Gjerstad kommune Møteinnkalling

Transkript

1 1 Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: frivilligsentralen, Gjerstadsenteret Dato: Tid: 18:00 Eventuelle lovlige forfall meldes her: Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger Haldis Løite Ordfører AP Knut Erik Ulltveit Varaordfører SP Egil Nicolay Haugland Medlem AP Marie Bakka Medlem SP Gro Eskeland Medlem SP Rune Hagestrand Medlem H May Yvonne Hjellvik Medlem H

2 2 Saksliste Saksnr PS 17/56 PS 17/57 PS 17/58 PS 17/59 PS 17/60 PS 17/61 Innhold Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Team TeVe: Søknad om tilskudd/sponsormidler Mål for beverforvaltning og forskrift for jakt og fangst av bever i Gjerstad kommune Kommunale veier - Krattknuser Boligområde Mostad Behandling av søknad om deling av landbrukseiendommen Melås, gnr 17 bnr 1 m.fl. - Harald Melås sitt dødsbo PS 17/62 Eventuell Tour des Fjords til regionen (saka ettersendes 6.9.)

3 PS 17/56 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 3

4 4 PS 17/57 Referatsaker Team TeVe: Søknad om tilskudd/sponsormidler

5 5 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: /658-3 / K40 Frode Lindland frode.lindland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/58 Formannskapet Kommunestyret Mål for beverforvaltning og forskrift for jakt og fangst av bever i Gjerstad kommune Rådmannens innstilling: Gjerstad kommune fastsetter følgende målsetninger for forvaltning av bever; 1. Beverforvaltningen i Gjerstad skal gjennomføres slik at en har en sunn og levedyktig bestand som grunnlag for naturopplevelser og jakt-/fangstutøvelse. Det skal også tillegges vekt at beveren med sin bygging av demninger er en «vassdragsregulant» med stor betydning for det biologiske mangfoldet. Samtidig må bestandsstørrelsen balanseres slik at skadene beveren kan påføre eiendom holdes på et akseptabelt nivå. 2. Forvaltningen skal legge til rette for et forsvarlig uttak der jakttrykket blir variert og mest rettet mot de områdene der beveren gjør skade. Samtidig bør beveren beskattes tilstrekkelig i hovedvassdragene til at en unngår at to-åringene utelukkende må etablere seg i nye områder utenfor hovedvassdragene, med det skadepotensialet det medfører. Det er følgelig et mål at beverbestanden i størst mulig grad reguleres gjennom ordinær jakt/fangst, slik at skadefellingsforskriften i minst mulig grad kommer til anvendelse. Gjerstad kommune fastsetter følgende forskrift om forvaltning av bever: 1 Det er adgang til jakt/fangst av bever på alle eiendommer som er knyttet til et vald for hjortevilt i Gjerstad kommune, innenfor jakttida for arten fastsatt i forskrift om jakt- og fangsttider. 2 Beverjakta er kvotefri for alle hjorteviltvald med areal over dekar. Godkjente hjorteviltvald med areal under dekar får årlig tildelt kvote. Slik kvote skal fastsettes av kommunen innen 15. juni det enkelte år. 3 Denne forskrift trer i kraft straks.

6 Vedlegg: Mail fra Miljødirektoratet 16. mai Høringsinnspill fra Gjerstad Viltlag Høringsinnspill fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, datert Mail fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder v/truls Punsvik, datert Saksdokumenter: Mail fra Miljødirektoratet 16. mai FOR Forskrift om forvaltning av bever Høringsinnspill fra Gjerstad Viltlag Høringsinnspill fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, datert Mail fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder v/truls Punsvik, datert Saksopplysninger: Miljødirektoratet har nå vedtatt den lenge varslede forskriften om forvaltning av bever. Den trådte i kraft 15. mai i år og opphever samtidig den gamle forskriften av 2002, der bever- og hjorteviltforvaltninga lå i samme forskrift. I 2012 kom det ny hjorteviltforskrift, mens bever er blitt forvaltet etter forskriften av 2002 i påvente av denne nye beverforskriften. I delegert vedtak datert 27. april i år ble kvotene for kommende jaktsesong fastsatt. Da ble fellingstillatelsenen for bever gitt etter den gamle forskriften. Beverjakt f.o.m. høsten 2017 forutsetter imidlertid at kommunen fastsetter ny lokal forskrift i samsvar med 3 i den nye nasjonale forskriften. Slik lokal forskrift fastsettes i samsvar med vedtatt målsetting iht. 2 i nasjonal forskrift. Sentral forskrift, FOR Forskrift om forvaltning av bever, lyder som følger: 1. Formål Formålet med denne forskriften er å bidra til at forvaltningen av bever skjer i samsvar med forvaltningsmålet for arter i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 5. Forskriften skal legge til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med nærings- og rekreasjonsmessig nyttiggjøring av viltressursen. Forskriften skal samtidig bidra til å hindre unødige skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 2. Mål for forvaltningen av bever Kommunen skal vedta målsetting for utvikling av bestandene av bever i samsvar med formålet i 1. Nabokommuner med felles vassdrag med bever bør samarbeide og koordinere sin forvaltning. 3. Åpning av jakt og fangst av bever Kommunen kan ved forskrift åpne for jakt og fangst av bever i hele eller deler av kommunen i en nærmere fastsatt periode, innenfor jakttid for arten fastsatt i forskrift om jakt og fangsttider vedtatt med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 9. Kommunen kan innenfor de områder som åpnes for jakt og fangst fastsette en kvote for uttaket.

7 7 Forskriften fastsettes i samsvar med vedtatt målsetting i 2 og vilkårene for høsting i naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd. 4. Endring eller opphør av jakt og fangst For å ivareta målsettingen for bestandsutviklingen for bever kan kommunen til enhver tid endre eller stenge adgangen til jakt og fangst av bever. Endring eller stenging skjer ved forskrift. 5. Rapportering Kommunen kan pålegge jeger og jaktrettshaver å gi opplysninger om felte dyr, herunder innlevere hele eller deler av viltet til statistiske eller vitenskapelige formål. 6. Ikrafttreden og oppheving Forskriften trer i kraft 15. mai Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever. Forslag til lokal forskrift om forvaltning av bever i Gjerstad ble lagt ut på høring i 3 uker med høringsfrist Det ble sendt ut til følgende høringsparter: Gjerstad viltlag v/ leder Kjell Trygve Grunnsvoll Gjerstad JFF, v/ leder Kjell Trygve Grunnsvoll Gjerstad skogeierlag v/ leder Odvar Eikeland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder v/ viltforvalter Per Ketil Omholt Aust-Agder fylkeskommune v/ viltansvarlig Hans Fløystad Åmli kommune v/ skogbruksrådgjevar Olav Vehus Tvedestrand kommune v/ landbruksrådgiver Hans Magnus Sætra I tillegg ble det lagt ut på kommunens hjemmeside. Gjerstad Viltlag har i mail uttalt at de har hatt saken opp i styremøte den 14. august og det framkom ingen merknader til høringsforslaget. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, ved Truls Punsvik og Per Ketil Omholt, har i brev og mail den 23. august gitt noen generelle kommentarer til kommunenes arbeid med målsetninger og forskrift, om beverens økologiske funksjon samt sine tolkninger av den nye sentrale forskriften om bever. Rådmannens vurdering/merknader: Det nye regelverket på bever vil innebære at jegerne/jaktlagene/valda heretter ikke trenger å rapportere felte bever særskilt til kommunen. Det er nå tilstrekkelig med den årlige jakt- og fangstrapporten som kommer med jegeravgiftskortet og som alle jegere må sende til SSB. For kommunene er endringen at kommunen må lage målsetninger for beverforvaltningen og fastsette lokal forskrift om framtidig beverforvaltning. Direktoratet legger også opp til at kommunene skal kartlegge beverbestanden og digitalisere og ajourføre beverlokaliteter. Rådmannen ser ikke behov for å bruke mer ressurser enn nødvendig på beverforvaltninga. Beverjakta har i realiteten vært kvotefri i Gjerstad i lang tid, uten at det har påvirket bestanden i særlig grad. Beveren er ikke veldig attraktiv som jaktobjekt i dag og beskatningen er uansett ganske moderat. At det utarbeides målsetninger og forskrift for beverjakta vurderes ikke å ha noe praktisk betydning for denne jakta og antall felte dyr. Rådmannen anser lokalkunnskapen som god nok i henhold til Naturmangfoldlovens bestemmelser. Det anbefales følgelig et minimumsnivå av ressursbruk på beverforvaltninga og at man dermed kan utelate kartlegging

8 og digitalisering av beverlokaliteter. Utarbeidelse av målsetninger og forskrift kommer man imidlertid ikke utenom. Forslag til kommunal målsetninger for forvaltning av bever i Gjerstad: 8 1. Beverforvaltningen i Gjerstad skal gjennomføres slik at en har en sunn og levedyktig bestand som grunnlag for naturopplevelser og jakt-/fangstutøvelse. Det skal også tillegges vekt at beveren med sin bygging av deminger en en «vassdragsregulant» med stor betydning for det biologiske mangfoldet. Samtidig må bestandsstørrelsen balanseres slik at skadene beveren kan påføre eiendom holdes på et akseptabelt nivå. 2. Forvaltningen skal legge til rette for et forsvarlig uttak der jakttrykket blir variert og mest rettet mot de områdene der beveren gjør skade. Samtidig bør beveren beskattes tilstrekkelig i hovedvassdragene til at en unngår at to-åringene utelukkende må etablere se i nye områder utenfor hovedvassdragene, med det skadepotensialet det medfører. Det er følgelig et mål at beverbestanden i størst mulig grad reguleres gjennom ordinær jakt/fangst, slik at skadefellingsforskriften i minst mulig grad kommer til anvendelse. Det vurderes at disse målsetningene vil kunne oppnås ved å fortsette praksisen med kvotefri beverjakt. Dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg at kommunens målsettinger ikke nås ved å fortsette dagens praksis, kan den lokale forskriften revideres i.h.t. 4 i nasjonal forskrift. Følgende forslag til forskrift om forvaltning av bever i Gjerstad sendes på høring; 1. Det er adgang til jakt/fangst av bever på alle eiendommer som er knyttet til et vald for hjortevilt i Gjerstad kommune, innenfor jakttida for arten fastsatt i forskrift om jakt- og fangsttider. 2. Beverjakta er kvotefri for alle hjorteviltvald med areal over dekar. Godkjente hjorteviltvald med areal under dekar får årlig tildelt kvote. Slik kvote skal fastsettes av kommunen innen 15. juni det enkelte år. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Rådmannen kan ikke se at de innspill som er kommet inn gjør at det må foretas noen endringer. Det anbefales følgelig at foreslått forskrift og målsetninger vedtas. Vedlegg 1 Mail fra Miljødirektoratet datert om beverforvaltning 2 Høringsinnspill fra Gjerstad Viltlag 3 Mail fra Fylkesmannen datert Beverforvaltning - Fylkesmannens generelle oppfatninger og anbefalinger

9 9 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 145 Ole Arthur Løite ole.loite@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/59 Formannskapet Kommunale veier - Krattknuser Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner innkjøp av ny krattknuser med budsjett inntil kr ,-. Budsjettreguleringen fortas av kommunestyret ved neste tertialbehandling. Saksopplysninger: Under fjorårets budsjettvedtak ble det avsatt kr ,- til innkjøp av ny krattknuser. I ettertid ser man at utstyr i denne prisklasse dessverre ikke er egnet for kommunens behov. Kommunen har anslagsvis 22 km kommunal vei som årlig krever kantslått, og dette har fram til d.d. vært en leid tjeneste som årlig koster ca. kr ,- Rådmannens vurdering/merknader: De årlige kostnadene til kantslått ved leid tjeneste representerer kun en slått årlig. På flere av strekningene er dette for lite. Dersom kommunen går til innkjøp av egnet utstyr vil kommunens egne ansatt kunne foreta hyppigere kantslått uten at dette gir høyere leiekostnader. I tillegg vil det bli enklere å tilpasse kantslått etter behov. Hyppigere kantslåtte vil øke trafikksikkerheten, og rådmannen foreslår derfor å øke bevilgningen med kr ,- til innkjøp av nytt utstyr. Samlet budsjett blir da på kr ,-.

10 10 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 145 Ole Arthur Løite ole.loite@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/60 Formannskapet Nytt boligområde Mostad Rådmannens innstilling: - Formannskapet godkjenner igangsetting og kontrahering med entreprenør med grunnlag i kostnadsanslaget i saken. Formannskapet godkjenner også avtaleinngåelse med grunneier som grenser inntil feltet, og mot FV Endelig finansiering vedtas under kommunestyrets budsjettbehandling i desember 2017 Vedlegg: Forslag til ny planløsning utdeles under møtet. Saksopplysninger: Gjerstad kommune har kjøpt et ferdig regulert boligområde på Mostad. Kjøpet ble godkjent av kommunestyret i møte den Avsatt budsjettet «Boligfelt øvrebygda» - er på 4,5 mill. og skal dekke kjøp av areal, plan, prosjektering, strømframføring og til bygging av infrastruktur. Prosjektregnskap er per. 4. sept. 17 er på 1,11 mill. Kommunen har i etterkant av kjøpet erfart at det er noen feil i reguleringsplanen, og at bygging av infrastruktur er noe mer omfattende enn først antatt. Feil i planen har krevd en del konsulentleie for oppretting av denne. Lavest tilbud på bygging av infrastruktur er på 5,8 mill. ink. mva. I dette tilbudet er det bla. tatt med en tørrmur/forstøtningsmur for å gjøre en del av eneboligtomtene mer attraktive, og for å oppnå en større utnyttelesegrad av disse. Denne muren er i tilbudet fra aktuell entreprenør priset til 1,15 mill.

11 11 I etterkant av anbudsprosessen ble kommunen kontaktet av grunneier som eier arealet mellom det regulerte området og FV 74 (Langvei). Vedkommende grunneier ønsket å tilby Gjerstad kommune dette arealet mot at kommunen sikrer vedkommende sin eiendom tilknytning til kommunalt vann og avløp. Dersom kommunen overtar dette arealet åpner det for en langt bedre atkomst til boligområdet fordi avkjøring til feltet kan flyttes fra FV 71 til FV 74. I tillegg åpner det for å regulere inn flere tomter, som igjen gir et økt inntekts potensiale gjennom salg av flere tomter. I vedtatt reguleringsplan er det regulert inn 8 eneboligtomter og to flerboligtomter med til sammen 20 boenheter. Antall eneboligtomter kan økes betydelig dersom det er ønskelig, og gjøres ved en utvidelse av reguleringsplanen. Gjerstad kommune har hatt dialog med Statens vegvesen vedrørende flytting av avkjøring til boligområdet. SVV har fått oversendt tegningsforslag til ny infrastruktur og kryssløsning ved FV 74, men ikke gitt noen formell uttale til endringene. Kommune har mottatt en henvendelse på nabovarslene vedr. utbygging av boligområdet, og vedkommende ønsker at atkomstvei legges fra FV 74. Eier av Mostad bilverksted har uttrykt det samme, men kun verbalt. Røffe økonomianslag for «Boligfelt øvrebyga»: Vedtatt budsjett Påløpte kostnader Økte kostnader infrastruktur ved utvidelse av feltet Entreprise tilbud Ønsket tilleggsbevilgning Kutte tørrmur (ikke anbefalt) Ønsket tilleggsbevilgning uten tørrmur Anslag økt tomtesalg ved utvidelse av feltet Rådmannens vurdering/merknader: Det har tidligere vært antydet at avsatt budsjett (4,5 mill.) ville være tilstrekkelig til kjøp av areal og til bygging av infrastruktur, men dette viser seg dessverre og ikke å være tilstrekkelig. Rådmannen mener allikevel av budsjettrammen bør økes for å kunne gjennomføre prosjektet. Rådmannen mener også at kommunen bør benytte seg av tilbudet om å overta arealet mellom det regulerte feltet og FV 74. Dette åpner for en langt bedre atkomst til feltet og antall tomter kan økes, og som igjen gir økte inntekter via tomtesalg. Denne løsningen gir også mulighet til å hogge all skog/kratt mellom FV 74 og det regulerte området, og som igjen vil gi hele feltet mer lys og gjøre det mer attraktivt. Anslagene viser en netto gevinst på kr ,- dersom området omreguleres og antall eneboligtomter økes. Rådmannen foreslår derfor at den totale kostnadsrammen økes som vist i kostnadstabellen, og at bevilgningen gjøres under kommunestyrets budsjettbehandling i desember 2017 Melding om vedtak sendes til:

12 12 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 17/1 Frode Lindland frode.lindland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/61 Formannskapet Behandling av søknad om deling av landbrukseiendommen Melås, gnr 17 bnr 1 m.fl. - Harald Melås sitt dødsbo Rådmannens innstilling: 1. Gjerstad kommune imøtekommer søknad datert om deling av eiendommen Melås, gnr 17 bnr 1, fra Harald Melås sitt dødsbo, ved skiftefullmektig Bjørn Tveiten. Det gis dermed tillatelse til fradeling av tun og skogteig på Mesel. 2. Vedtaket har hjemmel i jordlovens 12. Vedlegg: Søknad om fradeling, datert Oversendingsbrev til nabovarsel, datert Saksdokumenter: Søknad om fradeling, datert Oversendingsbrev til nabovarsel, datert Nabovarsler Kartutsnitt Epost datert Saksopplysninger: I søknad datert har Harald Melås sitt dødsbo v/skiftefullmektig Bjørn Tveiten søkt om deling av landbrukseiendommen Melås, gnr 17 bnr 1 m.fl. Etter Harald Melås bortgang, har arvingene ønsket å fradele en mindre del av eiendommen. Eiendommen består av familiegården Melås der nord, gnr 17 bnr 1, og Mesel, gnr 19 bnr 2. Mesel ble kjøpt av Harald i 1986 og fikk konsesjon på vilkår at den ble lagt inn i driften av

13 13 Melås. Gården består dermed av to uavhengige gårdstun med våningshus og driftsbygninger, som målt i bilvei ligger relativt langt fra hverandre. I følge matrikkelen, utgjør Melås ca 1419 dekar totalt. Dette inkluderer eiendommen Mesel, gnr 19 bnr 2. Gårdskartet fra NIBIO gir følgende ressursbeskrivelse: Omsøkt landbrukseiendom før deling. Rød pil viser beliggenhet til Mesel Det framgår av søknad at man ikke trenger to gårdstun på eiendommen. Man ønsker derfor å beholde tunet på Melås og heller fradele tunet samt skogteig ved Mesel. Samlet vil ønsket fradeling utgjøre 17,7 dekar, hvorav ca 9,7 dekar er gårdstun og 8 dekar er utmark/skog. Gårdstunet på Mesel inkluderer våningshus, uthus og låve/driftsbygning. Fradelingen er videre begrunnet med at eiendommene hver for seg vil være lettere og mer attraktive å selge.

14 14 Rådmannens vurdering/merknader: Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for dem som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 12 sier at deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk må godkjennes av landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal vedtas, skal det legges vekt på om deling ligger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet: - Hensynet til vern av arealressursene - Om deling fører til ei driftsmessig god løsning - Og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Bestemmelsen om deling gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere gårds- og bruksnummer, jf jordloven 12 sjette ledd; Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. I tillegg tas det hensyn til bosettingen i kommunen, f.eks. at omsøkt fradeling vil bidra til å opprettholde/styrke den bosetting Gjerstad kommune allerede har. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Dette er omtalt i rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M- 1/2013 om deling. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Hensynet til vern av arealressursene: Rundskriv M-1/2013 gir følgende beskrivelse av vilkåret «omsynet til vern av arealressursane»: Formuleringen «omsynet til vern av arealressursane» gjør det mulig for forvaltningen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Formuleringen gjør det også mulig å hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Vernet gjelder de ressurser som tilhører landbrukseiendommen. Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift. I tillegg kan det bli vanskelig for kommunen å følge opp driveplikten på små bruk. Små enheter i skogbruket kan øke risikoen for at skogen ikke blir forsvarlig drevet. Ved å vektlegge hensynet til vern av arealressursene, kan slike fradelinger unngås. Begrepet «arealressurser» omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller retter, og er hentet fra

15 15 jordloven 1. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen, og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Ved fradeling kan ressursene betraktes å få et like godt vern dersom de legges til nabobruk evt. andre aktivt drevne landbrukseiendommer. Formålsbestemmelsen i jordloven påpeker at det skal legges til rette for at landbruksressursene kan bli brukt av dem som har yrket sitt i landbruket. "En god bruksrasjonalisering" vil innebære at man legger til rette for at landbruksressurser kan bli brukt av aktive landbrukseiendommer. I denne saken foreligger det ikke noen avgjørelse på hvem som er aktuelle kjøpere. Etter en eventuell godkjent fradeling (i underkant av 18 dekar), vil den gjenværende Melås-eiendommen utgjøre drøyt 1400 dekar. Det vurderes at man sitter igjen med en eiendom som kan drives rasjonelt. Siden eiendommen før deling har to tun med bygninger, vurderes det også økonomisk forsvarlig å fradele det ene. Videre vurderes en eiendom med et slikt arealgrunnlag og bygningsmasse å være relativt ressurssterk i Gjerstad-målestokk slik at det burde ligge til rette for å opprettholde som aktivt bruk (Melås). Rådmannen mener omsøkt løsning er innenfor nasjonal og lokal praksis der det tillates å dele fra tun nummer to. Rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling, omtaler at jordlovens 12 fjerde ledd åpner for å gå lenger i å tillate fradeling til boligformål enn tidligere. Det står blant annet at: «Det kan være aktuelt å fradele en tomt med eksisterende våningshus eller kårbolig som ikke trengs på gården fordi den vil kunne nyttes til bolig av andre.» Eksempel på tilsvarende sak i kommunen er eiendommen Haugen, gnr 1 bnr 3, som i 2008 ble tillatt delt i to parseller. Eiendommen var på 1738 dekar totalt. Tunet på ca 4,7 dekar ble fradelt med formål å selge til andre som bolig. Resten av eiendommen ble lagt til K A Haugens eksisterende landbrukseiendom. Basert på det som er nevnt, legger rådmannen derfor til grunn at hensynet til vern av arealressurser blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Videre at rettspraksis tilsier at omsøkt tiltak kan godkjennes. Hensyn til driftsmessig god løsning: Rundskriv M-1/2013 sier blant anna: Formuleringen innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god. Vurderingen er ikke knyttet til hvilken løsning som vil være den driftsmessig beste. Ved fradeling av tilleggsjord vil vurderingen av om delingen fører til en driftsmessig god løsning både være knyttet til den eiendommen som deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til. Dette åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Det må tas stilling til om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning.

16 Skogteigen som ønskes tillagt tunet på Mesel, vurderes som en grei løsning ut fra arronderings- og driftsmessige hensyn. Basert på de opplysninger som foreligger, vurderes omsøkt løsning å være driftsmessig god. 16 Hensynet til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket: Mesel har to gårdstun, deriblant omsøkt tun. Den private veien til Mesel går like ved tunet til naboeiendommen. Ut fra dagens situasjon, er det ingen jordbruksdrift ved Mesel. Når man ser på beliggenhet på adkomstveier til tunene på Mesel samt dagens drift, vurderes ikke drifts- og miljømessige ulemper å være av vesentlig karakter. Andre hensyn: Rådmannen legger til grunn at Melås har en bedre og mer attraktiv beliggenhet enn Mesel. Sett ut fra bosettingshensynet, så vurderes omsøkt tiltak å være den beste løsningen. Slik det nå er omsøkt vil Meseltunet med skogteig være en eiendom som kan omsettes konsesjonsfritt uten lovbestemt boplikt. Ulempen er dermed at man ikke har mulighet å sikre bosetting på Mesel med konsesjonslovens bestemmelser. Med to våningshus og tun på landbrukseiendommen kunne man uansett bare pålagt boplikt i ett av husene. Det ville uansett være vanskelig å rettferdiggjøre boplikt på Mesel når man vet at det ble innvilget fritak fra lovbestemt boplikt på naboeiendommen ved Mesel, gnr 19 bnr 1 og 3. Konklusjon: Jordloven skal sikre ressurssterke landbrukseiendommer som kan drives på en driftsmessig god måte til glede for framtidige generasjoner. Aktive landbrukseiendommer skal settes i fokus og man skal sikre at ressursene forvaltes slik at det er best mulig for de som satser i landbruket, samtidig som man prøver å legge opp til løsninger som gir minst mulig drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. I tillegg er en bruksstruktur som sikrer bosetting viktig i jordloven. Rådmannen mener at omsøkt løsning gir en god balanse av hensynene. Man er ikke sikret bosetting på Mesel, men vil få bosetting på Melås (vilkår om boplikt). Bosetting på Melås er uansett betydelig mer sannsynlig. I tillegg sitter man igjen med en relativt sterk landbrukseiendom på ca 1400 dekar i stedet for oppdeling i to mindre bruk. Melding om vedtak sendes til: Vedlegg 1 Søknad om deling av grunneiendom, gnr 17 bnr 1 2 Oversendingsbrev til nabovarsel

17 PS 17/62 Eventuell Tour des Fjords til regionen (saka ettersendes 6.9.) 17