Sakskart til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 82/17 Politisk møteplan for 2018 PS 83/17 PS 84/17 Fv 156 Bråtan - Tusse. Prinsippvedtak om bompengefinansiering Status og plan for utvikling av bestillingstransporttilbudet i Akershus PS 85/17 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd PS 86/17 PS 87/17 PS 88/17 PS 89/17 PS 90/17 PS 91/17 Forslag til endringer i vedtekter for Akershus fylkeselevråd Styrerepresentasjon Fagskolen Oslo Akershus Høring - forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner Etablerertjenesten i Akershus - revidert organisering og innhold Hydrogenstrategien - støtte til hydrogenstasjoner Fordeling av midler til friluftslivstiltak PS 92/17 Tannklinikker og investeringsprosjekter i ØP perioden SP 14/17 SP 15/17 Spørsmål Spørsmål fra representanten Lars Salvesen (KrF) om kvinnesakspioner Cecilie Thoresen Krog Spørsmål fra representanten Tonje Brenna (Ap) om lønn til vikarer 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 82/17 Fylkesting Fylkesutvalg Politisk møteplan for 2018 Forslag til vedtak Fylkestinget vedtar følgende møteplan for 2018: Møteplan 2018 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Akershustinget Etter behov Fylkesting Fylkesutvalg * *, 26 (ØP) 10 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Administrasjonsutvalget Koordineringsutvalget (1) (26) - Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda Klagenemnda (14), Fylkesvalgstyret Trafikksikkerhetsutvalget Etter behov ( )= reservemøte. Arrangeres dersom det er saker. *Obs! Alle hovedutvalgene møter onsdag 2 mai. 3

4 Om saken Hvert år fremmes forslag til politisk møteplan for fylkestinget. Møteplanen omfatter foruten fylkestinget, fylkesutvalget, fylkesvalgstyret, administrasjonsutvalget, hovedutvalgene, koordineringsutvalget, yrkesopplæringsnemnda, eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, klagenemnda og trafikksikkerhetsutvalget. Viktige momenter i planleggingen: Fylkesordfører, regionrådenes koordinator og økonomiseksjonen har fått utkast av datoene i planen for å komme med innspill i forbindelse med regionrådenes møtevirksomhet og vårt eget planarbeid, inkludert økonomiplan og årsrapportering. Helligdager, høst- og vinterferier er unngått. Møtene i fylkestinget er styrende for møtedatoer i andre utvalg. Kommentarer til hvert utvalg: Fylkestinget: Fylkestinget avvikles på mandager. Det er tatt hensyn til tidspunkter for behandling av økonomiplan og fylkeskommunens årsrapportering. Fylkesutvalget: det er satt opp 10 møter i fylkesutvalget. Det er behov for en noe større møtehyppighet i dette utvalget, særlig med tanke på behandling av kommuneplaner og reguleringsplaner. Møtene i mai og november er i tillegg til ordinært møte avsatt til møte med hel- og deleide fylkeskommunale selskaper. Møtet 26. november er spesielt avsatt til behandling av økonomiplanen. Fylkesvalgstyret: Møteleder setter opp møter etter behov er et «mellomvalgår». Akershustinget: Dato for akershustinget avventes. Det er gunstig å legge opp til en god planlegging av programmet. Hovedutvalgene: Møtene er foreslått satt opp med hovedutvalg for utdanning og kompetanse og hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse på tirsdager, og hovedutvalg for samferdsel og hovedutvalg for plan, næring og miljø på onsdager. Administrasjonsutvalget: Arrangeres på onsdager. Koordineringsutvalget: Møtene legges mellom møterekkene til hovedutvalgene, fylkesutvalget og fylkestinget. Rådene og yrkesopplæringsnemnda: Møtene avholdes på mandager. Trafikksikkerhetsutvalget: Møtene legges torsdager foran møterekken til øvrige utvalg. Utvalget har 5 årlige møter. Oslo, Saksbehandler: Ole Kjendlie Tron Bamrud fylkesrådmann Uttrykt vedlegg: Møtekalender 2018 med ehheligdager 4

5 5

6 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg /17 Fylkesting Fv 156 Bråtan - Tusse. Prinsippvedtak om bompengefinansiering Forslag til vedtak 1. Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av fv.156 ny hovedadkomst til Nesodden mellom Bråtan og Tusse kan finansieres med bompenger. 2. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag av en mer detaljert bompengeutredning. 3. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeutredning med takster når det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet. Om saken Fylkesveg 156 er hovedadkomst til Nesodden med bil. På strekningen Bråtan Tusse, over Bergerhøgda i Frogn kommune, har dagens vei partier med sterk stigning og krapp kurvatur. Den er derfor sårbar for trafikkulykker og hendelser som medfører stengning, noe som kan være spesielt alvorlig for utrykningskjøretøyer. Statens vegvesen region øst (SVRØ) har fått i oppdrag å planlegge ny fylkesvei på strekningen, og følgende mål er lagt til grunn for prosjektet: Gi en forutsigbar og stabil veiforbindelse til Nordre Frogn og Nesodden, som gir en bedre beredskapssituasjon for disse områdene. Gi god trafikksikkerhet på strekningen for alle trafikantgrupper som berøres av tiltaket. Kunne bygges i løpet av nærmeste tiårsperiode innenfor etablerte finansieringsformer. I størst mulig grad forholde seg til målene for trafikkutvikling i Oslopakke 3 og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, herunder nullvekstmålet for personbiltrafikk. Det er utarbeidet et forslaget til planprogram for ny fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse. Hovedutvalg for samferdsel ga sin tilslutning til forslaget gjennom behandling av sak 36/17 (31. 6

7 mai 2017). Planprogrammet skal endelig fastsettes av Frogn kommune, ventelig i løpet av tidlig høst Bygging av ny fv. 156 på strekning Bråtan Tusse vil være ressurskrevende. I forbindelse med arbeidet med planprogrammet er kostnadene foreløpig anslått til mellom 865 og 1015 mill. kr avhengig av hvilket traséalternativ som velges. Prosjektet ligger ikke inne i Oslopakke 3 eller i Nasjonal transportplan. For at gjennomføring skal være mulig er prosjektet derfor forutsatt finansiert gjennom egen bompengeordning. For at SVRØ skal kunne gå videre med planleggingsarbeidet er det en forutsetning med prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering fra lokale myndigheter. SVRØ har derfor utarbeidet et grunnlag for lokalpolitiske vedtak om dette: «Fv. 156 Bråtan Tusse. Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger» (vedlegg). Her beskrives kostnadsanslag for trasealternativene og forventet trafikkutvikling og inntektsgrunnlag gitt takster på henholdsvis 20 kr. og 30 kr. SVRØ s vurdering er at det mest realistiske scenariet er en takst på 30 kr og 25% trafikkavvisning, noe som vil gi en bompengeinntekt på i underkant av 900 mill. kr. i løpet av innkrevingsperioden på 15 år. Det anslås ut fra dette et mulig behov for tilleggsfinansiering fra fylkeskommunen på mellom 0 og ca. 120 mill. kr. (avhengig av trasévalg). Sak om prinsippvedtak om bompengefinansiering av ny fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse er behandlet i kommunestyret i Frogn (19. juni 2017) og i Nesodden (21. juni 2017). I begge kommuner er det fattet vedtak likelydende til vedtaksforslaget i denne sak. Videre prosess Etter at prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse foreligger fra lokale myndigheter vil arbeidet med reguleringsplan bli videreført. Parallelt med reguleringsarbeidet vil SVRØ utarbeide grunnlag for endelig vedtak om bompengefinansiering. Her fastlegges endelig plassering av bomstasjon og takst- og rabattstruktur. På bakgrunn av lokale myndigheters tilslutning til endelig bompengesak, samt vedtatt reguleringsplan, vil det kunne fremmes sak for Stortinget om bompengefinansiering av prosjektet. SVRØ antar dette skal kunne skje høsten 2019 eller vinteren Vurderinger Fylkesrådmannen støtter vurderingen om at etablering av egen bompengeordning vil være nødvendig for å kunne realisere ny fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse. Prosjektets omfang går ut over rammene for hva som kan håndteres gjennom prioritering av fylkeskommunale midler. Fylkesrådmannen merker seg videre at etablering av bompengefinansiering vil ha en trafikkavvisende effekt. Sett i lys av nullvekstmålet om at veksten i vegtrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange, vil dette være positivt, da en ny fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse isolert sett vil legge grunnlag for økning i personbiltrafikken til og fra Nesodden. Fylkesrådmannen anbefaler at det fattes vedtak i tråd med forslaget fra Statens vegvesen. Saksbehandler: Theis Juell Theisen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 7

8 Vedlegg 1 Fv 156 Bråtan - Tusse. Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger. SVRØ Vedlegg som ikke følger saken 8

9 Fv.156 Bråtan-Tusse Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger SKISSE TIL FINANSIERING MED BOMPENGER Region øst Oslo kontorsted

10 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Figur 1: Oversikt over traseer som foreslås konsekvensutredet ii 10

11 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Innhold Innhold...iii 1 INNLEDNING DAGENS SITUASJON TRANSPORTMODELL Beregninger uten bompenger Beregninger med bompenger Erfaringstall fra nedlagte bomanlegg UTBYGGINGS- OG FINANSIERINGSOPPLEGG Kostnadsoverslag Finansiering Skisse til investerings- og finansieringsprofil Forslag til bompengeopplegg Plassering av bomstasjoner og sentrale forutsetninger Foreløpige beregningsresultater VIDERE PROSESS ANBEFALING FORSLAG TIL VEDTAK...6 iii 11

12 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse 1 INNLEDNING Vegatkomsten til Nesodden skjer i dag via fv. 156 fra Bunnefjorden til Tusse og fv.78 fra Oslofjordforbindelsen til Havsjødalen. Begge strekninger har partier med sterk stigning og krapp kurvatur og er sårbar for trafikkulykker og hendelser som medfører stengning. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen ble åpnet år I etterkant av dette ble det utarbeidet en kommunedelplan for «Rv.156 Vinterbro-Tusse», vedtatt i I 2003 ble kommunedelplanens trasealternativ 4 med en tunnel på 1520 m vedtatt. Gjennom forvaltningsreformen i 2010 ble riksveg 156 omklassifisert til fylkesveg, nå fv.156.det ble i utarbeidet en mulighetsstudie hvor den vedtatte traseen fra kommunedelplanen fra 2003 ble gjennomgått med tanke på gjennomføringsmulighet, samt at muligheten for en ny veg i eksisterende trasé ble utredet. Mulighetsstudien konkluderer med at den beste løsningen for ny fv.156 er å legge ny vegforbindelse mellom kryss med rv.23 på Bråtan til Tusse i Havsjødalen (kryss mellom fv.82 og fv.156). Mulighetsstudien anbefalte å se nærmere på plassering av tunnel og samtidig vurdere på ny en dagløsning innenfor samme korridor. Akershus fylkeskommune vedtok at det skal utarbeides plan for ny atkomstveg til Nesodden, fv.156 Bråtan-Tusse i Frogn kommune, samt et grunnlag for hvordan denne kan finansieres. Planprogram for regulering av ny fv.156 til Nesodden og Nordre Frogn mellom Bråtan og Tusse følger opp dette vedtaket. Statens vegvesen er i gang med utarbeidelse av planprogrammet og har varslet oppstart for arbeidet med en detaljregulering for strekningen fv.156 Bråtan-Tusse i Frogn kommune. Følgende mål er definert i planprogram for ny fv.156 Bråtan - Tusse: Gi en forutsigbar og stabil vegforbindelse til Nordre Frogn og Nesodden som gir en bedre beredskapssituasjon for disse områdene. Gi god trafikksikkerhet på strekningen for alle trafikantgrupper som berøres av tiltaket. Kunne bygges i løpet av nærmeste tiårsperiode innenfor etablerte finansieringsformer I størst mulig grad forholde seg til målene for trafikkutvikling i Oslopakke 3 og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, herunder nullvekstmålet for personbiltrafikk Kommunedelplanen fra 2003 er vedtatt med kun én veglinje. Denne veglinjen er ikke gjennomførbar innenfor gjeldende krav for utforming av tunnel og veg med den standardklassen som er lagt til grunn for en ny adkomstveg. Statens vegvesen har derfor vurdert ulike trasealternativer innenfor korridoren av den vedtatte veglinjen. Statens vegvesen anbefaler at flere av alternativene tas videre til konsekvensutredning før det senere besluttes hvilket alternativ som skal legges til grunn for detaljregulering. Hensikten med dette notatet er å skissere mulige løsninger for finansieringen av strekningen og danne grunnlag for lokalpolitiske prinsippbehandling av et finansieringsopplegg. For å gå videre med planleggingsarbeidet mot reguleringsplan er det behov for en prinsipiell tilslutning til delvis bompengefinansiering fra lokale myndighetene. 2 DAGENS SITUASJON Planområdet omfatter en strekning på ca. 3 kilometer mellom Bråtan ved dagens Rv.23 i sør og Søndre Dal langs dagens fv.156 i nord. Hele planområdet befinner seg innenfor Frogn kommune. Det er ingen kapasitetsproblemer på strekningen, men målinger viser at den gjennomsnittlige hastigheten er ca. 60 km/t, cirka 10 km/t under skiltet hastighet som er 70 km/t. Målsetting for planarbeidet innebærer at anbefalt vegklasse vil være H5. En slik vegklasse innebærer ny tofelts veg med midtdeler, med en totalbredde på 12,75 meter, ekskludert grøfter. Fartsgrense er senket fra 90 km/t som er standard for vegklasse H5 til 80 km/t på grunn av tunnel (tunnelalternativer) eller stigning (dagløsninger), samt for å oppnå stoppsiktkrav mellom tunnelportaler og kryss. 1 12

13 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse 3 TRANSPORTMODELL I forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet er det gjort en transportanalyse for å kartlegge hvordan trafikkutviklingen vil bli fram mot Transportanalysen (Norconsult 2016) er gjort med RTM23+ (PROSAMs modell for Oslo/Akershus). Det er valgt å gjøre beregninger for 2 alternativer; dagløsning og tunnelløsning. Siden lengden på de to alternativene er ganske lik, vil modellresultatene være tilnærmet like, ved ellers like forutsetninger. 3.1 Beregninger uten bompenger Tabellen under viser beregnet trafikkmengde på dagens fv.156 ÅDT 7000 (2014) (tungbil-andelen er på 6 %). Modellberegnet situasjon gir ÅDT 9300 og 9500 ÅDT for ny fv.156, for henholdsvis dagløsning eller tunnel. Dagens situasjon (registrert) Nullalternativ 2036 Tiltak dagløsning 2036 Tiltak tunnel 2036 Dagens fv Ny fv Tabell 1: modellberegnet trafikk på ny fv.156 uten bompenger Det er viktig å presisere at mye av trafikkøkningen vil komme selv om man ikke bygger ny veg (8700 ÅDT). Dette er teoretiske beregninger og resultatene kan derfor avvike fra hva som blir den faktiske trafikkutviklingen i fremtiden. Det er i tillegg gjort beregninger for å vurdere effekten av forskjellige bompengetakster, se kapittel 3.2. Det er ikke nødvendig å transportmodellere flere alternativer da lengde og fartsgrense på traséalternativene gjør dem såpass like, at det ikke vil være særlige forskjeller i trafikkmengder på alternativene. En transportmodell har store usikkerheter i seg, den baserer seg på historiske data for reisevaner, samt fremskrevne befolkningsprognoser. Svarene blir gjerne mer nøyaktige enn det er riktig å anslå for en framtidssituasjon. 3.2 Beregninger med bompenger Eventuelle bompenger på strekningen kan medføre reduksjon av trafikkmengde. Resultater fra modellberegningene er vist i tabellen under. Modellen fungerer slik at raskeste rute alltid blir valgt, uansett hvor dårlig forfatning vegen er, slik at det kan komme urealistiske trafikkmengder på små veger, som i virkeligheten ikke er så attraktiv som de kan fremstå i modellen. Derfor velger vi å se på trafikken i det tette snittet (summert alle veger syd på Nesodden), for å få riktigst mulig bilde av situasjonen. Det vil også si at det er modellert med bompenger på alle veger til og fra Nesodden, for at ikke de små vegene skal være mer attraktive enn de vil fremstå i virkeligheten. I denne beregningen gir en takst på 10 kroner i begge retninger 18% mindre trafikk, og at en takst på 30 kroner gir 39% lavere trafikk. Det er kjent at transportmodellen gir høy avvisning når man beregner med bompenger. Derfor er det mer fornuftig å bruke erfaringstall (se kap. 3.3), sammen med resultat fra modellberegningene, for å anslå trafikkavvisning ved innføring av bompenger. 2 13

14 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Alternativ Bompengesats Trafikkmengde (ÅDT) snittet Nesodden syd 2014 Dagens situasjon Nullalternativ (0-alt) Tiltak 0 kr Trafikkendring sammenlignet med tiltak u/bompenger 2036 Tiltak (bompenger 10 kr % tett snitt) 2036 Tiltak (bompenger 20 kr % tett snitt) 2036 Tiltak (bompenger tett snitt) 30 kr % Tabell 2: Beregnet trafikkmengde i transportmodell (bilturer, ÅDT) over snittet syd på Nesodden med og uten bompenger 3.3 Erfaringstall fra nedlagte bomanlegg Det er de siste årene avviklet bompengeinnkreving flere steder i landet. For å få en oversikt over hva man kan forvente av endring av trafikk med og uten bompenger (året etter), er det gjort en datainnsamling av trafikken ved disse snittene. Resultatene viser at det varierer fra rundt 5% (30 kr) til 33% (90 kr). De store endringene kommer gjerne når det er fergeavløsningsprosjekt som er nedbetalt, mens små endringer er på f.eks E18, der bomstasjonen gjerne har lite å si på trafikkmengden. Passeringskostnaden på bommen vil også ha noe å si, naturligvis. Ut fra dette, kan det antas at trafikkavvisningen vil ligge på rundt 25% for 30 kr i bompenger. Det ligger store usikkerheter i disse tallene. Det er ikke forutsigbart hvordan personer vil reagere på bompenger i fremtiden. 4 UTBYGGINGS- OG FINANSIERINGSOPPLEGG Som omtalt i Prop. 97 S ( ), legger regjeringen opp til en omorganisering av bompengesektoren med en overgang fra dagens mange til et fåtall bompengeselskap. I tillegg er det varslet at det vil bli innført en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 119 S ( ) fikk regjeringen tilslutning til en overgangsordning fram til rentekompensasjonsordningen er etablert. Denne overgangsordningen innebærer at lokale garantimyndigheter kan gis mulighet til å benytte en lavere beregningsteknisk lånerente enn 6,5 pst. som har vært vanlig de siste årene. For å kunne benytte lavere rente, forutsettes det at fylkeskommunen gjør vedtak om å legge prosjektet inn i ett av de nye bompengeselskapene når disse er på plass. Statens vegvesen har i denne utredningen lagt til grunn en standard beregningsteknisk rente på 6,5 pst. Den valgte beregningstekniske renten må vurderes som forsvarlig for å kunne fatte garantivedtak, og garantistene må ta høyde for at bompengeperioden maksimalt kan øke med fem år og at realtaksten maksimalt kan økes med 20 pst. før garantiansvaret trer i kraft. 4.1 Kostnadsoverslag Kostnadene for de ulike alternativene for ny hovedatkomst til Nesodden mellom Bråtan og Tusse spenner fra forventet kostnad på drøyt 865 mill kroner for dagsløsning til drøyt 1015 mill kroner for det 3 14

15 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse dyreste tunnelalternativet. Tabellen under viser foreløpige kostnadsvurderinger (+/- 40% usikkerhet) for de ulike alternativene. Trasealternativ 2 A 3 B 4 B 4 C 7B 7 C Forventet Kostnad P Tabell 3: Kostnadene for trasealternativene 4.2 Finansiering Ny fv.156 Bråtan Tusse er ikke en del av Oslopakke 3 porteføljen per i dag. Prosjektet er ikke omtalt som et aktuelt prosjekt i revidert Oslopakke 3 (2017). Prosjektet ligger ikke inne i Nasjonal transportplan. Det er derfor planlagt å finansiere prosjektet gjennom en egen bompengeordning. I handlingsprogrammet for samferdsel i Akershus ( ) er ny fv.156 Bråtan Tusse nevnt under tiltak som er aktuelle for utbygging etter Skisse til investerings- og finansieringsprofil Det er planlagt oppstart av KU-fasen og trasevalg i perioden med ferdigstillelse etter I de forenklede beregningene har vi lagt til grunn 2 års byggetid, med oppstart i 2022 og åpning i Kostnadene er forenklet fordelt med 10% år 1, 40% år 2, 40% år 3 og 10% år 4. Eventuelle fylkesmidler er forutsatt å foreligge i samme periode som investeringen. I den endelige bompengeutredningen vil det bli lagt til grunn en detaljert investerings- og finansieringsprofil for det alternativet som er valgt. 4.4 Forslag til bompengeopplegg De konkrete bomstasjonsplasseringene må utredes nærmere i det videre planarbeidet. Endelig bomstasjonsopplegg inkludert plasseringer vil bli gjenstand for politisk behandling når bompengeutredningen sendes til endelig lokalpolitisk behandling. For å kunne vurdere konsekvensene av delvis bompengefinansiering har vi i dette notatet vurdert et felles bompengeopplegg gjeldende for alle trasealternativer som anbefales i planprogrammet. Det er foreslått tett bomsnitt på alle veger mot Nesodden i Nordre Frogn, som plasseres lengst nord på ny og gammel fv.156 og fv.82 ved Tusse og Havsjødalen, slik at bomsnittet fanger opp all trafikk på ny og gammel veg, og mulige omkjøringsveger, inkludert Stubberudvegen og fv.82 Holtbråtvegen. Det er vurdert et tett bomsnitt på Tusse og Holtbråtan/Havsjødalen. Dette vil gi utfordringer ved at lokaltrafikken til Fagerstrand fra Drøbak omfattes av bomsnittet, selv om denne trafikken ikke vil benytte ny fv.156. Med et tett bomsnitt for Nordre Frogn og Nesodden vil samtidig taksten kunne fordeles bedre ut fra lengden på vegen som benyttes, mellom fv.156 og fv.82. Bompengeopplegget vil være et sentralt tema i det videre arbeidet med finansieringsopplegget for fv Plassering av bomstasjoner og sentrale forutsetninger I alle alternativene som er omtalt er det forutsatt innkreving av bompenger i begge kjøreretninger. Bompengeinnkrevingen vil være basert på AutoPASS-systemet. Utstyret (antenner, kamera osv.) plasseres på stolper langs vegen. Betaling av bomavgift skjer enten ved bruk av elektronisk brikke (AutoPass), eller etterskuddsvis fakturering basert på videofotografering av bilens registreringsnummer. 4 15

16 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Det er lagt til grunn etterskuddsinnkreving i 15 år fra vegåpning. I finansieringsberegningene er det lagt til grunn bompengeinnkreving i perioden Trafikanter som betaler med elektronisk brikke får 20 pst. rabatt. Det er i bompengeberegningene antatt at 80 pst. av trafikantene vil betale med elektronisk brikke. En høyere andel brikkebrukere vil redusere inntektene noe, men samtidig gi reduserte driftskostnader. Øvrige forutsetninger som er lagt til grunn: - Beregningsteknisk rente på 6,5 pst - Tunge kjøretøy (over kg) betaler dobbelt takst. - Innskuddsrente 2 pst. - Årlig prisvekst 2,5 pst. Dette gjelder anlegg. 4.6 Foreløpige beregningsresultater I tabellene under er det gjort beregninger for de seks ulike alternativene med takst på henholdsvis 20 og 30 kr og en trafikkavvisning på 15-30%. Takst 20kr 30 kr Trafikkavvisning 30 % 20 % 15 % 25 % 30 % Kostnad/investering Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke (mill. kr) Alternativ A Alternativ B Alternativ B Alternativ C Alternativ B Alternativ C Tabell 4: Foreløpige beregninger av bompengebidrag ved forskjellige takst og avvisning Ut fra tabellen kan vår vurdering oppsummeres i følgende punkter: Det legges til grunn for beregning av framtidig bompengeinntjening en trafikkavvisning på 25% ved 30kr takst, som er det mest realistiske scenarioet. Det er anslått et mulig behov for tilleggsfinansiering gjennom fylkeskommunale midler på inntil 122 millioner kr for tunnelløsningene. NB: Anslag på investeringskostnader har en usikkerhet på +/- 40%. 5 VIDERE PROSESS Ny fv.156 Bråtan Tusse er ikke en del av Oslopakke 3 porteføljen per i dag. Prosjektet er ikke omtalt som et aktuelt prosjekt i revidert Oslopakke 3 (2017). Prosjektet ligger ikke inne i Nasjonal transportplan. Det er derfor planlagt å finansiere prosjektet gjennom en egen bompengeordning. I handlingsprogrammet for samferdsel i Akershus ( ) er ny fv.156 Bråtan Tusse nevnt under tiltak som er aktuelle for utbygging etter Kommunedelplanen er vedtatt i Når planprogrammet er vedtatt må det gis prinsipiell tilslutning til delvis bompengefinansiering for at planleggingen skal fortsette. Det er et slikt vedtak det legges opp til i dette dokumentet. 5 16

17 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Et prinsipielt vedtak må fattes i både fylkeskommunene og de berørte kommunene. Dette gir grunnlag for å fortsette planprosessen mot reguleringsplan. Parallelt med reguleringsplanen vil det bli utarbeidet et grunnlag for et endelig vedtak om bompengefinansiering av prosjektet. Vedtak om dette vil normalt bli fattet etter reguleringsplanvedtaket. I det endelige bompengevedtaket skal konkret bomstasjonsplassering(er) avklares sammen med takst- og rabattstruktur, garantiforpliktelser og andre sentrale forutsetninger for finansieringen. Den endelige behandlingen skjer i Fylkeskommunen og de berørte kommunene. På bakgrunn av vedtatt reguleringsplan og tilslutning til en endelig bompengesak, blir saken sendt til ekstern kvalitetssikring (KS2) før Regjeringen fremmer en Stortingsproposisjon om delvis bompengefinansiering av strekningen med påfølgende Stortingsbehandling. Stortingets behandling setter de endelige rammene for ordningen. 6 ANBEFALING FORSLAG TIL VEDTAK Statens vegvesen anser det som realistisk å finansiere utbyggingen av fv. 156 helt eller delvis med bompengemidler, og med takster som ligger på et akseptabelt nivå. For at Statens vegvesen skal få mandat til å jobbe videre med planlegging og finansiering av fv. 156, er det nødvendig å få tilslutning til dette fra berørte kommuner og fylkeskommunen. Statens vegvesen har på bakgrunn av dette notatet og anbefalingen ovenfor utarbeidet følgende forslag til kommunale og fylkeskommunale vedtak: 1. Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av fv.156 ny hovedadkomst til Nesodden mellom Bråtan og Tusse kan finansieres med bompenger. 2. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag av en mer detaljert bompengeutredning. 3. Statens vegvesen legger frem endelig forslag til bompengeutredning med takster når det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet. 6 17

18 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 84/17 Fylkesting Hovedutvalg for samferdsel Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Eldrerådet Status og plan for utvikling av bestillingstransporttilbudet i Akershus Forslag til innstilling 1. Fylkestinget tar Ruters forslag til tiltak for å øke bruken av dagens bestillingstransporttilbud til orientering og forventer at tiltakene igangsettes raskt. 2. Fylkestinget ber om en helhetlig plan fra Ruter AS for utviklingen av bestillingstransporttilbudet på kort sikt fram mot Planen skal inneholde vurdering av dagens tilbud, konkrete planer for videre utvikling og markedsføring av bestillingstransporttilbudet, samt kostnadsoverslag. Planen skal legges fram for fylkestinget i løpet av 1. kvartal Fylkestinget forventer at Ruter legger vekt på å bidra til «mobilitet for alle» i sitt langsiktige strategiarbeid. Om saken Saken er en oppfølging av vedtak i sak 116/16 i fylkestinget : Det legges fram en egen sak om status og planer for utviklingen av prosjektet RuterFlex (bestillingstransport). Saken skal belyse hvordan vi kan oppnå bedre dekning og rutetilbud i de deler av Akershus som per i dag ikke har den høyeste kollektivdekningen. Ruter AS er bedt om å redegjøre for status på bestillingstransporttilbudet i fylket, skissere kostnader og beskrive videre planer for tilbudet i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Saken følger også opp vedtak i sak 16/15 i fylkesutvalget hvor sju føringer for utviklingen av bestillingstransport ble vedtatt. De mest sentrale føringene er ambisjonen om at det skal være et minimumstilbud av transport til alle innbyggere i Akershus og at bestillingstransporten gradvis skal avlaste TT-ordningen. Fylkestinget vedtok også i sak 61/16 i 18

19 møte at det forutsettes at Ruter legger vedtatte føringer til grunn for utviklingen av tilbudet. Status i dag Dagens bestillingstransport er ifølge Ruter «et tilbud i et område, eller langs en gitt trasé som kun kjøres ved behov og det må bestilles ( ). Dagens bestillingstransport tilbys på reiserelasjoner med lav etterspørsel og når markedsbehovet ikke er stort nok til å ha et fast tilbud med høy frekvens». Pr. mai 2017 kjøres det bestillingslinjer i 13 av 22 kommuner i fylket. Organiseringen og utvikling av bestillingstransporten blir finansiert gjennom driftstilskuddet til Ruter. Ruter ønsker å se bestillingstransporten i et integrert transportnettverk sammen med blant annet buss, trikk, T-bane, tog og båt. Bestillingstransporttilbudet benyttes i dag i stor grad av dem som ikke er yrkesaktive, eldre og som er hjemme på dagtid. I tillegg er målgruppene i enkelte områder skolebarn og arbeidsreisende. Dagens bestillingstransport har varierende bruk. I Nes og Follo er passasjerbelegget relativt høy og stabilt. Men det har i de fleste områder vært en liten nedgang i antall reisende de siste fem årene. Enkelte steder som i Fet og i Lommedalen er det få eller ingen som benytter tilbudet. Ruter har foreløpig ikke undersøkt årsaken til dette. Informasjon om bestillingstransporttilbudet er tilgjengelig på ruter.no. I tillegg er det trykket opp brosjyrer i enkelte områder som blant annet kommunene distribuerer. Alle minibusser som kjører linjene er merket «Bestillingstransport». Ruter har pr. i dag ikke belyst kostnadene ved dagens bestillingstransport, men jobber nå med å klarlegge og kvalitetssikre dette. Fylkeskommunen har også bedt Ruter skissere kostnader ved å innføre et minimumstilbud av bestillingstransport i hele fylket. Ruter svarer at konsekvenser ved å innføre et minimumstilbud av transport en gang pr. uke har vist seg krevende å overskue. Generelt er det slik at ved svakt trafikkgrunnlag vil bestillingstransport ofte være mer kostnadseffektiv enn både buss og taxi med tradisjonelle driftsformer. Linjer som har under fem passasjerer, eller en tilskuddsandel på over 80 % vurderes i utgangspunktet som ulønnsomme. Skal det tilrettelegges for et minimumstilbud i distriktene, vil kostnadene for bestillingstransporten være relativt høye dersom passasjergrunnlaget er lavt. Ruters planer for utviklingen av bestillingstransporttilbudet på kort sikt ( ) Ruter mener det krever videre analyser og bedre beslutningsunderlag før det er mulig å legge frem en mer konkret plan for bestillingstransporttilbudet. De vil derfor komme tilbake med en mer utfyllende plan i løpet høsten Ruter har beskrevet forslag til noen kortsiktige tiltak for å få økt bruk av bestillingstransporttilbud: Vurdere utvidelse og/eller justering av eksisterende tilbud Synliggjøre dagens tilbud blant annet i oppdaterte informasjonsfoldere og i Ruters reiseplanlegger Forenkle og bedre bestillingsløsningene Trekke erfaringer fra relevante piloter, for eksempel i Nordre Aker. Her har Ruter satt i gang en ny bestillingstransportpilot. Prosjektet er et samarbeid med og finansiert av Oslo kommune for å skape en eldrevennlig by. 19

20 Ruters planer for bestillingstransport på lengre sikt (mot 2030) Det er ulik definisjon på dagens bestillingstransport og fremtidens RuterFlex, slik den er beskrevet i Ruters strategidokument M2016. Ruter beskriver at fremtidens bestillingstransporttjeneste «skal bidra til at mobilitetsnettverket blir enda mer finmasket og relevant for flere kunder, ikke bare der markedsgrunnlaget er lite. Bestillingstransport er bare en del i det fremtidige mobilitetsmarkedet og vi må se det i sammenheng med utviklingen av det ordinære tilbudet og nye mobilitetstjenester som vil komme». Ruter har også nylig gjennomført en organisasjonsendring. Den nye enheten Mobilitetstjenester arbeider blant annet med RuterFlex-konseptet og utvikling av nye mobilitetstjenester, herunder både videreutvikling av dagens bestillingstransport, samspill med samkjøring og bildelingsløsninger og selvkjørende kollektivtrafikk. Bestillingstransport og TT-ordningen Fylkestinget fattet i møte sak 91/10 vedtak om at nye TT-søknader skal vurderes i forhold til bestillingstranspottilbudet, og har også satt som føring at bestillingstransporten gradvis skal avlaste TT-ordningen. Både lokalt og nasjonalt er det gjort erfaringer som tilsier at store deler av dagens TT-brukere kan reise kollektivt dersom transporten er bedre tilrettelagt, både når det gjelder utforming og reisetidspunkt, slik som bestillingstransporttilbudet er. Bestillingstransport og TT-ordningen er begge en del av kollektivtilbudet i fylket. TT-transport er en kostbar ordning fordi den gir relativt få transporter pr. krone og kun er for en begrenset gruppe. Vurderinger Fylkesrådmannen registrer at det er bestillingstransport i kun 13 av kommunene i fylket, samt at det fortsatt er relativt få som benytter tilbudet. Ambisjonen om et minimumstilbud av transport i distriktene er ikke oppnådd. Kostnadene ved dagens tilbud, eller ved å innføre et minimumstilbud er ennå ikke belyst av Ruter. Med en økende gruppe av eldre i samfunnet er det viktig å tilrettelegge transporttilbud. Mobilitet er et viktig aspekt ved velferd og livskvalitet. Fylkesrådmannen mener at det er viktig å se fylkeskommunens ansvar for TT-ordningen som en del av det samlede transportnettverket. Økt bruk av bestillingstransport kan gi bedre driftsøkonomi og «mer mobilitet for pengene» enn det TT-ordningen gjør i dag. Samtidig som et «åpent» transporttilbud kan nå flere innbyggere og bidra til å svare på utfordringer knyttet til en aldrende befolkning. Ruter jobber aktivt med å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i de største byområdene, hvor det tas utgangspunkt i markedsvurderinger og kundebehov. Men i distriktene vil ikke fremkommelighet på veinettet, køproblematikk og lokale miljøutslipp være de store utfordringene. Her er målet i større grad å dekke et velferdsmessig behov for transport til de som ikke har noen alternativ transport, ikke nødvendigvis å erstatte privatbilene. Markedsmål og mer sosiale mål kan derfor trekke i ulike retninger når det gjelder hvordan man utformer transporttilbudet innenfor begrensede ressursene. Rådmannen forventer at Ruter legger vekt på å bidra til «mobilitet for alle» i sitt langsiktige strategiarbeid. Fylkesrådmannen opplever at Ruter nå i større grad enn tidligere jobber mer aktivt med utvikling av bestillingstransport. Det er positivt at Ruter nå skal vurdere dagens tilbud og igangsetter kortsiktige tiltak for forhåpentligvis å øke bruken og kjennskap til det eksisterende 20

21 tilbudet. Spesielt er det positivt at Ruter skal se på informasjonstiltak, siden Rambøll (2014) har konkludert med at manglende informasjon og kunnskap om tilbudet er en viktig årsak til hvorfor bestillingstransporten ikke benyttes. Rådmannen mener dialog med aktuelle kommuner og andre relevante parter er viktig for å sikre god informasjon om tilbudet. Videre er det viktig med god dialog med (potensielle) brukere, kommuner og interessenter om behovet for bestillingstransport. Ruter arbeider nå med utvikling av nye mobilitetstjenester, som selvkjørende busser og RuterFlex-konseptet. Det er rimelig å anta at dette på sikt vil åpne nye muligheter for å løse mobilitetsbehov for en større del av innbyggerne. Før den tid mener fylkesrådmannen det er behov for å se på bestillingstransporttilbudet i et kortsiktig perspektiv. Målgruppen vil først og fremst være eldre, spesielt i de som ikke har tilgang på annen transport og som bor i deler av Akershus som i dag ikke har den høyeste kollektivdekningen. Fylkeskommunen bør derfor forvente at Ruter legger frem en mer detaljert plan for utvikling av tilbudet for perioden i løpet av høsten Planen bør inneholde vurdering av dagens tilbud, konkrete planer for videre utvikling og markedsføring av bestillingstransporttilbudet, samt kostnadsoverslag. Saksbehandler: Nina Gjervik Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Utrykte vedlegg: Rapport evaluerings av bestillingstransport i Akershus Rambøll

22 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 85/17 Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering 2. Fylkestinget vedtar at det skal bevilges ytterligere kr til Akershus fylkeselevråd for Disse midlene er øremerket et bevilgningsfond, som Akershus fylkeselevråd forvalter gjennom retningslinjer vedtatt av fylkestinget. Midlene innarbeides i fylkeskommunens budsjett for Fylkeselevrådet skal ha faste møter med lederne for hovedutvalgene. Om saken Akershus fylkeselevråd (AFE) avslutter nå sitt fjerde operative år. I skoleåret har det vært avholdt oppstartsseminar, 6 plenumsmøter og 7 styremøter. Fylkeselevrådet har bestått av totalt 47 representanter: 40 representanter fra elevrådene ved de 34 offentlige videregående skolene i fylket, 1 representant fra NTG Bærum, og 6 lærlingerepresentanter. Fylkeselevrådet vedtok på plenumsmøte at de skulle jobbe med seks hovedsaker for Handlingsplanen ble vedtatt for to år, men vil bli revidert ved oppstarten av fylkeselevrådet skoleåret Hovedsakene som ble vedtatt var: Styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet Bedre opplæringen Bedre kollektivtilbudet Styrke læretiden Forbedre fraværsgrensen Sommerjobb for ungdom 22

23 I året som har gått har fylkeselevrådet fått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør i Akershus for ungdomsmedvirkning og læring. Samarbeidet med politikerne er blitt forsterket, og mange av elevrådene opplever fylkeselevrådet som et nyttig forum. Bakgrunn I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013/14. Vedtekter ble utarbeidet av et interimsstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). I 2015, etter AFEs andre operative år, ble ordningen evaluert og noen av vedtektene ble endret. I fylkestingets møte , sak 60/15, ble det besluttet at Akershus fylkeskommune viderefører ordningen med fylkeselevråd. Det ble også bestemt at det skal være to medlemmer fra hver region som representerer lærlingene og det ble anmodet om at lærlingene skal være representert i styret. Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet besto av 47 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket, 1 fra den private videregående skolen NTG Bærum og 6 lærlinger. Skoler som hadde over 800 elever hadde to representanter. For skoleåret gjaldt dette Mailand vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. Strømmen vgs meldte ikke inn representant. For første gang stilte den private videregående skolen i Akershus, NTG Bærum, med en representant. Lærlingerepresentantene ble rekruttert gjennom at alle lærlinger som var registrert med læreplass i Akershus ble kontaktet per SMS og bedt om å melde sin interesse. Ingen av lærlingene har i år sittet i styret. På oppstartsseminaret ble det valgt et styre med syv representanter: leder, nestleder, og fem styremedlemmer. De vedtatte saksområdene har blitt fordelt på styremedlemmene. I år ble det ikke valgt medlemmer til internasjonal gruppe. Representantene i fylkeselevrådet Styret Mathias Opdal Weseth Leder Nadderud vgs Håkon Snortheim Nestleder Nannestad vgs Julie Rustad Styremedlem Frogn vgs Kajashny Rasathurai Styremedlem Mailand vgs Camilla Dehli Skift Styremedlem Sandvika vgs Amanda Krause Styremedlem Dønski vgs Trond Nordli Styremedlem Jessheim vgs 23

24 Asker/Bærum Asker vgs Kristoffer Skare Holmen vgs Juliane Grav Bleiker vgs Tommy S. Bråthen Dønski vgs Amanda Krause Eikeli vgs Simen Merckoll Sem Nadderud vgs Mathias Opdal Weseth Nesbru vgs Borgny Louise Gløersen NTG Bærum Benjamin Cox Rosenvilde vgs Axel Tveiten Bech / Kristoffer Gillis Arbo de Besche* Rud vgs Herman Johannes Thygesen Sandvika vgs Camilla Dehli Skift / Elise Slyngstadli ** Sandvika vgs Ida Bøe Stabekk vgs Haure Salar Said Valler vgs Nicolai Levin Lærling Henriette Kalager Lærling Pernille Nestaas Follo Drømtorp vgs Frogn vgs Nesodden vgs Roald Amundsen vgs Ski vgs Vestby vgs Ås vgs Ås vgs Lærling Lærling Alliance Musana Julie Kristin Rustad Mathilde Marie Beck Thea Simensen Erling Husøy Joakim Kindberg Marthe Sponberg Wilhelm Stamsaas Sondre Nygaard-Andersen Sindre Larsen Romerike Bjertnes vgs Tina Kvatningen Hansen Bjørkelangen vgs Glen Roar Lintho Sørumsand vgs Tobias Moen Lillestrøm vgs Carmen Valenti Lillestrøm vgs Eivind Grønning Lørenskog vgs Arne J. Bjerke / Hedin Indregård * Skedsmo vgs Francin Vincent Skedsmo vgs Stephanie Powell Strømmen vgs Ikke valgt Mailand vgs Kajashny Rasathurai Mailand vgs Hannah Konjo Guntveit Aabakken Kjelle vgs Bendik Rødseth / Benjamin Ganbo * Rælingen vgs Marcus Fredrik Eng Hvam vgs Christian Borgersen Kjørren Eidsvoll vgs Liv Marie Hansen Jessheim vgs Markus Gotaas Herseth 24

25 Jessheim vgs Trond Nordli Nannestad vgs Håkon Snortheim Nes vgs Carl Phillip Nygaard Lærling Jacob Thorshaug *Byttet Lærling Malin Evensen / Marita Enlien * representant i løpet av året. Dette beror blant annet på at en del skoler har utskifting av elevråd eller elevrådsstyre etter nyttår. **Elise Slyngstadli var opprinnelig meldt inn som hovedrepresentant fra Sandvika. Vararepresentant Camilla Dehli Skift ble valgt inn i styret på oppstartsseminaret, og ble etter det ansett som hovedrepresentant. Økonomi Budsjettramme Regnskap * * Regnskap for 2017 er per 31. juli Den største utgiften påløper med oppstartsseminar i september (ca. kr ). Koordinator har styrt budsjettet. Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt oppstartsseminar og seks ordinære plenumsmøter. Referatene er lagt fram for hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkesutvalget, og er publisert på Politiske saker og møter Sakskart og protokoller Fylkeselevrådet. I tillegg har styret hatt 7 styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. Arbeid med hovedsaksområder Fylkeselevrådet vedtok på plenumsmøte at de skulle jobbe med seks hovedsaker: Å styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet Å bedre opplæringen Å bedre kollektivtilbudet Å styrke læretiden Å forbedre fraværsgrensen Sommerjobb for ungdom Se den vedlagte handlingsplanen for de konkrete tiltakene innenfor hvert område. Handlingsplanen gjelder for både skoleårene og Det vil bli foretatt en revidering ved oppstarten av skoleåret Hovedsaksområdene ble fordelt på styremedlemmene på første styremøte. På plenumsmøte ble representantene delt inn i komiteer, med det ansvarlige styremedlemmet som komiteleder. Komiteene har jobbet med innspill til en aktivitetsplan der hovedsaksområdene er konkretisert i oppgaver. Dette dokumentet har blitt brukt som arbeidsdokument for styremedlemmene. Fylkeselevrådet har hatt fokus på fraværsgrensen gjennom skoleåret. De har jobbet med å øke kunnskapen om fraværsreglementet, og har fått gjennomslag for at det skulle utarbeides lokale retningslinjer for fraværsgrensen (interpellasjon 13/16 fremmet av Amit Ighani (H) i FT-møte ). Leder i fylkeselevrådet har også hatt flere utspill i media om temaet: o "Fraværsgrensen", kronikk i Budstikka 3. september

26 o "Bra for de svake", artikkel med intervju i Budstikka 3. september 2016 o "Hensikten var å få en nedgang", artikkel med intervju i Budstikka 10. november 2016 Prosjektet om sommerjobb for ungdom har blitt gjennomført i Bærum sommeren 2017 i samarbeid med Bærum kommune og Bærum Næringsråd. Prosjektet blir evaluert høsten Prosjektet har fått oppmerksomhet i lokalavisa Budstikka: o "Jakter sommerjobber", artikkel med intervju i Budstikka 20. april 2017 o "Sommer uten jobb", lederartikkel i Budstikka 28. juni 2017 På plenumsmøtet i fylkeselevrådet 20. april 2017 ble det satt fokus på flere av temaene i handlingsplanen i møte med fire fylkespolitikere. AFE fikk gehør for mange av sine saker, blant annet punktet om at lærlinger bør få tilgang til skolehelsetjenesten, og at fagbrev + studiekompetanse bør gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. Fylkeselevrådet har også blitt orientert om Yrkesfagløftet av fylkesdirektør for utdanning. Skolehelsetjenesten og fraværsgrensen ble også belyst og diskutert i paneldebatten. Hovedsaksområdene «å bedre opplæringen» og «å bedre kollektivtilbudet» med underpunkter har i mindre grad vært fulgt opp. Saker som har blitt behandlet på plenumsmøtene: Vedtak av handlingsplan for For første gang vedtok fylkeselevrådet en toårig handlingsplan (revideres ved oppstart av nytt fylkeselevråd høsten 2017). Arbeid med aktivitetsplanen til fylkeselevrådet har jevnlig vært tatt opp på plenumsmøter, fortrinnsvis for å komme med innspill til styremedlemmer som har jobbet aktivt med sakene. Innspill til Akershus fylkeskommunes nye nettsted om vurdering: Her har fylkeselevrådet gitt sine innspill i tre omganger, fra starten av prosjektet til det nye nettstedet sto klart. Innlegg fra Aktiv Ungdom / Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om mulighet for fylkeselevrådet å delta i Aktiv Ungdom / Erasmus + prosjekter. Innlegg og debatt om yrkesfagløftet og andre utdanningspolitiske saker v/ medlemmer i hovedutvalget for utdanning Amit Ighani (H) og Ina Libak (Ap). Erfaringsutveksling om innsamlingsaksjoner ved skolene. Gjennomgang av Plan for videregående opplæring v/ fylkesdirektør John Arve Eide. Erfaringsutveksling om integrering av minoritetsspråklige elever ved skolene. Vedtak om forslag til vedtektsendring om at skoler som får mer enn 800 elever i løpet av høsten kan stille med /ev. miste en ekstra representant i fylkeselevrådet fra og med 1. januar (forslaget blir fremmet i egen sak). Vedtak om forslag til vedtektsendring om at fylkeselevrådet selv kan endre vedtektenes paragraf 4,5 og 7 (forslaget blir fremmet i egen sak). Vedtak/innspill til ANMUs strukturforslag. ANMU står for Arbeidsutvalget for opprettelsen av et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Gjennomgang av regionreformen v/ fylkesdirektør Knut Sletta. Gjennomgang av elev- og lærlingombudets årsrapport. Konkrete innspill til forsterket tilbud om elev-, lærling- og mobbeombud (tilbudet har blitt forsterket med en ny stilling, dvs. at det nå er to ombud og begge har benevnelsen elev-, lærling- og mobbeombud). Erfaringsutveksling om undervisningsevalueringen. Innspill ble sendt til ansvarlig i fylkeskommunen. 26

27 Innspill til statistikkhefte om ungdomsstatistikk v/analysestaben i Akershus fylkeskommune. Valg av medlemmer til internasjonal arbeidsgruppe. Innspill til ny generell del (overordnet del) av læreplanen. Paneldebatt med fylkespolitikere om skolehelsetjenesten, yrkes- og fagopplæring, fraværsgrense m.m. (Amit Ighani (H), Morten Vollset (SP), Tord Hustveit (V), Øyvind Solum (MDG) Innspill fra LNU om hvordan få flere førstegangsvelgere til å stemme ved valget til høsten. Fylkesaksjonsleder for TV-aksjonen i Akershus orienterte om prosjektet for De inviterte styreleder i fylkeselevrådet til å sitte i fylkesaksjonskomiteen. Arbeid med evaluering av året som har gått. På de siste fem plenumsmøtene har «Erfaringsforum» vært et fast punkt på møtene. Hensikten er å ha erfaringsutveksling mellom representantene. Det kan gjelde både vanskelige saker og gode eksempler på ting man har fått til. Det har ikke blitt referatført fra «Erfaringsforum». Samarbeid med politikere Fylkeselevrådet har i tidligere år opplevd noe avstand til fylkespolitikerne, til tross for at politikerne ofte har oppfordret AFE til å ha en lav terskel for å kontakte dem. Dette året har det vært tettere kontakt mellom styret i fylkeselevrådet og fylkespolitikerne og andre politikere. Styret har hatt to møter med fylkesordfører Anette Solli, ett på høsten og ett på våren. Disse møtene har vært preget av dialog og gjensidig utveksling av informasjon. Amit Ighani (H) og Ina Libak (Ap) har i løpet av året hatt jevnlig kontakt med styret. Det har også blitt opprettet en facebook-gruppe der styret i AFE og unge politikere i HU for utdanning og kompetanse er lagt til, som skal fungere som et lavterskel forum for kontakt. Samarbeid med andre fylkeskommuner Fylkeselevrådet har i stor grad hatt samarbeid med lignende organer i andre fylkeskommuner. Østlandssamarbeidets forum for ungdommer i østlandsfylkene, ØstsamUng, har samlinger to ganger per år med fokus på erfaringsutveksling og felles arbeid. Dette året har representanter fra AFE deltatt på begge samlingene til ØstsamUng: Løten, november Tema: Det grønne skiftet Sandvika, mars 2017: Tema: Miljøsertifisering Leder og nestleder i fylkeselevrådet var observatører på nettverkssamlingen til Ungdommens fylkesting i Hordaland den november Lederen av fylkeselevrådet har deltatt på to møter i ANMU Arbeidsutvalget for opprettelsen av nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Elevorganisasjonen Det er vedtektsfestet at Elevorganisasjonen (EO) i Akershus kan stille med observatør på fylkeselevrådets plenumsmøter, og fylkeselevrådet har også muligheten til å stille med en observatør på møtene til Elevorganisasjonen i Akershus. Dette skoleåret har Elevorganisasjonen vært tilstede på flere av fylkeselevrådets møter og det har også vært avholdt et fellesmøte mellom EO og styret i AFE. EO og AFE skrev i fellesskap en uttalelse til hovedutvalget for 27