normalt over djupeste punkt i innsjøen og det skal foreligge prøver fra følgende dyp: 0, l, 2, 4, 6, 8. 10, 15, 20, 30 og 50 m (avhengig av innsjøens djup), med to prøver fra hvert dyp. Prøvene filtreres gjennom duk med maskevidde 45 µm. Side 2 av 5

3 Ved bearbeiding av krepsdyrmaterialet telles minst 200 individer for å få et inntrykk av tettheten, samt for å få et bilde av mengdeforholdet mellom artene. Resten av prøvene gjennomgås deretter for å registrere eventuelt sjeldne arter. Vannloppene (cladocerene) bestemmes ved hjelp av Smirnov (1971), Flössner (1972) og Herbst (1976), mens hoppekrepsene (copepodene) bestemmes ved hjelp av Sars (1903, 1918), Rylov (1948) og Kiefer (1973, 1978). Nauplie- og copepoditlarver bestemmes til cyclopoide og calanoide og fordeles på de forekommende artene av henholdsvis cyclopoide og calanoide copepoder. Det lages oversikt over artsfordeling og fordeling av de ulike krepsdyrgruppene pr. prøvedato i hver innsjø. I årsrapporten brukes samme type framstilling av krepsdyrfaunaen som i tidligere årsrapporter ( aspx) med vekt på langtidsutvikling i den enkelte innsjø og i regionen med hovedvekt på framstilling av forsuringstilstand og utvikling. Primærdata fra undersøkelsen skal rapporteres til Vannmiljø. Fisk Prøvefiske med garn og rekrutteringsundersøkelser med elektrofiske i innløpsbekker gjennomføres i de fleste gruppe 1-sjøer som ikke er fisketomme og i utvalgte gruppe 3-sjøer. Oversikt over innsjøene som skal prøvefiskes er gitt i vedlegg 2. Undersøkelsene skal gjennomføres i august/ september. Garnfiske i innsjøene Prøvefiske med garn gjennomføres med såkalte oversiktsgarn (Nordisk garnserie), i samsvar med modifisert norsk/europeisk standard NS-EN Det skal fiskes med bunngarn i alle innsjøene. I innsjøer med pelagisk fisk eller innsjøer større enn 100 ha og maks djup > 15 m. skal det i tillegg fiskes med flytegarn (NS-EN 14757). Modifiseringen av NS-EN går på antallet garn pr. innsjøer. Dette er nærmere angitt i vedlegg 3. Med grunnlag i garnfisket skal det beregnes fangstutbytte (CPUE: catch per unit effort). Dette er antall fisk fanget pr. 100 m 2 garnareal pr. natt. Ved hjelp av tabellene 6.5 og 6.6 i Veileder 01:2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann ( skal det fastsettes økologisk tilstand for aure. For innsjøer med aure, der det ikke er gjort beregning av oppvekstratio (OR), må dette gjøres som en del av prosjektet (nærmere omtalt nedenfor). Tilstanden for fiskebestanden i innsjøen skal beregnes på grunnlag av Fiskeindeksen (se kap i Veileder 01:2009 (lenke ovenfor)) som baseres på en sammenligning av resultatene fra prøvefisket med naturlig/opprinnelig fiskebestand i innsjøen. Opplysninger om naturlig/opprinnelig fiskebestand kan skaffes gjennom databasen Vannmiljø eller av oppdragsgiver. Oppvekstratio Tettheten av aure i en innsjø vil bl.a. være avhengig av rekrutteringspotensialet, som begrenses av tilgjengelig gyte- og oppvekstareal og størrelsen på innsjøen. Dette er normalt konstante størrelser for en innsjø og kan angis som oppvekstratio (OR) som er forholdet mellom gyte- og oppvekstarealet målt i m 2 og innsjøarealet målt i hektar. Dersom oppvekstratio ikke er beregnet for en innsjø må dette gjøres som en del av dette prosjektet. Gytebekkene til innsjøen må befares for å kunne anslå arealet på gyte- og oppvekstområdene. Fiske i gytebekker ved elektrofiske De viktigste gytebekkene til innsjøene som prøvefiskes skal undersøkes ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (el-fiske) (NS-EN 14011). Hensikten er å dokumentere den naturlige rekrutteringen av aure. Side 3 av 5

4 Hver stasjon skal avfiskes to eller tre ganger for å beregne tetthet av ungfisk etter standard metoder (Zippin). Fisken lengdemåles og grupperes til yngel (0+) eller eldre individ ( 1+). Nærmere om el-fiske Innhenting av data for beregning av ungfisktetthet skal foretas med et bærbart elektrisk fiskeapparat på faste stasjoner og etter følgende krav: El-fisket skal gjennomføres av erfarne el-fiskere. Det er et absolutt krav at det alltid er to personer som jobber sammen (både av metodiske og sikkerhetsmessige årsaker). Skjema for elfiske utarbeidet av NINA (jfr. NINA Rapport 488, vedlegg 4) skal fylles ut i felt for hver stasjon som el-fiskes. Ledningsevne, temperatur og vannføring/vannstand skal måles ved elfiske. Før forflytning til et annet vassdrag skal alt utstyr desinfiseres! Virkon S er et godt middel som kan fylles på kanne og er virksomt i ca 1 uke etter utblanding. Resultatene fra ungfiskundersøkelsene skal diskuteres i forhold til målte verdier for vannføring, vanntemperatur og vannets ledningsevne. Primærdata (antall fisk fanget og beregnet bestandstetthet for ulike stasjoner) skal rapporteres til Vannmiljø. Referanser Fjellheim, A. & Raddum, G. G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. - The Science of the Total Environment, 96, Flössner, D Krebstiere, Crustacea, Kiemen- und Blattfüsser, Branchiopoda, Fischläuse, Branchiura. Tierwelt Deutschl. 60: Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 49, Herbst, H.V Blattfusskrebse (Phyllopoden: Echte Blattfüsser und Wasser- flöhe). Kosmos- Verlag Franckh, Stuttgart, 130 s. Kiefer, F Ruderfusskrebse (Copepoden). Kosmos-Verlag, Franckh, Stuttgart, 99 s. Kiefer, F Freilebende Copepoda. Elster, H. J. & Ohle, W., red. Das Zooplankton der Binnengewässer 26: Lien, L., Raddum, G. G. Fjellheim, A. and Henriksen, A A critical limit for acid neutralizing capacity in Norwegian surface waters, based on new analysis of fish and invertebrate responses. - The Science of the Total Environment 177: Rylov, W.M Freshwater Cyclopoida. Fauna USSR, Crustacea 3 (3). Israel Program for Scientific Translations, Jerusalem 1963, 314 s. Side 4 av 5

5 Sars, G. O An account of the Crustacea of Norway. IV Copepoda, Calanoida. Bergen, 171 s. Sars, G. O An account of the Crustacea of Norway. VI Copepoda, Cyclopoida. Bergen, 225 s. Smirnov, N.N Chydoridae. Fauna USSR, Crustacea 1 (2). Israel Program for Scientic Translations, Jerusalem 1974, 644 s. Side 5 av 5