Minoritetsrådgiver. Alia Khan

Transkript

1 Minoritetsrådgiver Alia Khan

2 Veien til å bli minoritetsrådgiver (MR) Sosionomutdanning - 3 årig ved HiO Oslo Røde Kors - ORKIS Nettverksgruppa og Informasjonstelefon om tvangsekteskap Oslo kommune Utdanningsetaten - Kontaktlærer/sosiallærer ved en grunnskole + kurs i skoleledelse Fafo - Intervjuer - Den gode oppvekst Etter- og videreutdanning - Flerkulturell pedagogikk PED 1360 ved UiO

3

4 Minoritetsrådgiverordningen MR-ordningen ble etablert som del av handlingsplanen mot tvangsekteskap Handlingsplanen inkluderte 40 tiltak og var den største økonomiske satsingen noensinne. Handlingsplanen hadde fokus på en bred satsing mot tvangsekteskap (ved å se tve som del av et større problemfelt relatert til autoritær oppdragelse, kontroll og vold), samtidig som forebygging stod sentralt med et særlig fokus på videregående skoler (minoritetsrådgivere) og utenriksstasjoner (integreringsrådgivere). Ved å arbeide forebyggende på videregående skoler gjennom minoritetsrådgiverordningen ønsket man å komme tidlig inn i sakene slik at de utsatte fikk rask hjelp før sakene utviklet seg til mer alvorlige saker og eventuelt brudd med familiene. MR-ordningen ble utvidet ved å utplassere minoritetsrådgivere i grunnskolen.

5 IMDis tiltak Minoritetsrådgivere 30 stk Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, V-Agder, Rogaland, Hordaland, S-Trøndelag Nettverkskoordinatorer 6 stk knyttet til IMDi regionkontorer Integreringsrådgivere 4 spesialutsendinger Islamabad, Amman, Nairobi, Ankara Kompetanseteamet IMDi, BUFDIR, POD, UDi, HDIR, NAV Støtte til frivillige org 10 mill til TVE og KLL

6 Hovedoppgaver for minoritetsrådgiver: Hjelpe utsatt ungdom Etablere gode samarbeidsrutiner i skolen og med øvrige samarbeidspartnere Kompetanseheving på skolen (ungdom og ansatte) Samarbeide med ressurspersoner /miljøer / organisasjoner Samarbeide med foreldregruppen

7 Flerkulturelle ungdommers utfordringer Sosial/ekstrem kontroll (alvorlige begrensninger) Forventinger fra to motpoler (kulturelle, religiøse) Ekteskap (arrangert/tvangsekteskap vs frivillig) Æresrelatert vold (vold i nære relasjoner) Kjønnslemlestelse (fysiske funksjonshemning, aksept i miljøet) Etterlatt i utlandet (etterlatt i hjemlandet for å bli skikket) Transnasjonale ungdom (bodd i flere land med/uten foresatte) Språkmessige utfordringer (forståelse, kommunikasjon) Radikalisering

8 Familiehierarki patriarkalsk familiestruktur Slekten Far Eldste sønn Yngre sønner Mor Døtre

9 Barneoppdragelse Individualistisk 18 år Kollektivistisk 0 år Figuren til Skytte (s.39, 1999) Frihetsdimensjoner i barneoppdragelsen

10 Æresbegrepet Positiv tilknytning Respekt for andre og seg selv/sin familie Trygghet samhold i familie, slekt, miljø Tapperhet utføre "hederlige" handlinger Gjestfrihet være generøs Negativ tilknytning Ære på den ene siden, og skam eller vanære på den andre siden handler i stor grad om det omdømmet eller ryktet som en person eller en gruppe har. Det er ikke personen eller handlingen i seg selv som er avgjørende, men det bildet som formidles ut i offentligheten eller i den aktuelle æresgruppen. Skammen er ikke er reell før den er offentlig! Rykter er vanærens redskaper. Dersom æren trues, må den forsvares sosialkontroll/begrensninger Går æren tapt eller skades, må den gjenopprettes eller repareres.

11 Æresrelatert vold Når voldens motiv er å ivareta ære, eller gjenopprettelse av tapt ære, benyttes ofte begrepet æresrelatert vold. Æresrelatert vold er vold i nære relasjoner! 282. Mishandling i nære relasjoner Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler a) sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, b) sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg Grov mishandling i nære relasjoner Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig a) dens varighet, b) om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller c) om den er begått mot en forsvarsløs person.

12 Sosial kontroll Vanlige gjentakende kontrolladferd: Rett hjem etter skoletid Ikke delta på skoleturer Ikke delta i svømmeundervisning De unge hentes og overvåkes på skolen Foreldre og familie ringer den unge stadig opp også i skoletiden Foreldre og familie overvåker mobil og pc Får ikke delta på sosiale aktiviteter Forbud eller strenge regler når det gjelder venner, påkledning og musikk Tvang til å følge en stereotyp oppfatning av kjønnsroller Foreldrene/familien vet til enhver tid hvor den unge befinner seg, med hvem de er sammen med og hva de gjør De unge utsettes for økonomisk kontroll og får i liten grad disponere egne penger eller å ha et konto. Familien sjekker hva den unge foretar seg på rommet sitt og kan også utsette den unge for sosial isolasjon og utstøtelse i hjemmet.

13 Signaler i retning av mulig tvangsekteskap Fravær; lengre fravær fra skolen Søknad om lengre ferie Kommer ikke tilbake fra ferien til skolestart Eleven uttrykker uro/bekymring for kommende fridager Eleven blir overvåket av søsken, slektninger eller miljøer på skolen Forandring i oppførselen, for eks. manglende engasjement og punktlighet Tatt ut av skolen (av foreldre eller verger) Får ikke lov å være med på aktiviteter etter skoletid Eleven har fått beskjed om at han/hun skal gifte seg med en de ikke kjenner Får ikke lov å fortsette med videre utdanning Endret klesstil/omgangskrets Hyppige besøk hos helsesøster, gjerne for småting Kjønnslemlestelse Pillemisbruk Depresjon Spiseforstyrrelse Isolering Tidlig/uønsket graviditet Søsken som ble tvangsgiftet Tidlig inngått ekteskap hos søsken Selvskading og suicid (også hos søsken) Foreldredødsfall/plutselige forandringer i familien Krangel innen eller mellom familier Rømt hjemmefra

14 Skadevirkninger Skolerelaterte Hyppig/lengre fravær Uro iht ferie/fridager Permisjonssøknader Skoleavbrudd Får ikke fortsette videre studier Uteblir etter ferier Urolig/ukonsentrert Endret atferd Endret klesstil/ miljø Isolerer seg mer Ikke fritidsaktiviteter Utsatt for ekstrem kontroll Helserelaterte Depresjon Selvskading/suicid også hos søsken Spiseforstyrrelser Rus/pillemisbruk Kjønnslemlestelse (lengre/ofte toalettbesøk) Luktplager Ofte fysiske plager Tidlig/uønsket graviditet Spørsmål om prevensjon Dårlig selvbilde Selvdestruktive Konsentrasjonsvansker

15 Verktøy for å håndtere saker Utarbeide gode rutiner ( Være kjent med og følge beredskapsplan/rutiner (på skolen) Delingsplattform Ha tilgang og kjennskap til mappe i It's learning / fronter (felles delingsforum) Jobbe forebyggende: Informasjon MR lavterskeltilbud, kompetanseteamet, #meg mobilapp, reiserådskort Kompetanseheving - Implementere temaer i undervisning ("Retten til å ta egne valg")

16 Kompetanseheving Flerkulturell kompetanse (delta på kurs, bruke ressurspersoner til å holde innlegg) Forståelse av det å være tokulturell (utfordrende) Ikke skjære alle over en kam! Bruk skjønn, og ha is i magen! Samarbeid!

17 Verktøy for å avdekke saker 5 steg i samtale med den utsatte Steg 1. Den utsattes situasjon, behov og ønskemål Steg 2. Kunnskap om familie og slekt Steg 3. Analyse og bedømming (trusselvurdering) Steg 4. Tverrfaglig samarbeid (MR, rådgiver, helsesøster, lærer) Steg 5. Oppfølging (internt og ekstern samarbeidspartnere som barnevern, politiet, NAV)

18 Case: Jente 19 år, alvorlige begrensninger En 18/19 år gammel jente føler hun har alvorlige begrensninger hjemme. Trusler, vold, skjellsord fra foreldre og storebror. Jenta ønsker å bo for seg selv, men klarer ikke å stå på egne bein da hun aldri har vært selvstendig. Elev tar kontakt med MR MR har kartleggingssamtale med jenta. MR følger opp saken selv ettersom eleven ber om å ikke informere lærere/ledelsen på skolen. Eleven ønsker informasjon om hjelpeapparatet. MR opplyser eleven om Kompetanseteamet, OKS, Bokollektivet, NAV. Eleven oppsøker OKS, møter opp på OKS, og kontakter MR senere. MR kontakter Kompetanseteamet og OKS samarbeider. MR drar på OKS for å besøke jenta. Kartlegger hjemmesituasjon og fremtidige planer (skole). MR foreslår å kontakte mor ettersom jenta selv også ønsker dette. Jenta og mor får kontakt, snakker om misforståelsene, forstår hverandres situasjon. Jenta blir lettet og er glad for å ha tatt kontakt med mor. Kompetanseteamet, OKS, Politiet og MR samarbeider. Med jentas samtykke informerer MR skolen om saken. Etter 3-4 uker flytter jenta inn på Bokollektivet. Hun får voldsalarm. Eleven kommer på skolen for å avlegge eksamen. Jenta får seg jobb. Jenta får oppfølging av Kompetanseteamet. MR følger opp jenta pr telefon med jevne mellomrom. Tverretatlig samarbeid var en forutsetting for å lykkes i denne saken.

19 Case: Gutt 17 år, ekstrem kontroll En 17 år gammel gutt opplever ekstrem kontroll fra far og storebror. Innetid, trusler, vold, skjellsord fra far og storebror, krav til religiøs levesett, stort press til gode skoleprestasjoner, høye forventninger. Gutten ønsker å være mer ute etter skoletid. Får ikke lov til å ha jentevenner. Får heller ikke lov til å være ute etter skoletid med kamerater. Gutten er redd og tør ikke å spørre om lov. Det går faglig dårlig med eleven. Elev tar kontakt med MR selv, men bryter kontakten. Kontaktlærer følger opp og i samarbeid med MR avtales et møte MR har kartleggingssamtale med gutten. Eleven forteller hvor strengt han har det hjemme. Far og bror sjekker mobil, facebook, mail, It's learning (fravær, karakterer, meldinger). Har "skjult kjæreste". Det gleder gutten. MR følger opp saken i samarbeid med kontaktlærer og en fra ledelsen. Eleven ønsker ikke at noen i familien informeres om at han snakker med MR på skolen. MR avtaler møter (samtaletid) med jevne mellomrom slik at eleven har et hjelpetilbud (kan fortelle, møtes med forståelse av hvordan det er å være tokulturell og å ha forventninger fra flere hold) Hovedmålet er å styrke eleven i å kunne ta egne valg tørre å spørre om lov, si ifra, kommunisere med far/bror Eleven forteller om reiseplaner til hjemlandet i julen. MR kartlegger faresituasjon (ingen), men informerer kontaktlærer. Med et lavterskeltilbud (MR), tid, og tverrfaglig samarbeid opplever eleven nå å ha det bedre hjemme. Eleven føler det går bedre faglig sett på skolen. MR følger opp eleven med jevne mellomrom.

20 Reiseråd

21 #meg mobilapp

22 Kortfilm: Skylappjenta Skylappjenta er en kortfilm som på en svært metaforisk måte tar opp temaer som sosialkontroll, fordommer mot den norske kulturen, ekstrem kontroll i familien, og kulturelle konflikter.

23 Retten til å ta egne valg Er en veileder som gir ideer til undervisnings-opplegg om tvangsekteskap og nærliggende temaer. Temaene kan knyttes til kompetansemål innenfor ulike fagområder i undervisningen. Erfaringer fra skoler viser at det å ta opp temaer knyttet til tvangsekteskap engasjerer elevene fordi det åpner muligheten til å delta i diskusjoner rundt retten til å ta egne valg.

24 Kortfilm: GIFT Kortfilmen GIFT handler om en 18 år gammel gutt med pakistanske røtter som presses til å inngå ekteskap med sin kusine fra Pakistan. I tillegg til tvangsekteskap tar filmen opp temaer som mobbing, gjengdannelse, generasjons-konflikt.

25 Litteraturtips I min mors navn Entangled LIN Banaz a love story Deeyah Khan Den tredje søsteren Terje Bjøranger Solgt Zana Muhsen og Andrew Crofts To søstre Åsne Seierstad HVA VIL FOLK SI Iram Haq

26 Kontaktinformasjon: E-post: og Mobil: