NYHETSBREV BRIS. Nr. 3 September 2016 FOTO: ODD SKARBOMYR. 2 Det er nå jobben begynner 6 restverdiredning i bris 5 en utømmelig kilde til nyheter

Transkript

1 NYHETSBREV BRIS Nr. 3 September 2016 FOTO: ODD SKARBOMYR 2 Det er nå jobben begynner 6 restverdiredning i bris 5 en utømmelig kilde til nyheter DSB NYHETSBREV / BRIS

2 Hva kan du lese om i dette nyhetsbrevet? I dette nyhetsbrevet har vi samlet en del informasjon om BRIS, som vi tror vil være nyttig for alle dere brukerne av løsningen. Dere kan for eksempel lese om RVR, intervjuer med noen brukere, statistikkmulighetene i BRIS, status for Melding om brannvernet, rapportering fra politiet og videre tanker om utvikling av BRIS gjennom nasjonalt brukerforum og opplæring. Det er nå jobben begynner! Etter mange års utviklingsarbeid er det med stor glede vi kan markere at BRIS ikke bare er tatt i bruk, men nå også har passert sin første viktige milepæl et halvt år med stabil drift! Mens mange har brukt våren til å gjøre seg kjent med BRIS, har vi i DSB hatt det travelt med å drifte brukerstøtten, ta og følge opp innspill som har kommet og ikke minst brukt tid og ressurser på å utvikle en ny statistikkmodul. Sistnevnte kan dere lese mer om i dette nyhetsbrevet. Vi er veldig fornøyd med at tilbakemeldingene på BRIS er så gode og at mange opplever at løsningen fungerer bra! Samtidig tenker vi at det er jo egentlig nå jobben begynner For BRIS i seg selv er bare et verktøy, og hvis vi skal sikre kunnskapsbaserte brann- og redningstjenester for fremtiden, så er det nå grunnmuren skal bygges. For det er ikke nødvendigvis slik at jo mer informasjon vi samler inn jo mer kunnskap får vi ut i den andre enden. Og hvis vi ikke passer på, så er det lett å drukne i informasjon og dermed ikke klare å skille de viktige trendene fra «støy». Så i tiden fremover må alle spille på lag for å finne gode løsninger for hvordan vi skal videreutvikle selve systemet BRIS, og ikke minst tenke kreativt og identifisere alle mulighetene BRIS data gir for analyser på lokalt og nasjonalt nivå. DSB har derfor opprettet et nasjonalt brukerforum for BRIS. Og dette forumet hadde sitt første møte nå i juni og det kan dere lese mer om i dette nyhetsbrevet. Og så til slutt, min oppfordring til dere er at nå må dere benytte dere av de uendelige mulighetene BRIS gir, analyser den lokale informasjonen dere nå har fått tilgang til, og ikke minst bruk det i hverdagen. Tenk kreativt, finn noen som liker å jobbe med analyser og la de få leke seg litt med tallene. Men aller viktigst, husk å tørre å sette kunnskap i sentrum for alle viktige beslutninger som skal tas i den videre utviklingen av nettopp ditt brann- og redningsvesen! God lesing! Ann Christin Olsen-Haines 2 DSB NYHETSBREV / BRIS

3 Bedre dokumentasjon gir bedre beredskap Nils-Erik Haagenrud er brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen og leder i Norsk brannbefals landsforbund (NBLF). Han er klokkeklar om den største fordelen med den nye rapporteringsløsningen BRIS. Beredskapsarbeidet har i stor grad vært basert på følelser og dårlig dokumen tasjon. Med BRIS får vi dokumentasjonen på plass, sier den erfarne brannmannen. I hans distrikt i Midt-Hedmark var de tidlig ute med rapporteringen i BRIS. Første arbeidsdag etter nyttår var rapporteringen i gang, og noen måneder senere har de begynt å høste fruktene av innsatsen. Vi er veldig fornøyde. Jeg ser at vi får mer og mer nytte av dette i risiko- og sårbarhetsanalyser. Det gir et godt faktagrunnlag som vi kan bruke når det gjelder samarbeid med andre kommuner, og det åpner opp for helt andre muligheter når det gjelder dimensjonering, sier Haagenrud, og fortsetter: En del av datamaterialet kan vi faktisk begynne å bruke allerede. Frem til nå har mye av beredskapen vært synsebasert. I stedet for å synse, så får vi nå god dokumentasjon. Det, kombinert med tidligere erfaringer, gir oss et godt grunnlag for å bygge en best mulig beredskap i vårt distrikt. Må forstå viktigheten av rapportering I kraft av sin posisjon som leder av NBLF, er Haagenrud involvert i flere utviklingsprosjekt innenfor brann- og redningstjenesten i Norge. Han tror BRIS har en sentral funksjon på veien mot et mer kunnskapsstyrt beredskapsarbeid. Jeg tror BRIS kan bidra mye, særlig når det kommer til å kartlegge behov. Jeg leser for eksempel at det pågår en diskusjon i Vestfold, om dykkerberedskap. BRIS kan i den sammenhengen bidra med regionale og nasjonale data som kan brukes ved plassering av ressurser, mener brannsjefen i Midt-Hedmark. Nils-Erik Haagenrud, leder NBLF Men selv om alt nå ligger til rette for et bedre beredskapsarbeid, kommer det ikke av seg selv. Det er brukerne og kvaliteten på dataen de legger inn som avgjør hvor mye vi kan lære av tallene og av hverandre. Først og fremst må alle forstå viktigheten av å bruke verktøyet. I startfasen kan vi forske og prøve oss litt frem for å se hvilke muligheter som ligger der. I første omgang kan det brukes til å legge inn rapporter på hendelser, men det har potensiale til å gjøre mye mer også. På sikt håper jeg vi kan bruke BRIS til å lære av hverandres erfaringer, og dele all kunnskapen nasjonalt, avslutter Haagenrud på telefon fra Hedmark. Beredskapsarbeidet har i stor grad vært basert på følelser og dårlig dokumen tasjon. Med BRIS får vi dokumentasjonen på plass. Nils-Erik Haagenrud DSB NYHETSBREV / BRIS

4 Tall, figurer og kart er en forutsetning for å drive brann- og redningsvesenet effektivt og det er morsomt! ny statistikkmodul. Her er det med enkle valgmuligheter mulig å få fram visualisering gjennom figurer og grafer av BRIS-tall. Modulen er fleksibel og gir for eksempel mulighet til å ta ut statistikk for ditt eget brannvesen eller dine kommuner. Det er også mulig å se noen nasjonale nøkkeltall. Brukerne kan velge hvordan tallene skal vises (type diagram og tids periode) og du kan velge hvilke opp drags typer som skal vises. I tillegg er det mulig å ta ut statistikk for enkeltspørsmål i BRIS. Diagram fra statistikkmodulen i BRIS. Et hovedformål med BRIS har vært å sikre at alle data som registreres også skal flyte tilbake til brann- og redningsvesenet. Vi har derfor brukt mye ressurser på å utvikle rapporter og muligheter til å ta ut statistikk lokalt og nasjonalt. Følgende rapporter har alle rede vært tilgjengelig en stund: Fullrapporter for 110 i Excel Denne viser kun Vision-info for hvert enkelt oppdrag som 110 har opprettet i oppdragshåndteringsverktøyet. Rap porten inneholder oppdragstype (opprinnelig og revidert), stedsinfor masjon, ansvarlig og utvarslede brannvesen, kilde, innmelder, stasjon rykket ut fra, tidsinformasjon, merknader (tags) fra Vision. Fullrapporter for brann- og redningsvesenet i Excel Rapporten inneholder en linje for hvert oppdrag, som det aktuelle brann- og redningsvesenet har rykket ut på, eller som har funnet sted i kommuner brannvesenet er ansvarlig i. Rapporten inneholder informasjon både fra Vision og all informasjon brann- og redningsvesenet har registrert i BRIS. Aggregerte rapporter Disse viser samlede tall for en valgt periode. Rapportene kan tas ut per brannvesen eller per kommune. Det er mulig å sammenlikne egen kommune/ brannvesen med andre, og med nasjonale tall. Antall oppdrag, som viser antall oppdrag per oppdragstype. Gjennomsnittstider, som viser hhv gjennomsnittlig behandlingstid 110, innsatstid og responstid tid per oppdragstype. HVEM KAN SE HVA I RAPPORTENE? Fullrapportene i excel for 110 og brann- og redningsvesenet, samt utrykningsrapportene viser bare informasjon om egne oppdrag. De aggregerte rapportene viser informasjon fra alle landets brannvesen og kommuner, samt nasjonale tall. NY STATISTIKKMODUL! I BRIS versjon 6.3, som ble lansert 28.4 er det også blitt tilgjengelig en Foreløpig er det ikke mulig å se nasjonale tall for enkeltspørsmål eller se andre brannvesen sin statistikk. DSB vil vurdere hvordan vi kan gjøre mer data tilgjengelig i statistikkmodulen, slik at den blir et enda nyttigere verktøy. BRIS-DATA I KART DSB er også i gang med å tilgjengeliggjøre BRIS-data i kart. Det betyr at oppdrag fra BRIS vil vises også i kart for det enkelte brannvesen. Vi håper å lansere denne modulen i løpet av høsten. BRUK DATA! Vi oppfordrer det enkelte brann- og redningsvesen til å gjøre seg kjent med dataene og hvilke muligheter som ligger i BRIS. Først ved bruk av data finner vi ut om kvaliteten på data som er registrert er god eller ikke! Data fra fullrapportene i BRIS kan be arbeides videre på ulike måter, for eksempel i Excel. Pivot-funksjonaliteten i Excel er et fantastisk og fleksibelt verktøy for å visualisere statistikk. Det er også mulig å legge inn data fra BRIS i ev. egne kartløsninger. Her er det bare å gå i gang! Informasjonen vil ha stor nytte både for beredskap og forebygging! 4 DSB NYHETSBREV / BRIS

5 En utømmelig kilde til nyheter Skal du nå frem med et budskap i 2016 må du være poengtert, sier Arnt E. Folvik, informasjonsråd giver i Vestfold Interkommunale Brannvesen. Med over 20 års erfaring fra Dagbladet vet han hva som skal til for å komme på i pressen. Over 40 % av alle bygningsbranner i Vestfold stod med ukjent brannårsak i Etter to år med fokus på dokumentasjon og godt samarbeid med politiet, er den andelen redusert til 14 %. Arnt E. Folvik i VIB har førstehåndserfaring med at god forebygging starter med god kunnskap. Vi har hatt en gedigen utfordring i Norge. Når det gjelder å finne brannårsak så har ukjentandelen vært altfor stor. Hvordan forebygger vi branner med ukjent årsak? spør Folvik. Som en konsekvens har vi fått mange generalister i brann-norge. Det er ikke noe galt i det, men fra et kommunikasjonsperspektiv er det ikke så lett å jobbe med at «alt brenner», sier den erfarne pressemannen. Samtidig er det viktig med en faktabasert forebygging, også i møte med journalister. Det er lett å få medieomtale på mobilladere som brenner, men hvor mange boligbranner starter der? spør Folvik. BRIS kan være med å skape gode og faktabaserte historier for brannvesenet, sier Folvik. Med BRIS har datafangsten blitt betydelig lettere, og det er avgjørende for oss som jobber forebyggende. Her kan vi hente ut ett regneark, og der ligger 99,9 % av all dataen vi trenger. Det er en utømmelig kilde til nyheter som faktisk er vesentlige for folk. VELFORTJENT SKRYT Når brannvesenet figurerer i pressen, er det ofte i forbindelse med en hendelse, eller for å advare og varsle innbyggerne. Folvik mener BRIS kan åpne for en annen type dialog med journalistene og skape større nærhet til innbyggerne. Hvis man ser at det for eksempel er spesielt få komfyrbranner i et distrikt, så er det all mulig grunn til å skryte av det. Det er lov å skryte av folk! Brannvesenet er altfor lite flinke til å skryte av seg selv, og av innbyggerne, sier han. Arnt E. Folvik er en prisvinnende pressefotograf, og er vant til å formidle informasjon og fakta. Han tror det er en fordel når han leter etter gode saker som kommer på i pressen, men skyter raskt inn: Jeg får fantastisk god hjelp fra fagfolka her. Erfarne brannmenn, forebyggere og feiere, jeg bruker dem rått. Uten dem hadde jeg vært en «nobody». Det jeg kan bidra med, er min erfaring med å gjøre budskapene tydeligere. Sammenstille informasjon, trekke ut essensen, sette fokus på rett ting, på en litt mer tabloid måte enn tidligere. Veien videre for BRIS hadde imidlertid ikke Folvik rukket å tenke så mye på da han ble intervjuet. I første omgang må vi konsentrere oss om å ha høyest mulig kvalitet på data vi putter inn i BRIS. Den må være så tett oppunder optimal vi bare kan. Når det går på skinner, så kan vi begynne å diskutere videreutviklingen. Og om fremtiden for BRIS? Jeg har ikke tenkt så mye over det, for å være ærlig. Jeg er mer i gledesrus over at BRIS er her. Jeg lever i nuet, avslutter Folvik. Arnt E. Folvik, informasjonsrådgiver VIB DSB NYHETSBREV / BRIS

6 Restverdiredning i BRIS Restverdiredning (RVR) er et samarbeid mellom forsikringsnæringen og brann- og rednings tjenesten. Hensikten er å berge mest mulig av gjen verdier etter branner, vann skader og andre hendelser. RVR tjenesten finansieres av forsikrings næringen gjennom Finans Norges selskap FNO Skade drift. en brann i bygning som håndteres av lokalt brann- og redningsvesen, men der RVR brannvesenet i samme 110-distrikt bistår med restverdiredningen. I likhet med andre typer oppdrag brann- og redningsvesenene gjennomfører, skal RVR-oppdrag innrapporteres via BRIS. Videre saksbehandling mot FNO, samt uttak av fakturagrunnlag skjer imidlertid fortsatt via To typer RVR-oppdrag i BRIS Det finnes to ulike typer RVR-oppdrag i BRIS: RVR uten foregående innsats RVR-oppdrag fra BRIS Oppdrag av typen «RVR uten foregående innstas» opprettes når operatøren på 110-sentralen gir et oppdrag reviderte hendelsestype «RVR uten foregående innstas». Denne reviderte typen benyttes dersom brann- og redningsvesenet sendes ut på oppdrag for å redde verdier uten foregående innsats, for eksempel innvendig vannlekkasje. Oppdrag av typen «RVR-oppdrag fra BRIS» opprettes dersom brann- og redningsvesenet under rapportering av et oppdrag med en annen revidert hendelsestype (eks. «brann i bygning»), har merket av «Restverdiredning (FNO)» på spørsmålet «Hvilke typer innsats/oppgaver er utført på hendelsesstedet?». Så snart hovedoppdraget er godkjent, opprettes automatisk et «RVR-oppdrag fra BRIS» og blir tilgjengelig under nye oppdrag i BRIS. «RVR-oppdrag fra BRIS» arver 110-informasjonen fra hovedoppdraget. Prosess og ansvar Figuren under illustrerer prosessen og ansvar for innrapportering av et RVR-oppdrag. Eksempelet gjelder Innrapportering Innrapportering av RVR-oppdrag i BRIS skal utføres av den som har vært ansvarlig for RVR-arbeidet på hendelsesstedet. Før et brann- og redningsvesen uten RVR-avtale kan sende et RVR oppdrag, må dette klareres med RVR-vertsbrannvesenet. I slike tilfeller må brann- og redningsvesenet svare «Ja» på følgende spørsmål i BRIS: «Er oppdraget godkjent av RVR-vertsbrannvesenet?». Godkjenning i BRIS I likhet med alle andre typer oppdrag i BRIS, skal RVR oppdragene godkjennes av brann- og redningsvesenet som er ansvarlig for det geografiske området hvor hendelsen skjedde. Det vil si at et lokalt brann- og redningsvesen uten RVR-avtale i en del tilfeller skal Case: Brann i bygning. Håndteres av lokalt brannvesen. RVR-brannvesen i samme 110-distrikt bistår med restverdiredning. Kun 1 oppdrag i Vision Prosess Hva skjer i BRIS Ansvarlig Registrering bygningsbrann I innboksen til både lokalt og RVR-brannvesen Vanligvis lokalt brannvesen Godkjenning bygningsbrann Til godkjenning kun hos lokalt brannvesen Lokalt brannvesen må godkjenne Registrering RVRoppdrag fra BRIS I innboksen til både lokalt og RVR-brannvesen Vanligvis RVRbrannvesen Godkjenning RVRoppdrag fra BRIS Til godkjenning kun hos lokalt brannvesen Lokalt brannvesen må godkjenne Endelig godkjenning på Kun RVR-brannvesen har tilgang RVR-brannvesen Prosess for restverdiredning i BRIS. 6 DSB NYHETSBREV / BRIS

7 Som å få ny mobiltelefon godkjenne RVR-oppdrag som er utført og innrapportert av RVRverstbrannvesen fra en annen kommune. Videre saksbehandling på rvr.no For at RVR-oppdraget skal sendes videre til FNO, må brann- og redningsvesenet ha svart «Ja» på spørsmålet «Skal FNO faktureres oppdraget?». Så snart RVR oppdraget er godkjent i BRIS, sendes i slike tilfeller oppdragsinformasjonen automatisk til FNO, slik at infor masjonen blir tilgjengelig i FNO sin løsning Videre dialog med FNO, godkjenning, samt uttak av faktureringsgrunnlag må fortsatt foregå via Det er bare brann- og redningsvesen med RVR-avtale som har tilgang til Stein Yttereng er utrykningsleder i Trøndelag brann- og redningstjeneste, og hadde nylig lært seg å bruke BRIS da dette intervjuet om hans møte med et nytt rapporteringssystem ble gjennomført. BRIS er veldig selvforklarende sånn jeg oppfatter det. Du bare svarer på det skjemaet spør om. Det er en stor forbedring fra det systemet vi hadde før, sier Yttereng. Utrykningslederen og de andre i TBRT har fått god opplæring i BRIS, men sier at det nesten ikke hadde vært behov for noen omfattende innkjøring. Jeg er ikke noen avansert databruker. Privat bruker jeg PC-en til å betale regninger, lese nyheter og kjøpe flybilletter når jeg skal ut å reise. Hvis man klarer det, så er BRIS veldig enkelt. I forbindelse med lanseringen av BRIS har DSB utviklet opplæringsvideoer og hjelpespørsmål som du finner der du logger inn til BRIS. Men verken videoene eller spørsmålene har Yttereng brukt mye tid på. Jeg vet at de ligger der, men har ikke hatt behov for å bruke dem. Vi har i grunnen ikke hatt noen store problemer, og har funnet ut av det meste på egen hånd. Vi bruker fornuften, ting henger jo sammen, sier han. Ulike begrep Før BRIS ble lansert var det i stor grad opp til hvert enkelt distrikt å føre sin egen statistikk. Det har ført til en del variert begrepsbruk. Noen begrep i BRIS har litt andre definisjoner enn vi er vant til, men det lærer man seg raskt. Hvis man svarer feil på et spørsmål, så åpner man gjerne opp en rekke oppfølgingsspørsmål. Da ser man fort om man må ta et skritt tilbake og justere slik at rapporten blir riktig, sier Yttereng, og fortsetter: Det er som å kjøpe ny mobiltelefon. Alle kan jo bruke en mobil, men man må lære seg hva som er nytt med akkurat den siste modellen. I Trøndelag har de tre-seks utrykninger i døgnet, og får raskt mengdetrening i å bruke det nye rapporteringssystemet. - Det går fortere for oss å komme inn i BRIS enn de som skriver tre rapporter i året, men dette er veldig enkelt. Du skal bare besvare spørsmål du vet svaret på. Yttereng har ett tips til nye brukere av BRIS: Vær flink å rapportere til 110 underveis når du er ute på skadestedet. De legger inn informasjon løpende, og da er mye av jobben gjort når du skal begynne å rapportere. Da tar det ikke lang tid sluttføre jobben, sier Yttereng, før han avslutter: Det er bare å hoppe i det. BRIS har kommet for å bli. Det er som å kjøpe ny mobil telefon. Alle kan jo bruke en mobil, men man må lære seg hva som er nytt med akkurat den siste modellen. Stein Yttereng DSB NYHETSBREV / BRIS

8 Første år med «Melding om brannvernet» i BRIS hvordan gikk det? Om MOB Melding om brannvernet (MOB), som er «brann- og redningsvesenets selvangivelse», har blitt innhentet av DSB siden DSB la om både oppdragsrapporteringen og MOB til rapportering via BRIS fra 1. januar Både oppdragsrapporteringen og MOB fikk da nytt innhold. For MOB sitt vedkommende var dette første skjemarevisjon siden starten i Fra og med i år skal også landets 110-sentraler levere MOB. Formålet i gammel MOB var først og fremst å se om kravene i lover og forskrifter på brannvernområdet var ivaretatt samt gi en oversikt over brann- og redningsvesenets ressurser. I ny MOB ønsker man også å skaffe til veie data som kan belyse utviklingen i hvordan brann- og redningsvesenet jobber. I så måte må MOB sees i sammenheng med oppdragsrapporteringen. Ønsket om å få et bedre innblikk i hvordan jobben gjøres og hvordan dette endres over tid, har resultert i nye typer spørsmål. Mens gammel MOB nærmest utelukkende var basert på kvantitative «hard facts», inneholder nytt skjema også et betydelig innslag av spørsmål der brann- og redningsvesenet skal vurdere seg selv og hvordan de jobber. Informasjon fra MOB skal brukes til mye, blant annet vurderinger om regelverket fungerer etter hensikten, vurdere effektivitet og kvalitet i brann- og redningstjenesten, være grunnlag for tilsyn, gi styringsinformasjon til departement og politisk ledelse, gi input til analyser og utredninger på brannvernområdet og levere data inn i KOSTRA (KOmmune-STat RApporteringen) som administreres av Statistisk sentralbyrå. Status for 2015 På grunn av at DSB er pålagt å levere ressursdata på brannområdet inn i KOSTRA, er leveringsfristen på MOB satt til 31. januar. I år manglet hele 147 av 269 brann- og redningsvesen på dette tidspunktet. Etter ny frist satt i andre purring var mankoen redusert til 63 den 10. februar, og videre til 39 etter tredje purring en uke senere. De siste 20 skjemaene måtte DSB bruke svært mye ressurser på å få innhentet. Til slutt leverte alle brann- og redningsvesen MOB, mens en 110-sentral mangler. Årets MOB skulle rapporteres på en helt ny løsning, som krever at ulike roller er tildelt. Dessuten inneholder skjemaet i stor grad helt nye spørsmål som krever mye innsats å hente inn. Det ble tidlig i desember 2015 sendt ut en oversikt over spørsmålene i ny MOB, men det er uvisst hvor mange som leste dette og forberedte seg på de nye spørsmålene. Ny innrapporteringsløsning og stor omlegging av skjemaet må få mye av skylden for sen rapportering, og det er å håpe at arbeidet med MOB ikke vil kreve like mye ressurser neste år verken for landets brann- og redningsvesen eller for DSB. Problemstillingene som har kommet inn til BRIS-support viser at det har vært svært få spørsmål om det faglige innholdet i skjemaet, og at langt over halvparten av henvendelsene har gjeldt problemer med innlogging eller manglende bruker. Det har dog kommet inn noen forslag til forbedringer, og DSB vil på bakgrunn av disse tilbakemeldingene vurdere enkelte mindre endringer på neste års skjema. Husk å gi DSB beskjed om endringer i kallesignaler! Kallesignalene i Vision er ikke bare viktig for oppdragshåndtering, men også for BRIS. Kallesignalene er med på å styre oppdragene inn i innboksen til riktig brann- og redningsvesen. Dersom kallesignalene ikke er oppdatert i BRIS, vil ikke brann- og redningsvesen, som har vært på oppdrag utenfor sitt eget ansvarsområde få oppdraget i sin innboks, og det blir ikke telt med i statistikken for dette brann- og redningsvesenet. Planlagte endringer i kallesignaler skal fortsatt varsles til Karen Lie i Brann- og redningsavdelingen i DSB. Denne informasjonen vil bli tatt videre til BRIS. 8 DSB NYHETSBREV / BRIS

9 Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag! Å implementere et nytt rapporteringssystem går ikke av seg selv. Det er viktig å etablere en god rapporteringskultur i det enkelte brann- og redningsvesen, slik at oppdrag rapporteres til rett tid med riktig informasjon. Siste frist for rapportering er 14 dager Rapportering på hendelser er hjemlet i Brann- og eksplosjonsvernloven 10. Vi har satt fristen for innrapportering 14 dager etter at oppdraget er lukket i 110-sentralen. Det er viktig å rapportere så tidlig som mulig av flere grunner: Datakvalitet, vi får best data når inntrykkene er ferske. Oppdragene blir ikke telt i statistikken før de er godkjent i BRIS. Resultatet av manglende og for sen rapportering vil være at det ser ut som om brann- og redningsvesenet har mindre aktivitet enn de har. Oppdrag med akutt forurensing blir sendt automatisk til Kystverket. Kystverket har fra endret instruksen for 110-sentralene, slik at 110 ikke lengre gjør annet enn å varsle Kystverket om akutt forurensing. Men hvis det tar lang tid før selve rapportene fylles ut og godkjennes av brann- og redningsvesenet, får ikke Kystverket den informasjonen de trenger. Dere slipper å bruke tid og administrere purre-eposter. Ingen synes det er morsomt Ikke alle oppdrag rapporteres innen frist Første halvår er om lag 70 % av oppdragene i BRIS innrapportert innenfor fristen. Det er imidlertid store variasjoner mellom brann- og redningsvesenene mht hvor stor andel av oppdragene som rapporteres innen frist. Noen brann- og redningsvesen rapporterer alle oppdrag innen frist, og også flere store brann- og redningsvesen har over 90% innrapporteringsgrad. På den andre siden er det en del brann- og redningsvesen som har langt under 50 % av oppdragene sine innen frist. DSB er i ferd med å ta kontakt med de brann- og redningsvesenene som har en god gjennomstrømming av oppdrag for å få vite om disse gjør noe lurt andre kan lære av. DSB vil spre disse erfaringene når de er klare. DSB NYHETSBREV / BRIS

10 Hvordan skal vi bruke BRIS til erfaringsdeling? I BRIS er det et spørsmål «Er hendelsen eller håndteringen av en slik karakter at det bør legges ressurser i å videreformidle erfaringer til andre brann- og redningsvesen?». Noen har sikkert lurt på hva som skjer når de svarer ja på dette spørsmålet. Etter å ha tenkt oss godt om, har vi nå funnet et konsept vi ønsker å teste ut dette året: Vi har satt sammen et «redaksjonsråd» i DSB, som har ansvar for å gå gjennom oppdragene hver annen eller hver tredje måned. Gruppen henter fram oppdragene der brann- og redningsvesenet har svart ja, og blir enige om hvilke som er aktuelle for deling av erfaringer. DSB tar så kontakt med det aktuelle brann- og redningsvesenet. På bakgrunn av dette skrives et erfaringsdelings-nyhetsbrev, hvor det trekkes fram noen nyttige erfaringer som kan deles på tvers i brann-norge. Dette kan være generelle læringspunkter, eller erfaringer fra konkrete hendelser. Dette vil være korte beskrivelser, gjerne med kontaktpersoner, dersom det er ok for den relevante utrykningsleder. Nyhetsbrevet skal i utgangspunktet sendes på mail til alle brukere av BRIS. Samlet sett håper vi at dette kan gi verdifull informasjon tilbake til brann- og redningsvesenet. Rapportering fra politiet og BRIS Politiet rapporterer årsak på branner til DSB. Dette skjer foreløpig i egne kanaler og er ikke integrert i BRIS. DSB ønsker på sikt at også politiet rapporterer årsak på branner i BRIS. Som et første steg på veien mot dette, holder DSB på å utvikle funksjonalitet som gjør at årsaksrapporteringen fra politiet blir koblet til den aktuelle oppdragsrapporten som finnes fra brann- og redningsvesenet i BRIS. Det betyr at politiets årsak vil bli lagt til som informasjon i BRIS, og bli søkbart for det ansvarlige brann- og redningsvesenet i fullrapportene og i statistikkmodulen. Her vil altså brann- og redningsvesenet få tilgang til mer nyttig informasjon om sine branner som grunnlag for forebyggende arbeid! Foto: Ketil Horvei 10 DSB NYHETSBREV / BRIS

11 BRIS er ikke et arkivsystem DSB har fått spørsmål om BRIS er et fullverdig arkiv for utrykningsrapportene. Det ble i utviklingen ikke kravstilt at BRIS skulle følge NOARK5-standarden, og BRIS gjør derfor ikke det. Arkivstandarden stiller krav til eksempelvis arkivstruktur, metadata og funksjonalitet. Standarden har høye krav til deponering, avlevering og migrering av data. Det må gjøres store endringer for at BRIS skal oppfylle arkivstandarden, dette er trolig ikke hensiktsmessig. Det kan imidlertid finnes mellomløsninger som kan sees nærmere på. I følge Riksarkivet har ikke DSB anledning til å arkivere data på vegne av kommunene. Det vil derfor være en lang vei å gå før DSB eventuelt kan arkivere slik info for kommunene. Foreløpig må derfor kommunene selv arkivere sine egne utrykningsrapporter. BRIS forandrer ingenting på dette spørsmålet fra slik det var før Opplæring DSB har laget korte instruksjonsvideoer om hvordan bruke BRIS. Du finner dem her: Trykk på?-ikonet i øvre, høyre hjørne i BRIS. Samme sted finner du en oversikt over «Ofte stilte spørsmål». DSB har også kommet i gang med nettseminarer for opplæring og bevisstgjøring. Første nettseminar omhandlet kvalitet i innrapportering, mens andre nettseminar hadde revidert hendelsesliste og bruk av Vision i 110-sentralene som grunnlag for BRIS som tema. Nettseminarene kan ses om igjen når som helst og ligger her: Utover høsten er det planlagt nye seminarer. Aktuelle temaer er RVR, statistikkmodulen i BRIS, akutt forurensing og rapportering til Kystverket, bruk av statistikk fra BRIS og kanskje informasjonssikkerhet og innsynsbegjæringer knyttet til BRIS. DSB NYHETSBREV / BRIS

12 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Rambergveien 9, 3115 Tønsberg Telefon , Faks Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg AKTUELT Nasjonalt brukerforum har begynt arbeidet DSB har etablert et nasjonalt brukerforum for BRIS. Formål med forumet er å sikre forankring av videre utvikling av BRIS hos brukerne og sikre at deres behov får tilstrekkelig prioritet. Første møte ble avholdt i Tønsberg 16. juni. Forumet har seks deltakere fra brann- og redningsvesenene og to fra 110-sentraler, i tillegg til DSB. Følgende representerer per nå brukerne i forumet: Odd Ellingsen (NBLF/Drammensregionen brannvesen IKS) Anne Kløw (Oslo brann- og redningsetat) Arnt E. Folvik (Vestfold interkommunale brannvesen) Gerd Isaksen (110-forum/ 110 Finnmark) Roger Alne (Nedre Romerike brannvesen) Odd J. Badsvik (NBLF/Haugesund brannvesen) Rune Larsen (Mosseregionen Interkommunale Brannvesen) Håvard Sæther (110-forum/Nord-trøndelag 110-sentral) Det er mange ulike meninger om videre utvikling av BRIS blant brukerne. Forumet skal gi råd både i overordnede strategiske spørsmål og i mer detaljerte problemstillinger. Det er viktig at brukerforumet forankres i hele Brann-Norge. Neste møte i forumet skal være i slutten av oktober. Viktige temaer på møtet blir mandat for brukerforumet og et målbilde for videre utvikling av BRIS. Lurer du på noe angående BRIS? Kontakt oss via epost: bris-support@dsb.no Eller ring vår servicetelefon i kontortiden: