Ragnhild Sæhlie Jetlund. STØRRE TILTRO TIL DOMSTOLER ENN TIL POLITIET s Menneskerettigheter i Guatemala, s s

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrettet Ragnhild Sæhlie Jetlund s STØRRE TILTRO TIL DOMSTOLER ENN TIL POLITIET s. 8-9 Menneskerettigheter i Guatemala, s

2 Leder VERDENS BESTE RETTSSTAT Norge har verdens beste rettsstat. Det hevder The World Justice Project i sin siste rapport. Dette føyer seg inn i rekken av gode skussmål til vårt demokratiske system. Å være en privilegert øy i et hav av arbeidsledighet og økonomisk krise er bra. Men det er minst like bra å skilte med et politisk system i verdensklasse. Når vi nå nærmer oss grunnlovsjubileet gir den nye rapporten grunn til å rette nok en takk til grunnlovsfedrene på Eidsvoll. Det er nesten to hundre år med en stabil demokratisk utvikling som har brakt oss dit vi er i dag. Og forsamlingen på Eidsvoll er naturligvis franske opplysningsfilosofer, amerikanske politikere og en stolt britisk tradisjon stor takk skyldig for viktig inspirasjon. Det er den langvarige demokratiske tradisjonen som er årsaken til at fascismen fikk null politisk fotfeste i Norge i mellomkrigstida, til tross for arbeidsledighet og sosial uro. Det Statistikk Antall drapsofre i Norge *Terrorsaken fra 22. juli med 77 drepte er ikke inkludert i tallet. er også den som fører til at både det politiske systemet og rettsstaten kommer styrket ut av fjorårets angrep på nettopp vår måte å organisere samfunnet på. Vi ser på den skandinaviske velferdsmodellen som et godt eksempel for resten av verden. Vi bør legge minst like stor vekt på å eksportere rettsstaten. Med fare for å virke arrogant overfor andre nasjoner som strever med å organisere sine stater: Demokratiske rettigheter, rettssikkerhet og liberale verdier er viktig for menneskenes gode liv. Det nye regimet i Egypt er et av de aktuelle eksemplene på at rettstaten kommer under press når stater skifter ham. Den arabiske våren skapte begeistring i en hel verden. Men det vil ta lang tid før vi ser hva som kommer ut av årets begivenheter. Norske dommere bidrar med sin kompetanse internasjonalt. I dette Rett på Sak har vi en artikkel fra Jan Atle Hansen i Irak. Han og andre gir et viktig bidrag i en komplisert verden med lite respekt for lov og rett. Norge bør bidra med sin rettsstatskompetanse internasjonalt. Noen vil sette pris på det. Andre vil ha seg denne kompetansen frabedt. Men selv Kina trenger den * Antallet drapsofre per år i Norge har vært ganske stabilt siden midten på 1970-tallet. Ut fra domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa ser det per november ut til å bli en økning i antall innkommende drapssaker for domstolene Siden 2002 rapporterer Kripos om at ni av de 345 drapene er uoppklarte. PORTRETTET Ragnhild Sæhlie Jetlund s årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e post: redaksjonen@domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstol.no Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstol.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstol.no Layout: Scanpartner AS Trykk: BK Grafisk Aktualitetsmagasin for domstolene nr større TILTRO TIL DOMsTOLER ENN TIL POLITIET s. 8-9 Menneskerettigheter i Guatemala, s Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Bilder av Ragnhild Sæhlie Jetlund er tatt av Kristin Svorte. 1 NEDERLANDSKE DOMSTOLER VIL PÅ YOUTUBE RAGNHILD SÆHLIE JETLUND UTSYN: GUATEMALA REKRUTTERING AV UNGE JORDSKIFTKANDIDATAR Innhold 4-5 Vitneundersøkelse 6-7 Vitnestøtter 8-9 Større tiltro til domstoler enn til politiet Utdanning av jordskiftedommere Nederlandske domstoler vil på Youtube 14 Strømlinjeformet forkynning 15 Tvisteloven på film Kompetanseutvikling for dommere: Judicial College 18 Dommeropplæring i England: Er det noe å lære av det? 19 Norsk dommer i Irak 20 Domstolloven skal revideres PORTRETTET: Ragnhild Sæhlie Jetlund UTSYN: Menneskerettigheter i Guatemala 28 INNLEGG: Tiden er moden for familiedomstoler 29 Service på Sunnmøre 30 KRONIKK: Alt var bedre før 31 NYTT OM NAVN AKTUELL Breivik-dommens betydning for rettsfølelsen INNLEGG: Dommerkompetanse NYTT FRA TU: Journalist og sorenskriver i klinsj Rekruttering av unge jordskiftekandidatar 40 MED LOV SKAL LANDET: Sivilprosessreformen 1927 og domstolenes organisering 41 DIREKTØREN: Domstoløkonomi 42 RETT PÅ: Jann Ola Berget ANBEFALINGEN SORENSKRIVEREN Kilde: Kripos

3 VITNEundersøkelse Vitner føler seg IVARETATT Vitner føler seg ivaretatt i norske domstoler. Dommerne er de som i størst grad bidrar til en positiv opplevelse. Det viser en nasjonal vitneundersøkelse som er gjennomført i 34 domstoler. av Iwar Arnstad 93 prosent av vitnene mente at de ble ivaretatt i domstolen. Alle aktører bidrar til dette, men aller mest dommerne samt vitnestøttene der det finnes. Sju prosent føler seg ikke godt ivaretatt. Undersøkelsen viser også at fornærmede og andre vitner gir tilnærmet like gode tilbakemeldinger om dommeren, mens fornærmede har en mindre positiv oppfatning av forsvarer enn andre vitner. Blant de som har benyttet seg av vitnestøtte får vitnestøtten aller best score. Viktig for rettssikkerheten - Vitner i alle type saker er svært viktige for rettssikkerheten i samfunnet. Årlig møter ca vitner for norske domstoler. Dersom vitner ikke kommer og forteller hva de har opplevd, kan uskyldige bli dømt og skyldige gå fri. Vi ønsker å vite hva vitnene mener for å bedre kunne legge til rette for dem, blant annet gjennom vitnestøtte, sier Jenny Melum i Domstoladministrasjonen. Tre av ti vegrer seg Undersøkelsen viser at tre av ti vitner vegrer seg for å møte opp, men gjorde det likevel. Fire av ti sier også at de var nervøse. Andelen som vegrer seg, og som er nervøse, er størst blant fornærmede i straffesaker. Jo flere ganger noen har vitnet, dess mindre nervøse er de. Vanlig med forsinkelser Når vitnene har kommet til retten er de ikke fornøyd med informasjonen de fikk mens de ventet på å forklare seg. Ventetiden er likevel det de er minst fornøyde med. 60 prosent av vitnene opplevde forsinkelser, og for de fleste av disse var denne på inntil to timer. 1 av 10 opplevde forsinkelse på tre timer eller mer. Samlet sett mente 65 prosent av de spurte at det å vitne var som forventet, 24 prosent at det var bedre enn forventet og 12 prosent at det var verre. En årsak til at folk stiller som vitner selv om de vegrer seg, er bevisstheten om at det er viktig. 89 prosent av de spurte vitnene mente at deres bidrag ble verdsatt, to prosent at de ikke ble verdsatt, og 8 prosent mente at de ble verdsatt i liten grad. Undersøkelsen bygger på intervju med 796 vitner våren Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvordan vitner følte seg ivaretatt i domstolene, og å evaluere vitnestøtteordningen. Undersøkelsen, som rettet seg mot vitner i både straffesaker og sivile saker, ble gjennomført ved 34 domstoler. Det er første gang domstolene gjennomfører en slik nasjonal undersøkelse blant vitner. Den er en direkte oppfølging av evaluering av ordningen i 2011, hvor vitnestøttekoordinator Bernt Bahr foreslo en slik undersøkelse. Domstoladministrasjonen har sammen med TNS Gallup lagt til rette for at undersøkelsen ble gjennomført. Jenny Melum peker på at det er domstolene som har tatt jobben med å gjennomføre undersøkelsen. - Det er domstolene som jobbet i ukesvis og månedsvis med å samle utfylte skjema fra vitner i domstolene. Denne første nasjonale undersøkelsen hadde ikke vært mulig å utføre uten deres innsats. Manglende info gir usikre vitner Informasjonsbehovet er stort hos de som skal vitne i retten. Det er ønskelig at det sendes ut noe mer enn en ren innkalling med pliktene. Det framkommer av en ny vitneundersøkelse. Nå foreslår DA at politiet endrer sin standardmal for vitneinnkallinger. Av Iwar Arnstad - Stevningen av vitner har mangler og dette bidrar til at vitner blir mer nervøse enn nødvendig. Det sier Tor Langbach. En vitneinnkalling inneholder hvilken sak det gjelder, når saken skal gå og at man ved lang avstand kan få erstatning for reiseutgifter. Resterende del av standardteksten handler om vitneplikten, at man kan få bot eller bli hentet til rettsmøter. Burde berolige vitner - Det er lite informasjon der som kan berolige vitner. Teksten burde gi en anerkjennelse av at vitnene utfører en svært viktig jobb for rettssikkerheten og hvor man kan få mer informasjon hvis man er usikker, sier DA-direktøren. Langbach skrev i januar 2011 et brev til Politidirektoratet om dette og sendte med et forslag til ny vitnestevning. Etter en kort brevveksling Faksimile med standardtekst fra Politiets vitneinnkalling: i 2011 har det ennå ikke skjedd noen endringer med vitnestevningene. - Her er det behov for bedre informasjon i tiden forut for rettsmøte. Politiet bør sørge for at det sammen med vitneinnkallingen går ut informasjon. DA har sammen med Sør-Trøndelag politidistrikt og Sør-Trøndelag tingrett laget en brosjyre som sendes ut der. Noen andre politidistrikt har også tatt denne i bruk. Men dette er noe alle vitner burde få, sier Langbach Behov for sentral samordning - Egentlig burde generell informasjon til de som kommer i kontakt med justissektoren samordnes sentralt. Det er lite hensiktsmessig at de enkelte etater, sentralt og lokalt, presenterer til dels overlappende informasjon på ulike plattformer, sier Langbach. I forbindelse med vitneundersøkelsen er det også gjennomført et antall dybdeintervjuer med vitner. Alle spurte mener at det vil være riktig å sende ut en informasjonsbrosjyre i lag med innkallingen. - Fra DA har vi også utviklet en app til mobilbruk som skal gi svar på de vanligste spørsmålene. Sammen med informasjonen på vil dette kunne redusere usikkerheten noe, men da må folk bli kjent med at informasjonen finnes, sier Langbach. DAs app for vitner i retten VITNE I RETTEN? Da er det sikkert mye du lurer på. Noen gruer seg før en rettssak, gjerne fordi de ikke vet hva som skal skje. I denne informasjonsappen finner du det du trenger å vite om å vitne i retten, uansett om du er vitne eller fornærmet. Appen heter Vitne i retten. Du finner den på Google Play (Android) eller i App Store (iphone) Var du nervøs for å vitne i denne saken? Var du fornøyd med den måten du ble ivaretatt på i domstolen da du var der som vitne? Nei Ja Vegret du deg for å møte opp i domstolen? (%) Ja, i stor grad 27 Ja, i noen grad 70 I liten grad Nei Hvordan bidro følgende aktører til din opplevelse av å være vitne? Base: de som vitnet Vet ikke/ikke relevant Meget positivt Meget negativt

4 Foto: DA Vitnestøtter utgjør en forskjell Alle som har benyttet seg av vitnestøtter er fornøyd med måten de ble ivaretatt på i domstolen. Utfordringen er isteden de som ikke får tilbudet, eller ikke benytter seg av at ordningen finnes. Av Iwar Arnstad Selv om de aller fleste er fornøyd med hvordan de blir ivaretatt i domstolene, så finnes det noen forskjeller. Blant de som benyttet seg av vitnestøtte, er etthundre prosent fornøyd, 50 prosent av vitnene i domstolene med vitnestøtte sier at de ikke fikk tilbudet. Kan bli bedre kjent - Det kan se ut som en hovedutfordring er at noen av domstolene som har tilbudet i for liten grad tilbyr dette, eller gjør det kjent for vitnene. - Det kan ha med areal og utforming å gjøre. Jo større domstolen er desto mindre sjanse ser det ut til å være for at vitner får tilbud om vitnestøtte. Det kan også tenkes at domstolene ikke kaller inn de frivillige vitnestøttene dersom det er få vitner. Uansett tyder undersøkelsen på at flere domstoler og vitnestøtter bør vise fram tilbudet, sier Jenny Melum i Domstoladministrasjonen. Givende oppgave å være vitnestøtte - Å være vitnestøtte er utrolig givende. Jeg føler at jeg gjør noe Eva Margrethe Eriksen nyttig samtidig som jeg lærer om mennesker, rettsvesenet og om lokalsamfunnet. Det sier Eva Margrethe Eriksen som er vitnestøtte ved Fredrikstad tingrett. Av Iwar Arnstad For noen år siden ble Eriksen pensjonist og ønsket meningsfylte oppgaver. Ettersom hun satt i Røde Kors styre ble hun klar over behovet for vitnestøtter i tingretten. - Av de saker jeg har startet med som pensjonist er dette noe av det mest interessante. Jeg vil absolutt anbefale andre å bli med som vitnestøtter. Det er lærerikt samtidig som man vet at man gjør noe viktig for andre. Det er jo helt frivillig uten betaling, men man stiller også bare når det passer for en selv. I tillegg gjør Fredrikstad tingrett alt de kan for oss. Vi har et eget rom på tinghuset og det arrangeres treff for vitnestøttene to ganger i året. Eva Margrethe Eriksen forteller hvordan hun pleier å opptre som vitnestøtte: - Jeg møter opp en halv time før de første vitnene skal komme. Da setter jeg meg inn i saken og ser hvor mange som skal vitne. Tingretten har lagt ut materiale om dette i vitnestøtterommet. Så setter jeg meg utenfor salen og prøver å fange opp vitnene når de kommer. Jeg hilser, presenterer meg og spør hvor de skal, om de gruer seg og om de har vært vitner før. Hun forteller at nesten alle er positive uansett om de tar det med ro, gruer seg litt eller er livredde. Eriksen pleier å spørre vitnene om de skal snakke om hva som kommer til å skje i rettssalen og det er noe de fleste ønsker. Så - Vitnestøtten kan bidra til trygghet og gi informasjon slik at usikkerhet reduseres, og vitnene kan konsentrere seg om sin viktige samfunnsoppgave, nemlig å avgi vitneforklaring. En god vitneforklaring gir retten et bedre grunnlag for å fatte riktig beslutning. Derfor mener vi at vitnestøtte via sin gjerning bidrar til rettsikkerheten, sier Jenny Melum i DA. Undersøkelsen viser at vitnestøttene utgjør en forskjell. Vitnene er fornøyde med alle aktører (se egen artikkel) men blant de som har benyttet seg av tilbudet, gir vitnestøttene aller best score av aktørene. Vitner som har benyttet vitnestøtteordningen er også langt mer fornøyde med informasjonen de fikk mens de ventet. viser hun opp bilder over rettssalen, hvor de forskjellige aktørene sitter og hvilken rolle de har. - Mange synes det har gått lang tid siden det de skal vitne om skjedde, eller sier at de allerede har forklart seg for politiet. Når jeg forteller om at dommerne ikke har tilgang til dette blir det ofte en aha-opplevelse. Jeg sier i fra om at det er lov å ikke huske eller at de kan spørre når de ikke forstår spørsmålene. - De fleste synes det er hyggelig å ha noen å snakke med, enten det er om en opplevelse eller om vær og vind. Noen få vil at vi skal følge dem inn i salen. Det er viktig å ha dialog med aktor for at vitnene skal få vite om de får komme inn til oppsatt tid. - Det hender at vi må prøve å skjerme noen når det er vitner samtidig fra aktorat og forsvarer eller når noen som skal vitne absolutt ikke vil se tiltalte. Da kan vi ta dem inn på et eget rom. - Jeg blir også alltid igjen til siste vitnet er 9 av 10 nervøse brukte tilbudet Til sammen er det 60 prosent av de som tilbys vitnestøtte som benytter seg av ordningen, og det er mer vanlig i straffesaker enn i tvistesaker. Jo yngre og jo mer nervøst et vitne er desto større sannsynlighet for at tilbudet blir benyttet. 90 prosent av dem som sier at de i stor grad var nervøse, tar imot tilbudet, men også 47 prosent av dem som sier at de ikke var nervøse har gjort det. Naturlig nok er også de som vitner for første og andre gang mer aktive brukere av vitnestøtteordningen. I undersøkelsen ble vitnene spurt om hvilken informasjon de fikk av vitnestøttene. To tredjedeler hadde fått informasjon om hvem som er hvem i rettssalen i form av at de fikk se et kart eller høre om de forskjellige aktørenes oppgaver. Over halvparten hadde også fått vite at de ville bli bedt om å avgi vitneforsikring, at de må si til dommeren hvis de ikke husker eller vet, eller hvis de ikke forstår spørsmålene. Tilsvarende hadde også en majoritet fått informasjon om forsinkelser eller endringer. ferdig for flere ønsker å snakke med noen etterpå. Og hvis de ønsker dommen får de beskjed om hvordan de kan få den. Før hun startet som vitnestøtte var Eriksen på kurs to-tre kvelder med Fredrikstad tingrett og de er til stede under en rettssak. - Det var en god start. Jeg lærte så mye om samfunnet rundt meg på det kurset, sier Eriksen og legger til at vitnestøtter er noe alle tingretter burde ha. Var selv nervøst vitne - Jeg husker selv hvor nervøs jeg var den ene gangen i livet mitt jeg ble innkalt som vitne. Når jeg leste at Røde Kors søkte vitnestøtter var jeg derfor veldig klar over behovet. Jeg tok kontakt, fikk mer informasjon og har nå vært vitnestøtte ca. 15 ganger. Det sier Suzanne Ailin Rusten. av Iwar Arnstad Som vitnestøtte ved Tromsø tinghus pleier hun å starte dagen med å hente en perm på vitnestøttekontoret. Der har tingretten og lagmannsretten satt inn de saker der det kan være behov for vitnestøtte. Tiltale og bevisoppgaver blir sjekket for å få bilde av dagen. - Utenfor rettssalene tar jeg kontakt med de som ikke kommer i svart kappe og spør om de skal vitne. I så fall presenterer jeg meg, forklarer at jeg kommer fra Røde Kors og spør om jeg kan gi dem generell informasjon om det å være vitne. - De fleste ønsker dette og jeg kan forklare en del og samtidig fange opp spørsmål de har. En gang hun var på vakt var det en dame som skulle vitne i en barnesak. Hun var ung, men hørte dårlig og brukte høreapparat. Apparatet var skjult under håret hennes. - Hun hadde gått lenge og gruet seg til å vitne, både på grunn av relasjonen til folk i saken hun skulle vitne om, men også fordi hun var usikker på hvorvidt hun kom til å høre de spørsmålene som ble stilt henne. Derfor fryktet hun at hun ville ende med å svare på noe annet enn det hun ble spurt om, og hun syntes ikke hun kunne plage advokat eller dommer med dette. - Hørselsproblemtikken var altså en stor bekymring for vitnet, men kunne løses enkelt ved å slå på noen hjelpemidler som var i rettssalen. Men disse hjelpemidlene hadde ikke blitt slått på hvis ikke vitnet hadde noen å fortelle problemet til. - Når det gjaldt ubehaget ved å vitne om forhold som berørte noen hun kjente godt, så forsøkte jeg å møte uro med ro og være ei slags hand å holde i. Damen greide å vitne og Suzanne Ailin Rusten er en av mange jusstudenter i Tromsø som stiller som vitnestøtte. fikk sagt det hun hadde på hjertet. Etter slike situasjoner sitter man igjen med følelsen av å ha vært til stor nytte som vitnestøtte, sier Rusten. Før noen blir plukket ut som vitnestøtte har Røde Kors en generell samtale for å sjekke ut om man er egnet som vitnestøtte. Deretter har domstolen kurs to ettermiddager på rad eller en hel dag med foredrag fra vitnestøtte, Røde Kors, aktorat, offentlig forsvarer, bistandsadvokat, DA og dommer. Det er også en rettpsykiater eller en psykolog som forteller om stressreaksjoner og hvordan ulike mennesker reagerer på stress. - Vi ble også anbefalt å følge to rettssaker, men både jeg og mange andre vitnestøtter i Tromsø er jusstudenter så det hadde vi vært med på fra før, sier Rusten. Hun synes de får god støtte fra domstolen, at det alltid finnes noen å spørre og at det regelmessig er evalueringsmøter. - Jeg anbefaler andre å bli vitnestøtter. Det er en meningsfylt oppgave. Noen ganger er det rutinerte vitner, men enkelte ganger er vitner så nervøse at man tror at de aldri kommer til å klare seg. Når det ene vitnet klarer seg føles det ekstra godt å ha vært støtte på tinghuset, sier Rusten. Foto: DA 6 7

5 Større tiltro til domstoler enn til politiet 85 prosent av innbyggerne har svært stor, eller ganske stor, tiltro til domstolene. For første gang siden målingene startet er det flere som viser større tiltro til domstolene enn til politiet. Det viser den årlige tiltroundersøkelsen som Ipsos MMI utfører for Domstoladministrasjonen. Av Iwar Arnstad Det har vært knyttet ekstra spenning til årets undersøkelse etter et år der domstolene har vært mer i fokus enn vanlig, ikke minst gjennom 22. juli-saken. Selv om undersøkelsen viser små endringer så har aldri så mange uttrykt svært stor tiltro til domstolene. Det er nå hver tredje nordmann som har denne sterke tiltroen, og det er mer enn tre ganger så mange som for ti år siden. Det er også betydelig flere enn for Politiet, Stortinget eller Regjeringen. Ragna Aarli, Universitetet i Bergen Foto: DA tiltro til domstolene Lavere tiltro til politiet Politiet har bestandig hatt en meget høy tillit hos befolkningen. Nå har den gått ned generelt og 2012 er første året siden undersøkelsen startet som flere uttrykker tiltro til domstolene enn til politiet. De som har svært stor tiltro til politiet er betydelig færre for politiet (18 prosent) enn for domstolene (33 prosent). Også for Regjeringen og Stortinget har tiltroen gått ned. Tiltroen til domstolene sank på 1990-tallet, men er betydelig styrket siden begynnelsen på 2000-tallet. Da hadde nesten hver tredje innbygger liten eller ingen tiltro til domstolen. I dag er det kun hver åttende person som har denne lav tiltroen. Størst tiltro i Oslo Undersøkelsen viser også at: Blant menn har 35 prosent svært stor tiltro og 48 prosent ganske stor tiltro. Blant kvinner har 30 prosent svært stor tiltro og 56 prosent ganske stor tiltro Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Liten tiltro Ingen tiltro Vet ikke/ubesvart Tiltroen til domstolene er sterk i alle aldersgrupper, men noe svakere hos de som er over 60 år. Aller sterkest er tiltroen i Oslo der 47 prosent uttrykker svært sterk tiltro, og 44 prosent ganske stor tiltro, til domstolene. Det er små variasjoner ut fra husstandsinn tekt når det gjelder tiltroen til domstolene. Det er noe sterkere tiltro jo høyere utdanning svareren har. Tiltroen til domstolene er sterk innenfor alle partiers velgere. Det er kun velgere fra Fremskritttspartiet (64 prosent) og Rødt (57 prosent) som skiller seg ut gjennom en lavere tiltro til domstolene. Ventet resultat - Resultatet av undersøkelsen er akkurat som ventet. Politiet er blitt kritisert og domstolene applaudert i året som gikk og dette vises igjen i undersøkelsen. Det som er overraskende er at 22. juli-effekten synes å være svært begrenset. Domstolene har egentlig ikke hatt noen stor tillitsfremgang og svekkelsen av tiltroen til politiet er strengt tatt heller ikke stor og absolutt ikke urovekkende. Det sier Professor Ragna Aarli ved det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen. -Jeg merker meg at det totalt sett ikke er flere som har svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene enn i fjor. Omfordelingen av tillit fra ganske stor til svært stor er på beskjedne 1 prosent. Det kan dessuten se ut som om 22. juli-saken først og fremst har gitt utslag i Oslo. Mens landsgjennomsnittet for dem som har svært stor tiltro til domstolene ligger på 33 prosent, er det her oppe i 47 prosent, sier Aarli. Ingen tillitskrise for politiet - Det er allerede et par år siden domstolene passerte politiet i å oppnå svært stor tiltro i befolkningen. Når 81 prosent fortsatt gir uttrykk for at de har svært stor eller ganske stor tillit til politiet, mener jeg det er vanskelig å si at 22. juli-saken har skapt noen tillitskrise for politiet. - Min tolkning av undersøkelsen er at rotfestet tillit verken er lett å vinne eller lett å tape. Omfordelingen av tillit fra ganske stor til svært stor tiltro begynte for domstolene for alvor i 2006 og har deretter klatret gradvis oppover. Det synes først og fremst å være systematisk og langsiktig arbeid som gir uttelling. I 2006 hadde DA vært i virksomhet og arbeidet systematisk med samfunnskontakt i noen år. Dommerforeningen ga ut den første utgaven av Dommernes Mediehåndbok dette året og Dommernes Mediegruppe ble opprettet kort tid etter. Langsiktig arbeid - Når befolkningen i Oslo i dag har en særlig sterk tiltro til domstolene, tror jeg også dette må ses i lys av det langsiktige arbeidet som har vært drevet ved Oslo tingrett og ikke bare i lys av håndteringen av 22. juli-saken. Oslo tingrett har vært en foregangsdomstol når det gjelder åpenhet mot mediene. - Dersom det først er etablert en godt rotfestet tillitsrelasjon, skal det noe til før tilliten blir borte. I dette ligger det et visst handlingsrom for proaktivitet som det vil være synd om ikke domstolene benytter. Undersøkelsen er utført av Ipsos MMI på oppdrag av Domstoladministrasjonen personer er intervjuet i begynnelsen av november. I årene ble undersøkelsen ikke gjennomført i samme form. Andel av innbyggerne som har svært stor, eller ganske stor, tiltro til følgende samfunnsinstitusjoner 90,0 67,5 45,0 22, ,5 45,0 22, Svært stor tiltrog Svært stor tiltro Ganske stor tiltro tiltro til domstolene anske stor tiltro tiltro 2012 etter regioner Oslo østlandet Vestlandet Møre og R. Nord-Norge Vet ikke Ingen tiltro Liten tiltro Ganske stor tiltro Svært stor tiltro

6 UTDANNING AV JORDSKIFTEDOMMERE Slutt på monopol Utdanningsmiljøene er Nå blir det slutt med at jordskiftedommere må ha utdanning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Alt tyder på at Bergen kommer til å bli et alternativt utdanningssted. Endringen får positiv mottakelse på både utdanningsinstitusjoner og i Domstoladministrasjonen (DA). Av Iwar Arnstad - Som et element i arbeidet med å bedre rekrutteringssituasjonen la vi fram forslaget omen endring i jordskifteloven 7 femte ledd, som innebærer en oppheving av det utdanningsmonopolet som UMB i dag har. På den måten kan det åpnes for jordskiftefaglig utdanning også ved andre utdanningsinstitusjoner sier landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum. - Etter mitt syn er dette et nødvendig grep i forhold til de utfordringene jordskiftedomstolene står overfor, sier Slagsvold Vedum. Så raskt som mulig Stortinget har enstemmig stilt seg bak forslaget og uttaler at det bør skje så raskt som mulig, helt uavhengig av ny jordskiftelov. Næringskomiteen uttaler at de forutsetter at de utdanningene blir lagt opp så at studenter også skal kunne skifte mellom utdanningsinstitusjoner i løpet av studiene. DA vil trolig få delegert myndighet til å fastsette kompetansekravene for utdanningene. - Her vil det bli krav om en kombinasjon av juss og eiendomsfag. UMB har nylig utarbeidet en ny studieplan. DA har vært i tett dialog med UMB om dette. Dersom det etableres nye utdanningstilbud ved andre utdanningssteder, vil disse måtte inneholde en kjerne av nødvendig kunnskap for fremtidens jordskiftedommer. Det er likevel grunn til å tro at selve studiet vil få en annen utforming, og inneholde andre fagkombinasjoner, enn det vi finner ved dagens UMB. Dette innebærer at vi i fremtiden vil kunne få jordskiftedommer med samme kjernekunnskap men med ulik spesialisering og tilleggsfag. Det sier Solveig Moen i DA. Bredere rekruttering - Endringen er udelt positiv. Dersom flere utdanningsinstitusjoner kan tilby et godkjent studie, vil det på sikt vil det gi et bredere rekrutteringsgrunnlag til jordskiftedomstolene. Det vil kunne gi flere kandidater og de vil ha ulik bakgrunn og ståsted med seg inn i domstolene. - Jeg har tro på at ulik erfaring og utdanning gir større styrke. Når problemstillinger angripes på forskjellige måter gir det gode diskusjoner som kan styrke den faglige kompetansen, sier Moen. Allerede i dag kan man innenfor en bachelor i juss ta valgfag inn mot jordskifte, på Universitetet i Bergen. - Vi håper også at de med tradisjonell juristutdanning kan være interesserte i å utvide med eiendoms- og kartfag. På den andre siden har vi de med bachelor i eiendomsdesign som kan ta en påbygging med juss til en mastergrad. Alt dette vil styrke faget og gi flere potensielle søkere til embeter som jordskiftedommere, sier Moen. Gjør DA noe for å få fler studenter til de aktuelle utdanningene? Ja, DA arbeider sammen med Høyskolen i Bergen (HiB) og UMB for å øke rekrutteringsgrunnlaget til de aktuelle studiene. Vi deltar på utdanningsmesser og har utarbeidet rekrutteringsmateriell. - Vi har også arbeidet aktivt for å øke antallet studieplasser ved UMB og det er nå 35 slike plasser mot 20 tidligere, sier Moen. De involverte utdanningsinstitusjonene er positive til lovendringen. Høyskolen i Bergen ønsker å etablere et mastertilbud på området, men kan ikke tidfeste når. På Universitetet for Miljø- og biovitenskap (UMB) synes de opphevingen av monopolet er naturlig. Da de nettopp har revidert studieplanen for master tror de ikke at lovendringen vil påvirke innholdet i utdanningen med det første. Av Iwar Arnstad - Dette er en lovendring vi er veldig godt fornøyd med. Vi opplever at behovet for masterkandidater og jordskiftedommere er stort, og vi ønsker nå å få fortgang i dette arbeidet. Det er også et generelt behov for folk med plan- og eiendomsfaglig kompetanse. Det sier Ole-Gunnar Søgnen, rektor ved Høyskolen i Bergen. Høyskolen har over tid bygget opp et fagmiljø og sier at de i dag har en meget populær bachelorutdanning innenfor eiendomsfag. Lovendringen gjør det mulig for Høyskolen å satse på en masterutdanning. De har over tid hatt dialog med Universitetet i Bergen for å få til dette. Mangler professorkompetanse - Vi opplever også etterspørsel fra studentene, og mener at vi har et forsvarlig rekrutteringsgrunnlag for et slikt masterprogram. Vi har etterhvert et sterkt fagmiljø, blant annet flere førstestillinger med doktorgrader, men mangler professorkompetansen. Dette kan ta tid å få til, men det kan også ordne seg raskt. Derfor er det vanskelig å tidfeste når vi etablerer et mastertilbud på dette området, sier Søgnen. - Monopolenes tidsalder er forbi, og opphevingen av eneretten til UMB for å utdanne jordskiftedommere er en naturlig følge av dette. For samfunnet og profesjonen vil det helt klart være en fordel om det utdannes flere med kompetanse innenfor jordskifte og eiendomsfag for å fylle posisjoner i fagfeltet med faglig kvalitet. Hovedutfordringen vår er å sikre tilstrekkelig med ressurser og rekruttering til vitenskapelige stillinger på våre fagfelt slik at vi er i stand til å møte etterspørselen av våre kandidater og forskningsoppgaver. Det sier Øystein Bjerva, førsteamanuensis i jordskifte ved UMB om endringen. Innfaser ny studieplan UMB har nettopp revidert studieplanen som leder til master i Eiendom og tror derfor ikke endringen på kort sikt kommer til å påvirke innholdet i utdanningen. - Vi holder på å innfase den nye planen. Moderniseringen er gjort i samarbeid med DA og andre arbeidslivsaktører som er store avtakere av våre kandidater. Det er viktig å være klar over at for våre kandidater er Jordskiftedomstolene en av mange aktuelle arbeidsgivere. Innstillingsrådet for dommere ser også ut til å vektlegge variert arbeidserfaring hos de som blir innstilt til dommerembeter. Det er derfor viktig at vi har en utdanning som gjør kandidatene attraktive til varierte jobber innen fagfeltet, sier Søgnen. UMB er spent på om det kommer til å bli stor etterspørsel etter jordskiftedommerkompetanse i andre yrkesgrupper, f eks jurister. I så fall kan det være aktuelt for dem å diskutere om de skal utvide sitt utdanningstilbud med en form for etter- og videreutdanning for andre kandidater. Dette vil også avhenge av hvilke krav som kommer til å bli stillet for å ha kompetanse til å bli jordskiftedommer. positive Mange søkere - Søkningen til studieprogrammet i Eiendom er god, men vi arbeider kontinuerlig med rekrutteringen for å sikre oss de aller beste studentene. Vi tror at vårt samarbeid med DA og den økte satsingen på rekruttering i Jordskiftedomstolene er med på å synliggjøre oss. Opptaksrammen av nye studenter ble i 2011 øket fra 20 til 35 pr år, slik at antallet nye kandidater vil øke i årene som kommer, sier Eva Irene Falleth, som leder Institutt for landskapsplanlegging ved UMB. - Foreløpig har vi den eneste utdanningen som tilfredsstiller kravene til å bli jordskiftedommer. Det er grunn til å tro at dette vil endre seg. Dette representerer dermed en ny epoke ikke i første rekke for oss som utdanningsinstitusjon, men for fagfeltet. Jordskifteloven er i første rekke en rammelov, og jordskifteretten har en vid skjønnsutøvelse ved utforming av løsninger. Kulturen i jordskiftedomstolene vil uten tvil bli påvirket og utfordret når dommerne i jordskifteretten får en mer heterogen bakgrunn enn nå. Vi ser på dette som konstruktivt og utviklende for fagfeltet, sier Falleth. DA jobber aktivt med å rekruttere studenter til å utdanne seg til jordskiftedommere. Her er Hilde Wahl Moen i diskusjon med blivende studenter på en av utdanningsmessene. Foto: DA 10 11

7 Foto: DA Nederlandske domstoler vil på Youtube Vil støtte tiltak for moderat spesialisering DA har satt av noe midler i 2013 til å støtte kompetansetiltak for moderat spesialisering i domstolene, slik at hver enkelt Visepresident Frans Bauduin i førsteinstansdomstolen i Amsterdam er klokkeklar på at domstolene må bli mer aktive i media og på sosiale medier. Overlates det til andre å forklare domstolenes avgjørelser, blir tilliten vår svekket, sier han. domstol med begrunnelsen spesialisering kan søke om støtte til å delta på ulike kompetansetiltak. Det vil på sikt bli vurdert å etablere arenaer for kompetanse- og erfaringsutveksling mellom de domstoler og dommergrupper som organiserer arbeidet Av Tage Borøchstein skriver om saken og anklage disse for å spre desinformasjon. rådgivere og egne nettsider som besvarer spørsmål i de større sakene. Domstolen i Frans Bauduin, visepresident i førsteinstansdomstolen i Amsterdam. på denne måten. Bakgrunnen for satsningen er erfaringene Det var på årets SEND-seminar for tingrettsdommere i Bergen at Bauduin viste hvordan hans domstol har gått i bresjen for å utvikle Mange store saker Bauduin forteller at domstolen i Amsterdam Amsterdam vurderer nå youtube-klipp hvor man leser opp avgjørelser og forklarer hva som ligger bak. Bauduin mener dette både og panikkstemning hos alle foreldre som i de overfladiskhet og sensasjonsjag. Det er viktige fra rapporten Spesialisering i domstolene. En arbeidsgruppe bestående av domstolleder eller nestledere fra åtte av de almin- nederlandske domstolers mediearbeid. I har 2-3 saker i året med stor medieinteresse. øker tilgjengeligheten for publikum og fører siste årene hadde hatt barn der. motkrefter også i redaksjonene mot denne nelige domstolene beskriver i rapporten Nederland har hver domstol en eller flere mediedommere og fagdommerne går konsekvent via disse ved mediehenvendelser. I Bauduins Dette kan være saker med flere tiltalte og som dreier seg om menneskehandel, overgrep mot barn eller krigsforbrytelser. I noen saker har til mindre misforståelser ved at man slipper å bruke media som filter. Han ser ingen problemer med å være proaktiv på denne måten. Politiker tok scenen Bauduins domstol i Amsterdam behandlet utviklingen. - Media er mer enn tabloidpressen, jeg er ikke enig med de som mener at pressen er plagsomme mygg, sier han. sine erfaringer fra en forsøksordning med moderat spesialisering. Arbeidsgruppen leverte rapporten i september. Deres domstol (Rechtbank te Amsterdam) er det tre mediebelastningen vært ekstrem og disse har Publikum er interessert i juridiske spørsmål i 2009 saken om hatefulle ytringer mot den hovedinntrykk er at domstolledere og mediedommere og 240 dommere. Nederland også ført til en utvikling av relasjonen mellom og hvordan rettsvesenet fungerer, nå kan den populære høyreekstreme politikeren Geert Bauduin poengterer at både dommere og dommere er positive til moderat spesiali- var første land i Europa med en slik ordning. domstolene og media. I mai 2002 ble lede- infoen være tilgjengelig døgnet rundt og den Wilders. Grunnet stor medieoppmerksom- journalister har hver sin type uavhengighet, sering og ønsker å fortsette med dette. Den Angrep skal ikke stå uimotsagt Bauduin sier mediedommernes rolle er å ren av et høyreekstremt parti, og muligens landets neste statsminister, Pim Fortuyn, drept etter et radiointervju, Nederland var i kan gis dem direkte. Nederland har også fått sin egen utgave av amerikanske serier hvor en dommer løser små sivile saker ( Judge het, ble store deler av saken sendt live på tv. Erfaringene fra denne saken var imidlertid problematiske. Dommerne hadde ikke regien, og begge tjener rettsstaten. For journalistene tjener uavhengigheten i bunn publikummet til alle medieplattformene. Videre er de i alminnelige erfaring er at fagkompetansen økes, at dommerne blir dyktigere meklere gjennom økt hyppighet av rettsmeklings- forklare rettsavgjørelser. Det betyr både å sjokk. Rettssaken førte til en enorm offentlig Judy er blant dem som også vises i Norge). I det var den tiltalte og forsvareren som tok demokratiets tjeneste gjennom eksempel- oppgaver og at det blir høyere kvalitet redegjøre for hva avgjørelsen går ut på og debatt som inkluderte hele fargepaletten på den nederlandske utgaven kjører en dommer scenen på en brilliant måte. Vi må være vis å avdekke maktmisbruk, sikre åpenhet, på både gjennomføring av rettsmøter, dessuten besvare angrep på avgjørelsen eller den politiske skalaen. Bauduin ble utsatt for landet rundt i bobil for å løse konflikter. En bevisst på at liveoverføring endrer kommuni- ytringsfrihet og følge med på pengebruk. På på avgjørelser og rutiner. Andre positive regelverket enten kritikken kommer fra parte- trusler blant annet i form av brev med kuler i tv-serie fulgte også en dommer i tingretten i kasjonen i rommet, partene kan utbrodere og den måten er begge yrkesgruppene partnere erfaringer det rapporteres om er økt jobb- ne, opinionen eller media. og man fikk opphevet den daværende maksi- Utrecht, sier Bauduin. prater for å vinne opinionen og ikke overbevise i et demokrati fundert på rettsstaten. Media tilfredshet, effektivisering av domskriving malstraffen. retten. I tillegg spres gode live-bilder hurtig gir ofte en viktig korreksjon når domstolene og gjennomføring av saker, samt at både Det gamle mantraet om at dommeren bare Journalistene kommenter at utviklingen i og spilles om og om igjen i nyhetssendinger. kun ser hva som er legalt riktig og ikke hva antall meklinger og andelen forlik i disse snakker gjennom sine avgjørelser hjelper lite Med dette som bakteppe har kriminalitet og Nederland går riktig vei, men at man sam- Da blir det vanskelig for dommeren å eksem- samfunnet oppfatter som moralsk riktig. økes. Arbeidsgruppen anbefaler at de når ingen leser avgjørelsene. Da blir arbeidet straff blitt et kontinuerlig hett tema hvor po- menlignet med en del andre land og sektorer pelvis rette opp et inntrykk av å ikke lykkes Her gir Europarådets prinsipper for medie- spesialiseringsaktiviteter som settes i verk med premissene og det subtile i dommene litikere oftere enn før kommenterer aktuelle likevel har en vei å gå. Rettsvesenet blir av med å få den tiltalte til å konsentrere svarene arbeid i straffesaker viktige retningslinjer. i domstolene må følges opp fra DAs side egentlig bortkastet, sier Bauduin. Den ned- saker, gjerne mens de er under etterfors- mange i media sett på som den institusjonen om selve saken. Dommerne må derfor ha en Ett av prinsippene er at domstoler og politi med kompetansehevende tiltak og redegjør erlandske dommeren mener mediearbeidet kning. som har vært minst åpen mot omverdenen. klar strategi før man går inn i salen. I tillegg må informere om alle hendelser knyttet til nærmere for saksområder der moderat domstolene driver, beskytter mot destruktive og dårlig funderte angrep på rettsstaten. - Hvis krav om diskresjon forhindrer oss i å - Nylig ble en innbruddstyv drept av huseieren. En statssekretær i sikkerhetsdepar- Tilliten satt på prøve I mai 2012 avsluttet Bauduin saken mot to erfarte vi at det ikke hjelper å ha en avtale på at kameraene slås av hvis noe uforutsett skjer. Har man bilder av at en tiltalt kaster vann saker med stor medieinteresse. Her er den belgiske Dutroux-saken om barnedrap, et godt eksempel. Media avslørte at en den spesialisering kan være særlig aktuelt. Rapporten er lagt ut på domstolenes svare, så settes den tilliten vi er avhengig av i tementet uttalte i mer eller mindre klare orde- barneovergripere (kalt saken mot Robert M og mot dommeren, så er disse for gode til ikke å medvirkningsdømte eks-kona til drapsman- intranett og domstol.no, og vil sendes ut en rettsstat i fare. Menneskerettighetsdom- lag at det var en risiko man måtte ta følgen av Richard van O i nederlandske media). Størrel- sendes, sier Bauduin. nen Marc Dutroux (dømt for å ha sperret inne til alle landets alminnelige domstoler til stolen understreker at loven er et levende instrument i samfunn som endrer seg. I dag krever samfunnet av oss at informasjonen om vår virksomhet må være lett tilgjengelig og ved innbrudd, sier Bauduin. Krevde utvikling Den store medieinteressen i Fortuyn-saken sen på denne saken og effekten av den var av ukjent kaliber i Nederland. Saken dreide seg om alle sorter overgrep mot minst 89 barn, mye sendt live eller spredt i ettertid på nett. Dommerkappen gir ikke anonymitet - Erfaringene fra Nederland er at personen bak dommerkappen og hva han eller hun og voldtatt seks jenter, for så å ha drept fire av dem.) hadde blitt benådet og etter eget ønske overført til et kloster.dette vakte store protester i offentligheten og førte blant annet orientering. digital, sier han. krevde en utvikling av mediearbeidet. Man Alle barna var under to år, fordi de tiltalte ville gjør ved siden av dommeryrket blir viktigere. til demonstrasjoner. Rettsvesenet hadde ikke Skaper åpenhet fikk presserom koblet opp mot alle salene i tinghuset, og tv-kameraer får dekke større av- utnytte det faktum at ofrene da ikke kan fortelle om hva de ble utsatt for. Bauduin hadde Anonymiteten er på vei ut. Dermed trenger vi også en ny type dommere som er utadvendte forutsett publikums reaksjon på benådningen, trolig fordi de kun så på dette som en riktig I Nederland lager dommerne i medieomtalte gjørelser i sakene. Rettstegnerne er på vei ut, på forhånd en egen briefing med journalistene og gode i media, sier Bauduin. Selv gjorde han avgjørelse, legalt sett. Det viser at media saker også en oppsummering av avgjørelsen. nå filmes det før rett settes, under partenes for å forklare de juridiske spørsmålene saken nylig et uvant grep ved å stille opp til et inter- fyller en viktig funksjon som en pekepinn på Han har en god del eksempler på at retten på prosedyrer og opplesing av dommen. Tiltalte reiste og forklare hvorfor mye av saken måtte vju hvor han så tilbake på Pim Fortuyn-saken hva som er den alminnelige rettsfølelsen i den måten skaper innsyn i saker hvor organi- vises bare når han eller hun selv tillater gå for lukkede dører. Pressen brøt så en ti år etter. Tilbakemeldingene har kun vært samfunnet. Den kan domstolene tape av syne sasjoner og selskaper som er involvert ønsker filming. avtale om diskresjon rundt det som kom fram positive. om vi ikke er åpne mot media og allmenheten, å legge lokk på det hele. En måte de gjør dette i møtet. Resultatet ble store medieoppslag sier Bauduin. på er å konsekvent saksøke journalister som En del domstoler har kommunikasjons- om hvilke barnehager som var berørt i saken Han mener det er for lett å kritisere media for 12 13

8 Foto: DA Strømlinjeformet forkynning Foto: DA Fram til sommeren 2013 skal det gjennomføres i alt seks seminarer om fremmøteforkynning. I tillegg utvikles det også en film om temaet som tilbys brukt i hver enkelt domstol. filmen og få et grunnlag for refleksjon rundt erfaringer og praksis i egen domstol, sier Trondvold. Får praktiske spørsmål Anne Marie Melsæter i Romsdal tingrett har lang erfaring med fremmøteforkynning. Hun deltok på ett av de to seminarene som har blitt gjennomført høsten Hun syntes seminaret ga et fint overblikk over hva man bør tenke over når oppgaven gjennomføres. Tvisteloven på film - Det fungerte som en bekreftelse på egne Christian Reusch hos Regjeringsadvokaten deltar i film om tvisteloven. erfaringer med oppgaven. Særlig likte jeg den juridiske delen om hva reglene sier om frister Bidragsytere på seminaret: f.v Halvard Sexe, Oslo tingrett (seminarleder), Helen Andenæs Sekulic, Oslo tingrett (foredragsholder), Hilde Hådem, DA (foredragsholder) og Jan Thomas Sætre, Oslo tingrett (skuespiller på de forskjellige casene). og fremgangsmåte. Jeg fikk bekreftet at det sentrale ikke nødvendigvis er å lese opp hele dommen. Det de er mest interessert i, koker ofte ned til praktiske spørsmål rundt soning og bot, sier hun. Møter alle med respekt Melsæter har i flere år hatt forkynninger, uten å ha følt seg utrygg eller hatt andre negative opplevelser. - I dag tar jeg forkynningen i en ledig rettssal, det har gått bra. Forutsetningen Bruk av film i lokalt kompetansearbeid er et tilbud mange domstoler ønsker å benytte seg av. Domstoladministrasjonen jobber derfor med å utvikle filmer på noen utvalgte satsningsområder. I november mottok både de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene en DVD om tvisteloven. Av Asbjørn Næsset Filmen er en ajourføring av rettspraksis om være? Liv Synnøve Taraldsrud uttrykker stor takknemlighet over at advokat Chris- ler om flere utfordringer i prosessen. Mens filmfolkene la til rette for lys og lyd, var hans Av Tage Borøchstein er at man møter alle med respekt. I forprosjektet for nytt tinghus for Romsdal tingrett, tvisteloven, og er utviklet av DA etter initiativ fra Faggruppe for tvistesaker. Leder for tian Reusch hos Regjeringsadvokaten har gjort et så grundig arbeid med å gjennomgå fokus rettet mot å gi en tydelig fremføring av foredraget. - Det er flere grunner til at disse tiltakene gjennomføres. Før reglene om fremmøteforkynning har vi tatt høyde for et rom med to innganger gruppa, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, rettspraksisen. Reusch er foredragsholder kom i 2001, ble straffedommene forkynt av dommeren i rettsmøte eller ved stevnevitne. Frem- og skranke i midten, sier hun. Melsæter begrunner tiltaket med at loven er relativt ny, i filmen, og påpeker at arbeidet med manus - Med et så høyt detalj- og presisjonsnivå som møteforkynningen gir bedre ressursutnyttelse ved at dommeren kan løses fra denne oppgaven forbereder seg ved å lese domsslutningen på og at rettspraksis omkring loven allerede er har vært en kontinuerlig prosess med å sile en ajourføring krever, våget jeg ikke å slippe og gir samtidig fleksibilitet ved å ha flere alternativer for å få avsagt dommen. Det sier adminis- forhånd. Da vet man mer om hvem man skal omfattende. Dette vil ha betydning for lovens ut det mest sentrale stoffet fra et meget høyt manus så mye som jeg kanskje hadde ønsket, trasjonssjef Børge Trondvold i Sør-Trøndelag tingrett. Han er medlem i Faggruppen for tverrfag- møte og kan svare på alle praktiske spørsmål. praktiske anvendelse ute i domstolene. Et- antall avgjørelser.- Den største utfordringen sier Reusch. lighet, som tok initiativ til dette arbeidet. Det kan dreie seg om for eksempel soning tersom temaet er sentralt for så mange dom- i arbeidet med manus var å gjøre dette så eller betaling av bøter, sier hun. Dessuten inn- mere, ble produksjon og distribusjon av DVD grundig og presist at det ville gi et godt utbytte - Filmen kan sees individuelt eller i grup- I praksis utføres fremmøteforkynningen ofte og i økende grad av en saksbehandler ved domsto- leder hun alltid med å si at det er dommerne ansett som en hensiktsmessig metode for fag- for brukerne av DVD-en, påpeker Reusch. per, og flere domstoler vil bruke filmen som len. Seminarene er derfor i hovedsak rettet mot saksbehandlere som gruppe. Opplæringen på området har til nå skjedd i hver enkelt domstol, men flere har pekt på behovet for en mer fast struktur på dette. og retten som har avsagt dommen. Det skaper en distanse mellom henne som budbringer og selve dommen. Er det en ungdom jeg møter, lig oppdatering. Et slikt tiltak ville innebære at vi fikk muligheten til å nå dommere over hele landet på relativt kort tid. - Vi har også sett at Oversikt over rettsavgjørelser følger med filmen grunnlag for diskusjon i dommerkollegiet. Etter hvert som DVD-en blir tatt i bruk er vi spente på responsen. Vi vil gjerne høre Delt i to Seminaret er delt i en teoretisk og en praktisk del. Teoridelen handler om anke, frist og fremgangsmåte, straffereaksjonene, vilkårene og konsekvensen av vilkårsbrudd. Vi tar også for oss situasjoner der domfelte ikke møter, om det skal være tolk til stede og hvordan kommunikasjonen kan jeg dessuten avslutte med å si at jeg håper å slippe å møte ham igjen. Det kan understreke alvoret på en lett måte. Poenget er at man i en fremmøteforkynning må se an personen og hva dommen går ut på, og så justere frem- bruk av DVD har fungert godt i kompetansearbeidet tidligere, sier Taraldsrud. Plan bak formidling Gruppen diskuterte grundig på hvilken måte Filmen er delt inn i fem kapitler: - Søksmålsvilkårene - Behandlingen i første instans - Saksomkostningsreglene - Bevis erfaringer og synspunkter fra de som ser filmen, understreker Liv Synnøve Taraldsrud. - Dette er en rask måte å spre viktige rettsfaglige oppdateringer på, og DA ønsker derfor tilbakemeldinger som kan benyttes i mellom forkynner, domfelt og tolk bør foregå. Den praktiske delen består av flere rollespill hvor gangsmåten etter dette. Vi møter jo alt fra formidlingen av stoffet i filmen skulle foregå, - Anke det videre kompetansearbeidet, avslutter hun. deltakerne trener seg i situasjoner som kan oppstå i forkynningssituasjonen, sier Trondvold. fortvilte personer som får livet sitt vesentlig og det måtte tas stilling til mange spørsmål endret, til rusede personer som trenger i planleggingen. Hvordan skulle en så stor Vedlagt filmen følger et hefte med en detaljert - Et sentralt poeng i hele tiltaket er å rette fokus på formidlingen av dommens budskap. I dette oppfølging på at de får med seg innholdet, sier mengde med informasjon bearbeides? Skulle disposisjon og en oversikt over alle rettsav- ligger det blant annet bevisstgjøring i forhold til å tilpasse seg mottakerens forutsetninger når Melsæter. Det skal arrangeres fire seminarer filmen fremstille et foredrag med tilhørere, gjørelsene som omtales. Opptakene til filmen budskapet skal formidles. Parallelt med utviklingen av kurset utvikles det som sagt en film med våren 2013, se domstolkompetanse.no. skulle det være flere foredragsholdere og ble gjort uten tilhørere i løpet av en dag på utvalgte caser, i tillegg til en veileder og kompendium. Tanken er at ansatte i en domstol kan se hvordan skulle rammen rundt opptakene biblioteket i Høyesterett, og Reusch fortel

9 KOMPETANSEUTVIKLING FOR DOMMERE Av Kari Berget og Jon Høyland Judicial College ny engelsk organisasjon for training of the Judiciary Fra november 2011 er all kompetanseutvikling for dommere og medlemmer av domstolslignende organer i England og Wales samlet i det nye Judicial College. Organisasjonen har en formidabel oppgave. Med alle legdommere, deltidsdommere og utvalgsmedlemmer har det engelske judiciary ca deltakere, med svært ulike opplæringsbehov. Vi skal her se på kompetansearbeidet for den gruppen på ca 5000 dommere som best kan sammenlignes med de norske dommerne. Judicial College har i sitt strategidokument for beskrevet sin oppgave som å sørge for trening av høyeste profesjonelle standard for dommerne innen lederutvikling, faglig utvikling, styrking av effektivitet og heving av publikums tillit til domstolene. Visjonen er to become and be recognised as a world leader in judicial education. Obligatorisk videreutdanning Opplæringen er obligatorisk. Det følger av strategidokumentet at all judicial office holders must undertake a programme of continuing training, etter bestemmelse fra Lord Chief Justice, som etter en reform i 2005, både er administrativ leder for domstolene og dommer i utvalgte ankesaker. Pålegget er i opplæringsprogrammet definert som en plikt til å delta i ett seminar per år. Seminarene varer normalt i tre dager, men er midlertidig på grunn av resesjon og budsjettkutt redusert til to dager. Nye dommere må delta i egne startprogrammer. Dommerne blir tilskrevet hvis de ikke oppfyller plikten, og det kan få betydning for hvilke saker de anses kompetente til å behandle og for deres videre karriere hvis de neglisjerer opplæring. Vi har forstått at manglende deltakelse er et meget lite problem. Det er heller slik at det er overtegning og vanskelig å komme med på de mest populære seminarene, som The Craft of Judging, som er beskrevet et annet sted i bladet. to become and be recognised as a world leader in judicial education. Vi kan undres over at den alminnelige dommertilslutning til et obligatorisk opplæringsprogram er så uproblematisk. I Norge har det helt siden Etterutdanningsrådet startet sin virksomhet vært mange, kanskje omkring en tredjedel av dommerne som aldri reiser på seminar, og det har ikke vært bare lett å få gehør for at etterutdanning bør være obligatorisk. John Phillips John Phillips Den engelske dommertilslutning til et obligatorisk opplæringsprogram bryter kanskje med bildet noen av oss har av den kompromissløst selvstyrte og uavhengige engelske dommer. Men engelsk dommeruavhengighet innebærer tydeligvis ikke at den enkelte dommer har rett til selv å bestemme i hvilken grad videre opplæring etter dommerutnevnelse er nødvendig og eventuelt kan velge å avstå fra faglig oppdatering. På den annen side er dommerne klare på at de som gruppe og statsmakt selv vil ha full styring med opplæringen. Organisering Den ansvarlige leder for kompetansearbeidet i regi av Judicial College for de vanlige domstoler er Lord Chief Justice. Han har sammen med lederen for de domstolslignende organer skrevet forord og introduksjon til opplæringsprogrammet. Dessuten ledes Judicial College av et styre som bare består av dommere fra de ulike deler av rettssystemet. Lederen for styret er samtidig medlem av Lord Chief Justice sitt utøvende styreorgan. Det er under vurdering å trekke inn andre fagpersoner i collegets styre, men det vil være basert på styrets eget behov for å bli tilført kompetanse, f eks innen økonomistyring. Opplæringsprogrammet er delt i fire: Strafferett, sivilrett, familierett og europeisk rett. Hver del styres av en særskilt oppnevnt High Court Judge, som igjen har ansvar for et visst Foto: Judicial College antall dommere oppnevnt som seminarledere. Seminarlederne organiserer det enkelte seminar og har ansvar for forelesere og tutorer, som er gruppeledere. Det er ca av de engelske dommerne som best kan sammenlignes med dommerne ved de alminnelige domstoler i Norge. Av disse er ca halvparten såkalte recorders som normalt arbeider som advokater, men som i ca 3-6 uker per år sitter som dommere, med lønn per dag. John Phillips er Director for de tradisjonelle domstolers del av Judicial College. Han er dommer og har permisjon fra 80 % av sin embetsutøvelse for å tjenestegjøre ved colleget. Tilsvarende deltidsordninger gjelder for andre dommere som trekkes inn i kompetansearbeidet, selv om ingen har så stor administrativ del som John Phillips. Det er således en sikring av at dommerne fremdeles er dommere selv om de utøver administrative og pedagogiske oppgaver. I England er det leder og seminarledere innenfor den enkelte fagdel som har ansvar for å utvikle de faglige tiltakene. I løpende planlegging får dommerne faglig støtte fra pedagoger i Judicial College. Og alle dommerne som går inn i kompetansearbeidet, får grunnleggende pedagogisk opplæring og innføring i læringsstrategier av colleget. Gjennomføringen av seminarene skjer i samarbeid mellom det administrative støtteapparatet og de dommere som har fått ansvar for det faglige opplegget. John Phillips har anslått at ca 75 % av seminartiden medgår til ulike gruppeøvelser og resten til forelesninger. Opplæringsstrategi I opplæringsprogrammet er det bare seminaret The Craft of Judging som retter seg mot dommerrollen generelt. Øvrige opplæringstilbud er ordnet under de nevnte fagdelene sivilrett, strafferett, familierett og europeisk rett. Selv de faglige seminarene er i liten grad tradisjonelle forelesningskurs med konsentrert formidling av kunnskap. I strategidokumentet for er det uten videre fastslått at the most effective judicial training is that which requires active participation by judicial office holders in a supportive environment and gives them the opportunity to practice and develop skills. John Phillips har anslått at ca 75 % av seminartiden medgår til ulike gruppeøvelser og resten til forelesninger. Forelesningene er også en forberedelse til gruppearbeidet. Et seminar i straffeprosess for Crown Court Trials er f eks satt sammen av praktisk arbeid med rollespill, visning av DVD-er, diskusjoner, mv. i smågrupper ledet av en tutor, på samme måte som i The Craft of Judging, i samspill med korte forelesninger og diskusjoner i plenum. Målet med seminaret er beskrevet både som kunnskapstilegnelse og som å forbedre de praktiske ferdigheter ved gjennomføringen av rettsmøtene. Dommerne forventes å møte forberedt til dette som de fleste andre seminarer. Til Crown Court Trials er det for den enkelte dommer beregnet å medgå fire timer til forberedelse. Dommerne må selv lese seg opp på det teoretiske fagstoffet, mens den praktiske læringen skjer på seminaret. Omleggingen til ny strategi har tatt 4-5 år og ikke vært helt uten motstand fra dommerne. Det er interessant at trening i praktisk utøvelse med vekt på praktisk ferdighet og utvikling av atferd og holdninger får så stor plass i opplæringen. Omlegningen til ny strategi har tatt 4-5 år og ikke vært helt uten motstand fra dommerne. Også engelske dommere har en dypt forankret forestilling om at man lærer mest og best av å lytte andektig til en god foreleser. Men det har snudd. Leder John Phillips sier rett ut at ren fagopplæring kan dommerne ta ansvar for selv. Det har de bakgrunn for, og Judicial College har under stadig utvikling et informasjonsnettsted for dommerne hvor de kan hente ut artikler, bli oppdatert på avgjørelser og lovgivning, og få henvisninger til relevant litteratur. Dommerne kan abonnere på jevnlig oppdatering innenfor sine felt, og/ eller gå inn selv når det måtte passe dem. En del av denne tjenesten er de såkalte E-letters, regelmessige mailutsendelser som redigeres av en gruppe dommere for hvert fagtema. Så langt det er mulig brukes det dommere til å gjennomføre opplæringen, med Judicial Colle- ge i pedagogiske, tekniske og administrative støttefunksjoner. Det er 35 seminarledere og ca 200 tutorer. Alle disse er dommere. I tillegg kommer en del forelesere, hvorav de fleste er dommere, og utviklere av E-letters og informasjonsnettsted som bare er dommere. Det legges stor vekt på utvelgelse og opplæring av seminarledere og tutorer. Oppdragene utlyses, og det er ikke vanskelig å få søkere. Utvelgelsen skjer etter intervju og med vurdering av kvalifikasjoner og personlig egnethet. Tutorene oppnevnes for en periode på fire år, med mulighet for to års forlengelse. De får praktisk opplæring i ledelse av grupper av pedagoger fra colleget. Etter opplæringen har pedagogene en mer tilbaketrukket rolle som rådgivere og assisterende seminarledere. Så langt det er mulig brukes det dommere til å gjennomføre opplæringen. Ingen av dommerne mottar ekstra godtgjørelse. De beholder sin faste lønn og får fri fra dommerarbeidet det antall dager de utfører tjeneste for colleget. John Phillips har fortalt at dette til å begynne med ikke var helt lett å få gjennomført overfor domstolledere med bekymring for saksavviklingen. Og han medgir at det fortsatt kan være vanskelig for dommerne å få fri fra dommerarbeidet så mye som de burde. Opplæringsarbeidet anses imidlertid som spennende og lærerikt og en god avveksling fra dommergjerningen. Dette er trolig også en virkning av omlegningen. Det er for de aller fleste mer tilfredsstillende å være leder i en gruppeprosess enn å være foreleser. John Phillips og Judicial College er selv fornøyd med justeringen av undervisningen. Han har ønsket å kunne utvide tilbudet til å omfatte kollegaveiledning tilsvarende det vi nå gjør i Norge. Men et slikt prosjekt hindres av at det foreløpig ikke er anledning til å foreta filmopptak av rettssaker i England. I de nye seminarene har Phillips en klar oppfatning av at de deltakende dommerne mer og mer ser hvordan de enda bedre enn før kan bruke det de lærer til å bli bedre dommere. Og det er vel det det dreier seg om

10 KOMPETANSEUTVIKLING FOR DOMMERE Dommeropplæring i England - er det noe å lære av det? Har du en forestilling om den engelske dommer som en parykkledd og litt selvhøytidelig vokter av en støvet og rigid tradisjon? Vær i så fall klar til å snu. Parykken er der riktignok fortsatt, i litt redusert form, etter at folket er spurt til råds og et flertall ønsker den. Men ellers er engelske dommere opptatt av å oppfylle de moderne krav av faglig og ikke faglig art som kan stilles til en dyktig og tillitvekkende dommer. Av Kari Berget og Jon Høyland egen fremføring. Del 1 ble avsluttet med en 15 minutters felles forelesning om oppbygning og I juni 2012 deltok vi på et dommerseminar i fremføring av muntlige dommer. Northampton, nord for London, som het The Craft of Judging, eller dommerhåndverket. I del 2 var temaet dommerens behandling av Det var ikke et fagjuridisk seminar. Det var unge og sårbare vitner. Kort forelesning og nærmest en spydspiss i en strategi fra det så rollespill. Dommerne ledet rettsmøter nyorganiserte Judicial College hvor det legges hvor de øvrige roller ble spilt av profesjonelle vekt på utvikling av andre sider av dommerrollen enn de fagjuridiske. vanskelige situasjoner i forhold til sårbare skuespillere, og hvor dommerne måtte styre vitner. Igjen ble det gitt feedback fra tutor og Seminaret gikk over to lange dager og besto de andre dommerne i gruppen. av praktiske øvelser i smågrupper og korte forelesninger. Det var 36 deltakende dommere Del 3 og 4 gjaldt henholdsvis dommeratferd fordelt på seks grupper, hver med sin tutor og etikk, og møte med uventede hendelser eller gruppeleder. Tutorene var opplærte, og høykonfliktsituasjoner. Også her ledet håndplukkede dommere, valgt ut etter engasjement, kvalifikasjoner og personlig egnethet. sørget for rikelig med troverdige utfordringer. deltakerne rettsmøter, med skuespillere som De hadde deltatt i utviklingen av seminaret og I ett scenario kom det inn et kvinnelig vitne hadde fri fra arbeidet i domstolen det antall iført niqab. Den ene parten krevde straks at dager som medgikk til tutorarbeid. hun fjernet kledet foran ansiktet. Det nektet kvinnen å gjøre så lenge det var en mann (den Seminarlederen, som var dommer i appellretten, innledet med blant annet å redegjøre for slik situasjon er ikke uaktuell i Norge heller, ene parten, og kanskje dommeren) i salen. En læremål og forventet læreutbytte, og hvilken og dommerne inviteres herved til å tenke etter innsats seminaret ville kreve av de deltakende hvordan de ville ha opptrådt. dommere. Når vi har gjengitt programmet såpass detaljert, er det fordi det var nokså ulikt det vi har Seminaret var delt i fem deler. Hver del tok for seg en viktig side av dommerens rolle i retten. sett av dommeropplæring hos oss. Fungerte det? Ja, så absolutt - hvis vi aksepterer andre Del 1 begynte med en kort felles forelesning læremål enn dem vi har vært vant til å sette for om vitnepsykologi. Deretter gikk dommerne dommerkurs. Dette var ikke først og fremst i grupper og så videoopptak av bevisførsel i et seminar for kunnskapsformidling og iallfall en ransak, med to motstridende forklaringer. ikke om tradisjonelle faglige emner. Målt i Deltakerne skulle vurdere bevisene, treffe antall enheter formidlet kunnskap (om noe avgjørelse og fremføre en muntlig dom for slikt var mulig), kommer seminaret rett og resten av gruppen. Etter hver domsavsigelse slett dårlig ut. Og det kan kanskje gjøre noen ble det åpnet for feedback fra gruppen og fra betenkt. Men dette seminaret, som skal skolere dommere i dommerrollen, scorer altså tutor, særlig i forhold til oppbygning, klarhet og fremføring. I tillegg ble dommerne bedt om på topp blant dommerne, og de står i kø for å å beskrive alle de momenter som kunne ha delta. Flere av deltakerne ga underveis uttrykk påvirket deres bevisvurdering, uten at de var for at dette var det beste og mest nyttige de nevnt i dommen. Domsavsigelsene ble filmet, hadde deltatt på. og hver dommer fikk med et opptak av sin Hensikten med seminaret var å gjøre deltakerne i stand til å forbedre sine dommerferdigheter i retten ved å bli utfordret på egen praksis og ved å lære av dommere fra andre domstoler. Dette læringsutbyttet tror vi ble oppnådd. Deltakerne fikk en innsikt i egen fungering og mulige handlingsalternativer som gikk langt utover den innsikt som en ren kunnskapsformidling om de samme tema kunne ha gitt. Først fikk de altså testet ut for et kritisk, men alliert og kyndig publikum sin evne til å fremsi en muntlig dom. Så måtte de tenke gjennom også de perifere og mindre bevisste sider av bevisvurderingen i en vanskelig sak og reflektere over hvorfor andre kom til et annet resultat. Og de ble overfor kolleger satt på prøve som rettens administrator i utfordrende situasjoner. Den innsikt en slik prosess gir er trolig også varig. Deltakerne vil lenge huske de personlig utfordrende situasjoner de ble brakt inn i, hvordan de løste dem, og hvordan løsningene ble mottatt av de andre dommerne i gruppen. Det som naturlig nok fungerte svakest, var feedback fra gruppen på dommernes rent personlige stil. Der var det lettere å gi ros for den gode administrative ledelse, enn å gi hjelpsom veiledning om det som kunne forbedres. Det var med hensikt tatt med dommere fra flere deler av rettssystemet, f eks deltidsdommere og dommere fra det som i Norge ville ha vært domstolslignende organer, som Fylkesnemnda for sosiale saker. De hadde ofte en mer uformell måte å lede rettsmøter på som ga interessante diskusjoner med de mer formelt innstilte dommerne. Seminaret blir holdt et par ganger i året og er overtegnet hver gang. Det er derfor ingen selvfølge at man kommer med, og de som var utvalgt fikk beskjed om at ikke annet enn alvorlig sykdom ville bli akseptert som forfallsgrunn. Alle 36 dommerne møtte. Og de var ikke bare til stede. Vi ble imponert over dommernes engasjement og innsats i smågruppene. De var åpenbart flere ganger utenfor egen komfortsone, men det var ingen som ba om å få slippe utfordrende oppgaver. Og det var ingen som gikk før seminaret var helt slutt. Norsk dommer i Irak Tingrettsdommer Jan Atle Hansen (nr. 2 fra høyre i første rekke) blant dommere i Irak. Hva gjør en norsk tingrettsdommer i Irak? Svaret gir seg ikke umiddelbart selv. Av Jan Atle Hansen, Aust-Agder tingrett. For åtte måneder siden reiste jeg til Kurdistan, - den nordligste regionen i Irak, sekondert fra Styrkebrønnen i Justisdepartementet til The European Union Integrated Rule of Law Mission for Iraq (EUJUST LEX-Iraq). Jeg har tilhold i Erbil, en by på ca 1,5 mill., et par timers kjøretur fra grensen mot hhv. Syria, Tyrkia og Iran og i så måte tett på flere dagsaktuelle storpolitiske begivenheter. Kurdistan har i stor grad autonomi med såvel egen lovgivningsmyndighet innenfor en rekke områder som et eget domstolsvesen. Førsteinstansdomstolene er i stor grad spesialiserte (Felony courts, Misdemeanour courts, Juvenile courts, Civil courts, Personal Status courts, Labour courts.) I tillegg er det fire geografiske 2. instansdomstoler i regionen foruten en egen Court of Cassation som øverste instans. Domstolene ledes administrativt av Judicial Council som kan sammenliknes med vår Domstolsadministrasjon. Domstolene var tidligere underlagt Minstry of Justice, men ved en lovendring i 2007 ble det etablert et formelt uavhengig domstolsvesen i Kurdistan. Det som først og fremst adskiller systemet i Kurdistan fra det norske systemet er den rolle dommerne har i straffesakenes etterforskningsfase: Inspirert av særlig franske og egyptiske rettstradisjoner ledes etterforskningen i Kurdistan av såkalte investigative judges, normalt første steg på karrierestigen etter en dommerutnevnelse. I tillegg er bruken av legdommere ukjent i Kurdistan (og øvrige Irak.) Dommerne er forøvrig inndelt i fire klasser og det kan søkes overføring til en høyre klasse hvert femte år. Kun dommere i klasse 1 og 2 kan utneves som dommere i ankeinstansene. Kurdistan har omstrent samme folketall som Norge. Antallet dommere er dog kun i overkant av to hundre, hvorav fem er kvinner. Det sier seg selv at dommerne her har en meget stor arbeidsbyrde. I slutten av september iår ble det åpnet et treningsinstitutt ( Judicial institute ) i Erbil som blant annet skal forestå opplæring av fremtidige dommere i regionen. Av 719 søkere ble 41 personer - hvorav 12 kvinner, plukket ut til et toårig heltids studium som skal kvalifisere dem for en fremtid som dommere i Kurdistan. Samtlige har en fire årig utdannelse fra law school og har praktisert jus i minst åtte år. EUJUST LEX bidrar med tilsammen tretten forskjellige kurs og forelesninger i løpet av det første studieåret. En stor del av den tiden jeg har vært her nede har derfor medgått til å utarbeide forelesningsmanualer som oversettes fra engelsk til arabisk, hvilket er rettsspråket i regionen. Sentrale temaer er dommeruavhengighet, - såvel institusjonell som individuell, dommeratferd samt sentrale konvensjonsprinsipper for fair trial. Den muntlige presentasjonen av forelesningene gjennomføres på engelsk og oversettes løpende til arabisk. Samtlige manualer er skrevet ut i form av artikler med tanke på også senere å kunne benyttes av lokale foredragsholdere etterat EUJUST LEX har forlatt Irak. Det er videre innledet et samarbeide med Kurdistan Judges Union om bl.a undervisning for utnevnte dommere. Såkalte honour crimes herunder æresdrap samt omskjæring av kvinner og unge piker er fortsatt alvorlige problemer i en del områder i Kurdistan til tross for at begge deler forlengst er kriminalisert (i motsetning til situasjonen i det øvrige Irak.) Lange tradisjoner sammenholdt med en sterk æreskodeks knyttet til familie- og stammetilhørighet er utvilsomt sentrale årsaker. EUJUST LEX søker derfor ved opplæring å bevisstgjøre dommere i de belastede områdene til å motstå ytre irregulære påvirkninger de normalt utsettes for ved behandling av nevnte sakstyper. Jeg deltok i 2006 i regi av Styrkebrønnen i et bilateralt prosjekt innenfor justissektoren i Afghanistan og opplever en betydelig forskjell ved denne gangen å inngå i EU-systemet hvor beslutningslinjene oppfattes lengre og rapporteringsrutinene mer omfattende. Samtidig er Kurdistan preget av stor grad av optimisme innenfor en rekke områder. Domstolssektoren kjennetegnes av stor åpenhet og vilje til samarbeide. Det gjør dessuten inntrykk å møte kurdiske dommerkolleger som i en helt annerledes og vesentlig vanskeligere hverdag enn den norske er genuint opptatt av å ivareta uavhengighet og integritet samt øke sitt faglige kompetansenivå. Mot et slikt bakteppe gir det mening å forlate famile, venner og gode kolleger for en periode på et år, for å leve og arbeide under et tett sikkerhetsregime, - alt med formål forhåpentligvis å kunne utgjøre en liten forskjell i Iraks bestrebelser for å legge bak seg et mangeårig vanstyre

11 Domstolloven skal revideres portrettet: RAGNHILD SÆHLIE JETLUND Nå skal det gjøres en revisjon av domstolloven. Tron Løkken Sundet er mannen som på egen hånd skal utrede ny domstollov. Til daglig er han nestleder i Arbeidsretten. Nå inviterer han til innspill fra domstolene i forbindelse med arbeidet. Foto: DA Av Iwar Arnstad - Jeg har allerede vært i møter med Domstoladministrasjonen og på en regional samling på Jæren. Denne kontakten er viktig for å kunne få en oversikt over hvordan dagens lov fungerer og hvor behovene for endring er størst, sier Sundet. - I mandatet er det pekt på at domstolene bør trekkes inn i arbeidet, og det er viktig at jeg får innspill fra dem. Domstoladministrasjonens regelutvalg er også spesielt nevnt og vil være en viktig kilde for forslag til regelendringer. Uttaking av lekdommere, der det pekes spesielt på fritaksgrunner og om det bør skje noen endring i reglene om forbigåelse av lekdommer ved trekning. Rettsvitner, der utrederen skal vurdere om ordningen bør beholdes og hvordan den i så fall skal utformes. Domstollederfunksjonen, der det skal vurderes om domstolleder kan oppnevne fast stedfortreder som kan tre inn ved kortere fravær. Tron Løkken Sundet Domstolloven Loven ble opprinnelig vedtatt i 1915, som en del av en større sivilprosessreform. Selv om noen deler stort sett er uendret siden den gang er det på andre områder gjort større endringer i senere år. Det gjelder blant annet: Reglene om utnevnelse av dommere Disiplinærordning for dommere Opprettelse av Domstoladministrasjonen Endringer i forbindelse med ny tvistelov Uttaking av lagrettemedlemmer, meddommere og rettsvitner Ønsker innspill Sundet forteller at han har fått Regelutvalgets forslag og andre forslag som er utarbeidet i DA. Nå skal han også i møter med blant annet Dommerforeningen. I tillegg stiller han gjerne på ulike samlinger med domstoler. Han vil gjerne at folk tar kontakt. - Alle innspill er relevante, og folk må gjerne ta kontakt. Justisdepartementet skriver i mandatet at det er behov for en bred gjennomgåelse av loven. De mener at det i første rekke er behov for lovtekniske å endre på strukturen. Målet er å få en ny, hensiktsmessig og fremtidsrettet lov med moderne språk og enhetlig begrepsbruk. I tillegg skal den være fleksibel for fremtidige endringer. Utredningen skal være avgitt innen utgangen av Noen områder er spesielt utpekt i mandatet: Offentlighet i rettspleien, der reglene bør bli enklere å praktisere. Utrederen skal her se hen til rapport fra en arbeidsgruppe, nedsatt av DA, som ble ledet av lagdommer Dag Brathole. Rettergangsstraff, der det skal gjøres en fullstendig gjennomgang av reglene. Utelukkelse fra valg som meddommer/la grettemedlem, der det er ønske om å se på om det er flere som skal være utelukket på grunn av stilling. Dommerforsikring, der utrederen bør vurdere kravet om det skal være tilstrekkelig at dommere avlegger ed ved utnevnelsen. Dommerfullmektigers kompetanse, der reglene om bemyndigelse og fullmakt skal vurderes. Utrederen skal også se på DAs arbeid i saken Plassering av reglene, der utrederen bes se på om noen regler bør tas inn, eller ut av domstolloven. Sundet viser til at de områder som er fremhevet må berøres i utredningen og at det der må komme konkrete forslag. - En naturlig del av utredningen er beskrivelser av gjeldende rett og at reglene plasseres i en større sammenheng. Det kan derfor være nødvendig å peke ut andre viktige områder hvor det kan være behov for endringer, men som i så fall vil ligge utenfor rammen av de rent tekniske endringer, sier han. Energisk nykommer i jordskifteretten 20 21

12 portrettet: RAGNHILD SÆHLIE JETLUND nødvendig for å kunne jobbe som jordskiftedommer. Ragnhild Sæhlie Jetlund pendler nesten 3,5 timer hver dag og driver hall-maraton på kveldene. Nå vil hun ta i bruk utradisjonelle metoder for å rekruttere nye jordskiftedommere. Av Elisabeth Breien Ellingsen og Kristin Svorte (foto) I august ble Ragnhild Sæhlie Jetlund utnevnt til jordskifterettsleder ved Akershus og Oslo jordskifterett. 1. oktober begynte hun i den nye jobben. Hun sprudler av entusiasme over jordskifteretten, men det var ingen selvfølge at hun skulle havne nettopp her. Sæhlie Jetlunds vei frem til dagens jobb kan få enhver til å bli andpusten. Men ikke hun selv. Det hele virker lekende lett når hun forteller. Valg av studieretning var ikke gitt da hun var ferdig med videregående skole i hjembyen Hamar. - Etter videregående dro jeg til Sveits et år som au pair. Avgjørelsen om å begynne på eiendomsfag på Norges landbrukshøgskole (UMB) på Ås ble tatt på bakgrunn av positive tilbakemeldinger fra en god venninne som startet på Ås året før, sier hun. - Det er litt bingo for mange når man er år og skal velge studieretning. Slik var det for meg også, men jeg har vært heldig med mitt valg, fortsetter hun. Etter fullført studium ble det først fødselspermisjon på Lillehammer og senere jobb som grunnerverver i Statens vegvesen på Hamar. - Det er ikke uvanlig å ha en slik stilling som første jobb etter å ha tatt eiendomsfag på Ås. Det er en veldig fin startjobb, man kommer rett ut i felten, sier hun. Gjennom jobben fikk hun prøvd seg på mange problemstillinger ved erverv av grunn til vegformål. Jusstudier og lederjobb Men full jobb og små barn var ikke nok for den energiske hamarsingen. Mens hun jobbet i Vegvesenet begynte hun å studere jus ved siden av. - Jus er en naturlig videreutdanning for de som har eiendomsfag, tidligere kalt studieplan jordskifte. Jeg baserte meg mye på selvstudium og fikk dessverre ikke med meg så mange forelesninger, smiler hun. I 2005 fikk hun jobb i Statskog SF som rådgiver innen festekontraktsforvaltning med kontor på Elverum. Hun jobbet blant annet med regulering av festeavgift og innløsning av festetomter, både for Statskog og Opplysningsvesenets fond. I 2007 ble det gjennomført en omfattende omstillingsprosess i Statskog, og Sæhlie Jetlund fikk tilbud om å bli regionleder for Statskog Østlandet eiendom. - Jeg kunne ikke si nei til det. Det var en fantastisk jobb. Statskog er Norges største grunneier. Jeg er privilegert som fikk besøke og se mange flotte områder, forteller hun. I Statskog fikk hun ledererfaring samtidig som hun fullførte jusstudiene. Hun trivdes veldig godt. Men så kom det en mulighet til å jobbe som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Johnsrud Skjærstad & Co AS på Hamar. - Jeg hadde ikke selv vurdert den muligheten, men det var en gylden anledning til å praktisere jus. Jeg kunne ikke la den gå fra meg. Jeg hadde en lederstilling som jeg stortrivdes i, men arbeidet med konkrete eiendomsfaglige problemstillinger var begrenset, sier hun. Så hun valgte advokatfirmaet og jobbet hovedsakelig med saker rundt fast eiendom. Bakgrunnen fra Ås var årsaken til at hun fikk jobben i advokatfirmaet. - Studiet på Ås går i dybden i rettsforhold rundt fast eiendom på en annen måte enn jusstudiet. Men Hamar er ikke så stort sted, så jeg jobbet også med saker innenfor andre områder, sier hun. Sjelden sjanse Hun synes at tre år i advokatfirmaet egentlig var for lite. Hun trivdes veldig godt også her, og kunne gjerne ha fortsatt, men så ble stillingen som jordskifterettsleder i Akershus og Oslo jordskifterett ledig. - Det er ikke så ofte slike stillinger dukker opp. Stillingen som jordskifterettsleder inneholder en fin kombinasjon av administrative og faglige oppgaver. Etter familieråd bestemte jeg meg for å søke, sier hun. Og det var lurt, for hun fikk jobben og tiltrådte 1. oktober. Da hun gikk ut fra Ås i 1999 hadde hun imidlertid ikke noe ønske om å jobbe i jordskifteretten. - Men jeg har etter hvert truffet gode ambassadører for jordskifteretten, så interessen har kommet gradvis, sier hun. Vil rekruttere dommere Nå håper hun på selv å bli en god ambassadør for særdomstolen. - Det er en utfordring å rekruttere nye dommere. Alle må ta kollektivt ansvar for å skaffe søkere, mener hun. Hun har stor tro på at direkte kontakt er viktig for å lokke søkere til dommerstillinger i jordskiftedomstolene. - Vi som har denne utdannelsen er såpass få. Vi må ta kontakt direkte og fortelle at det kommer til å bli utlyst en dommerstilling. Det er viktig at aktuelle kandidater får vite om mulighetene. Og jeg tror de fleste synes det er hyggelig at noen tar kontakt på denne måten, sier hun. - I en slik samtale er det viktig å få fram de eiendomsfaglige og prosessuelt spennende utfordringene som vi møter i jordskifteretten. I tillegg må vi være flinke til å ta inn studenter som sommerhjelper. Vi må vise oss fram og skape interesse, sier hun engasjert. - I Akershus og Oslo jordskifterett har vi imidlertid vært heldige som har hatt flere godt kvalifiserte søkere til utlyste dommerstillinger, fastslår hun. Etter at UMBs utdanningsmonopol i høst ble opphevet, jobber Domstoladministrasjonen nå med å se på hvilken fagkrets som skal være - Jeg ønsker velkommen jordskiftedommere med en annen utdanningsbakgrunn enn UMB, herunder også flere jurister. Men de må ha spesialisering innen eiendomsfag, mener Sæhlie Jetlund. I tillegg til dommerne så er det to andre viktige grupper som jobber i jordskifteretten: Ingeniører og saksbehandlere. - Ingeniørene gjør teknisk arbeid, men de gjør også mye mer. De har både oppmålings- og eiendomsfaglig kompetanse og er viktige bidragsytere i våre saker. Jordskifteretten er avhengig av ingeniører. Derfor håper jeg på et betydelig lønnsløft for denne gruppen. I vårt område ligger ingeniørenes lønnsnivå langt under nivået i konkurrerende virksomheter, sier hun. - Saksbehandlerne og konsulentene er også en veldig viktig gruppe som ikke må undervurderes. Det er de som har førstelinjetjenesten og som følger opp alle praktiske gjøremål slik at hverdagen vår fungerer. Vi har nettopp utlyst to stillinger og har fått 142 søkere! smiler hun. Kombinert jobb Den nye jordskifterettslederen har ikke hatt tid til å jobbe så mye med saksfeltet ennå. - Det er mye administrativt som skal på plass, samtidig som det er omfattende kursvirksomhet for oss som er nye. Men dette er en stilling som kombinerer det administrative og det dømmende. På sikt håper jeg at den dømmende virksomheten skal bli godt over 50 prosent, sier hun. Hun ser frem til at det kommer en ny jordskiftelov. - I stedet for to ankeinstanser, vil det nå bare bli en. Jordskifteoverretten er foreslått integrert i lagmannsrettene, og alle saker skal ankes til lagmannsretten. For brukerne er dette veldig bra. De slipper å ta stilling til hvor denne saken skal, sier hun. Det knytter seg også spenning til hvordan jordskiftedomstolene skal organiseres. - Det er utarbeidet en strukturrapport om hvordan jordskiftedomstolene skal organiseres i fremtiden. Rapporten inneholder en anbefaling om minimum antall ansatte per jordskiftedomstol. Rapporten ligger nå hos Landbruks- og matdepartementet, og vi håper at den blir behandlet så raskt som mulig. Alt er bedre enn uvisshet. Når det i utgangspunktet er vanskelig å rekruttere til ledige domstollederstillinger, vil ikke uvissheten rundt de minste domstolene gjøre rekrutteringen enklere. Potensielle søkere trenger forutsigbarhet i at dette er en domstol som blir værende, sier hun. Det er også mer praktiske forhold som må oppgraderes. - Jeg ønsker meg veldig et nytt saksbehandlersystem. Systemet vi har nå bærer preg av å være et saksregisteringssystem mer enn et saksbehandlingssystem. Jeg tror det er mye å hente på et bedre system, ikke minst tidsmessig, sier hun. Selv bruker hun mye tid på toget hver dag, med bosted i Hamar og arbeidssted i Lillestrøm. Fra dør til dør bruker hun 1 time og 40 minutter hver vei. - Jeg var veldig spent på hvordan det skulle bli, men det går greit. Og Navn: Ragnhild Sæhlie Jetlund Alder: 38 år Bor: Hamar Familie: Gift, tre barn Aktuell: Ny jordskifterettsleder for Akershus og Oslo jordskifterett jeg får jo litt egentid på toget. Noen ganger leser jeg dokumenter, andre ganger slapper jeg bare av, sier hun. For det blir ikke mye tid til den tidligere hobbyen orientering eller til turer på hytta i Gudbrandsdalen. Med tre barn som spiller håndball går fritiden med til å kjøre fra hall til hall. - Vi pleier å spøke med at vi driver hall-maraton, ler hun. Hun har varierte interesser. - Jeg slår et slag for allsidighet. Jeg liker å være ute i naturen, men tar gjerne en storbytur også. Til våren skal kollegaene på studietur til Berlin og det gleder vi oss veldig til. Vi jobber nå med et faglig opplegg som er relevant i forhold til vår virksomhet, sier hun. Den ferske jordskifterettslederen er blitt godt mottatt av de nye kollegaene. - Det er veldig trivelige og dyktige folk. Jeg har lav terskel for å spørre om det jeg lurer på, og da får man ofte både gode diskusjoner og svar, sier hun. Som leder har hun klare mål: - Min viktigste jobb er å tilrettelegge slik at de ansatte i domstolen har det bra, både i forhold til faglige utfordringer og sosialt, sier Ragnhild Sæhlie Jetlund

13 USTYN: GUATEMALA Artikkelen er skrevet av deltakende medlemmer i Den norske dommerforeningens menneskerettighetsutvalg, ved utvalgets medlemmer Terje Einarsen, Gulating lagmannsrett, Åsne Julsrud, Drammen tingrett, Elizabeth Baumann, Stavanger tingrett og Finn Arne Selfors, Indre Finnmark tingrett. Menneskerettigheter i Guatemala Den norske Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg la i november i år ut på en 10 dagers studietur til Guatemala med det formål å opprette et flerårig bistandsprosjekt. Det ble et tettpakket og tidvis halsbrekkende program, der vi fikk møte ærverdige representanter for Mayaenes rike, snakke med desperate dommere som frykter for sin jobb og egen sikkerhet i den nyopprettede Spesialdomstolen for Særlig Farlige Saker, (dvs. rettsoppgjør og organisert kriminalitet), besøke særdomstolen for kvinnedrap, delta i middagsmøter med opposisjonelle dommere som slåss mot en økt politisering av domstolene; og ikke minst, vi fikk rystet oss skikkelig i Riksadvokatembetes høyblokk da en jordskjelv på 7,5 på Richter skala feide innover over vulkanlandet Guatemala. Under borgerkrigen ble det begått grufulle overgrep mot den sivile befolkningen og særlig urfolket. Guatemala, en fjellrik og naturskjønn mellom-amerikansk stat med ca. 15 millioner innbyggere, som grenser både til Stillehavet og Mexicogolfen, har en svært voldelig fortid, der diskriminering av urfolket bestående hovedsakelig av Maya-indianere, løper som en rød tråd gjennom den korte og brutale historien. Navnet Guatemala kommer fra maya-ordet Quauhtlemallan som betyr landet med mange trær. Etter å ha blitt kolonialisert av Spania fra 1524, ble landet en selvstendig stat i Guatemala er i dag en demokratisk stat, men siste del av 1900-tallet bar preg av skiftende militærregjeringer, kupp og blodige borgerkriger. Det ble inngått en fredsavtale i 1994 med betydelig norsk forhandlingsbistand, etter nærmere 36 års borgerkrig. Mange vil huske Nobelprisvinner Rigoberta Menchu fra 1992 og hennes innsats for Maya-indianernes rettigheter. Under borgerkrigen ble det begått grufulle overgrep mot den sivile befolkningen og særlig urfolket. Fremdeles er vold mot sivile og forsvinninger et betydelig samfunnsproblem, og straffrihet langt mer vanlig enn iretteføring. Antall drap pr. år er ett av de høyeste i verden. I dagens Guatemala ser man likevel en økt bevisstgjøring rundt betydningen av et uavhengig og effektivt rettsvesen, og mange gode krefter er i spill både lovgivningsmessig og i praksis for å bidra til oppbygningen av en rettstat og gi økt beskyttelse av urfolkets rettigheter. I april i år ratifiserte Guatemala Romavedtektene for ICC. Det pågår nå utgravninger av stadig nye massegraver. Fra de nasjonale domstoler side treffes modige beslutninger om å sette til side det tidligere militærregimets amnestier, som i den kjente general Rios Mont-saken. Samtidig sitter en liten og uhyre rik hvit overklasse fortsatt på den politiske makten og, iallfall tilsynelatende, sørger for at alle tilløp til reelle strukturelle forandringer blir forhindret. Voldskulturen er alarmerende, og de tradisjonelt svake i samfunnet, kvinner, barn og urfolk er mer eller mindre rettsløse, i praksis. Unikt innblikk Ved hjelp av svært god bistand fra den norske ambassaden i Guatemala fikk vi satt sammen et balansert og innholdsrikt program som ga oss et unikt innblikk. Under oppholdet fikk vi blant annet møte dommere på alle nivåer i landets justisvesen, herunder dommere fra første og andre instans, dommere fra Spesialdomstolen for Særlig Farlige Saker og fra Høyesterett. I tillegg fikk vi et besøk i spesialdomstolen for kvinnedrap- femicide. Parallelt hadde vi mange møter med representanter for Mayaenes rettskultur, i form av urfolksmyndigheter, Høyesteretts nyopprettede avdeling for urfolkssaker og forskere/ advokater som har viet sitt liv til å gi Maya-retten en plass i Guatemalas rettssystem. Vi fikk innføring i bruken av restorative justice i mayaenes rettskultur. Finn Arne Selfors, med sin samebakgrunn og innsikt i urfolksrett, var en døråpner i disse møtene. Vi møtte også Mayaenes eneste parlamentsmedlem så langt, jusprofessoren Amilcar Pop. I tillegg traff vi en rekke representanter for sivile institusjoner / Ngo-er som arbeider iherdig for iretteføringen av rettsoppgjør og med å sikre Maya-indianerne rettslig status i rettsvesenet, som urfolk med særegne rettigheter. De fører strategiske rettssaker i det ordinære rettsapparatet for å sikre urfolksrettighetene. Vi hadde også et møte med Guatemalas modige kvinnelige riksadvokat Claudia Paz y Paz, som hevder med styrke at varig fred bare kan oppnås ved at straffriheten bekjempes. Vi besøkte videre CICIG, (International Commission against Impunity in Guatemala), det FN-baserte hybride etterforskningsorganet opprettet i 2007, som koordinerer den internasjonal og nasjonale innsats i tilknytning til transitional justice, dvs kriminalitet typisk knyttet til overgangsfasen. Organet er det første i sitt slag i FNs historie. Kommisjonens leder Fransisco Dall Anese ga oss en instruktiv gjennomgang av de tyngste barrierene, herunder særlig statlig korrupsjon. For øvrig fikk vi et verdifullt innblikk i det møysommelige etterforskningsarbeidet som pågår for å identifisere de sivile ofrene etter borgerkrigene, ved nye utgravinger av massegraver. Den norske advokatforeningen har eget rettshjelpsprosjekt, der de støtter lokale advokater med Maya- bakgrunn. Vi besøkte kontoret, der advokatene er engasjert i en rekke pågående rettstvister. Norsk bistand Norge tar aktivt del i oppbygningen av en rettsstat, ikke bare gjennom det omfattende Maya-programmet, men også ved massiv økonomisk støtte til CICIG og til den Interamerikanske Menneskerettighetsdomstolen og Kommisjonen. Norge var en meget aktiv part i inngåelsen av Guatemalas fredsavtale fra 1994, som i dag fortsatt er grunnpilaren for oppbygningen av en rettsstat. Ikke reelt uavhengige Guatemala er formelt et konstitusjonelt demokrati basert på maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter. Det formelle domstolssystemet er organisert i tre ordinære instanser med Høyesterett på toppen. I tillegg kommer den særlige Konstitusjonsdomstolen, samt fredsdommere som arbeider med noe mindre saker ved siden av og - dels synes å være underlagt første instansdomstoler. Utenfor dette systemet finnes lokale mayadomstoler, se om disse nedenfor. I praksis kan domstolene og dommerne i Guatemala ikke regnes som reelt uavhengige. Et eklatant brudd på internasjonale standarder er de åremålsordninger som er nedfelt i landets grunnlov. Den begrensede funksjonstiden ble fremholdt for oss som et hovedproblem fra flere hold, blant annet i møter med de to største dommerforeningene. De 13 høyesterettsdommerne utpekes for fem år av Kongressen, ut fra en liste på 26 kandidater presentert av en valgkommisjon. Også andreinstansdommerne magistratene utpekes av Kongressen på tilsvarende måte mens Høyesterett peker ut førsteinstansdommerne, også de for en periode på fem år. Dommerne kan gjenoppnevnes. En av dommerforeningene opplyste imidlertid at ved siste valg ble kun 17 av 90 magistrater gjenoppnevnt. Selv om alle dommerne har juridisk utdannelse med et viktig unntak for Konstitusjonsdomstolen hvor ingen av dommerne var jurister (!) fikk utvalget bestemt inntrykk av at prosessen for dommerutnevnelser er politisert og dels basert på de rette forbindelser mer enn faglige kvalifikasjoner. Representanter for to av de tre nasjonale dommerforeningene som utvalget møtte var klare på at de ønsket reform, slik at dommerne blir varig utnevnt og helst innenfor et system med dommerkarriere, men i hvert fall slik at faglige kvalifikasjoner legges til grunn. Samtidig ble det fremholdt at endring av grunnloven krever folkeavstemning og at samfunnet per i dag er slik at vanlige folk mangler tilstrekkelige kunnskaper og er lette å manipulere dersom makteliten ser seg tjent med det. Større oppmerksomhet fra det internasjonale samfunn omkring spørsmål om domstolenes uavhengighet, herunder påtrykk fra utenlandske og internasjonale dommerforeninger, ble derfor understreket som svært viktig. I vårt møte med Høyesterett fremholdt justitiarius, Gabriel Medrano Valenzuela, at dommernes uavhengighet og sikkerhetssituasjon er nødt til å styrkes og at dommerne ikke må tåle innblanding fra andre statlige organer. Den nyoppnevnte Spesialdomstolen for Særlig Farlige Saker er en viktig nøkkel for fremtidige prosesser, men også svært utsatt for politisk press. Vi møtte 4 av de 8 dommerne her, og utvilsomt er det arbeidet de gjør av avgjørende betydning, men behovet for internasjonal støtte og oppmerksomhet er stort. Det er i disse Foto: Elizabeth Baumann...behovet for internasjonal støtte og oppmerksomhet er stort. tider avgjørende at den ganske så politiserte Konstitusjonsdomstolen opprettholder de nasjonale domstolenes beslutning om å sette til side amnestiloven fra 1994, som ga straffrihet for generalene. Vold mot kvinner og barn Vold mot kvinner, særlig i nære relasjoner, er et stort problem i Guatemala. Offisielt ble 720 kvinner drept i i 2011 hadde tallet sunket til 631. I følge internasjonale tall er Guatemala det tredje landet i verden det er mest vanlig med drap på kvinner i forhold til befolkningen. Det er videre voldelige angrep mot kvinner per år, og 500 voldtekter. Men det er grunn til å mene at tallene er vesentlig høyere. Mange saker blir ikke anmeldt eller blir ikke registrert på annen måte. Mange kvinner rett slett forsvinner uten at man finner dem igjen. Disse er trolig drept og dumpet. Volden går Utgravninger i Guatemala City viser personer som har dødd en alminnelig død og personer med kulehull. Levningene antas å være etter savnete personer

14 USTYN: GUATEMALA Terje Einarsen, Åsne Julsrud, Elizabeth Baumann, Finn Arne Selfors sammen med rådsmedlemmer fra urfolksmyndigheten på kirketrappen i mayabyen Chichicastenango. også ut over barna. Mange barn blir mødre. Hele 1800 jenter mellom 9 og 12 år får barn hvert år. Det er grunn til å tro at de fleste i denne aldersgruppen ikke har blitt gravide frivillig, men at de er blitt gravide som resultat av voldtekt. Som et svar på denne volden, ble lov mot drap av kvinner (såkalt femicide) og annen type vold mot kvinner i april 2008, og i 2010 ble det etablert en særdomstol i Guatemala som skulle behandle drap mot kvinner og vold mot kvinner og barn. Per i dag har spesialdomstolen sete tre steder i landet. Menneskerettighetsutvalget var på besøk hos denne domstolen i hovedstaden. Disse domstolene har særlige trente dommere. Videre tilbyr domstolene langt mer enn en strafferettslig behandling av saken. De tilbyr økonomisk, psykologisk og sosionomisk rådgivning, særlige tilpassede sikkerhetstiltak, og til og med barnepass. Dette er for å trygge de fornærmede slik at de tør møte i retten. Ofte utsettes de fornærmede for stort press. Dommeren må vurdere konkret i den enkelte sak hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige. I straffesaken er det også mulighet til å ta opp beslektede forhold som farskap og barnebidrag. I etterkant av dommen tilbys Menn har inntil nylig stort sett unngått å bli straffet for vold og drap mot kvinner (...) de fornærmede oppfølgning som deltakelse i selvshjelpsgrupper. Foto: Elizabeth Baumann Utvalget møtte Norma Cruz, som er leder av Organisación de sobrevivientes (betyr på norsk Organisasjon for de overlevende). Cruz mener at aggresjonen mot kvinner bunner i et menneskesyn der kvinner - og barn - er mindre verdt enn menn. Menn har inntil nylig stort sett unngått å bli straffet for vold og drap mot kvinner, og dersom de har blitt straffet, har de sluppet unna med milde dommer eller bøter. Organisasjonen bistår påtalemyndighetene både med rettslige forhold og etterforskning. De har per i deg mer enn 20 advokater i ulike deler av landet. Organisasjonen har bidratt til domfellelser i mer enn 700 saker de siste seks årene. Organisasjonen bistår også med psykososial støtte til kvinnene som oppsøker dem og har blant annet hemmelige herberger hvor kvinnene kan bo. De oppsøkes av rundt 50 kvinner hver dag. Organisasjonen kan ikke bistå i alle saker, men velger ut saker de føler man ellers risikerer ender med at den skyldige går fri, dvs. straffrihet. Videre vil de ikke behandle saker som er eldre enn tre måneder, for da vil bevisene være for gamle og åstedet for kontaminert. Noen ganger oppsøker de selv åsted for ugjerninger de leser om i aviser, for å sikre bevis. Da koordinerer de seg med påtalemyndigheten. De har valgt å innta en slik aktiv rolle i etterforskning og påtale fordi påtalemakten i Guatemala er svak og har lite ressurser. I mange tilfeller ville saker ellers blitt henlagt om det ikke hadde vært for dem og andre. Organisasjonen har foruten vold mot kvinner, også engasjert seg i menneskehandel. Den rammer særlig barn. Mer enn 6000 barn forsvinner hvert år i Guatemala. Menneskehandelen er organisert. Cruz mener den har klare forbindelser til organisert narkotikatrafikk og også til tidligere militære og etterretning i landet. Barn ned i 3 til 4 års alder forsvinner og gjenfinnes enten drept eller i prostitusjon. Mange blir drept fordi kidnapperne selger deres organer. Noen ganger er barna ulovlig adoptert bort til utlandet. De har opplevd flere ganger at korrupte dommere har vært del av en virksomhet der barn er kidnappet og solgt videre til utenlandske barnløse ektepar, med dommerens velsignelse av adopsjonen. De kunne vise til et eksempel der en og samme dommer hadde godkjent en eldre kvinnes bortadopsjon av egne barn over 20 ganger på kort tid. Barn som forsvinner er ofte gitt nye pass. Korrupte deler av migrasjonsmyndighetene samarbeider med de organiserte kriminelle miljøene og utsteder nye pass og nye identiteter til barna slik at de kan smugles ut av landet. Organisasjonen for overlevende har et nettverk de setter i gang når de får melding om et forsvunnet barn. Gjennom nettverket forsøker de å spore opp barna raskt før noe er skjedd med dem. De legger også ut meldinger på Facebook og på twitter. Men som Cruz fortalte oss med tårer i øynene, så har hun flere ganger opplevd å grave opp små barnelik. De har ikke kommet tidsnok. Men som Cruz fortalte oss med tårer i øynene, så har hun flere ganger opplevd å grave opp små barnelik. De har ikke kommet tidsnok. Strategiske rettssaker En rekke advokater og organisasjoner støtter påtalemyndighetene i andre typer saker. Vi traff for eksempel Bufete dederechos Humanos de Guatemala, et lite advokatkontor drevet av advokat Edgar Perez, som har vært særlig involvert i sakene som gjelder folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Dette advokatkontoret har et tett samarbeid med Advokater uten grenser Canada og den Internasjonale Juristkommisjonen. Kontoret har ført flere strategiske saker for Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen og fått medhold. Mayaretten Innenfor den internasjonale urfolksretten har det de senere tiår skjedd en betydelig utvikling, der urfolkenes situasjon i større grad er blitt en del av menneskerettighetene. Mye av denne utvikling har skjedd i Latin-Amerika. Med sin historiske tilstedeværelse på hele kontinentet blir urfolksspørsmål et gjennomgående tema som ikke kan marginaliseres i den grad man ser andre steder. Dette gjelder spesielt i Guatemala der de forskjellige Mayafolkene mest sannsynlig utgjør flertallet av befolkningen. For menneskerettighetsutvalget var det derfor naturlig at en stor del av vårt besøk ble viet Mayafolkenes situasjon. Det var spesielt interessant å besøke byene Chichicastenango og Santa Cruz del Quiché, der vi i løpet av to dager fikk være sammen med K iche -mayaenes egne lokale dommere, blant annet den høyt respekterte Don Thomas og hans hjelpere. Her kom det frem at deres egen rettstradisjon stod svært sterkt, samtidig som det statlige rettsapparat på grunn ressursknapphet og manglende legitimitet sto tilsvarende svakt. Dette hadde medført at de etter at borgerkrigen tok slutt hadde satset på en revitalisering av tradisjonell konfliktløsning. Dette var nå også akseptert av Guatemalas Høyesterett, ved at de ut fra prinsippet om forbud mot dobbeltstraff hadde frifunnet en person som hadde fått sin drapsstraff av den lokale mayadomstolen. Deres vennlige og verdige væremåte gjorde inntrykk. De følte seg tydeligvis trygg i sine egne roller, samtidig som deres samfunnsperspektiv og verdier var universelle. Verdiene i straffeprosessen var særlig basert på skam (det allmennpreventive hensyn), på hva som ble ansett som synd og fremfor alt på at den domfelte måtte følge de råd som dommeren gav ham. Man kan nok kjenne igjen mange elementer i Restorative Justice -tradisjonen. De var videre fullt klar over at enkelte elementer i deres strafferettssystem kunne være problematiske i forhold til internasjonale menneskerettigheter, for eksempel en form for renselsesprosess med en symbolsk pisking. Til dette repliserte de at den vestlige verdens bruk av lange fengselsstraffer var mye verre. Koordineringen mellom Mayafolkenes rettskultur og det statlige rettsvesen var et gjennomgående tema. Kontakten med de statlige domstoler og påtalemyndigheten var organisert ved at man hadde egne rådgivere i form av utdannede mayajurister med kjennskap både til det tradisjonelle system og til det statlige system. Under vårt besøk på Høyesterett fikk vi dessuten møte Dr. Santos Sajbochol Gómez. Han ledet Høyesteretts urfolksavdeling med oppgave å øke de statlige domstolers kunnskap og oppmerksomhet om bruk av mayafolkenes språk og deres rettstradisjoner. Inntrykket er nok at dette er en stor utfordring, men ikke desto mindre en nødvendighet for at Guatemala skal kunne utvikle seg til å bli en fungerende rettsstat, basert på en samfunnskontrakt alle folkegrupper kan slutte seg til. For øvrig hadde vi møter med aktive interesseorganisasjoner som arbeider for å fremme Mayafolkenes rettskrav. Det kom frem at det arbeides med å fremme mange strategiske rettssaker, herunder saker som berører Mayafolkenes rett til naturressursene. Dette knyttet seg til rettighetskrav og til inngrep i form av gruvedrift, der prinsippet om Free, prior and informed Consent var et tema. Flere av disse saker vil også kunne bli behandlet av den Interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Konklusjonen er derfor at Guatemala er et meget interessant område for jurister som arbeider med urfolksspørsmål. Foto: Elizabeth Baumann Mulig prosjekt for styrkebrønnen Studieturens formål var å kartlegge mulig fremtidig bistand. De mange sterke inntrykkene til tross, vi mener at det er både fullt ut mulig og høyst ønskelig å gå i gang med dette arbeidet. Utvalget skal ha et nytt studieopphold i februar 2013, for å følge den Interamerikanske Menneskerettighetsdomstolens arbeid i deler av en sesjon. Utvalget vurderer videre å sende rettsaksobservatører til amnesti-saken og dessuten å invitere noen av dommerne i Spesialdomstolen på studietur til Norge, med bistand fra Nordem. Utvalget har også anmodet Justisdepartement om å vurdere Guatemala som et mulig Styrkebrønn-prosjekt. I møtet med CICIGs kommisjonsleder fremkom at man ønsker å kunne sekondere norske spesialister, særlig i forhold til etterforskning og iretteføring av organisert kriminalitet. De øvrige nordiske land er allerede representert. Også urfolksretten og implementeringen av mayaenes rettskultur, der man fører strategiske rettssaker i det ordinære rettsapparatet for å sikre urfolksrettighetene, er et kjerneområde for norsk bistand, der norske jurister kan yte en viktig fremtidig innsats! En uttalelse fra utvalget om rettssituasjonen for urfolk i Guatemala kan leses på: Dommerbesok/ Mer enn barn forsvinner hvert år i Guatemala. Etterlysninger som denne er derfor et vanlig syn

15 INNLEGG Sorenskriver Kirsti Høegh Bjørneset og hennes medarbeidere var godt tilfreds med de to dagene de tilbragte i Trondheim. Fra venstre: Kirsti Høegh Bjørneset, Siri Hoff, Christin Skuseth Tafjord, Åshild Klock, Lisbeth Andresen, Kjetil Hagen, Vigdis Strøm Erstad, Solveig Bergsnev Tysnes, Maret Drabløs, Carl Petter Carlsen, Kristin Roald Bjørnøy og Connie Krogh. Tiden er moden for familiedomstoler Av Geir Kjell Andersland ( fylkesnemndsleder, nestleder i Juristforbundet Stat), Ove Veum ( fylkesnemndsleder, leder av Fylkesnemndsledernes forening) Det er prisverdig at DA engasjerer seg i det aktuelle spørsmålet om å etablere egne familiedomstoler, som er en mer dekkende betegnelse enn barnedomstoler. Dette er et viktig spørsmål, men direktør Langbachs artikkel i Rett på Sak 3/12 er for lite nyansert i forhold til problemstillingen. Temaet handler om mye mer enn å gjøre en nemnd som administrerer tvang til en slags barnedomstol som Langbach formulerer det. Hensynet til barnets beste som overordnet rettslig og moralsk føring følger av både FNs barnekonvensjon, barneloven og barnevernloven. Det viktige spørsmål er hvordan en domstol, enten den består av generalister eller spesialister, på mest kompetent og troverdig vis kan sikre barnets beste i en konkret sak. I dette perspektiv er konflikten mellom foreldre i en barnefordelingssak, og mellom foreldre og barneverntjenesten i en omsorgsovertakelsessak, akkurat like underordnet barnets interesser. Uten å ha tilstrekkelig fokus på barnets beste er det en reell fare for at saker etter barneloven forlikes eller avgjøres ut fra foreldrenes perspektiv, ikke barnas beste. Det er grunn til å frykte at et avgjørelsesorgan bestående av generalister er mer preget av sitt voksenperspektiv enn å se saken utfra barnets ståsted. Allerede i 1998, bare 5 år etter at fylkesnemndene var etablert, tok et mindretall i utvalget som vurderte reformer i barneloven(nou 1998: 17) til orde for at fylkesnemndene måtte få status som særdomstol og førsteinstans i forhold til saker etter både barneloven og barnevernloven. Mindretallet utalte blant annet: Både i barnevernsaker og i saker etter barneloven står hensynet til hva som er best for barnet helt sentralt. Dette gjør det nødvendig med spesielt interesserte og kompetente jurister og sakkyndige ved domstolen Departementet avviste forslaget omtrent langs de samme linjer som Langbach gjør ved å uttale at i barnefordelingssakene, i motsetning til i barnevernssakene, er begge foreldrene egnet. Dette er en undervurdering av hvor barnefiendtlig et høyt konfliktnivå mellom foreldre faktisk er. Vurderingen var like lite faglig overbevisende den gang som den er i dag. Da lå det mer ajourført kunnskap bak daværende stortingsrepresentant, nå statsråd, Inga Marte Thorkildsens interpellasjon i Stortinget i juni 2011 hvor hun ba om fornyet vurdering av ovennevnte mindretallsforslag. I Raundalen utvalgets utredning Bedre beskyttelse for barn (NOU 2012:5) forslås det at det utredes om en family court kan erstatte dagens fylkesnemndsordning. Utvalget ønsker vurdert om en samling av alle barne-ungdoms- og familierelaterte saker til en og samme domstol vil kunne medføre kortere ventetid og mer spesialisert kompetanse. Etter at høringsprosessen nå er avsluttet, er det en gylden anledning for statsråden til å følge opp både utvalgets forslag og sin egen interpellasjon. Det er utvilsomt at saker som omhandler barn krever en spesiell kompetanse. Som på alle andre områder medfører kvantum innenfor et gitt område spesialisering. Likeså medfører spesialisering at det er de med særlig interesse for fagfeltet som søker seg til det. Ved å få en særdomstol som behandler alle saker om barn, vil det gi dommere med spisskompetanse på hva som er til barnets beste. Alt for ofte settes det i noen kretser likhetstegn mellom fylkesnemnd og barnevern. Det utløser et berettiget spørsmål om hvor hensiktsmessig det er å la et forvaltningsorgan, uten å være formell domstol, bestemme alvorlige inngrep mot enkeltborgere. Dagens ordning opererer med et kunstig og formelt skille, som ikke er basert på reelle forhold. Fylkesnemndas saksbehandling er i hovedsak styrt av tvisteloven og nemnda fungerer i praksis som en domstol. Formell status som domstol vil gi avgjørelsene bedre legitimitet, og være mer dekkende for reelle forhold. Geir Kjell Andersland. Foto: DA Ove Veum. I tillegg har vi et tosporet system ved at det ofte går parallelle barnefordelings - og barnevernssaker. Det er ikke uvanlig at det reises en omsorgovertakelsessak mot den av foreldrene som barnet bor hos, mens den andre av foreldrene reiser en barnefordelingssak for å få den daglige omsorg. Om sistnevnte vinner frem, må det reises en ny barnevernssak for å få opphevet eventuelt vedtak om omsorgsovertakelse. Dette gir økte belastninger spesielt for barna, men også for foreldrene, foruten økt tidsbruk og dårlig prosses - og samfunnsøkonomi. Løsningen må være å la en og samme domstol håndtere alle prosessene. Vi forstår ikke Langbachs argument om at barneverntjenesten er den sterke part som stort sett alltid får medhold. Det er vel ikke annerledes enn når domstolene behandler straffesaker. Dommerne klarer likevel å behandle både straffesaker og sivile saker på en god måte. Det har lenge eksistert en særdomstol for saker som gjelder fast eiendom. Tiden er overmoden for at systemet med særdomstoler utvides slik at vi får familiedomstol i tillegg til jordskifteretten. Dette handler om å ivareta utsatte barn best mulig, ikke om en prestisjekamp mellom systemaktører. 15. november tok hun med seg sine ansatte i rettsavdelingen til Serviceseminar i Domstoladministrasjonen. - Uavhengig av hvilken stilling vi har i domstolen, blir vi daglig utfordret på service. God service følger også av domstolenes verdig- Service på Sunnmøre runnlag. Jeg tror også det er veldig viktig at ledelsen har fokus på service og samhandling, sier Bjørneset, og legger til at hun opplever seminaret de akkurat har deltatt på som et godt tiltak for å øke intern begeistring. - Vi er opptatt av å yte god service og vi må fokusere på viktigheten av holdningene våre. Dette sier sorenskriver i Sunnmøre tingrett Kirsti Høegh Bjørneset. Av Åste R. Ruud Evaluering av effektivitet i europeisk rettspleie Brukerundersøkelser om domstolene tas i bruk i stadig flere land i Europa. Også andre måter å måle kvalitet på er blitt vanligere. Det framkommer av CEPEJ-rapporten Av Iwar Arnstad Den europeiske kommisjonen for effektivitet i rettspleien (CEPEJ) er kommet med en ny rapport om status i rettsvesenet i Europarådets medlemsland. Rapporten er en gullgruve for tallelskende domstolfreaks. Her kan man lese ganske detaljert om budsjett- og lønnsnivåer, antall advokater per dommer, nivå på fri rettshjelp og mye annet. Tall fra 2010 CEPEJ-rapporten dekker domstolene, påtalemyndigheten, advokater og rettshjelp i hvert medlemsland. Dette er den fjerde evalueringsrunden som er gjennomført av CEPEJ. Noen hovedpunkter i 2012-rapporten, som bygger på-tall fra 2010 er: Også administrasjonssjef Kristin Roald Bjørnøy deltok. - Hverdagen oppleves til tider som veldig hektisk med mange oppgaver knyttet til saksavviklingen. For å være ajour og dermed redusere stress mest mulig, er det viktig å kvittere ut sakene etter hvert, sier hun. - En stor del av jobben, er også å møte mennesker som av Fortsatt økte budsjetter til justissektoren og til domstolene, men økningen har flatet ut sammenlignet med tidligere år. Tendens i økte budsjetter for opplæring, særlig øst i Europa. Fortsatt er det i mindre grad fokus på opplæring i.f.t. domstolledel se og bruk av IT. Fortsatt er lang saksbehandlingstid den viktigste kilden til klager for den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, EMD. Mange land er i gang med domstolsrefor mer, hvilket er dokumentert i rapporten. Stadig flere land tar i bruk brukerundersø kelser og andre måter å måle kvalitet på. Behov og forventninger Her peker de i rapporten på at det i mange land rettes økt oppmerksomhet mot behov og forventninger fra domstolenes brukere. Østerrike, Frankrike, Georgia, Nederland, Russland, Spania og England and Wales gjør regelmessig brukerundersøkelser både på nasjonal nivå og per domstol. Ti andre land gjør det regelmessig på nasjonal nivå, mens andre land, som Norge, gjør det uregelmessig. forskjellige grunner har ærend i domstolen. Vi ønsker å møte dem med oppmerksomhet og nærvær, og kombinasjonen av både å jobbe effektivt og yte service, kan være en utfordring. Vi veksler mellom å ha fokus på egne arbeidsoppgaver, for så i neste øyeblikk skulle møte en henvendelse på en god måte. Inspirasjon i bagasjen - Vi har en rettsavdeling med erfarne og flinke medarbeidere og det er positivt at hele gruppen deltar på et opplegg som dette i DA sammen. Opplegget var godt organisert og vi reiste hjem med inspirasjon i bagasjen, avslutter Bjørnøy. Også tiltroundersøkelser gjøres i mange land, inklusive Norge. Norsk styremedlem Audun Hognes Berg fra Domstoladministrasjonen er en av fire medlemmer av styret for CEPEJ. Rapporten, som bygger på 2010-tall inneholder mengder av fakta. Noen eksempler: Dommere i Høyesterett i Sveits har de høyeste lønningene med en gjennomsnittlig årslønn på Euro. Deres kollegaer i Moldova tjener 4756 Euro. Norge har 11,2 dommere per innbyggere. Det er ganske så gjennom snittlig. Lavest er Irland med 3,2 og høyest er Slovenia med 49,9. Norge har 1,5 domstol per innbyggere, hvilket er ganske gjennomsnitt lig. Lavest er Nederland med 0,4 og høyest er Sveits med 5,2. Rapporten er tilgjengelig på

16 K r o n i k k Av Berit Opedal Windheim, HTV i Parat Nytt om navn Alt var bedre før Med denne påstanden starta Ida Børresen, direktør for Stortingets administrasjon, sitt innlegg i samband med Domstoladministrasjonen si 10 års markering og slo også fast, at påstanden ikkje var sant. Som tilsett i domstolane dei siste 32 åra og de fleste åra som tillitsvald, vil eg hevda at noko var bedre før, men slett ikke alt. Det er ein balansegang å væra effektiv og samtidig som ein legg vekt på kvalitet og kompetanse. Ofte viser det seg at en må inngå kompromiss eller at verdiane du peikar på ikkje vert lagt vekt på. I min enkle tankegang startar arbeid med tileigna kompetanse, deretter kvalitet. Når dei to bitane er på plass er det tid for effektivitet. Kvalitet må alltid kome før effektivitet. Kvalitet må alltid kome før effektivitet. Berit Opedal Windheim Foto: DA Eg starta i tingrettane i 1980, med arbeidserfaring fra privat verksemd og bank. Fram til 1992 arbeide eg med tinglysing. Overgangen til elektronisk føring, kunne ikkje komme fort nok. Endelig skulle domstolane verta del av eit moderne arbeidsliv. Ingen har sakna skrivemaskina med rettetast eller manuell føring og konferering. Dersom en kunne sikra det beste av det vi hadde og ta det med i vidare arbeid med utvikling ville me fått det bortimot ideelle. Noko var betre før. Som ny medarbeidar i domstolane fekk eg grundig opplæring. Ikke berre i saksgang og utføring av oppgåvene, men også i forhold til lovverket. Me skulle forstå kvifor ting vart gjort på en bestemt måte. Dette var nyttig og me lærte å stilla spørsmål og etter kvart arbeide sjølvstendig. Når Bjørnøy-rapporten kom i 2004, om delegering av oppgåver frå domarar til saksbehandlarar, fekk mange delegerte oppgåver nettopp fordi dei hadde opparbeid kompetanse på eit eller fleire arbeidsfelt. Etter at Lovisa kom på plass, opplever eg svært ofte, når det vert stilt spørsmål i ei sak som er litt utanfor A4 formatet, at vedkommande saksbehandlar svarer Lovisa seier at det skal utførast slik. Det vert ikkje stilt spørsmål- fordi Lovisa styrer saksgangen. Brevmalane er ikkje optimale og svært ofte må teksten tilpassast. Kanskje kvalitetsprosjektet set søkeljoset på den svakheita. Den grunnleggjande basisopplæringa i dag har klare manglar og var, etter min meining, betre før. Korleis vert prøvetida praktisert i dag? Me er så effektive som domstolleiar vil at me skal være. Det er ingen nyheit at tillitsvalde er gjennomgåande betre skolerte innanfor avtaleverket enn lokal arbeidsgivar. Fremdeles er andelen at dei som ikke legg vekt på leiarerrollen altfor stor. Dei er dommarar først og fremst, ingenting å seia på det. Men dei har søkt eit leiarerverv og er utnevnt deretter. Eg blir kjempeglad kvar gong ein domstolleiar ringjer og har spørsmål om avtaleverket og praktisering av det. Samtalen startar ofte med Det er den tillitsvalgte som sa jeg kunne ringe til deg. Har du tid til en sorenskriver? Føre var-prinsippet er ikkje så dumt. Det er eit ljospunkt og dei finnes heldigvis. Som tillitsvald ser eg,at dei stadene der det vert lagt minimal vekt på leiarrollen, er dei domstolane som oftast treng hjelp. Ofte er det misforståingar, kommunikasjonssvikt som bl a fører til dobbelt arbeid. Utydelege leiing og hastige avgjer utan å kjenna avtaleverket er ofte kjenneteiknet. Det finnes framleis domstolleiarar som slettar oppgåver i innboksen på Lovisa,i staden for å senda oppgåva til rett person. At det medfører eit betydelig ekstraarbeid er innlysande. Me sløser med energien vår på slike enkle ting. Dersom ein saksbehandlar ikkje lærde arbeidsverktøyet å kjenna, eller som nekta å bruke det fullt ut, ville personen neppe fått fullført prøvetida. Lovisa er eit godt hjelpemiddel og dersom alle brukte det slik føringsinstruksane tilseier og hadde god kompetanse, hadde arbeidet vore meir effektivt. Kva kan bli betre? Kravet til effektiv saksbehandling, spesielt i straffe- og sivile saker er noko alle føler på kroppen. I inneværande år mer enn nokon gong, spesielt i forhold til dei problema me har hatt med IKT. I den fasen var motivasjon frå embetsleiar einaste hjelpemiddel. Heldigvis er det helt utan kostnad. DA har ei stor oppgåve i å formidla motivasjon. Få oss til å føla at arbeidet me gjer er viktig. Det er rett og slett ikke godt nok, at DA overlet dette til embetsleiar åleine. DA lister framleis opp kven som er best i klassen og kven som ikke er det. Dei listene er direkte demotiverande. Du sit til dømes og veit at tvangsakene har auka med fleire hundre prosent dei siste tre åra og ingen bryr seg å ta det med i statistikken. Me er vane å arbeide effektivt, trives med det og treng ikkje påminning til stadigheit. Me er vane å arbeide effektivt, trives med det og treng ikkje påminning til stadigheit. Forventninga me har, er at arbeidet som vert utført - jevnt og trutt, vert lagt merke til. Det er få som snakkar om forutsetningane som må liggja til grunn for å arbeida effektivt. I fleire år har det vore eit stort misforhold mellom tilgjengelige ressurser og antall saker. Direktør Tor Langbach skreiv i eit svar til Aftenposten Domstolene er ekstremt produksjonseffektive og Norge har antakelig det laveste antall saksbehandlere per dommer i verden Det er likevel slik at denne gruppa med dyktige saksbehandlarar, som er så effektive, ikke vert ofra ein einaste setning i DA si årsmelding. I år syns eg faktisk at DA skal visa veg og seia høgt og tydeleg: Tusen takk til alle sakbehandlarar som gjennom arbeid sitt gjer domstolane produksjonseffektive. Så kan ein håpa på ein real smitteeffekt nedover i systemet. Blomster gror nedenfra, men må vannes ovenfra - Sitat frå ein arbeidsgjevar i privat sektor. Saksbehandler Anita Henriksen går over i funksjon som Lovisa brukerstøtte. Hun skal ha alle fagområder som sitt arbeidsfelt, men har særlig god erfaring innenfor saksområdene tvistesaker og straffesaker. Hun starter 1. januar 2013 og er frikjøpt for tre år. Arbeidsstedet blir som i dag Alta tingrett. Sorenskriver Fredrik Meyer er utnevnt til tingrettsdommer ved Rana tingrett. Tingrettsdommer Arne Landmark er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Gulating lagmannsrett med tiltredelse fra 1. januar 2013 til og med 31. desember Sorenskriver Kristin Kjelland-Mørdre utnevnes til sorenskriver ved Drammen tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer. Tingrettsdommer Rolf Selfors er utnevnt til sorenskriver ved Rana tingrett. Tingrettsdommer/nestleder Unni Sandbukt er utnevnt til sorenskriver ved Nord-Troms tingrett. Konstituert tingrettsdommer Helge Johan Kaasbøll er utnevnt til tingrettsdommer ved Namdal tingrett. Jordskiftedommer Per Kristian Riseng er utnevnt til jordskifterettsleder ved Østfold jordskifterett. Dommerfullmektig Magnus Aarø, Molde er oppnevnt til lekmedlem av Utlendingsnemnda. AKTUELL Norges eldste dommer? Navn: Paul Hjelm-Hansen Sorenskriver Aktuell: 100 år Sorenskriver Paul Hjelm-Hansen i Trondheim fylte 100 år 25. oktober. Med dette er han kanskje landets eldste dommer. Han er i god form og følger aktivt med i samfunnslivet. Paul Hjelm-Hansen har lang erfaring som dommer. Han ble dommer ved Trondheim byrett i 1949, et embete han hadde til 1970, før han ble sorenskriver Ved Midt-Trøndelag i Han tok Krigsskolen i 1932, og ble senere kaptein og kompanisjef. Han deltok i kampene i Norge i april 1940, deretter ble han med i Hjemmestyrkene. Etter krigen ble Paul Hjelm-Hansen statsadvokat i Buskerud og Oppland, før han kom til Trondheim og tok fatt på sin lange dommergjerning

17 Breivik-dommens betydning for rettsfølelsen Rettssaken etter 22. juli 2011 er ikke avgjørende for folks rettsfølelse. Det skriver forskning.no som har stilt tre sentrale spørsmål om Breivik-dommen til en kriminolog, en professor i strafferett, en sosialantropolog og en filosof. Av forskning.no 1: Hvor viktig er det at folk flest er enig i straffen? - Det viktigste er etter mitt syn at folk flest har fått et inntrykk av rettsprosessen som grundig og rettferdig, og at dommerne gir en begrunnelse for dommen som folk kan forstå rasjonalet i. Altså: at de kan forstå at det er en meningsfull sammenheng mellom de regler og prinsipper domstolen skal holde seg til, prosessen saken har gått gjennom - og resultatet, svarer Erling Johannes Husabø, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen. - Om folk flest er enige i resultatet, sanksjonen og sanksjonens omfang, bør man ikke legge så mye vekt på. Mange har begrenset innsikt både i fakta og de rettsregler som gjelder for slike tilfeller, fortsetter han. Sindre Bangstad, sosialantropolog og postdoktor ved Universitetet i Oslo, mener derimot at det er fordelaktig om dommen er i takt med folkeopinionen. - I en rettsstat må vanlige borgere akseptere domstolens uavhengighet. Beslutninger som fattes der kan stride mot rettsfølelsen og hva folk mener straffen bør være. I en NRK-undersøkelse mot slutten av rettssaken mente 74 prosent at Breivik burde kjennes tilregnelig og idømmes fengselstraff. 10 prosent mente han var utilregnelig og burde få psykiatrisk behandling. - Det vil alltid være metodologiske spørsmål knyttet til spørreundersøkelser, men det virker ganske åpenbart, at hvis man skal operere etter den allmenne rettsfølelse, så tilsier det fengselsstraff. Jeg tror vi kan si at i denne saken vil det være en fordel om dommen er i takt med det folk flest mener er riktig straffereaksjon, sier Bangstad til forskning.no. Leif Petter Olaussen, førsteamanuensis ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, mener noen uansett kommer til å mene at straffen ikke er streng nok. - Enkeltsaker er aldri avgjørende for folks rettsfølelse, selv ikke denne. Vi fungerer ikke sånn vi ser ting i sammenheng, og kommer oss videre. Uansett hva utfallet av dommen blir, kommer vi til å innstille oss på at sånn er det, selv om det alltid vil være små grupper som stadig vil vende tilbake til saken. Men allerede i dag, ut ifra hva jeg har oppfattet, er mange lei av saken. - Dessuten viser forskning at folk i Norge gjennomgående ikke kjenner straffenivået de tror at det er mildere enn hva det faktisk er. Men uansett vil noen mene at straffen er for mild. Hvis man skal markere avstand til en kriminell handling, ser vi at måten folk ofte gjør det på, er å kreve strengere straffer. De som måtte mene at straffen er for streng, ville aldri si det høyt, fordi det virker støtende overfor ofrene. Heine Holmen er stipendiat i filosofi ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo, og har blant annet skrevet en doktorgradsavhandling om etikk. Han er enig i at enkeltsaker ikke er så viktig for folks rettsfølelse, selv ikke en sak som denne, der hele nasjonen er rammet av en manns grufulle handlinger. - Når det er sagt, så er det avgjørende for en demokratisk rettstat at den i bunn og grunn hviler seg på prinsipper, lover og praksis som gir uttrykk for og er i tråd med folks rettsfølelse. Til syvende og sist er det jo folkeviljen, gjennom de folkevalgte, som skal bestemme hva slags rettsvesen vi skal ha. I det store og hele må derfor dette systemet ivareta folks rettsfølelse. - Men, og det er det viktig å påpeke, den rettsfølelsen er ikke loddet ved å kikke på de skrikende overskriftene i tabloidavisene eller hva folk kan få seg til å skrive på Facebook eller i ulike nettfora. Å rette seg ad hoc etter dette ville være helt feil. Folks rettsfølelse må komme til uttrykk i et system som vi møysommelig bygger over tid gjennom de folkevalgte fora og demokratiske prosesser. Da rekker vi å tenke oss om også og vi kan ta langt flere hensyn i betraktning enn den rent spontane følelsen vi har når vi ser grufulle ting skjer, sier han til forskning.no. Rehabilitering og straff Grusomme handlinger fortjener straff, men i det norske straffesystemet skal innsatte også rehabiliteres og hjelpes tilbake til samfunnet så godt det lar seg gjøre. 2: Ut fra ditt ståsted, hvordan synes du forholdet mellom rehabilitering, straff og samfunnssikkerhet er og bør være i det norske straffesystemet? Mens strafferettsprofessor Erling Johannes Husabø synes det er et for generelt spørsmål til at det gir mening å svare på det, mener sosialantropolog Bangstad at det verdt å understreke at Breivik-saken er ekstrem. - Den ligner ikke på noen annen rettssak som har vært til behandling i norsk rettsvesen. Jeg har forstått det slik at begge de rettspsykiatriske vurderingene karakteriserer Breivik som ekstremt farlig, mens det vel var Sørheim og Huseby som mente det kunne være mulighet for rehabilitering. Om rehabilitering i det hele tatt vil være mulig å få til, er vanskelig å si, uttaler Bangstad. Kriminolog Olaussen synes også spørsmålet er nesten umulig å svare på, fordi det kommer an på lovbruddet og en rekke andre faktorer. - Men det er vel knapt noen fagpersoner som mener at vi har effektive behandlingsmetoder for noen som helst type av kriminalitet. Ikke engang rusavhengighet, som mange vil kalle en sykdom, finnes det effektiv behandling mot. Det ville være et bedrag å si at vi gir behandling som en del av straffesystemet i Norge. - Vi har et system som er basert på at gjør man noe galt, skal man straffes for det. Forskning viser dessuten at typene av frivillige behandlingsopplegg under straffen har ingen eller marginal effekt. I noen tilfeller vil vi ha et behov for å beskytte samfunnet ekstra mot den kriminelle, i all hovedsak av psykiske hensyn, og da kan vi dømme til forvaring eller psykisk helsevern, sier han. Filosof Holmen sier at straff er et mye diskutert tema innenfor filosofien, og at det generelt er tre grunnsyn - de som mener straffen er et preventiv og en avskrekning - og noe som derfor skal medvirke til å bedre samfunnssikkerheten, de som mener at straffen gjenoppretter et tap eller en urett hos offeret gjennom at forbryteren soner, og til sist de som mener straffens primære funksjon er å rehabilitere forbryteren. - Selv mener jeg det er mye klokt å finne i de to siste synene og at det norske systemet i stor grad ivaretar hensyn til offer samtidig som man tar sikte på, gjennom straffen, å gjøre forbryteren bedre egnet til å virke i samfunnet etter endt straff. Det tjener samfunnet på, siden både folks rettsfølelse blir tatt hensyn til, samtidig som vi gjør vårt beste for at noe lignende ikke skal kunne skje igjen. Så denne balansegangen bør vi fortsette med. Det er vrient, men vi er alle tjent på at det er sånn. Land som ikke tar hensyn til rehabilitering har faktisk, rent empirisk, gjerne langt mer og grovere kriminalitet enn Norge. Når det gjelder samfunnssikkerhet er Holmen derimot opptatt av at vi i Norge ikke bør sikre oss for mye. - Vi skal leve også, og vi bør ha et mest mulig åpent og fritt samfunn. Det ligger sterke verdier i den relativt lave terskelen det er mellom de som styrer og folket i dette landet. At man kunne gjennomføre samlinger på Utøya uten vakter med våpen er et vitnesbyrd om disse verdiene. Så når det gjelder sikkerhet burde vi derfor muligens jobbe mer målrettet for å unngå at det i det hele tatt oppstår slike mennesker som Breivik gjennom ulike sosiale tiltak, et godt fungerende barnevern og så videre. Politikere og debattanter både på nett og i aviser og som her rører i grumset vann når det gjelder ulike betente saker som innvandring bør faktisk ta et visst ansvar her for å ikke skape en retorisk situasjon der slike ekstremiteter som Breiviks, hans raseri mot feminister, innvandrere, muslimer og såkalte kulturmarxister, blir gitt en viss gyldighet. Breivik på utsiden 3: Hvordan skal vi som samfunn greie å ta i mot gjerningsmannen på utsiden når eller hvis han skulle slippe ut om mange år? - Det spørsmålet skal vi stille oss når det nærmer seg tiden for dette, og det vil bli lenge til. Da ser verden gjerne annerledes ut, og vi har fått 22. juli mer på avstand, uttaler strafferettsprofessor Husabø. - Blir Breivik dømt utilregnelig og til tvungent psykisk helsevern, kan han i prinsippet søke løslatelse hvert år. Dette er noe man skal vurdere underveis. Men gitt vurderingene i begge sakkyndig-rapportene, hva angår spørsmålet om Breiviks farlighet, anser jeg det som ganske usannsynlig at man på kortere sikt vil stå overfor et slikt scenario, sier sosialantropolog Bangstad. Kriminolog Olaussen mener at avstanden i tid gjør overgangen enklere. - Vi har sjelden sett at det har blitt katastrofe når noen har blitt løslatt i Norge. Et enkelt drap i en liten bygd vil også huskes av alle, men når gjerningsmannen kommer ut, fortsetter han eller hun ofte å leve i samfunnet sitt likevel. - Et annet relevant eksempel er de som unngikk dødsstraff i prosessen etter andre verdenskrig her i landet. De ble ikke overfalt og det ble ikke opprør i samfunnet, og mange av disse vendte tilbake til relativt små bygdesamfunn. Filosof Holmen mener at hvis Breivik noensinne slipper ut, så må vi være beredt på å behandle han som enhver som har sonet sin straff eller blitt behandlet for psykiske problemer. - Breivik er like gammel som meg, og han vil da antageligvis være en livskraftig mann i midten av sitt liv med mange år igjen å leve. Vi må rett og slett være beredt på å gi vedkommende en sjanse. Straffen er jo sonet, og noe mer forlanger vi ikke av folk innenfor vårt rettssystem. Så lenge vi ikke har livstid og dødsstraff på det strafferettslige repertoaret, og etter min mening er det et ubetinget gode at vi ikke har dette lenger, må vi faktisk være klar for å ta imot denne mannen hvis han en dag skulle slippe ut. - Ville jeg selv være beredt til å se Breivik flytte inn i nabolaget, møte han ved postkassestativet eller på den lokale butikken? Jeg kjenner at jeg må jobbe med meg selv for å kunne se dette for meg. Det er viktig for folks rettsfølelse at de opplever rettsprosessen som grundig og rettferdig og at dommen har en rasjonell begrunnelse. Arkivbilde fra 22. juli-saken. Foto: Åste R. Ruud 32 33

18 INNLEGG Øyvind Smukkestad, Sorenskriver ex. Dommerkompetanse Da jeg begynte som dommer for noen tiår siden, var etter- og videreutdanningstilbudet for dommere nærmest null. Justisdepartementet arrangerte et årlig dommerkurs med omkring 25 deltagere, så det var en rullering på år for å kunne delta der. En måtte søke Justisdepartementet om å få delta på andre eksterne kurs. Det var ikke enkelt. I 1983 søkte Bjørn Solbakken og jeg om å få delta på Justisforbundets kurs «Hva er EDB?». Vi fikk avslag med den begrunnelse at det trengte ikke dommere vite noe om. (Vi kom senere med.) Det var som om departementet trodde på utsagnet om at den Gud gir et embete gir han også forstand. Det var dommerne som tok initiativet til utredning om behovet for en moderne etterog videreutdanning for dommere, og deretter til etablering av «Etterutdanningsrådet for dommere». Det ble ledet av dommere, og det var i det aller vesentligste dommere som stod for driften av virksomheten. Det var en kamp om budsjetter, og det var en beundringsverdig dugnadsånd. Rådet tok også initiativet til etableringen av SEND organet som startet et tilbud i et nordisk samarbeid en vellykket virksomhet som eksisterer fortsatt. Jeg vil påstå at det i dag ikke gis noe særlig bedre tilbud til dommere en det som ble gitt av Etterutdanningsrådet på sitt beste. Etter etableringen av DA har denne virksomheten blitt omorganisert flere ganger. På et domstolledermøte framhever styreleder at kompetanseutviklingen var DAs viktigste område og at dette nå skulle bli et satsingsområde med styrking av personell og budsjett. De gode intensjoner har imidlertid ikke blitt gjennomført. Den første leder av kompetanseenheten fikk ikke engang budsjettmessig dekning av sin egen lønn slik at planlagt De gode intensjoner har imidlertid ikke blitt gjennomført. kursvirksomhet måtte reduseres for å få dette til. Han sluttet også ganske raskt, slik at det vel må sies at virksomheten fortsatt er under utvikling. Kompetanseenheten ledes i dag av en avdelingsdirektør og har til sammen ni ansatte ingen av disse har erfaring som dommer. Enheten har ansvaret for etter- og videreutdanning for dommere og andre ansatte i de alminnelige domstoler og jordskifterettene. Den mottar råd om virksomheten fra Rådet for kompetanseutvikling som møtes noen ganger om året. Vi lærte i sin tid mye av den virksomheten de drev i Sverige, og det er i dag grunn til igjen å se over grensen. For noen år siden etablerte svenskene «Domstolakademiet», som fikk ansvaret for undervisningstilbudet til de svenske dommerne. Formålet med omorganiseringen var få til et bredere tilbud og en høyere kvalitet en ville tilstrebe et akademisk vitenskapelig nivå. Det ble satset betydelige ressurser for å få dette til. Akademiet ledes av en rektor og en prorektor begge i full stilling. Begge er dommere en fra første- og en fra andre instans som utnevnes i et åremål på tre år, med adgang til forlengelse. Til hjelp i sitt arbeide har de for det første åtte emnesansvarlige dommere som er spesialister på enkelte fagområder. De arbeider i vanlige dommerstillinger rundt omkring i landet, men kan anvende 30 prosent av sin arbeidstid til arbeid for Domstolakademiet. Videre er det ansatt fem «kompetanseutviklere» i full stilling. En av disse arbeider med undervisning for notarier og fiskaler xxxx, mens de øvrige utvikler tilbud til dommerne. Fire har gjennomgått den svenske dommerutdanningen. Endelig er det ansatt fire i administrative stillinger. Deres oppgave er den praktiske gjennomføring av kursene. Medarbeiderne kan arbeide desentralisert de sitter spredt «på hela det sødra Sverige». Dette arbeidet ble tidligere ledet av en «Utbildingsnemd». Den er nå nedlagt. Domstolakademiet utvikler og styrer sin virksomhet. Denne omfatter bare tilbud til dommerne. Tilbudet til de øvrige ansatte i domstolene ivaretas av en enhet i Domstolverket. Domstolakademiets katalog for vårsemesteret 2012 er på over 300 sider. Kompetanseenhetens tilbud til dommere i tilsvarende periode, kan overhode ikke sammenlignes med dette. Jeg begynte med et historisk tilbakeblikk for å vise at dommerne i sin tid hadde en vei å gå. Gjennomgangen av virksomheten til Domstolakademiet viser at det fortsatt gjenstår mye for at vi kan si oss fornøyd med undervisningstilbudet. Vi bør komme på et tilsvarende nivå som i Sverige. Det er ingen grunn til å tro at behovet er mindre hos oss snarere er det kanskje grunn ti lå gro at det er større. Organiseringen av de norske domstolene har lenge bygd på to prinsipper, nemlig at vi skal ha en åpen dommerrekruttering. Vi har ingen dommerutdanning og alle jurister kan søke dommerstillinger. Det gir et fint faglig mangfold i domstolen, men det krever også tilstrekkelig påfyll av etterutdanning av de som ikke har erfaring fra arbeid med rettssaker. Videre har vi hatt som prinsipp at vi skal ha alminnelige domstoler som skal behandle alle saker, slik at en i størst mulig utstrekning unngår spesialdomstoler. Det krever også en fortløpende etter- og videreutdanning av våre allmennpraktikere. De siste 10 årene har omfang og kompleksitet av aktuelle rettsområder økt betydelig, og endringer skjer fortløpende. Det er også nødvendig at dommerne får noen «andre» kunnskaper enn de rent juridiske. Organiseringen av de norske domstolene har lenge bygd på to prinsipper Etter min vurdering bør vi fortsatt bygge vår domstolorganisering på disse to hovedprinsipper. Vi er et såpass lite rettssamfunn og et land med en slik geografi at det neppe er grunnlag for en annen modell for organisering. Det bør dog gjennomføres en fortsatt strukturendring av førsteinstanser, slik at vi får færre enheter. Det tas av og til ordet for at vi bør få spesialdomstoler på noen områder men jeg har hittil ikke sett at det er gitt en tilstrekkelig treffende begrunnelse for det. Vi bør derfor organisere etter- og videreutdanningen på grunnlag av den domstolstruktur vi har. Selv om det har vært noen runder med diskusjon om organisering av dette arbeidet, er det nødvendig med en ny vurdering, og det er unødvendig med tildeling av økte ressurser. Jeg tror vi får et bedre resultat om dommere igjen får overta styringen av sin etter- og videreutdanning og at denne virksomheten organiseres for adskilt for andre personellgrupper. For at domstolene skal fungere slik de er tiltenkt, er det nødvendig at de har et eget sekretariat. De øvrige ansatte er derfor i så måte likeverdige med dommerne og har krav på en tilfredsstillende etter- og videreutdannelse. Omfang og innhold av denne vil imidlertid være helt vesentlig forskjellig i forhold til virksomheten for dommerne. Jeg tror derfor adskilt organisering vil være tjenelig både for dommerne og de øvrige ansatte. Tilsvarende gjelder de ansatte i jordskifterettene som vel må sies å være en forholdsvis smal spesialitet. Det kan heller ikke være særlig tvilsomt at det er dommerne selv som er best kvalifisert til å vurdere behov og innhold av etter- og videreutdannelsen. Dette arbeidet har også så stor berøring med prinsippet om domstolenes uavhengige stilling at det bør ledes av dommere. Jeg synes det er en god ide at det kan ledes av dommere i kortere åremålsstillinger som også kan få hjelp av dommere som er kvalitetsbærere på enkelte områder og en tilfredsstillende administrasjon for øvrig. Dette krever en økning av bevilgningen til dette arbeidet. Det er for tiden trangt om budsjettene så noen vil kanskje bemerke at dette er det lett å si, men vanskeligere å få til. Men det er neppe romsligere i budsjettene i Sverige. Det er spørsmål om en prioritering og en gjennomføringskraft i budsjettprosessen. DA bør kunne organisere noen stillinger og Justisdepartementet må ansvarliggjøres til å forstå at dette er nødvendig for å opprettholde nødvendig effektivitet og kvalitet i sitt arbeid, slik en bærebjelke i det vi betegner som rettsstaten. Foto: DA 34 35

19 NYTT FRA TU Journalist og sorenskriver Av Erling Moe i klinsj Tilsynsutvalget mener at det hører til god dommerskikk å ha en serviceorientert profil og at den enkelte dommer fører en mediepolitikk som bidrar til åpenhet og god kommunikasjon. Tilsynsutvalget mente også at innklagedes opptreden og håndtering av den aktuelle saken var lite forenlig med den mediepolitikk man ønsker domstolene skal stå for og praktisere. Når det gjaldt spørsmålet om sorenskriveren skulle ilegges disiplinærtiltak delte utvalget seg i et flertall på tre og et mindretall på to, og kom til at det ikke var grunnlag for kritikk. Kartlegging av voldtektsdommer Journalisten i NRK ville som ledd i et journalistisk prosjekt kartlegge samtlige voldtektsdommer avsagt i tingrettene i Norge i årene 2009 til Målet for undersøkelsen var blant annet å se på antall dømte, antall fornærmede, frifinnelser, regionale forskjeller, etnisk tilhørighet, kjønn, rus, relasjon og åsted. I følge klager har materialet han hadde samlet inn, ført til femten saker i media, både lokalt og på riksplan, samt debatter blant politikere, stortingsgrupper og andre fora. For å få klarlagt og tilsendt de aktuelle dommene, kontaktet han før jul 2011 samtlige tingretter pr e-post for å få tilsendt de aktuelle dommene. I midten av februar 2012 utgjorde underlagsmaterialet 300 dommer, og klager manglet svar fra ni ulike tingretter. Klager fikk etter hvert hjelp fra Domstoladministrasjonen (heretter kalt DA) for å finne frem til saksnumrene slik at det ville bli enklere for domstolene å finne fram de aktuelle sakene. For tingretten til den innklagede sorenskriveren dreide det seg om tre saker. I slutten av februar hadde klager fått tilsendt dommer fra samtlige tingretter med unntak av denne tingretten. Klageren har sendt tingretten åtte skriftlige henvendelser i perioden 19. desember 2011 til 27. februar Ved fire av henvendelsene var navn, arbeidssted og kontoradresse påført. Ingen av de skriftlige henvendelsene ble besvart. Ingen av de skriftlige henvendelsene ble besvart. En sorenskrivers håndtering av en journalists henvendelser om innsyn i dommer i voldtektssaker har vært til behandling i Tilsynsutvalget for dommere. Klager, en journalist i NRK, anførte at han sendte flere henvendelser til den aktuelle tingretten og at ingen av dem ble besvart. Klageren mente også at han ble møtt på en lite respektfull måte da han kontaktet sorenskriveren på telefon. Flere sorenskrivere/tingretter varslet fra at det ville ta noe tid å finne frem til de aktuelle sakene. Klager hadde i slutten av februar fått svar enten pr. e-post eller vanlig post fra samtlige andre tingretter, eventuelt etter noen purringer og/eller avklaringer. Samtlige andre sorenskrivere/tingretter var ifølge klageren svært imøtekommende og utviste forståelse for at dette arbeidet har vært viktig og nødvendig. Klageren ringte til sorenskriveren. Det ble ifølge klageren en selsom telefonsamtale som også utviklet seg til å bli en hissig samtale. Innklagede skal ikke ha utvist noen forståelse eller imøtekommenhet. Han sa han ikke hadde tid til slikt, men kanskje kunne se på det påfølgende uke hvis han fikk tid. - Innklagede sa til klager at klagers forespørsel var ekstravagant. Denne tingretten er den eneste tingretten i landet som har nektet å utlevere de aktuelle dommene. Innklagede fremstår som svært egenrådig. Klager ser ingen grunn til å kommentere innklagedes syn på reglene om offentlighet i rettspleien, men nøyer seg med å konstatere at samtlige andre sorenskrivere/tingretter har hatt et annet syn på dette spørsmålet enn innklagede. Den innklagede sorenskriveren mener at Tilsynsutvalget ikke kan vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen, jf. domstolloven 236. En eventuell nektelse av å gi innsyn kan bringes inn for lagmannsretten til overprøving. Klagen må derfor avvises, mente sorenskriveren. - Utskrift av en bestemt straffedom er betinget av at den som begjærer utskrift er i stand til å identifisere avgjørelsen. Det er ikke tilstrekkelig å oppgi siktedes navn. Det vises til den gjennomgang av regelverket som foretas i tilsvaret til klagen, og konklusjonene er at gjeldende lover ikke gav klager rett til å få utskrift av dommene. Sorenskriveren viste til at kontorpersonalet ved domstolen mente at henvendelsen medførte et betydelig merarbeid. - Stort sett behandles innsynsbegjæringer av saksbehandlere på de ulike tingrettene, noe som vel må være forklaringen på at det har gått glatt for klager med hensyn til utskrifter og at medarbeiderne har lagt seg flat når henvendelsen er kommet fra den statlige mediekanal. Det er en parallell situasjon med det som tidvis skjer i helsekøen, at enkeltpersoner med posisjon blir prioritert, skrev sorenskriveren til tingretten. Sorenskriveren mente at den løpende driften må til enhver tid prioriteres og selv er han er svært opptatt. - Det kan ikke være slik at når man mottar en henvendelse fra en NRK-journalist vedrørende gamle avsluttede saker uten nyhetsverdi, og uten at begjæringen samsvarer med lovens forutsetning, at alt annet skal legges til side. Iflølge sorenskriveren hadde journalisten hisset seg slik opp i telefonen at det ikke var mulig å nå fram til ham. - Man må kunne forvente dannet opptreden av en journalist selv om vedkommende blir intellektuelt imøtegått. I stedet ble innklagede møtt med en sammenhengende utskjelling, skrev sorenskriveren til Tilsynsutvalget. Han mente også at DAs utlevering av saksnummer fra domstolens datasystem gjorde det mulig for journalisten å produsere en lovformelig begjæring. - DAs utlevering var imidlertid helt uhjemlet og gjør det mulig for en ekstern aktør å få opplysninger som er svært sensitive. Ved å sette klager i posisjon til å kreve utskift, må DA ha handlet med grovt faglig uforstand. Det kan synes som om ingen andre domstoler har reflektert over dette helt sentrale punkt, skriver han. En dommer skal vise respekt for medias oppgaver, herunder med å gi offentligheten informasjon om saker som behandles i domstolene. Tilsynsutvalget behandlet saken som et spørsmål om god dommerskikk, og viser til følgende punkt i de etiske prinsippene for dommere: En dommer skal vise respekt for medias oppgaver, herunder med å gi offentligheten informasjon om saker som behandles i domstolene. Tilsynsutvalget skriver i avgjørelsen at den enkelte domstol har et selvstendig ansvar for informasjon og kommunikasjon utad, og det er den enkelte dommer som treffer avgjørelse om innsyn og offentlighet i den enkelte sak. - Domstolene har imidlertid en omforent felles plattform for informasjons- og kommunikasjonsstrategi, hvor det er forventet at media skal møtes med åpenhet og at det skal arbeides aktivt for at mediene viser interesse for utviklingen innenfor domstolene. Tilsynsutvalget viser i denne sammenheng til Dommerne og Mediene (håndbok om regelverk og god praksis for dommernes forhold til mediene, utarbeidet av Den norske Dommerforening) punkt 2.4 hvor det heter: dommerne bør ha størst mulig grad av åpenhet i forhold til mediene. Innenfor reglene om taushetsplikt og de hensyn som må tas til rettferdig rettergang, sakens opplysning og personvern. Mediene spiller en sentral rolle i å formidle kunnskap om domstolenes virke og for synliggjøring av rettshåndhevelsen. Mediene fungerer som kontrollorgan og debattfora. Gjennom åpenhet kan domstolene bidra til å gi allmennheten saklig og korrekt informasjon om domstolenes avgjørelser og virksomhet. - Det hører således til god dommerskikk å ha en serviceorientert profil og at den enkelte dommer fører en mediepolitikk som bidrar til åpenhet og god kommunikasjon. Tilsynsutvalget ser det slik at innklagedes opptreden og håndtering av denne aktuelle saken er lite forenlig med den mediepolitikk man ønsker domstolene skal stå for og praktisere. Tilsynsutvalget gikk ikke inn på sorenskriverens forståelse av regelverket og vilkårene for å gi innsyn, og heller ikke inn på hans karakteristikker av DAs virke. - Utvalget nøyer seg med å konstatere at hans embete er ganske så alene om sin praksis slik den fremstår i denne saken. Etter utvalgets oppfatning har sorenskriveren gjort dette vanskeligere enn det er, slik han beskriver situasjonen i sitt tilsvar. Dagens tekniske løsninger gjør det relativt enkelt å søke opp en bestemt sakskategori fra et bestemt embete. - For at utvalget skal kunne reagere med disiplinærtiltak må det foreligge konkrete forhold, f.eks. i form av krenkende utsagn eller annen klanderverdig opptreden fra dommerens side. Sorenskriveren fikk en henvendelse han fant for uspesifisert til å sette i gang letearbeid for å finne aktuelle avgjørelser. Etter Tilsynsutvalgets oppfatning skulle han uansett gitt journalisten tilbakemelding om hvilke opplysninger han trengte for å behandle innsynsbegjæringen, og når den kunne forventes behandlet. De senere purringer skulle også vært besvart. De manglende tilbakemeldinger fremstår som en rutinesvikt som sorenskriveren uansett har ansvaret for. Tilsynsutvalget delte seg i et flertall og mindretall når det gjaldt spørsmålet om disiplinærtiltak. Flertallet fant ikke grunn til å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk. Det må foreligge uheldig dommeradferd over en viss terskel for å gi kritikk. Flertallet legger vekt på at saken ikke gjelder dommerens opptreden overfor aktører i retten, men overfor en journalist som henvender seg til domstolen for å få innsyn/utskrift av rettsavgjørelser, og i den sammenheng hvordan sorenskriveren har forholdt seg til anbefalte retningslinjer for service og åpenhet. Uansett hvordan han selv tolker regelverket, skulle han ha svart på en seriøs henvendelse fra en journalist. Mindretallet mente at det var grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk. Mindretallet la avgjørende vekt på at sorenskriveren unnlot å svare på henvendelsen samt at han ikke hadde rutiner for å følge opp saken videre.- Uansett hvordan han selv tolker regelverket, skulle han ha svart på en seriøs henvendelse fra en journalist. Mindretallet finner at denne forsømmelsen er i strid med god dommerskikk

20 Foto: Hoddevik blei det lyst ut, i utgangspunktet, tre jordskiftedommarfullmektigstillingar. Arbeids- hadde ulik bakgrunn og kunne soleis bidra med ulike innspel. Gruppa var samd om at dei jordskifterettane som ligg lenger vekke. Sumarjobbar kan vera eit godt verkemiddel for stadane var ikkje endeleg bestemt for dei tre det vil vera tenleg å ha ei slik årleg samling. å syna at det er spanande jobbar også andre stillingane og ein kunne søka med ynskje om Samlinga skal vera ein felles læringsarena, plassar. Jordskifteretten må våga å synleg- arbeidsplass i Tromsø, Bodø, Skien, Førde, samstundes må ein leggja vekt på det sosiale gjera seg. Stord eller Stavanger. Å lata søkjarane sjølve aspektet. Hovudtyngda av dei som vert tilsett legga fram ynskje om kvar ein vil arbeide, ser som jordskiftedommarfullmektigar har hatt ut til å ha vore vellukka. Søkartalet varierte ein forholdsvis kort fartstid i arbeidslivet. Det på dei ulike kontora, men det samla talet på er bra å møta andre i same situasjon, eller innstilte kandidatar var åtte. Fire av desse nokon som har gått gjennom same prosessa- vart tilsett og det byrjar eller har byrja nye ne for ikkje så lang tid sida. jordskiftedommarfullmektigar i Tromsø, Skien, Stord og Stavanger. Arbeidserfaringa På samlinga i oktober vart ei rekke tema er varierande, men alle er uteksaminerte frå diskutert. Eit viktig tema var korleis opplærin- UMB dei fire siste åra. ga på dei ulike kontora er. Det synte seg at det til dels var stor forskjell frå kontor til kontor. Eit av tiltaka som er gjort for å auka søkjar- Til dels er dette slik me ser det naudsynt. tala, er å vera meir synlege på UMB. Det vart Det er stor forskjell på dei som er tilsett som før den førre utlysinga arrangert eit møte jordskiftedommarfullmektigar når det gjeld for studentane ved UMB, der DA og nokre av arbeidserfaring. Samlinga var i alle høve ein dei nyare tilsette i jordskifterettane deltok. Frå samlinga for jordskiftedommarfullmektigar og utgreiarar på Radøy i oktober Rekruttering av unge jordskiftekandidatar Målet med møtet var å informera om kva ein jobb i jordskifteretten innebar og å reklamera for dei ledige stillingane som jordskiftedommarfullmektig. Eit liknande møte har òg vore arrangert nyleg. I år bidrog jordskifteretten med ei førelesing om jordskifteprosess i praksis, i tillegg til å reklamera for tre nye stillingar som jordskiftedommarfullmektig. Dei tre stillingane som vert lyst ut i år er på Lillestrøm, i Bergen og ei valfri stilling i Frostating. I tillegg har ein representant frå DA og ein jordskiftedommarfullmektig vore tilstade Me ynskjer med dette innlegget å syna at rekrutteringsarbeidet til jordskifterettane er godt når det gjeld nyutdanna kandidatar. fin arena for å ta med seg gode måtar å løysa ulike problemstillingar på. på karrieredagen på UMB dei siste åra. Det er Me ynskjer med dette innlegget å syna at viktig med kontinuitet i dette arbeidet, slik at rekrutteringsarbeidet til jordskifterettane Av jordskiftedommarfullmektig i Nord-Troms jordskifterett Sæmund Stokstad og utgreiar i Gulating jordskifteoverrett, Cathrine Liss Hoddevik. Jordskifterettane konkurrerer med Statens vegvesen, Jernbaneverket og ei rekke private kandidatane veit at det vil koma stillingar kvart år. Det er frå styret i DA sagt at minimum 10 % av dommarstaben skal vera dommarfullmek- er godt når det gjeld nyutdanna kandidatar. Det er likevel viktig å hugsa på at det å få tilsett jordskiftedommarfullmektigar berre er Cathrine Liss Hoddevik konsulentfirma om desse studentane. Det tigar i jordskifteretten. Ein kan derfor venta at byrjinga av jobben. Dei kontora som får tildelt Dei siste åra har Domstoladministrasjonen Opphevinga vert mellom anna grunngjeve seier seg sjølv at jordskifterettane må ha eit ein til ei kvar tid har jordskiftedommar- desse stillingane har eit særskilt viktig ansvar. (DA) hatt eit auka fokus når det gjeld rekrutte- med at rekrutteringssituasjonen er vanske- godt tilbod for å vera konkurransedyktige. fullmektigar. Det vil i praksis seia to eller tre Det er avgjerande at dei som vert tilsett har ring av unge jordskiftekandidatar. Dette er eit leg. Etter vårt syn er dette eit godt tiltak for Det har også vore ei endring i studiet på UMB. utlysingar i året, sidan stillinga er tidsbestemt ei positiv oppleving dei 3-4 åra dei er der. langsiktig arbeid der målet er å auka rekrutte- å auka rekrutteringa på lang sikt. Det vert i Eigedomsfaget femnar breitt, og det er like til maksimum fire år. Etter vårt syn kan denne Ein ynskjer at desse kandidatane skal søka ringa til dommarstillingar i framtida. Eit slikt proposisjonen lagt til grunn at ein kan forventa naturleg for ein med master i eigedomsfag gruppa gjerne vera større. dommarstillingar nokre år seinare. Det har til arbeid vil også føra til at jordskifterettane får utdanna kandidatar frå andre utdanningsinsti- å søka jobb i eit privat konsulentfirma som i dels vore vanskeleg å få tilfredstillande tal på eit godt ry som arbeidsplass. Me ynskjer i det- tusjonar først om 8-10 år. Talet på uteksa- jordskifteretten. På bakgrunn av dette er det søkarar til dommarstillingane. Ei god ordning te innlegget å syna litt av det rekrutterings- minerte studentar frå UMB dei siste 6 åra er viktig at jordskifterettane og DA sørgjer for for jordskiftedommarfullmektigane kan vera arbeidet som vert lagt ned ovanfor nyutdanna jordskiftekandidatar. i snitt om lag 13 kandidatar i året. UMB har arbeida for å auka dette talet, mellom anna i samarbeid med DA. Dette er eit naudsynt grep med den konkuransen som er i arbeids- at dei beste kandidatane ynskjer å jobba hjå jordskifteretten. Å ha ei stilling som jordskiftedommarfullmektig å tilby studentane er, slik me ser det, eit steg i rett retning. Gruppa var samd om at det vil vera tenleg å ha ei slik årleg samling. med på å betra dette i framtida. Arbeidet som vert lagt ned i tida som kjem er viktig. DA må halda fram med det arbeidet dei Etter vårt syn er dette eit godt tiltak for å auka rekrutteringa på lang sikt. marknaden. Våren 2012 var det 78 søkarar som hadde studieretning eigedomsfag ved UMB som fyrsteval. Det vart sendt ut 54 tilbod om studieplass og 21. september 2012 var det 38 fyrsteårsstudentar ved eigedomsfag. Det Jordskiftedommarfullmektigstillingane skal vera opplæringsstillingar med mål om framtidig rekruttering. Dette kjem fram i den generelle opplæringsplanen for jordskif- Ein møteplass for læring og erfaringsutveksling har lagt ned og det samarbeidet dei har oppretta til dømes med UMB. Me må vera synlege på studiestadane og ikkje rekna med at jobben no er gjort. Det kjem heile tida nye studentar. I tillegg trur me det er viktig at jordskifterett- Utdanning og arbeidsmarknad Det vart i statsråd 12. oktober 2012 fremma har tidlegare år vore eit stort fråfall til andre året på utdanninga. Studieplanen er dei siste åra revidert med von om å betra denne tren- tedommarfullmektigar: Grunnopplæringen skal sikre at jordskiftedommerfullmektigen får tilstrekkelig kompetanse og oppfølging I oktober 2012 vart det halde ei samling for jordskiftedommarfullmektigane i jordskifterettane og utgreiarane i jordskifteoverrettane. ane gjer seg synlege. Jordskifterettane har moglegheita til å tilby studentar sumarjobb. Dette er eit godt høve til å syna studentar kva forslag om å oppheva utdanningsmonopolet ved Universitet for miljø- og biovitskap (UMB). den. Det var i haust 34 studentar som starta på andre året eigedomsfag ved UMB. slik at han/hun blir i stand til å være dommer i egne saker ved jordskifteretten. I januar 2012 Ei gruppe på 9 personar møttes for å dela gode, og mindre gode erfaringar. Deltakarane me kan tilby. Arbeidsmarknaden nær studiestaden er god, noko som er ei utfordring for Sæmund Stokstad 38 39