Sakskart til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 82/17 Politisk møteplan for 2018 PS 83/17 PS 84/17 Fv 156 Bråtan - Tusse. Prinsippvedtak om bompengefinansiering Status og plan for utvikling av bestillingstransporttilbudet i Akershus PS 85/17 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd PS 86/17 PS 87/17 PS 88/17 PS 89/17 PS 90/17 PS 91/17 Forslag til endringer i vedtekter for Akershus fylkeselevråd Styrerepresentasjon Fagskolen Oslo Akershus Høring - forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner Etablerertjenesten i Akershus - revidert organisering og innhold Hydrogenstrategien - støtte til hydrogenstasjoner Fordeling av midler til friluftslivstiltak PS 92/17 Tannklinikker og investeringsprosjekter i ØP perioden SP 14/17 SP 15/17 Spørsmål Spørsmål fra representanten Lars Salvesen (KrF) om kvinnesakspioner Cecilie Thoresen Krog Spørsmål fra representanten Tonje Brenna (Ap) om lønn til vikarer 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 82/17 Fylkesting Fylkesutvalg Politisk møteplan for 2018 Forslag til vedtak Fylkestinget vedtar følgende møteplan for 2018: Møteplan 2018 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Akershustinget Etter behov Fylkesting Fylkesutvalg * *, 26 (ØP) 10 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Administrasjonsutvalget Koordineringsutvalget (1) (26) - Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda Klagenemnda (14), Fylkesvalgstyret Trafikksikkerhetsutvalget Etter behov ( )= reservemøte. Arrangeres dersom det er saker. *Obs! Alle hovedutvalgene møter onsdag 2 mai. 3

4 Om saken Hvert år fremmes forslag til politisk møteplan for fylkestinget. Møteplanen omfatter foruten fylkestinget, fylkesutvalget, fylkesvalgstyret, administrasjonsutvalget, hovedutvalgene, koordineringsutvalget, yrkesopplæringsnemnda, eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, klagenemnda og trafikksikkerhetsutvalget. Viktige momenter i planleggingen: Fylkesordfører, regionrådenes koordinator og økonomiseksjonen har fått utkast av datoene i planen for å komme med innspill i forbindelse med regionrådenes møtevirksomhet og vårt eget planarbeid, inkludert økonomiplan og årsrapportering. Helligdager, høst- og vinterferier er unngått. Møtene i fylkestinget er styrende for møtedatoer i andre utvalg. Kommentarer til hvert utvalg: Fylkestinget: Fylkestinget avvikles på mandager. Det er tatt hensyn til tidspunkter for behandling av økonomiplan og fylkeskommunens årsrapportering. Fylkesutvalget: det er satt opp 10 møter i fylkesutvalget. Det er behov for en noe større møtehyppighet i dette utvalget, særlig med tanke på behandling av kommuneplaner og reguleringsplaner. Møtene i mai og november er i tillegg til ordinært møte avsatt til møte med hel- og deleide fylkeskommunale selskaper. Møtet 26. november er spesielt avsatt til behandling av økonomiplanen. Fylkesvalgstyret: Møteleder setter opp møter etter behov er et «mellomvalgår». Akershustinget: Dato for akershustinget avventes. Det er gunstig å legge opp til en god planlegging av programmet. Hovedutvalgene: Møtene er foreslått satt opp med hovedutvalg for utdanning og kompetanse og hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse på tirsdager, og hovedutvalg for samferdsel og hovedutvalg for plan, næring og miljø på onsdager. Administrasjonsutvalget: Arrangeres på onsdager. Koordineringsutvalget: Møtene legges mellom møterekkene til hovedutvalgene, fylkesutvalget og fylkestinget. Rådene og yrkesopplæringsnemnda: Møtene avholdes på mandager. Trafikksikkerhetsutvalget: Møtene legges torsdager foran møterekken til øvrige utvalg. Utvalget har 5 årlige møter. Oslo, Saksbehandler: Ole Kjendlie Tron Bamrud fylkesrådmann Uttrykt vedlegg: Møtekalender 2018 med ehheligdager 4

5 5

6 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg /17 Fylkesting Fv 156 Bråtan - Tusse. Prinsippvedtak om bompengefinansiering Forslag til vedtak 1. Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av fv.156 ny hovedadkomst til Nesodden mellom Bråtan og Tusse kan finansieres med bompenger. 2. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag av en mer detaljert bompengeutredning. 3. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeutredning med takster når det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet. Om saken Fylkesveg 156 er hovedadkomst til Nesodden med bil. På strekningen Bråtan Tusse, over Bergerhøgda i Frogn kommune, har dagens vei partier med sterk stigning og krapp kurvatur. Den er derfor sårbar for trafikkulykker og hendelser som medfører stengning, noe som kan være spesielt alvorlig for utrykningskjøretøyer. Statens vegvesen region øst (SVRØ) har fått i oppdrag å planlegge ny fylkesvei på strekningen, og følgende mål er lagt til grunn for prosjektet: Gi en forutsigbar og stabil veiforbindelse til Nordre Frogn og Nesodden, som gir en bedre beredskapssituasjon for disse områdene. Gi god trafikksikkerhet på strekningen for alle trafikantgrupper som berøres av tiltaket. Kunne bygges i løpet av nærmeste tiårsperiode innenfor etablerte finansieringsformer. I størst mulig grad forholde seg til målene for trafikkutvikling i Oslopakke 3 og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, herunder nullvekstmålet for personbiltrafikk. Det er utarbeidet et forslaget til planprogram for ny fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse. Hovedutvalg for samferdsel ga sin tilslutning til forslaget gjennom behandling av sak 36/17 (31. 6

7 mai 2017). Planprogrammet skal endelig fastsettes av Frogn kommune, ventelig i løpet av tidlig høst Bygging av ny fv. 156 på strekning Bråtan Tusse vil være ressurskrevende. I forbindelse med arbeidet med planprogrammet er kostnadene foreløpig anslått til mellom 865 og 1015 mill. kr avhengig av hvilket traséalternativ som velges. Prosjektet ligger ikke inne i Oslopakke 3 eller i Nasjonal transportplan. For at gjennomføring skal være mulig er prosjektet derfor forutsatt finansiert gjennom egen bompengeordning. For at SVRØ skal kunne gå videre med planleggingsarbeidet er det en forutsetning med prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering fra lokale myndigheter. SVRØ har derfor utarbeidet et grunnlag for lokalpolitiske vedtak om dette: «Fv. 156 Bråtan Tusse. Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger» (vedlegg). Her beskrives kostnadsanslag for trasealternativene og forventet trafikkutvikling og inntektsgrunnlag gitt takster på henholdsvis 20 kr. og 30 kr. SVRØ s vurdering er at det mest realistiske scenariet er en takst på 30 kr og 25% trafikkavvisning, noe som vil gi en bompengeinntekt på i underkant av 900 mill. kr. i løpet av innkrevingsperioden på 15 år. Det anslås ut fra dette et mulig behov for tilleggsfinansiering fra fylkeskommunen på mellom 0 og ca. 120 mill. kr. (avhengig av trasévalg). Sak om prinsippvedtak om bompengefinansiering av ny fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse er behandlet i kommunestyret i Frogn (19. juni 2017) og i Nesodden (21. juni 2017). I begge kommuner er det fattet vedtak likelydende til vedtaksforslaget i denne sak. Videre prosess Etter at prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse foreligger fra lokale myndigheter vil arbeidet med reguleringsplan bli videreført. Parallelt med reguleringsarbeidet vil SVRØ utarbeide grunnlag for endelig vedtak om bompengefinansiering. Her fastlegges endelig plassering av bomstasjon og takst- og rabattstruktur. På bakgrunn av lokale myndigheters tilslutning til endelig bompengesak, samt vedtatt reguleringsplan, vil det kunne fremmes sak for Stortinget om bompengefinansiering av prosjektet. SVRØ antar dette skal kunne skje høsten 2019 eller vinteren Vurderinger Fylkesrådmannen støtter vurderingen om at etablering av egen bompengeordning vil være nødvendig for å kunne realisere ny fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse. Prosjektets omfang går ut over rammene for hva som kan håndteres gjennom prioritering av fylkeskommunale midler. Fylkesrådmannen merker seg videre at etablering av bompengefinansiering vil ha en trafikkavvisende effekt. Sett i lys av nullvekstmålet om at veksten i vegtrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange, vil dette være positivt, da en ny fv. 156 på strekningen Bråtan Tusse isolert sett vil legge grunnlag for økning i personbiltrafikken til og fra Nesodden. Fylkesrådmannen anbefaler at det fattes vedtak i tråd med forslaget fra Statens vegvesen. Saksbehandler: Theis Juell Theisen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 7

8 Vedlegg 1 Fv 156 Bråtan - Tusse. Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger. SVRØ Vedlegg som ikke følger saken 8

9 Fv.156 Bråtan-Tusse Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger SKISSE TIL FINANSIERING MED BOMPENGER Region øst Oslo kontorsted

10 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Figur 1: Oversikt over traseer som foreslås konsekvensutredet ii 10

11 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Innhold Innhold...iii 1 INNLEDNING DAGENS SITUASJON TRANSPORTMODELL Beregninger uten bompenger Beregninger med bompenger Erfaringstall fra nedlagte bomanlegg UTBYGGINGS- OG FINANSIERINGSOPPLEGG Kostnadsoverslag Finansiering Skisse til investerings- og finansieringsprofil Forslag til bompengeopplegg Plassering av bomstasjoner og sentrale forutsetninger Foreløpige beregningsresultater VIDERE PROSESS ANBEFALING FORSLAG TIL VEDTAK...6 iii 11

12 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse 1 INNLEDNING Vegatkomsten til Nesodden skjer i dag via fv. 156 fra Bunnefjorden til Tusse og fv.78 fra Oslofjordforbindelsen til Havsjødalen. Begge strekninger har partier med sterk stigning og krapp kurvatur og er sårbar for trafikkulykker og hendelser som medfører stengning. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen ble åpnet år I etterkant av dette ble det utarbeidet en kommunedelplan for «Rv.156 Vinterbro-Tusse», vedtatt i I 2003 ble kommunedelplanens trasealternativ 4 med en tunnel på 1520 m vedtatt. Gjennom forvaltningsreformen i 2010 ble riksveg 156 omklassifisert til fylkesveg, nå fv.156.det ble i utarbeidet en mulighetsstudie hvor den vedtatte traseen fra kommunedelplanen fra 2003 ble gjennomgått med tanke på gjennomføringsmulighet, samt at muligheten for en ny veg i eksisterende trasé ble utredet. Mulighetsstudien konkluderer med at den beste løsningen for ny fv.156 er å legge ny vegforbindelse mellom kryss med rv.23 på Bråtan til Tusse i Havsjødalen (kryss mellom fv.82 og fv.156). Mulighetsstudien anbefalte å se nærmere på plassering av tunnel og samtidig vurdere på ny en dagløsning innenfor samme korridor. Akershus fylkeskommune vedtok at det skal utarbeides plan for ny atkomstveg til Nesodden, fv.156 Bråtan-Tusse i Frogn kommune, samt et grunnlag for hvordan denne kan finansieres. Planprogram for regulering av ny fv.156 til Nesodden og Nordre Frogn mellom Bråtan og Tusse følger opp dette vedtaket. Statens vegvesen er i gang med utarbeidelse av planprogrammet og har varslet oppstart for arbeidet med en detaljregulering for strekningen fv.156 Bråtan-Tusse i Frogn kommune. Følgende mål er definert i planprogram for ny fv.156 Bråtan - Tusse: Gi en forutsigbar og stabil vegforbindelse til Nordre Frogn og Nesodden som gir en bedre beredskapssituasjon for disse områdene. Gi god trafikksikkerhet på strekningen for alle trafikantgrupper som berøres av tiltaket. Kunne bygges i løpet av nærmeste tiårsperiode innenfor etablerte finansieringsformer I størst mulig grad forholde seg til målene for trafikkutvikling i Oslopakke 3 og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, herunder nullvekstmålet for personbiltrafikk Kommunedelplanen fra 2003 er vedtatt med kun én veglinje. Denne veglinjen er ikke gjennomførbar innenfor gjeldende krav for utforming av tunnel og veg med den standardklassen som er lagt til grunn for en ny adkomstveg. Statens vegvesen har derfor vurdert ulike trasealternativer innenfor korridoren av den vedtatte veglinjen. Statens vegvesen anbefaler at flere av alternativene tas videre til konsekvensutredning før det senere besluttes hvilket alternativ som skal legges til grunn for detaljregulering. Hensikten med dette notatet er å skissere mulige løsninger for finansieringen av strekningen og danne grunnlag for lokalpolitiske prinsippbehandling av et finansieringsopplegg. For å gå videre med planleggingsarbeidet mot reguleringsplan er det behov for en prinsipiell tilslutning til delvis bompengefinansiering fra lokale myndighetene. 2 DAGENS SITUASJON Planområdet omfatter en strekning på ca. 3 kilometer mellom Bråtan ved dagens Rv.23 i sør og Søndre Dal langs dagens fv.156 i nord. Hele planområdet befinner seg innenfor Frogn kommune. Det er ingen kapasitetsproblemer på strekningen, men målinger viser at den gjennomsnittlige hastigheten er ca. 60 km/t, cirka 10 km/t under skiltet hastighet som er 70 km/t. Målsetting for planarbeidet innebærer at anbefalt vegklasse vil være H5. En slik vegklasse innebærer ny tofelts veg med midtdeler, med en totalbredde på 12,75 meter, ekskludert grøfter. Fartsgrense er senket fra 90 km/t som er standard for vegklasse H5 til 80 km/t på grunn av tunnel (tunnelalternativer) eller stigning (dagløsninger), samt for å oppnå stoppsiktkrav mellom tunnelportaler og kryss. 1 12

13 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse 3 TRANSPORTMODELL I forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet er det gjort en transportanalyse for å kartlegge hvordan trafikkutviklingen vil bli fram mot Transportanalysen (Norconsult 2016) er gjort med RTM23+ (PROSAMs modell for Oslo/Akershus). Det er valgt å gjøre beregninger for 2 alternativer; dagløsning og tunnelløsning. Siden lengden på de to alternativene er ganske lik, vil modellresultatene være tilnærmet like, ved ellers like forutsetninger. 3.1 Beregninger uten bompenger Tabellen under viser beregnet trafikkmengde på dagens fv.156 ÅDT 7000 (2014) (tungbil-andelen er på 6 %). Modellberegnet situasjon gir ÅDT 9300 og 9500 ÅDT for ny fv.156, for henholdsvis dagløsning eller tunnel. Dagens situasjon (registrert) Nullalternativ 2036 Tiltak dagløsning 2036 Tiltak tunnel 2036 Dagens fv Ny fv Tabell 1: modellberegnet trafikk på ny fv.156 uten bompenger Det er viktig å presisere at mye av trafikkøkningen vil komme selv om man ikke bygger ny veg (8700 ÅDT). Dette er teoretiske beregninger og resultatene kan derfor avvike fra hva som blir den faktiske trafikkutviklingen i fremtiden. Det er i tillegg gjort beregninger for å vurdere effekten av forskjellige bompengetakster, se kapittel 3.2. Det er ikke nødvendig å transportmodellere flere alternativer da lengde og fartsgrense på traséalternativene gjør dem såpass like, at det ikke vil være særlige forskjeller i trafikkmengder på alternativene. En transportmodell har store usikkerheter i seg, den baserer seg på historiske data for reisevaner, samt fremskrevne befolkningsprognoser. Svarene blir gjerne mer nøyaktige enn det er riktig å anslå for en framtidssituasjon. 3.2 Beregninger med bompenger Eventuelle bompenger på strekningen kan medføre reduksjon av trafikkmengde. Resultater fra modellberegningene er vist i tabellen under. Modellen fungerer slik at raskeste rute alltid blir valgt, uansett hvor dårlig forfatning vegen er, slik at det kan komme urealistiske trafikkmengder på små veger, som i virkeligheten ikke er så attraktiv som de kan fremstå i modellen. Derfor velger vi å se på trafikken i det tette snittet (summert alle veger syd på Nesodden), for å få riktigst mulig bilde av situasjonen. Det vil også si at det er modellert med bompenger på alle veger til og fra Nesodden, for at ikke de små vegene skal være mer attraktive enn de vil fremstå i virkeligheten. I denne beregningen gir en takst på 10 kroner i begge retninger 18% mindre trafikk, og at en takst på 30 kroner gir 39% lavere trafikk. Det er kjent at transportmodellen gir høy avvisning når man beregner med bompenger. Derfor er det mer fornuftig å bruke erfaringstall (se kap. 3.3), sammen med resultat fra modellberegningene, for å anslå trafikkavvisning ved innføring av bompenger. 2 13

14 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Alternativ Bompengesats Trafikkmengde (ÅDT) snittet Nesodden syd 2014 Dagens situasjon Nullalternativ (0-alt) Tiltak 0 kr Trafikkendring sammenlignet med tiltak u/bompenger 2036 Tiltak (bompenger 10 kr % tett snitt) 2036 Tiltak (bompenger 20 kr % tett snitt) 2036 Tiltak (bompenger tett snitt) 30 kr % Tabell 2: Beregnet trafikkmengde i transportmodell (bilturer, ÅDT) over snittet syd på Nesodden med og uten bompenger 3.3 Erfaringstall fra nedlagte bomanlegg Det er de siste årene avviklet bompengeinnkreving flere steder i landet. For å få en oversikt over hva man kan forvente av endring av trafikk med og uten bompenger (året etter), er det gjort en datainnsamling av trafikken ved disse snittene. Resultatene viser at det varierer fra rundt 5% (30 kr) til 33% (90 kr). De store endringene kommer gjerne når det er fergeavløsningsprosjekt som er nedbetalt, mens små endringer er på f.eks E18, der bomstasjonen gjerne har lite å si på trafikkmengden. Passeringskostnaden på bommen vil også ha noe å si, naturligvis. Ut fra dette, kan det antas at trafikkavvisningen vil ligge på rundt 25% for 30 kr i bompenger. Det ligger store usikkerheter i disse tallene. Det er ikke forutsigbart hvordan personer vil reagere på bompenger i fremtiden. 4 UTBYGGINGS- OG FINANSIERINGSOPPLEGG Som omtalt i Prop. 97 S ( ), legger regjeringen opp til en omorganisering av bompengesektoren med en overgang fra dagens mange til et fåtall bompengeselskap. I tillegg er det varslet at det vil bli innført en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 119 S ( ) fikk regjeringen tilslutning til en overgangsordning fram til rentekompensasjonsordningen er etablert. Denne overgangsordningen innebærer at lokale garantimyndigheter kan gis mulighet til å benytte en lavere beregningsteknisk lånerente enn 6,5 pst. som har vært vanlig de siste årene. For å kunne benytte lavere rente, forutsettes det at fylkeskommunen gjør vedtak om å legge prosjektet inn i ett av de nye bompengeselskapene når disse er på plass. Statens vegvesen har i denne utredningen lagt til grunn en standard beregningsteknisk rente på 6,5 pst. Den valgte beregningstekniske renten må vurderes som forsvarlig for å kunne fatte garantivedtak, og garantistene må ta høyde for at bompengeperioden maksimalt kan øke med fem år og at realtaksten maksimalt kan økes med 20 pst. før garantiansvaret trer i kraft. 4.1 Kostnadsoverslag Kostnadene for de ulike alternativene for ny hovedatkomst til Nesodden mellom Bråtan og Tusse spenner fra forventet kostnad på drøyt 865 mill kroner for dagsløsning til drøyt 1015 mill kroner for det 3 14

15 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse dyreste tunnelalternativet. Tabellen under viser foreløpige kostnadsvurderinger (+/- 40% usikkerhet) for de ulike alternativene. Trasealternativ 2 A 3 B 4 B 4 C 7B 7 C Forventet Kostnad P Tabell 3: Kostnadene for trasealternativene 4.2 Finansiering Ny fv.156 Bråtan Tusse er ikke en del av Oslopakke 3 porteføljen per i dag. Prosjektet er ikke omtalt som et aktuelt prosjekt i revidert Oslopakke 3 (2017). Prosjektet ligger ikke inne i Nasjonal transportplan. Det er derfor planlagt å finansiere prosjektet gjennom en egen bompengeordning. I handlingsprogrammet for samferdsel i Akershus ( ) er ny fv.156 Bråtan Tusse nevnt under tiltak som er aktuelle for utbygging etter Skisse til investerings- og finansieringsprofil Det er planlagt oppstart av KU-fasen og trasevalg i perioden med ferdigstillelse etter I de forenklede beregningene har vi lagt til grunn 2 års byggetid, med oppstart i 2022 og åpning i Kostnadene er forenklet fordelt med 10% år 1, 40% år 2, 40% år 3 og 10% år 4. Eventuelle fylkesmidler er forutsatt å foreligge i samme periode som investeringen. I den endelige bompengeutredningen vil det bli lagt til grunn en detaljert investerings- og finansieringsprofil for det alternativet som er valgt. 4.4 Forslag til bompengeopplegg De konkrete bomstasjonsplasseringene må utredes nærmere i det videre planarbeidet. Endelig bomstasjonsopplegg inkludert plasseringer vil bli gjenstand for politisk behandling når bompengeutredningen sendes til endelig lokalpolitisk behandling. For å kunne vurdere konsekvensene av delvis bompengefinansiering har vi i dette notatet vurdert et felles bompengeopplegg gjeldende for alle trasealternativer som anbefales i planprogrammet. Det er foreslått tett bomsnitt på alle veger mot Nesodden i Nordre Frogn, som plasseres lengst nord på ny og gammel fv.156 og fv.82 ved Tusse og Havsjødalen, slik at bomsnittet fanger opp all trafikk på ny og gammel veg, og mulige omkjøringsveger, inkludert Stubberudvegen og fv.82 Holtbråtvegen. Det er vurdert et tett bomsnitt på Tusse og Holtbråtan/Havsjødalen. Dette vil gi utfordringer ved at lokaltrafikken til Fagerstrand fra Drøbak omfattes av bomsnittet, selv om denne trafikken ikke vil benytte ny fv.156. Med et tett bomsnitt for Nordre Frogn og Nesodden vil samtidig taksten kunne fordeles bedre ut fra lengden på vegen som benyttes, mellom fv.156 og fv.82. Bompengeopplegget vil være et sentralt tema i det videre arbeidet med finansieringsopplegget for fv Plassering av bomstasjoner og sentrale forutsetninger I alle alternativene som er omtalt er det forutsatt innkreving av bompenger i begge kjøreretninger. Bompengeinnkrevingen vil være basert på AutoPASS-systemet. Utstyret (antenner, kamera osv.) plasseres på stolper langs vegen. Betaling av bomavgift skjer enten ved bruk av elektronisk brikke (AutoPass), eller etterskuddsvis fakturering basert på videofotografering av bilens registreringsnummer. 4 15

16 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Det er lagt til grunn etterskuddsinnkreving i 15 år fra vegåpning. I finansieringsberegningene er det lagt til grunn bompengeinnkreving i perioden Trafikanter som betaler med elektronisk brikke får 20 pst. rabatt. Det er i bompengeberegningene antatt at 80 pst. av trafikantene vil betale med elektronisk brikke. En høyere andel brikkebrukere vil redusere inntektene noe, men samtidig gi reduserte driftskostnader. Øvrige forutsetninger som er lagt til grunn: - Beregningsteknisk rente på 6,5 pst - Tunge kjøretøy (over kg) betaler dobbelt takst. - Innskuddsrente 2 pst. - Årlig prisvekst 2,5 pst. Dette gjelder anlegg. 4.6 Foreløpige beregningsresultater I tabellene under er det gjort beregninger for de seks ulike alternativene med takst på henholdsvis 20 og 30 kr og en trafikkavvisning på 15-30%. Takst 20kr 30 kr Trafikkavvisning 30 % 20 % 15 % 25 % 30 % Kostnad/investering Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke (mill. kr) Alternativ A Alternativ B Alternativ B Alternativ C Alternativ B Alternativ C Tabell 4: Foreløpige beregninger av bompengebidrag ved forskjellige takst og avvisning Ut fra tabellen kan vår vurdering oppsummeres i følgende punkter: Det legges til grunn for beregning av framtidig bompengeinntjening en trafikkavvisning på 25% ved 30kr takst, som er det mest realistiske scenarioet. Det er anslått et mulig behov for tilleggsfinansiering gjennom fylkeskommunale midler på inntil 122 millioner kr for tunnelløsningene. NB: Anslag på investeringskostnader har en usikkerhet på +/- 40%. 5 VIDERE PROSESS Ny fv.156 Bråtan Tusse er ikke en del av Oslopakke 3 porteføljen per i dag. Prosjektet er ikke omtalt som et aktuelt prosjekt i revidert Oslopakke 3 (2017). Prosjektet ligger ikke inne i Nasjonal transportplan. Det er derfor planlagt å finansiere prosjektet gjennom en egen bompengeordning. I handlingsprogrammet for samferdsel i Akershus ( ) er ny fv.156 Bråtan Tusse nevnt under tiltak som er aktuelle for utbygging etter Kommunedelplanen er vedtatt i Når planprogrammet er vedtatt må det gis prinsipiell tilslutning til delvis bompengefinansiering for at planleggingen skal fortsette. Det er et slikt vedtak det legges opp til i dette dokumentet. 5 16

17 Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger - fv.156 Bråtan - Tusse Et prinsipielt vedtak må fattes i både fylkeskommunene og de berørte kommunene. Dette gir grunnlag for å fortsette planprosessen mot reguleringsplan. Parallelt med reguleringsplanen vil det bli utarbeidet et grunnlag for et endelig vedtak om bompengefinansiering av prosjektet. Vedtak om dette vil normalt bli fattet etter reguleringsplanvedtaket. I det endelige bompengevedtaket skal konkret bomstasjonsplassering(er) avklares sammen med takst- og rabattstruktur, garantiforpliktelser og andre sentrale forutsetninger for finansieringen. Den endelige behandlingen skjer i Fylkeskommunen og de berørte kommunene. På bakgrunn av vedtatt reguleringsplan og tilslutning til en endelig bompengesak, blir saken sendt til ekstern kvalitetssikring (KS2) før Regjeringen fremmer en Stortingsproposisjon om delvis bompengefinansiering av strekningen med påfølgende Stortingsbehandling. Stortingets behandling setter de endelige rammene for ordningen. 6 ANBEFALING FORSLAG TIL VEDTAK Statens vegvesen anser det som realistisk å finansiere utbyggingen av fv. 156 helt eller delvis med bompengemidler, og med takster som ligger på et akseptabelt nivå. For at Statens vegvesen skal få mandat til å jobbe videre med planlegging og finansiering av fv. 156, er det nødvendig å få tilslutning til dette fra berørte kommuner og fylkeskommunen. Statens vegvesen har på bakgrunn av dette notatet og anbefalingen ovenfor utarbeidet følgende forslag til kommunale og fylkeskommunale vedtak: 1. Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av fv.156 ny hovedadkomst til Nesodden mellom Bråtan og Tusse kan finansieres med bompenger. 2. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag av en mer detaljert bompengeutredning. 3. Statens vegvesen legger frem endelig forslag til bompengeutredning med takster når det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet. 6 17

18 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 84/17 Fylkesting Hovedutvalg for samferdsel Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Eldrerådet Status og plan for utvikling av bestillingstransporttilbudet i Akershus Forslag til innstilling 1. Fylkestinget tar Ruters forslag til tiltak for å øke bruken av dagens bestillingstransporttilbud til orientering og forventer at tiltakene igangsettes raskt. 2. Fylkestinget ber om en helhetlig plan fra Ruter AS for utviklingen av bestillingstransporttilbudet på kort sikt fram mot Planen skal inneholde vurdering av dagens tilbud, konkrete planer for videre utvikling og markedsføring av bestillingstransporttilbudet, samt kostnadsoverslag. Planen skal legges fram for fylkestinget i løpet av 1. kvartal Fylkestinget forventer at Ruter legger vekt på å bidra til «mobilitet for alle» i sitt langsiktige strategiarbeid. Om saken Saken er en oppfølging av vedtak i sak 116/16 i fylkestinget : Det legges fram en egen sak om status og planer for utviklingen av prosjektet RuterFlex (bestillingstransport). Saken skal belyse hvordan vi kan oppnå bedre dekning og rutetilbud i de deler av Akershus som per i dag ikke har den høyeste kollektivdekningen. Ruter AS er bedt om å redegjøre for status på bestillingstransporttilbudet i fylket, skissere kostnader og beskrive videre planer for tilbudet i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Saken følger også opp vedtak i sak 16/15 i fylkesutvalget hvor sju føringer for utviklingen av bestillingstransport ble vedtatt. De mest sentrale føringene er ambisjonen om at det skal være et minimumstilbud av transport til alle innbyggere i Akershus og at bestillingstransporten gradvis skal avlaste TT-ordningen. Fylkestinget vedtok også i sak 61/16 i 18

19 møte at det forutsettes at Ruter legger vedtatte føringer til grunn for utviklingen av tilbudet. Status i dag Dagens bestillingstransport er ifølge Ruter «et tilbud i et område, eller langs en gitt trasé som kun kjøres ved behov og det må bestilles ( ). Dagens bestillingstransport tilbys på reiserelasjoner med lav etterspørsel og når markedsbehovet ikke er stort nok til å ha et fast tilbud med høy frekvens». Pr. mai 2017 kjøres det bestillingslinjer i 13 av 22 kommuner i fylket. Organiseringen og utvikling av bestillingstransporten blir finansiert gjennom driftstilskuddet til Ruter. Ruter ønsker å se bestillingstransporten i et integrert transportnettverk sammen med blant annet buss, trikk, T-bane, tog og båt. Bestillingstransporttilbudet benyttes i dag i stor grad av dem som ikke er yrkesaktive, eldre og som er hjemme på dagtid. I tillegg er målgruppene i enkelte områder skolebarn og arbeidsreisende. Dagens bestillingstransport har varierende bruk. I Nes og Follo er passasjerbelegget relativt høy og stabilt. Men det har i de fleste områder vært en liten nedgang i antall reisende de siste fem årene. Enkelte steder som i Fet og i Lommedalen er det få eller ingen som benytter tilbudet. Ruter har foreløpig ikke undersøkt årsaken til dette. Informasjon om bestillingstransporttilbudet er tilgjengelig på ruter.no. I tillegg er det trykket opp brosjyrer i enkelte områder som blant annet kommunene distribuerer. Alle minibusser som kjører linjene er merket «Bestillingstransport». Ruter har pr. i dag ikke belyst kostnadene ved dagens bestillingstransport, men jobber nå med å klarlegge og kvalitetssikre dette. Fylkeskommunen har også bedt Ruter skissere kostnader ved å innføre et minimumstilbud av bestillingstransport i hele fylket. Ruter svarer at konsekvenser ved å innføre et minimumstilbud av transport en gang pr. uke har vist seg krevende å overskue. Generelt er det slik at ved svakt trafikkgrunnlag vil bestillingstransport ofte være mer kostnadseffektiv enn både buss og taxi med tradisjonelle driftsformer. Linjer som har under fem passasjerer, eller en tilskuddsandel på over 80 % vurderes i utgangspunktet som ulønnsomme. Skal det tilrettelegges for et minimumstilbud i distriktene, vil kostnadene for bestillingstransporten være relativt høye dersom passasjergrunnlaget er lavt. Ruters planer for utviklingen av bestillingstransporttilbudet på kort sikt ( ) Ruter mener det krever videre analyser og bedre beslutningsunderlag før det er mulig å legge frem en mer konkret plan for bestillingstransporttilbudet. De vil derfor komme tilbake med en mer utfyllende plan i løpet høsten Ruter har beskrevet forslag til noen kortsiktige tiltak for å få økt bruk av bestillingstransporttilbud: Vurdere utvidelse og/eller justering av eksisterende tilbud Synliggjøre dagens tilbud blant annet i oppdaterte informasjonsfoldere og i Ruters reiseplanlegger Forenkle og bedre bestillingsløsningene Trekke erfaringer fra relevante piloter, for eksempel i Nordre Aker. Her har Ruter satt i gang en ny bestillingstransportpilot. Prosjektet er et samarbeid med og finansiert av Oslo kommune for å skape en eldrevennlig by. 19

20 Ruters planer for bestillingstransport på lengre sikt (mot 2030) Det er ulik definisjon på dagens bestillingstransport og fremtidens RuterFlex, slik den er beskrevet i Ruters strategidokument M2016. Ruter beskriver at fremtidens bestillingstransporttjeneste «skal bidra til at mobilitetsnettverket blir enda mer finmasket og relevant for flere kunder, ikke bare der markedsgrunnlaget er lite. Bestillingstransport er bare en del i det fremtidige mobilitetsmarkedet og vi må se det i sammenheng med utviklingen av det ordinære tilbudet og nye mobilitetstjenester som vil komme». Ruter har også nylig gjennomført en organisasjonsendring. Den nye enheten Mobilitetstjenester arbeider blant annet med RuterFlex-konseptet og utvikling av nye mobilitetstjenester, herunder både videreutvikling av dagens bestillingstransport, samspill med samkjøring og bildelingsløsninger og selvkjørende kollektivtrafikk. Bestillingstransport og TT-ordningen Fylkestinget fattet i møte sak 91/10 vedtak om at nye TT-søknader skal vurderes i forhold til bestillingstranspottilbudet, og har også satt som føring at bestillingstransporten gradvis skal avlaste TT-ordningen. Både lokalt og nasjonalt er det gjort erfaringer som tilsier at store deler av dagens TT-brukere kan reise kollektivt dersom transporten er bedre tilrettelagt, både når det gjelder utforming og reisetidspunkt, slik som bestillingstransporttilbudet er. Bestillingstransport og TT-ordningen er begge en del av kollektivtilbudet i fylket. TT-transport er en kostbar ordning fordi den gir relativt få transporter pr. krone og kun er for en begrenset gruppe. Vurderinger Fylkesrådmannen registrer at det er bestillingstransport i kun 13 av kommunene i fylket, samt at det fortsatt er relativt få som benytter tilbudet. Ambisjonen om et minimumstilbud av transport i distriktene er ikke oppnådd. Kostnadene ved dagens tilbud, eller ved å innføre et minimumstilbud er ennå ikke belyst av Ruter. Med en økende gruppe av eldre i samfunnet er det viktig å tilrettelegge transporttilbud. Mobilitet er et viktig aspekt ved velferd og livskvalitet. Fylkesrådmannen mener at det er viktig å se fylkeskommunens ansvar for TT-ordningen som en del av det samlede transportnettverket. Økt bruk av bestillingstransport kan gi bedre driftsøkonomi og «mer mobilitet for pengene» enn det TT-ordningen gjør i dag. Samtidig som et «åpent» transporttilbud kan nå flere innbyggere og bidra til å svare på utfordringer knyttet til en aldrende befolkning. Ruter jobber aktivt med å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i de største byområdene, hvor det tas utgangspunkt i markedsvurderinger og kundebehov. Men i distriktene vil ikke fremkommelighet på veinettet, køproblematikk og lokale miljøutslipp være de store utfordringene. Her er målet i større grad å dekke et velferdsmessig behov for transport til de som ikke har noen alternativ transport, ikke nødvendigvis å erstatte privatbilene. Markedsmål og mer sosiale mål kan derfor trekke i ulike retninger når det gjelder hvordan man utformer transporttilbudet innenfor begrensede ressursene. Rådmannen forventer at Ruter legger vekt på å bidra til «mobilitet for alle» i sitt langsiktige strategiarbeid. Fylkesrådmannen opplever at Ruter nå i større grad enn tidligere jobber mer aktivt med utvikling av bestillingstransport. Det er positivt at Ruter nå skal vurdere dagens tilbud og igangsetter kortsiktige tiltak for forhåpentligvis å øke bruken og kjennskap til det eksisterende 20

21 tilbudet. Spesielt er det positivt at Ruter skal se på informasjonstiltak, siden Rambøll (2014) har konkludert med at manglende informasjon og kunnskap om tilbudet er en viktig årsak til hvorfor bestillingstransporten ikke benyttes. Rådmannen mener dialog med aktuelle kommuner og andre relevante parter er viktig for å sikre god informasjon om tilbudet. Videre er det viktig med god dialog med (potensielle) brukere, kommuner og interessenter om behovet for bestillingstransport. Ruter arbeider nå med utvikling av nye mobilitetstjenester, som selvkjørende busser og RuterFlex-konseptet. Det er rimelig å anta at dette på sikt vil åpne nye muligheter for å løse mobilitetsbehov for en større del av innbyggerne. Før den tid mener fylkesrådmannen det er behov for å se på bestillingstransporttilbudet i et kortsiktig perspektiv. Målgruppen vil først og fremst være eldre, spesielt i de som ikke har tilgang på annen transport og som bor i deler av Akershus som i dag ikke har den høyeste kollektivdekningen. Fylkeskommunen bør derfor forvente at Ruter legger frem en mer detaljert plan for utvikling av tilbudet for perioden i løpet av høsten Planen bør inneholde vurdering av dagens tilbud, konkrete planer for videre utvikling og markedsføring av bestillingstransporttilbudet, samt kostnadsoverslag. Saksbehandler: Nina Gjervik Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Utrykte vedlegg: Rapport evaluerings av bestillingstransport i Akershus Rambøll

22 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 85/17 Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering 2. Fylkestinget vedtar at det skal bevilges ytterligere kr til Akershus fylkeselevråd for Disse midlene er øremerket et bevilgningsfond, som Akershus fylkeselevråd forvalter gjennom retningslinjer vedtatt av fylkestinget. Midlene innarbeides i fylkeskommunens budsjett for Fylkeselevrådet skal ha faste møter med lederne for hovedutvalgene. Om saken Akershus fylkeselevråd (AFE) avslutter nå sitt fjerde operative år. I skoleåret har det vært avholdt oppstartsseminar, 6 plenumsmøter og 7 styremøter. Fylkeselevrådet har bestått av totalt 47 representanter: 40 representanter fra elevrådene ved de 34 offentlige videregående skolene i fylket, 1 representant fra NTG Bærum, og 6 lærlingerepresentanter. Fylkeselevrådet vedtok på plenumsmøte at de skulle jobbe med seks hovedsaker for Handlingsplanen ble vedtatt for to år, men vil bli revidert ved oppstarten av fylkeselevrådet skoleåret Hovedsakene som ble vedtatt var: Styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet Bedre opplæringen Bedre kollektivtilbudet Styrke læretiden Forbedre fraværsgrensen Sommerjobb for ungdom 22

23 I året som har gått har fylkeselevrådet fått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør i Akershus for ungdomsmedvirkning og læring. Samarbeidet med politikerne er blitt forsterket, og mange av elevrådene opplever fylkeselevrådet som et nyttig forum. Bakgrunn I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013/14. Vedtekter ble utarbeidet av et interimsstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). I 2015, etter AFEs andre operative år, ble ordningen evaluert og noen av vedtektene ble endret. I fylkestingets møte , sak 60/15, ble det besluttet at Akershus fylkeskommune viderefører ordningen med fylkeselevråd. Det ble også bestemt at det skal være to medlemmer fra hver region som representerer lærlingene og det ble anmodet om at lærlingene skal være representert i styret. Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet besto av 47 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket, 1 fra den private videregående skolen NTG Bærum og 6 lærlinger. Skoler som hadde over 800 elever hadde to representanter. For skoleåret gjaldt dette Mailand vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. Strømmen vgs meldte ikke inn representant. For første gang stilte den private videregående skolen i Akershus, NTG Bærum, med en representant. Lærlingerepresentantene ble rekruttert gjennom at alle lærlinger som var registrert med læreplass i Akershus ble kontaktet per SMS og bedt om å melde sin interesse. Ingen av lærlingene har i år sittet i styret. På oppstartsseminaret ble det valgt et styre med syv representanter: leder, nestleder, og fem styremedlemmer. De vedtatte saksområdene har blitt fordelt på styremedlemmene. I år ble det ikke valgt medlemmer til internasjonal gruppe. Representantene i fylkeselevrådet Styret Mathias Opdal Weseth Leder Nadderud vgs Håkon Snortheim Nestleder Nannestad vgs Julie Rustad Styremedlem Frogn vgs Kajashny Rasathurai Styremedlem Mailand vgs Camilla Dehli Skift Styremedlem Sandvika vgs Amanda Krause Styremedlem Dønski vgs Trond Nordli Styremedlem Jessheim vgs 23

24 Asker/Bærum Asker vgs Kristoffer Skare Holmen vgs Juliane Grav Bleiker vgs Tommy S. Bråthen Dønski vgs Amanda Krause Eikeli vgs Simen Merckoll Sem Nadderud vgs Mathias Opdal Weseth Nesbru vgs Borgny Louise Gløersen NTG Bærum Benjamin Cox Rosenvilde vgs Axel Tveiten Bech / Kristoffer Gillis Arbo de Besche* Rud vgs Herman Johannes Thygesen Sandvika vgs Camilla Dehli Skift / Elise Slyngstadli ** Sandvika vgs Ida Bøe Stabekk vgs Haure Salar Said Valler vgs Nicolai Levin Lærling Henriette Kalager Lærling Pernille Nestaas Follo Drømtorp vgs Frogn vgs Nesodden vgs Roald Amundsen vgs Ski vgs Vestby vgs Ås vgs Ås vgs Lærling Lærling Alliance Musana Julie Kristin Rustad Mathilde Marie Beck Thea Simensen Erling Husøy Joakim Kindberg Marthe Sponberg Wilhelm Stamsaas Sondre Nygaard-Andersen Sindre Larsen Romerike Bjertnes vgs Tina Kvatningen Hansen Bjørkelangen vgs Glen Roar Lintho Sørumsand vgs Tobias Moen Lillestrøm vgs Carmen Valenti Lillestrøm vgs Eivind Grønning Lørenskog vgs Arne J. Bjerke / Hedin Indregård * Skedsmo vgs Francin Vincent Skedsmo vgs Stephanie Powell Strømmen vgs Ikke valgt Mailand vgs Kajashny Rasathurai Mailand vgs Hannah Konjo Guntveit Aabakken Kjelle vgs Bendik Rødseth / Benjamin Ganbo * Rælingen vgs Marcus Fredrik Eng Hvam vgs Christian Borgersen Kjørren Eidsvoll vgs Liv Marie Hansen Jessheim vgs Markus Gotaas Herseth 24

25 Jessheim vgs Trond Nordli Nannestad vgs Håkon Snortheim Nes vgs Carl Phillip Nygaard Lærling Jacob Thorshaug *Byttet Lærling Malin Evensen / Marita Enlien * representant i løpet av året. Dette beror blant annet på at en del skoler har utskifting av elevråd eller elevrådsstyre etter nyttår. **Elise Slyngstadli var opprinnelig meldt inn som hovedrepresentant fra Sandvika. Vararepresentant Camilla Dehli Skift ble valgt inn i styret på oppstartsseminaret, og ble etter det ansett som hovedrepresentant. Økonomi Budsjettramme Regnskap * * Regnskap for 2017 er per 31. juli Den største utgiften påløper med oppstartsseminar i september (ca. kr ). Koordinator har styrt budsjettet. Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt oppstartsseminar og seks ordinære plenumsmøter. Referatene er lagt fram for hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkesutvalget, og er publisert på Politiske saker og møter Sakskart og protokoller Fylkeselevrådet. I tillegg har styret hatt 7 styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. Arbeid med hovedsaksområder Fylkeselevrådet vedtok på plenumsmøte at de skulle jobbe med seks hovedsaker: Å styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet Å bedre opplæringen Å bedre kollektivtilbudet Å styrke læretiden Å forbedre fraværsgrensen Sommerjobb for ungdom Se den vedlagte handlingsplanen for de konkrete tiltakene innenfor hvert område. Handlingsplanen gjelder for både skoleårene og Det vil bli foretatt en revidering ved oppstarten av skoleåret Hovedsaksområdene ble fordelt på styremedlemmene på første styremøte. På plenumsmøte ble representantene delt inn i komiteer, med det ansvarlige styremedlemmet som komiteleder. Komiteene har jobbet med innspill til en aktivitetsplan der hovedsaksområdene er konkretisert i oppgaver. Dette dokumentet har blitt brukt som arbeidsdokument for styremedlemmene. Fylkeselevrådet har hatt fokus på fraværsgrensen gjennom skoleåret. De har jobbet med å øke kunnskapen om fraværsreglementet, og har fått gjennomslag for at det skulle utarbeides lokale retningslinjer for fraværsgrensen (interpellasjon 13/16 fremmet av Amit Ighani (H) i FT-møte ). Leder i fylkeselevrådet har også hatt flere utspill i media om temaet: o "Fraværsgrensen", kronikk i Budstikka 3. september

26 o "Bra for de svake", artikkel med intervju i Budstikka 3. september 2016 o "Hensikten var å få en nedgang", artikkel med intervju i Budstikka 10. november 2016 Prosjektet om sommerjobb for ungdom har blitt gjennomført i Bærum sommeren 2017 i samarbeid med Bærum kommune og Bærum Næringsråd. Prosjektet blir evaluert høsten Prosjektet har fått oppmerksomhet i lokalavisa Budstikka: o "Jakter sommerjobber", artikkel med intervju i Budstikka 20. april 2017 o "Sommer uten jobb", lederartikkel i Budstikka 28. juni 2017 På plenumsmøtet i fylkeselevrådet 20. april 2017 ble det satt fokus på flere av temaene i handlingsplanen i møte med fire fylkespolitikere. AFE fikk gehør for mange av sine saker, blant annet punktet om at lærlinger bør få tilgang til skolehelsetjenesten, og at fagbrev + studiekompetanse bør gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. Fylkeselevrådet har også blitt orientert om Yrkesfagløftet av fylkesdirektør for utdanning. Skolehelsetjenesten og fraværsgrensen ble også belyst og diskutert i paneldebatten. Hovedsaksområdene «å bedre opplæringen» og «å bedre kollektivtilbudet» med underpunkter har i mindre grad vært fulgt opp. Saker som har blitt behandlet på plenumsmøtene: Vedtak av handlingsplan for For første gang vedtok fylkeselevrådet en toårig handlingsplan (revideres ved oppstart av nytt fylkeselevråd høsten 2017). Arbeid med aktivitetsplanen til fylkeselevrådet har jevnlig vært tatt opp på plenumsmøter, fortrinnsvis for å komme med innspill til styremedlemmer som har jobbet aktivt med sakene. Innspill til Akershus fylkeskommunes nye nettsted om vurdering: Her har fylkeselevrådet gitt sine innspill i tre omganger, fra starten av prosjektet til det nye nettstedet sto klart. Innlegg fra Aktiv Ungdom / Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om mulighet for fylkeselevrådet å delta i Aktiv Ungdom / Erasmus + prosjekter. Innlegg og debatt om yrkesfagløftet og andre utdanningspolitiske saker v/ medlemmer i hovedutvalget for utdanning Amit Ighani (H) og Ina Libak (Ap). Erfaringsutveksling om innsamlingsaksjoner ved skolene. Gjennomgang av Plan for videregående opplæring v/ fylkesdirektør John Arve Eide. Erfaringsutveksling om integrering av minoritetsspråklige elever ved skolene. Vedtak om forslag til vedtektsendring om at skoler som får mer enn 800 elever i løpet av høsten kan stille med /ev. miste en ekstra representant i fylkeselevrådet fra og med 1. januar (forslaget blir fremmet i egen sak). Vedtak om forslag til vedtektsendring om at fylkeselevrådet selv kan endre vedtektenes paragraf 4,5 og 7 (forslaget blir fremmet i egen sak). Vedtak/innspill til ANMUs strukturforslag. ANMU står for Arbeidsutvalget for opprettelsen av et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Gjennomgang av regionreformen v/ fylkesdirektør Knut Sletta. Gjennomgang av elev- og lærlingombudets årsrapport. Konkrete innspill til forsterket tilbud om elev-, lærling- og mobbeombud (tilbudet har blitt forsterket med en ny stilling, dvs. at det nå er to ombud og begge har benevnelsen elev-, lærling- og mobbeombud). Erfaringsutveksling om undervisningsevalueringen. Innspill ble sendt til ansvarlig i fylkeskommunen. 26

27 Innspill til statistikkhefte om ungdomsstatistikk v/analysestaben i Akershus fylkeskommune. Valg av medlemmer til internasjonal arbeidsgruppe. Innspill til ny generell del (overordnet del) av læreplanen. Paneldebatt med fylkespolitikere om skolehelsetjenesten, yrkes- og fagopplæring, fraværsgrense m.m. (Amit Ighani (H), Morten Vollset (SP), Tord Hustveit (V), Øyvind Solum (MDG) Innspill fra LNU om hvordan få flere førstegangsvelgere til å stemme ved valget til høsten. Fylkesaksjonsleder for TV-aksjonen i Akershus orienterte om prosjektet for De inviterte styreleder i fylkeselevrådet til å sitte i fylkesaksjonskomiteen. Arbeid med evaluering av året som har gått. På de siste fem plenumsmøtene har «Erfaringsforum» vært et fast punkt på møtene. Hensikten er å ha erfaringsutveksling mellom representantene. Det kan gjelde både vanskelige saker og gode eksempler på ting man har fått til. Det har ikke blitt referatført fra «Erfaringsforum». Samarbeid med politikere Fylkeselevrådet har i tidligere år opplevd noe avstand til fylkespolitikerne, til tross for at politikerne ofte har oppfordret AFE til å ha en lav terskel for å kontakte dem. Dette året har det vært tettere kontakt mellom styret i fylkeselevrådet og fylkespolitikerne og andre politikere. Styret har hatt to møter med fylkesordfører Anette Solli, ett på høsten og ett på våren. Disse møtene har vært preget av dialog og gjensidig utveksling av informasjon. Amit Ighani (H) og Ina Libak (Ap) har i løpet av året hatt jevnlig kontakt med styret. Det har også blitt opprettet en facebook-gruppe der styret i AFE og unge politikere i HU for utdanning og kompetanse er lagt til, som skal fungere som et lavterskel forum for kontakt. Samarbeid med andre fylkeskommuner Fylkeselevrådet har i stor grad hatt samarbeid med lignende organer i andre fylkeskommuner. Østlandssamarbeidets forum for ungdommer i østlandsfylkene, ØstsamUng, har samlinger to ganger per år med fokus på erfaringsutveksling og felles arbeid. Dette året har representanter fra AFE deltatt på begge samlingene til ØstsamUng: Løten, november Tema: Det grønne skiftet Sandvika, mars 2017: Tema: Miljøsertifisering Leder og nestleder i fylkeselevrådet var observatører på nettverkssamlingen til Ungdommens fylkesting i Hordaland den november Lederen av fylkeselevrådet har deltatt på to møter i ANMU Arbeidsutvalget for opprettelsen av nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Elevorganisasjonen Det er vedtektsfestet at Elevorganisasjonen (EO) i Akershus kan stille med observatør på fylkeselevrådets plenumsmøter, og fylkeselevrådet har også muligheten til å stille med en observatør på møtene til Elevorganisasjonen i Akershus. Dette skoleåret har Elevorganisasjonen vært tilstede på flere av fylkeselevrådets møter og det har også vært avholdt et fellesmøte mellom EO og styret i AFE. EO og AFE skrev i fellesskap en uttalelse til hovedutvalget for 27

28 utdanning og kompetanse om sak 7/17 Bedre samarbeid mellom rådgiverne i ungdomsskolen og videregående skole med fokus på fagutdanning i møte 31. januar Internasjonalt arbeid Tidligere år har fylkeselevrådet hatt en internasjonal gruppe som har hatt som funksjon å representere ungdom i Akershus i relevante internasjonale fora. Det internasjonale arbeidet har tidligere i stor grad vært organisert gjennom ØstsamUng, og organisasjonene AER YRN (Assembly of European Regions, Youth Regional Network) og BSSSC (The Baltic Sea States Subregional Co-operation). På oppstartsseminaret 2016 ble det besluttet å ikke gjenvelge en slik gruppe. Det har vært få relevante møter å delta på og med varierende utbytte. Det er i stedet ønskelig å få i gang en form for internasjonalt samarbeid der fylkeselevrådet kan søke midler gjennom, for eksempel, Erasmus + programmet Aktiv Ungdom. En representant fra Aktiv Ungdom-programmet holdt en presentasjon på et plenumsmøte, og det har blitt opprettet en arbeidsgruppe som skal se på muligheter for dette. Arbeidsgruppa vil komme med anbefalinger for videre arbeid ved oppstartsseminaret Evaluering Representantenes evaluering av året som har gått Fylkeselevrådet hadde sitt avsluttende plenumsmøte for skoleåret den 10. mai. Det ble da diskutert på hvilke områder fylkeselevrådet har lykkes i året som har gått og på hvilke områder det er rom for forbedring. Alle deltakende skoler på dette møtet ble bedt om å gi tilbakemelding i plenum fra talerstolen. Til tross for noen konstruktive tilbakemeldinger om forbedringspunkter, er den overordnede evalueringen i det store og det hele svært positiv. Elevrådene melder om at fylkeselevrådet gir innsikt i arbeidet som skjer i fylkeskommunen, og gir elevrådene en mulighet til å heve saker til politisk nivå. Flere trekker også fram at informasjonsdelingen og erfaringsutvekslingen som Erfaringsforum gir bidrar til kompetanseheving og inspirasjon for elevrådene. Det kommer imidlertid fram at utbyttet skolens elevråd får av deltakelsen i fylkeselevrådet i høy grad beror på om skolens representant får til en god informasjonsflyt. Representantene kom med flere innspill til hvordan dette kan sikres, som styret og koordinator bør arbeide videre med. Når det gjelder styrets arbeid og organisering av møtene var de fleste representantene godt fornøyd. Hesteskoformasjonen som har vært brukt i de siste møtene fungerer godt, møtene er velorganiserte, og de inviterte gjestene har stort sett vært relevante og gode. Innspill til forbedring var å passe på at pausene ikke blir for lange, og at ikke eksterne gjester får for mye tid. Lærlingene i fylkeselevrådet opplever at de er i mindretall, og at det er mye fokus på elever og elevråd, men mener at de blir sett. Da de ble utfordret av styret til å velge ut noen som saker som fylkeselevrådet bør jobbe videre med, pekte de tilstedeværende på følgende: o Tilleggspoeng til opptak til høyere utdanning for de som har fagbrev + studiekompetanse o Yrkesfagløftet o Psykisk helse for lærlinger I de anonyme tilbakemeldingene kom det fram at ikke alle er sikre på styrets partipolitiske nøytralitet, og at det sosiale miljøet bør bli enklere å komme inn i for nye (der der skjer skifter i 28

29 representant etter oppstartsseminaret). Disse innspillene vil styret og koordinator ta med seg i planleggingen av neste år, blant annet bør det vurderes å legge opp til flere sosiale aktiviteter i løpet av året. Forslag til vedtak i fylkestinget I forbindelse med evalueringen fremmet styret noen forslag til forbedringer av fylkeselevrådet som omhandler forhold som må vedtas i fylkestinget. Begge disse forslagene ble vedtatt av fylkeselevrådet i møtet 10. mai Forslag 1: Bevilgningsfond Fylkeselevrådet ber om at fylkestinget setter av midler til at fylkeselevrådet kan bevilge penger til prosjekter/aktiviteter etter søknad. Det foreslås å øke fylkeselevrådets budsjett med kr øremerket dette formålet, og at det skal lages retningslinjer som vedtas i fylkestinget. Se vedlagte resolusjon. Forslag 2: Fylkeselevrådet ønsker å ha faste møter med lederne for alle hovedutvalgene. Erfaringer å ta med seg til For neste år blir det viktig å opprettholde engasjementet og entusiasmen til representantene i fylkeselevrådet som vi har sett i året som har gått. Mange elevråd oppga i evalueringen av året som har gått at engasjementet i fylkeselevrådet er høyst relevant og har gitt viktig kunnskap og inspirasjon til de lokale elevrådene. Det blir også viktig å ta noen grep for å sikre at elevrådene har nok kunnskap om fylkeselevrådet, og at informasjonsflyten er god. Fortsatt fokus på lærlingenes rolle vil også bli viktig den kommende perioden. Fylkeselevrådet har i året som har gått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør for ungdomsmedvirkning i Akershus. Samtidig er det fortsatt mye å lære, og hvert år gir ny lærdom og nye områder for utvikling. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandlere: Ragnhild Irja Enstad og Guri Gjerde Vedlegg 1 Resolusjon om bevilgningsfond 2 Handlingsplan for fylkeselevrådet

30 Resolusjon om bevilgningsfond Fylkeselevrådet vedtok på plenumsmøtet 10. Mai 2017 at det ønsker at fylkestinget setter av midler til at fylkeselevrådet kan bevilge penger til prosjekter/aktiviteter etter søknad. Fylkeselevrådet 2016/17 har vært svært fornøyd med fylkeselevrådsordningen, og vårt samarbeid med politikere og administrasjonen. Vi har sett at Fylkeselevrådet har hevet seg drastisk på mange områder dette skoleåret, både på organisasjon og politikk. Man kan si at Fylkeselevrådet virkelig har blitt Akershusungdommens viktigste og beste talerør. Likevel er det enkelte ting Fylkeselevrådet fortsatt kan bli bedre på. Noe kan og skal vi gjøre selv, andre ting trenger vi hjelp fra politikere og administrasjon til å få til. En av disse tingene er et søknadsfond, som Fylkeselevrådet kan bevilge. Dette er nemlig noe man har i flere ungdomsråd over hele landet. Ungdommens Fylkesting i Hedmark og Bodø Ungdomsråd, for å nevne noen. Her bevilges penger til ulike prosjekter og aktiviteter som er viktig for ungdom, og kan være alt fra tiltak for ungdom med minoritetsbakgrunn til fotballcuper. Forskjellen fra mange ungdomsråd og Akershus fylkeselevråd, er at fylkeselevrådet er knyttet til elevrådene. Med andre ord kan Fylkeselevrådet bevilge penger til tiltak som går utenfor skolen, men også enkelt bevilge penger til elevråd som skal ha egne arrangementer. Budsjettene til elevrådene i Akershus varierer veldig, og det er flere elevråd som kunne hatt nytte av et søknadsfond. Fordelen med å legge en slik bevilgningsordning til Fylkeselevrådet, er at terskelen for å søke penger blir lavere. Dessuten har Fylkeselevrådet den styrken at ungdom kan bevilge penger til tiltak og prosjekter som ungdommen mener er viktigst. Selvsagt er det viktig at bevilgningsordningen får klare retningslinjer for hva pengene skal brukes på. Det er viktig for å unngå at pengene går til en annen målgruppe en ungdom i Akershus; at det ikke har kommersielle interesser; og at pengene ikke brukes på "useriøse" tiltak. 30

31 Forslag til vedtak: - Akershus Fylkesting vedtar at det skal bevilges ytterligere NOK til Akershus fylkeselevråd. Disse midlene er øremerket et bevilgningsfond, som Akershus fylkeselevråd forvalter gjennom retningslinjer vedtatt av Fylkestinget. Resolusjonen ble vedtatt av styret i Fylkeselevrådet Utarbeidet av leder for Akershus fylkeselevråd, Mathias Opdal Weseth 31

32 Handlingsplan for Akershus fylkeselevråd Akershus fylkeselevråd vil Styrke skolehelsetjenesten og skolemiljøet ved å jobbe for flere rådgivere ved de videregående skolene at det blir nok helsesøstre til å dekke elevenes behov at helsesøstrene ikke skal ha stillingsinstrukser som går utover jobben som helsesøster et tettere samarbeid mellom helsesøstre og miljøarbeidere skolepsykologer ved alle videregående skoler felles sosiale aktiviteter på tvers av de videregående skolene et tettere samarbeid mellom skoler og politiet i arbeid mot rus bedre det fysiske skolemiljøet Bedre opplæringen ved å jobbe for øke behovsprøving av stipend at alt læringsmateriell skal være tilgjengelig ved skolestart at all informasjon om prøver og innleveringer skal være samlet på én og samme side på It's Learning mer variert og tilpasset undervisning videreutdanning av lærere med fokus på pedagogikk delsubsidiering av privatisteksamen at undervisningsevalueringer skal følges opp, og at det blir konkrete retningslinjer for ulike sanksjonsmuligheter hvis dette ikke skjer Bedre kollektivtilbudet ved å jobbe for færre forsinkelser og hyppigere avganger. Spesielt forbedre dette der det er mange som reiser over store avstander. at Oslo og Akershus skal samles i én billettsone Styrke læretiden ved å jobbe for at alle lærlinger får den kompetansen de skal ha at fylkeskommunen skal følge opp lærlingene bedre at lærlinger skal få obligatoriske kurs i sine rettigheter og i Arbeidsmiljøloven at lærlinger skal kobles til helse- og rådgivingstjenesten på nærmeste videregående skole at svennebrev og fagbrev skal gi en gitt mengde tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning Forbedre fraværsgrensen ved å jobbe for 32

33 at helsesøster skal kunne gi ut dokumentasjon på sykdom at obligatoriske kjøretimer skal unntas fraværsgrensen at fravær grunnet forsinkelser i kollektivtrafikken skal kunne unntas fraværsgrensen at privatisteksamen skal unntas fraværsgrensen økt kunnskap om fraværsreglementet At flere ungdommer skal kunne få seg sommerjobb ved å jobbe for å videreføre prosjektet om et spleiselag mellom fylkeskommunen, kommunene og næringslivet 33

34 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 86/17 Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Forslag til endringer i vedtekter for Akershus fylkeselevråd Forslag til vedtak 1. Alternativ a) Fylkeselevrådets forslag: I fylkeselevrådets vedtekter 3 legges følgende setning til: Dersom det viser seg at en skole som er representert med en representant, har flere enn 800 elever inneværende skoleår (inntaksstatistikken, 1. januar), skal varaen automatisk rykke opp som representant nr. 2. Dersom det viser seg at en skole som er representert med to representanter, har færre enn 800 elever inneværende skoleår (inntaksstatistikken, 1. januar), mister representant nr. 2 sin faste plass og blir vara. Alternativ b) Fylkesrådmannens alternative forslag: Tallene som legges til grunn for antall representanter fra hver skole skal være fra opplæringstilbudet, dvs. antall plasser skolen tilbyr det skoleåret. I 3 endres setningen til «alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 900 elevplasser får en ekstra representant». 2. Det legges til en ny 12 som skal lyde: Fylkeselevrådet kan gjøre endringer selv i 4,5 og 7. Om saken Fylkeselevrådet vedtok i plenumsmøte 17. januar 2017 å sende forslag om vedtektsendringer til fylkestinget. Det ene vedtaket (nr. 1.) ble det gjort et tillegg til på plenumsmøtet 3. mars 2017, for å inkludere tilfeller der det viser seg at skolen har færre elever enn året før. Forslag nr. 1 Fylkeselevrådets vedtekter 3: 3 Alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 800 elever får en ekstra representant. I tillegg skal det være to medlemmer fra hver av fylkets regioner som representerer lærlingene. Alle medlemmer 34

35 skal ha en personlig vara. Elevorganisasjonen i Akershus (ved leder eller nestledere) har rett til å stille med en observatør. Observatøren har tale- og forslagsrett. Fylkeselevrådets forslag Når representanter skal velges til fylkeselevrådet ved starten av skoleåret blir inntaksstatistikken for forrige skoleår lagt til grunn. Inntaksstatistikken blir ikke offisiell før ved årsskiftet hvert år. Derfor ønsker fylkeselevrådet at det skal gjøres en oppdatering av antall representanter fra hver skole den 1. januar hvert år, der antall representanter justeres avhengig av om skolen har tatt inn under eller over 800 elever inneværende skoleår. Dersom skolen dette skoleåret har tatt inn over 800 elever (men forrige skoleår tok inn under 800) vil varaen automatisk rykke opp som nr. 2, og elevrådet ved skolen må velge to nye varaer. Dersom skolen har tatt inn under 800 elever dette skoleåret (men hadde tatt inn over 800 elever forrige skoleår) vil representant nr. 2 bli vara, og de to varaene som har vært valgt faller bort. Alternativt forslag Fylkesrådmannen er bekymret for at ovenstående løsning vil gi lite stabilitet og forutsigbarhet for fylkeselevrådet, og foreslår en alternativ løsning. Forslaget går ut på å gå bort fra å bruke inntakstallene, og heller bruker tall fra opplæringstilbudet, det vil si antall skoleplasser hver skole har. Opplæringstilbudet vedtas i desember, og justeres i juni. Ved å legge antall plasser til grunn vil vi derfor kunne unngå å måtte endre antall representanter i løpet av året, med de ulempene det medfører, både administrativt og for enkeltelever som kan miste sin plass. Da antall plasser er noe høyere enn antall inntatte foreslås det å sette kravet for å få to representanter til 900 plasser. Dette ville for det kommende skoleåret innebære at Sandvika, Ås, Lillestrøm, Skedsmo, Jessheim og Mailand vgs får to representanter i fylkeselevrådet. Totalt antall representanter ville da bli 47 for skoleåret Dersom kravet settes til 800 plasser vil også Nesbru, Rosenvilde, Rud og Nannestad få to representanter. Totalt antall representanter blir da 51 i Fylkesrådmannen foreslår at 3 endres til: «alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 900 elevplasser får en ekstra representant» Forslag nr. 2 Fylkeselevrådet ønsker å ha muligheten til å endre visse vedtekter selv, uten å gå gjennom fylkestinget. Dette gjelder 4,5 og 7: 4 Det skal avholdes minimum 6 møter i fylkeselevrådet hvert år. Ved det første møtet skal det utarbeides en møteplan (årsplan) og velges et styre for AFE. 5 Innkalling til de forskjellige møtene i AFE skal skje skriftlig senest to (2) uker før møte. Det skal føres referat fra alle møter i AFE. 7 AFE velger et styre, som forbereder saker til møtene i AFE. Styret består av leder, nestleder og fem (5) styremedlemmer. Styret bør møtes minimum en gang mellom møtene i AFE, og ellers etter behov. Styret er forpliktet til å følge årsplanen og AFEs prioriteringer. Styret kan gis myndighet til å uttale seg i hastesaker. Fylkeselevrådet foreslår derfor at det legges til en paragraf i vedtektene, 12, om at fylkeselevrådet kan gjøre endringer selv i 4,5 og 7. 35

36 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Vedlegg 1 Vedtekter for Akershus fylkeselevråd 36

37 Vedtekter for Akershus fylkeselevråd Vedtatt i Fylkestinget 6. mai 2013, sak 36/13, endret i Fylkestinget 15. juni 2015, sak 60/15 1 Akershus fylkeselevråd (AFE) er et fellesorgan for elever og lærlinger i offentlig videregående opplæring, samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg. 2 AFE representerer elever og lærlinger i videregående opplæring og skal arbeide aktivt for å ivareta deres interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement. 3 Alle de offentlige og private videregående skolene i Akershus skal være representert med ett (1) medlem. Skoler med over 800 elever får en ekstra representant. I tillegg skal det være to medlemmer fra hver av fylkets regioner som representerer lærlingene. Alle medlemmer skal ha en personlig vara. Elevorganisasjonen i Akershus (ved leder eller nestledere) har rett til å stille med en observatør. Observatøren har tale- og forslagsrett. 4 Det skal avholdes minimum 6 møter i fylkeselevrådet hvert år. Ved det første møtet skal det utarbeides en møteplan (årsplan) og velges et styre for AFE. 5 Innkalling til de forskjellige møtene i AFE skal skje skriftlig senest to (2) uker før møte. Det skal føres referat fra alle møter i AFE. 6 AFE er vedtaksdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er fylkeselevrådsleders stemme avgjørende. 7 AFE velger et styre, som forbereder saker til møtene i AFE. Styret består av leder, nestleder og fem (5) styremedlemmer. Styret bør møtes minimum en gang mellom møtene i AFE, og ellers etter behov. Styret er forpliktet til å følge årsplanen og AFEs prioriteringer. Styret kan gis myndighet til å uttale seg i hastesaker. 8 Det forutsettes at fylkesadministrasjonen oppnevner en koordinator som vil fungere som en fast kontaktperson og skal bistå AFE i deres arbeid. Koordinatoren skal sammen med fylkeskommunens Elev- og lærlingeombud følge opp at arbeidet skjer i trå med vedtektene, blant annet kvalitetssikre valg. 9 Det forutsettes at det avsettes penger til drift av AFE. Forslag til budsjett settes opp av styret og vedtas av AFE. 10 Valgprosedyrer Del 1 valg av representanter til fylkeselevrådet Ved valg av representanter til AFE på de enkelte offentlige videregående skolene i Akershus, skal følgende regler gjelde: 37

38 1. Representanten(e) velges ved starten av skoleåret av og blant elevrådets medlemmer. 2. Representanten(e) velges med alminnelig flertall og valget skal være skriftlig dersom det er flere kandidater til vervet. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 3. Representanten(e) og varaen(e) velges for et helt skoleår. Del 2 valg av styre 1. Ved valg av styre skal hvert kjønn være representert med minst 40 %. Man bør også ta hensyn til utdanningsprogram og de tre regionene i fylket. 2. Valget skjer ved alminnelig flertall og skal være skriftlig dersom det er flere kandidater til vervet. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 3. Styremedlemmene velges hvert år på første møte i AFE, av og blant AFEs medlemmer. 4. Styremedlemmer kan stille til gjenvalg, men gjenvelges ikke automatisk. 11 AFE rapporterer årlig (i juni) til fylkestinget. 38

39 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Fylkesting Styrerepresentasjon Fagskolen Oslo Akershus Innstilling Fylkestinget foreslår følgende ny representant og vararepresentant til styret ved Fagskolen Oslo Akershus: Styrerepresentant: Trond Pettersen Vararepresentant: Totto Skrede Forslaget oversendes Oslo kommune. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok i sak FT 89/13 å etablere Fagskolen Oslo Akershus, og det er inngått avtale med Oslo kommune om administrativt vertskommunesamarbeid for drift av fagskolen. Av vedtektene for Fagskolen Oslo Akershus framgår det at styret består av ni medlemmer med følgende sammensetning: Tre representanter fra aktuelle bransjer, to representanter for Oslo kommune, to representanter fra Akershus fylkeskommune, en representant for ansatte og en representant for studentene. Representantene for Akershus fylkeskommune oppnevnes av byrådet etter forslag fra Akershus fylkeskommune. I sak FT 105/15 foreslo fylkestinget følgende styrerepresentasjon fra Akershus fylkeskommune Jarle Furnes (Rud vgs.) og Ingeborg Lundsvoll (Skedsmo vgs.) med vararepresentantene henholdsvis Totto Skrede (Rud vgs.) og Bente Dretvik (Strømmen vgs.). Representantene er oppnevnt at byrådet for perioden Jarle Furnes avslutter sitt arbeidsforhold i Akershus fylkeskommune og stiller sin styreplass i Fagskolen Oslo Akershus til disposisjon. I henhold til vedtektene for styret ved Fagskolen Oslo Akershus kan det personlige varamedlemmet rykke opp som fast medlem. Nytt medlem oppnevnes innen en måned. 39

40 Problemstillinger og alternativer Stortinget behandlet 2.mai 2017 Mld. St. 9 ( ) «Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning». Meldingen er en del av regjeringens yrkesfagløft, og målet er å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger. Meldingen legger til rette for at flere skal kunne ta fagskoleutdanning. Regjeringen prioriterer å gi et løft til fagskolesektoren hva gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. I tillegg ønsker en å utvikle kunnskapsgrunnlaget om fagskolene, fordi det i dag er for lite kunnskap om enkeltfaktorene som påvirker kvaliteten i utdanningene. Studentvelferden skal styrkes, betegnelsen fagskolepoeng endres til studiepoeng, fagskoleutdannede gis tilleggspoeng ved opptak til universiteter og høyskoler. Styret er det øverste organ for Fagskolen Oslo Akershus jf. lov om fagskoleutdanning 3. Styrets funksjon er primært å sikre økonomisk og faglig forsvarlig drift innen fagskolelovens rammer. Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning som er forutsatt, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Styret er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt godkjenningsorganet (NOKUT) og de utdanningssøkende, er korrekte og fullstendige. Dette innebærer at styret samlet bør ha sammensetning som sikrer skolefaglig-, økonomisk-, juridiskog forvaltningskompetanse. I tillegg bør det stilles krav til styremedlemmenes kapasitet, engasjement og deltagelse, og at styremedlemmer bør fremstå med høy integritet og etisk standard. Fylkesrådmannens anbefalinger Fagskolesektoren står overfor viktige endringer de nærmeste årene, både oppfølging av tiltakene i Mld. St. 9 ( ) samt videre utvikling av fagskole lokalt og regionalt. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunens representanter i styret for Fagskolen Oslo Akershus har kunnskap om og gjerne erfaring fra skoleslaget, og samtidig har forståelse for hele det yrkesfaglige utdanningsløpet. Videre anses det som viktig at en av styrerepresentantene er ansatt hos skoleeier. Når Jarle Furnes avslutter sitt styreverv i styreperioden anbefaler fylkesrådmannen følgende erstatter for resterende styreperiode ut 2019: Styremedlem Trond Pettersen rådgiver Akershus fylkeskommune avdeling videregående opplæring. Pettersen har erfaring fra fagskole gjennom utvikling av fagskolestudiet Veiledning av lærlinger, han har undervisningserfaring og har vært sensor ved fagskolestudiet. Han har videre bred erfaring innen fag- og yrkesopplæring og har en sentral rolle i satsingen på yrkesfagløftet i Akershus. Varamedlem Totto Skrede - avdelingsleder Rud med ansvar for fagskoleutdanningen Verkstedsledelse. Stort kontaktnett overfor bil- og verkstedsbransjen. Skrede har, som varamedlem, erfaring fra styrearbeid på Fagskolen Oslo Akershus. Følgende fortsetter sine verv i styret: Ingeborg Lundsvoll (medlem), Bente Dretvik (vara). Oslo, Saksbehandler: Knut Ole Rosted Tron Bamrud fylkesrådmann 40

41 41

42 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 88/17 Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Administrasjonsutvalget Yrkesopplæringsnemnda Høring Forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Innstilling 1 Akershus fylkeskommune støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes departementet. 2 Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og skoler. Det foreslås endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, folkehøgskoleloven, voksenopplæringsloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og introduksjonsloven. Akershus fylkeskommune er høringsinstans. Høringsfrist er Kunnskapsdepartementet ønsker et nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i utdanningsløpet i både privat og offentlig sektor, fra barnehager til høyere utdanning, introduksjonsprogram for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Forbudet vil gjelde både elever og ansatte. Forbudet skal kun gjelde plagg som dekker ansiktet, som for eksempel finlandshette, masker og nikab. Det gjelder ikke hodeplagg som hijab og luer. Samtidig foreslår departementet unntak for plagg som brukes av hensyn til pedagogiske, helsemessige, klimatiske eller sikkerhetsmessige forhold. 42

43 Forslaget begrunnes med at skoler og barnehager er arenaer for læring, integrering og kommunikasjon. Dersom elever eller ansatte dekker til ansiktet, kan det hindre samhandling, kommunikasjon og et godt læringsmiljø, som igjen er avgjørende for et godt læringsutbytte. I noen tilfeller kan også hensynet til sikkerhet, identifikasjon og hygiene gjøre det nødvendig at ansiktet er fullt synlig. Ønske om et åpent samfunn der alle kan se hverandres ansikt, trekkes frem som viktige verdisyn som bør være grunnleggende i barnehage og skole. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har slått fast at det franske forbudet mot ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom fra 2011 ikke er i strid med menneskerettighetene. Departementet legger til grunn at hensyn til god samhandling og kommunikasjon vil være nødvendig, saklig og forholdsmessig forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven og likestillingsloven. Forslag til høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune vedlegges saken. I det følgende gjøres kort rede for grunnlaget for fylkesrådmannens forslag: Lokalt forbud i den videregående skolen i Akershus I dag kan forbud innføres lokalt. Fylkestinget i Akershus behandlet sak 102/13 Bruk av ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus Endring av ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h. Fylkestinget vedtok følgende: I ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h legges følgende bestemmelse inn: Bruk av hodeplagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder i undervisningen, på skolens område i skoletiden og når skolen har ansvar for elevene. Skolene er i forbindelse med departementets høring, bedt om å spille inn erfaringer med det lokale forbudet. Elleve skoler har svart, men kun én har meldt tilbake at det har vært nødvendig å håndheve forbudet. Deres erfaring er at forbudet har vært nyttig for å kommunisere alvoret og at det har dempet konfliktnivået. Fagskolene til Akershus fylkeskommune og den fylkeskommunale voksenopplæringen, er underlagt videregående skoler og elevene er omfattet av skolens ordensreglement. På bakgrunn av gjeldende vedtak, er det gitt at Akershus fylkeskommune støtter departementets forslag om å innføre forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg for elever i utdanningsinstitusjoner. Områder i departementets forslag som ikke er behandlet av fylkestinget tidligere Departementets forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg gjelder også ansatte og folkehøyskolene. I tillegg ber departementet om høringsinstansenes syn på om lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater bør omfattes av forbudet. Disse områdene er ikke tidligere er behandlet av fylkestinget. Fylkesrådmannen mener det er gode argumenter for at ansatte, folkehøyskolene og lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater skal omfattes av forbudet. Alternativ til nasjonalt forbud Kunnskapsdepartementet skisserer et alternativ til nasjonalt forbud. Dette er: beholde dagens mulighet for lokale forbud og innføre plikt til samtale med eleven/studenten som bruker ansiktsdekkende plagg. 43

44 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes Kunnskapsdepartementet. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Birgit Dreyer Vedlegg: 1 Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Forslag til høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Utrykt vedlegg: Høringsbrev og høringsnotat, se Kunnskapsdepartementets hjemmeside: 44

45 VEDLEGG Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Høringsuttalelsen fra Akershus fylkeskommune er behandlet i yrkesopplæringsnemda , administrasjonsutvalget , hovedutvalg for utdanning og kompetanse og fylkestinget Fylkestinget har vedtatt følgende høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune: Forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus Fylkestinget i Akershus vedtok i november 2013 følgende tillegg til ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler: I ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav h legges følgende bestemmelse inn: Bruk av hodeplagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt er ikke tillatt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder i undervisningen, på skolens område i skoletiden og når skolen har ansvar for elevene. Som grunnlag for saken, ble det gjennomført en omfattende høring i Høringen ble sendt til de videregående skolene, veiledningssentrene, elevombud, elevorganisasjonene og fagforeningene. Rektorene fikk ansvar for å gjennomføre en hensiktsmessig prosess som inkluderte alle berørte grupper på skolen. Oppsummeringen av høringssvarene viste at et klart flertall av de berørte parter mente at forslaget burde vedtas. Bestemmelsen gjelder elevers bruk av ansiktsdekkende hodeplagg, ikke skolens ansatte eller pedagogiske personale. Ovennevnte ligger til grunn for Akershus fylkeskommunes innstilling til saken. Høringsforslaget om forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner Akershus fylkeskommune støtter departementets forslag til lovendringer, med unntak av endringer i folkehøyskoleloven. Endringer i folkehøyskoleloven Departementet foreslår endringer i folkehøyskoleloven ved å innføre 5 Forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen, jf. folkehøyskoleloven 1 Formål. Folkehøyskolene i Akershus fylkeskommune har uttalt seg i forbindelse med høringen. Det gis ikke rett til inntak til folkehøyskoler og en elev som tar imot plass samtykker i skolens innhold, rammer og verdigrunnlag. Styret har ansvar for å tilsette og si opp personale. Akershus fylkeskommune mener at folkehøyskolene bør være mest mulig autonome. Skoleslaget er samtalebasert, og det er naturlig for folkehøyskolene å vektlegge betydningen av dialog og finne løsninger lokalt. Både for elever og ansatte vil uønsket bruk av ansiktsdekkende plagg kunne begrunnes ut fra den enkelte folkehøyskoles verdigrunnlag, i tillegg til aktiviteter og ordensreglement. 45

46 VEDLEGG Akershus fylkeskommune støtter ikke forslaget om at folkehøyskoleloven skal endres ved å innføre 5 Forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Akershus fylkeskommune ønsker at folkehøyskolene skal beholde dagens mulighet for lokale forbud. Det ses ikke som nødvendig å innføre plikt til samtale med en elev som bruker ansiktsdekkende plagg. Forslag om at ansatte skal omfattes av forbudet Kommunikasjon mellom elever, og mellom elev og lærer, er bærende element i dagens opplæring, og ansiktsdekkende plagg kan være til hinder for god kommunikasjon. Akershus fylkeskommune ser paradokset i at det lokale forbudet kun gjelder for elever, og støtter derfor departementets forslag om at også ansatte i skolene som har kontakt med elevene, bør omfattes av forbudet i arbeidstiden. Lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater forbud ved opplæring i bedrift Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på om forbudet mot bruk av ansiktsdekkende plagg bør gjelde for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater når de får opplæring i bedrift. Akershus fylkeskommune mener forbudet også bør omfatte disse gruppene, men ønsker å påpeke utfordringer og mulige konsekvenser i den forbindelse. Forbud som omfatter lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater Departementet mener retten lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater har til opplæring, i likhet med elever i skole, taler for at et forbud bør omfatte lærlinger mv. i bedrift Akershus fylkeskommune støtter dette. Vi ser ingen prinsipiell forskjell på opplæring som gis i lærebedrifter og i utdanningsinstitusjoner, og mener læringsutbytte må sikres med god samhandling og kommunikasjon uavhengig av opplæringsarena. Forbud som omfatter instruktører, faglige ledere og andre ansatte i lærebedriften Høringsnotatet anser det som urimelig, men lite aktuelt, at lærebedrifter åpner for at andre arbeidstakere kan bruke ansiktsdekkende plagg dersom nasjonalt forbud for lærlinger mv. innføres. Det spørres ikke etter høringsinstansenes syn på om forbudet bør omfatte de som gir lærlingene opplæring, nemlig instruktører og faglige ledere, eller andre ansatte som tar del i opplæringen. Det er etter Akershus fylkeskommunes syn nødvendig å ta stilling til dette. I høringsnotatet foreslås det at forbudet skal omfatte de som arbeider i skolen og som er i kontakt med elevene. Akershus fylkeskommunes mener at departementet argumenterer godt for dette, men at tilsvarende prinsipp må gjelde i lærebedriftene dersom argumentasjonen skal være konsistent og logisk. Utfordringer og konsekvenser ved forbud for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater I høringsnotatet gjør departementet rede for problematikk knyttet til at ulike lover og regler gjelder for opplæring i skole og bedrift. Departementet peker også arbeidsgivers styringsrett. Akershus fylkeskommune mener det er nødvendig å vurdere om også annet lovverk enn det som er berørt i høringen, må endres ved en eventuell innføring av forbud mot ansiktsdekkende plagg for lærlinger. Det gjelder ikke minst dersom forbudet også må omfatte instruktører og andre ansatte som har med lærlingenes opplæring å gjøre. 46

47 VEDLEGG Arbeidsgiver i lærebedrifter har styringsrett og kan sette grenser for påkledning av hensyn til hygiene, sikkerhet eller identifikasjon, og ikke nødvendigvis til kommunikasjon, samhandling og læring. Når det gjelder lærlinger mv., vil begge typer begrunnelser kunne komme til anvendelse. Dersom det er tvil om forbud mot ansiktsdekkende plagg for lærlinger mv. (og instruktører) faller inn under arbeidsgivers styringsrett, bør man vurdere endringer også i annet relevant lovverk, så som arbeidsmiljøloven. I høringsnotatet tas det til orde for et nasjonalt forbud blant annet med henvisning til at like regler overalt skaper større forutsigbarhet for de som kan bli rammet av et forbud og at lokale myndigheter og institusjoner slipper å ta stilling til om det bør innføres et lokalt forbud eller ikke. Akershus fylkeskommune antar at slikt regelverk er lettere å innføre i offentlige og private utdanningsinstitusjoner, som allerede har håndhevings- og sanksjonsmuligheter i eksisterende lovverk, enn i andre typer private bedrifter og offentlige virksomheter. Konsekvenser dersom lærlinger ikke omfattes av forbudet Alternativt kan man velge å holde lærlinger mv. utenfor et forbud mot å bruke ansiktsdekkende plass med henvisning til arbeidsgivers styringsrett. Departementet peker på at hensynet til en lik regel for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater på den ene siden og studenter og deltakere i introduksjonsprogram i praksis på den andre, taler for at lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som mottar opplæring i bedrift omfattes av forbudet. Akershus fylkeskommune ønsker å understreke at ved å holde lærlinger mv. utenfor, ikke kun er snakk om ulik behandling av studenter i praksis/deltakere i introduksjonsprogram og lærlinger. Konsekvensene av departementets forslag innebærer at noen lærlinger, eksempelvis barne- og ungdomsfagarbeiderlærlinger i barnehager, vil måtte omfattes av et forbud slik forslaget foreligger, andre ikke. Akershus fylkeskommunes mener det vil virke urimelig om den ene gruppen under opplæring skal omfattes av forbudet, mens den andre ikke skal gjøre det. Til sist ønsker vi å peke på at flere av læreplanene for opplæring i bedrift inneholder formål og mål som vil være vanskelig eller umulig å oppnå dersom lærlingen skal kunne bære ansiktsdekkende plagg. For eksempel gjelder dette barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Et sentralt formål i Vg3-planen i helsearbeiderfaget omhandler kommunikasjon og samhandling, og viktige kompetansemål er å lære seg ulike kommunikasjonsteknikker og konflikthåndtering, å kunne veilede, skape troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende. Mye av det samme formålet og de samme målene gjelder for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Etter Akershus fylkeskommunes syn vil ikke bare selve opplæringen i disse målene være vanskelig eller umulig dersom lærlinger og instruktører/ansatte bruker ansiktsdekkende plagg. Bruk av slike plagg vil også umuliggjøre en forsvarlig yrkesutøvelse. 47

48 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg /17 Fylkesting Etablerertjenesten i Akershus - revidert organisering og innhold Forslag til vedtak 1. Fylkestinget slutter seg til den nye modellen for etablerertjenesten i Akershus, hvor tjenesten vil være en del av et bredere og mer helhetlig næringsutviklingsarbeid i fylkets delregioner. 2. Tjenesten skal samfinansieres av Akershus fylkeskommune og kommuner i Akershus. Akershus fylkeskommune viderefører sin andel av finansieringen til kommunene tilsvarende dagens nivå, innenfor en ramme på til sammen kr for Fylkeskommunene inngår en samarbeidsavtale med byregionkommuner på inntil 3 år for perioden som en pilotperiode for utprøving av nye tjenester og tilbud. I avtalen skal resultatmål konkretiseres. 4. Akershus fylkeskommune viderefører ansvaret for fellesfunksjonene for etablerertjenesten. Det inngås en avtale med en av byregionkommunene om den operative driften. Det avsettes inntil kr i 2018 til dette formålet. 5. Det bevilges inntil kr til å oppgradere websiden, forbedre de digitale tjenestene og etablerere en felles telefontjeneste for å gjøre etablerertjenesten mere effektiv. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med byregionkommunene. 7. Midlene belastes Statlige midler til næringsutvikling. Sammendrag De regionale bykommunene: Ullensaker, Skedsmo, Ski, Ås, Asker og Bærum er positive til å inngå en samarbeidsavtale med fylkeskommunen om å ta over ansvaret for etablerertjenesten i egen region i samarbeid med de øvrige kommunene, fra Samarbeidsavtalen med kommunene foreslås for inntil 3 år som en pilotperiode mens den nye tjenesten videreutvikles. Tidligere hadde regionrådene ansvaret for tjenesten, med unntak av Asker og Bærum. Fylkeskommunen viderefører sitt tilskudd til regionene (kommunene) på til sammen kr , og ansvaret for fellesfunksjoner som web tjenesten m.m. Byregionkommunene har allerede igangsatt et samarbeid på tvers av regionene gjennom en arbeidsgruppe i regi av fylkeskommunen og hvor også Innovasjon Norge deltar. Byregionkommunene har signalisert at kommunene samlet vil bidra med ca. kr til etablerertjenesten i Detter er en betydelig økning. Flere kommuner har også avsatt personalressurser til næringsutvikling. Den nye etablerertjenesten vil fortsatt gi tilbud til alle etablerere, men vil i større grad enn i dag bli digitalisert og vil inngå i et bredere næringsutviklingsarbeid i kommunene og delregionene. 48

49 Kommunene vil bruke mere ressurser på å utvikle nye tiltak for potensielle vekstbedrifter og involvere etablert næringsliv til utvikling av regionale næringssentra. Ambisjonen er at det skal bidra til å øke etablererfrekvensen, kvaliteten i etableringene og økt næringsutvikling i kommunene i hele fylket og slik bidra til å realisere regional plan for innovasjon og nyskaping. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til Fylkestingets vedtak den sak 86/16 Evaluering av etablerertjenesten i Akershus og forslag til videreføring. Fylkestinget gjorde følgende vedtak: 1. Samarbeidsavtalen med regionrådene i Akershus og Asker og Bærum kommune om drift av etablerertjenesten forlenges fra Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens forslag til framtidig modell for etablerertjenesten pkt. 4 og til fremdriftsplanen pkt. 5 i saksfremlegget. 3. Sak om innhold og organiseringen av etablerertjenesten fra 2018 legges frem innen utgangen av mai Evalueringsrapporten for etablerertjenesten i Akershus tas til orientering. Historikk; Akershus fylkeskommune (AFK) har siden midten av 1990 tallet hatt ansvaret for å drive en etablerertjeneste i Akershus i samarbeid med andre offentlige finansiører. Tjenesten har vært gratis for brukerne. Siden 2013 har fylkeskommunen nærmest alene finansiert tjenesten med en årlig bevilgning på ca. 4 millioner kr. Regionrådene har bidratt med noe midler, men dette har vært mindre beløp. I 2009 inngikk Innovasjon Norge (IN) og AFK en 3-årig avtale med de tre regionrådene og Asker og Bærum kommune om utvikling og drift av etablerertjenesten i en prøveperiode på 3 år. Den regionaliserte modellen ble i 2012 videreført gjennom en ordinær samarbeidsavtale for 3 år og ytterligere forlenget med ett år i Både de tre regionrådene og Asker og Bærum kommune har konkurranseutsatt tjenesten til private tilbydere. Disse har i perioden til og med 2016 vært: - Follo: Norges Vel - Øvre og nedre Romerike: Innovasjon Gardermoen i samarbeid med Acecon AS - Asker og Bærum: Konstellasjon bestående av: Asker næringsråd, Bærum næringsråd og Kvinner i Business 2 evalueringer av etablerertjenesten er gjennomført i perioden. Først i 2012 og deretter i 2015/16. Begge viste stor brukertilfredshet, men svak forankring i kommunene. Fylkestinget fattet den i sak 86/16 vedtak om å videreføre samarbeidsavtalen med regionrådene ut De regionale bykommunene ble utfordret til å komme med forslag til innhold og organisering av den «nye» etablerertjenesten fra Hovedkonklusjonene i FT-sak 86/16 om organiseringen av en ny etablerertjeneste fra 2018 var: De regionale byene gis ansvaret for etablerertjenesten i sin region samt ansvaret for medvirkning og forankring hos alle kommunene i sin region Akershus fylkeskommune tar ansvaret for videreføring av finansieringen tilsvarende i dag. Det forventes kommunal medfinansiering fra 2018 Breddetilbudet opprettholdes for alle typer etablerere i Akershus, men en større del av ressursene skal benyttes til potensielle vekstbedrifter og oppfølging av disse. 49

50 Utvikle standardiserte fellesløsninger, flere digitale tjenester og en felles telefontjeneste for hele Akershus. Fylkeskommunen viderefører finansieringen av fellesløsningene og sørger for en oppgradering og tilpasning av disse. Etablerertjenesten skal i større grad samhandle med lokale/regionale næringsaktører med sikte på å bli regionale næringssentra Økt kommunal medvirkning i ny etablerertjeneste Ullensaker kommune overtok ved årsskiftet kontraktsansvaret fra regionrådet (ØRU) Øvre Romerike Utvikling, mens Skedsmo kommune overtok ansvaret fra SNR (Samarbeidsrådet for nedre Romerike). I Follo ble kontrakten videreført med Follorådet i 2017 og det samme med Asker og Bærum kommune. Vedtak er fattet i alle regionrådene om at de regionale byene skal ha ansvaret for etablerertjenesten fra De regionale byene har fått ansvaret for å forberede innspill til fylkeskommunen om innhold, organisering og kommunal medfinansiering for etablerertjenesten i De regionale byene har opprettet egne kommunegrupper med næringsansvarlige fra kommunene i egen region. Fylkeskommunen inviterte våren 2017 de regionale byene og Innovasjon Norge til å delta i en felles arbeidsgruppe sammen med fylkeskommunen for å koordinere og planlegge etablerertjenesten Arbeidsgruppen har drøftet hva regionene kan samarbeide om. Hvorfor endringer i etablerertjenesten Etablerertjenesten er en del av Akershus fylkeskommunes næringspolitiske arbeid som skal bidra til å realisere den regionale planen for Innovasjon og nyskaping. Dette innebærer at tjenesten må sees i et bredere perspektiv knyttet til møteplasser og nettverk hvor gründere kan møte etablert næringsliv, organisasjoner, virkemiddelapparat, kompetansemiljøer samt at det er tilgjengelig kontorplasser for oppstartsbedrifter slik som i Business Lillestrøm og i AskersHus. Kommunal forankring og eierskap er viktig, ikke minst hos byregionkommunene. Videre legges det til grunn at de ulike delregionene i fylket har ulike utfordringer og fortrinn. Etablering av møteplasser og utvikling av gründermiljøer og co-working spaces er viktige tiltak. etableretjenesten kan gi synergier i kommunenes næringsutviklingsarbeid og bidra til samarbeid på tvers av kommunegrensene. En lokalisering til regionale byer vil også gjøre tjenesten lettere tilgjengelig, bidra til byutvikling og bygge opp under den regionale plan for areal og transport. Innspillene fra de regionale byene til ny etablerertjeneste 2018: Nedre Romerike: Skedsmo kommune er fylkeskommunens kontraktspartner og vil planlegge aktiviteter, tilby tjenester og prioritere ressurser i fellesskap med de andre kommunene. Kommunene vil i samarbeid med etablerertjenesten i Lillestrøm supplere med egne desentraliserte tilbud og sammen skape et godt og helhetlig tilbud. En arbeidsgruppe med alle næringsansvarlige i kommunene er etablert. Nedre Romerike ønsker videre blant annet: En sterk sentral enhet med gode koplinger til kommunene Differensiert tilbud Samspill med resten av økosystemet innen næringsutvikling, spesielt i hovedstadsregionen Større vekt på tilbud rettet mot gründere med potensial for vekst og innovasjon og et marked ut over det regionale 50

51 Øvre Romerike: Ullensaker kommune er fylkeskommunens kontraktspartner. Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av næringsansvarlige i alle kommunene. Arbeidsgruppen har arbeidet med å videreutvikle tilbudet til etablerertjenesten når det gjelder innhold, organisering og finansieringsmodell fra Øvre Romerike ønsker blant annet: En sentral lokalisering av etablerertjenesten Tjenesten skal bli en del av et gründer- og innovasjonsmiljø av en viss størrelse. Bygge opp under kompetanse og tilbud som allerede eksisterer i noen av kommunene, som Hurdals tilbud innen skogrelaterte næringer Bygge på bransjemessige fordeler og spisskompetanse i kommunene. Asker og Bærum: Asker og Bærum kommune viderefører kontraktsansvaret for etablerertjenesten. I Vestregionen ønskes det blant annet; Større grad av differensiering av individuell veiledning Bedre tilrettelegging og økt bruk av digitale gründernettverk gjennom sosiale medier. Utvikling av Asker og Bærum Gründerskole Egne opplegg for unge gründere og fremmedspråklige Spesielle opplegg knyttet til utvikling og promotering av Engineering Valley Vekstprogram for gründere og systematisk bruk av mentorer Follo: Ski og Ås kommune er kontraktspartner og tjenesten planlegges lokalisert i Ås sentrum. En arbeidsgruppe med representanter fra alle kommunene er nedsatt. I Follo ønskes blant annet; Kommunale bidrag i form av egne ressurser for å videreutvikle, koordinere og markedsføre tjenesten. Utvikle en basispakke med kurstilbud sammen med de andre regionene i fylket Initierer møteplasser mellom lokale aktører, som næringsliv, gårdeiere, nettverk osv. etablerertjenesten og brukere av etablerertjenesten. Arbeidet koordineres i arbeidsgruppa Faste møteplasser mellom Etablerertjenesten og Ungt Entreprenørskap, virkemiddelaktører, innovasjonsmiljøer og andre relevante aktører samt at det kartlegges bedrifter som ønsker å delta i nettverk med gründere. Finansiering av etablerertjenesten: Akershus fylkeskommune har årlig bevilget ca. 4 millioner kr til etablerertjenesten i Akershus, i tillegg til ca. kr til den regionen som har fått ansvaret for fellesløsningene. Midlene fra fylkeskommunen er fordelt på regionene etter folketall. I fylkestingssak 86/16 om forslaget til videreføring av etablerertjenesten slås det fast at «Akershus fylkeskommune vil fortsatt ha et stort ansvar for finansieringen, men kommunene må bidra i større grad enn i dag for eksempel ved en egenandel fra kommunene basert på folketall» Totalt utgjør den forventede kommunale medfinansieringen i 2018 ca. kr (se tabell under) Midlene er i hovedsak fastsatt ut ifra kronefinansiering og innbyggertall. Det legges opp til å videreføre den fylkeskommunale bevilgningen på tilsvarende nivå som i dag med lønns og prisvekst justering i perioden. Samtidig forventes det noe økt kostnader som følge av videreutvikling av fellestjenestene herunder øk digitalisering, blant annet gjennom en felles telefontjeneste. Kommunenes økede bevilgning vil bidra til å forankre tilbudet sterkere i kommunene og utvide og utvikle tjenestetilbudet i tråd med en ønsket regional 51

52 næringsutvikling. Kommune kan om ønskelig innføre egenandeler for kurs og for næringsfaglige vurderinger. Foreslått bevilgning 2018 fra Akershus fylkeskommune og kommunene: Region Akershus fylkeskommune Kommunene Asker og Bærum ca. kr ca. kr Follo ca. kr ca. kr Nedre Romerike ca.kr ca. kr Øvre Romerike Ca. kr ca. kr Ut over dette foreslås det avsatt inntil kr til å drifte fellesløsninger for alle delregionene herunder digitalisering av tjenesten for 2018, totalt kr Med det kommunale bidraget vil den samlede innsatsen være på om lag kr for I tillegg kommer inntil kr til investering i en forbedret digital tjeneste i tråd med anbefalingene i FT-sak 86/16, hvor det heter: «Utvikle standardiserte fellesløsninger, flere digitale tjenester og en felles telefontjeneste for hele Akershus. Fylkeskommunen viderefører finansieringen av fellesløsningene og sørger for en oppgradering og tilpasning av disse.» Fylkesrådmannens anbefalinger: Fylkesrådmannen er av den oppfatning at modellen med samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen om videreutvikling av etablerertjenesten er viktig for å nå målene i den regionale planen for innovasjon og nyskaping. I tillegg vil et samarbeid med Innovasjon Norge slik det legges opp til, kunne gi positive bidrag. Det er et omforent ønske fra de kontraktsansvarlige byregionkommunene, at samarbeid mellom kommunene på tvers av fylket også vil gjøre tjenestetilbudet bedre og mere effektivt for den enkelte region. Samtidig vil de enkelte delregioner kunne utvikle tilbudet og tilpasse det til kommunenes utfordringer og fortrinn. Det vil være viktig å se tilbudet i sammenheng med andre næringspolitiske virkemidler i fylket. Den nye modellen gir bedre ressursutnyttelse gjennom at kommunene sammen finner frem til felles digitale løsninger for det basistilbudet etablerertjenesten skal gi i alle regionene. Kommunene vil utvikle egne temakurs og oppfølgingstilbud tilpasset lokale og regionale behov som primært tilbys bedrifter med et vekstpotensial. Disse skal følges opp over en lengre periode enn tidligere. (Dette er også i tråd med evalueringsrapporten for etablerertjenesten fra 2016 i FT sak 86/16) I den nye modellen vil kommunene arbeide for å utvide dagens tilbud med en sterkere kopling mot annen næringsutvikling og større vekt på samarbeid med etablert næringsliv. Kommunene foreslår også å innføre bruk av egenandeler til å utføre næringsfaglige vurderinger og evt. ved kurs. Fylkesrådmannen foreslår at det inngås samarbeidsavtaler med byregionkommunene foreløpig for inntil 3 år fra 2018 med resultatmål, og at finansieringsmodellen videreføres med sikte på at 52

53 den kommunale med finansieringen øker i 3 års perioden. Avtalen ( ) foreslås som en pilotperiode med muligheter for endringer underveis. Fylkesrådmannen anbefaler den nye modellen for etablerertjenesten i Akershus. Oslo 10/ Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Janne Svegården 53

54 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 90/17 Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hydrogenstrategien - støtte til hydrogenstasjoner Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune iverksetter et program for støtte til drift av hydrogenstasjoner. Programmets varighet vil være 5 år beregnet fra datoen for notifiseringen av programmet. Programmet dekkes fra Miljøfondet, ansvar Søknadene behandles fortløpende av fylkesrådmannen i samsvar med de vedtatte kriteriene og retningslinjene. Fylkesrådmannen legger årlig fram en sak med orientering om forvaltningen av programmet og med forslag om eventuelle endringer i programmet på grunnlag av endrede forutsetninger. 2. Følgende kriterier og retningslinjer gjelder for støtteordningen til drift av stasjoner: Det kan tildeles støtte til både nye og eksisterende stasjoner. De støtteberettigede kostnadene er driftskostnader som er direkte forbundet med driften av hydrogenstasjonen. Støtten skal dekke tap på drift av stasjonen. Eventuelt overskudd i driften i tilskuddsperioden kan medføre krav om tilbakebetaling av tilskudd. På grunnlag av begrunnede estimater skal støtten dekke et fast beløp på maksimalt 1 mill. kr pr. år i en periode på inntil 3 år. Støttebeløpet beregnes med utgangspunkt i en produksjons-/leveringskapasitet på minst 200 kg per dag. Driftsstøtten vil bli redusert til kr for stasjoner med lavere kapasitet. Ordningen skal være nøytral med hensyn til ulike teknologiske løsninger på stasjonene (f.eks. egenproduksjon eller tilkjørt hydrogen) Mottakere må forplikte seg til aktivt å drive fyllestasjonene som støtten ytes til. Mottakerne skal tilby hydrogen til sluttbrukere til markedspris på et åpent og ikke-diskriminerende grunnlag. 54

55 3. Fylkestinget legger til grunn at offentlig støtte til investering i stasjoner skjer gjennom Enovas program for støtte til infrastruktur. Forslag til rullering av handlingsprogrammet for vil bli lagt fram høsten I programmet vil det bli gjort en vurdering av erfaringene med Enovas stasjonsprogram og programmets betydning for infrastrukturen i Akershus. På dette grunnlag vil fylkesrådmannen legge fram forslag til hvilken rolle fylkeskommunen skal ta i forhold til utviklingen av stasjonsinfrastrukturen i neste planperiode. 4. I regional plan for klima og energi vil det bli gjort en vurdering av fylkeskommunens helhetlige innsats for å fremme bruken av fossilfritt drivstoff, som omfatter batterielektrisitet, hydrogen og biogass. Høringsutkastet av planen vil ble lagt fram til behandling høsten 2017, med sikte på endelig vedtak juni Om saken Fylkestinget behandlet rullering av hydrogenstrategi med handlingsprogram. Vedtaket i saken: 1. Fylkestinget viderefører Hydrogenstrategi med de forslåtte justeringene, og vedtar handlingsprogrammet for Tiltakene i handlingsprogrammet finansieres av midlene i Miljøfondet. Det legges fram saker til politisk behandling etter hvert som handlingsprogrammets tiltak og prosjekter krever fylkeskommunale tilskudd. 3. Det legges fram sak om støtteprogram for investering og drift av stasjoner så snart notifisering er avklart med ESA og Enovas støtteordning til hydrogenstasjoner er offentliggjort. 4. Det legges til grunn at det skal være et samarbeid med Enova om gjennomføring av støtte til hydrogenprosjekter i transportsektoren. 5. Tiltak som gjelder hydrogenkjøretøy/-fartøy i kollektivtrafikken finansieres gjennom fylkeskommunens årlige budsjettprosess. 6. Rullering av strategi og handlingsprogram legges frem til behandling i I saken blir det gitt følgende oppsummering av status: Det vil i programperioden bli lagt vekt på å styrke utviklingen av kjøretøybestanden særlig i Vestområdet, og dermed bidra til økt kapasitetsutnyttelse ved stasjonene i Bærum. Det vil videre i perioden bli lagt opp til en utvikling av stasjonsstrukturen på Romerike og i Follo, slik at det blir mulighet for å fylle hydrogen for ulike typer kjøretøy, og for et flertall av fylkets innbyggere samt næringslivets flåtebrukere, herunder drosjer. Enova lanserte i mars støtteprogram til innkjøp av utslippsfrie yrkeskjøretøy; et stasjonsprogram er varslet våren Fylkeskommunens støtteordninger vil bli søkt samordnet med Enovas, og et samarbeid med Enova legges til grunn for gjennomføring av handlingsprogrammet. For støtte til hydrogenstasjoner baserer handlingsprogrammet seg på nasjonal og internasjonal utlysning for et bestemt antall stasjoner. Tildeling vil skje på grunnlag av objektive kriterier som sikrer likebehandling, transparens og en betydelig andel privat kapital. Fylkeskommunen har siden 2012 bidratt med finansiering av hydrogenstasjonene i Akershus. Det er i denne perioden bevilget 33,5 mill. kr i investeringsstøtte og 9 mill. kr til drift. 55

56 Etter at Enova fra overtok ansvaret for miljøtiltak i transportsektoren og fram til juni 2017 har det ikke eksistert noen nasjonal støtteordning for etablering av hydrogenstasjoner. Støtten har i denne perioden vært koblet til Enovas teknologiprogram, og har begrenset seg til prosjekter som innebærer forskning og utvikling. 14. juni 2017 lanserte Enova sitt nye program for støtte til hydrogen-infrastruktur. Det er i denne saken gitt en nærmere omtale av programmet. Det er klart at Enova ikke vil gi støtte til drift av hydrogenstasjoner. I hydrogenstrategiens handlingsprogram har fylkestinget vedtatt at det skal etableres en støtteordning for hydrogenstasjoner, finansiert av Miljøfondet. Det er gjennomført en prosess mot EFTA Surveillance Authority (ESA) for å avklare fylkeskommunens støtte til hydrogenstasjoner i forhold til EUs regelverk om offentlig støtte. Konklusjonen fra denne prosessen var at støtte til investeringer kan hjemles i unntaksbestemmelser i EUs regler om statsstøtte og at det er nødvendig med egen godkjenning (notifisering) for et program om støtte til drift av stasjoner. ESA har nå notifisert fylkeskommunens program for driftsstøtte til hydrogenstasjoner. (vedlagt) Denne saken blir lagt fram for å avklare fylkeskommunens rolle når det gjelder støtte til hydrogenstasjoner, i lys av Enovas nasjonale støtteordning til investeringer og fylkeskommunens program for støtte til drift som er godkjent av ESA. Saksopplysninger Enovas program for støtte til investeringer i stasjoner Programmet ble lansert 14. juni med søknadsfrist 29. september. Stasjonene skal senest være i drift 1. september I årets tildelingsrunde kan det bevilges støtte til maksimalt 3 prosjekter. Støtten kan utgjøre maksimalt 40 % av prosjektkostnadene. Hovedpunkter i programmet: (vedlagt) Tekniske krav 1. Kapasitet minimum 200 kg H2/dag på stedet 2. Det skal være mulig å fylle hydrogen samtidig fra minst to punkter (hvorav minimum ett ved 700 bar, og det andre ved 350 eller 700 bar) på stedet 3. Fyllepunktene skal ha minst 97 % tilgjengelighet/oppetid 4. Fyllepunktene skal være tilrettelagt for brukerbetaling med allment tilgjengelige betalingsmidler fra det tidspunkt fyllepunktene settes i drift. Løsningen for brukerbetaling skal ikke være avhengig av etablert avtaleforhold med operatør. Lokalisering Søker står fritt til å foreslå lokalisering av fyllepunktene. Dersom søker ønsker å søke om etablering av fyllepunkt på flere ulike steder skal det leveres uavhengig søknad for hvert sted, med mindre søknadene av geografiske og/eller markedsmessige årsaker må vurderes samlet. Driftsperioden Hydrogenfyllepunkt som etableres med støtte fra Enova skal være i drift og i samsvar med forutsetningene i programmet i minst 3 år etter driftsstart. Dersom avvikling skjer før denne tiden, eller fyllepunkt ikke driftes som forutsatt i utlysningen, kan Enova kreve hele eller deler av tilskuddsbeløpet tilbakebetalt. Rangeringskriterier Søknadene rangeres etter hvor godt de oppfyller følgende kriterier: 56

57 - Bidrag til kompetansebygging, læring og kunnskapsspredning om bruk av hydrogen i transportsektoren - Sannsynliggjort bruksgrunnlag, målt i estimert antall kilo levert per døgn. Dette kan være basert på anslag for antall eksisterende kjøretøy i området og/eller bekreftede fremtidige brukere (f.eks. dokumentert gjennom avtaler med flåtebrukere som vil ta i bruk hydrogenkjøretøy). - Lavt støttebehov pr leveringskapasitet Enovas kjøretøyprogram Enova kan gi økonomisk støtte for innkjøp av nullutslippskjøretøy som styrker bedriftenes konkurransekraft. Fylkeskommunens støtte til investeringer i hydrogenstasjoner Fylkeskommunen har fra 2009 bevilget investeringsstøtte til infrastruktur for utslippsfri transport, både til ladeinfrastruktur og infrastruktur for hydrogenelektrisk transport. Investeringsstøtten til hydrogenstasjoner har hittil hatt som utgangspunkt at støtten blir gitt i en førkommersiell fase hvor EU-reglene om statsstøtte ikke gjelder. Det vil være en gradvis overgang frem til et kommersielt marked for hydrogen hvor reglene for å forhindre konkurransevridende statsstøtte kommer til anvendelse. Fylkesrådmannen ønsker å sikre at fylkeskommunens praksis på dette området er i samsvar med EUs regelverk om statsstøtte. Det er derfor gjennomført en prosess med Nærings- og fiskeridepartementet og ESA for å få avklart om fylkeskommunens støtteordninger er i samsvar med EUs regelverk. Konklusjonen er at investeringsstøtten kan hjemles under unntaksbestemmelsene fra EUs regler om statsstøtte som gjelder for bl.a. miljøtiltak, mens det for driftsstøtte må gis unntak for regelverket gjennom en ESA-notifisering. Handlingsprogrammet har mål om at det i programperioden etableres to stasjoner i Akershus, fordelt på Follo og Romerike. Det vil da være totalt 4 stasjoner med stor kapasitet i fylket. Dette vil være en minimum-infrastruktur, som kan gi flertallet av innbyggerne i Akershus tilgang til hydrogen-drivstoff uten at fylling innebærer betydelig ekstra kjøring. I handlingsprogrammet er det videre foreslått at midler til investering i nye stasjoner tildeles i en konkurransebasert utlysning der følgende kriterier vil bli lagt til grunn for valg av aktør: Anleggets effektivitet og lønnsomhet Egnet lokalisering Egenfinansiering og finansiell styrke Det vil i denne saken bli gjort en vurdering av om fylkeskommunen fortsatt skal ta en rolle i utbygging av stasjoner, etter at Enovas støtteprogram er lansert. Oslo kommune baserer seg på at hydrogen skal leveres fra fremtidige «energistasjoner» som distribuerer ulike typer drivstoff. Stasjonene skal etableres på kommersielt grunnlag. I dag er det bare HYOPs stasjon på Gaustad som leverer hydrogen i Oslo, og det er ikke kjent at andre aktører har besluttet å tilby hydrogendrivstoff i kommunen. Fylkeskommunens støtte til drift av fyllestasjoner Det faglige underlaget for strategidokumentet, samt innspill fra næringsaktørene i hydrogenmiljøet, tilsier at det vil være nødvendig med tilskudd til driften av hydrogenstasjonene i de nærmeste årene, fordi de blir drevet med særlig lav kapasitetsutnyttelse. Det er beregnet at hydrogenstasjonene i de tre første årene vil gå med et underskudd på 1-1,5 mill. kr årlig. 57

58 I handlingsprogrammet er det foreslått en ordning etter enkle kriterier som gir mulighet for støtte til stasjoner i inntil 3 år og med en årlig ramme på 5 mill. kr. Den øvre rammen for støtte pr stasjon vil være 1 mill. kr pr år. Programmets varighet vil være 5 år beregnet fra datoen for notifisering av programmet. ESA har i sin godkjenning av programmet fastlagt følgende kriterier for tildeling av støtte til drift: Det kan tildeles støtte til både nye og eksisterende stasjoner. De støtteberettigede kostnadene er driftskostnader som er direkte forbundet med driften av hydrogenstasjonen. Støtten skal dekke tap på drift av stasjonen. Eventuelt overskudd i driften i tilskuddsperioden kan medføre krav om tilbakebetaling av tilskudd. På grunnlag av begrunnede estimater skal støtten dekke et fast beløp på maksimalt 1 mill. kr pr. år i en periode på opptil 3 år. Støttebeløpet beregnes med utgangspunkt i en produksjons-/leveringskapasitet på minst 200 kg per dag. Driftsstøtten vil bli redusert til kr for stasjoner med lavere kapasitet. Ordningen skal være nøytral med hensyn til ulike teknologiske løsninger på stasjonene (f.eks. egenproduksjon eller tilkjørt hydrogen) Mottakere må forplikte seg til aktivt å drive fyllestasjonene som støtten ytes til. Mottakerne skal tilby hydrogen til sluttbrukere til markedspris på et åpent og ikke-diskriminerende grunnlag. Fylkesrådmannen har lagt vekt på at støtteordningen skal være enkel å forholde seg til for søkerne, samtidig som kravene til kontroll av bruken av fylkeskommunens midler blir ivaretatt på en måte som innebærer minst mulig administrative kontrollrutiner og kostnader. Det er viktig at ordningen stimulerer til å etablere tilstrekkelig store stasjoner som vil bidra betydelig til fyllekapasiteten i regionen. Det er derfor fastsatt en nedre grense for kapasiteten det enkelte anlegg må ha for å oppnå maksimalt tilskuddsbeløp. Fylkesrådmannen vil foreslå at det blir etablert en enkel, oversiktlig og effektiv behandling av søknadene med en løpende administrativ behandling på grunnlag av rammene og retningslinjene som framgår av saken til fylkestinget. Problemstillinger og alternativer Utvikling med hensyn til kjøretøy Den regionale hydrogenstrategien har et mål om hydrogenbiler i Oslo og Akershus innen Det er i dag mer enn personbiler i regionen, av disse er ca batterielektriske. Det fremstår som sannsynlig at flertallet av fremtidens utslippsfrie biler vil være batterielektriske biler. Hydrogenelektriske biler har på sin side et fortrinn for bileiere som ønsker å ha mulighet til samme kjøremønster som biler med forbrenningsmotor. Hydrogenelektriske biler vil kunne bli konkurransedyktige i de to klassene mellomstore og store personbiler, samt biler knyttet til nyttetransport. Manglende infrastruktur innebærer imidlertid at hydrogenbiler ikke vurderes som et reelt alternativ for bileiere som ønsker å skifte til et utslippsfritt alternativ. Bensin- og dieseldrevne biler utgjør i dag 93 % av bilbestanden og står for ca. 80 % av nybilsalget. Dette er på tross av at biler med forbrenningsmotor har relativt høye driftskostnader. Det er ulike brukeregenskaper ved disse bilene som gjør at de blir foretrukket framfor batterielektriske biler. Hydrogenelektriske biler vil være et supplement for mange bileiere som ønsker et utslippsfritt alternativ, uten å legge om sine preferanser med hensyn til kjøremønster og kjøretøystørrelse. 58

59 hydrogenbiler utgjør mindre enn 2 % av dagens bestand av biler i regionen og kan sies å være en moderat målsetting. Bilutviklingen hittil ligger likevel etter framskrivingen som ble lagt til grunn i hydrogenstrategien. Det er pr. juni 2017 registrert 64 hydrogenelektriske biler i Norge, opp fra 45 ved årsskiftet. Ca. 80 % av disse er Hyundai ix35, resten Toyota Mirai. Prognosen i hydrogenstrategien tilsier 150 hydrogenbiler ved utgangen av Det faktiske tallet ser ut til å bli ca 75. Årsakene til avviket er trolig begrenset tilbud av bilmodeller, som er relativt høyt priset, og at utbyggingen av stasjoner tar lengre tid. Vurdering av regionens bilutvikling må gjøres i forhold til status for infrastruktur og øvrige rammebetingelser. Sammenlignet med andre land og regioner som har en satsing på hydrogen som drivstoff kan bilandelen framstå som bedre enn i de fleste andre land. I Danmark, som nå har en landsomfattende infrastruktur av stasjoner, er det nå 77 biler med brenselcelle. I land som har utviklet nettverk av stasjoner, slik som Tyskland og California, utgjør hydrogenbilene en mindre andel av bilbestanden enn i Norge. Den tross alt relativt gode posisjonen til Norge kan nok langt på vei forklares med de sterke kjøpsinsentivene som ligger i avgiftsfritakene for utslippsfri veitransport, slik det også er tilfelle for batterielektriske biler. Hyundai stenger sin nåværende produksjon høsten 2017 for å bygge om fabrikken til serieproduksjon av ny hydrogenmodell, som vil ha en tilgjengelighet som andre bilmodeller. Hydrogenbilen skal benyttes under vinter-ol i Sør-Korea i februar 2018, og forventes å være tilgjengelig i Norge sensommeren Det er avklart med Hyundai Norge at man skal kunne forhåndsbestille bilen etter lansering i Sør-Korea. Toyota Mirai er tilgjengelig og produksjonen trappes gradvis opp. Nye modeller kommer fra Toyota, men disse er forventet først nærmere 2020 med lansering i forbindelse med sommer-ol i Japan. Flere personbilprodusenter har annonsert introduksjon av hydrogenmodeller rundt Av nyttekjøretøyer er en el/hydrogen-renault Kangoo på markedet, og en tilsvarende Nissan e- NV200 (som maxitaxi) er nå mulig å forhåndsbestille, begge modifisert av selskapet Symbio, som har Michelin på eiersiden. Av andre kjøretøy som forventes å komme i løpet av handlingsprogrammets periode , er Mercedes GLC hybrid med batteri og hydrogen, som lanseres senere i Det skal produseres et begrenset antall de første tre årene. Det er antydet ca biler i California og Tyskland forventes å bli prioritert ved distribusjon av bilene, og det er uvisst når den kommer i salg i Norge. Honda Clarity selges i California og Japan, med en foreløpig svært begrenset satsing i Europa. Det er uvisst når denne modellen kommer i salg i Norge. Hydrogenstrategien har et mål om 300 hydrogenelektriske kjøretøy ved utgangen av Det kan vise seg vanskelig å oppnå en så stor økning innenfor dette tidsrommet på bakgrunn av framdriften i utbygging av stasjoner og det begrensede tilbudet av bilmodeller. Ut fra hva vi nå vet ville et mer realistisk måltall for utgangen av 2018 være 150 biler. Akershus og Oslos tilskuddsordning for hydrogendrosjer vil være viktige for kjøretøyutviklingen. Fylkeskommunens støtteordning har en ramme på 20 biler. I tillegg har Oslo kommune lansert et program hvor det kan bevilges støtte til kjøp av inntil 50 hydrogenbiler til taxiformål. Fylkeskommunen, Oslo kommune og hydrogenaktører gjennomfører høsten 2017 tiltak rettet mot drosjenæringen og andre for å motivere til anskaffelse av kjøretøy. Vurdering av Enovas program for fyllestasjoner Stortingets vedtak ved behandling av Energimeldingen i juni 2016 angir et tydelig mål om: «et nettverk av stasjoner i de store byene og i korridorene mellom dem». I følge vedtaket skulle de 59

60 første stasjonene i det nasjonale nettverket være på plass i 2017 og hele nettverket være etablert innen Den første utlysningen i Enovas program omfatter maksimalt 3 stasjoner, og disse skal være i drift innen 1. september Enova har så langt ikke sagt noe om når neste utlysning kommer, eller hvor mange stasjoner den vil omfatte. Satsingen vil i første omgang neppe gi grunnlag for mer enn lokale flåteprosjekter for drosjer eller lette nyttekjøretøyer. Slike flåtekjøretøyer vil imidlertid ikke gi tilstrekkelig etterspørsel til å skape lønnsomhet for hydrogenstasjonene. Et marked for personbiler til privat bruk er en forutsetning for lønnsom drift. For at privatmarkedet skal utvikle seg, må det etableres et nettverk av stasjoner som gir mulighet for normal bruk av bilene. Enovas program er en begynnelse, men vil vanskelig kunne gi grunnlag for lønnsom hydrogenstasjonsdrift i uoverskuelig fremtid såfremt ikke programmet forsterkes vesentlig de nærmeste år. Enovas utlysning gir svak stimulans til satsing fra bedriftene i drivstoffbransjen. Programmet har 40 % som maksimal finansieringsandel. UnoX Hydrogen har tidligere uttalt at selskapets program for 20 stasjoner i Sør-Norge kan gjennomføres med minimum 40 % offentlig finansiering av investeringene. Det er uklart om dette også vil gjelde dersom satsingen begrenser seg til enkeltstasjoner uten tilknytning til et nettverk. HYOP har uttalt at betingelsene i Enovas program gjør det uaktuelt for selskapet å søke investeringsstøtte. Til sammenligning innebærer Tysklands program for utbygging av fyllestasjoner inntil 50% støtte til investeringer, samt finansiering av driftskostnader. Det er nå 31 stasjoner i Tyskland, og antallet skal økes til 100 innen 2019, uavhengig av bestanden av hydrogenbiler. I andre deler av verden som California og Sør-Korea blir det bevilget offentlig støtte til etablering av stasjoner på mer enn 80 % av investeringene I Sverige har man nylig fått klarsignal for å etablere 8 nye hydrogenstasjoner med finansiering fra EUs fond for å knytte Europa sammen (CEF - Connecting Europe Facility). Sverige vil med det ha minst 14 hydrogenstasjoner innen Danmark har allerede 10 hydrogenstasjoner med stor kapasitet, etablert av industrien og med finansiering fra nasjonale og internasjonale prosjekter. Det har til nå vist seg vanskelig å få internasjonale selskaper til å satse på infrastrukturutbygging i Norge og det er usikkert om Enovas program vil være tilstrekkelig til å tiltrekke seg slike aktører. Alternativer for fylkeskommunens videre satsing på hydrogen i transportsektoren: Man kan se for seg to hovedalternativer for hvilken rolle fylkeskommunen skal innta i det regionale arbeidet for å utvikle hydrogeninfrastrukturen: 1. Oppgaven med offentlig støtte til investering i hydrogenstasjoner overlates til Enova og fylkeskommunen begrenser sin rolle til å bidra med driftstilskudd til stasjonene. Det er sannsynlig at det vil være konkurranse om de tre stasjonene i Enovas program. Hvor mange av disse som vil bli etablert i Akershus, er dermed usikkert, men man må anta at det maksimalt vil være én stasjon. Trolig vil bare Uno-X Hydrogen være aktuell som søker. Denne aktøren vil dermed også definere det videre mønsteret i utviklingen av stasjoner. Begrensede lave nasjonale ambisjoner vil innebære en så dårlig stasjonsdekning at salget av personbiler vil utvikle seg langsomt. Det vil gå desto lenger tid før stasjonene kan bli lønnsomme. Fylkeskommunen må derfor være forberedt på at det vil være behov for å yte driftstilskudd til stasjonene i en lenger periode enn den treårs-perioden som det er lagt opp til. 60

61 2. Fylkeskommunen viderefører sin rolle i utbygging av stasjoner. Fylkeskommunens satsing på infrastruktur for hydrogen har vært i påvente av en kraftfull nasjonal satsing. Ettersom dagens satsing har kommet sent og er svakere enn forventet, kan det være grunn til å videreføre en aktiv fylkeskommunal rolle. Innenfor de økonomiske rammene for Miljøfondet vil fylkeskommunen kunne bidra til finansiering av to hydrogenstasjoner i Akershus. Dette vil styrke den samlede innsatsen for å bygge opp et nasjonalt nettverk av stasjoner. Vurderinger Det er to faktorer som vil avgjøre veksten i bestanden av hydrogenelektriske biler: 1. Tilgang på biler fra produsentene. Det er en ulempe at bare to hydrogenelektriske bilmodeller er tilgjengelig Norge. Flere modeller å velge mellom ville stimulert interessen for å velge hydrogenbil. Antallet biler som ifølge bilprodusentene vil være tilgjengelige bør imidlertid være tilstrekkelig for å oppnå målene for vekst i kjøretøybestanden i regionen i de neste to-tre årene. Forutsetningen er imidlertid at det er tilstrekkelig etterspørsel til at produsentene vil prioritere regionen ved fordeling av biler. Dette har man lykkes godt med for batterielektriske biler på grunn av sterke insentiver, gode muligheter for hjemmelading og billig energi. Hydrogenelektriske biler vil ha muligheter dersom Norge fremstår med en konkurransedyktig infrastruktur som gir bileierne trygghet for tilgjengelig drivstoff. Norge har i dag verdens beste kjøpsinsentiver også for hydrogenelektriske kjøretøy, som vil kunne utnyttes ved en sterkere satsing på infrastruktur. 2. Infrastrukturen En utvikling av infrastrukturen som gir bileierne trygghet for tilførsel av drivstoff både i byområdene og langs hovedfartsveiene. Stasjoner i de største byene og på de viktigste transportkorridorene er en forutsetning for å få utviklingen i det private markedet i gang. Fylkeskommunen har gjennom hydrogenstrategien tatt en aktiv rolle, både for å bygge ut infrastrukturen og for å stimulere utviklingen av kjøretøy. Denne rollen skal nå vurderes på nytt etter at Enova har lansert et nasjonalt program for støtte til investering i fyllestasjoner. I den politiske saken om rullering av hydrogenstrategien er det lagt til grunn at fylkeskommunens virkemidler skal samordnes med Enovas program for støtte til fyllestasjoner. Programmet som nå er presentert har lavere ambisjoner enn forventet, og det er ukjent hvordan resultatene av programmet vil bli for Akershus. I handlingsprogrammet er det et mål å etablere to nye stasjoner i Akershus på Romerike og i Follo. Utfallet av første søknadsrunde i Enovas program vil være av betydning for fylkeskommunens videre ressursbruk og rolle på dette området. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale alternativ 1 av de to skisserte alternativene nå. Dette innebærer at fylkeskommunen avgrenser sin rolle til å støtte drift av hydrogenstasjoner og at aktører som søker offentlig finansiering av investeringer i stasjoner, henvises til Enova. Rammen for driftsstøtte på 5 mill. kr pr år vil ikke innebære full utnyttelse av ordningen i hele 5-års perioden som programmet gjelder for. Dagens infrastruktur vil maksimalt kunne gi grunnlag for en total støtte på 3,5 mill. kr pr år. Full utnytting av ordningen vil sannsynligvis ikke kunne finne sted før i Finansieringen vil skje innenfor innestående kapital i Miljøfondet samt de vedtatte årlige bevilgningene til fondet som ligger i ØP. 61

62 Forslag til handlingsprogram for vil bli lagt fram høsten Det vil da bli gjort en vurdering av erfaringene med Enovas stasjonsprogram og programmets betydning for stasjonsutviklingen i Akershus. På dette grunnlag vil fylkesrådmannen legge fram forslag til hvilken rolle fylkeskommunen skal ta i utviklingen av stasjonsinfrastrukturen i neste planperiode. Fylkeskommunen deltar aktivt i et nyetablert nasjonalt nettverket for fylkeskommuner og kommuner. Nettverket engasjerer seg i stasjonsinfrastruktur, utvikling av bilflåter og hydrogen i maritim sektor. Intensjonen med nettverket er læring og deling av erfaringer, samarbeid samt samordning av synspunkter på statlig politikk. Veksten i antall hydrogenbiler går relativt sakte. Ut fra hva vi nå vet ville et mer realistisk måltall for utgangen av 2018 være 150 biler enn 300 som framgår av hydrogenstrategien, forutsatt at det ikke kommer store positive eller negative overraskelser. Fylkesrådmannen er opptatt av å se helheten i omleggingen til klimanøytralt drivstoff i Akershus. I en slik omlegging vil alle tre alternative drivstoff være aktuelle: batterielektrisk, hydrogen og biogass. Støtte til ladepunkter og biogassprosjekter har hittil i hovedsak skjedd i samarbeid med Akershuskommunene. Dette vil bli redegjort for i regional plan for klima og energi. I planen vil det bli gjort en vurdering av antatt utvikling for de tre drivstoffene, og fylkeskommunens rolle for å fremme bruken av fossilfrie drivstoff i regionen. Høringsutkastet av planen vil bli lagt fram til behandling denne høsten, med sikte på endelig vedtak juni Saksbehandler: Øystein Lunde Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Enovas stasjonsprogram 2 Program for drifsstøtte til hydrogenstasjoner - godkjent av ESA 62

63 Programkriterier for Hydrogeninfrastruktur Formål Den overordnede målsetningen for programmet er å bidra til læring fra bruk av hydrogen som drivstoff i transportsektoren, med formål å redusere risiko og kostnader for å ta hydrogenteknologi i bruk. For å realisere dette tilbyr vi investeringsstøtte til etablering av offentlig tilgjengelige hydrogenfyllepunkt som legger til rette for økt bruk av hydrogenelektriske kjøretøy. Programmet vil komme med regelmessige utlysninger, i utgangspunktet årlig, men utlysningstakten vil kunne tilpasses markedsresponsen. Virkemiddel og støttenivå Virkemiddel: Investeringsstøtte. Støtten kan utgjøre inntil 40 % av godkjente prosjektkostnader. Støtten under programmet dekkes av EFTAs overvåkingsorgan ESAs godkjenning 232/16/COL. Det rettslige grunnlaget for Enovas støtteordninger er nærmere beskrevet på siden Kvalifikasjonskriterier For å kvalifisere for støtte, må søker og prosjektet tilfredsstille programkriteriene. Søkeren er ansvarlig for å levere tilstrekkelig informasjon til at Enova kan vurdere om alle krav er oppfylt. Informasjonen skal sammenfattes i en prosjektbeskrivelse i henhold til mal. Prosjektbeskrivelsen skal legges ved den elektroniske søknaden. Søker kan legge ved andre vedlegg ved behov. Enova kan be om utfyllende dokumentasjon. Merk at det er søkers ansvar at hydrogenleveransen møter kjøreprodusentenes krav og å følge relevante nasjonale og internasjonale standarder. Det er også søkers ansvar å sikre at utbygging og drift skjer i henhold til gjeldende regelverk, at aktuelle offentlige tillatelser er på plass, samt at plassering og utforming av hydrogenfyllepunktene er hensiktsmessig. Søkeren 1. er aktør som ønsker å etablere offentlig tilgjengelig hydrogenfyllepunkt. 1 63

64 2. kan samarbeide med andre aktører, eksempelvis eiendomsforvaltere, handels- og servicevirksomheter med mer i prosjektet, men en aktør skal stå som ansvarlig søker. Støtten gis til den som skal foreta investeringen 3. må kunne dokumentere at hun har tilstrekkelig finansiell styrke til å kunne oppfylle kontrakten. I dette ligger at virksomheten må ha tilstrekkelig kapital til sin normale drift og tilstrekkelig finansiering av det omsøkte prosjektet, inkludert driftsfasen 4. må kunne dokumentere tilstrekkelig gjennomføringsevne, herunder tekniske og faglige kvalifikasjoner Prosjektet 1. gjelder nyetablering av offentlig tilgjengelige fyllepunkter for hydrogenelektriske kjøretøy med tanke på langsiktig drift (minimum 3 år etter oppstart) 2. fyllepunktene må oppfylle de tekniske minimumskravene i utlysningen (se nedenfor) 3. skal være ferdig utbygd og i drift innen 1. september Forsinket oppstart kan føre til at støtten trekkes tilbake eller tildelt støtte reduseres slik beskrevet i Generelle regler for støtte fra Energifondet Tekniske krav Det står søker fritt å spesifisere fyllepunktene, så lenge minstekravene nedenfor er oppfylt: 1. Kapasitet minimum 200 kg H2/dag på stedet 2. Det skal være mulig å fylle hydrogen samtidig fra minst to punkter (hvorav minimum ett ved 700 bar, og det andre ved 350 eller 700 bar) på stedet 3. Fyllepunktene skal ha minst 97 % tilgjengelighet/oppetid 4. Fyllepunktene skal være tilrettelagt for brukerbetaling med allment tilgjengelige betalingsmidler fra det tidspunkt fyllepunktene settes i drift. Løsningen for brukerbetaling skal ikke være avhengig av etablert avtaleforhold med operatør. Lokalisering Søker står fritt til å foreslå lokalisering av fyllepunktene. Dersom søker ønsker å søke om etablering av fyllepunkt på flere ulike steder skal det leveres uavhengig søknad for hvert sted, med mindre søknadene av geografiske og/eller markedsmessige årsaker må vurderes samlet. Driftsperioden Hydrogenfyllepunkt som etableres med støtte fra Enova skal være i drift og i samsvar med forutsetningene i programmet i minst 3 år etter driftsstart. Dersom avvikling skjer før denne tiden, eller fyllepunkt ikke driftes som forutsatt i utlysningen, kan Enova kreve hele eller deler av tilskuddsbeløpet tilbakebetalt. Rangeringskriterier Søknadene rangeres etter hvor godt de oppfyller følgende kriterier: - Bidrag til kompetansebygging, læring og kunnskapsspredning om bruk av hydrogen i transportsektoren - Sannsynliggjort bruksgrunnlag, målt i estimert antall kilo levert per døgn. Dette kan være basert på anslag for antall eksisterende kjøretøy i området og/eller bekreftede fremtidige brukere (f.eks. dokumentert gjennom avtaler med flåtebrukere som vil ta i bruk hydrogenkjøretøy). - Lavt støttebehov per leveringskapasitet (kr/kg H2/dag) 2 64

65 Rapportering Fremdriftsrapportering Prosjekteier skal rapportere på prosjektets tekniske og økonomiske fremdrift minimum 2 ganger per år innen faste frister. Rapporteringen har en fast mal og sendes elektronisk gjennom Enovas senter for søknad og rapportering. Her finnes også til enhver tid gjeldende frister. I minimum 3 år etter oppstart skal tilskuddsmottaker hver sjette måned rapportere på følgende parametere: 1. Antall fyllinger pr. fyllepunkt og fylt hydrogenmengde (kg) summert for perioden 2. Driftsavvik med årsak, responstid ved avvik og nedetid for fyllepunktet per hendelse og summert for perioden Sluttrapportering Det skal leveres teknisk sluttrapport og revisorgodkjennelse av prosjektregnskapet. I tillegg skal det leveres en egenerklæring der støttemottaker bekrefter og signerer på at anlegget er bygget iht. programmets krav og søknaden til Enova. Det vises for øvrig til Generelle regler for støtte fra Energifondet. Frister og tidsplan Søknadsfrist er 29. september 2017 kl Enovas søknadsbehandling vil normalt være ferdig i løpet av desember. Om Enova må etterspørre dokumentasjon eller har behov for utfyllende opplysninger vil behandlingsperioden kunne forlenges Som utgangspunkt skal det foreligge intensjonsavtale med aktuell(e) grunneier(e) ved innsending av søknaden. Dersom dette ikke er avklart, må det angis i framdriftsplanen når slik avtale vil være på plass. Siste frist for å avklare avtaler med grunneiere er 1. desember 2018 Hydrogenfyllepunktene skal være ferdig utbygd og i drift innen 1. september 2019 Innsendelse av søknaden Søknad sender dere inn via vårt elektroniske søknads- og rapporteringssenter som dere finner på Velg skjema knyttet til programmet Hydrogeninfrastruktur. Vår behandling av søknaden All søknadsinformasjon vil bli behandlet fortrolig. Prosjekter som får støtte vil i etterkant bli offentliggjort med navn på tilskuddsmottaker, en kort beskrivelse av fyllepunktene og innvilget støttebeløp. Dersom vi vurderer det som nødvendig, vil vi kunne innhente tredjepartsverifiseringer av teknologi og løsninger samt juridiske og økonomiske forhold. En slik verifisering kan medføre ytterligere dokumentasjonskrav. Kostnadene knyttet til tredjepartsverifiseringen dekkes av Enova. Har dere søkt eller mottatt annen offentlig støtte til prosjektet? Søker er forpliktet til å opplyse om det er søkt eller mottatt annen offentlig støtte til prosjektet. Dersom dette er tilfelle, må vi ta stilling til om samlet støttenivå vil ligge innenfor det lovlige støttenivået i statsstøtteregelverket. 3 65

66 Case No: Document No: Decision No: 145/17/COL EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY DECISION Of 25 July 2017 not to raise objections to an aid scheme for hydrogen refuelling stations in Akershus (Norway) The EFTA Surveillance Authority ( the Authority ), Having regard to: the Agreement on the European Economic Area ( the EEA Agreement ), in particular to Article 61, Protocol 26 to the EEA Agreement, the Agreement between the EFTA States on the Establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice ( the Surveillance and Court Agreement ), in particular to Article 24, Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement ( Protocol 3 ), in particular to Article 1(3) of Part I and Article 4(3) of Part II, Whereas: I. FACTS 1 Procedure (1) By letter dated 16 June 2017, the Norwegian authorities notified an aid scheme for operating aid to hydrogen refuelling stations ( the scheme ), pursuant to Article 1(3) of Part I of Protocol Background (2) The purpose of the scheme is to support the green shift from traditional fossil fuel combustion engines to an environmentally friendly alternative. (3) Hydrogen has a high energy density and can be produced without carbon dioxide emission, when produced from renewable energy sources. The technology for hydrogen driven motors is furthermore developed to a point were hydrogen cars can fulfil practical 1 Document No Rue Belliard 35, B-1040 Brussels, tel: (+32)(0) , fax: (+32)(0) , 66