Tiltak for å motvirke brudd på bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med Bergen kommune.

Transkript

1 Byrådssak 1402 /14 Tiltak for å motvirke brudd på bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med Bergen kommune. BJOL ESARK Hva saken gjelder: I Bergen kommunes anskaffelsesstrategi for ble det meldt et behov for å se nærmere på hvordan kommunen kan overholde sin kontrollplikt etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Kontrollplikten er hjemlet i lov om offentlige anskaffelser, og i forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett, hjemlet i allmenngjøringsloven. I denne forbindelse er det også nødvendig å se nærmere på hvordan arbeidet med overholdelse av kontrollplikten bør organiseres. I saken legger byråden frem en pakke med tiltak for å motvirke brudd på bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår. Noen av tiltakene er i realiteten tilpasning til krav i ovennevnte forskrifter. Andre tiltak går ut over disse forskriftenes krav. Følgende tiltak inngår i tiltakspakken: a. Revisjon av kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår. b. Utarbeidelse av rutiner for oppfølging av kontrollansvaret. c. Etablering av en fast metodikk for å følge opp kontrollen med lønns- og arbeidsvilkår, herunder obligatorisk egenrapportering med risikovurdering. d. Opplæring i regelverk og rutiner. e. Begrensning i bruk av underleverandører. f. Tiltak mot sosial dumping ved bruk av «nettolønn». Av de tiltakene som nå foreslås iverksatt, kan pkt. a) iverksettes i medhold av de fullmakter som er gitt til byråden til å foreta løpende endringer i konkurransemaler og kontraktsdokumenter, ref. vedtaket i byrådssak For de øvrige tiltakene legger byråden til grunn at dette inngår i byrådens generelle ansvar og myndighet for å påse at oppgaveløsningen også på dette oppgaveområdet, skjer under betryggende kontroll. Når sak likevel legges frem, er det for å benytte saken til å kommunisere byrådets grep for å motvirke brudd på bestemmelsene i lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter. Etablering og oppfølging av rutiner for gjennomføring av kontrollansvaret vil kunne innebære et visst merarbeid for enkelte kommunale enheter i forhold til dagens situasjon. Dette arbeidet vil i stor grad være en konsekvens av at det nå innskjerpes at kommunen må oppfylle sitt regelfestede ansvar for å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører til Bergen kommune. Finansbyråden anser det som svært viktig at Bergen kommune styrker oppfølgingen av kravene til ordnede lønns- og arbeidsvilkår for leverandører som utfører tjenester eller bygge- og anleggsarbeid for Bergen kommune. At en slik oppfølging vil kunne innebære en viss merbelastning for noen enheter i kommunen, er påregnelig og akseptabelt. Vedlegg 2, 3 og 4 representerer verktøy byrådet vil ta i bruk for å følge opp kommunens arbeid på dette området. Som verktøy er de gjenstand for en fortløpende vurdering og forbedring. 1

2 Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter hvor byrådet er gitt en generell fullmakt til å forestå den løpende drift av Bergen kommunens virksomhet. Med drift forstås kommunens forvaltningsfunksjoner og tjenesteproduksjon. Byråden for finans, eiendom og eierskap innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår i Bergen kommunenes kontrakter revideres i henhold til det som fremkommer i saksutredningens pkt. 8 a og sakens vedlegg De tiltak som er beskrevet i saksutredningen pkt. 8 b til 8 f, iverksettes snarest mulig. Dette gjelder følgende tiltak: a) Etablering av rutiner for gjennomføring av kontrollansvaret. b) Metodikk for å følge opp kontrollen med lønns- og arbeidsvilkår. Egen rapportering med risikovurdering skal alltid benyttes for kontrakter som omfattes av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter med verdi over NOK eks mva som omfattes av allmengjøringsforskrift. c) Opplæring i rutiner og regelverk om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. d) Begrensning i bruk av underleverandører i bygge- og anleggskontrakter. I alle kontrakter om bygge- og anleggsarbeider for Bergen kommune skal det fremgå at det aksepteres maksimalt to nivåer med underleverandører under hovedleverandøren. Der hvor hovedleverandøren er en fagspesifikk virksomhet, skal det tillates maksimalt ett nivå med underleverandører. Kravet om maksimalt antall nivåer med underleverandører kan kun fravikes ved begrunnet skriftlig godkjenning fra kommunaldirektør. e) Tiltak mot sosial dumping ved bruk av «nettolønn»: Byrådet forutsetter at også Bergen Vann KF iverksetter de tiltakene som er beskrevet i saksutredningen pkt. 8 a til 8 f. 3. Byråd for finans, eiendom og eierskap har ansvar for å avklare hvilke virksomheter som skal gis status som «kontrollansvarlig enhet» og hvilke som skal underlegges den sentrale kontrollansvarlige enheten. Dato: 28. oktober 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: 1. Standard kontraktsbestemmelser vedrørende lønns- og arbeidsvilkår. 2. Rutinebeskrivelse for gjennomføring av leverandørenes egenrapportering. 3. Skjema for egenrapportering. 4. Retningslinjer for etablering av rutiner for alle kontrollansvarlige enheter. 5. "Ta ansvar - motvirk sosial dumping" - Veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, versjon 2, utarbeidet av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). 2

3 Saksutredning: 1. Sosial dumping I takt med det stigende antallet utenlandske arbeidstakere i norsk næringsliv, har også problemet med sosial dumping fått stadig mer oppmerksomhet. Sosial dumping er ikke et entydig definert begrep og det som av noen regnes som sosial dumping, vil av andre betegnes som sunn konkurranse. Dagens regjering men også tidligere regjeringer - har vært opptatt av dette temaet. I stortingsmelding 29 ( ) "Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv" er det gitt en politisk definisjon av sosial dumping, som har vunnet bred aksept. Nedenstående definisjon av sosial dumping ble lagt til grunn for Stoltenbergregjeringenes arbeid for å bekjempe sosial dumping: «Etter regjeringa si vurdering er det sosial dumping når utanlandske arbeidstakarar blir utsette for brot på helse-, miljø- og sikkerheitsreglar, mellom anna reglar om arbeidstid og krav til bustandard, og/eller når dei blir tilbydde lønn og andre ytingar som er uakseptabelt låge samanlikna med det norske arbeidstakarar normalt tener, eller som ikkje er i tråd med allmenngjeringsforskrifter, der slike gjeld.» Ut fra denne definisjonen er «sosial dumping» et begrep som favner noe videre enn de forholdene som omfattes av de lovhjemlede reglene om lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsinnvandring har vært et nødvendig bidrag til det norske arbeidslivet i en tid hvor det i mange bransjer har vært stor mangel på innenlandsk arbeidskraft. Samtidig har det vist seg at utenlandske arbeidstakere i mange tilfelle får lønns- og arbeidsvilkår som ikke er akseptable sammenlignet med det som er standarden i norsk arbeidsliv for øvrig. I veilederen om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), beskrives konsekvensene av sosial dumping som følger: «Uanstendige lønns- og arbeidsvilkår har store konsekvenser for de som opplever det. Dette er gjerne arbeidere som allerede befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Forskjellsbehandling av arbeidstakere er ikke bare uheldig for de som får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn normen, det skaper også et press på rettighetene som er opparbeidet i det norske arbeidslivet, og det er en risiko for at sosial dumping kan utfordre den norske arbeidslivsmodellen. Sosial dumping er også svært skadelig for konkurransen i markedet. De useriøse bedriftene kan prise sine tjenester langt lavere enn sine seriøse konkurrenter på grunn av lavere kostnader knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, og vinne anbud på denne måten. Slik blir sosial dumping et hinder for konkurranse på like vilkår. Når seriøse bedrifter blir presset ut av markedet, må si opp arbeidstakere, flytte eller outsource produksjonen går konsekvensene ut over norske arbeidsplasser. Erfaringer tilsier også at der det forekommer sosial dumping forekommer det også andre typer useriøsitet som for eksempel skattesnusk, og kampen mot sosial dumping er derfor også en kamp mot useriøse og kriminelle forhold.» 2. Virkemidler for å motvirke sosial dumping Offentlig sektor har, som forvalter av fellesskapets ressurser, et særskilt ansvar for å motvirke sosial dumping. 3

4 Forskrift om krav til lønns- og arbeidsvilkår. Som et virkemiddel for å motvirke sosial dumping i forbindelse med offentlige kontrakter, ble det i 2008 gitt en forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forskriften fastsetter at alle offentlige oppdragsgivere skal stille krav til lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører og eventuelle underleverandører ved utlysning og inngåelse av en del av sine kontrakter. I kommunal sektor gjelder dette tildeling av tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter hvor anskaffelsens verdi overstiger terskelverdien i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, 4 (1), som for tiden er kroner eks. mva. For en kommune av Bergens størrelse omfatter forskriftsplikten mange kontrakter hvert år. Forskriften pålegger også oppdragsgiver å føre tilsyn med at de ovennevnte kravene blir overholdt, samt å iverksette tiltak overfor leverandøren ved manglende etterlevelse av kravene. Graden av kontroll kan tilpasses behovet i vedkommende bransje, geografiske område mv. For visse anskaffelser vil reglene om allmenngjøring tre i stedet for denne forskriften. Dette er nærmere omtalt i pkt. 3 i denne saken. Bergen kommunes syn på tilsynsplikten. Bergen kommune har flere ganger påpekt overfor departementet at arbeidet med oppfølging og kontroll med at krav lønns- og arbeidsvilkår blir overholdt, bør legges til et sentralt, statlig organ. I høringssvar i forbindelse med innføring av lovbestemmelse og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår, uttalte kommunen bl.a følgende i brev til departementet 21. mai 2007: «Etter vårt syn vil det være fornuftig å vurdere en løsning med sentral oppfølging av kontroll og tilsyn. Dette vil både bidra til å profesjonalisere en oppgave som for mange oppdragsgivere vil være en marginal oppgave og bør også innebære en mer effektiv utnyttelse av de ressursene som samfunnet legger inn i arbeidet med tilsyn og kontroll» Dette ble fulgt opp i kommunens høringssvar 29. september 2010 i forbindelse med forslag om endring av forskriften: «Forskriften innebærer at kommunale og fylkeskommunale innkjøpere pålegges håndhevingsforpliktelser som bør ivaretas av statlige myndigheter.» Senest i byrådets forslag til Bergen kommunes høringsuttalelse til «NOU 2014:4 Enklere regler bedre anskaffelser» anfører byrådet at «uten et sentralisert, kompetent organ for oppfølging av kontraktklausulen, bør en.vurdere å ta bort bestemmelsen [om lønns- og arbeidsvilkår] under EU/EØS-terskelverdien». Inntil videre må Bergen kommune likevel forholde seg til de tilsynsplikter som følger av lov og forskrift. Lokale retningslinjer for å følge opp forskriftens krav Administrativt ble det i Bergen kommune allerede i 2008 fastsatt retningslinjer for å følge opp forskriftens krav. Etter disse retningslinjene skal kontraktsansvarlig hos den etat som eier kontrakten, påse at det gjennomføres nødvendige kontroller for å sjekke om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes. 3. To regelverk på samme område: Forholdet mellom «Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter» og «Allmenngjøringsloven» med forskrifter. På noen områder er Bergen kommunes anskaffelser omfattet av regelverket om allmenngjorte tariffavtaler. 4

5 Allmenngjøringslovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Loven gjelder fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid i annens tjeneste i Norge. De allmenngjorte vilkårene fremgår av særskilte forskrifter. P.t. gjelder følgende forskrifter: Forskrift om tariffavtale, renholdsbedrifter Forskrift om tariffavtale på byggeplass, Norge Forskrift om allmenngjøring av Industrioverenskomsten m.m. Forskrift om tariffavtale for jordbruk og gartneri Påseplikten allmenngjøringslovens tilsynsbestemmelser Det er også gitt en egen forskrift om informasjons- og påseplikt mv. Påseplikten innebærer en plikt til å påse at lønns- og arbeidsvilkårene i de respektive virksomhetene er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Påseplikt innebærer videre at det skal iverksettes systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at vilkårene i allmenngjøringsforskriftene etterleves. Selv om forskriftens ordlyd er noe uklar i forhold til hvilke forpliktelser som påhviler offentlige oppdragsgivere, blir det i juridisk teori lagt til grunn at kommunene har en påseplikt som omfatter alle kontrakter med leverandører som omfattes av en allmenngjøringsforskrift. Allmenngjøringsforskriftenes forrang Virkeområdet for forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er, for kommunal sektor, anskaffelser av tjenster og bygge- og anleggsarbeidet med verdi over terskelverdien i forskrift om lønnsog arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, 4 (1). For tiden er denne terskelverdien kroner eks. mva. Forskriftene til allmenngjøringsloven får virkning for alle kontrakter innen de respektive områdene det er gitt forskrift for, uavhengig av kontraktsverdien. Alle tjenestekontrakter og bygg- og anleggskontrakter. Kontrakter på allmenngjort område (bl.a. diverse B/Akontrakter). Verdi over 1,55 MNOK eks. mva. Verdi inntil 1,55 MNOK eks. mva. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår kommer til anvendelse. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår kommer ikke til anvendelse. Allmenngjøringsforskrift og forskrift om informasjons- og påseplikt gjelder for alle kontrakter på allmengjort område, uavhengig av verdi. Når en kontrakt på et område som er regulert av allmenngjort tariffavtale, overskrider terskelverdien i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ( kroner), vil de to regelsettene derfor overlappe hverandre. Det følger da av sistnevnte forskrift at allmenngjøringsforskriften har forrang. De vilkårene som stilles etter de to forskriftene, er ikke identiske. Særlig for bygningsarbeid fremstår forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter som mer omfattende enn tilsvarende allmengjøringsforskrift. Dette gjelder blant annen vilkårene knyttet til ulike former for lønnstillegg (overtid/skift/ turnus/ulempe) og utgifter til reiser. For fastsettelse av arbeidstid og overtid m.v., legges tariffavtalens bestemmelser til grunn i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. På dette området er allmengjøringsforskriften taus og da er det minimumsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven som gir rammene for arbeidstid og overtid. 5

6 Høsten 2014 har Tariffnemnda hatt på høring forslag til fortsatt allmengjøring av de fire områdene som er allmenngjort i dag, samt to nye områder: Overenskomst for fiskeindustribedrifter Landsoverenskomsten for elektrofagene En allmengjøring av landsoverenskomsten for elektrofagene vil få betydning for de krav Bergen kommune må stille ved anskaffelser av tjenester hvor de ansatte faller inn under denne overenskomstens virkeområde. 4. Regjeringens holdning til sosial dumping Solberg-regjeringen har varslet i sin politiske plattform at den vil fortsette det arbeidet mot sosial dumping som i stor grad har blitt etablert i løpet av de åtte foregående årene. Dette vil bli gjort gjennom å styrke Arbeidstilsynet, ved å evaluere tiltakene mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk og ved å vurdere nye tiltak. Regjeringen ønsker også å videreføre allmenngjøringsordningen. 5. Arbeidstilsynet som tilsynsorgan fra Med virkning fra har 7 i lov om offentlige anskaffelser blitt utvidet med et nytt ledd, som gir Arbeidstilsynet ansvar for å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter blir overholdt. Arbeidstilsynet har i denne forbindelse også fått kompetanse til å gi pålegg, stanse arbeid og ilegge oppdragsgiver tvangsmulkt i tilknytning til dennes manglende overholdelse av det kontrollansvaret som forskriften foreskriver. Høsten 2013 gjennomførte Arbeidstilsynet et antall «prøvetilsyn» for å vinne erfaring med hvordan tilsynene mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Fra og med januar 2014 startet tilsynet for alvor opp arbeidet med å gjennomføre tilsyn hos offentlige oppdragsgivere. 6. Bergen kommunes oppfølging av reglene som skal motvirke sosial dumping Det fremgår av Bergen kommunes anskaffelsesstrategi for at det er behov for å se nærmere på hvordan kommunen kan overholde sin kontrollplikt, herunder hvordan dette bør organiseres. Bakgrunnen for dette er primært at det synes som om kommunens kontrollplikt bare i begrenset grad har blitt overholdt, til tross for de retningslinjene som har blitt gitt for slik kontroll. Den sanksjonsmuligheten som Arbeidstilsynet nå har fått, har gjort det desto mer nødvendig med en gjennomgang av kommunens arbeid og rutiner på dette området. I forbindelse med interpellasjon nr. 32 til Bergen Bystyre 27. november 2013 om sosial dumping og annen tilknyttet kriminalitet, orienterte byråden bystyret om at arbeidet med revisjon av kontraktsbestemmelser og retningslinjer var igangsatt. Utgangspunktet for revisjonsarbeidet har vært regelverket pr , kommunens eksisterende retningslinjer og det materialet om sosial dumping som Difi har publisert på nettstedet Arbeidet er primært knyttet til kommunens plikter etter forskrift om lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, men er også relevant for kontrakter som er underlagt bestemmelsene i allmenngjøringsloven med forskrifter. Difi har fått et særlig ansvar for veiledning og rådgivning i tilknytning til «Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter». Direktoratet har utviklet en metodikk for oppfølging av regelverket og har også publisert et utkast til kontraktsbestemmelser som etter deres syn oppfyller forskriftens krav. Det vil etter byrådens syn være hensiktsmessig at Bergen kommune bygger sine retningslinjer, rutiner og kontraktsbestemmelser på Difis veiledninger og øvrige dokumenter. Bergen kommune vil på den måten 6

7 bidra til at det offentlige fremstår mest mulig enhetlig i kampen mot sosial dumping. Dette vil også gjøre det lettere for leverandørene å følge opp sitt ansvar etter regelverket. 7. Plassering av ansvaret for å følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår I de gjeldende interne retningslinjer for oppfølging av kontrollansvaret etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er kontrollansvaret lagt til kontraktsansvarlig hos oppdragsgiver. Det kan ikke forventes at denne personen har en faglig bakgrunn som tilsier at vedkommende skal kunne følge opp kravene til lønns- og arbeidsvilkår på en adekvat måte. Dertil gir gjeldende interne retningslinjer ikke noe grunnlag for å kunne foreta en risikovurdering av leverandører på tvers av de enkelte kontraktene, siden det ikke legges opp til noen som helst form for overordnet samordning av de enkelte kontraktsansvarliges kontrollansvar. Det er derfor nødvendig å endre dagens retningslinjer, herunder å løfte kontrollansvaret opp på et nivå over den enkelte kontraktsansvarlige. Det å følge opp kontrollansvaret på en måte som reelt ivaretar dette ansvaret på en forsvarlig måte, stiller krav om både kapasitet og kompetanse. Byråden har vurdert om kontrollansvaret derfor bør sentraliseres og legges samlet til ett sted i kommunen, men har i denne omgang, valgt å anbefale en modell med delvis sentralisert kontrollansvar: Noen kommunale enheter har årlig forholdsvis mange kontrakter som er underlagt kontroll- eller påseplikt. Oppfølging av kontroll- eller påseplikten er viktig del av den administrative oppfølgingen av de inngåtte kontraktene. Siden disse enhetene allerede har bygget opp kapasitet og kompetanse til å kunne følge opp kontrakter, vil de også har gode forutsetninger for å etablere de rutiner og systemer som kreves for å gjennomføre de aktivitetene som kontrollansvaret innebærer. Disse virksomhetene bør derfor selv ha ansvaret for oppfølging av kontroll- eller påseplikten for sine egne kontrakter og gis status som «kontrollansvarlige enheter». For disse enhetene flyttes kontrollansvaret fra den enkelte kontraktsansvarlige, jfr. de gjeldende retningslinjene, til den kontrollansvarlige enheten. Gjennom å flytte ansvaret fra person til enhet, presiseres det at ansvaret for å følge opp bestemmelsene i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, er et lederansvar. For alle andre enheter i Bergen kommune vil det være mest hensiktsmessig å sentralisere kontrollansvaret til en avdeling, «den sentrale kontrollansvarlige enheten», som får ansvar for å ivareta denne plikten på vegne av «kontraktseier». Det legges til grunn at disse enhetene vil ha relativt færre kontrakter som omfattes av regelverket om lønns- og arbeidsvilkår eller allmengjøringsforskrift og at det derfor ikke er hensiktsmessig at verken hver enkelt av disse enhetene eller enhetenes byrådsavdelinger bygger opp kompetanse og kapasitet til å håndtere kontroll- eller påseplikten på egenhånd. Det vil være naturlig at oppgaven som «den sentrale kontrollansvarlige enheten» legges til en del av Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Byråd for finans, eiendom og eierskap har i utgangspunktet fått delegert myndighet til å ta stilling til hvordan betryggende kontroll med kommunens virksomhet skal skje på dette området. I dette ligger også et ansvar for oppfølging av kommunens kontrollansvar vedr tiltak for å motvirke sosial dumping. Men også å avklare hvilke virksomheter som skal gis status som «kontrollansvarlig enhet» og hvilke som underlegges «den sentrale kontrollansvarlige enheten. Rutiner må etableres og følges opp, og nødvendige ressurser tilføres. 7

8 8. Tiltak mot sosial dumping Av de tiltakene som nå foreslås iverksatt, kan pkt. 8 a iverksettes i medhold av de fullmakter som er gitt til byråden til å foreta løpende endringer i konkurransemaler og kontraktsdokumenter, ref. vedtaket i byrådssak For de øvrige tiltakene legger byråden til grunn at det vil være nødvendig eller hensiktsmessig at byrådet gir sin tilslutning til dem før de iverksettes. I det følgende gis det en oversikt over de foreslåtte tiltakene: a) Revisjon av kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår. Revisjonen bygger på Difis anbefalte forslag til kontraksbestemmelser. Kravet i pkt. i. vil gjelde for kontrakter som er omfattet av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår, eller som omfattes av en allmengjøringsforskrift og har en verdi som overstiger kr eksl. mva. De øvrige punktene, pkt. ii. - vi, vil gjelde for kontrakter som er omfattet av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår eller en allmengjøringsforskrift. I. Det innføres et krav om egenrapportering, jfr. trinn en i den kontrollmetodikken som omtales i pkt. 8c. II. III. Kontraktens bestemmelser om oppdragsgivers rett til å kreve dokumentasjon har blitt presisert. Oppdragsgivers rett til å gjennomføre annonserte og uannonserte kontroller, fremgår direkte av kontraktsteksten. Slike kontroller vil kunne gjennomføres av oppdragsgiver selv eller av ekstern kontrollør som er engasjert av oppdragsgiver. IV. Det er tatt inn en bestemmelse om taushetsplikt for oppdragsgiver og dennes medhjelpere i forhold til innhentede opplysninger. V. Det gjøres en endring av hvordan brudd på lønns- og arbeidsvilkår sanksjoneres. I samsvar med tidligere råd fra departementet, har sanksjonsmiddelet hittil vært tilbakehold av betaling tilsvarende ca 2 ganger det beløpet leverandøren antas å ha «spart» ved å bryte kravene til lønns- og arbeidsvilkår. Flere oppdragsgivere har erfart at det kan være vanskelig å beregne dette beløpet. I de reviderte kontraktsbestemmelsene har en derfor gått over til et system med dagbøter. Hvis leverandøren ikke har ryddet opp i de avvikende forholdene innen utløpet av avtalens maksimale dagbotperiode, anses han å ha gjort seg skyldig i vesentlig mislighold av kontrakten. Ved vesentlig mislighold foreligger det generelt en rett til å si opp kontrakten og etter forholdene vil det også kunne oppstå et erstatningsansvar for kommunes merkostnader forbundet med den oppståtte situasjonen. Hensynet til leverandørens arbeidsfolk tilsier likevel at det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om en skal benytte seg av retten til å si opp kontrakten. VI. VII. Det er i flere punkter tatt inn bestemmelser om konsekvensen av at leverandør eller underleverandør får pålegg fra Arbeidstilsynet som gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Det er innført sanksjonsbestemmelser for brudd på administrative kontrakts-bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil typisk gjelde brudd på kontraktsbestemmelsene om innlevering av dokumentasjon, men kan også gjelde f.eks. manglende medvirkning til gjennomføring av annonsert kontroll eller manglende egenrapportering. I alle andre tjeneste- og bygg- og anleggskontrakter enn de som er omfattet av enten forskrift om lønnsog arbeidsvilkår eller en allmengjøringsforskrift, skal det tas inn en bestemmelse om at leverandøren skal overholde krav til lønns- og arbeidsvilkår i henhold til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår. Dersom oppdragsgiver mottar informasjon som gir grunn til mistanke om brudd på dette kravet, vil oppdragsgiver kunne kreve egenrapportering og dokumentasjon som beskrevet i punktene over. Krav om 8

9 egenrapportering vil også kunne stilles til kontrakter på område med allmenngjøringsforskrift hvor kontraktsverdien ikke overstiger kroner eks. mva. Avvik vil kunne bli sanksjonert som angitt i pkt. v. Endringene innarbeides i de kontraktsmalene som Innkjøpsseksjonen har utarbeidet, ref. vedtaket i sak I tabellen under er det gitt en skjematisk oversikt over de kontraktsvilkårene som nå innføres, sortert i forhold til de to forskriftene og de ulike terskelverdiene: Anskaffelsens verdi Inntil kr Mellom kr og 1,55 MNOK Over 1,55 MNOK Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår Utenfor forskriftens virkeområde. Bergen kommune innfører likevel bestemmelse om at leverandøren skal overholde krav til lønns- og arbeidsvilkår i henhold til forskriften. Kan ved mistanke kreve egenrapportering. Alle krav og vilkår som er beskrevet i pkt. 8 a) Allmenngjøringsforskrift Alle krav og vilkår som er beskrevet i pkt. 8 a) minus krav om rutinemessig egenrapportering. Kan ved mistanke kreve egenrapportering. Alle krav og vilkår som er beskrevet i pkt. 8 a) For andre kontrakter enn der hvor ovennevnte kontraktsmaler benyttes, skal disse bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår tas inn i kontraktene i form av et eget vedlegg som skal gjelde i stedet for eventuelle tilsvarende bestemmelser i den opprinnelige kontraktsteksten. Dette vil blant annet gjelde for Statens Standardavtaler for IKT-anskaffelser og Standard Norges kontraktsmaler for utførelse av bygge og anleggsprosjekter og for tilknyttede rådgivningsoppdrag. Standard tekst til dette vedlegget fremgår av vedlegg 1) til denne saken.. b) Retningslinjer for rutiner for kontrollansvarlige enheter Det innføres et krav om at alle kontrollansvarlige enheter i Bergen kommune, ref. pkt. 7 i dette saksfremlegget, etablerer rutiner for gjennomføring av det kontrollansvaret som følger av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og av allmenngjøringsloven med forskrifter. Som grunnlag for innføring av lokale rutiner, fastsettes det sentralt retningslinjer for rutinene. Forslag til retningslinjer er tatt inn i vedlegg 4 til denne saken. Sentrale punkter i retningslinjene er: Ansvarsplassering identifikasjon av kontrollansvarlig enhet. Det må etableres rutiner for akkumulering av informasjon som er relevant for kontroll med overholdelse av bestemmelsene i «Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter». Dette vil være data om de respektive kontraktene, om risikovurderinger som har blitt gjort i tilknytning til kontraktene, om de kontrolltiltak som har blitt gjennomført og om eventuelle avvik og sanksjonering av avvik. Det skal etableres en mulighet til å foreta en samlet risikovurdering i hver kontrollansvarlige enhet, på tvers av de enkelte prosjektene. Summen av informasjon og vurderinger fra flere ulike prosjekter kan da føre til at det identifiseres et behov for å gå en leverandør nærmere etter i 9

10 sømmene. Daglig leder for den kontrollansvarlige enheten gjøres ansvarlig for at det etableres rutiner og systemer som gjør det mulig å foreta vurdering av leverandører på tvers av de enkelte prosjektene. Ethvert tilfelle av brudd på gjeldende lønns- og arbeidsvilkår som avdekkes, skal meldes inn til Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap, Innkjøpsseksjonen. En har i denne omgang valgt kun å stille krav om hvilken informasjon som skal akkumuleres og ikke krav til hvordan dette skal gjøres. Så lenge en ikke har noen plan om en sentral overvåkning, bør hver enkelt kontrollansvarlig enhet få utforme dette på en måte som er mest mulig hensiktsmessig for sin egen virksomhet. Senere, når en har vunnet noe erfaring på dette området, kan det likevel bli aktuelt å fastsette en mal for den informasjonen som skal akkumuleres. I denne omgang legges det til grunn at virkeområdet for kontrollansvaret begrenses til de områdene hvor det etter forskrift foreligger kontrollplikt/påseansvar. Dette vil være vare- og tjenestekontrakter med en verdi som overstiger terskelverdien i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår, samt alle kontrakter på områder hvor det foreligger allmenngjøringsforskrift. Ideelt sett burde den generelle terskelen for virkeområdet for kontrollrutinene settes lavere, for å gjøre det mulig å fange opp risiko forbundet med leverandører hvor hver enkelt leveranse ikke omfattes direkte av forskriftenes kontrollkrav, men hvor summen av verdien av de samlede årlige leveransene til en enhet i kommunen likevel kan være betydelig. Av hensyn til administrasjonens arbeidsbelastning ved oppfølging av kontrollansvaret, velger byråden likevel nå å ikke foreslå å gå lenger enn forskriften krever. Dette utelukker likevel ikke at det senere kan bli aktuelt å senke terskelen i kommunens retningslinjer for hvilke kontrakter som skal omfattes av kommunens kontrollrutiner. Det utelukker heller ikke at enheter frivillig, etter en avveining av merbelastning opp mot nytten av arbeidet, velger å senke denne terskelen allerede nå. Etablering og oppfølging av rutiner for gjennomføring av kontrollansvaret vil kunne innebære et visst merarbeid for enkelte kommunale enheter i forhold til dagens situasjon. Dette arbeidet vil i stor grad være en konsekvens av at det nå innskjerpes at kommunen må oppfylle sitt regelfestede ansvar for å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører til Bergen kommune. c) Bergen kommune tar i bruk metodikken som Difi har utarbeidet for å følge opp kontrollen med lønns- og arbeidsvilkår. Egenrapportering gjøres obligatorisk. Difi har utviklet et veiledningshefte med en kontroll- og oppfølgingsmetodikk i inntil tre trinn. Trinn en i metodikken forutsettes gjennomført av oppdragsgivers egne medarbeidere. Også trinn to og tre vi kunne gjennomføres av egne medarbeidere, men her vil det også bli etablert et tilbud om bistand fra en ekstern leverandør av revisjons- og granskningstjenester. Trinn en Som første trinn i metodikken er det beskrevet en rutine for egenrapportering med risikovurdering, basert på et standard skjema. I Difis veileder om lønns- og arbeidsvilkår, s. 19 ff, er det også gitt veiledning om risikovurdering av kontrakt med utgangspunkt i svarene som fremkommer i egenrapporteringen og annen foreliggende informasjon om kontrakten og leverandøren. Egenrapportering med etterfølgende risikovurdering vil kunne gi et godt grunnlag for å vurdere hvor det bør iverksettes ytterligere kontrolltiltak. Rutinen vil også, sammen med de rutinene som skal etablerer i h.h.t. tiltakspunkt b, innebære at de risikovurderinger som foretas, blir systematisert og dokumentert. 10

11 Trinn to Det neste trinnet omfatter gjennomgang av dokumentasjon der hvor egenrapporteringen med risikovurdering viser at det er behov for ytterligere kontroll. Denne gjennomgangen vil normalt bli utført i to faser: Første fase har et mer overordnet perspektiv på bedriften. I neste fase kontrolleres dokumentasjon fra et utvalg ansatte. Underveis i prosessen vil det også kunne være aktuelt å hente inn informasjon fra partene i arbeidslivet. Dette vil være ren faktainformasjon om innholdet i avtaler mellom partene i arbeidslivet, om god praksis partene imellom m.v. Denne informasjonen vil være nødvendig for å sikre en god kvalitet og relevans for de undersøkelser og vurderinger som blir gjort. Normalt vil en etter trinn to ha fått de avklaringer som en trenger for å vurdere om leverandøren overholder eller bryter kontraktens bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår. I noen få saker vil det likevel kunne være behov for å gå videre. Trinn tre Det tredje trinnet i metodikken er stedlig kontroll. Slike kontroller kan, etter behov, være anmeldte eller uanmeldte kontroller. Retten til stedlig kontroll vil være forankret i kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår. Byrådens vurdering Det anbefales at kommunens retningslinjer for kontroll av kravene til lønns- og arbeidsvilkår i kommunens kontrakter, bygges på Difis metodikk og veiledning. Det anbefales også at trinn en i Difis metodikk egenrapportering fra leverandørene- tas i bruk i alle kommunens kontrakter som omfattes av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Dette gjelder alle kontrakter for tjenestekjøp og bygge- og anleggsanskaffelser med verdi over terskelverdien i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, 4 (1), som for tiden er kroner eks. mva. Det foreslås videre at egenrapportering med risikovurdering også tas i bruk for alle kontrakter med verdi over kroner eks. mva som omfattes av allmengjøringsforskrift. Slik forskrift er gitt på områder hvor problemet med sosial dumping er særlig stort. For å sikre en tilstrekkelig kontroll i forhold til risikobildet, bør terskelverdien for egenrapportering settes lavere her enn for de øvrige kontrakter som omfattes av kontrollplikten. Terskelverdien på kroner er allerede en etablert terskelverdi i regelverket om offentlige anskaffelser (forskrift om offentlige anskaffelser 2-1 (2). Ved å benytte den samme terskelverdien her, unngår en derfor å etablere enda flere terskelverdier som oppdragsgiver må forholde seg til. For Bergen kommune er det særlig allmenngjøringsforskriftene for renholdsbedrifter og byggeplasser som er aktuelle. Dersom oppdragsgiver mottar informasjon som gir grunn til mistanke om at en leverandør ikke overholder grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår, vil kravet om egenrapportering og dokumentasjon kunne gjøres gjeldende i alle øvrige tjeneste- og bygg- og anleggskontrakter, jfr tiltakspunkt a. Flere av de kommunale enhetene som vil bli mest berørt av tiltakene som nå etableres, vil forholdsvis lett kunne innpasse endringene i allerede eksisterende rutiner. For noen enheter vil disse tiltakene likevel kunne kreve helt nye rutiner som vil innebære en administrativ merbelastning. En merbelastning som er nødvendig å håndtere for å kunne ivareta det kontrollansvar som følger av oppgavene. 11

12 Etter at nye rutiner er utarbeidet og tatt i bruk, vil storparten av det arbeidet som følger av rutinene, inngå som en naturlig del av anskaffelsesprosessene. Ressursbruken forbundet med den videre oppfølgingen antas derfor langt på vei å være proporsjonal med mengden anskaffelser som omfattes av kontrollrutinene. Byråden anser det som svært viktig at Bergen kommune styrker oppfølgingen av kravene til ordnede lønns- og arbeidsvilkår for leverandører som utfører tjenester eller bygge- og anleggsarbeid for Bergen kommune. At en slik oppfølging vil kunne innebære en viss merbelastning for noen enheter i kommunen, er påregnelig og akseptabelt. d) Opplæring i regelverk og rutiner. Når kontraktsbestemmelser, rutiner og retningslinjer for ivaretakelse av lønns- og arbeidsvilkår har blitt oppdatert, må det også gjennomføres opplæring som sikrer at retningslinjene blir fulgt i Bergen kommune. Dette ble også fremhevet av byråden da bystyret i møtet behandlet interpellasjon nr. 32 om sosial dumping. Målgruppen vil være alle som er involvert i gjennomføringen av kommunens kontrollansvar etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, i samtlige byrådsavdelinger, Bergen Vann KF og for øvrig i alle enheter som tildeles kontrollansvar. Ansvaret for gjennomføring av opplæringen legges til Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. På noe lengre sikt bør det vurderes om opplæring i regelverk og rutiner om krav til lønns- og arbeidsvilkår kan integreres i en mer omfattende opplæringspakke om ivaretakelse av samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser. e) Begrensning i bruk av underleverandører i bygge- og anleggskontrakter Det har fra flere holdt blitt påpekt at lange underleverandørkjeder fører til en ansvarspulverisering som gjør det vanskelig å sikre kontroll med så vel lønns- og arbeidsvilkår og som med HMS ved utførelsen av oppdraget. Særlig innen byggebransjen har det blitt påpekt en sammenheng mellom frekvens av uhell på arbeidsplassen og bruk av underleverandørkjeder. Generelt synes det som om at det er særlig i de fjernere leddene i en underleverandørkjede at de useriøse bedriftene opererer, med manglende ivaretakelse av tariffavtalevilkår og HMS-forhold. Disse bedriftene er også sjelden godkjent som lærebedrifter. Flere entreprenører, med Veidekke Entreprenør som en av de første av de store, har derfor nå selv valgt å rydde opp, gjennom å stille krav til sine underleverandører om at de kun kan ha ett nivå av underleverandører under seg. Det vil si at det maksimalt vil kunne være to nivåer med underleverandører. Ved å begrense lengden på underleverandørkjedene, ser en for seg at en både unngår de mest useriøse virksomhetene og at oppgaven med å føre kontroll med lønns- og arbeidsvilkårene til de som utfører arbeidet, vil bli noe mer overkommelig. På oppdragsgiversiden har bl.a. Statsbygg tatt opp hansken fra entreprenørene; de har nå innført en hovedregel om maksimalt to nivåer med underleverandører under entreprenøren. Statsbygg gjør dette for å øke sikkerheten ute på prosjektene og for å styrke kampen mot sosial dumping og organisert kriminalitet. Byråden mener at en slik begrensning av bruk av underleverandører i bygge- og anleggskontrakter som bl.a. Statsbygg har foretatt, fremstår som et enkelt og nyttig virkemiddel i arbeidet for å motvirke sosial 12

13 dumping, og anbefaler derfor at dette, som en hovedregel, innføres som et krav i alle kontrakter om bygge- og anleggsarbeider for Bergen kommune. Kravet vil gjelde underleverandører som leverer tjenesteytelser som er en del av bygge- og anleggsarbeidene og vil altså ikke gjelde rene varekontrakter. Eventuelle avvik fra hovedregelen må begrunnes og må på forhånd godkjennes skriftlig av kommunaldirektøren i den anskaffende enhetens byrådsavdeling. Det forutsettes at det legges til grunn en forholdsvis restriktiv holdning til avvik fra hovedregelen. Ved total- og generalentrepriser vil det første nivået med underleverandører typisk være fagspesifikke leverandører, slik som f.eks. maler-, rørlegger- eller elektrofirma. Disse vil da ha anledning til å knytte til seg ett nivå med leverandører under seg igjen. For fagspesifikke oppdrag, slik som f.eks. rene malings-, rørlegger- eller elektrooppdrag, vil det derfor være hensiktsmessig å sette grensen etter hovedleverandørs underleverandører. Dette vil i realiteten gi disse leverandørene den samme muligheten til å trekke veksler på underleverandører som en løsning med to nivåer under entreprenøren gir i total- og generalentreprisekontrakter, hvor disse leverandørene selv utgjør det første nivået i underleverandørkjeden. Byråden foreslår derfor at det, når hovedleverandør er en fagspesifikk virksomhet, bare tillates maksimalt ett nivå med underleverandører. f) Tiltak mot sosial dumping ved bruk av «nettolønn». Det alminnelige innholdet i begrepet «nettolønn» er brutto lønn minus skatt. Også fratrekk for pensjonssparing og fagforeningskontingent kan være omfattet av begrepet. Når begrepet «nettolønn» anvendes i forbindelse sosial dumping, er listen over fratrekk som arbeidsgiver kan tenkes å gjøre, mye lengre. Noen eksempler på trekk som Fellesforbundet har kommet over i sitt arbeid med sosial dumping er reise til/fra hjemland, kost og losji (husleie), administrative kostnader, telefon/internett, sosiale tiltak, feriepenger og språkbistand. (Kilde: «Useriøse aktører» -Et veiledningshefte for tillitsvalgte i Fellesforbundet.) Det fremgår av arbeidsmiljøloven 14-15, nr, 2 at trekk i lønn og feriepenger som ikke er hjemlet i lov eller som gjelder pensjonssparing eller fagforeningskontingent, som hovedregel må være fastsatt ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er ikke uvanlig at arbeidstaker skriver under på at trekk i bruttolønn for ulike kostnader, er i orden. Ikke alltid har arbeidstakeren nødvendigvis forstått hva vedkommende har skrevet under på. Det dreier seg her om situasjoner hvor kunnskapen og makten kan være ganske asymmetrisk fordelt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For en del arbeidstakere, særlig fra Øst-Europa, kan språkbarrieren ved ankomst til Norge være svært stor. Også økonomiske forhold kan føre til at en føler seg presset til å skrive under på en avtale med mer eller mindre urimelige lønns- og arbeidsvilkår. «Nettolønn» kan også brukes som et element i en prosess hvor hensikten er å skjule økonomiske misligheter: Dersom bare «nettolønnen» rapporteres inn til beskatning, vil det offentliges skattekrav bli vesentlig redusert. Det forekommer også at det ikke er samsvar mellom de trekkene som foretas og de ytelser som gis til arbeidstaker, samt at trekk for skatter m.v. ikke betales videre til det offentlige. Det er brutto lønn som er beskyttet gjennom reglene om henholdsvis lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og allmengjøring av tariffavtaler. Kontrollkravet gjelder derfor for brutto lønn. Som en sosialt bevisst og ansvarlig oppdragsgiver må Bergen kommune likevel forholde seg til «nettolønn» som et 13

14 eksisterende fenomen som kan være hensiktsmessig for arbeidstaker, men som også kan benyttes på måter som minner om eller som faktisk innebærer sosial dumping. Det viktigste virkemiddelet for å motvirke urimelig og ulovlig nettolønn, er dokumentkontroll. Denne kontrollen vil fremstå som en del av oppfølgingen av det kontrollansvaret som oppdragsgiver er pålagt etter gjeldende forskrifter og som er grunnlaget for flere av de foreslåtte tiltakene. Oppdragsgiver må kreve at brutto lønn dokumenteres i så vel arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som på hver enkelt lønnsslipp. Det må stilles krav om at alle trekk i lønnen som ikke er hjemlet i lov eller som gjelder pensjonssparing eller fagforeningskontingent, skal være fastsatt ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Alle trekkbeløp må være klart spesifisert på lønnsslippen, på en slik måte at beløpene lar seg beregne av en utenforstående med utgangspunkt i offentlige bestemmelser og/eller vilkårene i arbeidsavtalen. Der hvor det i forbindelse med trekk vises til underbilag, må også disse gjøres tilgjengelig for oppdragsgiver på forespørsel. På områder som er særlig utsatt for risiko for urimelig og ulovlig bruk av nettolønn må det også vurderes å kontraktsfeste at avtaler om nettoutlønning som omfatter flere trekk enn skatt, pensjonssparing og fagforeningskontingent, skal godkjennes av oppdragsgiver, som skal ha rett til å nekte godkjennelse dersom avtalen anses klart urimelig for arbeidstaker. 9. Oppfølging ved funn av sosial dumping Dersom kravene til lønns og arbeidsvilkår ikke overholdes av leverandøren, vil det alltid innebære et brudd på kontraktens bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår. Leverandøren vil da få en kort frist på seg til å ordne opp i de avvikende forholdene. Hvis forholdene ikke er utbedret innen utløpet av fristen, vil kontraktens sanksjonsmidler komme til anvendelse; dagbot og i ytterste fall også heving av kontrakten. Dersom det gjentatte ganger oppdages sosial dumping i kontrakter med en leverandør eller dersom det oppdages særlig grove enkelttilfeller av sosial dumping, vil Bergen kommune kunne utelukke leverandøren fra fremtidige konkurranser for en periode. Dette kan hjemles i bestemmelsene i Forskrift om offentlige anskaffelser og om avvisning på grunn av forhold ved leverandøren. Byråden legger til grunn at en beslutning om å utelukke en leverandør fra deltakelse i kommunens konkurranser, skal foretas av byrådet. Dette forutsetter at alle tilfeller av brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår, må rapporteres til et felles punkt i kommunen. Det er lagt føringer for en slik innmeldingsrutine i de retningslinjene for kontrollrutiner som er omtalt over i pkt. 8 b), med rapportering til Innkjøpsseksjonen. Innkjøpsseksjonen vil også videreformidle innrapporterte brudd på gjeldende lønns- og arbeidsvilkår til kemneren i Bergen, som vil vurdere om leverandøren bør sees nærmere på. Sammen med Arbeidstilsynet, NAV og Skatt Vest inngår kemneren i et prosjekt hvor det samordnet utføres kontroller på de respektive deltakernes fagområder. Grunnlaget for prosjektet er at erfaringer tilsier at aktører som bryter regler på ett område, ofte bryter regler på også andre områder. Byråden legger også til grunn at ethvert tilfelle av sosial dumping hvor det er mistanke om annen tilknyttet kriminalitet, slik som hvitvasking eller skatteunndragelse, skal anmeldes til politiet. 10. Eventuelle ytterligere tiltak Byråden er åpen for å vurdere ytterligere tiltak for å motvirke sosial dumping i tilknytning til levering av tjenester og bygge- og anleggsarbeider til Bergen kommune. Det vil særlig være aktuelt å følge opp anbefalinger fra Difi om ytterligere tiltak mot sosial dumping. Bergen kommune vil på den måten bidra til 14

15 at det offentlige fremstår mest mulig enhetlig i kampen mot sosial dumping. Byråden forutsetter likevel at en, før nye tiltak eventuelt vurderes, iverksetter de tiltakene som er beskrevet i denne saken og vurderer effekten av disse. 15