Kommunestyresalen, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 09:00 Kommunestyresalen, Selbu rådhus Faste medlemmer: Kjell Tore Aftret Ole Morten Balstad Jon Olav Trondseth Torbjørn Olsen Trond Morset Hans Ivar Aftret Nils-Even Fuglem Mikal Langseth Terje Guldseth Gro Anette Kirkhus Hågensen Per Røsseth Ingeborg Sandvik Håkon Vetlesen Stian Elverum Inga Johanne Balstad Jon Bakken Tanja Fuglem Tove Eidem Stokke Arnstein Trøite Kjell Mebust Ole Einar Aashaug Anne Haave Morten Dahlø Kolbjørn Uthus Ole Halvard Bondahl Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Tema: Kl Kl Barneverntjenesten i Værnesregionen Status og utfordringer. v/leder for barnevernet, Gunnbjørg Baar Furunes Folkehelsa nye utfordringer, nye arbeidsmåter v/kommuneoverlege Elin Mikalsen Selbu Inga Johanne Balstad ordfører Gerd Fuglem sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 41/13 Referatsaker RS 16/13 Protokoll fra møte i Regionrådet Værnesregionen /181 RS 17/13 Særutskrift - Utviklingsprogram Sylan - tilleggsbevilgning 2010/187 PS 42/13 Rapport 1. tertial 2013 Selbu kommune 2013/715 PS 43/13 Selbuskogen Skisenter AS - Søknad om garanti og tilskudd til snøproduksjon og rulleskiløype 2010/1794 PS 44/13 Akseptering av bud på Rødbergveien 29, 31 og /36 PS 45/13 PS 46/13 PS 47/13 Selbu Tomteselskap AS - midler fra salg av kommunale boligtomter Helhetlig Risiko og sårbarhetatsanalyse (ROS) for Selbu kommune Egengodkjenning av reguleringsplan for gang og sykkelveg Stigamælan 2013/ / /1685 PS 48/13 Arbeidsgiverstrategi for Selbu kommune 2009/1510 Side2

3 PS41/13Referatsaker Side3

4 Utvalg: Møtested: Møtedato: Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Valberg Slektsgård, Frosta Tidspunkt: 10: Fra sak: PS 7/13 Til sak: PS 7/13 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Joar Atle Håve Stjørdal Ole Hermod Sandvik Stjørdal Frode Revhaug Frosta Johan Petter Skogseth Frosta Bård Langsåvold Meråker Egil Haugbjørg Meråker Erling Foss Malvik Nils Even Fuglem Selbu John Paulsby Tydal Lars Græsli Tydal Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Johan Arnt Elverum Terje Granmo Stjørdal Malvik Inga Balstad Selbu Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Knut Sjøvold Terje Granmo Malvik Fra administrasjonen møtte: Navn Arne Ketil Auran Kjell Fosse Kari L. Øfsti Kristian Rolstad Karsten Reitan Gunnbjørn Berggård Roar Øverås Kari Krogstad Asbjørn Brenne Marthe Abelsen Strømmen Stilling Rådmann i Frosta kommune Rådmann i Stjørdal kommune Organisasjonssjef i Stjørdal kommune Rådmann i Malvik kommune Rådmann i Selbu kommune Rådmann i Tydal kommune HTV HTV Sekretariatsleder i VR Rådgiver i VR Side4

5 Møtet ble ledet av: Frode Revhaug Merknader Andre som møtte: Terje Sørvik og Even Ystgård NTFK Jon Olav Veie FMLA Ivar Skjerve IN Nord-Trøndelag Jon Uthus NHO Grethe Bøgh Næss HINT Gleny Foslie og Ole Harris Hanssen STFK Liv-Edel Berg Frosta kommune Hanne Myraune Stjørdal Næringsforum Hans Morten Aas Selbu Næringsforum Torbjørn Berg Strømstad Meråker Utvikling Audny Mehammer Stjørdal kommune Eirik Einum Tydal kommune Ole Christian Iversen Malvik Næringsutvikling Side5

6 Saksliste for Regionrådet Værnesregionen i møte Innhold RS 1/13 Invitasjon til møte ang. regionalt utviklingsprogram Nord-Trøndelag og regionalt handlingsprogram Sør-Trøndelag. Orientering fra fylkeskommunene og innspill til prioriteringer fra kommunene/vr. PS 9/13 PS 10/13 Eventuelt Godkjenning av møteprotokoll U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2013/2936 Side6

7 RS 1/13 Invitasjon til møte ang. regionalt utviklingsprogram Nord-Trøndelag og regionalt handlingsprogram Sør-Trøndelag PS 9/13 Eventuelt Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Værnesregionen fremmer felles uttalelse, til hhv Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune, til utviklingsprogram for innovasjon og verdiskaping i Kommunenes innspill i møtet legges ved uttalelsen. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune orienterte om sine utviklingsprogram for innovasjon og verdiskaping i Kommunene la fram innspill til prioriteringer av kommunespesifikke tiltak. Regionale innspill vil bli fremmet av Værnesregionen før fylkeskommunenes sluttbehandling av programmene. Jon Uthus (NHO) oppsummerte fra drøftingene i møtet, og orienterte også om Næringslivets økonomibarometer og NHO s NæringlivsNM PS 10/13 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Protokollen godkjennes. Side7

8 Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Formannskapssal, Stjørdal Rådhus Møtedato: Tidspunkt: 12:00-12:30 Fra sak: PS 5/13 Til sak: PS 10/13 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Kolbjørn Uthus Selbu Anne Haave Selbu Randi Gåsø Meråker Kolbjørn Uthus Selbu Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Kari Anita Furunes Berit Kåsen Per Horven Håkon Alstadheim Gunnar Solum Rose Vinge Meråker Tydal Tydal Stjørdal Stjørdal Stjørdal John Olav Dyrhaug (vara) Mirjam Elverum (vara) Tydal Stjørdal Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Anja Ristad Merete Hamborg Stjørdal Stjørdal Leif Karsten Haugen (vara) Anne Marit G. Ingstad (vara) Meråker Stjørdal Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Mona Moan Lien Per Horven Tydal Side8

9 Fra administrasjonen møtte: Navn Runar Asp Stilling Samhandlingsleder Møtet ble ledet av: Anne Haave Av medlemmer/varamedlemmer møtte 4 av 11 Merknader Observatører fra Sentio tilstede på hele møtet ifm. Følgeevaluering. Enhetsleder Unni Røkke deltok ifm. Tertialrapport og Budsjett Side9

10 Saksliste for Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen i møte PS 5/13 Innhold Godkjenning av møteinnkalling PS 6/13 Godkjenning av møteprotokoll U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 7/13 Værnesregionen Legevakt - Tertialrapport 2013/3198 PS 8/13 Værnesregionen Legevakt - Budsjett /3202 PS 9/13 PS 10/13 Eventuelt Godkjenning av møteprotokoll PS 5/13 Godkjenning av møteinnkalling Vedtak i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Møteinnkalling godkjent. PS 6/13 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Møteprotokoll godkjent. Behandling i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen PS 7/13 Værnesregionen Legevakt - Tertialrapport Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Tertialrapport 1. tertial 2013 for VR Legevakt tas til etterretning Vedtak i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Tertialrapport 1. tertial 2013 tatt til etterretning. Behandling i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Det er i all hovedsak en stabil og god bemanning på legevakt VR. Det bemerkes noe uforutsigbar legedekning fra Meråker kommune. Side10

11 PS 8/13 Værnesregionen Legevakt - Budsjett 2014 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Budsjett 2014 for VR Legevakt tas til etterretning. Vedtak i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Budsjettforslag 2014 tatt til orientering. Behandling i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen PS 9/13 Eventuelt PS 10/13 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Møteprotokoll godkjent. Side11

12 Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Formannskapssal, Stjørdal Rådhus Møtedato: Tidspunkt: 12:30-14:00 Fra sak: PS 6/13 Til sak: PS 13/13 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Randi Gåsø Meråker Anne Haave Selbu Kolbjørn Uthus Selbu Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Per Horven Berit Kåsen Kari Anita Furunes Gunnar Solum Tydal Tydal Meråker Stjørdal John Olav Dyrhaug (vara) Mirjam Elverum (vara) Håkon Alstadheim Rose Vinge Stjørdal Stjørdal Tydal Stjørdal Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Anja Ristad Merete Hamborg Stjørdal Stjørdal Leif Karsten Haugen (vara) Anne Marit G. Ingstad Meråker Stjørdal Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Mona Moan Lien Per Horven Tydal Side12

13 Fra administrasjonen møtte: Navn Runar Asp Stilling Samhandlingsleder Møtet ble ledet av: Anne Haave Av medlemmer/varamedlemmer møtte 4 av 11 Merknader Observatører fra Sentio var tilstede i hele møte i anledning følgeevaluering. Enhetsledere Ann Sissel Helgesen (VR DMS) og Merete Rønningen VR Forvaltning møtte ifm. Tertialrapport og Budsjett Side13

14 Saksliste for Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen i møte PS 6/13 Innhold Godkjenning av møteinnkalling PS 7/13 Godkjenning av møteprotokoll U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 8/13 Værnesregionen DMS - Tertialrapport 2013/3199 PS 9/13 Værnesregionen DMS - Budsjett /3203 PS 10/13 Værnesregionen Forvaltningskontor - Tertialrapport 2013/3200 PS 11/13 Værnesregionen Forvaltningskontor - Budsjett /3204 PS 12/13 PS 13/13 Eventuelt Godkjenning av møteprotokoll PS 6/13 Godkjenning av møteinnkalling Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Møteinnkalling godkjent. PS 7/13 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Møteprotokoll godkjent. PS 8/13 Værnesregionen DMS - Tertialrapport Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Tertialrapport 1. tertial 2013 for VR DMS tas til etterretning Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Tertialrapport 1. tertial 2013 tatt til etterretning. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Statistikk VR DMS skal legges ved fremtidig rapportering. Side14

15 PS 9/13 Værnesregionen DMS - Budsjett 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Budsjett 2014 for VR DMS tas til etterretning. Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Budsjettforslag 2014 tas til orientering. PS 10/13 Værnesregionen Forvaltningskontor - Tertialrapport Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Tertialrapport 1. tertial 2013 for VR Forvaltningskontor tas til etterretning Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Tertialrapport 1. tertial 2013 tas til etterretning. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Oversikt over utskrivningsklare pasienter skal innarbeides i fremtidig rapportering. PS 11/13 Værnesregionen Forvaltningskontor - Budsjett 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Budsjett 2014 for VR Forvaltningskontor tas til etterretning. Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Budsjettforslag 2014 tas til orientering. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Det innarbeides økning av 0,25 årsverk fra (fra 10,0 til 10,25 årsverk). Det vil da totalt være 10,25 årsverk iht. prosjektplan og vedtatt samarbeidsavtale. PS 12/13 Eventuelt Innstilling Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Side15

16 PS 13/13 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Møteprotokoll godkjent. Side16

17 Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Formannskapssal, Stjørdal Rådhus Møtedato: Tidspunkt: 09:00-12:00 Fra sak: PS 11/13 Til sak: PS 17/13 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Kolbjørn Uthus Selbu Boje Reitan Frosta Leif Eggen Stjørdal Anne Haave Selbu Randi Gåsø Meråker Britt R. Hernes Frosta Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Gunnar Solum Stjørdal John O. Dyrhaug (vara) Tydal Håkon Alstadheim Per Horven Berit Kåsen Kari Anita Furunes Rose Vinge Stjørdal Tydal Tydal Meråker Stjørdal Mirjam Elverum (vara) Stjørdal Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Jan Inge Kaspersen Stjørdal Leif Karsten Haugen (vara) Meråker Anja Ristad Merete Hamborg Stjørdal Stjørdal Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Mona Moan Lien Per Horven Tydal Side17

18 Fra administrasjonen møtte: Navn Runar Asp Stilling Samhandlingsleder Møtet ble ledet av: Anne Haave Av medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 15 Merknader Observatører fra Sentio tilstede på møtet ifm. Følgeevaluering PN. Enhetsledere Gunnbjørg Furunes Baar (VR BV) tilstede ifm. Tertialrapport og Budsjett Enhetsleder barn/unge Stjørdal kommune Sissel Overvik tilstede ifm. Orienteringssak. Side18

19 Saksliste for Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen i møte PS 11/13 Innhold Godkjenning av møteinnkalling PS 12/13 Godkjenning av møteprotokoll PS 13/13 Orienteringssaker Enhet Barn og unge Stjørdal kommune (forebyggende arbeid) U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 14/13 Værnesregionen Barnevern - Tertialrapport 2013/3197 PS 15/13 Værnesregionen Barnevern - Budsjett /3201 PS 16/13 PS 17/13 Eventuelt Godkjenning av møteprotokoll PS 11/13 Godkjenning av møteinnkalling Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Møteinnkalling godkjent. PS 12/13 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Møteprotokoll godkjent. PS 13/13 Orienteringssaker Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Orienteringen tatt til etterretning. Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Det legges til rette for at enhet barn og unge i Stjørdal kommune kan informere kommunene om enheten og den aktiviteten som finnes, da i ulike råd og utvalg eks. AU, RR, Kommunestyret etc. Dette etter kommunens behov og «bestilling». Det startes informasjon i Au høsten VR BV ved enhetsleder gjør en kartlegging av det som finnes av forebygging barn og unge i den enkelte kommune i VR. Det utarbeides en oversikt på dette. Side19

20 PS 14/13 Værnesregionen Barnevern - Tertialrapport Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Tertialrapport 1. tertial 2013 for VR Barnevern tas til etterretning Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Tertialrapport 1. tertial 2013 tas til etterretning med følgende uttalelese: «Politisk nemnd for barnevernstjenesten i Værnesregionen er bekymret for barnevernets økonomiske situasjon. Ut fra økonomisk resultat pr. 1. tertial 2013 samt forslag til budsjett for 2014, må tjenesten ha fokus på effektiv drift, forebyggende tjenester og mulige kostnadsreduksjoner. Politisk Nemnd barnevern ønsker at det utlyses anbud på advokattjenester så snart som mulig og at nemnda holdes løpende orientert om den økonomiske situasjonen. Fremtidige utfordringer med ressurser i barnevernstjenesten må følges opp både administrativt og politisk i Værnesregion. Det er også ønskelig at sentrale myndigheter gjøres oppmerksom på tjenesten sine utfordringer». Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen VR Barnevern fikk 1,5 stilling fra Fylkesmannen, etter søknad vinteren 2013 (søkt om 3,0 stillinger). Rådmannen i Vertskommunen har besluttet at resterende 1,5 stillinger skal besettes, slik at det likevel blir styrket med totalt 3,0 stillinger totalt. Rådmannen i Vertskommunen orienterte AU om dette 7.juni Politisk Nemnd stiller spørsmål til hvordan den økonomiske dekningen av 1,5 stillinger skal skje? Stadig økende utgifter er betenkelig. Det er planlagt en 40 % prosjektstilling som jurist inn i VR barneverntjeneste. Med tanke på kostnader til advokathjelp må lovverk rundt anbud vurderes nærmere. Noe inntekter gjennom refusjonsordninger kan påregnes. Det er ønskelig for fremtidig rapportering også inneholder oversikt over antall rettsaker/anmeldelse. VR Barnevern, Vertskommune og Samhandlingsleder skal arbeide videre med å finne egnede fora for å gi fortløpende informasjon om status i den enkelte kommune herunder økonomisk status og utvikling. Det stilles spørsmål til den økonomiske situasjonen og utviklingen i VR BV. Politisk Nemnd ber Enhetsleder VR barnevern kontakte Rådmannen i Vertskommunen. Dette for å finne løsninger på hvordan informere om den økonomiske situasjonen og utviklingen i den enkelte kommune og evt. hvordan dette skal behandles i VR kommunene både administrativt og politisk. PS 15/13 Værnesregionen Barnevern - Budsjett 2014 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Budsjett 2014 for VR Barnevern tas til etterretning. Side20

21 Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Budsjettforslag 2014 tas til orientering. Politisk nemnd er bekymret for den økonomiske utviklingen i VR barnevern. PS 16/13 Eventuelt Innstilling Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen PS 17/13 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Møteprotokoll godkjent. Side21

22 Selbu kommune Arkivkode: K12 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for bygdautvikling og drift 46/ Utviklingsprogram Sylan - tilleggsbevilgning Vedlegg: Svar på søknad fra Utviklingsprogram Sylan Rådmannens innstilling Hovedutvalg for bygdautvikling og drift bevilger kroner til Utviklingsprogram Sylan fra Næringsfondet i Selbu Kommune. Behandling i Hovedutvalg for bygdautvikling og drift Mikal Langseth fremmet forslag til nytt vedtak: Hovedutvalg for bygdautvikling og drift bevilger ikke kroner til Utviklingsprogram Sylan fra Næringsfondet i Selbu Kommune. Votering: Mikal Langseth forslag settes opp mot rådmannens innstilling.rådmannens innstilling falt med 4 mot 3. st. (J.Bakken, P.E Sæther, T.Guldseth, M Langseth) Vedtak i Hovedutvalg for bygdautvikling og drift Hovedutvalg for bygdautvikling og drift bevilger ikke kroner til Utviklingsprogram Sylan fra Næringsfondet i Selbu Kommune. Side22

23 Saksopplysninger Utviklingsprogram Sylan søker om støtte på kroner fra næringsfondet i Selbu Kommune. Det vises til tidligere framlagte prosjektbeskrivelse. Utviklingsprogram Sylan er en sammenføying av de to prosjektene som har foregått i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan. Fokuset skal fortsatt være næringsutvikling i og i tilknytting til verneområdene. En sammenslåing med Sylan vil gi verdifull drahjelp og gjensidige synergier samt at økonomiske og administrative ressurser blir frigjort. De andre kommunene i samarbeidet er Stjørdal, Meråker og Tydal. Vurdering I finansieringsmodellen for 2013 til Utviklingsprogram Sylan skal alle kommunene gå inn med kroner. Dette har alle kommunene gjort bortsett fra Selbu. Selbu kommune har tidligere bevilget kroner til prosjektet, og tanken var at det resterende beløpet skulle omsøkes og hentes fra Næringsfond knyttet til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Søknaden er sendt og behandlet, men gitt avslag. Begrunnelsen for avslaget er at søknaden ikke faller inn under fondets formål som skal ha sitt virkeområde innenfor Selbu kommune. Selbu kommune bør gå inn med tilsvarende beløp som de andre kommunene for å være likestilt i det videre arbeidet. Det søkes derfor fra næringsfondet til Selbu kommune om kroner slik at vi i 2013 kan delta på samme nivå som våre samarbeidende kommuner i prosjektet. Side23

24 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2013/715-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 64/ Kommunestyret 42/ Rapport 1. tertial 2013 Selbu kommune Vedlegg: Rapport 1. tertial 2013 Selbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten for 1. tertial 2013 til etterretning. Behandling i Formannskapet Forslag fra formannskapet som tillegg til rådmannens innstilling v/i.balstad: og vil gi ros til administrasjonen for et ryddig og oversiktlig dokument. Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Formannskapets forslag vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Kommunestyret tar rapporten for 1. tertial 2013 til etterretning, og vil gi ros til administrasjonen for ett ryddig og oversiktlig dokument. Side24

25 Saksopplysninger Rådmannen skal avlegge skriftlige rapporter til kommunestyret. Dette skjer i form av to tertialrapporter og en samlet rapportering ved årets slutt. Tertialrapporten skal omfatte en status for kommunens drift, investeringer og andre tiltak, en økonomisk vurdering for perioden og utsiktene for resten av året. Rådmannens rapporter behandles i formannskapet og kommunestyret. Hovedutvalgene behandler tertialrapport for egen sektor. Disse rapporter skal behandles før Formannskapets behandling. Rapportene fra sektorene inngår i rådmannens rapport. Vurdering I foreliggende rapport er det lagt opp til rapportering på tre-sifret ansvarsnivå. Siktemålet er å tydeliggjøre enhetsledernes budsjettansvar. I hver ansvarsrapport er også ansvarlig enhetsleder angitt. Hovedutvalgene har behandlet rapport for sine sektorer. Vedtakene følger nedenfor. Vedtak i Hovedutvalg for bygdautvikling og drift Hovedutvalget for Bygdautvikling tar rapporten for 1. tertial 2013 for sektor bygdautvikling til orientering. Vedtak i Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg oppvekst tar tertialrapport for sektor oppvekst til orientering. Vedtak i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg tar rapport 1. tertial 2013 for sektor helse og sosial til orientering. Side25

26 Selbu kommune Tertialrapport 1. tertial 2013 Side26

27 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Innholdsfortegnelse 1 Samlet oversikt Drift Investeringer Personal Sentral økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Utbytte fra aksjeselskaper Tilleggsbevilgninger Momskompensasjon fra investeringsregnskapet Sentraladministrasjonen Regnskap pr Rådmannens vurdering Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Oppvekst Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Helse og sosial Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Bygdeutvikling Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene Side 2 Side27

28 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Oversikt over ansvarsområdene Enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Investeringsregnskapet Side 3 Side28

29 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Samlet oversikt I henhold til oppsatt plan skal tertialrapporten for 1. tertial 2013 behandles i formannskapet 4. juni og i kommunestyret 17. juni. Regnskapet for 1. tertial er avsluttet 7. mai. Dette betyr at det kan være fakturaer som gjelder 1. tertial som ennå ikke er bokført. 1.1 Drift Driftsregnskapet for 1. tertial viser totalt et midreforbruk på kr i forhold til periodisert budsjett for Sentraladministrasjonen og sektorene. Kun sektor HS har overforbruk. tall i 1000-kr Positive tall betyr overskridelse DRIFTSOVERSIKT PR Regnskap Budsjett Avvik 2013 Sentraladministrasjonen Oppvekst Helse og sosial Bygdeutvikling Alle sektorer Detaljerte forklaringer ligger i rapporten for hvert ansvarsområde. 1.2 Investeringer Pr er det totalt utgiftsført kr på ulike objekter i investeringsregnskapet. Avdrag og utlån av startlån er utgiftsført med til sammen kr Status for hvert enkelt objekt finnes i kapittel 6 i rapporten. 1.3 Personal Sammenlignet sykefraværsprosent 1. og 2. tertial, 2010 og 2011, 2012 og 1. tertial 2013: Sektor/seksjon 1/2010 2/2010 1/2011 2/2011 1/2012 2/2012 1/2013 Sentraladministrasjonen 5,8 4,9 2,4 3,9 3,5 1,5 3,3 Oppvekst 7,0 7,8 9,3 5,8 9,2 6,5 10,2 Helse og sosial 11,1 10,2 13,5 9,7 11,1 6,8 15,0 Bygdautvikling 11,4 8,7 7,3 9,1 9,1 8,6 8,7 Total % 9,1 8,8 10,4 7,8 9,7 6,7 11,5 I sykefraværet inngår egenmelding og legemeldt sykefravær. Rapporten for 1.tertial 2013 viser at sykefraværet har gått opp sammenlignet med 1.tertial 2012 og total sykefraværsprosent for 2012 (8,8 ). Mer detaljerte rapporter legges fram for arbeidsmiljøutvalget. 1.4 Sentral økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue For 2013 er det budsjettert med skatt på inntekt og formue på kr 75,63 mill. Pr er skatteinngangen på kr 25,93 mill. Dette er kr under periodisert budsjett. Side 4 Side29

30 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Tall i 1000 kr Andel i % Budsjett Regnskap Avvik Akk. Avvik Januar 11,30 % Februar 3,80 % Mars 15,06 % April 4,74 % Mai 15,06 % Juni 0,99 % 746 Juli 11,77 % August 0,99 % 746 September 15,06 % Oktober 3,80 % November 15,52 % Desember 1,93 % Sum 100,00 % Eiendomsskatt Det er budsjettert med kr 9,5 mill i eiendomsskatt for Regnskapet viser en inntekt på 10,42 mill Rammetilskudd Det er budsjettert med rammetilskudd på kr 121,0 mill (inkl. skjønnsmidler) og inntektsutjevnende tilskudd på kr 19,9 mill i Pr ser tallene ut som følger: tall i mill-kr Pr B-2013 Rammetilskudd/Skjønnstilskudd 48,4 121,0 Inntektsutjevnende tilskudd 1,1 19,9 Sum 49,5 140, Utbytte fra aksjeselskaper Det er budsjettert med kr 12,7 mill i utbytte fra aksjeselskaper i Det er pr mottatt utbytte på kr Tilleggsbevilgninger Under tjenesten Tilleggsbevilgninger er det avsatt kr 4,5 mill til lønnsøkninger og kr til generelle tilleggsbevilgninger. Pr er helårsvirkningen av lokalt oppgjør fra 2012 på kr 2,4 mill belastet avsetningen til lønnsøkninger Momskompensasjon fra investeringsregnskapet Det er budsjettert med kr i momskompensasjon fra investeringsregnskapet for Pr er det bokført kr i kompensasjon fra investeringsregnskapet. Minimum 80 % av kompensasjonen for 2013 skal overføres til investeringsregnskapet. Side 5 Side30

31 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sentraladministrasjonen 2.1 Regnskap pr Kolonne 1 =regnskap pr Kolonne 2= periodebudsjett jan april inkl. budsjettendringer Kolonne 3=årsbudsjett 2013 inkl. budsjettendringer Kolonne 4=opprinnelig budsjett 2013 Alle tall er i hele 1000 kr Budsjettansvarlig: Karsten Reitan 1 2 Regnskap Budsjett Avvik Just. Budsj. Oppr.budsj Utgifter Inntekter T O T A L T Ansvar: 10 RÅDMANN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 10 RÅDMANN Ansvar: 11 POLITISKE ORGAN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 11 POLITISKE ORGAN Ansvar: 12 ØKONOMIAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 12 ØKONOMIAVDELING Ansvar: 13 ADMINISTRASJON, IT OG SERVICEAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 13 ADMINISTRASJON, IT OG SERVICEAVDELING Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN T O T A L T Side 6 Side31

32 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Rådmannens vurdering Budsjettet som helhet er i balanse. 2.3 Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Avvik Justert budsjett RÅDMANN Utgifter Inntekter Resultat POLITISKE ORGAN OG TILTAK Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON ØKONOMI Utgifter Inntekter Resultat SERVICETORGET Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON LØNN OG PERSONAL Utgifter Inntekter Resultat TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Utgifter Inntekter Resultat FRIVILLIGSENTRALEN T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Side 7 Side32

33 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 100 RÅDMANN Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Karsten Reitan Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Avviket skyldes i stor grad økt fast lønn som følge av avlønning i sammenheng med prosjekt Granby. Tiltak Lønnskonti og andre konti gjennomgås fram til neste tertialrapportering 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Inga Balstad Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk ligger i hovedsak på tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelse Tiltak 120 SEKSJON ØKONOMI Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Kolbjørn Ballo Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Budsjett og regnskap er i tilnærmet balanse Tiltak Side 8 Side33

34 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SERVICETORGET Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Gerd Fuglem Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruket er spredt over en rekke utgifts- og inntektsposter. Tiltak Budsjettpostene gjennomgås fram til neste tertialrapportering. 170 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Vurdering Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anita Røset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Tiltak På ansvar 170 ligger også budsjett for fellesutgifter som gjelder alle ansatte i kommunen, blant annet velferdstiltak, erkjentlighetsgaver og kurs/opplæring. Dette er utgifter som ofte kommer ujevnt fordelt i forhold til periodisering, og det er derfor brukt mindre enn budsjettert på dette hittil i TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anita Røset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Avviket mellom faktiske og budsjetterte inntekter skyldes at kommunen foreløpig ikke har mottatt refusjon for lønn til tillitsvalgt som har delvis frikjøp betalt av arbeidstakerorganisasjonen sentralt. Tiltak Side 9 Side34

35 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial FRIVILLIGSENTRALEN Vurdering Budsjettet er under kontroll. Tiltak Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Karin Galaaen Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Oppfølging av politiske vedtak Vedtak KS 50/11 Selbu kommune - rapport 2. tertial 2011 Kommunestyret ber om at rådmannen legger fram en oversikt over forholdet mellom budsjett og regnskap for sentraladministrasjonen, sektor oppvekst, sektor helse og sosial og sektor bygdautvikling for hvert år de siste 8 år. KS 70/12 Kommunestyret ber om at det i utviklingsprosjektet «Bedre styring 2012» blir satt fokus på tjenesteledernes og enhetsledernes budsjettansvar. Det må i denne sammenheng vurderes om det skal innføres et system der mer/mindreforbruk overføres til kommende budsjettår. KS 71/12, punkt 1 gjelder politiske vedtak: Gode rutiner for tilbakemelding er nødvendig for å kunne ha god politisk styring. Kommunestyret forutsetter at rutinene gjennomgås slik at vi får fullstendige tilbakemeldinger. 122/12 Budsjett og økonomiplan Status Ikke gjennomført. Viktig informasjon om sektorenes rammer vil for øvrig framkomme som en konsekvens av KOSTRA-analysene i Problemstillingen er under vurdering Det arbeides med å få til et bedre rapporteringssystem Sentraladministrasjonen: 1. Kommunestyret støtter fortsatt arbeidet med økonomiprosjektet i I tillegg til konkrete områder som rådmannen har pekt på i saksfremlegget basert på KOSTRA-tall, må alle tjenesteområdene i organisasjonen analyseres både når det gjelder oppgavefordeling, organisering og bemanning med henblikk på å oppnå bedre effekt og lavere kostnader. Det må avsettes nødvendige ressurser til dette arbeidet. Kommunestyret slutter seg til styrking av økonomiavdelingen med 1 stilling slik det er beskrevet i budsjettdokumentets Ny Controller er tilsatt fra 1. juni Side 10 Side35

36 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 del II tiltak 1 for sentraladministrasjonen. Tiltak som betinger investeringer eller strukturelle endringer må godkjennes av kommunestyret. Hovedutvalgene må følge opp innenfor sine sektorer. Oppvekst: 1. Jfr. budsjettdokumentets del II tiltak 4, Ny tilbudsstruktur i barnehager og tiltak nr 5, Nye opptaksregler i barnehager. Konsekvensen av disse tiltakene bes innarbeidet i budsjett og økonomiplan etter vedtak i egne saker. 2. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 6, omfang, organisering og innhold i spesialundervisning for barnehager Dette utredes i 2013 med sikte på kostnadsreduksjoner. Utredningsarbeidet startes opp i januar 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningen innarbeides i budsjett Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 8, omfang, organisering og innhold i spesialundervisning for grunnskolen. Dette utredes i 2013 med sikte på kostnadsreduksjoner. Utredningsarbeidet startes opp i januar 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningen innarbeides i budsjett Kommunestyret går inn for å fjerne tilbudet om åpen svømmehall på Selbu ungdomsskole. Innsparingen av dette tiltaket for 2013 reduserer bruken av disposisjonsfondet. Helse og sosial 1. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 9, tjenestetilbudet for Pleie- og omsorgstjenesten Dette utredes i 2013 med sikte på kostnadsreduksjoner. Utredningsarbeidet startes opp i januar 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningen innarbeides i budsjett Arbeidet med innføring av multidose må videreføres. 3. Jfr. Budsjettdokumentets del II, tiltak nr. 10, økning av brukerbetaling for trygghetsalarmer. Det er ønskelig at utgifter til trygghetsalarmer kan inngå i gradert tiltak for praktisk bistand. Rådmannen bes undersøke muligheten for dette. Bygdautvikling: 1. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 11, fysisk planlegging, gebyrøkning (jf Økonomiplanens del II) vedtas. De økonomiske Ny sak er fremmet og behandlet Under utredning Under utredning Ingen påvist innsparing Under utredning Kostnaden ansees ikke som praktisk bistand Side 11 Side36

37 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 konsekvensene innarbeides i budsjett og økonomiplan. 2. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 13, vegvedlikehold, vedtas. De økonomiske konsekvensene innarbeides i budsjett og økonomiplan. 3. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 14, gatelys, vedtas. De økonomiske konsekvensene innarbeides i budsjett og økonomiplan. 4. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 16, BU organisasjonsendringer, vedtas. De økonomiske konsekvensene innarbeides i budsjett og økonomiplan. 5. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 12, næringsutvikling, reduksjon/endring utredes i 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Også området Kultur tas med i utredningen. Det bevilges kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningsarbeidet. Bevilgningen finansieres gjennom tilsvarende redusert støtte til SNF. 6. Kommunestyret støtter arbeidet med en gjennomgang av organisasjonsplanen for sektor BU, slik rådmannen har skissert. Kommunestyret forventer at både arbeidsoppgaver og bemanning blir vurdert, herunder samarbeidsavtalene med Blilyst og Selbu næringsforum. 7. Ved ledighet i stillinger ved sektoren, vurderes vakanser nøye. Kommunestyret forutsetter en innsparing tilsvarende 0,5 årsverk i Som en følge av et omfattende nedsalg av kommunale boliger, bes det om at stillingsressurs ved det kommunale boligkontoret reduseres, eventuelt at denne stillingen samordnes inn i en annen stilling. Innsparing i 2013 settes til kr ,-. 9. Selbu kommune legger til rette for lade/hurtigladestasjoner i nært samarbeid med eksisterende bedrifter. Anlegget finansieres gjennom tilskudd og i samarbeid med SEV. Investeringer: 1. Kommunestyret støtter refinansiering av lån jfr. Tiltak 3 i budsjettdokumentets del II. 2. Kommunestyret viser til punkt 3 i vedtaket i FS 85/12 Bygging av høydebasseng i Mebond innarbeides i budsjett 2013 slik at planlagt boligområde kan bygges ut Både i forhold til nevnte boligbygging og vanntilførsel til allerede eksisterende boliger og gårdsbruk, støtter kommunestyret at denne Innarbeidet i budsjett Innarbeidet i budsjett Innarbeidet i budsjett Prosjekt igangsatt Prosjekt igangsatt Vurderes Vurderes To hurtigladere montert utenfor rådhuset Under gjennomføring Det henviser til investeringsoversikten når det gjelder de enkelte prosjekter. Side 12 Side37

38 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 investeringen flyttes fra 2014 til 2013 i økonomiplanen. 3. Det gjennomføres omlegging av utløpstrasé for overflatevann ved renseanlegg på Haverneset med utløp i samme område som gråvann (ut i Nea). Beløp utover tilgodehavende på prosjektet tas fra fond kloakk og renseanlegg. 4. Digitalisering av bygdebøkene tas inn i investeringsbudsjettet for 2013 og finansieres med lånemidler. 5. I årsbudsjettet for 2013 er det ikke funnet rom for å redusere vedlikeholdsetterslepet, men i økonomiplanen er det både i 2014 og 2015 lagt inn investeringer på oppgradering av kommunale bygg. En oppgradering kan føre til at vedlikeholdsetterslepet reduseres. Derfor er det viktig at det i løpet av 2013 konkretiseres hva de foreslåtte investeringsmidlene skal brukes til. Dersom det er praktisk mulig, bør arbeidet med oppgradering settes i gang før I forbindelse med planlagte ENØK tiltak i 2014, må muligheten for etterinnstallering for vannbåren varme i kommunale bygg undersøkes. 7. I investeringsbudsjettet er det foreslått kr ,- til fysisk sperring av gangvei ved Selbu ungdomsskole. Kommunestyret ber om at trafikksikkerhetsutvalget uttaler seg til dette, og at saken kommer tilbake til formannskap og kommunestyre 8. I forbindelse med behandling av budsjett 2011 og økonomiplan for ble følgende enstemmig vedtatt i kommunestyret: «Eldresenteret som møteplass, med stor innsats fra frivillige organisasjoner, er av uvurderlig betydning i eldreomsorgen. Formannskapet er kjent med behovet for en utvidelse av senteret, og ber om at utbygging av nåværende eldresenter planlegges og innarbeides i økonomiplanen i 2014.» Ved behandling av budsjett for 2012 og økonomiplan for , ble følgende enstemmig vedtatt: «Utvidelse av eldresenteret planlegges og innarbeides i økonomiplan i 2014 ved neste rullering av økonomiplanen.» Dette er fremdeles ikke hensyntatt i rådmannens forslag til økonomiplan, og kommunestyret står fast på sine tidligere vedtak. 9. Kommunestyret ber administrasjonen gjennomføre forhandlinger med grunneier/utbygger av det regulerte boligområdet i tilknytning til Side 13 Side38

39 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Tømra boligfelt. Formålet med forhandlingene er å få fortgang på utbygging av feltet. Forhandlingene fullføres i løpet av våren I investeringsplan fra rådmann står: Utvidelse Selbu kirkegård på kr ,- for Dette forandres til: Det avsettes kr i 2013 og kr i 2014 til vedlikehold av golv og investering i ny oppvarmingskilde for Selbu kirke. Kr finansieres ved økt låneopptak i Muligheten for tilskudd gjennom enøktiltak vurderes. II. Kommunestyret ber rådmannen se på samordning av innkjøp i hele organisasjonen. III. Kommunestyret vedtar å ta opp lån på opptil (Med høydebasseng Mebond og digitalisering av bygdebøker) til investeringsformål i IV Rådmannen gis fullmakt til å iverksette de enkelte investeringstiltak innenfor vedtatt budsjettramme, finansieringsplan og i henhold til bestemmelser i kommunens økonomireglement V Rådmannens gis fullmakt til å overføre midler (justere budsjett 2013) for investeringstiltak fra revidert budsjett 2012 som ikke blir fullført i VI Eiendomsskatt for 2012 skrives ut på verker og bruk, jf eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med kr 7 pr kr av takstgrunnlaget VII Skatteøret for 2013 fastsettes til høyest tillatte sats. VIII Kommunestyret viser for øvrig til vedtak fattet i hovedutvalgene i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. IX Kommunestyret gir hovedutvalg bygdautvikling fullmakt til å tilbakeføre kr ,- til «Attraksjonsutvikling i verneområder i Værnesregionen». Tilbakeføringen til næringsfondets grunnkapital reduseres med dette fra kr til kr ,- Selbu kommune inngår i innkjøpssamarbeidet i VR Overføringen er gjennomført 2.5 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Uregelmessigheter på enkelte ansvarsområder vil bli gjennomgått fram til neste tertialrapportering. Side 14 Side39

40 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektor Oppvekst 3.1 Regnskap pr Kolonne 1 =regnskap pr Kolonne 2= periodebudsjett jan april inkl. budsjettendringer Kolonne 3=årsbudsjett 2013 inkl. budsjettendringer Kolonne 4=opprinnelig budsjett 2013 Alle tall er i hele 1000 kr Budsjettansvarlig: Ann Kristin Geving 1 2 Regnskap Budsjett Avvik Just. Budsj. Oppr.budsj Utgifter Inntekter T O T A L T Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Ansvar: 21 GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 21 GRUNNSKOLE Ansvar: 24 BIBLIOTEK Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 24 BIBLIOTEK Ansvar: 27 BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 27 BARNEHAGER Ansvar: 28 PPT FOR SELBU OG TYDAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 28 PPT FOR SELBU OG TYDAL Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN T O T A L T Side 15 Side40

41 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektorsjefens vurdering Sektorsjefen er på de fleste ansvarsområdene fornøyd med den økonomiske styringen. Totalt for sektoren er det et positivt avvik på nærmere ,-. Det vil likevel være et behov for å gå gjennom periodiseringen av budsjettet og justere noen budsjettposter. Det vil også være viktig å få på plass et bedre økonomisk styringsverktøy for å få bedre budsjettstyring og kontroll. 3.3 Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Avvik Justert budsjett SEKTORSJEF OPPVEKST Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT FRITID OG SLT Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Resultat DRAGSTEN OPPVEKSTSENTER Utgifter Inntekter Resultat SELBUSTRAND SKOLE Utgifter Inntekter Resultat BELL SKOLE Utgifter Inntekter Resultat ØVERBYGDA SKOLE Utgifter Inntekter Resultat SELBU UNGDOMSSKOLE Utgifter Inntekter Resultat Side 16 Side41

42 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SELBU FOLKEBIBLIOTEK Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat MEBOND BARNEHAGE Utgifter Inntekter Resultat VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat PP-TJENESTEN SELBU OG TYDAL Utgifter Inntekter Resultat SELBU KULTURSKOLE T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Side 17 Side42

43 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 200 SEKTORSJEF OPPVEKST Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ann Kristin Geving Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et negativt avvik som skyldes for høye lønnsutgifter og mindre statstilskudd enn budsjettert. Tiltak Redusert stilling ved Selbu Voksenopplæring fra KONSULENT FRITID OG SLT Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Tove Storhaug Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et positivt avvik som skyldes at avsatte midler ikke er brukt enda. Vil bli brukt til planlagte aktiviteter i løpet av Tiltak Vurdere bedre periodisering av budsjettet. 210 KONSULENT GRUNNSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Asbjørn Gaasø Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et negativt avvik som skyldes utgifter til skoleskyss. Tiltak Budsjettet avsatt til skoleskyss justeres opp og kompetansemidlene reduseres tilsvarende. Side 18 Side43

44 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Vigdis Warmdal 211 DRAGSTEN OPPVEKSTSENTER Utgifter Avvik Justert budsjett 2013 Inntekter Resultat Vurdering Et positiv avvik totalt. Ansvarsområde 211 innbefatter både barnehagen i Dragsten og kjøp av skoleplasser i Trondheim kommune, samt skoleskyss for elevene bosatt i Dragsten. Tiltak Dele ansvarsområdene knyttet til grunnskoletilbud og barnehagetilbud. Periodisere budsjettet knyttet til grunnskoletilbudet. Dette er nødvendig for å kunne ha budsjettkontroll. 212 SELBUSTRAND SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Kristin Balstad Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll så langt. Underforbruk på lønn, skyldes at det er satt av penger til en midlertidig assistentstilling skoleåret 2013/2014. De største utgiftene når det gjelder konto 1100 til 1200 vil bli i forbindelse med innkjøp til nytt skoleår. Har glemt å periodisere refusjon spesialundervisning, refusjon ordinær grunnskoleopplæring og leie Peder Morset Folkehøyskole. Tiltak Ingen, ut over å rette opp periodiseringen av refusjoner. 214 BELL SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Geir Håvard Mebust Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Overforbruk skyldes at refusjon fra fosterhjemsplassert elev ikke er mottatt enda. I tillegg er en planlagt innsparing tenkt gjennomført fra Utgifter knyttet til sosiale kostnader i forbindelse med vikar sykemeldte/fødselspermisjon blir ikke refundert. Tiltak Det er planlagt en innsparing i forbindelse med ansettelsesprosessen for neste skoleår. I tillegg blir det ikke leid inn vikarer fullt ut ved sykefravær. Men stort sett er regnskapet i balanse. Side 19 Side44

45 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial ØVERBYGDA SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Elin Skrødal Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mener å ha god kontroll. Ingen uforutsette utgifter så langt. Budsjettering i forhold til lønn ser ut til å stemme med virkeligheten. Underforbruk på utgiftssiden skyldes at det er satt av penger til en midlertidig assistentstilling skoleåret , som vil bli ansatt fra Dessuten vil innkjøp av inventar og utstyr bli gjort til høsten. Nye lærebøker for neste skoleår er heller ikke bestilt enda. Større inntekter enn budsjettert skyldes flere SFO-brukere på større tilbud enn budsjettert. I tillegg sykepengerefusjon på som ikke er budsjettert. Tiltak Ingen spesielle. 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Nils T. Kjøsnes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Det er i hovedsak to store avvik i Selbu ungdomsskoles regnskap i 1. tertial. Det første gjelder et merforbruk på lønn på kr ,-. Dette blir derimot dekket inn av refusjoner sykepenger og refusjoner fødselspenger på til sammen kr ,-. Det andre avviket ligger på tjeneste 2012 Leirskole (d.v.s. tur med Hvite Busser). Dette avviket i 1. tertial skyldes feil i periodiseringa. På årsbasis ligger vi med kr ,- i pluss. Dette tilsvarer det vi vil betale i november/desember som depositum for neste års tur. Regnskapet for tjeneste 2021 vil dermed gå i balanse ved årsslutt. Tiltak For å få til en god tertialrapportering bør periodiseringa for tjeneste 2021 endre, slik at ,- av de budsjetterte utgiftene legges til 1. tertial, og de resterende ,- til 3. tertial. Samtlige inntekter i budsjettet bør ligge i 1. tertial. Side 20 Side45

46 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SELBU FOLKEBIBLIOTEK Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Oddbjørg Øiberg Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll. Ingen uforutsette utgifter i forhold til det man kjenner til. Overskridelsene på konto 1102 Abonnementer og 1197 Andre avgifter, lisenser, gebyr, skyldes at regningen for hele året belastes på januar. Når det gjelder konto 1203 Innkjøp av bøker, brukes litt mindre på våren enn på høsten da det tradisjonelt utgis mest nye bøker da. Posten med sykepenger styrer vi ikke noe med. Regnskapet for innkjøpet av MikroMarc 3 (obj. 4148), viser at ikke alle utgiftene for det er kommet med enda. Tiltak Ingen det ser ut til at det går greit i år også 270 KONSULENT BARNEHAGER Vurdering Balanse. Tiltak Ingen tiltak. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Asbjørn Gaasø Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Grete Lund Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et positivt avvik 1. tertial. Merforbruk fast lønn og sosiale utgifter. Dekkes delvis opp av refusjoner på sykepenger og fødselspenger. Tiltak Redusert bemanning fra og med Side 21 Side46

47 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial MEBOND BARNEHAGE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Beathe Skogmo Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et lite overforbruk på lønn (32) og K.L.P (19). Veldig stort fravær våren 2013 har ført til reell vikarbruk på 37. Dette har vi sett som nødvendig for å ha et forsvarlig tilbud. Noe reduksjon i bemanning til høsten vil føre til at dette utjevnes. Når de siste regninger på matbudsjettet ble registrert viser det balanse i forhold til post 1621, salg av mat. Tiltak Redusert bemanning fra VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Cathrine Fuglem Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et lite overforbruk på lønn. Dette skyldes at det er lagt inn en reduksjon på lønn fra nytt barnehageår i august. Dermed er periodiseringen litt feil. Vil utjevnes i løpet av året. Har et underforbruk på diverse småposter. Da innkjøp er behovsstyrt. Vil utjevnes i løpet av året. Negativt avvik på brukerbetaling, som skyldes at denne konto ble justert opp for å få ramma til oppvekst til å gå opp. Dette avviket vil bli større utover året, da det fra høsten vil bli enda færre barn enn nå. Vikarlønn og sykepengerefusjoner går i balanse. God budsjettkontroll. Tiltak Konto for brukerbetaling må justeres ned i løpet av året. I tillegg vil konto for fast lønn kunne reduseres noe fra høsten, pga. ytterligere reduksjon i antall stillinger fra nytt barnehageår. Sum må vi komme tilbake til, når det er helt sikkert hvor mye reduksjonen blir. Side 22 Side47

48 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial PP-TJENESTEN SELBU OG TYDAL Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingeborg Grønseth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et positivt avvik som skyldes refusjoner av sykepenger. Det har vært stort sykefravær i tjenesten, og det har ikke vært mulig å sette inn vikarer til å dekke opp for sykefraværet. Tydal kommune vil refundere kostnadene for kjøp av tjenester 1. halvår Disse refusjonene vil falle bort siste halvår. Tiltak Ingen. 290 SELBU KULTURSKOLE Vurdering God budsjettkontroll. Tiltak Ingen. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Frode Fredriksen Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Oppfølging av politiske vedtak VEDTAK: Behovsbeskrivelse av ny Mebond barnehage. Økonomiplan og årsbudsjett 2011 Oppvekst punkt 3: Selbu kommune har stor gjeld, og det er ikke lenge siden vi hadde en omfattende skolestrukturdebatt. Med bakgrunn i dette og de investeringer som er foretatt og som er vedtatt gjennomført ved Øverbygda og Selbustrand skoler, mener kommunestyret at det ikke skal igangsettes en full gjennomgang av skolestrukturen nå. Flytting av kretsgrenser/fleksible kretsgrenser må vurderes slik at vi sikrer god utnytting også av Selbustrand og Øverbygda skoler. Eventuelt behov for ny STATUS: Funksjonsbeskrivelse og romprogram ferdig og oversendt til sektor BU. Videre planarbeid i samarbeid med arkitektfirma igangsatt. Avventer behandling av reguleringsplan. Sak om kretsgrenser/fleksible kretsgrenser er under utarbeidelse, men er ikke ferdigstilt på grunn av at andre mer presserende oppgaver er prioritert. Side 23 Side48

49 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 skoleplasser må hensyntas i utarbeidelse av reguleringsplaner med tilhørende rekkefølgebestemmer for ny boligfelt. I denne forbindelse må det også vurderes hva som skal skje med nye Innbygda skole. Økonomiplan og årsbudsjett 2011 Oppvekst punkt 5: Til og med 2011 fikk kommunene øremerkede overføringer fra staten til drift av barnehager på grunnlag av antall plasser i barnehagene. Fra og med 2011 er dette tilskuddet lagt inn rammetilskuddet, og beregnes etter mer objektive kriterier. Med bakgrunn i dette ser kommunestyret at det er behov for å rullere eksisterende barnehageplan innen utgangen av Kommunestyret støtter i den forbindelse rådmannens forslag om å se på barnehagestrukturen. Bygningsmessige kostnader, egnethet som barnehage, utemiljø og driftskostnader må vurderes. I dag driver kommunen barnehager i to bygg i Innbygda. Det må vurderes om et av disse byggene skal brukes som barnehage i framtida. Utredningen må legges fram for hovedutvalg oppvekst innen og må legges til grunn for rullering av barnehageplanen. Økonomiplan og årsbudsjett 2012 Oppvekst punkt 23: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har igjen påpekt at Selbu kommune bruker mye ressurser på spesialundervisning. Hovedutvalg oppvekst bes undersøke hva som er årsaken til dette og hvilke tiltak som kan iverksettes. Jfr. Behandling i kommunestyret Barnehageplan vil bli ferdigstilt i løpet av Utredning i forbindelse med utviklingsprosjektet. Oppstart Tilbudsstruktur i barnehagene. Ny tilbudsstruktur vedtatt i februar Vedtekter og reglement for Selbu kommunes Nye vedtekter og opptakskriterier vedtatt i barnehager opptakskriterier for samordna februar opptak i barnehagene Ny sak etter 1. gangs behandling i kommunestyret ang. barnehagestruktur Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen. Vedtak om å beholde dagens struktur. Nye utredninger på barnehageområdet i løpet av 2013, knyttet til investeringstiltak, opptak, vikarressurser, lederressurser og friluftsavdelinger. PPT Selbu fortsetter som egen enhet fra og med Overgangsordning med Tydal kommune avtalt, og vil vare ut juni Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det vil være viktig å få på plass bedre økonomiske styringsverktøy, og å få styrket økonomiseksjonen. Oppvekstsektoren ønsker å få politisk behandlet ressursfordelingsmodeller på barnehage- og grunnskoleområdet. Det vil også være nødvendig med avklaring om hvordan vi skal håndtere utforutsette utgifter på sektoren, i fht lovpålagte oppgaver. Side 24 Side49

50 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektor Helse og sosial 4.1 Regnskap pr Kolonne 1 =regnskap pr Kolonne 2= periodebudsjett jan april inkl. budsjettendringer Kolonne 3=årsbudsjett 2013 inkl. budsjettendringer Kolonne 4=opprinnelig budsjett 2013 Alle tall er i hele 1000 kr Budsjettansvarlig: Karsten Reitan 1 2 Regnskap Budsjett Avvik Just. Budsj. Oppr.budsj Utgifter Inntekter T O T A L T Grp. Ansvar: 30 STAB HELSE OG SOSIAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 30 STAB HELSE OG SOSIAL Grp. Ansvar: 31 HELSETJENESTER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 31 HELSETJENESTER Grp. Ansvar: 32 SOS/NAV, B.VERN, AKTIVITET- OG ARB Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 32 SOS/NAV, B.VERN, AKTIVITET- O Grp. Ansvar: 33 HJEMMETJENESTEN SONE 1 OG 2 Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 33 HJEMMETJENESTEN SONE 1 OG Grp. Ansvar: 34 HJEMMETJENESTEN SONE 3 OG 4 Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 34 HJEMMETJENESTEN SONE 3 OG Grp. Ansvar: 35 SELBU SYKEHJEM INKL. KJØKKEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 35 SELBU SYKEHJEM INKL. KJØKKE T O T A L T Side 25 Side50

51 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektorsjefens vurdering Sektor helse- og sosial har første tertial et merforbruk på totalt 561`. Det vises til de enkelte ansvarsområdene for mer detaljerte kommentarer. Organisasjonen har hatt vakanse i lederstillinger og merker naturligvis dette i det daglige arbeidet. Sykefravær totalt for sektoren 1.tertial -2013: 14,8 %. Sykefravær 1.tertial -2012: 11,2 % 4.3 Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Avvik Justert budsjett SEKTORADMINISTRASJON HS Utgifter Inntekter Resultat HELSESTASJONSVIRKSOMHET Utgifter Inntekter Resultat LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat MEDISINSK REHABILITERING Utgifter Inntekter Resultat SOSIALTJENESTEN/NAV Utgifter Inntekter Resultat BARNEVERNTJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Utgifter Inntekter Resultat FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat Side 26 Side51

52 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Utgifter Inntekter Resultat PERSONLIG BRUKERSTYRT ASSISTENT Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Utgifter Inntekter Resultat SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Utgifter Inntekter Resultat BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat ETG. SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat KJØKKENAVDELINGEN Utgifter Inntekter Resultat ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat Enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: Side 27 Side52

53 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anne Carlsen Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Lønn oppdragsavtaler (støttekontakter)ført her, men budsjett tilsier at det skulle vært ført på ansvar 323. Budsjettert for lite på medfinansiering, mottatt brev fra helsedir om mnd.a konto beløp for Selbu 331`. Tiltak Korrigeres for neste tertial. Evt. budsjettkorrigering på medfinansiering neste tertial. 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET Vurdering God budsjettkontroll. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Mindreforbruket skyldes i hovedsak refusjon av sykepenger (konto 1710). Første tertial har vært preget av sykefravær (langtids), og derfor mindre arbeidskapasitet. Enkelte oppgaver har blitt utsatt/prioritert ned. Vi har kompensert fraværet noe, med at to av helsesøstrene har økt sine stillingsandeler innefor de rammer som har vært praktisk mulig. Fastlønn er høyere enn budsjettert beløp. Dette skyldes at arbeidsavtaler inngått i fjor var feilberegnet, slik at beregningsgrunnlaget for årets budsjett ble feil, samt at etterbetalinger for fjoråret er belastet regnskap I tillegg til refusjon av sykepenger, skyldes mindreforbruket at noen av de som har avtale med Selbu Kommune om privat avlastning, ikke har levert timelister. Vi har derfor et beløp utestående på konto Tiltak Vurdere om det kan være hensiktsmessig å søke etter eksterne vikarer ved lengre sykdom Side 28 Side53

54 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Vurdering God budsjettkontroll. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Mindreforbruket skyldes først og fremst økte inntekter i form av refusjoner (konto 1702) og egenandeler (konto 1600) tilknyttet legekonsultasjoner utført av kommunalt ansatte leger. I tillegg har det vært budsjettert med ekstra legeressurs (20 % stilling) på Selbu Sykehjem fra 1. januar Denne stillingen har ikke blitt besatt før 1. mai Driftstilskudd til privatpraktiserende leger (konto 1374) er feilkontert. Utgiftene tilknyttet denne posten, skal kun ligge under tjeneste 2410 diagnose, behandling og rehabilitering. Denne kontoen motregnes 1773 ref. driftstilskudd, og vi ser da at vi samlet har et lite mindreforbruk. Beløp på annen lønn kommunale avtaleverk (konto 1051), betaling for veiledning av turnuslege, er også feilkontert. Skal også føres under tjeneste Tiltak Rette opp feilkonteringer, slik at regnskapet blir riktig og mer oversiktlig. Vakant legestilling tilknyttet Selbu Sykehjem er besatt fra 1. mai MEDISINSK REHABILITERING Vurdering God budsjettkontroll. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Mindreforbruket skyldes refusjon av sykepenger (konto 1710), samt generelt et lite mindreforbruk på mange av kontoene. Tiltak Side 29 Side54

55 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SOSIALTJENESTEN/NAV Regnskap pr Budsjettansvarlig Justert budsjett pr 30/4-13 Ingunn Myhre Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll. Har sykefravær blant kommunalt ansatte og mottatt sykepenger fra NAV. Det er ikke innleid vikar 1. halvår-13 da det er brukt overtallighet på statelige ressurser, og det er ikke avregnet utgifter på dette. Økte utgifter på økonomisk sosialhjelp i forhold til per.budsjett ca.200`. Mindreforbruk på introduksjonsstønad ca 200`færre personer inn i kvalifiseringsprogrammet i 1.tertial Tiltak Utgifter til bruk av statlige ressurser avregnes/faktureres pr.1.halvår Følge med på utviklingen av økonomisk sosialhjelp, og evt. fremme sak om økning av budsjett etter neste tertialrapportering Arbeides kontinuerlig med å få flere inn i kvalifiseringsprogrammet 322 BARNEVERNTJENESTEN Budsjettansvarlig Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Værnesregionen Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Ingen faktura mottatt 1.tertial Tiltak Vanskelig å si om det pt.er samsvar med budsjett 323 AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anne Slind Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Lønn oppdragsavtaler (støttekontakter)ikke ført her (men ansvar 300), men budsjett tilsier at det skulle vært ført her etter omorganisering i Vedproduksjon i regi av Selbu Trykk nedlagt etter at budsjettet ble lagt, brukere fått annet tilbud på aktivitetssenteret, så et underforbruk her. Tiltak Lønn oppdragsavtaler korrigeres for neste tertial. Side 30 Side55

56 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruket skyldes i hovedsak mindre utgifter på konto 1171 og 1172, henholdsvis drivstoff og vedlikehold i forhold til leasingbilene på helse og sosial. I tillegg har vi høyere leieinntekter (konto 1630 og 1631) enn det som er lagt i budsjettet. Det er også fakturaer som ikke er kommet ennå. Tiltak Følges opp bruk av leasingbiler. 331 HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk lønn tilskrives konto 1031 ekstravakt og konto 1041 overtid. Overtid kan delvis forklares med stort fravær og lite tilgang på vikarer. Det har vært foretatt noe ekstra innleie på kveldstid pga. stor arbeidsbelastning i en periode.. Noe merforbruk konto 1031 ekstravakt tilskrives vikar innleie/lønnsutgifter i fbm. kurs/ opplæring ved innføring mobil omsorg og velferdsteknologi som ble tatt i bruk like over nyttår, samt utgifter tilknyttet demensteam og «Inn på tunet». Tiltak Innleie som medfører overtid må heretter klareres med tjenesteleder, evt. koordinator. I perioder med lavere aktivitet, må det til enhver tid vurderes om det kan unngås innleie ved fravær for å kompensere for tidligere merforbruk. God ferieplanlegging og tilstrekkelig med ferievikarer tilstrebes. Fokus på rekruttering av tilkallingsvikarer. Gjennomgang av bemanningsplan og turnus etter omstillingsprosessen som ble gjort i Side 31 Side56

57 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial PERSONLIG BRUKERSTYRT ASSISTENT Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Prosjekt «Aktiv i egen hverdag» er i hovedsak lønnsutgifter tilknyttet en bruker for perioden Rapport fra tverrfaglig ansvarsgruppe vil ha innvirkning på videre tiltak. Bruker kvalifiserer for omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Etter som det for tiden ikke finnes et slikt tilbud, vil det bli lagt til rette for en midlertidig løsning i påvente av et slikt tilbud. Det er opprettet et eget ansvar bl.a. for å synliggjøre kostnader tilknyttet tiltaket. Tiltaket anses som et prosjekt da det er av midlertidig karakter. Det er snakk om kartlegging av behov og faglige vurderinger for å finne frem til en permanent løsning. Tiltak Det er behov for å videreføre prosjektet, men med betydelig reduksjon av lønnsutgifter. Det vil derfor være behov for en budsjettjustering, og en vurdering av hvilket ansvar utgiftene skal legges til. Tjenesteleder vil legge frem en redegjørelse for dette så snart rapport fra ansvarsgruppe foreligger medio mai. 340 HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anne Slind Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk skyldes bla. dobbel lønn tjenesteleder i 33,3 % og turnus avviker med 10% stilling i forhold til budsjett Tiltak Gjennomgang av bemanningsplan og turnus etter omstillingsprosessen som ble gjort i HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anne Slind Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk skyldes bla. dobbel lønn tjenesteleder i 66,67%, innleie i 10% i vernepleieres permisjon i turnus Tiltak Gjennomgang av bemanningsplan og turnus etter omstillingsprosessen som ble gjort i 2012 Side 32 Side57

58 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merinntekter i fht. til flere langtidsplasser på BRA-avd. Tiltak 351 BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Lønnsutgifter på til sammen 52 tjeneste 2540 (pleie, omsorg, hjelp i hjemmet) er ført feil, skal være tjeneste Kan muligens også være ulempelønn lærlinger som det ikke er budsjettert for. Merforbruk blir da 247 for BRA-avdelingen. Noe merforbruk lønn tilskrives konto 1031 ekstravakt og konto 1041 overtid. Det har vært foretatt noe ekstra innleie i perioder med stor arbeidsbelastning og overfylt avdeling med mange urolige og krevende pasienter. Avvik merforbruk fastlønn på 94 må ses nærmere på til neste tertialrapport, da det kan være snakk om feil budsjettering eller lønnsjusteringer det ikke er tatt høyde for. Det er ikke foretatt endring av stillinger etter at budsjettering ble foretatt. Noe merforbruk konto 1031 ekstravakt tilskrives utgifter tilknyttet demensteam. Det er kjøpt inn nye spisestuemøbler som er kontert fellespost for inventar og utstyr ansvar 300. Tiltak Innleie som medfører overtid må som tidligere klareres med tjenesteleder, evt. koordinator. Overforbruk ekstrahjelp tas inn ved at det ikke foretas innleie ved fravær dersom drift tilsier at det er mulig i perioder med mindre arbeidsbelastning. God ferieplanlegging og tilstrekkelig med ferievikarer tilstrebes. Fokus på rekruttering. Feilposteringer korrigeres til neste tertialrapport. Gjennomgang av fastlønn- bemanning og turnus. Side 33 Side58

59 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial ETG. SYKEHJEMMET Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk totalt, som hovedsakelig er på lønnspostene og når en ser det i sammenheng med refusjon sykepenger. Tiltak Innleie som medfører overtid må som tidligere klareres med tjenesteleder, evt. koordinator. Gjennomgang av fastlønn- bemanning og turnus. 353 KJØKKENAVDELINGEN Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Første tertial har vært preget av høyt sykefravær. Merforbruk for lønn er samlet sett ca. 20`. Trygden refunderer lønna til den sykemeldte utover arbeidsgiverperioden, men de refunderer ikke sosiale utgifter (arbeidsgiveravgift, forsikring og pensjonsutgifter). Det har skjedd en feilkontering på konto 1011, tjeneste 2530/2340. En del av fastlønna skulle vært kontert på tjeneste 2340, og noe av beløpet skulle vært kontert på vikarlønn ved sykdom. I tillegg er det budsjettert med noe for lite beløp i forhold til reelle kostnader for fastlønn. Tiltak 40 % vakants stilling er besatt fra 6.mai Fortsette å vurdere bruken av vikarer. Dette er en balansegang, da det er viktig å leie inn tilstrekkelig med arbeidshjelp for å forebygge mer sykefravær. Fortsette å jobbe med å redusere sykefraværet, i form av arbeidsmiljøtiltak. Gjennomgang av fastlønn- bemanning og turnus. Side 34 Side59

60 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Budsjettkontroll. Lite sykefravær. Konto 1709 «Andre statlige refusjoner» er tilskudd pårørendeskole, der utgifter som tilskrives dette merkes med objektkode. Demensteamet vil komme med en endelig rapport som også detaljert beskriver inntekter og utgifter tilknyttet pårørendeskole samt drift demensteam. Tiltak Innleie som medfører overtid må som tidligere klareres med tjenesteleder, evt. koordinator. Videre arbeid med rapport fra demensteam til neste tertialrapport. 4.4 Oppfølging av politiske vedtak VEDTAK: K-sak 51/10 Justere helse- og sosialplan for å oppdatere datagrunnlag og sikre at den tar høyde for de utfordringer kommunen har på område. Det er viktig at helse- og sosialplanen svarer på de utfordringer som bl.a. ligger i Samhandlingsreformen. Viser også til Stortingsmelding 29- Morgendagens omsorg i dette arbeidet Rusmiddelpolitisk handlingsplan for planperioden , vedtatt KS 2012 Oppdatert Psykiatriplan for Selbu kommune behandling i KS STATUS: Arbeidet med å rullere helse- og sosialplanen skal iverksettes. Ikke prioritert ennå i 2013 pga kapasitet, igangsettes når ny H/S sjef på plass høsten 2013 Mål og tiltak skal rulleres årlig- gjøres i løpet av 2013 Følges opp jfr. vedtak fra ungdomsrådet K-sak 51/10 I tillegg til at det forhåpentligvis lar seg gjøre å redusere arbeidsbelastningen for BRA-avdelingen og hjemmetjenesten, gjennom kjøp av plasser/utvidelse av eget tilbud, ber kommunestyret om at logistikk og rutiner gjennomgås i samarbeid med ansatte, med sikte på å få en forbedring av arbeidsbelastningen. Om nødvendig må det leies inn ekstern kompetanse til dette arbeidet. Forholdene ved disse to avdeling-ene må følges opp tett, og tilbakemelding om arbeidsforhold og evt. nødvendige tiltak som må settes inn, gis i hovedutvalgets oktobermøte og til formannskapets møte i november. Innsparingstiltak som følge av Omstilling sektor HS ble iverksatt Hjemmetjenesten 1 bestående av hjemmesykepleien og BRA-avdelingen har hatt prosjektet «Strategiplan endring/omstilling». Dette må følges opp og evalueres K-sak 5/11 1) Så snart som mulig etableres det tre nye sykehjemsplasser. En plass ved dagens BRAavdeling og to plasser ved enhet for demente. Ansatte ved enhet for demente må ha sitt vaktrom på egen avdeling. 2) Økning av 3 sykehjemsplasser skjer innenfor dagens bemanning på BRA-enhet og Enhet for demente. 3) De resterende 2 plassene som er skissert i sakens alt. 3, Demensavdelingen har økt fra 6 til 7 plasser i 2011, og BRA-avdelingen har økt fra 14 til 17 plasser i 2011 og Dvs. 17 korttidsplasser til sammen i følges opp og evalueres kontinuerlig bruk av plassene i samarbeid med forvaltningskontor Side 35 Side60

61 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 tas i bruk fra 2012, og drifta innarbeides i budsjett ) Aktivitetsstua beholdes som i dag 5) En må sikre muligheten for at det fortsatt kan drives med aktivitet blant beboerne. Arbeidsstua brukes også midlertidig av hjemmesykepleien, arbeides med et oppholdsrom for hjemmebasert omsorg jfr- K sak 29/12. Jfr. RS 77/12 i hovedutvalg H/S K-sak 71/10 K-sak 51/10 K.sak 29/12 I budsjettet og økonomiplanen prioriteres bygging av flere omsorgsboliger i Før bygging settes i gang må kommune-styret få en egen sak på dette tiltaket hvor både behovet planløsningen og økonomiske forhold knyttet til bygging og drift blir belyst. Kommunestyret ber om at arbeidet med planlegging av nye omsorgs-boliger intensiveres slik at bygging kan starte tidlig i Dette på grunn av at det per i dag er mangel på plasser og for å kunne dra nytte av at regjeringen har avsatt investeringsmidler til dette formålet i Vedtak i kommunestyret Kommunestyret vil tilrå å legge Alternativ 2 til grunn for det videre arbeid med å etablere omsorgsboliger i kommunen, men vurdere å endre konseptet til utbygging av 3 x 6 leiligheter. 2. Utbygging av omsorgsboliger skal være et selvfinansiert prosjekt. 3. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak utarbeides et detaljert byggeprosjekt som ogsåviser byggekostnader og husleie. 4. Ansatte og deres organisasjoner skal involveres i byggeprosjektet 5. Før endelig beslutning om utforming av bygg med tilhørende konsekvenser for drifta, må kommunestyre få framlagt en ny sak i det frøste kommunestyremøtet høsten Det må tas hensyn til universell utforming 7. Det ønskes fremlagt en sak ang utbygging av vaktrom på Rødbergveien. 8. Det må tas sikte på ferdigstillelse av omsorgsboliger i Rådmanen bes om å utrede muligheten for tilbygg/ombygging til sykehjemmet innen utgangen av 2013, og før renovering som vil føre til reduksjon av eksisterende sykehjemsplasser. 10. Behovet for den type boliger som vi har i Rødbergvegen og som i dag disponeres av funksjonshemmede, vil variere over tid. Evt. avhending av disse, må det legges fram som egen sak. 11. Ved ledighet i leiligheter i Nestansringen eller i andre kommunale leiligheter i sentrum kan disse tilbys beboerne i Rødbergvegen. Mulighet for utbygging i tilknytning til eksisterende leiligheter i Nestansringen må også utredes. 12. Under planlegging og utbygging av omsorgsboliger må det tas hensyn til ny velferds- og robotteknologi som kommer. Det er viktig at en knytter til seg miljøer som har kompetanse på dette feltet. Sak behandlet i k-styret 14.mai 2012 Romprogram utarbeidet av sektor H/S. Prosjekt videre i samarbeid med sektor bygdautvikling. Ble utarbeidet et forprosjekt høsten 2012 Vedtak kommunestyre des.-12, omsorgsboliger ferdig i Detaljplanlegging startet vår -13, arbeides med grunnlag til videre grunnlag anbudskonkurranse i løpet Side 36 Side61

62 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sak ang. Permanent base for hjemmesykepleien må fremmes snarest. K-sak 71/10 K-sak 51/10 Kommunestyret ønsker fortsatt at vikarpoolordningen utvikles videre og omfatter flere avdelinger/ boliger. Det brukes mye ressurser på vikarbruk i helse- og omsorg. Det oppfordres til å vurdere å ansette flere i faststillinger i stedet for innleie av vikarer. K-sak 71/10 Ordningen med langturnus /ønsketurnus må utredes for flere avdelinger/ boliger. K-sak 71/10 K-styret har vedtatt at området utenfor demensenheten skal ha en sansehage. Planlagt gjort delvis ved bruk av frivillige. K-sak 122/12 Budsjett og økonomiplan Helse og sosial 1. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 9, tjenestetilbudet for Pleie- og omsorgstjenesten Dette utredes i 2013 med sikte på kostnadsreduksjoner. Utredningsarbeidet startes opp i januar 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningen innarbeides i budsjett Arbeidet med innføring av multidose må videreføres. 3. Jfr. Budsjettdokumentets del II, tiltak nr. 10, økning av brukerbetaling for trygghetsalarmer. Det er ønskelig at utgifter til trygghetsalarmer kan inngå i gradert tiltak for praktisk bistand. Rådmannen bes å undersøke muligheten for dette. Vikarpoolordningen lagt inn i ny turnus på enhetene. Utarbeidet og iverksatt nye turnuser ved hjemmesykepleien og BRA-avdelingen. Etter iverksettelse av ny turnus tilstrebes det for alle enheter at det til enhver tid er ansatte i alle stillinger, også vikariat. Følges opp og evalueres i 2013 Det er satt i gang ordning med langturnus på helg på Nestansringen boliger. Langtidsavdelingen 2.etg. og Enhet for demente har innført ønsketurnus i 1. h.å Ønsketurnus for BRAavdelingen, hjemmesykepleien og nattevaktene (hjemmetjenesten 1) innføres fra årsskiftet. Notus portal skal innføres på alle avdelinger. Følges opp i Etablering av sansehage er planlagt gjennomført i 2013, arbeid igangsettes vår-13. Oppstart prosjekt tjenestetilbud PLO vår 2013 jfr. Økonomiutviklingsprosjekt 2012, KOSTRA Multidose ordning lagt ut på anbud i samarbeid med bla Trondheim kommune. Det er gjort kan ikke inngås som praktisk bistand 4.5 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Bedre oppfølging og fokus på budsjettansvar og økonomistyring kontinuerlig i sektoren. Vi merker utfordringene ved gjennomføring av Samhandlingsreformen. Kommunen har fått, som en del av rammetilskuddet et beløp til gjennomføring av reformen. Midlene er ikke øremerket, men det er gitt sterke føringer for bruken fra Statens side. Samhandlingsreformen berører alle sektorer og alle tjenesteområder. Det er et krav om at alle planer kommunen heretter utarbeider, skal ha en del som omhandler planens virkning på folkehelsa. Alle tjenesteområder i kommunen må derfor ha folkehelseperspektiv i tankene i alt vi gjør. Økonomiske midler kommunen har fått for å gjennomføre reformen er i første omgang rettet mot nye tiltak når det gjelder forebygging overfor risikogrupper og grupper som allerede har utviklet en livsstilssykdom (kols, diabetes o.a.). En stor del av midlene går med til med finansiering av sykehusinnleggelser for befolkningen i Selbu. Kommunene plikter å inngå overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler med helseforetak på spesifikke områder. Disse avtalene ble utarbeidet felles for Værnesregionen med St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF, og ble vedtatt i kommunestyret i Selbu høsten Side 37 Side62

63 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Tjenesteavtalene skal operasjonaliseres ved at det er opprettet samarbeidsutvalg med kommuner og helseforetak. Avtalene evalueres i samarbeidsutvalg, samtidig må de forankres i den enkelte kommune. Det har vært felles tjenesteledersamling i Værnesregionen- VR hvor dette har vært tema april-13. Kommunen samhandler som kjent interkommunalt på flere etablerte områder innen helse/omsorg: VR legevakt (forlengelse av avtale vedtatt høsten 2012) VR barneverntjeneste VR DMS. Herunder VR frisklivssentral. I nov. -12 ble det opprettet fire øyeblikkelig hjelpplasser ved DMS. DMS har også funksjon som lærings- og mestringsenter i VR VR forvaltningskontor Her har vi felles utfordringer i utvikling av gode tjenester for kommunens innbyggere. I tillegg er flere interkommunale prosjekt i gang/under utredning: St Olavs Hospital Organisering av fedmebehandling for barn, ungdom og voksne Langtids mekanisk ventilasjon Vend Risk Felles kommuneoverlegefunksjon Rehabilitering/habilitering MUNT Meldingsutveksling i Nord-Trøndelag Nødnett Velferdsteknologiprosjektet Bo lengre hjemme En vesentlig del av samhandlingsreformen er styrking av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Kommunene skal se helse- og omsorgsektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgtjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. 19.april 2013 ble Stortingsmelding 19 «Morgendagens omsorg» lagt fram. Meldingen legger vekt på hvordan vi skal utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Side 38 Side63

64 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektor Bygdeutvikling 5.1 Regnskap pr Kolonne 1 =regnskap pr Kolonne 2= periodebudsjett jan april inkl. budsjettendringer Kolonne 3=årsbudsjett 2013 inkl. budsjettendringer Kolonne 4=opprinnelig budsjett 2013 Alle tall er i hele 1000 kr Budsjettansvarlig: Thomas Engan 1 2 Regnskap Budsjett Avvik Just. Budsj. Oppr.budsj Utgifter Inntekter T O T A L T Ansvar: 40 ADMINISTRASJON Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 40 ADMINISTRASJON Ansvar: 41 NÆRINGSAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 41 NÆRINGSAVDELING Ansvar: 42 LANDBRUKSAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 42 LANDBRUKSAVDELING Ansvar: 43 KULTUR Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 43 KULTUR Ansvar: 44 DRIFTSAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 44 DRIFTSAVDELING Ansvar: 45 BRANN- OG FEIERVESEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 45 BRANN- OG FEIERVESEN Side 39 Side64

65 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Ansvar: 46 SEKSJON VANN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 46 SEKSJON VANN Ansvar: 47 SEKSJON AVLØP Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 47 SEKSJON AVLØP T O T A L T Sektorsjefens vurdering Ved avslutningen av 1. tertial har sektoren et underforbruk i forhold til budsjett på kr ,-. Dersom en holder VAR-seksjonen utenom er underforbruket for sektoren på vel kr ,-. Dette tyder på at en ligger bra an i forhold til å holde budsjettet året sette under ett. I henhold til plan for kommunale boliger selges en d el boliger, og dette vil ha betydning for leieinntekt, noe som må vurderes korrigert i budsjettet. 5.3 Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Avvik Justert budsjett SEKTORSJEF BYGDAUTVIKLING Utgifter Inntekter Resultat NÆRING Utgifter Inntekter Resultat LANDBRUK OG MILJØ Utgifter Inntekter Resultat PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Utgifter Inntekter Resultat KULTUR Utgifter Inntekter Resultat Side 40 Side65

66 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial TJENESTELEDER DRIFT Utgifter Inntekter Resultat VEIER OG PLASSER/GATER Utgifter Inntekter Resultat BOLIGFORVALTNING Utgifter Inntekter Resultat LEDER BRANN -OG FEIERVESEN/BRANNSJEF Utgifter Inntekter Resultat VANNFORSYNING 470 AVLØP OG RENSING T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 400 SEKTORSJEF BYGDAUTVIKLING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Thomas Engan Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering : Avviket skyldes i all hovedsak kjøp av tjenester i forbindelse med OU-prosessen på Sektor BU. Tiltak: Kostnadene utlignes med tilskudd fra KS som godskrives i 2. tertial Side 41 Side66

67 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial NÆRING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ove Mogård Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering: Avviket skyldes ulik periodisering av utgifter og inntekter for flere tjenesteområder. Tiltak: Tett oppfølging på så vel inntekter og kostnader innenfor ansvarsområdet. 420 LANDBRUK OG MILJØ Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ove Mogård Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Økte inntekter iht.budsj. skyldes periodisering av øremerkede statstilskudd Tiltak Oppfølging i kommende tertial. 425 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ove Mogård Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Svikt i inntekter (+ noe ubrukte lønnsmidler) skyldes nyansettelse av oppmålingsingeniør, ansatt pr. 1.feb. Operativ med fakturerbare inntekter først fra ca. 1.mai. Tiltak Ingen Side 42 Side67

68 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial KULTUR Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Siv Berggård Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Avviket skyldes at det ikke er utbetalt tilskudd til lag og organisasjoner 1.tertial. Tiltak Tilskuddene vil utbetales i takt med søknadsfristene. 440 TJENESTELEDER DRIFT Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Ingen store uforutsette utgifter så langt i år. Kommunen har solgt 4 boliger og dette har innvirkning på inntektene som på årsbasis vil komme ca under budsjett grunnet mindre husleie. Tiltak Budsjettjustering for nedgang i inntekter nødvendig på årsbasis. 445 VEIER OG PLASSER/GATER Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Drifta ligger innenfor budsjett og ligger bedre enn i fjor. Vinterutgiftene er ca 50% av budsjett. Tiltak Det planlegges ingen reduksjon i sommervedlikeholdet som følge av balanse på utgiftssiden. Side 43 Side68

69 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Boligforvaltning Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Bjarte Sundal Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Forbruket er i henhold til budsjett. Tiltak 450 LEDER BRANN -OG FEIERVESEN/BRANNSJEF Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Drifta er normal og innenfor budsjett. 2. tertial vil gi bedre bilde da betaling for utrykninger for første halvår da er belastet. Tiltak Ingen spesielle. 460 VANNFORSYNING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Vi har noe større periodiserte utgifter som følge av frostproblematikk i vinter. Ellers innenfor budsjett. Tiltak Aktiviteten tilpasses utover året slik at den blir innenfor budsjett. Side 44 Side69

70 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial AVLØP OG RENSING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Det har ikke vært uforutsette hendelser men aktiviteten og utgiftene øker mer utover våren og sommeren slik at periodiseringen vil bli utliknet. Tiltak Ingen særskilte tiltak 5.4 Oppfølging av politiske vedtak VEDTAK: Sentrumsutviklingsplan Revidering av kommunale forskrifter for vann og avløpsgebyr Innsparing vegvedlikehold STATUS: Mottatt midler fra Blilyst til Stedsutviklingsanalyse. Denne gjennomføres i 2. tertial. Reviderte forskrifter er vedtatt. I 2. tertial taes KOMTEK i bruk, dette er et webbasert konsept for kommunal tjenesteproduksjon. Overgangen til KOMTEK er et samarbeidsprosjekt innen Værnesregion. Følges opp som en del av OU prosessen på BU. Innsparing Gatelys Følges opp som en del av OU prosessen på BU. Innsparing næringsutvikling/kultur Følges opp som en del av OU prosessen på BU. Innsparing boligforvaltning Følges opp som en del av OU prosessen på BU. Tilrettelegging for lade/hurtigladestasjoner i nært samarbeid med eksisterende bedrifter Ladestasjon etablert på parkeringsplassen ved Rådhuset. Omlegging av utløpstrase for overflatevann ved Mebond renseanlegg Gjennomført. Side 45 Side70

71 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Vedlikeholdsplan Digitalisering av bygdebøkene Fysisk sperring av gangvei ved Selbu ungdomsskole Utvidelse av eldresenteret Forhandlinger med grunneier /utbygger av regulert område på Tømra Vedlikeholdsregistreringene legges inn i det webbaserte opplegget som heter IK Bygg. Er i mai i ferd med å fullføre registreringene i henhold til årshjulet i dette systemet. Digitaliseringa er påstartet, det inngås samarbeidsavtale med DIS Nea om oppdatering, gamle bygdebøker selges for å skaffe inntekter til oppdateringen. Utredes i arbeidsgruppa for trafikksikkerhet, vedtak i trafikksikkerhetsutvalget/hovedutvalget i løpet av 2. tertial. Stor dugnadsinnsats fra pensjonistforeninga høsten 2012 i forbindelse med oppussing av senteret. Styret for eldresenteret ønsker oppussing av kjøkkenet i stedet for utvidelse av salen. Ikke påstartet. Gjennomføres i løpet av Vedlikehold av golv og ny oppvarmingskilde i Selbu kirke Plan for bruk av eiendommen Flatås Ikke påstartet. Gjennomføres i løpet av Ikke påstartet. Frist for framlegging av plan må forlenges til Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor BU gjennomfører i 2013 en stor og omfattende organisasjonsutviklingsprosess. Kartlegging og utredning i denne prosessen skal være gjennomført innen 1.10, og organisasjonsendringer skal implementeres og iverksettes så langt det er mulig innen Organisasjonsutviklingsprosessen er initiert via Utviklingsprosjektet i Selbu kommune, og det er vedtatt i gjeldende økonomiplan at sektoren skal redusere kostnader og øke inntekter allerede i 2013, jf Oppfølging av politiske vedtak. Videre skal det gjennom organisasjonstilpasninger i sektoren hentes ut besparelser på ,- i 2014 og det samme beløp i Det er satt av kr ,- til spesifikk gjennomgang av sektorens arbeid på kultur og næring, herunder samarbeidsavtalen med SNF. Side 46 Side71

72 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 I tillegg til å gjøre virksomheten som sorterer under sektoren mer kostnadseffektiv, er det et mål med prosessen at styrings- og ledelsesstrukturer skal forsterkes og tydeliggjøres, og alternative organisasjonsstrukturer vurderes. For å innfri de økonomiske kravene som er stilt er det relevant å vurdere nivået på tjenestene som ytes, og omfanget av tjenester. Det er grunn til å forvente at virksomheten på sektoren i 2. og 3. tertial vil være noe preget av prosessen. Side 47 Side72

73 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Investeringsregnskapet Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 13 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2012 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 23 objekter for ikke fullførte tiltak. Pr. 30/ er det gitt bevilgninger til følgende investeringer Brann- og ambulansestasjon Sum Totalt gir dette et justert investeringsbudsjett på kr Investeringene er vedtatt finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Statstilskudd Overført fra driftsregnskapet Bruk av ubundne inv.fond Sum finansiering Pr er det totalt utgiftsført kr på ulike objekter i investeringsregnskapet. Avdrag og utlån av startlån er utgiftsført med til sammen kr Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Objekt 1003 IT-investeringer Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Avsatt til kommunens andel Status : av IT-investeinger i Værnesregionen Objekt 2120 Ny Mebond barnehage Ansvarlig: Oppvekst: prosjektstyring Budsjett: Bygdautvikling: gjennomføring Regnsk : 30 Overf fra Planlagt framdrift: 2013/2014 Sum disp Status : Det foreligger foreløpig romprogram for barnehagebygget. Reguleringsplan kommer til første gangs behandling i planutvalget Adkomst er hovedtema i planleggingen. Objekt 2123 Renovering ungdomsskolen Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift:videre arbeider tas fortløpende innenfor budsjett etter prioritering. Status : Første del ombygging av arbeidsrom lærere er ferdig. Side 48 Side73

74 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt 3002 Omsorgsboliger/eldresenter Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Eldresenteret ble med stor dugnadsinnsats fra Pensjonistforeninga pusset opp med nytt golvbelegg og nymalte vegger høsten Det ble også kjøpt inn nye stoler der Pensjonistforeninga tar halvparten av kostnadene. Det planlegges oppussing av kjøkkenet i løpet av Styret for eldresenteret anbefaler nå ikke utvidelse av senteret. Objekt byggetrinn omsorgsboliger Ansvarlig: Helse og sosial (for romprogr.) Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Anbudskonkurranse på ettersommeren 2013, ferdigstillelse i løpet av 2014, i samsvar med politisk vedtak fra mai Status : Det arbeides med forprosjekt/detaljeringsprosjekt som skal dann grunnlag for anbudskonkurranse. Objekt 4001 Grunnvannsanlegg Flora Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Avsluttes i Objekt 4054 Ny adkomstveg med bru Moslet boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift:. Status : Ferdig høsten Byggeregnskap er ikke fremlagt. Objekt 4058 Utvidelse Selbustrand kirkegård Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Reguleringsplanarbeidet i gang, videre fremdrift avhenger av når plan blir ferdig godkjent. Objekt 4077 Høydebasseng Espet - Mogrenda Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren Status : Ferdig og satt i drift. Innmåling og kjøp av tomter for basseng og p.stasjon gjenstår, samt noe mindre istandsetting til våren Objekt 4078 Rehabilitering avløp Nesta - Hårstadbakkene Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren Status : Ferdig og satt i drift, noe mindre istandsetting til våren og byggeregnskap gjenstår. Objekt 4089 Planlegging Innbygda renseanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 12 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Nytt anlegg plasseres i steinbruddet ved Garbergselva. Dimensjoneringsgrunnlag er satt opp og utslippssøknad er under utarbeidelse. Høsten 2012 ble det gjennomført resipientundersøkelser etter krav fra Fylkesmannen. Side 49 Side74

75 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt 4090 Utslippsledning Haverneset Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 325 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren Status : Ny ledning lagt og tatt i drift. Fjerning av gammel ledning gjenstår.. Byggeregnskap gjenstår. Objekt 4095 Ferdigstille tomter i kommunale boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren Status : Både Molia og Fuglem ferdige. Noe supplerende arbeider vedr rekkverk Fuglem gjenstår og byggeregnskap er ikke lagt frem. Objekt 4096 Infrastruktur Mebond - Tømra Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Gjennomføres i Status : Arbeidet taes inn i utarbeidelse av områdereguleringsplan for areal avsatt til boligformål Tømra- Innbygda. Objekt 4097 Flisfyrt fjernvarmeanlegg Bellområdet Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av 2011 Status : Det utarbeides avtale om varmeleveranse til SVGS i løpet av 1. halvår Objekt 4101 Selbuhallen nytt tak Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Snøsikring og tak over gangvei gjenstår. Objekt 4102 Selbuhallen - varmtvannsberedere Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Nytt grunnlag lages og legges ut på nytt da forrige tilbudsrunde ikke førte frem med akseptabelt tilbud. Ferdig høsten Objekt 4104 kommunale veger - asfaltering Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Sak om prioritering av midler lagt fram for HUBU Side 50 Side75

76 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt 4111 Ombygging vaskeri Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Ferdig Objekt 4114 Mottakssilo for kalk, Dragsjø vannbehandlingsanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: 2013 Regnsk : 6 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren 2013 Status: Silo montert og tatt i bruk. Montering av noe tilleggsutstyr, samt istandsetting utomhus gjenstår. Objekt 4115 Moheim kloakkpumpestasjon Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: 2013 Regnsk : 496 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren Status: Ferdig, sluttfakturaer og byggeregnskap gjenstår. Objekt 4116 Overvik renseanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: 2013 Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status:Det planlegges å bygge overføringsledning til Mebonden RA. Avhenger av fylkesmannens stilling til revidert utslippssøknad og evt nye krav. Objekt 4117 Renseanlegg Innbygda Ansvarlig: Bygdautvikling Regnsk : 10 Overf fra Planlagt framdrift: Sum disp Status: Ved gjennomgang av dimensjoneringsgrunnlag og skisser for renseprosess fremkommer en stipulert kostnad betydelig over avsatt beløp. Objekt 4118 Vannledning, kryssning Nea ved Gjelbakken Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 443 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Vinteren 2013 Status: Ferdig. Sluttfaktura og byggeregnskap gjenstår. Objekt 4143 Vedlikehold gulv/oppvarming, Selbu kirke Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Objekt 4141 Digitalisering av bygdebøker Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013 Status:. Det etableres samarbeidsavtale med DIS Nea. Gjenværende lager av bygdebøker legges ut for salg for å bidra til finansiering av digitaliseringsprosjektet. Side 51 Side76

77 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt xxxx Oppfølging av vernerunder Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Høsten 2013 Status: Innhenting av data er igangsatt. Prioritering tas når tilbakemeldinger er mottatt. Objekt 4146 Forsystem regnskap, oppdat. fra matrikkel Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift Status: System bestilt. Samarbeide gjennom Værnesregionen vedrørende løsning. Konvertering av data er i gang. Objekt 4147 Fysisk sperring gangvei Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013 Status: Under utredning. Objekt 4148 Micromark 3, biblioteksystem Ansvarlig: Oppvekst Budsjett: Regnsk : 47 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift Status:.Systemet er kjøpt inn. Objekt 4145 Ventilasjonssystem sykehjem Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren Status:.Entreprenør antatt. Forventet oppstart juni Objekt 2124 Mebond barnehage, adkomst Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013/2014 Status:. Se objekt 2120 Objekt 4103 Omsorgsboliger Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013/2014 Status:. Se objekt 3011 Objekt 4125 Høydebasseng Mebonden Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Innhenting av grunnlagsdata er i gang. Objekt 4133 Utbedring av kurve FV. 967 Flønes Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Overf fra Regnsk : 0 Sum disp Planlagt framdrift: 2013 Status: Sak om tilleggfinansiering behandles i KS Side 52 Side77

78 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt 4134 Utv komm parkplass v/selbu vgs Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren 2013 Status: Ferdig, men noen utbedringer gjenstår. Entreprenør er kontaktet. Objekt 4135 Høydebasseng Flora Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Overf fra Regnsk : 4 Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren 2013 Status: Ferdig og satt i drift oktober Byggeregnskap gjenstår. Objekt 4138 Oppussing Nestaringen 22 Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 329 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Arbeidet ble ferdig februar Objekt 4139 Adkomstvei næringsområdet Kvello Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 6 Overf fra Planlagt framdrift: Status: Ferdig, sluttfakturaer og byggeregnskap gjenstår. Objekt 9474 Vikaengene statlig sikring Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013 Status: Objekt 9910 Brann- og ambulansestasjon Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : KS-sak Overf fra Planlagt framdrift: Ferdig vinteren 2013/14. Sum disp Status: Arbeidene er i gangsatt med grunnarbeider og fundamentering. Side 53 Side78

79 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Regnskapsrapport investeringer pr Rapporten viser utgifter for de enkelte tiltak (1 000 kr). Regnskap 2013 Just. Budsjett 2013 Budsjett 2013 Objektnr Tekst 1003 IT-INVESTERINGER STARTLÅN Investeringer år 2-4 i økonomiplanen MEBOND BARNEHAGE NY MEBOND BARNEHAGE RENOVERING UNGDOMSSKOLEN MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST OMSORGSBOLIGER/ELDRESENTER BYGGETR. OMSORGSBOLIGER GRUNNVANNSANLEGG FLORA UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD HØYDEBASSENG ESPET-MOGRENDA OPPRUSTING KULSET BRU PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG UTSLIPPSLEDNING HAVERNESET FERDIGSTILTE TOMTER I KOM. BOLIGFELT INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDET KJØP AV EIENDOM FLATÅS GNR 064 BNR SELBUHALLEN - NYTT TAK SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE OMSORGSBOLIGER - BYGGING KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING OMBYGGING VASKERI MOTTAKSSILO FOR KALK, DRAGSJØ VANNBEH.ANLEGG MOHEIM KLOAKKPUMPESTASKJON OVERVIK RENSEANLEGG RENSEANLEGG INNBYGDA VANNLEDNING, KRYSSING NEA VED GJELBAKKEN HØYDEBASSENG, MEBONDEN UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 FLØNES UTVIDELSE KOMMUNAL P-PLASS V/SELBU VG.SKOLE HØYDEBASSENG FLORA OPPUSSING NESTARINGEN ADKOMSTVEG NÆRINGSOMRÅDET KVELLO SALG RØDBERGVEIEN VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM MICROMARK 3, BIBLIOTEKSYSTEM BRANN- OG AMBULANSESTASJON T O T A L T Side 54 Side79

80 Selbu kommune Arkivkode: D11 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 70/ Kommunestyret 43/ Selbuskogen Skisenter AS - Søknad om garanti og tilskudd til snøproduksjon og rulleskiløype Vedlegg: Selbuskogen skisenter AS - Søknad om kommunal garanti og forskuttering av kommunal andel investeringstilskudd Årsberetning 2012 Tilsagn lån Selbu Sparebank Rådmannens innstilling 1. Selbu kommune stiller simpel kausjon til Selbuskogen skisenter AS i forbindelse med lån til opparbeidelse av helårsanlegg (rulleskiløype og snøproduksjonsanlegg) for langrenn og skiskyting på Selbuskogen skisenter 2. Det gis garanti for et beløp på inntil ,- (en millioner kroner). 3. Lånegiver sørger for at Selbu kommune sitt garantiansvar opphører når Selbuskogen AS har innfridd lånet. 4. Et eventuelt vedtak som foreslått i punkt 1.2 og 3. er ikke gyldig før Staten, ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, godkjenner avtalen mellom partene. Side80

81 Saksopplysninger Selbuskogen AS søker om kommunal lånegaranti i form av simpel kausjon på inntil 1. mill. kroner til bygging av helårsanlegg på Selbuskogen skisenter. «En simpel kausjon er en kausjon hvor kausjonistens ansvar først blir aktuelt etter at kreditor forgjeves har forsøkt å kreve hoveddebitor». I henhold til kommunelovens 51 skal Departementet ved Fylkesmannen godkjenne kommunale garantier og kausjonsstillelser. Etter behandling i Selbu kommune skal saken videresendes til Fylkesmannen som skal komme med sitt vedtak. Et eventuelt positivt vedtak fra Selbu kommune om innvilgelse av simpel kausjon til Selbuskogen AS, er derfor ikke å anse som godkjent før Fylkesmannen har gitt sitt svar tilbake til kommunen. Selbuskogen Skisenter AS har også søkt om forskuttering på kommunal egenandel i forbindelse med tiltaket. Behandlingen av denne delen av søknaden utsettes til rulleringen av handlingsdelen i kommunedelplan for Idrett, Anlegg og Fysisk aktivitet samt prioriteringen av spillemiddelsøknader som skal foretas høsten Vurdering Selbuskogen skisenter fanger opp mange barn, unge og voksne i Selbu kommune. Mange bruker anleggene til sin daglige trening, og snøsikkerheten vinterstid gjør at dette er det eneste gode alternativet når man skal ut å gå på ski. Siste vinter viser allikevel at det også her ofte kan være usikkerhet knyttet til om det faller snø i anlegget. Det blir mer og mer tydelig at slike anlegg har behov for snøproduksjonsanlegg for å kunne holde aktiviteten i gang. Dette gjelder spesielt tidlig i vintersesongen og utover senvinteren. Ved å investere i et slikt anlegg vil man forlenge sesongen betydelig og gjøre forholdene enda bedre for de som driver med skiidrett og turgåing på ski. Barn og unge har også begrensede mulighet til å få trent på sin idrett på sommerhalvåret. Rulleskitrening langs landevei er en risikosport da asfaltforholdene kan være veldig varierende og trafikken er stor. Mange foreldre nekter de yngste barna å gå på rulleski langs disse veiene. En tilrettelegging for rulleskigåing i Selbuskogen skisenter hadde derfor vært en meget kjærkommen tilvekst for disse utøverne. Sikkerheten hadde blitt betydelig forbedret i og med at man hadde kommet seg unna biltrafikken og kvaliteten på løypene hadde blitt mye bedre noe som hadde gjort treningsarbeidet morsommere. Det vil også være mulig å trene etter at det har blitt mørkt, samt at bevegelseshemmede også kan benytte seg av tilbudet. Mange skianlegg ønsker å legge forholdene til rette slik Selbuskogen nå har som mål å få til, men kostnadene både for snøproduksjonsanlegg og rulleskiløype er store, og sikkerhetskrav gjør også sitt til at mange velger og ikke anlegge slike løyper. Det er prisverdig at Selbuskogen AS ønsker å legge forholdene bedre til rette og de siste års investeringer gjør at dette begynner å bli ett av landets aller beste anlegg skianlegg. Selv om Selbuskogen skisenter er et interkommunalt anlegg og i så måte prioriteres høyt i Fylkeskommune, vil man med de siste års spillemiddeltildeling til grunn kunne forvente at det vil ta noe tid før nye søkere kan regne med å få tildelt sin omsøkte sum. Det er dermed å anta at det kan gå noen år før spillemidlene til Selbuskogen AS kan utbetales, og den delen av finansieringsplanen må Selbuskogen AS i mellomtiden lånefinansiere. Lånebeløpet vil i henhold Side81

82 til budsjettet være 5 millioner kroner inntil spillemidlene utbetales og andre planlagte finansieringsmåter kommer på plass. Erfaring fra tidligere saker om simpel kausjon er at det fra bankens side ønskelig med en noe bedre lånesikring enn kun sikring i anleggene. Det vil derfor være gunstig for Selbuskogen skisenter hvis kommunene går inn og gir en lånesikring i form av simpel kausjon. Side82

83 Side83

84 Stjørdal Kommune, 7500 Stjørdal Selbu Kommune, 7580 Selbu Selbustrand, den Selbuskogen skisenter AS - Søknad om kommunal garanti og forskuttering av kommunal andel investeringstilskudd Det søkes om følgende: Stjørdal Kommune: Kommunal lånegaranti: 4 mill.kr Investeringstilskudd, forskuddsfinansiert: kr Selbu Kommune: Kommunal lånegaranti: 1 mill.kr Investeringstilskudd, forskuddsfinansiert: kr Selbuskogen skisenter har 4 målsettinger: 1. Hensiktsmessig anlegg for konkurranser fra det minste klubbrenn til nasjonale mesterskap 2. Alle - uansett alder, ferdigheter og nivå skal hver dag kunne benytte skisenteret til trim og trening 3. Skisenteret skal legge til rette for familier og de som ønsker å gå lengre turer utenom selve skisenteret 4. Helårsanlegg for langrenn og skiskyting Skisenteret har oppfylt målsetting 1 3. For å oppfylle målsetting 4, mangler rulleskiløype og snøproduksjonsanlegg. Bakgrunn: Snøproduksjonsanlegg vil i snøfattige vintre utvide sesongen i begge ender. For eksempel ble det i vinter ikke skikkelige forhold før ca 15. januar. Med snøproduksjonsanlegg ville det vært skiløyper kontinuerlig fra 25. oktober. Rulleskiløype vil være lyssatt og har 4 formål: - Full utnyttelse av skiskyting også sommer og høst - Trafikksikkerhet, alternativ til trafikkerte veier - Vil være mulig å trene etter at det har blitt mørkt - Kan også benyttes av funksjonshemmede Faktaopplysninger: Lengde rulleskiløype: trinn 1: 2,5 km (nå) trinn 2: 4,5 km (senere) Lengde snøproduksjon: minimum 2,5 km. (4 km hvis/når finansiering) Planlagt anleggstart: 1. juni 2013 Ferdigstillelse snøproduksjon: 1. oktober 2013 Ferdigstillelse rulleskiløype: sommer 2014 Total kostnad: 7,5 mill.kr (trinn 1 rulleskiløype og 2,5 km snø) 1 Side84

85 Finansiering (1000 kr): Spillemidler: STFK: 280 Investeringstilskudd kommuner: 750 Egenkapital: 500 Dugnad: 500 Lån, gaver, rabatter: *) Sum: *) Det vil bli sendt søknad til flere stiftelser, samt NTFK. Det er en klar målsetting at anlegget skal være gjeldfritt når spillemidlene er utbetalt. Da det normalt tar flere år før spillemidlene blir utbetalt, er man avhengig av mellomfinansiering. Det er beregnet et behov på 5 mill.kr. Det foreligger lånetilsagn, forutsatt kommunal garanti. Tidligere kommunal lånegaranti frigitt: Det var kommunal lånegaranti på den forrige løypemaskina. Ny løypemaskin ble lånefinansiert mot pant i maskina, uten kommunal lånegaranti. Økonomi: Skisenteret har solid økonomi og har drevet med overskudd de siste årene. Komplett årsregnskap for 2012, inkl styrets årsberetning, følger vedlagt. Når denne investeringen er fullført, vil skisenteret siden 2010 være utbygd for verdier tilsvarende nesten 25 mill.kr. Når spillemidlene er utbetalt, vil skisenteret likevel være gjeldfritt. Dette har vært mulig gjennom enorm dugnadsinnsats, status som interkommunalt anlegg som alene tilførte 1,6 mill.kr i økte statlige og fylkeskommunale tilskudd, samt gunstige innkjøp av brukte bygg. Bruk: Selv om vi sist vinter først kom i gang i midten av januar, økte likevel besøket til ca Over 2 år har da besøket økt med 63%. For første gang har vi også opplevd full parkeringsplass (ca 200 biler) på vanlige ukekvelder. Stor takk: Det har ikke vært mulig å få til et så bra skisenter uten den hjelp og støtte vi har fått fra våre to kommuner. Er stor takk skyldig. Motsatt håper vi at det blir satt pris på at Selbuskogen Skisenter er blitt et svært attraktivt anlegg, som fremmer tiltak for barn og unge, folk som er glad i å trene/trimme, og som fremmer folkehelsa. Med vennlig hilsen Ola Morten Eidem (sign) Styreleder Tlf: , ol-eid@online.noe Vedlegg: Årsregnskap og styrets årsberetning for Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Side91

92 Side92

93 Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 Side98

99 Side99

100 Side100

101 Side101

102 Side102

103 Selbu kommune Arkivkode: 613 Arkivsaksnr: 2013/36-22 Saksbehandler: Bjarte Arve Sundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/ Kommunestyret 44/ Akseptering av bud på Rødbergveien 29, 31 og 33. Rådmannens innstilling Boligene Rødbergveien 29, 31 og 33 selges til Living Eiendom AS for følgende priser: Rødbergveien 29: kr Rødbergveien 31: kr Rødbergveien 33: kr Side103

104 Saksopplysninger Viser til behandling av saken i kommunestyret Totalt fem av de seks interessentene var på visning , hvorav en av dem la inn bud på Rødbergvegen 31 pålydende kr. Kort tid etter kom det et bud på Rødbergveien 31 pålydende kr, samt bud pålydende kr på hver av eiendommene Rødbergveien 29 og 33. Den første budgiveren ga et nytt bud på Rødbergveien 31 pålydende kr. Deretter fikk vi et nytt bud på Rødbergveien 31 pålydende kr. Etter dette kom det ingen flere bud. Videre kan det opplyses at to av de andre visningsdeltakerne var fra Selbu. Disse to har Notar snakket med flere ganger pr telefon onsdag Det ble ikke aktuelt for dem å legge inn bud, grunnet kostnadene og arbeidet ved oppussing av eiendommen. Disse to var i all hovedsak interessert i Rødbergvegen 31. En visningsdeltaker bor i Trondheim. Han var i utgangspunktet interessert i alle de tre eiendommene, men Notar fikk tidlig melding fra han om at det ikke var aktuelt på grunn av finansiering. Det var en budgiver fra Stjørdal som var å så på Rødbergvegen 29. Det ble ikke aktuelt å legge inn bud på eiendommen. Selbu kommune ved rådmannen har akseptert følgende bud fra Living Eiendom AS, med forbehold om endelig godkjenning i kommunestyret. Neste kommunestyremøte er berammet til : Rødbergveien 29: kr Rødbergveien 31: kr Rødbergveien 33: kr Living Eiendom AS ved Tor Øystein Mebust har akseptert kommunens forbehold om endelig godkjenning i kommunestyret Vurdering Med bakgrunn i kommunestyrevedtak om samme sak, sendes saken til kommunestyret for endelig godkjenning. Side104

105 Selbu kommune Arkivkode: 610 Arkivsaksnr: 2013/16-6 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 71/ Kommunestyret 45/ Selbu Tomteselskap AS (STAS) salg av kommunale boligtomter Vedlegg: Stiftelsesdokument for Selbu Tomteselskap AS Notat fra møte Kommunale boligtomter - den sum Selbu kommune skal ha fra STAS per tomt Rådmannens innstilling 1. Overskuddet ved salget tilhører STAS 2. STAS foretar evt. justering av prisene på de kommunale boligtomter i henhold til dagens markedspris. Dette gjelder for alle de kommunale boligtomtene kommunen har utbygd for salg unntatt Molia V og Fuglem III. Disse to områdende selges til den pris som allerede er fastsatt (Det er kjørt kampanjer for disse boligområdene de siste 2 årene, samt at de ligger ute på 3. Selbu kommune beholder inntekter vedr. opparbeidelseskostnader og arealpris, se vedlegg Kunder som allerede er i en forhandling med Selbu kommune om kjøp av tomter, får tomtene til dagens pris. 5. Hvis markedspris vurderes satt lavere enn kostpris behandles dette av Rådmann i Selbu kommune. 6. Arbeidet med skjøte/kjøpekontrakter/fakturering utføres av administrasjonen i Selbu kommune. 7. Rådmann gis myndighet til å fastsette dato for når STAS disponerer de kommunale boligtomtene for salg. Side105

106 Saksopplysninger I Stiftelsesdokumentet for Selbu Tomteselskap AS (STAS) står det under pkt. 3 b) om Selskapets formål følgende: b) Disponere kommunale tomtearealer, gjøre disse byggeklare for boligarealer og overdra dem til tomtekjøpere. I Notat fra møte om STAS på Neaporten der eierne i selskapet var tilstede (fra Selbu kommune Inga Balstad og Karsten Reitan) står følgende punkter under kapitlet Aksjonæravtale: Aksjonæravtale Dette ble grundig diskutert og det ble konkludert med at det ikke var nødvendig da følgende vedtak ble gjort mht kommunens tomter og arealer: Det er ikke aktuelt å betrakte kommunale tomter som «ting». STAS gis disposisjonsrett til kommunale tomter for å gi STAS en god start økonomisk Verdiansettelse av tomtene er i utgangspunktet kostpris eller politisk vedtatte priser Overskuddet ved salget tilhører STAS Hvis markedspris er mindre enn kostpris behandles dette enkeltvis. Hvis uenighet kan STAS returnere tomta til Selbu kommune. I starten er hovedmålet å få fart på tomtesalget, senere er målet å tjene såpass at overskuddet kan pløyes inn i nye prosjekter Behandling av prissetting av tomter i Molia V i Formannskapet ble følgende vedtatt: 1) Formannskapet vedtar følgende tomtepriser for utbyggingstrinn V i Molia boligfelt: Tomtekostnader for fremføring av veg, vann, kloakk og råtomtepris settes til kr ,- for tomtene 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68 og 69. Tomtekostnader for fremføring av veg, vann, kloakk og råtomtepris settes til kr ,- for tomtene 58, 59 og 60. I tillegg til disse summer kommer utgifter vedrørende oppmåling og tinglysing av dokumenter. Vurdering 2) Etter at utbyggingskostnadene er dekket må gevinsten tilføres et fond som brukes for etablering av nye utbyggingsområder og kjøp av arealer til utbyggingsformål. Dette målet er nå nådd (vi er allerede i pluss med kr ,-), og det er naturlig at STAS nå får inntektene av salget av de resterende tomter i Molia V (per i dag 5 stk.). Det er positivt at Selbu kommune har fått på plass et tomteselskap som har som mål å selge flere tomter, og da få flere innbyggere i Selbu kommune. Bolig og tomteutvikling er viktig i samfunnsutviklingen, og nødvendig for å nå målsettingene om økning i folketallet i Selbu. Side106

107 Stiftelsesdokument for Selbu Tomteselskap AS Dato for stiftelse : 30. april 2013 Følgende stiftere beslutter å stifte et aksjeselskap : Foretaksnavn Adresse Or anisas'onsnummer Selbu Energiverk AS 7580 Selbu Selbu kommune 7580 Selbu Selbu Sparebank 7580 Selbu Selskapets vedtekter : 1. Selskapets navn Selskapets foretaks skal være : Selbu Tomteselskap AS. 2. Selskapets forretningsadresse Selskapet skal ha sin forretningsadresse i Selbu kommune. 3. Selskapets formål Erverve arealer i Selbu kommune, gjøre disse byggeklare for boligformål og overdra dem til tomtekjøpere Disponere kommunale tomtearealer, gjøre disse byggeklare for boligformål og overdra dem til tomtekjøpere Stimulere og tilrettelegge for privat utbygging av boliger Selskapet skal sekundært også erverve og utvikle arealer for næringsformål 4. Aksjekapital Aksjekapitalen er kr ,- fordelt på 50 aksjer å kr ,- Selbu kommune 10 aksjer = kr ,- Selbu Sparebank 20 aksjer = kr ,- Selbu energiverk 20 aksjer = kr ,- 5. Overdragelse av aksjer Ved overdragelse av aksjer skal de øvrige aksjonærer ha forkjøpsrett. Alle aksjeoverdragelser skal ha styrets godkjennelse. Aksjene fordeles i henhold til den tidligere aksjebesittelse. Transport av aksjer er således ikke gyldig før styret har godkjent transporten. 6. Styret / administrasjon Selskapets styre skal ha fra 3-5 personer og 1 varamedlem. Styremedlemmer velges av generalforsamlingen for en periode på 2 år. Av disse velger generalforsamlingen en til leder og en til nestleder. Styrets leder og ett styremedlem tegner firmaet. Styret kan meddele prokura. 7. Generalforsamling Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni. Innkallelse til generalforsamling skjer skriftlig med 2 ukers varsel, og innkallelsen skal angi de saker som skal behandles. På generalforsamlingen har hver aksje 1 stemme. Aksjonærer kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Side107

108 8. Generalforsamlingen skal behandle disse sakene Styrets beretning Fastsetting av resultatregnskap og balanse Disponere overskudd eller dekning av underskudd inkl, eventuelle styrehonorar Plan for prosjekter og finansiering for kommende 2-årsperiode Andre saker etter aksjelovens bestemmelser 9. Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling avholdes når styret finner det nødvendig, eller når aksjonærer som representerer minst 10 % av aksjekapitalen krever det. Innkallingen til ekstraordinær må skje med minst 8 dagers varsel. På ekstraordinær generalforsamling kan kun behandles de saker som er nevnt i innkallelesen. Innbetaling av aksjekapitalen og stiftelsesomkostninger Aksjonærene skal betale kr for hver aksje. Aksjene skal betales innen den Stifterne skal ikke ha provisjon eller andre fordeler av stiftelsen. Selskapet skal dekke omkostningene ved stiftelsen av selskapet som følger : Gebyr elektronisk registrering i Brønnøysundregistrene Andre honorarer i tilknytning til stiftelsen Sum stiftelsesomkostninger kr ,- kr ,- kr I henhold til ovenstående tegnet stifterne seg for aksjer som følger : Navn Antall aks'er Sum Selbu Energiverk AS Selbu kommune Selbu Sparebank Sum aksjekapital 20 askjer a kr aksjer a kr aksjer a kr aksjer a kr kr ,- kr ,- kr ,- kr Selskapets åpningsbalanse følger vedlagt. Side108

109 Notat fra møte om Selbu Tomteselskap AS (STAS) Tid og sted: Tilstede: Tirsdag på Neaporten Inga Balstad, Karsten Reitan, Jon-Eirik Elvsveen, Per Otnes, Ola Morten Eidem og Hans Morten Aas Ola Morten Eidem gikk innledningsvis gjennom sitt forslag til konsept med kommentarer. 1. Målsetting 5000 innbyggere 2035, dvs det er behov for ca 350 nye boenheter i perioden eller ca 17 boenheter per år. Dette vil nødvendigvis skape utfordringer for Selbusamfunnet mht skoler, barnehager, tomtearealer og helse/sosial. 2. For å ha mulighet å nå målet må det legges en langsiktig plan for alle disse ovennevnte faktorene. 3. Legge til rette for at mest mulig av verdiskapingen kommer Selbu til gode. Det må skaffes erfaringer fra andre steder, f eks Hamarøy og Hitra. Aksjonæravtale Dette ble grundig diskutert og det ble konkludert med at det ikke var nødvendig da følgende vedtak ble gjort mht kommunens tomter og arealer: Det er ikke aktuelt å betrakte kommunale tomter som «ting». STAS gis disposisjonsrett til kommunale tomter for å gi STAS en god start økonomisk Verdiansettelse av tomtene er i utgangspunktet kostpris eller politisk vedtatte priser Overskuddet ved salget tilhører STAS Hvis markedspris er mindre enn kostpris behandles dette enkeltvis. Hvis uenighet kan STAS returnere tomta til Selbu kommune. I starten er hovedmålet å få fart på tomtesalget, senere er målet å tjene såpass at overskuddet kan pløyes inn i nye prosjekter Styret. Det ble enighet om 4 styremedlemmer og 1 vara: Ola Morten Eidem leder Ingrid Rolseth Holt styremedlem Per Jørgen Weisethaunet styremedlem Liv Grøtte styremedlem Per Otnes/repr fra E-verket vararepresentant Styrehonorarer Styreleder fakturerer kr /år + mva (inkl arbg.avgift) gjennom sitt firma Eidem Consulting AS for styrelederjobben. Arbeidet som daglig leder faktureres gjennom EC AS etter medgåtte timer med en timesats på 600 kr/t + mva (inkl sosiale utgifter, telefon, data etc) Kjøring etter statens satser Diett/reise etter regning Styrelederhonorar faktureres 1 gang årlig etterskuddsvis, resten per kvartal. Styreleder har i utgangspunktet hjemmekontor, men kan ved behov fritt disponere lokaler hos SNF eller en av eierne. Styremedlemmene honoreres med kr /år Selbu Næringsforum tlf: (+47) post@senfo.no orgnr: MVA Nestansringen 3, N-7580 Selbu fax: (+47) bankkonto: Side109

110 Se for øvrig konseptet lagt fram på møtet for flere detaljer. Vedtektene Endres til 3-5 styremedlemmer og 1 vara. Selskapet skal ikke ha revisor og dette må noteres i første styremøte Jon-Eirik Elvsveen justerer vedtektene. Neste steg er stiftelse av STAS. Stiftelsesdato bestemt til 30.april 2013 Jon-Eirik åpner bankkonto Selbu Økonomi og Regnskap engasjeres i nødvendig hjelp ifm stiftelsespapirer etc. Selbu Hans Morten Aas Referent/sekretær i STAS Selbu Næringsforum tlf: (+47) post@senfo.no orgnr: MVA Nestansringen 3, N-7580 Selbu fax: (+47) bankkonto: Side110

111 Selbu kommune Kommunale boligtomter Status og gjeldende priser på hva Selbu kommune skal ha igjen fra Selbu Tomteselskap AS etter solgte tomter: Boligfelt Arealpris pr. m² Opparbkostnad Ledige tomter Fuglem I Beskrivelse 35: Sør/vestvendt tomt, noe bratt. Kommunal veg mot sør/vest. Fuglem III ,48,49 Flotte boligtomter med god utsikt i sydlig retning mot Selbusjøen Molia V (se saksfremleg get) 0,- 59, 60, 63, 67, 68 Tomtene 59, 60 selges for kr ,-. De resterende for kr ,-. Flotte boligtomter med god utsikt. Overvik , 27, 28, 32, 33, 34 23: Utsiktstomt, kommunal veg på østre side. 27: Vestvendt tomt, noe bratt. Privat veg på østre side. 28: Vestvendt tomt, noe bratt. Privat veg på østre side. Liten tomt. 32, 33, 34: Østvendte tomter, kommunal veg på vestre side, jordbruksareal på østre. Tomt 32 har lekeareal på søndre side. Side111

112 Selbu kommune Boligfelt Arealpris pr. m² Opparbkostnad Ledige tomter Beskrivelse Dragsten III 15, Sørvendt tomt, tilpasset sokkel. Kommunal veg mot sør. Øyberget Festeavg , 6 1: Østvendt tomt, noe skrånende.tilpasset sokkel. 6: Østvendt tomt, noe skrånende. Tilpasset sokkel. Kommunal veg i sør. Moslet 12, , 20, 21 Tomtene 20 og 21 kan sammenføyes for å få en arronderingmessig god tomt. 13: Nordvendt tomt. Kommunal veg på søndre side, noe bratt tomt. 20: Nordvendt tomt. Kommunal veg på nordre og østre side, noe bratt tomt. 21: Nordvendt tomt. Kommunal veg på østre og søndre side, noe bratt tomt. Kyllo 5, , 2, 7, 10 1: Sørvendt tomt. Kommunal veg på vestre, nordre og østre side. 2: Sørvendt tomt. Kommunal veg på østre og vestre side. 7: Sørøstvendt tomt. Kommunal veg på sørøstre side, gangveg på sørvestre side og lekeplass på nordvestre side. 10: Sørvestvendt tomt, noe bratt (sokkeltomt). Privat veg på nordøstre side. Side112

113 Selbu kommune Totalt 25 ledige kommunale boligtomter som er tilrettelagt med veg, vann og kloakk. Beregning av ca. pris: Kjøper dekker alle kostnadene med matrikkelbrev (oppmålingsgebyr og tinglysning) og skjøte (tinglysing og dokumentavgift). Tilknytningsavgifter vann- og kloakk kommer i tillegg, og innkreves ved behandling av byggesøknad. Alle tomter gis 40 % reduksjon tilkoblingsavgifter ved kjøp av kommunale boligtomter i regulert felt. Spesielt for Molia V og Fuglem III: Tomtepriser på kr ,-, ,- og ,- (råtomtpris medregnet ). I tillegg kommer oppmålingsgebyr og tinglysing målebrev og skjøte: Fra kr ,- til kr ,-. Ved byggesaken kreves i tillegg til byggesaksgebyr påkoblingsavgifter vann og kloakk pålydende : kr ,50. Kontaktperson Selbu kommune per i dag er: Paul Petter Uglem Tlf.: / / E-post: Paul.Petter.Uglem@Selbu.kommune.no Adresse. Gjelbakken 15, 7580 Selbu Side113

114 Selbu kommune Arkivkode: X20 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 65/ Kommunestyret 46/ Helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Selbu kommune Vedlegg: Helhetlig ROS-analyse for Selbu kommune fremlagt politisk juni 2013 Oppsummering etter kartleggingen av kriser/hendelser som kom frem på møtet 19.mars 2010 Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS analyse) gjeldende skoleturer til utlandet ROS analyse - Skoleturer til utlandet med beskrivelse av risikogradene ROS-Trøndelag Oppsummeringsrapport_Fagdag FM 14. nov12 Rådmannens innstilling Helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Selbu kommune vedtas. Øvrige kommunale planer må oppdateres ved behov i henhold til vedtatt Helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Selbu kommune. Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Selbu kommune vedtas. Øvrige kommunale planer må oppdateres ved behov i henhold til vedtatt Helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Selbu kommune. Side114

115 Side115

116 Saksopplysninger Administrasjonen i Selbu kommune har nå utarbeidet en helhetlig ROS-analyse for Selbu kommune. Dette stilles det også krav om lovmessig, ref.; «Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Kapittel V. Kommunal beredskapsplikt 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet». Forskrift om kommunal beredskapsplikt (lov fastsatt ) 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Selbu kommune hadde allerede den en tverrfaglig samling med både interne og eksterne aktører der vi kom frem til 47 små og store hendelser som kunne oppstå i Selbu. Fylkesmannens Beredskapsavdeling bisto oss/ledet dette møtet. Notat fra dette møtet er vedlagt. Oppsummeringen ble sendt ut til kommunens ledere for videre vurdering og etterretning. I september 2012 startet arbeidet med å få på plass en helhetlig ROS-analyse for Selbu kommune. Arbeidsgruppen har bestått av en gruppe på 3 personer; Kommuneoverlege Elin Mikalsen, tjenesteleder Drift/brannsjef Annar Bjørnbeth og beredskapskoordinator/konsulent i rådmannens stab Ingrid Rolseth Holt. ROS-analysen har også blitt gjennomgått med kommuneplanlegger Åse Winther og fremlagt for ledergruppen i Selbu kommune. Beredskapskoordinator har også hatt møte med NAV-leder. Kommunen skal i følge Forskrift om kommunal beredskapsplikt også påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen; Møte med lensmann i Selbu; Morten Kulseth Beredskapskoordinator deltatt på ROS-Trøndelag samling Flere møter med Selbu e-verk i anl. diskusjon om aggregat der historiske hendelser og sannsynlighet ble diskutert rundt strømstans I følge forskriften skal det også der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Forespørsel er sendt til relevante leverandører av drivstoff, mat og media om aggregat. Side116

117 Selbu kommune v/beredskapskoordinator har deltatt på fagdag ROS-Trøndelag i regi av Fylkesmennene i Trøndelag. Gruppearbeidets scenarioer på denne fagdagen tok utgangspunkt i det nasjonale trusselbildet slik beskrevet i DSBs rapport Nasjonalt risikobilde Disse hendelsene er vurdert og tatt med hvis de er relevante for Selbu kommune. Oppsummering fra Fagdagen er vedlagt. Prosjektet Klimaendringer og konsekvenser for Norge - NORKLIMA Forskningsprosjektet «The geography of social vulnerability,environmental hazards and climate change» (VULCLIM)er utført ved NTNU Samfunnsforskning og Geografisk Institutt har lagd et kart som viser hvor sårbare norske kommuner er for ekstreme naturhendelser både fysisk og sosialt. En nettversjon av sårbarhetskartet finner du her. Forskningen er finansiert av Norges forskningsråd gjennom NORKLIMA-programmet. Forskerne har vurdert hvor utsatt bygninger er for storm, flom og skred. De har også kartlagt forhold som kan ha betydning for lokalsamfunnets kapasitet til å takle ekstreme situasjoner. Utsatthet for storm, flom og skred er beregnet ved å telle andelen bygg der folk enten bor eller arbeider, som er innenfor særlig utsatte områder. Lokalsamfunnets evne til å takle en katastrofe er også beregnet, den vises i en sosial sårbarhetsindeks. Selbu kom dårlig ut i denne kartleggingen. Den viste at Selbu hadde stor fysisk sårbarhet både i forhold til flom, ras og storm. Administrasjonen i Selbu kommune stilte spørsmål ved hvordan de hadde kommet frem til dette, og ba om et møte med for de som har vært ansvarlig ved NTNU Samfunnsforskning og Geografisk Institutt. Møte ble gjennomført med stor deltakelse av forskere den 27. mai på Dragvoll. Deltakere fra Selbu kommune var Ingrid Holt, beredskapskoordinator, Åse Winther, kommuneplanlegger og Jim Willy Reitan (GIS (Geografisk Informasjonssystem)-ansvarlig. På møtet fikk vi lagt frem at forskerne ikke hadde tatt hensyn til de tiltak Selbu kommune har utført/utfører for å hindre større skader. For skred har forskerne tatt utgangspunkt i den nasjonale skreddatabasen som viser skred som har skjedd etter Det gikk mange ras på -50 tallet rundt Selbusjøen pga av for lav vannstand. Det er få ras som er reg. etter 1950 i Selbu kommune. Forskerne hadde i denne kartleggingen ikke tatt hensyn til konsesjonsbestemmelsene i forhold til nedtapping av Selbusjøen. Flom: Årsaken til at forskerne la fram at vi hadde svært høy risiko ved flom (200-års flom, ikke dambrudd), var at de hadde brukt adressepunkt i fra matrikkelen som inneholder både boder, løer, båthus, hytter o.l. Til sammenligning så har kommuner med offisielle adresser (gateadr. o.l) et mye bedre grunnlag for å gi et riktig bilde i en statstikk med tanke på at det er bolighus som blir berørt. Storm: Området rundt Rensfjellet og Østerungen/Bringen er sterkt utsatt for vind ifølge modellert data fra Kjeller vindteknikk. Forskerne har her heller ikke hensyntatt til at i dette området er det hytter og ikke fast bolig. Adressepunkt fra matrikkelen er brukt her også. Forskerne satte stor pris på tilbakemelding der vi dokumenterte våre synspunkt, og Selbu kommunes tilbakemeldinger vil blir rapportert til Forskningsrådet bl.a. for å forbedre kvaliteten på slike kartlegginger i fremtiden. Vurdering: Side117

118 Selbu kommune presenterer her en helhetlig ROS-analyse på et overordnet nivå. Denne analysen er ikke en erstatning for de analysene som må foretas i de enkelte tjenesteområder. Hensikten med en ROS-analyse er todelt. Den første er å avdekke de områdene i kommunen som kan medføre risiko. Den andre er å se på hvilke konsekvenser forskjellige hendelser vil få, og hvor sannsynlig det er for at de inntreffer. En ROS-analyse kan aldri bli helt eksakt, men mer en vurdering hvor en ut fra egne og andres erfaringer samt historikk prøver å se inn i fremtiden. Like viktig som å kartlegge uønskede hendelser er å øke bevisstheten om at en er sårbare for ulykker, og å være forberedt på at det kan skje. En klarer ikke å beskytte seg mot alt, noen farer må en leve med. Men, gjennom en ROS-analyse kan en foreta en vurdering av hvilke områder det er viktig å iverksette tiltak mot, og hvor konsekvensene eller sannsynligheten er så liten at det ikke er nødvendig med tiltak. ROS-analysen inneholder følgende hendelser (i tilfeldig rekkefølge): Hendelsestype: 1.0 Storulykke * Det kan være flere ulykker som må håndteres som storulykke: f.eks.flystyrt. Uønsket hendelse: 1.1 Bussulykke 1.2 Sammenrasing av bygg/anlegg, store telt der mange er samlet. 2.0 Brann 2.1 Brann i sykehjem, skoler, rådhus og lignende som fører til at det blir en utfordring å utføre våre kommunale tjenester 2.2 Brann store arrangement/bedrifter Brann/-eksplosjon 3.0. Alvorlig kriminalitet 3 Terror Alvorlig ran Grov vold 4.0. Ekstremvær 4.1 Snøfall 4.2 Ekstrem kuldeperiode 4.3 Regn 4.4 Vind 4.5 Tørke 5.0 Brudd/ svikt i dataforbindelser over lengre tid 5 Brudd/ svikt i dataforbindelser over lengre tid 6.0 Info.-/omdømmekrise 6 Informasjon på avveie/uansvarlig opptreden i media 7.0. Strømbrudd 7 Svikt i strøm-leveranse i 14 dager 8.0 Atomulykke spredning av atomavfall 8.1. Lekkasje fra atomkraftverk 8.2. Spredning av avfall i forb. med utforkjørsel/kollisjon Side118

119 9.0. RAS 9 Ras i bolig-/veiområder 10. Epidemier og sykdom 10 Pandemi 11. Forurensning av drikkevann/- bortfall av drikkevann 11 Forurensning av drikkevann/-bortfall av drikkevann 12. Leveransesvikt av mat, medisiner, drivstoff 12 Leveransesvikt av mat, medisiner, drivstoff 13. Krig 13 Krig/krigshandlinger 14. Større ulykke utenfor Selbu der ansatte/elever/brukere/politikere i Selbu er berørt 14 Transportulykke: Buss, båt, tog, fly. Brann Terror/krig 15. Dambrudd/Storflom 200 års 1000 års flom Risikomatrisen angir følgende rangerte etter risikograden (konsekvens x sannsynlighet): Storulykke; Bussulykke Større hendelse/ulykke utenfor Selbu der ansatte/elever/brukere/politikere i Selbu er berørt Storulykke: Sammenrasing av bygg/anlegg, store telt der mange er samlet Terror, Alvorlig ran, Grov vold Pandemi Selbu kommunes helhetlige ROS-analyse kan ha konsekvenser for følgende planer: Beredskapsplanen Plan for Informasjonsberedskap Evakueringsplan Samt planer som omhandler: Smittevern Helse- og sosialberedskap Pandemi Klima og energi Arealplanlegging Trafikksikkerhet IT-sikkerhet Planlegging og byggesaksbehandling (kommunedelplaner) Samt øvrige planer som berøres ved innhold i Selbu kommunes ROS-analyse Side119

120 Tabell: Viser hendelsene rangert etter sannsynlighet og konsekvens En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig 6, , 9 1.2, 3, , 14 Lite Sannsynlig 4,5, 5 2.1, 2.2, 4.2, 4.3, 4.4, 7.0, 8.2, 12, , 13, Side120

121 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 1 RISIKOGRADER Risiko er konsekvens x sannsynlighet: KONSEKVENS: En viss fare, vekting: 1 Kritisk, vekting: 2 Farlig, vekting: 3 Katastrofalt, vekting: 4 Mindre førstehjelpstiltak/behandling Ubetydelige miljøskader Ubetydelige skader på materiell Sykehusopphold Miljøskader som krever tiltak Materiellskader som krever tiltak Større antall skadde Langt sykehusopphold/invaliditet Omfattende og langvarig miljøskade Omfattende skader på materiell Død Varig skade på miljøet Total ødeleggelse av materiell Dette gjelder som skadebegrensende tiltak i alle hendelsestyper: SANNSYNLIGHET Lite sannsynlig, vekting: 1 Mindre enn en gang hvert 50. år Mindre sannsynlig, vekting: 2 Mellom en gang hvert 10. år og engang hvert 50. år Sannsynlig, vekting: 3 Meget sannsynlig, vekting: 4 Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år En gang hvert år Kommunens beredskapsplanverk må være oppdatert, kjent og inneholde plan for Informasjonshåndtering, pårørendesenter og evakueringsansvar. Også Plan for Helsemessig og sosial beredskap som bl.a. omhandler Psykososialt kriseteam må være kjent Øvelser trene hendelser. Side121

122 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 2 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 1.Storulykke (Det kan være flere ulykker som må håndteres om storulykke. For eksempel Flystyrt) 1.1 Bussulykke Menneskelig svikt, teknisk svikt, natur- /dyrefenomen, vær- og veiforhold En større mengde mennesker blir alvorlig skadd/nedkjølt og/eller drept samtidig. Redusert infrastruktur, materielle skader, miljøskader, press på helsetjenester, brann/eksplosjon, stort informasjonsbehov, evakuering Trafikksikkerhetsarbeid. Oppdatert Trafikksikkerhetsplan Sørge for og påvirke at det opprettholdes forsvarlig standard og vedlikehold på veier i Selbu. Selbu kommune må sørge for at skoleskyss og transport i regi av kommunen foregår sikkert; at belter skal være montert i transportmidlet. 1.2 Sammenrasing av bygg/anlegg, store telt der mange er samlet. Ekstreme værforhold; vind, snø, nedbør Flom Teknisk svikt Manglende vedlikehold Overbelastning En større mengde mennesker blir alvorlig skadd og/eller drept samtidig. Materielle skader, press på brann- /helsetjenester, stort informasjons- behov, evakuering, pårørendesenter må opprettes Internkontroll/vedlikehold av kommunale bygg. Side122

123 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 3 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 2. Brann 2.1. Brann i sykehjem, skoler, rådhus og lignende som fører til at det blir en utfordring å utføre våre kommunale tjenester Påsatt Tekniske feil Menneskelige feil Lynnedslag Feil på el-anlegg Selvantennelse Varme arbeider Økonomi og samfunnsmessige kostnader. Liv og helse Evakuering Redusert/ manglende tjenestetilbud Materielle skader Det skal foreligge egen branninstruks og brannbok for alle kommunale bygg, de skal også ha egen brannvernleder. Særskilte brannobjekt ihht Brannlovens 13 er lovpålagt dette. Brannvernleder må skoleres jevnlig. Varslings- og sprinkelanlegg, seksjonering, evakueringsalternativ reservelokaler. Bruk av lokalradio for informasjon 2.2 BRANN STORE ARRANGEMENT / BEDRIFTER Brann/- eksplosjon Påsatte branner Tekniske feil Menneskelige feil Lynnedslag Feil på el-anlegg Selvantennelse Varme arbeider Økonomi og samfunnsmessige kostnader. - Liv og helse - Evakuering - Redusert fremkommelighet. - Materielle skader - Økonomi Miljøskader Informasjonsbehov Ved store arrangement: Få i gang dialog med aktuelle utleiere for veiledning. Bruk av lokalradio for informasjon Side123

124 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 4 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 3. Alvorlig kriminalitet Terror Alvorlig ran Mennesker i psykisk ubalanse. Liv og helse. Redsel i befolkningen Forebyggende arbeid startes i/ved helsestasjon, bhg og skole. Ved terror: Sentral samordning: Skjerpet beredskap, innkalling av Grov vold Mennesker med økonomiske, politiske, etniske eller religiøse konflikter. Sint på kommunens/no rges behandling av dem. Driftsstans. Foreldreveiledning Variert tilbud til ungdom/risikoutsatte grupper. personell til informasjonstiltak, holdningsskapende arbeide, evakuering, økt etterretning, generell sikring/adgangskontroll, øvelser Bruk av lokalradio for informasjon Side124

125 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 5 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 4 Ekstremvær Unormal forekomst av snø, kulde, regn, vind eller tørke Snøfall Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig Isolasjon, rasfare, bygningsskader ledningsnett, skogskader, liv og helse Rutiner for taksnømåking av kommunale bygg. Info til hus-/hytteeiere i Selbu v store snømengder. Godkjenning av nye bygg i henhold til lovverket Ekstrem kuldeperiode Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig Liv og helse, ledningsnett, vannforsyning, mangel på brensel, arbeidsstans Aggregat tilgjengelig (husk drivstoff). Se også punkt 7.0 Strømbrudd. Redusert /manglende tjenestetilbud Regn (Flom) Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig Flom, jord- og leirras, isolasjon, oversvømmelse, økonomiske utfordringer Registreringen av ras og flomutsatte områder må være hensyntatt i kommunens arealplan. Bygge over flomnivå, gjennomtenkt plassering av bygg/boliger. Konsesjonsbestemmelser ved nedtapping av Selbusjøen. Arealplan, flomsonekart Flom: NVE må fremlegge varslingsrutiner samt forbedre rutiner for tapping i Neavassdraget. I følge lensmann så er det politiet som har ansvar - og kan beordre evakuering når det står om liv. Side125

126 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 6 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 4.4. Vind Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig Isolasjon, skade på kraftnett, liv og helse, brudd i kommunikasjon, arbeidsstans Godkjenning av nye bygg i henhold til lovverket Tørke Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig årsak. Skog og landbruksskader Ved skogbrann kan brannvesenet i Selbu rekvirere skogbrannhelikopter fra Hovedredningssentralen og rekvirere bistand fra sivilforsvaret. Samarbeidsavtale med nabobrannvesen. Side126

127 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 7 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 5.0. Brudd/ svikt i dataforbindelser over lengre tid Brudd/ svikt i dataforbindelser over lengre tid Sabotasje, brann, virus, hacking, uhell, strømbrudd Liv og helse: Pasientjournaler ikke tilgjengelig: Pasienter kan bli skadelidende Driftsstans Informasjonskrise IT Værnesregionens plan for ITsikkerhet og beredskap IT Værnesregionens plan for ITsikkerhet og beredskap. Etaten må selv ha rutiner for å sikre brukere og pasienter. Bruk av lokalradio for informasjon Manglende backup 6.0 Info.-/ omdømme krise 6.1 Informasjon på avveie/ uansvarlig opptreden i media Kommunalt ansatte/politike re opptrer uansvarlig i media. Mister/ frastjåles dokumenter, PC, minnepenner, telefon etc. som innehold er sensitive personopplysnin ger. Kommunens omdømme svekkes. Kaos blant befolkningen Redsel/usikkerhet blant befolkningen Trene på å håndtere media. Kjenne til offentlighetsloven, samt hvordan man behandler sensitive personopplysninger. Opplæring i hvilke dokumenter man kan oppbevare utenfor sikker sone i nettverket/elektronisk. Ansatte må signere dataavtale ved ansettelse. Gode sikkerhetsrutiner hos IT- Værnesregionen. Personvernombud i VR informerer ansatte om plikter og rettigheter. Servicekontoret skal være godt trent på informasjonshåndtering; Ledere må sørge for opplæring av ansatte. Ledere må sørge for at ansatte har fått dataavtale. Side127

128 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 8 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 7.0. Strømbrudd Svikt i strømleveranse i 14 dager Ekstremvær, terror, flom Trussel for liv og helse (medisinskteknisk utstyr virker ikke), lammet landbruk, bortfall av telefon, datatjenester, infokanalaer(media) Liv og helse; Mangel på slukke- vann. Pasientdata ikke tilgjengelig, innbyggere fryser, evakuering av beboere i komm. leiligheter som ikke har aggregat/ vedfyring. Redusert tjenestetilbud Selbu energiverk bør har alternative forsyningslinjer. AGGREGAT MÅ VÆRE TILGJENGELIG. I tillegg må sektor Helse og Sosial ha batteriaggregat el.l.tilgjengelig for brukere som har øyeblikkelig behov for strømtilførsel på medisinskteknisk utstyr. Det må ikke være tvil om hvem som har ansvar for å skaffe til veie aggregat eller om hvem sørger for vedlikehold/oppstart hvis hendelsen er ute. Oppdatert avklaring med Selbu e- verk vedr. større aggregat må oppdateres årlig. Bruk av lokalradio for informasjon Side128

129 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 9 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 8.0 Atomulykke spredning av atomavfall 8.1 Lekkasje fra atomkraftverk Personskader, langtidseffekter på miljø, økonomiske ringvirkninger Ta oss av innbyggere; god informasjon Normalisere situasjonen - Evakuering - Ha god kjennskap til Plangrunnlag for kommunal atomberedskap, Statens strålevern, Atrev. Okt Etterfølge råd og føringer fra sentrale myndigheter 8.2. Spredning av avfall i forb. med utforkjørsel/ kollisjon Lastebil som frakter atomavfall kjører av veien el. inkludert i trafikkulykke Personskader Brannvesenet: Aksjonsplan for IUA (Interkommunalt utvalg for akutt beredskap ) iverksettes. Side129

130 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 9.0. RAS Ras i bolig- /veiområder Naturlig geologisk prosess Erosjon og flom: Ekstrem- vær, dambrudd, rotvelt, oppsamling av overflatevann. Menneskelige inngrep: Belastning, oppfylling, utgraving, avskoging, regulering, oppdemming, oppfylling på eksisterende terreng, bygging i rasutsatte områder. Ødelagt infrastruktur, økonomisk tap, erosjon, liv og helse, oppdemning, jordbruksskader, dambrudd, forurensning. Innbyggere blir uten bolig over lengre tid. Uframkommelige og ødelagte veier Registreringen av ras og flomutsatte områder må være hensyntatt i kommunens arealplan. Bygge over flomnivå, gjennomtenkt plassering av bygg/boliger. Konsesjonsvilkår vedr. tapping av Selbusjøen må ivareta faren for ras. (NVE har til nå ikke prioritert å kartlegge kvikkleireforekomster i Selbu). Bruk av lokalradio for informasjon Forekomster av kvikkleire (ikke kartlagt av NVE). Side130

131 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 10. Epidemier og sykdom Pandemi VIRUS (influensa/bakteri er/ukjent smittekilde) Matvarer/drikkev ann, tekniske installasjoner, dyr etc. Sykdom/død. Økonomisk tap; redusert produksjon. Press på helsetjenesten. Engstelse Stort informasjonsbehov Vaksine da særlig influensavaksinasjon Informasjon Oppdatert Smittvernplan (under arbeid) Plan for helsemessig og sosial beredskap (Godkjent) Bruk av lokalradio for informasjon Terror Globalisering/smi tteprosess: Økt reisevirksomhet, økt handel, endret livsstil Side131

132 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 11. Forurensning av drikkevann/- bortfall av drikkevann 11.1 Forurensning av drikkevann/- bortfall av drikkevann Biologiske hendelser, Flom, Smittestoffer, Sabotasje, smågnagerår Skjulte uhell? Åpent uhell? Brudd i vannforsyningen til befolkningen. Vannmangel Områdesikring av vannkilder. Samarbeidsavtale med Mattilsynet for rask oppklaring av smittekilde. Godt utbygd teknisk reservesystem (tilstrekkelig med høydebasseng, gode samkjøringsmuligheter) Oppdatert ledningskart. Nød-desinfiseringsanlegg. Ukjent smittekilde: Matvarer Drikkevann Bruk av lokalradio m.m. for informasjon fort ut til befolkningen. Informasjon via skolene og barnehagene, bedrifter. Tekniske installasjoner Dyr Personer Side132

133 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 12. Leveransesvikt av mat, medisiner, drivstoff 12 Leveransesvikt av mat, medisiner, drivstoff Krig (i andre land)/konflikt, ekstremvær, natur-katastrofe, miljøkatastrofe, sykdom/ epidemier Sult, sykdom, svikt i infrastrukturen. Økonomi, hamstring, økt kriminalitet, Bruk av lokalradio for informasjon Rasjonering 13. Krig 13 Krig/krigshan dlinger Konflikter: Økonomiske, politiske, etniske eller religiøse konflikter Bruk av lokalradio for informasjon 14. Større ulykker utenfor Selbu der ansatte/elever/ brukere/politik ere i Selbu er berørt 14 Transportulykker: Brann Buss Båt Tog Fly Terror/krig Personskader, redsel, informasjonskrise Se også bussulykke, pkt. 1.1 ROS analyse for turer i regi av Selbu Ungdomsskole med Hvite busser til Polen er utarbeidet og gjennomgås med skolens lærere før tur. Lignende bør også utarbeides ved behov ved arr. av tilsvarende turer. Ansvarsforhold med turarrangør avklares før reise. - Bruk av lokalradio for Side133

134 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: informasjon. Kommunen kan vurdere å tilby veiledning av frivillige org. ved planlegging av turer med tanke på ROS analyse. 15. Dambrudd/ Storflom 200 års 1000 års flom Forvitring Stor påkjenning Terror Flystyrt Materielle skader på bygninger, eiendommer og landbruksareal, fare for liv og helse Registreringen av ras og flomutsatte områder må være hensyntatt i kommunens arealplan. Konsesjonsbestemmelser ved nedtapping av Selbusjøen. Bygge over flomnivå, gjennomtenkt plassering av bygg/boliger. Arealplan, flomsonekart Flom: NVE må fremlegge varslingsrutiner. I følge lensmann så er det politiet som har ansvar - og kan beordre evakuering når det står om liv. Side134

135 Selbukommune Rådmann Notat Til: ThomasEngan,KarstenReitan,SteinGunnarEspe,Elin Mikalsen,OveMogård, AnnarBjørnbeth,GerdFuglem,Ann Kristin Geving Fra: Ingrid RolsethHolt Sak nr : Dato: 2010/222-4/X20/INGHOL Dok:3720/ Oppsummeringetter kartl eggingenav kriser/hendelsersomkom frem på møtet 19.mars2010 Grunnlag for gjennomføring av sektorovergripende ROS analyser(risiko- og Sårbarhetsanalyser) Deltakerepå møtet 19. Mars 2010: Politikere: OrdførerIngaBalstad,KarinGalåen,HåkonVetlesen (fra Ungdomsrådet) Eksterne:Buaasfra Fylkesmannen,JonPaulsbyfra SelbuLensmannskontor,NilsArneHusdalfra SelbuEverk(deltokpå sistedel av møtet) Ansattei Selbukommune: Etat bygdautvikling:thomasengan,ovemogård,annarbjørnbeth,bengtødegård Service,informasjonog arkiv: GerdFuglem EtatOppvekst:AnnKristinGeving,NilsKjøsnes,GreteLund Etat Helseog Sosial: KommuneoverlegeElinMikalsen Sentraladm.: RådmannKarstenReitan,IngridRolsethHolt Ikkemøtt: SteinGunnarEspet,lederetat Helseog Sosial Arbeidsmøtefor å foreta ROSanalyservil bli tirsdag4. Mai kl Innkallinger sendt. Side135

136 Saksnr.2010/222-4 Kartlagtehendelser/kriser: 1. Hendelser/kriser 2. Ulykker/skadei skolebarnehage 3. Uregistrertlagringavgass/eksplosiverog lignende 4. Storulykke- Mangeinnbyggeresomblir drept/skadetsamtidig 5. Eksplosjoneller branni kraftanlegg 6. Hendelsersomgjørdet nødvendigmedkrisebistandtil nabokommuner 7. Rusmisbrukunge/voksne/foreldre 8. Frykt/ryktespredning(bl.a.i skolen)pga.lokalehendelser,nasjonalehendelser (bl.a.pgaavfor lite informasjon) 9. Akutte psykoser 10. Kriminalitetinnenbygds/utenbygds 11. Voldi hjemmet 12. Incest 13. Omsorgssvikt 14. Ran 15. Hærverk 16. Svikti vannforsyning(privat/kommunal) 17. Ekstremvær:Hetebølger,Kuldeperiode,Orkan,Regn(avløp) 18. Leteaksjoner 19. Dataangrep/hacking 20. Bruddi dataforbindelser 21. Strømbruddlangvarigog kortvarig,nb!medisinskutstyr, respiratorerhjemmeosv. 22. Selvmordshendelser 23. Epidemier:Gjennommat, persontil person 24. Innbyggerefra Selbuskades/dørutenfor kommunen/utenlands 25. Dyresykdommer(huskkonsekvensermed isolering) 26. Leveransesvikt:mat, medisin,drivstoff 27. DambruddNesjøen+ i mindre dammer 28. FlomSelbusjøen 29. Båtulykke(Jøvra,fritidsbåter/kano) 30. Isgang(Garbergselva,Mølnåa,Rotla) 31. Drukningsulykkerpå islagtevann,i forbindelsemed utvasking 32. Ulykkemedfarliggods 33. Forurensning:Drikkevann,radioaktivtnedfall, Akutt forurensningfra landbruket (gjødselkjeller,silo) 34. Terror/trusler:Skole,offentligekontorer,barnehage,storetilstelninger,damanlegg 35. Mobbing 36. Rasisme 37. Ras:Kvikkleire,utrasingpgaregulering/oppdemming(Vikaengene,Selbustrand), Snørasi for eksempel Roltdalen,i veiskjæringertømmerdalen/flora, issvullerpå Selbuskogen, jordras(mølnåa,garbergselvam.fl.), rasi bratte snauhogstterreng 38. Krig/krigshandlinger 39. Akutt sykdom/hjertestansunderstorearrangement/tilstelninger 40. Brannpå storearrangement+ i samfunnshus,selbuhallen 41. Sensitivinfo kommerpå avveie(misterminnebrikke,pcblir stjålet NB!Gjelder kommunaltansatte) 42. Sammenrasingav storeoffentlige bygningerder det er menneskersamlet 43. Gasslekkasje/eksplosjon i industri 44. Ulykkemed skolebuss Kriser/hendelser Side2 av 3 Side136

137 Saksnr.2010/ Hendelser/kriser 45. Manglendesambandvedredning 46. Ulykketurbuss 47. Flystyrt 48. Brann:Sykehjem,skole,barnehage, omsorgsboliger,seniorboliger, industri, landbruk Kriser/hendelser Side3 av 3 Side137

138 Selbu kommune Rådmann Notat Til: Nils Kjøsnes Fra: Ingrid Rolseth Holt Sak nr: Dato: 2010/222-3/X20/INGHOL Dok:2906/ Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS analyse) gjeldende skoleturer til utlandet Vedlagt følger ROS analyse som er gjennomført vedr. skoleturer til utlandet. Det er de større hendelser vi har kartlagt her. I tillegg vil det selvfølgelig kunne oppstå hendelser som man ikke har kartlagt på forhånd. Vi håper allikevel at dette bidrar til at man tenker igjennom sitt ansvar på forhånd vedr. evt. hendelser som kan skje på turer i regi av skolen. ROS analysen er et resultat av møte 4.mars 2010 der rektor ved Selbu Ungdomsskole Nils Kjøsnes, oppvekstsjef Ann Kristin Geving, ordfører Inga Balstad og undertegnede deltok. Møtet ble initiert på grunnlag av turene som blir arrangert til Polen med Hvite busser. Rektor har det videre ansvar med å gjennomføre/informere om de tiltak som kom frem i ROS analysen. Evt. behov for revidering av skolens beredskapsplan må vurderes av rektor. Mvh Ingrid Rolseth Holt konsulent Selbu kommune Tel Vedlegg: ROS analyse - Skoleturer til utlandet med beskrivelse av risikogradene Kopi til: Ann Kristin Geving Karsten Reitan Inga Johanne Balstad Tor Bitustøyl Asbjørn Gaasø Kristin Balstad Geir Håvard Mebust Elin Skrødal Side138

139 Saksnr. 2010/222-3 Side139 Side 2 av 2

140 Side1 av 5, inghol Risiko- og Sårbarhetsanalyse Klassetur til utlandet (ROS- analyse) HENDELSE ÅRSAK KONSEKVENS SANNSYNLIGH ET Bussulykke Kollisjon el.l. En viss fare - Katastrofal Ferjeulykke Grunnstøting, motorhavari Katastrofal Mindre sannsynlig Mindre sannsynlig Skadeforebyggende tiltak Bruke et velre nommert busselskap. SKADEBEGRENSENDE - TILTAK Oppfordre passasjer til å bruke bilbelte under turen, ikke gå/stå i bussen. Utarbeide gode retningslinjer og gi opplæring av turens ledere hvordan de skal forholde seg v en ulykke og hvem de skal kontakte. Ledere må ha tlf.lister med SOS nr, til ambassaden,reiseselskapet, døgnkontakt skolen, mob nr til elevene. Oversende liste over reisende m/fødselsdato til reiseselskapet (som ved et evt. uhell da informerer ambassaden)ha god Informasjonsberedskapsplan (håndtering av pårørende, media, publikum osv) In formere om hvor redningsvester, og redningsbåt befinner seg ANSVAR Reiseledere (både reiseselskapets - og skolens reiseledere) Skolens ledelse Kommunens ledelse Reiseledere (både reiseselskapets - og skolens reiseledere) Elev(er) forsvinner Gått seg bort, kidnappet, utsatt for noe kriminelt, utsatt for ulykke, sykdom m.m. Ufarlig - katastrofal Sannsynlig Gi beskjed om at elevene alltid skal gå to og to. Påminnelser om viktighet en av å overholde møtetider, ha Utarbeide gode retningslinjer og gi opplæring av turens ledere hvordan de skal forholde seg v en ulykke og hvem de skal kontakte. Ledere måha tlf.lister med SOS nr, til ambassaden,reiseselskapet, døgnkontakt skolen, mob nr til elevene. Oversende liste over reisende m/fødselsdato Reiseledere (både reiseselskapets - og skolens reiseledere) Side140

141 Side2 av 5, inghol HENDELSE ÅRSAK KONSEKVENS SANNSYNLIGH ET Vold mellom elever Narkotika/sprit blant elevene Brann på overnattings - stedet Gamle uenigheter kommer til overflaten, rus, mobbing Billig, avhengig, skal tøffe seg Feil med det elektriske anlegget, påtenning En viss fare - katastrofalt Ufarlig - kritisk En viss fare - Katastrofalt Sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Skadeforebyggende tiltak mob.tel liste til alle elevene Gi elevene skriftlig informasjon om ordensregler på forhånd og de sanksjoner som vil bli igangsatt ved regelbrudd. Gi elevene skriftlig informasjon på forhånd og de sanksjoner som vil bli igangsatt, informer om streng grensekontroll Informere om at de skal være forsiktig med ild, unngå tildekking av ovner og lamper. SKADEBEGRENSENDE - TILTAK til reiseselskapet (som ved et evt. uhell da informerer ambassaden)ha god Informasjonsberedskapsplan (håndtering av pårørende, media, publikum osv) Grip fort inn i situasjonen, prøv å roe ned personene det gjelder. Løs konflikten på lavest mulig nivå. Ved skader kontakt legekontor. Følge nøye med, ta tak i det umiddelbart Informer om nødutganger, brannslukkings utstyr, samlingsplass. ANSVAR Reiseledere (både reiseselskapets - og skolens reiseledere) Reiseledere (både reiseselskapets - og skolens reis eledere) Reiseledere (både reiseselskapets - og skolens reiseledere) Side141

142 Side3 av 5, inghol HENDELSE ÅRSAK KONSEKVENS SANNSYNLIGH ET Psykisk sammenbrudd, Normal t dødsfall blant deltakerne på turen Sterke opplevelser, glemt medisin Skadeforebyggende tiltak Kritisk Sannsynlig Sørge for på forhånd å ha innhentet info om elevers spesielle sykdommer/medis inbruk, ha voksen kontakt/oppfølgin g etter spesielle opplevelser på turen. Katastrofalt Mindre sannsynlig SKADEBEGRENSENDE - TILTAK Kontakt lege, beskytt personen fra tilskuere, gi eleven oppfølging av de som kjenner personen best, få oversikt over evt medisinbehov Utarbeide gode retningslinjer og gi opplæring av turens ledere hvordan de skal forholde seg v en ulykke og hvem de skal kontakte. Ledere måha tlf.lister med SOS nr, til ambassaden,rei seselskapet, døgnkontakt skolen, mob nr til elevene. Oversende liste over reisende m/fødselsdato til reiseselskapet (som ved et evt. uhell da informerer ambassaden)ha god Informasjonsberedskapsplan (håndtering av pårørende, media, publikum osv) ANSVAR Reiseledere (både reiseselskapets - og skolens reiseledere) Reiseleder e (både reiseselskapets - og skolens reiseledere) Side142

143 Side4 av 5, inghol Beskrivelse av RISIKOGRADER KONSEKVENS: Ufarlig Ingen/små personskader Ingen skader på miljø En viss fare Mindre førstehjelpstiltak/behandling Ubetydelige miljøskader Kritisk Sykehusopphold Miljøskader som krever tiltak Farlig Langt sykehusopphold/invaliditet Omfattende og langvarig miljøskade Katastrofalt Død Varig skade på miljøet Side143

144 Side5 av 5, inghol SANNSYNLIGHET Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og engang hvert 50. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år En gang hvert år Side144

145 TRØNDELAG i Trøndelag HOVEDRAPPORT av fagdag Dokument nr.: Side145

146 OPPSUMMERING Prosjekt: Tittel: ROS Trøndelag Oppsummering av fagdag Kunde: Fylkesmennene i Trøndelag Dokument nr.: ST Fil-referanse: ST _Oppsummeringsrapport_Fagdag FM 14. nov Forfatter(e): Fride Lindseth Oppsummering: Som en del av det kontinuerlige ROS-arbeidet til fylkesmennene i Trøndelag, og som en innledning til prosessen frem mot ROS Trøndelag 2014 inviterte fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag (FM) regionens kommuner og relevante etater og virksomheter til en fagdag 14. november Fagdagens tema var risiko- og sårbarhetsbildet i Trøndelagsfylkene. En grov kartlegging av sårbarheten til Trøndelagsfylkene ble utført gjennom et arbeidsseminar siste halvdel av fagdagen. Arbeidet tok utgangspunkt i DSBs nasjonale risikobilde for På grunnlag av kartleggingen anbefales det i denne rapporten noen områder/scenarioer som det bør rettes spesielt oppmerksomhet rundt i det videre arbeidet med ROS Trøndelag. Nøkkelord: Distribusjon: Begrenset Fri distribusjon Referanse tillatt Intern SAFETEC NORDIC AS: SAFETEC UK LTD: AP SAFETEC SDN. BHD: Trondheim Oslo Stavanger Aberdeen Bergen London Kuala Lumpur Side146

147 OPPSUMMERING Referanse til deler/utdrag av denne rapporten som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt. Rev. nr. Dato Grunn for revisjon Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Sendt for kommentar F. Lindseth M. N. Fagerland G. Aastorp SAFETEC NORDIC AS: SAFETEC UK LTD: AP SAFETEC SDN. BHD: Trondheim Oslo Stavanger Aberdeen Bergen London Kuala Lumpur Side147

148 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side i Rev..0/ HOVEDRAPPORT Innhold 1 INNLEDNING PROGRAM METODE OPPSUMMERING AV SÅRBARHETSKARTLEGGINGEN Ekstremvær Bortfall av strøm Naturkatastrofer Influensapandemi - spredning av smitte Store ulykker på land og til havs Tilsiktede hendelser Sjeldne, men alvorlige hendelser Andre avdekkede sårbarheter og scenarioer KONKLUSJON VEDLEGG...16 Side148

149 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 2 Rev..0/ HOVEDRAPPORT 1 INNLEDNING Som en del av det kontinuerlige ROS-arbeidet til fylkesmennene i Trøndelag, og som en innledning til prosessen frem mot ROS Trøndelag 2014 inviterte fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag (FM) regionens kommuner og relevante etater og virksomheter til en fagdag 14. november Fagdagens tema var risiko- og sårbarhetsbildet i Trøndelagsfylkene. Målgruppe Ansatte som har ansvar for risikostyring og beredskap i kommunene i Trøndelag. Deltakere på fagdagen fremgår av vedlegg C. Formål med innlegg og gruppearbeid: For kommunene: Fagdagen skulle bidra til kunnskap og refleksjon om hvordan kommunene kan sette i gang, eller fortsette å jobbe, med egne helhetlige ROS-analyser. Det skulle legges særlig vekt på sårbarhetsbegrepet. Gruppearbeidets scenarioer tok utgangspunkt i det nasjonale trusselbildet slik beskrevet i DSBs rapport Nasjonalt risikobilde For fylkesmennene (FM): FM skulle få en grov oversikt over kommunenes egenvurdering knyttet til de ulike risikoområdene som trekkes fram i nasjonalt risikobilde. Hvilke sårbarheter er fremtredende i regionen? Hva bør prioriteres for en videre utvikling av det regionale risikobildet? Prosessen skulle gi innspill til videre arbeid med risiko- og sårbarhet. Safetec var ansvarlige for gruppearbeidet og for å utarbeide en oppsummerende rapport på aktuelle sårbarheter i kommunene som bør tas med videre i det regionalet arbeidet med ROS Trøndelag. 2 PROGRAM Nasjonalt og regionalt risikobilde 9.00 Åpning ved fylkesmann Jørn Krog (FMST) 9.10 Nasjonalt risikobilde Janniche Cramer (DSB) 9.40 Regionalt risikobilde ved assisterende fylkesmann Oddbjørn Nordset (FMNT) Side149

150 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 3 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Helhetlig ROS i kommunen Innlegg fra Stjørdal og Tydal Klima - Konsekvenser av endret klima, i dag og fremover Seniorrådgiver Erling Kvernevik (Det nasjonale klimasekretariatet i DSB) Ta tempen på risiko og sårbarhet i Trøndelag Innledning til workshop (Safetec) Lunsj Arbeidsseminar (Safetec) Kartlegging av lokal sårbarhet Plenumsgjennomgang Avslutning (FMST) 3 METODE FOR WORKSHOPEN Workshopen ble organisert som styrt gruppearbeid etter metodikken Verdenskafé. Det var 7 kafébord med til sammen 13 hendelser. Hvert kafébord hadde én eller to kaféverter. Deltakerne ble fordelt på 7 grupper og benyttet ca. 18 minutter på hvert bord. Kart over fylkene lå på bordene og ble benyttet som verktøy for å markere sårbarhet innen de enkelte scenarioer. Deltakerne ble i forkant av fagdagen bedt om å forberede seg ved å lese gjennom nasjonalt risikobilde 2012 og å ta med egne ROS-analyser. Deltakerne fikk utlevert et hefte med innledning til gruppearbeidet, samt stikkord, spørsmål og notatplass for de enkelte scenarioene. Gruppeoppgavene er vedlagt rapporten (vedlegg A). Side150

151 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 4 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Vurderingskriterier for markering av sårbarhet i kart: Grønn Lav sårbarhet / Beredskapen er tilpasset risiko og sårbarhet / Ingen bekymring i vår kommune Gul Middels sårbarhet / Beredskapen håndterer hendelsen for en kort periode / Noe bekymring i vår kommune Rød (rosa) Høy sårbarhet / Beredskapen er per i dag ikke i samsvar med sårbarheten / Bekymringsområde i vår kommune Arbeidsseminaret ble avsluttet med plenumsdrøfting, der gode grep og idéer også ble delt. 4 OPPSUMMERING AV SÅRBARHETSKARTLEGGINGEN Fokus for gruppediskusjonene var hvor kommunene er mest sårbare dersom det beskrevne scenario inntreffer: Hvor sårbar er kommunen dersom hendelsen inntreffer? (For hvilke scenarioer ville kommunen være minst robust / bli mest slått ut )? Ville kommunen kunne håndtert scenarioet dersom det oppsto i dag? Hva er kommunenes bekymringer knyttet til fremtidige hendelser? En stikkordmessig oppsummering fra kartleggingen av sårbarhet gis i kapitlene Grunnlag for dette er innsamlede kart fra kafébordene og oppsummering fra kafévertene i plenumsgjennomgangen og etter fagdagen. Kartene som viser kommunenes egenvurdering av sårbarhet for de ulike scenarioene er vedlagt denne rapporten (vedlegg B). En oversikt over de mest sentrale avdekkede sårbarheter gis i kap. 5 - Konklusjon. 4.1 Ekstremvær A. Orkan, springflo Side151

152 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 5 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Orkan er relevant scenario både i innland og ved kyst. Orkan oppleves ikke som den store utfordringen : gul sårbarhet. Kommunene er vant til å ta hensyn til sterk vind, og gjøre tiltak. Springflo: rød sårbarhet der infrastruktur, kraft og telefoni kan rammes. Usikkerhet hos en del kommuner i om de vil greie seg selv, eller vil trenge bistand. Ekstremvær er inkludert i kommunenes planverk. B. Flom Gaula er spesielt utsatt (ikke regulert -oppstuving i elva ved flom). Gjennomgående gul sårbarhet ved flom i kommunene. Dambrudd ble i tillegg tatt opp som mulig hendelse her ble sårbarheten vurdert til å være rød. 4.2 Bortfall av strøm Kommunene generelt opptatt av strømbrudd. De er forberedt, men har kun tatt høyde for ett par døgn i sine planverk. Bortfall av strøm over mange dager (har sett på bortfall i 14 dager i scenarioet), vil innebære en stor utfordring pga. alle systemene kommunene er blitt avhengige av. Sårbarhet: o Rødt i Nord-Trøndelag o Gult (mot rødt) i Sør-Trøndelag De fleste har planer for rasjonering med roterende utkobling av strøm. Kommunene anser følgende områder som spesielt sårbart/ kritisk: o Samarbeid med lokale e-verk. o Kritiske IT-system. o Telefon og avhengighet ved varsling av for eksempel lege. o Vurdere behov for satellitt-telefon. Side152

153 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 6 Rev..0/ HOVEDRAPPORT o Alders- og sykehjem bør ha nødaggregat. o Plan for evakuering for kritiske boliger. o Kommunene bør ha oversikt over sårbare beboere. o Pumpe for å gjøre drivstoff tilgjengelig. o Medisinskteknisk utstyr som ikke virker. o Vannmangel Mye av de samme bekymringene i kommunene. Samfunnet vil stoppe opp, butikker stenger. Sosial uro: hamstring Landbruk: aggregat er bondens ansvar, men kommunen bør gjøre bøndene oppmerksomme på dette. Håndtering av scenarioet vil være mer krevende på vinter. Være forberedt på samtidige hendelser: flom, vann, strøm (se på Dagmar-orkanen, lære av dette). Informasjonskrise Økonomisk tap for industri. Småsamfunn vil tåle mer. Det var gjennomgående ikke planlagt for bortfall av strøm utover 2 dager i kommunene. Sårbarheten ved en hendelse utover 2 dager er stor. Side153

154 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 7 Rev..0/ HOVEDRAPPORT 4.3 Naturkatastrofer A: Fjellskred, kvikkleire Kvikkleire spesielt relevant i Trøndelag, ikke kun fjellskred. Sårbarhet for jordskred og snøskred ble også diskutert i gruppene. Sårbarhet ved kvikkleireskred: Rød, med innslag av gul. Kommuner med høy sårbarhet ved fjellskred (Snillfjord og Hemne), rødt. Økt byggeaktivitet og påvirkning av risikoen for kvikkleireskred. Det ble henvist til Kattmarkahendelsen (Namsos) kommunen vil være sårbar mht. tilsvarende hendelser uansett hvor godt forberedt de er, siden boligområder etc. ligger på leire. B: Skogbrann Mange kommuner anså scenarioet som lite sannsynlig i sin kommune (voldsomme, samtidige skogbranner, kraftig vind, 4-5 dager før under kontroll). Sårbarhet grønn, innslag av gult. Torvbrann/lyngbrann like relevant hendelse som skogbrann, bl.a. for øykommuner. Sårbarhet mht. lite ressurser ved store branner over mange dager (særlig små kommuner). Branner som går over flere kommuner: sårbarhet mht. samhandling Interkommunale brannvesen. Stoler vi for mye på brannvesenet? mange kommuner henviste til at brannvesenet vet, og brannvesenet kan er det i dag gråsoner mht. ansvar og roller som gir økt sårbarhet ved en hendelse? Spesielle verdier som krever spesielle tiltak? For eksempel Nasjonalparker (Midtre Gauldal), kulturminner etc. Side154

155 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 8 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Det ble også diskutert hva kommunene forventer vil skje med deres sårbarhet ved klimaendringer. De fleste mente at sårbarheten overfor skogbrann ikke vil endres, men at sårbarheten mht. ulike typer ras kan øke. Ras der sentral infrastruktur (veier, jernbane) kan rammes var gjennomgående tema i gruppediskusjonene. Er kommunene tilstrekkelig forberedt på en stor naturbrann, eller er forberedelsene preget av at scenarioet anses som lite sannsynlig? 4.4 Influensapandemi - spredning av smitte. A: Influensapandemi Ressursknapphet på nøkkelpersonell gir rød sårbarhet for mange kommuner, særlig de små. Store kommuner anser seg som mer robuste (Trondheim). Det samme er tilfelle for Ørlandet. Gul sårbarhet. Mye planverk er etablert i kommunene, og helsemyndighetene vil ha en sentral rolle i håndteringen av hendelsen. Innholdet i planene er imidlertid ikke godt kjent for alle. Mange kommuner klassifiserte sårbarheten umiddelbart som rød. Sosial uro, angst, frykt. St.Olavs Hospital vil ha høy sårbarhet ved stor pågang. Kommuner som ennå ikke har etablert øyeblikkelig hjelp-plasser vil være spesielt sårbare. Scenarioet innebærer en kommunikasjonsmessig utfordring. Kontinuitetsplanlegging viktig. Side155

156 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 9 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Kommunevis oppsummering fra kafévertene er gitt nedenfor: TRONDHEIM, SKAUN, MELHUS, MALVIK. Sårbarhet: Se farge på kart. Håndterer dette relativt greit. Nærhet til St. Olavs hospital og nyter godt av dette. Volumet stort i Trondheim. Håndhygiene forbedret, derfor redusert sårbarhet. ORKDAL, MIDTRE GAULDAL. RØD FARGE. Har erfaring med pandemi. Er med i dagens plan. Sykehus som også vil bli rammet. St. Olavs hospital på Orkanger er nærsykehus. Tett befolkning i regionen. Lokalt helsevesen ikke dimensjonert for et slikt scenario. Kommunikasjon med befolkningen vil bli en utfordring. Omdømmesak i og med at 12 kommuner vil peke inn mot Orkdal. HOLTÅLEN, TYDAL, MELDAL, RØROS. Også sykdom blant ansatte. Blir uro i befolkningen. Har smittevernplaner. Skal drifte eks. vannverk også. Helsepersonell-pensjonister vil være en ressurs, sanitetskvinner likeså. HEMNE, ØRLAND, HITRA, SNILLFJORD. Sårbar i høyeste grad. Bedre stilt ved spredning av befolkningen. Tette sentra vil medføre utfordringer. Eget helsevesen utsatt. Konsekvenser som ikke er tenkt på. Planer for rydding av mottakskapasitet på sykehjemmet. Problemer med å fylle vitale funksjoner. SELBU, MERÅKER, GRONG, MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE. Det blir begrensning på arbeidsfolk. Har en del planlegging fra svineinfluensaen. Er sårbar i forhold til et slikt scenario. Frivillige organisasjoner en ressurs. MERÅKER USIKKER PÅ GRADEN AV SÅRBARHET. RØYRVIK, VIKNA, LEKA, NAMSOS, NÆRØY. Ble laget nye planer i forbindelse med svineinfluensaen. Nøkkelpersoner blir syke. Smittevernplan finnes. God legedekning. Sårbarheten ligger i at nøkkelpersonell smittes. Rødt i mindre kommuner. Klarer ikke å beskytte seg mot det. Eldre del av befolkningen er bedre beskyttet. Info til nye landsmenn blir en utfordring. LEVANGER, STEINKJER, NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Utarbeidet planer for de enkelte samfunnsområder. Klarte å håndtere situasjonen for det scenario som ble tegnet av svine-influensaen. Kan innføre restriksjoner på persontrafikk. Håndhygiene. Anmodninger om hvordan folk skal opptre. Sosial uro. Pandemi en alvorlig hendelse. Side156

157 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 10 Rev..0/ HOVEDRAPPORT B: Smittespredning mellom dyr Forekomst av store besetninger i noen områder. Oppdrett av fjærkre: Generelt gul sårbarhet. Rødt Orkdal (fjærkre) og kommuner med oppdrettsanlegg for fisk. Kommunevis oppsummering fra kafévertene er gitt nedenfor: TRONDHEIM, SKAUN, MELHUS, MALVIK. Middels sårbar. Mye trafikk av dyr gjennom slakteriet i Malvik. Stor trafikk over grensene. Villdyrvandring. ORKDAL, MIDTRE GAULDAL. Sannsynlig, rødt og krevende scenario. Ville dyr vil være en utfordring. HOLTÅLEN, TYDAL, MELDAL, RØROS. Ikke de helt store utfordringene med dette. Har ikke planer. HEMNE, ØRLAND, HITRA, SNILLFJORD. Opplevd dette i forbindelse med fugleinfluensa. Sårbar pga. trekkfuglkonsentrasjon. Spredte dyrebesetninger i Snillfjord. Nesten utelukkende storfe. Hitra: landbruk ok, men fisk kan være en utfordring. Rutiner gode. Sannsynlighet er liten. Har forekommet nedslakting av fiskebesetninger. SELBU, MERÅKER, GRONG, MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE. En tragedie for næringen. Frustrerte bønder. RØYRVIK, VIKNA, LEKA, NAMSOS, NÆRØY. Besetninger som det er litt avstand mellom, minsker sjansen for spredning. Mattilsynet har retningslinjer for oppdretts-næringen. Stor avstand mellom fiskeoppdrettsanleggene. LEVANGER, STEINKJER, NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Hel besetning i Levanger ble slaktet ned i forbindelse med svineinfluensaen. En tragedie for de som ble berørt. Kommunen håndterte dette. Side157

158 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 11 Rev..0/ HOVEDRAPPORT 4.5 Store ulykker på land og til havs. A: Industribrann, samferdselsulykke Samferdselsutfordringer: gul sårbarhet. Det er stor oppmerksomhet på samferdselsårer med høy trafikkbelastning, dårlig vei, og farlig last. Tunneler var en gjenganger i gruppediskusjonene. Kommunene er ikke helt komfortable med dagens planer og øvelser. Oppmerksomme på områder der flere veier krysser jernbane og flere/mange samferdselsårer kan omfattes ved en hendelse. Tunneler, strekninger med høy belastning, sammenfallende strekninger (for eksempel både vei og jernbane), farlig gods (jernbane, vei osv.): ikke god nok kobling med Jernbaneverket og Statens Vegvesen. o Registrerer for de fleste at de bør koordinere med Jernbaneverket og Statens Vegvesen hva angår ROS-analyser og beredskapsplaner. Storindustri: Generelt stor tillit til industrivernet på bedriftene men svært få som har koordinert planverket med disse virksomhetene. Spredning i kommunenes sårbarhet: Grønn- rød, avhengig av type infrastruktur og industri i kommunene. Planlagt, men for lav kapasitet. Nevnte virksomheter/områder som krever særskilt oppmerksomhet: o Statoil tankanlegg Steinkjer o Omlasting av gass i nærheten av boligområde Hommelvik o Norske Skog o Evakueringsplaner Side158

159 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 12 Rev..0/ HOVEDRAPPORT B: Kollisjon til havs Alle kommunene unntatt Trondheim mener å ha kapasitetsutfordringer mht. eventuelle hendelser til havs. Høy trafikktetthet og mye trafikk ble vektlagt, og områdene med mye fiskeoppdrett er bekymret over utilstrekkelig beredskap overfor (olje)forurensing. Svært få har koordinert med IUA, og man er kanskje litt lite bevisst på den rollen kommunen har eller trolig vil få når noe dramatisk skjer. Generelt sårbarhetsnivå er gult-rødt. Oppmerksomme på områder med mye trafikk, trange sund (Leka, Vikna, Hitra). Konsekvenser av en hendelse for lokal industri og lokalsamfunnet. Ikke god nok koordinering med IUA. Planer i IUA skal revideres. Oljeberedskap i øykommunene er nødvendig. Kapasitetsproblemer både ved evakuering av passasjerer og mht.oljeberedskap. 4.6 Tilsiktede hendelser Kommunene ble ved dette bordet bedt om å vurdere om det er virksomhet eller verdier i kommunen som kan påvirke trusselbildet. Omdiskuterte miljøer/ foreninger/ personer? o Nei, kun enkeltpersoner mot offentlig/helse, psykiatri (mer normale trusler) Forvalter kommunen store verdier? o Trondheim kommune o Kystkommuner (fiskeoppdrett) Har kommunen kulturminner eller annet av stor symbolsk eller historisk verdi? o Kirker, kulturminner, Østråt, Stiklestad, museumsbygg, kystmiljø, Trondheim i særstilling. Er tatt vare på i planene. Spesielle konferanser som holdes i kommunen? o Få politiske arrangement, men mange ansamlinger av mennesker, festivaler. Ørlandet har store militære øvelser. Asylmottak med særlig belastede miljøer? o Nei, det har i liten grad vært problemer Industri (spionasje, sabotasje med mer). o Nei, med unntak av Ørlandet, og evt Tjeldbergodden. Sabotasje av infrastruktur o Sårbar vannforsyning, veianlegg, bruanlegg som har stor betydning for samfunnet. Side159

160 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 13 Rev..0/ HOVEDRAPPORT o Drivstofforsyning store tankanlegg er delvis bygd ned. Drivstoff fraktes med bil/tog. o Kraftforsyning mot Hitra/Frøya, stor betydning. o Rødt på veianlegg og infrastruktur og kraftproduksjon. Dersom det under en konferanse oppstår en situasjon med gisseltaking, med påfølgende skyting og flere døde (5-10 stk) hvordan er kommunen forberedt på å håndtere en slik hendelse? o Små kommuner har svak politidekning, usikkerhet mht planverk ifht evakuering. Konklusjon fra kafévert (politiet) er at det er viktig å ta med økt industrispionasje i det videre arbeidet. Sårbarheten knyttet til tilsiktede hendelser ble kartlagt som gul, med innslag av rødt. 4.7 Sjeldne, men alvorlige hendelser. A: Solstorm Scenarioet var ikke tidligere diskutert i kommunene, men de var klar over konsekvensene. Skipstrafikk og flytrafikk: rød sårbarhet. Nærøy og Vikna spesielt utsatt som følge av at skipstrafikken er avhengig av navigasjonssystemer. Strømforsyningen er en bekymring. Bortfall av internett, IP-telefon, GPS, eller bare tekniske problemer. Kommune med lang avstand til sykehus: trenger aggregat til helsehus og IKT. Rød sårbarhet. Enighet om at hendelsen vil kreve beredskap. B: Askesky Luftambulanse: kommuner med lang avstand til sykehus er mest sårbare Ørlandet er sårbart (redningshelikopter). C: Atomulykke Side160

161 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 14 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Forventer sentrale føringer mht. håndtering (Kommunene må vurdere om de skal ha beredskap for å kunne gjennomføre rensing /sanering). Reindrift og husdyr kan rammes over lang tid. Trondheim, storby: evakuering vil være svært krevende. Malvik: sårbar dersom vann/avløp ikke fungerer. Mangel på redundans på vannforsyning, dersom vannkildene ikke kan brukes over lang tid. Sikring av kriseledelsen i fjell? Etablering av et risikobilde mht. hva som transporteres til havs bør være et eget tema i videre arbeid med ROS Trøndelag. Dette gjelder særlig radioaktivt avfall. Skal det være lokal beredskap, eller skal dette håndteres på fylkesnivå? Bør be om bidrag fra Statens strålevern angående realistiske tiltak for å kunne beskytte befolkningen i tilfelle uhell. 4.8 Andre avdekkede sårbarheter og scenarioer A: Sårbarheter IKT-sikkerhet Større evakuering Informasjon/mediahåndtering Securityaspektet generelt Samarbeid: offentlige aktører privat - næring kommune Samhandling mellom kommunen og nødetatene Ikke-fungerende kriseledelse B: Scenarioer Stor brann der kommunale helsetun må evakueres/fraflyttes Stor brann i sykehus Bybrann i Trondheim Flyulykker Tunnelulykker Dambrudd Kvikkleireskred Torvbrann, lyngbrann Side161

162 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 15 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Sårbarhet knyttet til samhandling var et gjennomgående tema (mellom kommuner og kommune/regionalt/nasjonalt). 5 KONKLUSJON Ikke alle kommunene i Trøndelag deltok i arbeidsseminaret, men kartleggingen indikerer likevel hvilke hendelser regionen samlet sett er mest sårbar for, da kommuner fra ulike deler av Trøndelag og av ulik størrelse var representert. I tillegg til at fylkesmennene mottok innspill til sin kartlegging av sårbarhet for Trøndelagsfylkene, hadde deltakerne en egen gevinst av erfaringsutveksling og diskusjoner under gruppearbeidet. Resultatet fra kartleggingen viser høy sårbarhet i Trøndelagsfylkene innen følgende scenarioer/områder (listen er ikke uttømmende): Langvarig strømstans o Hele regionen sårbar. o Kritiske systemer bør kartlegges. Uhell i skipstrafikk o Omfatter kystkommunene o Etablere risikobilde for hva som transporteres (olje, type radioaktivt avfall etc.) o Oljeberedskap bør inn i kommunenes planverk o Kapasitetsproblemer ved evakuering av passasjerer o Radioaktivt utslipp: Lokal beredskap eller på fylkesnivå? Bidrag fra Statens Strålevern mht. hva kommunene evt. kan gjøre lokalt. Kvikkleireskred o Aktuelt for store deler av Trøndelag. o Det bør gis innspill til DSB om å vurdere dette scenarioet inkludert i det nasjonale trusselbildet. Fjellskred o Snillfjord, Hemne Solstorm o Beredskap kreves Side162

163 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 16 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Naturhendelser der det er spesiell sårbar infrastruktur eller sammenfallende linjer o Kartlegge sårbare steder Tilsiktede handlinger o Sårbarhet ved industrispionasje o Sabotasje/terroranslag mot steder/virksomhet med historisk/ symbolsk verdi Sårbarhet mht. kritiske IKT-systemer Samhandling mellom kommuner og etater/virksomheter ved en hendelse Informasjon/mediahåndtering Det anbefales at ovennevnte scenarioer hensyntas særskilt i det videre ROS- arbeidet i Trøndelag. Det vises til kapitlene for mer detaljer. Den kartlagte sårbarheten for Trøndelagsfylkene fremgår av bildene som ble tatt av fylkeskartene ved de enkelte gruppebord (vedlegg B). For en tydeligere visuell fremstilling av sårbarheten, bør informasjonen bearbeides og inkluderes i ett eller to kart. 6 VEDLEGG A. Gruppeoppgaver i arbeidsseminar, grovkartlegging av sårbarhet B. Sårbarhetskart for Trøndelagsfylkene C. Deltakerliste Side163

164 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Åse Sofie Winther Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker 53/ Kommunestyret 47/ Egengodkjenning av reguleringsplan for gang og sykkelveg Stigamelan Vedlegg: Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart Rådmannens innstilling Det faste utvalget for plansaker vedtar planforslaget som endelig med de endringer som er gjort etter høring, og innstiller til kommunestyret om å egengodkjenne reguleringsplan for gang og sykkelveg Stigamelan med hjemmel i Plan- og bygningslovens Følgende endringer er innarbeidet i planen som følge av høringsprosessen: Det settes rekkefølgebestemmelser med krav om å utarbeide Støysonekart, gjennomføre geologiske undersøkelser, avtale om overskuddsmasser og legge frem plan for regulering av trafikk under anleggsperioden. Plankartet endres slik at verneområdet rundt Selbu kirke ikke kommer i konflikt med annen veggrunn. Planbeskrivelsen endres i tråd med kommentarene i saksopplysninger. Side164

165 Saksopplysninger Arbeidet med regulering av parsellen Selbu kirke Hoem på fv.705 ble startet i forbindelse med prosjektet Fra fjord til fjell. Da dette prosjektet ble stanset i 2012, bevilget Sør-Trøndelag Fylkeskommune 9,8 mill. NOK til forskuttering av gang- og sykkelvei, og utbedring av parsellen. Det forutsettes at ferdigstilling av parsellen kan stadfestes i kommende regional transportplan. Det er kommet inn 8 høringsuttalelser som er vurdert og kommentert. Høringsuttalelser Sør- Trøndelag fylkeskommune Planområdet kommer i konflikt med vernet grunn til kirkegården. Fylkeskommunen har innsigelse til planen om denne grensen ikke blir endret. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Omdisponering av jordbruksareal er 6 daa dyrkbar jord innenfor planområdet. Det settes krav om at områder som benyttes som midlertidig massedeponi skal beskyttes på best mulig måte, og det skal legges duk i bunnen. Planforslaget er ikke vurdert i forhold til påvirkning av Nea. Det er fremmet innsigelse mot planforslaget til dette er avklart. Naturmangfoldlovens prinsipper er ikke vurdert. Statens vegvesen Vurderingene i forhold til geologien i området er for dårlig, og det kreves en geologisk undersøkelse både i fylling ned mot elva og i ny skjæring i fjellet. Det er registrert ras i området, samt at rekkverk og veg siger. Selv om kravet for støymåling er lavere når det er gang og sykkelveg, kan det være nødvendig med tiltak for eksisterende støyforhold. Dette skal komme frem i en støymåling. Vurdering av trafikken i anleggsperioden er ikke kommentert i planbeskrivelsen, det skal den. Krav om midlertidig anleggs og riggområde. Utslag av fyllinger og skjæringer tas med. Avkjørslene nr 3 og 4 nordfra er ikke tilfredsstillende. Det skal etterstrebes en vinkel på 90 grader til fylkesveg. Asplan viak Er forvalter for Opplysningsvesenets fond (OVF). De poengterer at planområdet kommer i konflikt med vernet grunn for kirkegården. Denne grunnen må erverves hvis det skal inngå i planområdet. Sametinget Ingen kommentarer. Ole Halvard Bondahl Kommentar Plangrensen endres i tråd med uttalelsen til Fylkeskommunen. Det skal ikke lagres masse innenfor planområdet. Det skal foreligge avtale med entreprenør om massedeponi før utbyggingen starter. Innsigelsen tas ikke til følge med bakgrunn i at planforslaget kun viser eksisterende forhold mot Nea. De nye inngrepene ligger innenfor FV 705. Geotekniske undersøkelser og støysonekartlegging skal gjennomføres av entreprenøren, derfor settes det krav om disse undersøkelsene som rekkefølgebestemmelser. Når det gjelder avkjørsel nr 3, er det så bratt i området at det vanskelig lar seg gjøre å endre avkjørselen i tråd med innspillet. Avkjørsel nr 4 er en driftsveg som er lite brukt. Det settes krav om at det er avklart massedeponi utenfor planområdet før byggestart i rekkefølgebestemmelser. Område for midlertidig anlegg og riggområde er vist som LNFR i krysset til Hoem. Utslag av fylling og masse er vist i plankartet. Planområdet endres i tråd med uttalelsen til fylkeskommunen. Det er ikke registrert ulykker med myke Side165

166 Det er beskrevet en dødsulykke innenfor planområdet som ikke stemmer. Det er heller ikke registrert bilulykker med myke trafikanter. Det er omtalt trafikkgrense på 50 km/t, noe som ikke stemmer, Den er 70km/t som tilsier at Statens Vegvesen ikke ser denne strekningen som trafikkfarlig. Det stilles også spørsmål ved utregning av årlig døgntrafikk, hvor det er målt og hvor pålitelig den er, etter at Mebonden er passert. Det kritiseres at ikke behovet for gang og sykkelveg er begrunnet godt nok. Den anførte saneringen av trafikken fra avkjørslene anses som søkt. Kommenteres at sikten fra Hoem- krysset vil bli vesentlig bedret når berghammeren blir skutt ut. Ønsker å avslutte gang og sykkelvegen tidligere for at gående skal ha mindre trafikkinformasjon å forholde seg til. Det kritiseres at avkjørsler innenfor planperioden blir sanert, mens andre avkjørsler mot Bårdsgård ikke blir sanert. Argumentasjon for trafikksikkerhet er ikke god nok, når det kommer til nedbygging av dyrkbar mark på 73/1. Da må de rikspolitiske retningslinjene tre inn. Kommunen har ikke foretatt noen avveiing mellom de forskjellige interesser i plansammenheng. Vern av dyrkbar mark er argumentasjon for å flytte avkjørsel vest for Kulset. Avstanden mellom meg og gang og sykkelvegen bør reduseres for å spare mer dyrkbar jord. Gangveien må anlegges slik at det går å dyrke helt inntil, derfor må kartet endres i forhold til dette. Videre må utbygger gjennom planbestemmelser pålegges å spare all dyrkbar jord og stille det til disposisjon for grunneier. Bersvein Flakne og Ola Haave Innspill hvor det poengteres hvor viktig det er å ta hensyn til eksisterende avkjørsler. Det er ikke ønske om at avkjørselen blir brattere en den er i dag. Sikten må heller ikke bli dårligere overfor syklister. Tom Nissestad Innspill om forlengelse av gang og sykkelveg med 150 meter mot avkjørsel til Øvre Hoem. Det skisseres en økning av trafikkerende barn i tiden fremover. Det er også en liten topp på fv. 705 som gjør forbikjøring noe uoversiktlig. trafikanter innenfor planområdet, men det er ikke spesifisert i planbeskrivelsen. Dødsulykken skjedde ca 150 meter fra Sørsiden av planområdet. Fartsgrensen innenfor planområdet er delvis 50 og 70km/t. Det er registrert årlig døgntrafikk til 2900 biler i Mebonden, og 1000 biler ved Hyttbakken. - Behovet for gang og sykkelveg i Stigamelan er stort. Det er i dag lite trafikk av myke trafikanter, nettopp på grunn av trafikkfaren og ubehaget det er å ferdes i dette området. Saneringen av avkjørsler skjer med bakgrunn i ønsket om færre avkjørsler langs fv 705, og med det å begrense antall faremomenter. Det er ikke ønskelig å korte ned strekningen for gang og sykkelveg, med bakgrunn i trafikksikkerhet. Uansett vil en kortere strekning gang og sykkelveg føre til at fotgjengere må gå på vegskulder et lengre stykke. Selv om avkjørsler sør for planområdet ikke blir sanert i denne omgang er ikke det god nok argumentasjon for ikke å sanere innenfor planområdet. Det er gjennom statens vegvesen sine vegnormaler at avstand mellom gang og sykkelveg og fv705 er avsatt. I 2010 ble det bygd ned 5 daa dyrkbar mark, samtidig ble det nydyrket 300 daa, samme år, i Selbu. Derfor er det urimelig å påstå at kommunen ikke tar hensyn til de rikspolitiske retningslinjene, også når det kommer til barn og unges sikkerhet. Det kan tas med en bestemmelse om bruken av den dyrkbare jorda som blir til overs. Dette innspillet etterkommes i utbyggingsavtalen med entreprenør. Dette er et innspill kommunen ønsker å imøtekomme. Men slik budsjettet er satt opp i dag, er det ikke rom for utvidelse av prosjektet. Vurdering Det faste utvalget for plansaker vedtar planforslaget som endelig med de endringer som er gjort etter høring, og innstiller til kommunestyret om å egengodkjenne reguleringsplan for gang og sykkelveg Stigamelan med hjemmel i Plan- og bygningslovens Side166

167 Planbeskrivelse Omlegging av trase for fylkesvei 705, strekningen Selbu kirke Hoem (Stigamælan) Selbu kommune Detaljregulering Utarbeidet av: tegn_3 as for Selbu kommune Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON Skisse eksisterende situasjon Skisse - mulig fremtidig situasjon BAKGRUNN EKSISTERENDE FORHOLD Lokalisering og bruk Planområdet og forholdet til tilliggende arealer PLANSTATUS Overordnede føringer og gjeldende planstatus MEDVIRKNING Forhåndsuttalelser PLANFORSLAGET OG KONSEKVENSER AV FORSLAGET ILLUSTRASJONER...12 Side167

168 1. FORENKLET ILLUSTRASJON 1.1 Skisse eksisterende situasjon tegn_3 as Side 2 av 14 Side168

169 1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon tegn_3 as Side 3 av 14 Side169

170 2. BAKGRUNN Hensikten med planarbeidet er å utvide trase for fylkesvei 705 på strekningen Selbu kirke Hoem (Stigamælan). Det skal foretas en standardheving inkludert etablering av gang/sykkelvei. Det skal videre foretas en avkjørselssanering og grunnlag for arealerverv på strekningen. Prosjektet vil bidra til økt trafikksikkerhet. Planen skal hjemle grunnerverv og byggetillatelse. Planen tar ikke sikte på å detaljere byggeprosjektet utover dette. Med henvisning til Plan- og bygningslovens 12-8 er det den vedtatt oppstart av detaljregulering for omlegging av trase for Fv.705 på strekningen Selbu kirke Hoem (Stigamælan). Planarbeidet er av rådmannen vurdert å ikke komme inn under krav om konsekvensutredning jfr. Pbl 4-2. Formålet med reguleringen er avgrensning av areal for standardhevning inkludert gang/sykkelvei og avkjørselsanering, samt grunnlag for arealerverv på strekning. Prosjektet har en klar trafikksikkerhetsbetydning. Kartutsnitt hentet fra Statens vegvesens tekniske tegninger (2008) Parsellen av fylkesvei 705 fra Selbu kirke til Hoem Stigamælan er vurdert som en del av tiltakspakken i prosjektet Fra fjord til fjell. Parsellen står i dag med et ikke ferdigstilt utbedringsarbeid fra tidligere, noe som bl.a. har medført at gatebelysningen er demontert. Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Planforslaget faller ikke inn under forskriftens virkeområde og skal derfor ikke konsekvensutredes. tegn_3 as Side 4 av 14 Side170

171 3. EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Lokalisering og bruk Planområdet utgjør en vegstrekning på ca. 1,5 km og omfatter gnr/bnr 62/9, 67/1, 67/39, 67/58, 67/24, 72/6, 72/1, 70/1 og 73/1. I Selbu kommune er det bilen som er det dominerende transportmiddelet. Mye spredt bebyggelse gjør at folk er helt avhengig av bilen til jobb, barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Den største tyngden av trafikk går langs fylkesveg 705, som går gjennom kommunen. Det har skjedd flere ulykker med drepte og hardt skadde i Selbu kommune de siste årene. For den aktuelle strekningen det søkes omregulering for, er det registrert flere ulykker med lettere og alvorlige skader. 150 meter sør for planområdet har det også vert en dødsulykke med en myk trafikant. Flyfoto av aktuell strekning for fylkesveg 705 tegn_3 as Side 5 av 14 Side171

172 3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer Natur- og ressursgrunnlaget Jordbruksinteresser Jordbruksarealet rundt den aktuelle strekningen av Fv 705, er i arealinformasjon (databasen Kilden ) hos Skog og landskap i hovedsak registrert med lauvskog med middels bonitet (strekningen fra Stigen til Hoen øvre) og med dyrka mark og jordbruksareal (strekningen langs Hoem søndre). Landskap Planområdet ligger langs og på østsiden av elva Nea. Strekningen nærmest elva er omkranset av løvskog, men nordlige og sørlige deler av planområdet ligger åpent til. Tilgrensende områder består i hovedsak av jordbruksareal (dyrka jord). Naturmangfold Det er i naturbase til Direktoratet for naturforvaltning registrert lokalt viktig gråor-heggeskog vest for planområdet, nærmere bestemt på Bukkøya. Planområdet berører imidlertid ikke denne lokaliteten. Det er videre registrert lokalt viktig bjørkeskog like øst for veistrekningen. Kulturminner Med unntak av Hoem melkerampe (vedtaksfredet) som er lokalisert like utenfor planområdet i sørøstre del (kryss), er det ikke registrert spesielle kulturminner i planområdet. Miljøfaglige forhold Grunnforhold Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser at det ikke er registrert kvikkleiresoner innenfor planområdet. Øvrig Planområdet er ikke spesielt utsatt for støy- og luftforurensning. Det er heller ikke kjent at det foreligger forurensede masser i planområdet eller at området er eksponert for radon. Trafikkforhold Strekningen har i dag lite tilfredsstillende standard mht trafikksikkerhet, uten opparbeidet gang- /sykkelveg. Norsk Vegdatabase viser registrerte ulykker, bl.a. en dødsulykker for strekningen på Fv 705. Fartsgrense for strekningen er 70 km/t. Registrert årsdøgntrafikk i 2008 var ved Mebonden 2900 biler, og ved Hyttbakken 1000 i årlig døgntrafikk (ÅDT). Juridiske forhold Ingen kjente forhold. Interessemotsetninger Ingen kjente interessemotsetninger. 4. PLANSTATUS 4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på løsninger som reduserer transportbehovet, samt legge vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grønnstruktur, biologisk mangfold og de estetiske tegn_3 as Side 6 av 14 Side172

173 kvalitetene i bebygde områder. Øvrige viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede samt tilknytning til hovedveinettet. Planforslaget anses å være i tråd med RPR for samordnet areal- og transportplanlegging siden prosjektet vil føre til økt trafikksikkerhet og bedre framkommelighet. Politiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene stiller krav til at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles også krav om fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. I ny utgave av RPR presiseres det at regjeringen ønsker at retningslinjene skal håndheves strengere, og at barns interesser bør veie tyngre enn det som hittil har vært vanlig, i tilfeller hvor det er interessekonflikter. Planforslaget anses å være i tråd med RPR for barn og unges interesser i planleggingen siden tiltaket vil bidra til redusert trafikkfare. Gjeldende overordnede planer/gjeldende regulering Kommuneplan , vedtatt Planområdet ligger innenfor LNF-område sone 1: LNF-området med forbud mot spredt bolig/, ervervs- og fritidsbebyggelse og innenfor sone 3: LNF-områder med forbud mot spredt bolig- og ervervsbebyggelse, men der det kan tillates spredt fritidsbebyggelse. Utbedring av Fv Stigamelan er ikke nevnt i kommuneplanen Rullering av kommuneplanens arealdel , planprogram vedtatt i kommunestyret Selbu kommune er i gang med å revidere kommuneplanens arealdel. Gjeldende kommuneplan er mangelfull og hovedmål for planprosessen er å få vedtatt et forutsigbart styringsdokument. Kommuneplan for trafikksikkerhet Hovedhensikten og målsettingen med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet i Selbu kommune. 1. januar 2010 ble alle riksveier omklassifisert til fylkesveger. Det innebærer at fylkeskommunen har fått et økt ansvar for trafikksikkerheten på disse vegene, og skal i større grad en tidligere bidra til at nasjonale mål innenfor trafikksikkerhet oppnås. Grunnlaget for et langsiktig trafikksikkerhetsarbeid er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken en 0-visjon. Det er satt opp følgende delmål: - Opplæring og holdningsskapende arbeid på skolene og i barnehagene. - Gang og sykkelveg for å skille myke og harde trafikkanter. - Utbedring/ sikring av trafikkfarlige punkter langs veinettet i kommunen. Rammer for planarbeidet: - Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Plan for tiltak mot ungdomsulykker Trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag Kommuneplanen viser til konkrete prosjekter i forbindelse med støtte til trafikksikkerhetstiltak. Rydding av skog langs fylkesveg 705 er et slikt tiltak, dette for å bedre sikten i kurver i forhold til elg og andre dyr. 5. MEDVIRKNING 5.1 Forhåndsuttalelser tegn_3 as Side 7 av 14 Side173

174 Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Selbyggen. Grunneiere og andre rettighetshavere er varslet ved brev datert Innkomne forhåndsuttalelser følger som eget vedlegg. Liste over forhåndsuttalelser 1. Eugen Sørflakne Opplysningsvesenets fond (OVF) Steinar Grøtte Sammendrag av forhåndsuttalelsene Eugen Sørflakne Bygging av nytt gangfelt/sykkelvei er i skissen til planutkast forsøkt tilpasset forbi bolighuset på eiendommen, som i utgangspunktet ligger for nært veikroppen allerede. Eieren ønsker at gang og sykkelveien blir realisert for å bedre trafikkforholdene på strekningen. Prosjektskissen viser at det har vært nødvendig med tilpasning for en optimal trase for å komme forbi eiendommen slik det er pr. i dag. Eieren stiller seg positivt til å diskutere enn bedre løsning for bygging av gangfeltet i forbindelse med grunnervervet for prosjektet og er opptatt av at løsningen for avkjørsel til eiendommen blir tilfredsstillende. Det gjøres samtidig oppmerksom på at slamavskiller for privat utslipp er godkjent og plassert mellom bolighuset og nåværende fv.705. Et alternativ kan være å diskutere sanering av bolighuset. Det påpekes også at dyrkamarka tilhørende eiendommen vest for nåværende fv.705 vil bli vesentlig mindre, og dermed vanskeligere å utnytte. Det bes om at det ved grunnerverv vurderes bakenforliggende problematikk vedr. denne. Opplysningsvesenets fond (OVF) Advokatfirmaet Harris DA med underleverandørene ABO Plan og Arkitektur AS og Asplan Viak AS, har inngått rammeavtale med Opplysningsvesenets fond (OVF) om å ivareta fondet sine grunneierinteresser. I Sør-Trøndelag fylke vil det være Asplan Viak AS som gir uttalelse i plansaker på vegne av OVF. Området som det er varslet oppstart av regulering på berører OVF sine eiendommer direkte, men i et mindre omfang. Berørt areal må erverves. Det bes om å få forelagt planforslaget ved offentlig ettersyn. Steinar Grøtte Grøtte ber om at det vurderes alternativer for gårdsvei og avkjørsel til hans eiendom, Hoem søndre gnr. 72 bnr. 6. Kommentarer til forhåndsuttalelsene Selbu kommune anbefaler utbygger å ta forhåndsuttalelsene med i vurderingen i prosessen med grunnerverv før utbygging igangsettes. tegn_3 as Side 8 av 14 Side174

175 6. PLANFORSLAGET OG KONSEKVENSER AV FORSLAGET Reguleringsformål Planområdet foreslås regulert til: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - veg - kjøreveg - gang/sykkelveg - annen veggrunn - grøntareal Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift - landbruksformål Overordnede planer og mål Tiltaket er i tråd med alle vedtatte overordnede planer samt statlige planretningslinjer, og bidrar videre til oppfyllelse av intensjoner i kommunale planer, spesielt i forhold til Kommuneplan for trafikksikkerhet. Natur- og ressursgrunnlaget Tiltaket medfører at noe jordbruksareal og skog reguleres til vegformål. Naturmangfold Planforslaget er vurdert i forhold til naturmangfoldloven (nml) 1, forvaltningsmålene i 4 og 5, samt prinsippene i 8-12, jfr 7. Direktoratet for naturforvaltning har kartlagt områder (vilt- og naturtypeområder) som er viktige for bevaring av biologisk mangfold. Opplysningene er systematisert i direktoratets naturdatabase. I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen fra denne naturdatabasen. Det er registrert verdifullt naturmangfold (lokalt viktig bjørkeskog) langs østsiden av planområdet. Planforslaget medfører relativt små inngrep i lokaliteten, hovedsakelig i lokalitetens randsone, og anses dermed ikke å få negative effekter for naturmangfoldet (jf. bl.a. forvaltningsmålene i nml 4 og 5). Naturtypen vil fortsatt ivaretas innenfor dens naturlige utbredelsesområde. Hensynet til naturmangfoldet og kravene om dette i naturmangfoldloven anses således ivaretatt. Kulturminner Planforslaget anses ikke å ha konsekvenser for kulturmiljø eller kulturlandskap. Miljøfaglige forhold Det skal gjennomføres støymålinger og geotekniske undersøkelser før anleggsfasen starter. Tiltaket har ikke som intensjon å øke trafikkmengden, men heller bidra til større oversiktlighet og redusere ulykkesrisikoen. Veistandard Prosjektet gjennomføres i tråd med vegnormalene gitt i Stens Vegvesens håndbok 017. Veibane dimensjoneres i tråd med håndbokens kap. D, utbedring av eksisterende veier, til D.2 Veger i spredt bebyggelse, ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Tverrprofil som for dimensjoneringsklasse H1, 6,5 m vegbredde hvorav 1m vegskulder For hoveddelen av strekningen etableres gang-/sykkelvei i 3m bredde i avstand 3m fra hovedveikropp. Unntak fra dette er vist i plankartet, der forholdene gjør kravet vanskelig. Belysning etableres i henhold til vegnormalen for hele strekningen. tegn_3 as Side 9 av 14 Side175

176 Trafikkforhold Den regulerte strekningen utgjør ca. 1,5 km. Kartutsnitt hentet fra tekniske tegninger utarbeidet som studentoppgave for Statens Vegvesen (2008) Prosjektet vil generelt gi bedre framkommelighet, bedre oversikt og høyere trafikksikkerhet for kjørende og gående/syklende. Prosjektet vil videre forbedre vegens kvalitet og levetid. Prosjektet vil videre bidra til tryggere skoleveier med etablering av gang-/sykkelveg for strekningen. Reguleringsforslaget omfatter i tillegg 5 avkjørsler til eksisterende bebyggelse som krysser ny foreslått gang-/sykkelveg. Felles avkjørsel til Fv 705 for bebyggelsen på Morset utbedres og gjøres mer oversiktlig. Risiko- og sårbarhet Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. I følge plan- og bygningslovens 3-1 skal planer etter loven bl.a...h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Hovedformålet med bestemmelsen er å unngå utbygging i områder særlig utsatt for flom, ras, skred, radonstråling, akutt forurensning mv. Det er foretatt vurdering av risiko og sårbarhet ved gjennomføringen av planforslaget. Plan- og bygningslovens krav om ROS-analyse er etterkommet gjennom planbeskrivelsen, med avsnitt som omhandler trafikkforhold, miljøfaglige forhold og konsekvenser for naturressurser. I henhold til ROSsjekklisten kan følgende forhold nevnes: Trygge skoleveier Det er gitt bestemmelser om trafikksikkerhet i anleggsperioden. Tiltaket medfører ellers store forbedringer i forhold til trygge skoleveier med etablering av gang-/sykkelveg. Flom og vassdragsområde Det er av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet flomsonekart for ca 9 km i Nea fra utløpet i Selbusjøen til Evjgjardet, samt utsatte områder i østenden av Selbusjøen. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger, vannlinjeberegninger og beregninger av ekstremvannstander i Selbusjøen. I den digitale dataleveransen er det utarbeidet flomsoner langs hele Selbusjøen. Flomsonekartene viser at den aktuelle vegstrekningen ikke er spesielt utsatt ved en flomsituasjon. tegn_3 as Side 10 av 14 Side176

177 LNF-område Vegstrekningen ligger innenfor LNF-område og vil berøre jordbruksareal. Det berørte arealet må sies å være begrenset og trafikksikkerhet bør i dette tilfellet tillegges stor vekt. Selv om jordvernet står sterkt, må også føringer gitt i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, og særlig intensjoner i kommuneplan for trafikksikkerhet, tillegges vekt. Planforslaget anses med bakgrunn i ovennevnte vurdering å ikke være i strid med nasjonale mål for jordvernet. Konklusjon: Planforslaget er vurdert ikke å medføre særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn. Tiltaket medfører generelt bedre trafikksikkerhet og tryggere skoleveg. Planområdet anses å ikke være særlig utsatt, og risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til trafikksikkerhet, som i dette tilfellet vil medføre en stor forbedring av eksisterende situasjon. Det er ikke utarbeidet en egen ROS-analyse for prosjektet da planbeskrivelse og vedlagt ROS-sjekkliste anses å være tilstrekkelig for vurdering av risiko og sårbarhet i dette tilfellet. Estetikk og byggeskikk Estetiske krav sikres i bestemmelser ved at det skal tas estetiske og landskapsmessige hensyn når det gjelder utforming, materialbruk og tilpasning til de nære omgivelser. Terreng- og vegetasjonsinngrep skal minimaliseres. Anleggsperioden Forskrifter om begrensning av støy skal følges. Det skal i anleggsperioden gjennomføres tiltak som sikrer trygg og god framkommelighet for trafikken. Det skal foreligge en gjennomføringsplan for trafikk i anleggsfasen før arbeidet starter. Barns interesser Veiutbedringen berører ikke barn og unges interesser mht leke- og oppholdsarealer, men medfører i stedet økt trafikksikkerhet og tryggere skoleveier. Erstatningsareal anses ikke å være et aktuelt tema. Universell utforming Ut over stigningsforhold, anses universell utforming ikke å være relevant for prosjektet. Økonomiske konsekvenser Utbedring for strekningen og etablering av gang-/sykkelveg bekostes av det offentlige. Grunnerverv Sør-Trøndelag Fylkeskommune vil erverve grunn til vegformål. Grunnervervet gjennomføres av Statens Vegvesen-regionvegkontorene og i hovedsak med utgangspunkt i vedtatt reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Erstatningene inngår normalt, og tildeles vanligvis sammen med anleggsbevilgningen. I vel 95 % av tilfellene inngås det minnelig avtale av erstatningene. Erstatningene skal bygge på ekspropriasjonsrettslige regler. Der det ikke kommer til enighet, må det fattes vedtak om ekspropriasjon. Regionvegkontorene er delegert myndighet til å fatte vedtak om ekspropriasjon med hjemmel i vegloven 50. Ekspropriasjonsvedtak gjennomføres ved skjønn ved domstolene. Statens vegvesen har laget egne nettsider med informasjon for de grunneiere som blir berørt når Statens vegvesen skal gjennomføre grunnerverv. Alt grunnerverv skal utføres på en slik måte at belastningen for de som berøres, blir minst mulig. Juridiske forhold Ingen kjente forhold. Interessemotsetninger Det er noe interessekonflikt når det kommer til å bygge ut gang og sykkelveg på dyrkbar mark, men det tegn_3 as Side 11 av 14 Side177

178 Andre forhold Tiltaket unntas fra krav om byggesaksbehandling, jf. Forskrift om byggesak 4-3 pkt. a). Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-2 (Visuelle kvaliteter) og 29-3 (Krav til universell utforming og forsvarlighet) skal likevel gjelde. 7. ILLUSTRASJONER Følgende illustrasjoner, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende, viser utarbeidete tekniske tekninger for den aktuelle strekningen. tegn_3 as Side 12 av 14 Side178

179 Veggeometri utarbeidet som studentoppgave på oppdrag fra Statens vegvesen tegn_3 as Side 13 av 14 Side179

180 Veggeometri utarbeidet som studentoppgave på oppdrag fra Statens vegvesen tegn_3 as Side 14 av 14 Side180