Til fakultetsstyret HF

Transkript

1 Til fakultetsstyret HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: 31/2012 Journalnr.: 2012/6002 Saksbehandler: Lars Tore Helliksen og Monica Melhus ETABLERING AV BACHELOR I PREHOSPITALT ARBEID - PARAMEDIC FORSLAG TIL VEDTAK «Fakultetsstyret anbefaler etablering av Bachelor i prehospitalt arbeid paramedic, 180 studiepoeng, heltid over tre år. Studiet skal organisatorisk være tilknyttet institutt for sykepleie. Det anbefales årlig opptak til studiet fra og med høsten 2014 med 60 nye, øremerkede studieplasser. Det forutsettes at de nødvendige endringer i forhold til forskrift om opptak til høyere utdanning er godkjent av departementet. Det anbefales at studiet underlegges skikkethetsvurdering innen oppstart. Fakultetsstyret anbefaler at studiet plasseres i finansieringskategori D.» Vurderinger av behov for og etterspørsel etter studiet, både regionalt og nasjonalt, eventuelt også internasjonalt Bakgrunn for saken Oslo Universitetssykehus (OUS) rettet i 2010 en forespørsel til daværende HiO om mulighet for etablering av et bachelorprogram i prehospitalt arbeid-paramedic. Bakgrunnen var at OUS ønsket å videreutvikle det prehospitale fagfeltet sammen med høgskolen. Dagens situasjon Dagens krav for å kunne føre ambulanse under utrykning er fagbrev som ambulansearbeider, sammen med kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Grunnutdanningen i ambulansefag er på fagskole/ videregående skoles nivå. Helseforetakene tilbyr deretter i stor grad intern videreutdanning eller sender personell til videreutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) for å få personellet opp på et nivå som tilsvarer de reelle forventninger og behov. Ambulansefaget har på relativt kort tid utviklet seg fra å være en nærmest ren transportoppgave til dagens utøvelse på til dels svært avansert nivå. Man snakker i dag om at de prehospitale tjenestene er sykehusenes forlengede arbeid og at sykehuset er «flyttet ut» til pasienten. Alle aktører beskriver en utvikling med økende krav til håndtering av sammensatte og diffuse problemstillinger som krever vurderinger som fordrer medisinsk, pleiefaglig, psykologisk, sosial og etisk kompetanse. 1

2 I store deler av Norge arbeider ambulansepersonellet svært selvstendig. I tillegg opererer de fleste ambulansetjenester med omfattende medisinske fullmakter og delegeringer for sitt personell hva gjelder medisinske prosedyrer, medikamentering, iverksettelse av avanserte behandlingsformer og fastsettelse av behandlingsnivå innen helsetjenesten; oppgaver som i andre sammenhenger utføres av leger. På samme måte ser vi en hverdag med økende krav til operativ kompetanse. Det stilles store krav til samhandlingskompetanse, organisatoriske kunnskaper, egensikring og redningstekniske prosedyrer. Nasjonale føringer Det har vært etterspørsel over flere år etter en bachelorutdanning i paramedic, slik at man kan utvikle faget og styrke forsknings- og utviklingsarbeid på eget fagfelt. En arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet konkluderte i sin rapport «En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK sentralene og Ambulansetjenesten, 2009" med at nivået for paramedic-utdanning bør være bachelorgrad (se vedlegg 1, s 76). Den samme arbeidsgruppen anbefalte også at det i fremtiden bør etableres et masterstudie i ambulansefag (vedlegg 1, s. 80). I St.meld utdanning for velferdsyrkene finner vi en sterk begrunnelse for å opprette bachelorstudiet: "På kort tid har ambulansetjenesten utviklet seg fra å være en transporttjeneste for båretrengende pasienter til å bli et spesialisert behandlingstilbud utenfor sykehus ved ulykker, akutt sykdom og forverring av kronisk sykdom. Den raske teknologiske utviklingen i det akuttmedisinske arbeidet utenfor sykehus, sammen med store krav til faglig kunnskap når det gjelder rask vurdering og diagnostikk, tilsier økt behov for kompetanse i ambulansetjenesten. Tilsvarende har etablering og utvikling av nye nødmeldetjenester ført til et behov for styrket kompetanse innenfor akuttmedisin og ambulansekoordinering. Regjeringen ser på bakgrunn av denne utviklingen at det er behov for å gjennomgå dagens struktur, organisering og innhold i akuttmedisinsk og prehospital utdanning for å sikre tilstrekkelig akuttmedisinsk kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ambulansetjenesten og nødmeldetjenesten. For å dekke kompetansebehovet innenfor prehospitale tjenester trengs det grunnutdanninger på flere nivåer med muligheter for relevant videreutdanning for de ulike personellgruppene." I en høringsuttalelse til St. meld. 13 skriver Delta, som organiserer en stor andel av landets ambulansepersonell, at det er bred enighet i fagmiljøet om behovet for etablering av en ambulansefaglig bachelorutdanning i Norge. ( 211.pdf) Arbeidsområder Bachelorutdanning i prehospitalt arbeid paramedic vil kvalifisere til arbeid i bil- og båtambulansetjeneste i alle områder av landet, innenfor sanitetstjenesten i forsvaret og ved utenlandsoppdrag. Utdanningen vil også kvalifisere til arbeid i passasjerfergetrafikk til og fra landet og som HEMS Paramedic (redningsmann) i luftambulansetjeneste nasjonalt og internasjonalt. Den utvidede akuttmedisinske kunnskapen paramedic har, gjør at paramedic kan arbeide med undervisning, både av eget ambulansepersonell, men også av samarbeidende helsepersonell, andre nødetater og frivillige organisasjoner. Paramedic-yrket utøves også i de andre nordiske og sammenlignbare vestlige land. I Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 enkelte land arbeider også paramedic i kommunene (community paramedic) i nært samarbeid med kommunelegen med selvstendig oppfølging av helsetilbudet til kommunens innbyggere. Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus er landets største og er organisert i Prehospitalt senter ved Oslo Universitetssykehus. Nasjonalt er det totalt ca 500 ter og omtrent 4500 mennesker som jobber i ambulansetjenestene rundt om i landet, med over oppdrag i året. Ved Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus er det 450 ansatte og 43 ambulanser, samt båt og motorsykkel, Tjuefem am mennesker. Aktuelle samarbeidspartnere Den vedlagte programplanen (vedlegg 5) er utviklet i samarbeid med Akuttklinikken/Prehospitalt senter ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) og HiOA. Videre er HiOA i dialog med Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Høgskolen i Gjøvik (HiG) med henblikk på et eventuelt samarbeid. Høgskolen er også i kontakt med Universitetet i Stavanger (UiS), som har planer om å etablere et masterstudium relatert til ambulansefag/paramedic, og på sikt et bachelorstudium som de i dialog med høgskolen ønsker å legge tett opp til HiOAs programplan. Det er også opprettet dialog med DELTA og Fagforbundet, som organiserer et stort antall ambulanseansatte i Norge. Den videre planlegging, organisering og gjennomføring av studiet vil foregå i tett samarbeid med OUS v/ Prehospitalt senter. OUS har signalisert at de vil dekke behovet for praksisplasser i studiets oppstartsfase, utfra det planlagte omfanget på 60 studieplasser. OUS vil også bidra sterkt i undervisningen med nødvendig kompetanse innenfor de mer spesifikke akuttmedisinske emnene. Bachelorstudiet i paramedic er allerede omfattet av den overordnede samarbeidsavtalen om praksisstudier for helse- og sosialfagstudenter og om forskning og utviklingsarbeid mellom HiOA og OUS (vedlegg 2). En særavtale for paramedic som utdyper samarbeidet mellom partene vil bli utarbeidet etter et eventuelt vedtak om etablering av studiet ved HiOA. NAKOS har bekreftet at de er forberedt på og motivert til å bistå HiOA i den videre gjennomføringen av studiet innenfor de områder hvor de besitter egnet kompetanse (vedlegg 3). HiOA har et samarbeid med University of Hertfordshire om utveksling og faglig utviklingsarbeid som også vil dekke bachelor i prehospitalt arbeid paramedic. Realistisk rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på studiet Det er ikke fastsatt noen nasjonal rammeplan for Bachelor i prehospitalt arbeid - paramedic. Studiet vil imidlertid ved oppstart høsten 2014 være et nasjonalt studium, altså det eneste i landet på sitt felt/nivå. Opptakskrav til studiet vil være generell studiekompetanse/realkompetanse, med tilleggskrav - førerkort klasse B, - bestått fysisk opptaksprøve og - dokumentasjon på tilfredsstillende helsekrav til førerkort klasse D. Årsaken til de to sistnevnte tilleggskravene er at arbeidet som paramedic medfører daglig gjentatte fysiske Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 belastninger og arbeid under alle værforhold i alle former for terreng. Fysisk egnethet og styrke er dermed nødvendig. Studentene må i løpet av studiet erverve kompetansebevis i utrykningskjøring og må således tilfredsstille helsekravene til førerkort klasse D ved opptak til studiet. Søkertallene til ambulansefag i videregående skole (Vg2) tyder på at interessen for fagområdet er økende blant yngre mennesker i Norge. Antallet søkere har steget med 57 % de siste 5 årene, fra 470 søkere i 2008 til 737 i 2012 (kilde: Utdanningsdirektoratet, Avdeling for statistikk). En bachelor i prehospitalt arbeid - paramedic vil fremstå som et attraktivt studievalg blant mange av de som i dag velger grunnutdanning i ambulansefag i videregående skole. I tillegg til personer med fullført videregående skole /GSK, vil studiet ha et godt rekrutteringsgrunnlag blant dagens faglærte ambulansearbeidere som ønsker formell kompetanse på bachelor/høgskolenivå og dermed også mulighet for videre studier på masternivå. Tidligere funn viser at 87 % av ambulansearbeiderne har planer om videre utdanning (FOU-rapport Diakonissehusets høgskole nr. 1/2007). Studiet vil også ha et rekrutteringsgrunnlag blant sykepleiere som i dag arbeider eller ønsker å arbeide i ambulansetjenesten, og som kan gjennomføre en bachelor i paramedic gjennom et tilrettelagt utdanningsløp. På bakgrunn av signaler fra samarbeidspartnere og øvrig fagmiljø over flere år, så ventes det god søkning til Bachelor i prehospitalt arbeid paramedic. Oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studier på ulike nivåer som allerede er etablert ved HiOA og/eller andre utdanningsinstitusjoner Det finnes per i dag ingen ambulansefaglig bachelorutdanning i Norge. HiL har siden 2003 tilbudt en videreutdanning for faglært ambulansepersonell (Nasjonal paramedicutdanning), som består av en årsenhet på 60 studiepoeng og en påbygningsenhet på 30 studiepoeng (se HiL har samarbeidsavtale med flere utdanningsinstitusjoner om gjennomføring av videreutdanningen, bl.a. Høgskolen i Sør-Trøndelag, Betanien i Bergen og Universitetet i Tromsø. Felles for disse er imidlertid at videreutdanningen gjennomføres som betalingsstudier, noe som ikke er tillatt for gradsstudier i Norge. Etableringen av videreutdanningen ved HiL i 2003 var et viktig skritt for å imøtekomme det stadig økende kravet til kompetanse i ambulansetjenesten. OUS har siden 2003 samarbeidet med HiL om gjennomføringen av denne utdanningen. HiL har imidlertid gjort det klart for OUS at de ikke har ressurser til å utvikle sin videreutdanning til et fullt gradsstudium på bachelornivå. Internasjonalt har utviklingen de senere år går i retning av en styrking av fagfeltet gjennom etablering av bachelorutdanninger for paramedic i flere land, og er i dag relativt utbredt internasjonalt (UK, Canada, Australia, Sør-Afrika m.fl.). Vurdering av studiet opp mot fakultetets og høgskolens strategiske planer Et nytt bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic vil ha stor nasjonal betydning innen helsesektoren. Fakultetet anser studiet som et samfunnsoppdrag, og mener det er naturlig at landets største høgskole, med sin målsetning om å være ledende på profesjonsutdanninger, tar på seg ansvaret for å styrke dette området, gitt de nasjonale føringer som foreligger. At ambulansefaget inkorporeres i Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 gradsstrukturen medfører et større eierskap til faget, samtidig som det gir muligheter for forskning og utvikling i likhet med andre yrkesprofesjoner. I Årsplan for 2012 Fakultet for helsefag står utvikling av studiet oppført som et av de strategiske tiltakene for 2012 under sektormål 1, Utvikling/videreutvikling av studier: «Utvikle et bachelorstudium i paramedicsfag Paramedics som fag og profesjon er etablert som bachelorstudium internasjonalt. I Storbritannia tilbys også mastergrad med mulighet for ph.d. Profesjonens funksjon og ansvar innebærer prehospital diagnostikk og behandling av akutt og kritisk syke pasienter, organisering og ledelse av operativt ambulansearbeid, samhandling med spesialist- og kommunehelsetjenesten, veiledning og formidling samt forskning og utvikling i eget fagområde. Studiet utvikles og tilbys i samarbeid med Prehospital divisjon ved Oslo Universitetssykehus, som vil bidra med høyt spesialiserte forelesere og praksisplasser. Det planlegges oppstart i 2013.» Av Strategiplan for fakultet for helsefag fremgår det at fakultetet skal «utdanne kandidater med høy profesjons- og samhandlingskompetanse» og «tilby god og relevant praksis i samarbeid med arbeidslivet». Programplanen som er utarbeidet for bachelor i prehospitalt arbeid paramedic dekker disse målsetningene på en god måte. I Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus fremgår det at «HiOA skal prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi». Bachelor i prehospitalt arbeid paramedic vil være en helsefaglig profesjonsutdanning som naturlig hører inn under dette. Videre fremgår det at «HiOA skal utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte.» Ambulansefaget er et område hvor sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv har et sterkt behov for å styrkes. Allerede utviklingsarbeidet av programplanutkastet for denne utdanningen i samarbeid med OUS/NAKOS har synliggjort hvordan dette blir en bachelorutdanning som fra første dag sikrer sterk sammenheng mellom arbeidsliv og utdanning. Det er etablert et samarbeid med University of Hertfordshire om utveksling og faglig utviklingsarbeid. Studiet gir dermed gode muligheter for å styrke internasjonalt samarbeid innen fagfeltet, i tråd med HiOAs målsetning om at «HiOA skal samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer» Oversikt over fakultetets fagkompetanse/fagmiljø på fagområdet Det finansielle grunnlaget for studiet skal dekke opp for ca 10,5 årsverk og en leder-/koordineringsressurs på 0,5 stilling (se vedlegg 4 Ressursberegning og budsjett). Dette er i tråd med føringer for finansiering av tilsvarende utdanninger ved instituttet som har stort innslag av kliniske studier (praksis). Dette forutsetter også en basisfinansiering i tråd med studiets behov. Institutt for sykepleie har i dag 129, 3 årsverk i vitenskapelige stillinger. Flere av de tilsatte har bakgrunn fra - og er spesialutdannet personell innen området akutt/kritisk syke. De fleste av instituttets ansatte er tilknyttet bachelorprogrammet i sykepleie i Pilestredet. I tillegg har instituttet videreutdanninger innen området akutt- og kritisk syke. Dette gjelder i hovedsak videreutdanninger i anestesisykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie, hvor fagkompetansen Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 tilknyttet studiene anses som relevant for det akuttmedisinske feltet i bachelor i prehospitalt arbeid - paramedic. Instituttet har også videreutdanning i barnesykepleie og kreftsykepleie. Også her har instituttet kompetanse som kan bidra inn i studiet, men disse programmenes profil er ikke utelukkende knyttet til akutt og/eller kritisk syke. I tillegg har instituttet både en videreutdanning og en master i psykisk helsearbeid med kompetanse på ivaretakelse av traumatiserte pasienter og innsatspersonell som har behov for debriefing av ulikt slag. Det finnes et stort potensiale for rekruttering av spesialpersonell med hovedfag-/embetseksamen eller doktorgrad som har sykepleie/spesialsykepleiebakgrunn og erfaring fra prehospitale tjenester. I dag har instituttet tre ansatte med førstillingskompetanse(en førstelektor og to 1.amanuensiser) med bakgrunn henholdsvis innen intensiv- og anestesisykepleie. I tillegg er det flere ansatte med tilsvarende spesialsykepleiebakgrunn, som bl.a. arbeider med simulering og førstehjelp ved instituttets ulike utdanningsprogram. Institutt for sykepleie vurderer at det pr i dag har personale som kan sikre kompetansen innen sentrale områder i studiet. Disse er i dag knyttet til andre oppgaver. Når studiet etableres vil flere kunne knyttes til programmet i større eller mindre omfang. Samtidig må det rekrutteres UF-personale med rett kompetanse. Her vil OUS og NAKOS bidra med kompetanse som umiddelbart kan knyttes til programmet som timelærere, eventuelt rekrutteres til instituttet ved nytilsetting. Det er likevel sannsynlig at den medisinske kompetansen som i dag benyttes i spesialutdanningene innen sykepleie også vil kunne være interessert i å bidra inn i dette studiet, i tillegg til personale som i dag utdanner ambulansepersonell fra miljøet ved OUS. Instituttet vurderer at interne krefter vil kunne bidra i programmet i hele emne PARA1000, i mye av emnene PARA1100, PARA1200, PARA1300, PARA1400 og PARA2100, samt i litt av emnene PARA2000, PARA2200 og PARA3100. Opplysninger om bibliotek, IKT-ressurser og annen nødvendig infrastruktur Dagens eksisterende bibliotek- og IKT-ressurser i Pilestredet vurderes som dekkende for dette studiets behov. Studiet har imidlertid mye ferdighetstrening, hvilket innebærer behov for utstyr som f.eks akuttsekker, traumedukker, Airway trainer voksen/barn, AHLR dukke voksen/barn, LP15 (defibrill/ekb), øvingsambulanse etc. Det nye simuleringssenteret i P32 vil måtte styrkes i lys av dette. Redegjørelse for kvalitetssikring av studiet Studiet vil følge HiOAs kvalitetssikringssystem. Redegjørelse for ressursbruk og hvordan studiet skal finansieres Ressursberegning foretatt av økonomiseksjonen ved fakultet synliggjør at studiet ved full drift har behov for 10,5 årsverk og en leder-/koordineringsressurs på 0,5 stilling tilknyttet studiet. Beregningene er foretatt med utgangspunkt i ressursbruk for utdanningene ved Institutt for sykepleie, og viser at det er nødvendig å plassere studiet i finansieringskategori D. Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

7 Fakultetet understreker nødvendigheten av å få tildelt friske midler over statsbudsjettet. Studieplassene kunne alternativt ha blitt hentet fra rammen til bachelor i sykepleie. Den løsningen fremstår som lite ønskelig all den tid beregningene i HELSEMOD 1 viser et stort behov for sykepleiere i tiden fremover. For fullstendig oversikt over beregnet budsjett, se vedlegg 4. Programplan og/eller emneplan(er) for studiet (planene skal følge søknad om etableringsgodkjenning) Programplanen ble godkjent i fakultetets studieutvalg (StuHF-sak 35/12) med følgende vedtak: «Studieutvalget godkjenner programplanen med de merknader som framkom i møtet. Leder av studieutvalget gis fullmakt til å innarbeide og godkjenne evt reviderte opptakskrav i tråd med pålegg fra Kunnskapsdepartementet (KD), samt eventuelle mindre endringer i programplanen som måtte komme i forbindelse med vedtak om etablering av studiet i fakultets- og/eller høgskolestyret.«se vedlagt programplan, vedlegg 5. Studieutvalgets merknader er foreløpig ikke innarbeidet. Særskilte momenter tilknyttet studiet I Forskrift om opptak til høyere utdanning, 4-10 Spesielle opptakskrav er kravet til opptak til paramedicutdanning formulert slik: "paramedickutdanning: fagbrev som ambulansepersonell eller relevant høyere utdanning." Dette innebærer i praksis at HiOA ikke kan etablere en paramedicutdanning med generell studiekompetanse som opptakskrav slik det er skissert i vedlagte forslag til programplan, sammen med enkelte tilleggskrav, uten at opptaksforskriften endres. Høgskolen er i dialog med Kunnskapsdepartementet vedrørende dette. Tittelen Paramedic er ikke beskyttet i Norge, men HiOA/OUS har et ønske om at man i forbindelse med opprettelsen av denne bachelorutdanningen får etablert en autorisasjon som paramedic, basert på 3-årig bachelorutdanning i prehospitalt arbeid -paramedic. Det er også ønskelig at utdanningen skal være underlagt skikkethetsvurdering, noe som vil medføre søknad om endring i forskrift om skikkethetsvurdering. Framdriftsplan Sak om etablering av studiet vil bli behandlet i høgskolestyret 4./5. desember Høgskolen vil sende søknad om etablering av autorisasjon som paramedic og søknad om å få studiet underlagt skikkethetsvurdering umiddelbart etter at høgskolestyrets etableringsvedtak foreligger. Frist for å søke om endringer av opptaksforskriften som skal være gjeldende for studieåret 2014/2015 er Første kull på 60 studieplasser planlegges tatt opp til høstsemesteret Nina Waaler Kristin Nordseth 1 HELSEMOD er et planleggingsverktøy som benyttes til framskrivninger av tilbud av og etterspørsel etter helse- og sosialpersonell Høgskolen i Oslo og Akershus side 7

8 Vedlegg 1: "En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK sentralene og Ambulansetjenesten, 2009" Vedlegg 2: Samarbeidsavtale om praksisstudier for helse- og sosialfagstudenter og om forskning og utviklingsarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og Oslo universitetssykehus HF Vedlegg 3: Bekreftelse fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Vedlegg 4: Budsjett og ressursberegning Vedlegg 5:Utkast til programplan Høgskolen i Oslo og Akershus side 8