PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I MANDAL KOMMUNE

Transkript

1 MANDAL KOMMUNE Kulturenheten PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I MANDAL KOMMUNE Vedtatt pr POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: Postboks 905 Buen kulturhus, 4509 MANDAL Havnegata 2 Buen TELEFON : INTERNETT: TELEFAKS: E-POST : [email protected] BANKKTO : ORG.NR :

2 Bakgrunn Nye statlige og fylkeskommunale retningslinjer for lokale kulturminneplaner betyr at kommunene i større grad må ta ansvaret for kulturminnene etter Kulturminneloven (jf. Stortingsmelding 16 Leve med kulturminner og Stortingsmelding 35 Framtid med fotfeste). Marit Huuse, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren sier; «Dette handler om utvikling med god balanse mellom vern og utvikling. Det er behov for en planleggings- og forvaltningspraksis som ser på kulturminner som en premiss for utvikling, og ikke minst som en ressurs og en mulighet for samfunnsutvikling.» Hun sier også; «Kulturminner gir muligheter for opplevelser av ulike slag Stedenes historiske og kulturelle innhold er også potensielle verdiskapende ressurser. Ikke bare for de som bor der, men også for besøkende. Hva er det som gjør steder attraktive å besøke hva er det vi oppsøker når vi reiser? Veldig ofte er det de historiske stedene fordi de har særpreg og gir unike opplevelser.» En god forvaltning av kulturminnene er viktig for å forstå seg selv i forhold til fortid, nåtid og fremtid, med andre ord, en plattform for egen identitet. Kjennskap til historien er viktig for å skape stolthet over å være barn og ungdom av Mandal. En kulturminneplan vil være et godt utgangspunkt for at kulturminneverdiene får en tydeligere plass i saksbehandlingen og arealforvaltningen i kommunen. Plan og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å ta vare på mangfoldet av kulturminner. I henhold til Plan og bygningsloven skal det som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Det har vært en høringsrunde og innkomne kommentarer tas med i revidert planprogram/dette dokumentet. Planprogrammet skal gjøre rede for målet med planen, beskrive lovverk og utredninger, brukermedvirkning, organisering og frister. Planprogrammet skal ikke ta stilling til enkeltobjekters verneverdi og mindre detaljer i planen, men skal si noe om bakgrunnen for at planarbeidet settes i gang og om planens hovedretning. I arbeidet med kulturminneplanen legges det opp til en god prosess der alle interesserte og berørte parter skal ha mulighet til å komme med innspill. Det er opprettet en styringsgruppe, ressursgruppe og en referansegruppe, samt en prosjektleder. For sammensetning og organisering for øvrig, se side 3. Hva er et kulturminne? Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Det er vanlig å dele kulturminner inn i to hovedkategorier, immaterielle og materielle. Lokale tradisjoner, sagn, myter, historier, stedsnavn, musikk og håndverkstradisjoner er eksempler på immaterielle kulturminner. Materielle kulturminner deles igjen inn i faste kulturminner, som for eksempel bygninger, gravhauger, broer, båter, boplasser og gjenstander.

3 Universell utforming og kulturminner Kulturminner bør være tilgjengelig for alle. Derfor tar lokale kulturminneplaner del i det nasjonale utviklingsprosjektet for universell utforming det såkalte K1-tiltaket. Lokale kulturminneplaner ønsker å bevisstgjøre lokale aktører og medvirke til økt oppmerksomhet rundt universell utforming i forbindelse med kulturminner. Universell utforming er en kvalitet som respekterer mangfoldet mennesker i mellom, og muliggjør tilgjengelighet for alle. I prosjektperioden skal vi derfor arbeide for at kulturminneplanen styrker den kommunale kompetansen på universell utforming (UU), og for at vi får anledning til å se på universell utforming som en tilleggskvalitet som muliggjør formidling, opplevelse og bruk. Vi arbeider etter nasjonale målsettinger og for utvikling av gode løsninger på universell utforming i forbindelse med kulturminner, kulturmiljø, friluftsområder, planlegging og forvaltning. Vi ønsker: En kompetansebygging på forvaltning og utvikling av kulturminneressurser i et UUperspektiv. Ta inn universell utforming som tema i den rådgivningen som prosjektet yter i egen kommune. Ta inn universell utforming som tema på lokale og regionale samlinger for kulturminner. Erfaringsinnhenting hos andre kommuner, eventuelt tilknyttet studietur. Verktøy I samarbeid med Riksantikvaren utvikle verktøy på kulturminnesøk.no og rettleder for kulturminneplan, slik at disse ivaretar bedre UU-perspektivet. Gjøre nye/andre aktuelle verktøy tilgjengelige for kommunene, eksempelvis prosessverktøy for kulturminnevern og universell utforming, Statsbygg, Kartverket og Statens vegvesen sine verktøy for UU, med flere. Utarbeide/ta fram relevante eksempler på universell utforming, bl.a. hvordan en kan få til gode løsninger som ikke kommer i konflikt med kulturminneverdiene. Vektlegge løsninger som kan føre til mindre slitasje på kulturminnene enn det ville ha vært uten universell utforming. Organisering Styringsgruppe: Enhetsleder for kultur Leder for teknisk forvaltning Leder for landbruksavdelingen Rådgiver teknisk forvaltning

4 Ressursgruppe: Mandal byselskap Mandal historielag Skjernøy historielag Holum historielag Tregde Vel Harkmark Vel Barne- og ungdomsrådet Den kulturelle skolesekken Vest-Agder museet Mandal. Referansegruppe valgt av bystyret : Harald Øyslebø Unni F. Hald John Kittelstad Kenneth H. Rafaelsen Erik Hoffmoen Prosjektleder (fra ): Marit H. Leschbrandt, vikarierende kulturkonsulent. Prosjektledelsen setter sammen arbeidsgrupper etter behov. Prosjektleders oppgave vil være: Utarbeide endelig forslag til planprogram Være prosjektansvarlig under kulturminneplanen Sikre fremdrift og lokal forankring Utarbeide endelig forslag til kulturminneplan Planen skal omfatte Hvordan tar vi vare på kulturminnene Potensial for nye funn av kulturminner Forminner Verneverdige bygninger Teknisk og industrielle kulturminner Kjerneområder i Mandal Samferdsel Kultsteder og kirker Kulturmiljø Krigsminner Immaterielle kulturminner Tilrettelegging og skilting Målsetting for kommunens satsing på kulturminnetiltak Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Relasjon til andre planer i kommunen Handlingsprogram Økonomiplan knyttet til drift- og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov Kulturminnedagen i regi av Europarådet Sjøfartsmuseet Mandal kommunes museale samlinger Utfordringer for kulturminneforvaltningen Kulturarven og Den kulturelle skolesekken Mandals gamle trehusbebyggelse før og etter store bybrannen i 1810 Bygningsvern

5 Andre tema som kom etter 1. høringsrunde Fra Vest-Agder museet: Universell utforming i kombinasjon med sårbare kulturminner/kulturmiljøer bør drøftes i planen «Verneverdige bygninger» endres til «fredede og verneverdige bygninger» Begrepet «Sjøfartsmuseet» bør endres til «Andorsengården med tilhørende samlinger» Vigelands hus bør komme inn som et eget punkt i kulturminneplanen Andorsengården er et av Mandals viktigste kulturhistoriske bygg og bør derfor være et eget punkt under overskriften «Bygningsvern» Et evt. nytt industrimuseum, samt samlingen etter Marnar motor bør behandles i planarbeidet Det nedlagte kystfortet Landehobde bør komme inn som et punkt under krigsminner Fra Norsk Maritimt museum/via Mandal Dykkerklubb: Mandal dykkerklubb blir bidragsyter i ressursgruppen. Begrunnelsen er et ønske om bevisstgjøring omkring de maritime kulturminnene både over og under vann. Dette vil gi forutsigbarhet i arealplanleggingstiltak. Turistkontoret for Lindesnesregionen: Turistkontoret ønsker å delta i arbeidet med kulturminneplan gjennom ressursgruppe eller annet relevant fora. Begrunnelsen for det er at Turistkontoret for Lindesnesregionen jobber med vertskap, destinasjonsutvikling og markedsføring av Mandal. Det er stor etterspørsel fra turister for å oppleve Mandals kultur og Turistkontoret ønsker å bidra i arbeidet med å videreutvikle potensiale som ligger i kulturminnene våre. Representant(er) fra det lokale næringsliv bør være med i utarbeidelsen av en kulturminneplan Fra Vest-Agder Fylkeskommune: Riksantikvaren har tilskuddsmidler til planarbeidet. Fylkeskommunen bistår med kompetanse og veiledning men har ikke egne tilskuddsmidler Planen skal bidra til en prioritering i kommunenes arbeid med kulturminner og en effektivisering av arbeidet med plan- og byggesaker Uthavnene på Sørlandet er unike kulturmiljøer og betydningsfulle i internasjonal sammenheng. I Mandal gjelder det særlig kulturmiljøene ved Skjernøysund, Kleven, Landøy og Hillevågen. Industri har hatt stor betydning for utviklingen i Mandal, særlig på 1950-tallet, påpeker Fylkeskommunen. Fylkeskommunen og Mandal kommune har i tilknytning til dette et samarbeid om ivaretakelse av den historiske samlingen til Marna Motor AS. I Mandal finnes flere bygg, anlegg og kulturmiljøer av regional og nasjonal betydning. Kommunenes 31 fredete enkeltobjekter utgjør ca 15 prosent av alle fredninger i Vest-Agder. Samtidig er en del av Mandal sentrum oppført på Riksantikvarens NB!-liste. I kommunen er dessuten både Mandal og Holum kirke oppført som listeførte kirker Fylkeskommunen og Mandal kommune samarbeider om Ryvingen fyr

6 Fylkeskommunen og kommunen er begge medeiere av Vest-Agder museet IKS samt Risøbank IKS som er to institusjoner som forvalter og formidler viktige deler av kulturhistorien til byen Kulturminneplanen bør være tydelig på hvilke områder som skal prioriteres I referansegruppens møte ble det fremmet følgende forslag til tema som bør med i kulturminneplan: - Hager og parker - Furulunden som nasjonalpark - Langeland Møller og møller generelt - Holum treullfabrikk - Lindland bommen - Tømmerflåting i Mandalselva - Elektrisitetsverket - Vannverket - Eksport av Eik - Lakse- og hummerfiske Fra styringsgruppens møte : Effekten av nye E39 må tas med i kulturminneplan Kommunedelplanen bør ha et temakart Føringer for planarbeidet Kommunale og lokale føringer Kommuneplanen og kommunedelplanen For mer informasjon vises til kommunens nettside: Regionale føringer Regional plan Regionalplan for Vest-Agder 2020 Nasjonale føringer Plan og bygningsloven (2008) Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Plan og bygningsloven (veileder) Stortingsmeldinger St.meld. nr 35 ( ) Framtid med fotfeste St.meld. nr 16 ( ) Leve med kulturminner Hovedpunkter i NOU (2002) Fortid former framtid Kulturminner i norsk kraftproduksjon

7 I Riksantikvarens veileder for kulturminneplaner vises det til bl.a. 11 kunnskapsbaser. Disse vil bli brukt i tillegg til de sentrale, regionale og lokale lovene som omhandler kulturminner. Noen av de viktigste er: Bygdebøker, kart, matrikkel, lokalhistoriske arkiv, muntlige kilder, historiske bøker, lokale landskapsplaner og kulturlandskapsplaner med mer. Viktige kunnskapsbaser fra Riksantikvarens veileder: 1. Askeladden. Åpnet i 2004, og er den offisielle databasen over alle fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. 2. Kulturminnesøk. Åpnet i 2009, og er publikumsversjonen av databasen Askeladden. 3. Bygningsregisteret SEFRAK. Registeret inneholder informasjon om de aller fleste bygninger (med unntak av kirker) oppført i perioden , i noen tilfeller også fram til Registeret har detaljert informasjon om blant annet alder, endringer, byggemåte, funksjon og eierforhold. 4. Norge digitalt. Et nasjonalt prosjekt for fri utveksling av geodata mellom offentlige etater. 5. Sektorvise landsverneplaner. Kongelig resolusjon fra 2006 om statens kulturhistoriske eiendommer, pålegger alle statlige sektorer å utarbeide landsvernplan for alle bygninger. 6. Fredningsgjennomgangen. Formålet er en statusgjennomgang av de bygninger som ble fredet i perioden (bygningsfredningslovens virkeperiode), samt sluttføre alle påbegynte fredningssaker som er igangsatt før NB!registeret er en oversikt over områder i byer og tettsteder som det knytter seg nasjonale kulturminne- og kulturmiljøinteresser til. Pr 2010 omfatter registret 75 byer og totalt 240 delområder. NB!registeret er et levende verktøy. Det betyr at ny kunnskap og nye vurderinger fører til at registeret hele tiden justeres og endres. 8. Registrering av arkeologiske kulturminner. Bare 10 % av de automatisk fredete kulturminnene som fins, er kjent i dag. Det er særlig kulturminner under markoverflaten som ikke er kjent for kulturminneforvaltningen. 9. Miljøovervåking. Riksantikvarens Strategi for miljøovervåking av kulturminnefeltet DIVE Kulturhistorisk stedsanalyse. En DIVE-analyse (beskrive/tolke/vurdere/aktivere) skal gi kunnskap om et steds kulturhistorie. Kunnskapen skal brukes når man planlegger hvordan stedet skal utvikles videre. 11. Landskapsanalyse. Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har sammen utarbeidet en framgangsmåte for landskapsanalyse til bruk i kommunal planlegging.

8 Medvirkning Forslag til planprogram har vært på høring. Forslagene i høringsuttalelsene er gjengitt ovenfor og inngår i planprogrammet. Planforslaget vil bli utarbeidet i samarbeid med ulike aktører, og høringsutkast vil bli presentert på åpent folkemøte før det legges ut til høring høsten Planprosess Dato Vedtak av forslag til planprogram og oppstart av planarbeidet Utlegging forslag planprogram, annonsering, minimum 6 ukers høringsfrist. sept 14 Prosjektledelse bearbeider planprogrammet med innkomne høringsuttalelser Behandling Bystyret sept 14 Revidert planprogram behandles i bystyret Bystyret des 14 Kick-off for kulturminneplan, bred samling Planarbeidet stanset opp pga sykemelding prosjektleder aug 15 sept 15 sept 15 okt 15 sept 15 til mars Oppstart av planarbeidet v. Marit H. Leschbrandt, vikariat Endelig planprogram m. høringsuttalelser og ny fremdrift. Bystyrebehandlet Møte med styringsgruppen. Prosjektledelsen jobber med innholdet i kulturminneplan Møte med ressursgruppen og referansegruppen. Prosjektledelsen jobber med innholdet i kulturminneplan Prosjektledelse har kontakt med ulike aktører og jobber med innspill til høringsutkast kulturminneplan. Møter med styringsgruppe, ressursgruppe og referansegruppe. Prosjektledelse orienterer/drøfter planarbeidet med Fylkeskommunen ved Kåre Kristiansen medio mars 16 Møte med styringsgruppe, ressursgruppe og referansegruppe vedr. høringsutkast kulturminneplan mai 16 Siste frist for innspill planarbeidet juni 16 Prosjektledelsen vurderer innkomne innspill og jobber med endelig høringsutkast kommunedelplan sept 16 Høringsutkast på åpent folkemøte i Mandal. Møte med Kulturenheten styringsgruppa okt 16 Høring/offentlig ettersyn kommunedelplan 8-10 ukers høringsfrist. Frist Bystyret og planutvalget des/jan Prosjektledelsen foretar bearbeiding innspill Kulturenheten jan 17 Møte med styringsgruppe, ressursgruppe og referansegruppe jan/feb 17 Sluttbehandling av kommunedelplan for kulturminneplan i bystyret Planutvalget og bystyret