Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4317. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4317 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Notat fra oppvekst- og kultursjef - Statusrapport for IKT i skolene november 2014

2 Historien IKT i skolenei Karmøyharenlangog broketehistoriebakseg,fra denførste«edb»plani 1986og fram til i dag. Tekniskhardetskjeddutrolig myei dennedataverden,menpåskoleneharmantatt små museskritt.noenmilepæler: 1982/3:De førstecommodoremaskineneble kjøpt inn og supplertmed skolemaskinenetiki 1987:De førstepcerble kjøpt inn 1995:Det ble installertet datarommed15 maskinerog Internettvia ISDN påalle ungdomsskolene 2000:De førsteservernekom påungdomsskolene, i tillegg til trådløsenettverkog bærbaremaskiner. 2001:FørsteIKT teknikertilsatt. Skoleneharsidenoppstartlangtpåvei hattsineegneløsningerutenomdenkommunaleitavdelingen.etterhvertsomtidengikk ble detmersamordning. Det harikke blitt bevilgetøremerkedemidler til innkjøpav IKT-utstyr, bortsett fra 4 år på sluttenav 90-tallet.Detteharført til at detharheletiden harværtstorforskjellerpåhvor mye skoleneharinvesterti PCer,nettverkog programvare.skoleneharheletiden jaktetpåbillig, ofte brukt, maskinvare. Behovog målsetninger Det endeligemåletmedå styrkeikt i skolesektorener å sørgefor at undervisningen engasjererog motivererelevene,og helstpåenmåtesomoppfyller morgendagensbehov. Hittil hardårlig infrastrukturvært hovedårsakentil at Karmøyskolenhar hattbegrensamulighetertil å satsepå IKT. Utentilfredsstillende infrastrukturvil satsingpådeandre elementene(sebildet) væresløsingav ressurser. Kommunensvalg medå satse vesentligeressurserpåå oppgradere skolenesinfrastrukturgjør at avdelingensmuligheterpåområdeblir helt andreenndevar barefor et år siden. For å byggepådemulighetenesom ligger i enforbedretinfrastruktur,har skoleavdelingenprioritert vesentlige ressursertil innkjøpav brukerutstyrog å få påplasstilgangtil digitalelæremidler.en godtutført innkjøpsstrategi,samtstramme prioriteringer,hargjort at skolenei år hartatt i bruk over800nyepc erog 350iPader. Angåendedigitalelæremidlerharprinsippet«Alle somvil, kan»værtveiledende.

3 Kostnadeneknyttettil bruk av digitalelæremidler(alt fra digitaleversjonerav læreverktil enkelteapperpåipader)haravdelingendekket,og skoleneharværtoppfordrettil å ta deti bruk i dengraddeharmulighetertil. Pådettetidspunkteter detderforstorvariasjoni hvor storgraddenenkeltelærerog skolebrukerikt i undervisningendadetvil væreavhengigav denenkeltelærersog enkelterektorsinteresseog kompetanse.det er derforsærdelespositivt at flere skolerharsignalisertat deønskeri størregradå ta i bruk IKT i undervisningen,og vi harbl.a.et prøveprosjektpåveavågenskolederenklasseer «heldigital»og operermeden ipadpr. elevog full bruk at tilgjengeligedigitalelæremidler. Infrastruktur IT-avdelingenharhatthovedansvaret for å byggeut infrastrukturenpåsamtlige skoler,og oppgraderingenskalvære ferdig i løpetav Pr. november 2014har21 av 24 skoler(inkl. KVOS og Vågenlæringssenter)fått fiber til skolen. Ved utgangenav 2014vil kun 11 skoler ståigjen påit-avdelingensliste over skolersomharmangelfullintern infrastruktur(sekart). Etterå hakartlagthvalærerei kommunenønsketi forhold til oppgraderingav infrastruktur,såutpekte følgendeseg: At detgårhurtig å loggesegpå maskinen Adgangtil dataog ressurserved å loggepå ikke vedoppstart Elever:Kun adgangtil Internett vedoppstart Automatiskoppdateringav maskiner Lærereog eleverbørfå tilgangtil ressurservedpålogging FlereIP-adresserenn255på skolene.elver harofte enliten bærbardatamaskini lommennårdekommerpåskolen, og noenharogsået nettbretti sekken.mangeeleverharogsåenbærbarpcsomde kunnetenkeå ta medtil skolen.derfor børskoleneleggetil rettefor «Bring Your Own Device(BYOD)». Oppgraderingenav infrastrukturharværtkrevendefor IT-avdelingen,mendenløsningende nåimplementerergjør at alle dissepunkteneblir ivaretatt.detteskaldeharosfor! (Sevedleggfor detaljertrapport på statusinfrastruktur-prosjekt) Brukerutstyr IT avdelingenharsammenmedandresamarbeidskommuner hentetinn tilbud påspesifikke bærbaremaskinertil skolebruk.et av målenevar blantannetå standardisere maskinparken.i tillegg haroppvekst-og kulturetatensattav midler til innkjøpav maskiner.det ble kjøpt inn 800bærbaremaskinerav høykvalitet. Disseble levertav ATEA til samarbeidskommunene til ca60%av veiledendepris. Skoleneharbetalt50%av innkjøpspris.

4 Lærere De flestelærerei KarmøykommuneharsinebærbarePC eri dag,mendeer av ulik kvalitet og alder. Vi harlikevel godgrunntil å antaat situasjonenharforbedretsegvesentligi løpet av Ungdomsskolene Når detgjeldermaskintettheti skole-norge,sermantydelig at detgårmot 1 maskinpr. elev påungdomstrinnet.det begynnerå bli noenår sidenelevenepåvideregåendeskole fikk/måttehasin personligepcvedskolestart.fortsatter mangeeleverhelt uforberedtpå detteetterendtungdomsskole.mangeeleverharikke grunnleggendeferdigheterinnen standardprogramvareog manglerforståelsefor hvordanmankanbrukedigitalelæremidlertil egenlæring. Vi bør hasommålsetningat alle eleverskalfå sin bærbarepci detdestarterpå ungdomsskolen.det ville forpliktet skolentil å utnyttedetteredskapetil læringfor elevene, og ville gitt et ekstratilskuddtil undervisningensomskolentilbyr. Barneskolen. MangebarneskolerjobberbramedIKT i opplæringen.her er ulikhetenmellomskolene,når detgjelderutstyrog kompetanse,mindreennmellomungdomsskolene.men mangesliter medgammeltutstyr,og i deflestetilfeller derskoleneharinvesterti ipaderer det«klassesett» sombrukespåomgang.påsikt børmåletværeå få påplass1 PC/nettbrettpr. elev, men utfordringenherer i storgradogsålærerneskompetansetil å setteoppog gjennomføre undervisningenmedhjelp av elektroniskeverktøy. Påungdomsskolenvil enpcalltid kunne væreet verktøyfor denenkelteelev,menpåbarnetrinnetkreverbruk at IKT envesentlig størrebevissthetrundthvordanelektroniskeverktøyog tjenesterkanbidratil økt motivasjon og læringhoselevene. Digital læremidler Skoleavdelingenharpåbakgrunnav rådfra arbeidsgruppaog drøftingermedrektorene innført felleslæreverki basisfagenei Karmøyskolene.Skolenekjøperfortsattinn læreverkene,menskommunenharansvarfor lisensertil dedigitaleressursene. I overgangsfasenskifteslæreverkenevedbehovfor fornying, mensdedigitalelæreverkene alleredeer tilgjengeligefor skolene.velgerskoleneå brukededigitaleressursene, kande spareinnkjøpav lærebøker mendetkreverat elevenehartilgangtil PC/nettbrett. Vi harpr. i dagdigital dekningi: Matematikk1.-10.trinn Engelsk1.-3.trinn Norsk1.- 3.trinn Norsk4.-7.trinn(kommer) Samfunnsfag(Veavågenog Eideskole) Digitale læremidler(kommunelisenser): Zeppelin.Læreverki norsk1.-7.trinn Tavleressurstil Zeppelin( 1.-3.trer klar, 4.-7.trskalværeferdig innen2015). Salaby,Gyldendalforlag. Brukesuavhengigav læreverk. (Kommunelisenser innkjøpt) Salabyer et digitalt læremiddeli alle fag for 1.-7.trinn.Nettstedethari dagover abonnenterpå1.-7.trinn.

5 Salabyinneholdermerenn4000læringselementer somer utviklet av lærereog norske fagfolk. Smart,(Multi, Maximumog Explore)Digitalt læreverktøy.gyldendal innkjøpt) Kikora Matematikk8.-10.kl.Brukesuavhengigav læreverk.(kommunelisenser innkjøpt) (+ titalls appertil ipader.) Kompetanse En vellykket omleggingtil effektiv og inspirerendebruk av IKT i undervisningener krevende.man kantrygt si at dether ligger enendringstregheti skolesektoren.direktøri utdanningsdirektoratet, PetterSkarheim,skriver: «Hvis jeg skulleoppsummeretilstandeni norskopplæringpånasjonaltnivå i ett ord, ville det væreordet«stabilt».vi er stabilepågodtog påvondt.påflere områderservi tegntil en positiv utvikling. Men vi synesi mangesammenhenger at utviklingengårfor langsomt.» Påsammemåtesomvi forventerat lærerneskalinspirereelevenemedbruk av IKT, såmå skoleavdelingeninspirereskoleneog lærernetil å brukeikt. Stabenvil herhaen nøkkelrolle,bådevedå formidle godpraksisog bidratil trygghetog kompetanseheving på området.somet leddi kompetanseheving og inspirasjonvil alle lærerepåbarnetrinnetdelta i opplæringi bruk av Gyldendalsdigitalelæremidleri januar2015. Grunnetkutt i stabsfunksjonen gjør at deter detteområdetdetknyttesstørstbekymringertil. Problemerknyttettil infrastruktur,brukerutstyrog digitalelæremidlerkani storgradløses medpenger.effektiv kompetanseheving av merenn600lærerekrevervesentligmer kompliserteløsninger. Hva har skjedd i løpet av 1 år? Vi menerat detikke gåranå overvurderedenbetydningensom infrastruktursatsingen harhattpå mulighetenefor karmøyskolentil å utvikle segmot fremtidensskole. Prosjekteter sålangtet godt eksempelpåhvasomgåranå få til vedå satseskikkelig påskole. En liten undersøkelse innen karmøyskolenpåit-satsingensiste åretgapositivesvar. 29 rektorer/inspektører, 20 IKTansvarligepåskoleneog 66 lærere svarte.resultatenefra undersøkelsen viserat IKTansvarligeer særligpositivetil utviklingendetsisteåret, skoleledernei litt mindregrad. Lærerneer ogsåstortsettpositive,spesieltnårvi tar høydefor at sålangter infrastrukturenkun påplassvedca.halvpartenav skolene,menherbørdet påpekesat undersøkelsen var ikke sendtut til alle og svarenetrengerikke nødvendigviså værerepresentativefor alle lærere.

6 Resultater fra spørreundersøkelse Somdiagrammetviser,er ansatteutepåskolenestort settenigi at deresmuligheter til å brukeikt som arbeidstakerer blitt bedre. Såmyesom45%av IKTansvarligemenerat muligheteneer vesentlig bedre,og 44%av lærerne menermuligheteneer bedre eller vesentligbedre. Det måseespåsompositivt at ensåstorandelav desom svareralleredevurderer mulighetenefor i økendegrad å kunneta i bruk IKT i undervisningen. Over70%av skolelederne menerat infrastrukturener blitt bedre. 90%av IKTansvarligemenerdetsamme.

7 Opplevelsenav kvalitet og tilgjengelighetpånyttig programvare/digitale læremidlerblir dårligerejo «lengrevekk»vi kommerfra densentralebeslutningenom frikjøp avdigitalelæremidler. Vi antarat skoleledelseog IKT-ansvarligeer bedre oppdatertenndenenkelte lærer,og deter mulig at informasjonom tilgjengelige løsningerikke i tilstrekkelig harklart å rekkelærerne.dette er i tilfelle bekymringsfullt. Totalopplevelsenav utviklingenav IT for Karmøyskolener positiv. 80% av skolelederneog IKTansvarligeoppleverat vi er på riktig vei, menshalvpartenav lærernekjennerpådetsamme. Inspirerer en satsingtil endring? Til slutt ønsketvi å undersøkeom baredetå oppgradereinfrastruktur og gjørebrukerutstyrog digitale læremidlertilgjengelig,kunnebidra til å inspirerelæreretil å brukeikt i klasserommet for å fremmeelevenes læring. Dettespørsmåletvar i utgangspunktetkun tenktfor lærere og IKT-ansvarlige,menvi harogså fått in 10 svarfra skoleledere.det måvurderessomsærliggledeligat 70%av IKT-ansvarligealleredehar enøkt vilje til åbrukeikt, og hele 35%av lærernesomharsvartpå undersøkelsenrapportererom økt vilje.

8 Konklusjon Det skjermyepositivt i skolesektoreni forhold til IKT. IKT-senteretharlagetenIKT- plan for skoleverket,og dener Karmøykommunei ferd medå ta i bruk. Vi harlagetlokale tilpasningertil denneplanensomblir oppdatertautomatiskfra IKT-senteret.Denfinnespå: IKT-planenvil væreenhjelp for skolerog læreretil å «kommeseg overkneiken»for å få til godpraksismedbruk av IKT. Karmøyskolener nåkommetgodtpåvegmedimplementeringav Vigilo, et systemsom brukesprimærttil kommunikasjonmellomskoleog hjemmet. Vi seret stortpotensialei videreutviklingav dettesystemet,og menerat meddenneimplementeringenvil Karmøy kommuneværeblantdeledendei landetmedtankepådigitaliseringav skole/hjem samarbeidet. SatsingenpåIKT innenforskolesektorenmåsålangtvurderessomgod,og er forhåpentligvis begynnelsenpåensuksess-historie. Skolesektorenharnået grunnlagå byggepå,og økt satsingsviljefra bådefolkevalgteog administrasjonvil kunnegi sektorenmulighetertil å vesentligforbedremulighetenefor bådeeleverog ansatte.det er et stortbehovfor at avdelingenfortsetterå prioritereinnkjøpav brukerutstyrog digitalelæremidler,samtidigsom enmåjobbefor å hevelærerenskompetanseog visemulighetenebruk av IKT kanhafor både motivasjonog undervisning.det vil krevesårligeinvesteringerpå3-4 millioner dersom Karmøyskolenskalkunnesørgefor, til enhvertid, kvalitativt godtbrukerutstyrtil alle elever og ansatte.en størreovergangtil digitalelæremidlerbørsektorenet stykkepåvei kunne finansiereselv,datradisjonellelæremidlerfor endel kanerstattesmeddigitale.skalsatsingen etterhvertbli fullstendig,børogsåbarnehagesektoren rustesoppdigitalt. Det visesfor øvrig til IT-sjefensbeskrivelseav IT-satsingeninnenskolesektoren.

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 SAKSPROTOKOLL - REFERATSAKER HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 50/14 Behandling: Vedtak: 1. Notat fra oppvekst- og kultursjef - Statusrapport for IKT i skolene november 2014 Administrasjonen gjorde oppmerksom på at det i it-avdelingens delrapport, 3. siste setning side 14, mangler et ord av vesentlig betydning. Setningen skal være sålydende: Dette gikk greit for år siden, men kravene fra programvareleverandører (ikke minst Microsoft) setter strengere krav til maskinvare; noe de 5-10 år gamle maskiner ikke klare å følge med på Til etterretning.