Tannhelsetenester i Hordaland FYLKESDELPLAN

Transkript

1 Tannhelsetenester i Hordaland FYLKESDELPLAN

2 Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 2

3 INNHALD Innhald... 3 Innleiing Lovgrunnlag og andre offentlege dokument, fylkeskommunalt ansvar Fylkeskommunalt ansvar Utvikling og måloppnåing i den førre planperioden Tannhelseutvikling Rekrutterings- og stabiliseringstiltak Tannklinikkstruktur Førebyggande folkehelsearbeid Samarbeidsavtalar Befolkningsutvikling Dagens situasjon Tannhelseutviklinga Tannhelsetilbodet i Hordaland Den offentlige tannhelsetenesta - Organisering, personell og økonomi Rekruttering og stabilisering Folkehelsearbeid Spesialisttenester Mål for tannhelsearbeidet Visjon Overordna mål Andre målsetningar Hovudutfordringar i planperioden Sikre eit godt tannhelsetilbod Rasjonell klinikkstruktur Folkehelsearbeidet Utvikling av eit godt samarbeid Nye reformer og ny lov om tannhelsetenester IKT Overføring av driftsansvaret frå Helse Vest IKT til Hordaland fylkeskommune Handlingsplan Sikre eit godt tannhelsetilbod Rasjonell klinikkstruktur Folkehelsearbeid Samarbeid med kommunale tenester, private tannlegar og andre organisasjonar Nye reformer IKT Overføring av driftsansvaret frå Helse Vest IKT til Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 3

4 INNLEIING Fylkesutvalet vedtok i sak 293/2008 å utarbeide ny «Plan for tanhelsetenester ». Guro Haraldsen Fosse (AP) vart valt til saksordførar. Frå administrasjonen vart arbeidsgruppa samansett slik: Fylkestannlege Inge Magnus Bruvik, Leiar for styringsgruppa: Overtannlege Stein O Moe, Medlem Klinikksjef Atle Fjelltveit, Medlem Tillitsvalt Mona Aardal Medlem Seksjonsleiar Anne Høgestøl Sekretær for utvalet Målet med ein ny plan for er å: sikre stabile tannhelsetenester med god kvalitet. sikre likeverdig tilgang på tannhelsetenester. sikre god rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell, særleg til tannklinikkar i utkantstrok. sikre hensiktsmessig oppgåvefordeling mellom yrkesgruppene i tannhelsetenesta. sikre effektiv og rasjonell drift. sikre at folkehelsearbeidet vert styrka. Planen vart vedteke i Fylkestinget sak 05/2010. VEDTAK Fylkestinget sluttar seg til Plan for tannhelsetenester med følgjande endring: 1. Før eit tilbod vert lagt ned skal kvar enkelt klinikk vurderast som eiga sak. 2. Det bør i tilfelle der det er føremålsteneleg forhandlast med dei kommunane som vert involverte. Dette for å sjå på mogelegheit for å finna ei felles løysing. Her må økonomi så vel som rekruttering av personale verta vurdert. 3. Utvalet ser det som viktig at tilbodet til rusavhengige målgruppe E vert teke i vare. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 4

5 2. LOVGRUNNLAG OG ANDRE OFFENTLEGE DOKUMENT, FYLKESKOMMUNALT ANSVAR Lover og forskrifter Lov om tannhelsetjenesten Lov om helsepersonell Lov om pasientrettigheter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov om legemidler Lov om vern mot smittsomme sykdommer Folketrygdlova Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten Forskrift om internkontroll i soaial- og helsetjenesten Lov om medisinsk utstyr Lov om behandling av personopplysninger Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Andre dokument NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet. St meld.16 ( ) Resept for et sunnere Norge St.meld.35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning St.meld.20 ( ) Nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Andre fylkeskommunale vedtak Etablering av regionalt odontologisk kompetansesenter i helseregion vest (FU 2007). Godkjenning av forhandlingar om overtaking av odontologisk klinikk (FU des. 2008). Budsjett Økonomiplan for Hordaland fylkeskommune ( ). Strategiplan for folkehelse (DOT Hordaland 2007) Samfunnsendringar Befolkningsutvikling Infrastruktur vegbygging, tunnelar bruer m. v Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 5

6 2.2. FYLKESKOMMUNALT ANSVAR et etter Lov om tannhelsetenesta 1-1. Fylkeskommunen sitt ansvar for tannhelsetenester Fylkeskommunen skal syte for at tannhelsetenester, herunder spesialisttenester, i rimelig grad er tilgjengelege for alle som bur eller mellombels oppheld seg i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for Den offentlige tannhelsetenesta. Den offentlege tannhelsetenesta yter tannhelsetenester til gruppene som er nemnt i 1-3, anten ved fylkeskommunen sine tilsette eller ved privatpraktiserande tannlegar som har inngått avtale med fylkeskommunen etter Tannhelsetenesta sitt formål Fylkeskommunen skal fremme tannhelsa i befolkninga og syte for nødvendig førebygging og behandling. Den skal spreie opplysning om, og auke interessa for, kva den einskilde sjølv og samfunnet kan gjere for å fremme tannhelsa Omfanget av Den offentlege tannhelsetenesta Den offentlige tannhelsetenesta skal organisere førebyggande tiltak for heile befolkninga. Ho skal gje eit regelbunde og oppsøkjande tilbod til: a Barn og ungdom frå fødsel til og med det året dei fyller 18 år. b. Psykisk utviklingshemma i og utanfor institusjon. c. Grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og heimesjukepleie. d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg til dei prioriterte oppgåvene kan Den offentlige tannhelsetenesta yte tenester til betalende klientell. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 6

7 3. UTVIKLING OG MÅLOPPNÅING I DEN FØRRE PLANPERIODEN 3.1 TANNHELSEUTVIKLING Det har dei siste åra skjedd ei positiv utvikling i tannhelsa til prioriterte grupper. Tabell 1 syner at tannhelseutviklinga i perioden , med unntak for 12-åringar, var betre enn målsetninga i tannhelseplanen. Tabell 1: Tannhelseutvikling, mål- og resultat Tannhelseplan Mål for tannhelsa i Hordaland 2007 Resultat åringar 65% kariesfrie 78% kariesfrie 12-åringar Gjennomsnittleg DMFT: 1,5 Gjennomsnittleg DMFT: 1,6 18-åringar Gjennomsnittleg DMFT: 5,5 Gjennomsnittleg DMFT: 5,3 Tannhelsa til 5-, 12- og 18-åringar i Hordaland har heilt sidan målingane starta i 1985 vore litt dårlegare enn snittet for resten av landet, men i 2008 er tannhelsa til 5- åringane i Hordaland kome på nivå med landsgjennomsnittet. Den positive tannhelseutviklinga for 5-åringane heldt fram for sjuande året på rad, og det har ikkje vore så mange 5-åringar utan hol i tennene i Hordaland sidan målingane starta. Småbarn i Hordaland har no like god tannhelse som gjennomsnittet i resten av landet. Det er vanskeleg å peike på einskilde årsaker som kan forklare denne gledelege utviklinga fullt ut. Sidan ein ser same tendens over heile landet, er det meir enn lokale faktorar som ligg til grunn. Tannhelsa til 12-åringane 12-åringane i Hordaland hadde i 2007 i gjennomsnitt 1,6 DMFT (summen av tenner med hol, tenner trekt pga hol og tenner med fylling), og 42,5 % av årskullet hadde feilfrie tenner. Målet i Plan for tannhelsetenester i Hordaland var eit gjennomsnitt på 1,5 DMFT i 2007, så målet er nesten nådd. Tannhelsa til 18-åringane har betra seg gradvis dei siste åra og er no på det lågaste nivået sidan målingane starta. 12,5 % av 18-åringane i Hordaland hadde ingen tenner med hol eller fylling, og ingen tenner som var trekt pga hol. Målet for tannhelsa til 18-åringane i 2007 var eit gjennomsnitt på 5,5 DMFT, og resultatet for 2008 er litt betre enn dette. Men avstanden til landsgjennomsnittet er størst for 18-åringane, og det er derfor ei utfordring for tannhelsetenesta å betre tannhelsa hjå ungdommen i Hordaland. Tannhelsa gruppe c Det er ingen undersøking som viser utviklinga i tannhelsa til eldre, langtidssjuke i institusjon og heimesjukepleie. Men stadig fleire eldre har eigne tenner og får dermed eit større behov for førebyggjande tannbehandling for at ikkje tannhelsa skal bli svekka medan dei er på insti- Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 7

8 tusjon eller har trong for omsorgstenester i heimen. 3.2 REKRUTTERINGS- OG STABILISERINGSTILTAK Det har dei siste 15 åra vore vanskeleg å rekruttere og behalde tannlegar og tannpleiarar på klinikkar i utkantstrok, og mange stillingar har stått ledige over lang tid. Situasjonen har vore verst i Sunnhordland, Hardanger og Voss, men det har og i periodar vore vanskeleg å rekruttere tannlegar til Nordhordland. Hyppige skifte av tannhelsepersonell gjev over tid negative budsjettmessige konsekvensar tap av fagleg kompetanse. Tannhelsetenesta har delt inn fylket i to soner. Sone 1 omfattar Bergen og nærliggjande kommunar. Sone 2 omfattar regionane Sunnhordland, Hardanger, Voss og enkelte kommunar som ligg utanfor pendlaravstand til Bergen. Dette er område det har vist seg vanskeleg å rekruttere tannlegar til. Det er sett i verk tiltak både for å betre rekrutteringa til klinikkar i sone 2 og for å halde på personellet i heile fylket. Det er i planperioden innført følgjande rekrutterings- og stabiliseringstiltak: Høgare løn til tannlegar i sone 2 enn i sone 1. Rekrutteringstillegg til nytilsette tannpleiarar i sone 2 på kr per år. Tannlegar i sone 2 får eit fast, årleg tilskot til faglege kurs på kr 8000 per år. Stipend til tannlege og tannpleiar under utdanning mot bindingstid (ikkje praktisert enno). Trippel konkurranseansiennitet for tannlegar etter 3 år i sone 2. Frivillig provisjonsavtale med særskilte vilkår for tannlegar i distrikta. Frivillig innsatsbasert avtale for tannpleiarar. I tillegg har tannhelsetenesta satsa mykje på opplæring og kompetanseutvikling. Tannhelsetenesta nytta i 2008 om lag 3 millionar til opplæring. Dette utgjer 1,8% av samla nettobudsjett eller i snitt kr pr. tilsett. 3.3 TANNKLINIKKSTRUKTUR Forslaget til ny tannklinikkstruktur som vart lagt fram for fylkestinget i oktober 2003 vart ikkje vedteken. Etter forhandlingar med kommunane som var råka av forslaget vart dei fleste små klinikkane i distrikta oppretthaldne. 3.4 FØREBYGGANDE FOLKE- HELSEARBEID I 2006 oppretta tannhelseavdelinga ei 50 % stilling som tannhelserådgivar. Bakgrunnen for dette var eit ynskje om å få systematisert og samordna det førebyggande folkehelsearbeidet i DOT Hordaland i tråd med st. meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Hordaland fylkeskommune, avdeling for Strategi og næring, utarbeida i 2007 eit Handlingsprogram for folkehelse ( ). Tannhelsetenesta var delaktig i utarbeidinga av programmet og står som ansvarleg for gjennomføring av fleire tiltak, spesielt dei som er kosthaldsrelaterte. Som eit ledd i vidareutviklinga av folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta blei det i 2008 utarbeidd ein Strategiplan for folkehelsearbeid i DOT Hordaland. I planperioden har talet på tannpleiarar i DOT auka, og talet på tannlegar har gått ned. Betringa i tannhelsa og auka satsing på førebyggande arbeid, har gjort dette mogeleg. Målet om ein tannpleier for kvar tredje tannlege er likevel ikkje nådd i alle tannhelsedistrikt. 3.5 SAMARBEIDSAVTALAR Den offentlege tannhelsenesta har inngått samarbeidsavtalar med pleie- og omsorgstenestene og sosialtenesta i dei fleste kommunane i Hordaland. Det er og inngått avtalar med andre kommunale tenester, men det står framleis att ein del på desse områda (helsestasjonar, PU-tenesta m. v). 3.6 BEFOLKNINGSUTVIKLING Det har i planperioden skjedd ei sentralisert folketalsutvikling. I Tannhelsedistrikt Aust har folketalet blitt redusert med 744, medan dei distrikta som omfattar Bergen og kommunane rundt Bergen har hatt ei samla auke i folketalet på Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 8

9 Tabell 2: Endring av folketal i planperioden fordelt på distrikt (sjå punkt 4.4) År/distrikt Aust Sør Sentrum Nord Vest Totalt Totalt Totalt Endring Totalt Folketalet i Bergen kommune har i perioden auka med innbyggarar. Dette er om lag 60% av den totale auken i folketalet i Hordaland i perioden. Auken har vore størst blant personar mellom 20 og 66 år, dvs den delen av befolkninga som i liten grad tilhøyrer våre prioriterte grupper. Auke i talet som tilhøyrer våre prioriterte grupper tilsvarer om lag 1,5 tannlegeårsverk. Auken har vore størst i bydelane Fana, Ytrebygda og Bergenhus. Tabell 3: Endring av folketal bydelar i Bergen ÅR/ Bydel Årstad Fana Bergenhus Ytrebygda Fyllingsdalen Laksevåg Åsane Arna Totalt Totalt Totalt Endring Totalt Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 9

10 4. DAGENS SITUASJON 4.1 TANNHELSEUTVIKLINGA Tannhelsa til heile befolkninga har blitt vesentleg betre dei siste åra. Det vert vist til punkt 3.1, tabell 1. Dette har ført til at intervalla mellom tannhelsekontrollane for barn og ungdom har auka. 4.2 TANNHELSETILBODET I HORDALAND Tannhelsetenesta i Hordaland består av ein privat og ein offentleg sektor. Den private sektoren er best utbygd i og omkring Bergen. DOT gjev eit oppsøkjande tilbod til prioritert klientell i heile fylket. Dei fleste klinikkane tilbyr også behandling av vaksne betalande pasientar, og omfanget er størst i landdistrikta. 4.3 DEN OFFENTLIGE TANN- HELSETENESTA - ORGANISE- RING, PERSONELL OG ØKONOMI Organisering DOT har 345 tilsette fordelt på administrativ seksjon og fem tannhelsedistrikt med til saman 72 tannklinikkar. Fylkestannlegen er administrativt og fagleg ansvarleg for heile verksemdsområdet, medan overtannlegane er administrativt og fagleg ansvarlege i sine tannhelsedistrikt. Tannhelsedistrikta er delt inn i klinikkområde med klinikksjef som leiar. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 10

11 Administrativ seksjon Administrativ seksjon har ein todelt funksjon. Seksjonen er tillagt oppgåver som vedkjem heile Den offentlege tannhelsetenesta, samstundes som seksjonen er distrikta si felles administrative eining. Seksjonen vert leia av seksjonsleiar Distriktsstruktur Den offentlege tannhelsetenesta er delt i fem tannhelsedistrikt og 22 klinikkområde med til saman 70 tannklinikkar. Vest tannhelsedistrikt: Omfattar i Bergen: bydelane Fyllingsdalen, Laksevåg og Loddefjord. I tillegg høyrer kommunane Askøy, Øygarden, Fjell og Sund til distriktet. Distriktet er delt inn i fire klinikkområde. Nord tannhelsedistrikt Omfattar i Bergen: bydelane Åsane og Arna. I tillegg høyrer kommunane Lindås, Meland, Austrheim, Radøy, Osterøy, Modalen og Fedje til distriktet. Distriktet er delt inn i fem klinikkområde. Sentrum tannhelsedistrikt Omfattar i Bergen kommune: Bydelane Sandviken, Årstad, Fana og Ytrebygda. I tillegg høyrer kommunane Austevoll, Os, Tysnes, Fusa, Samnanger og Hatlestrand i Kvinnherad kommune til distriktet. Distriktet er delt inn i sju klinikkområde. Sør tannhelsedistrikt Distriktet omfattar kommunane: Stord, Fitjar, Sveio, Kvinnherad og Etne. Distriktet er delt inn i tre klinikkområde. Aust tannhelsedistrikt Distriktet omfattar kommunane: Dale, Voss, Kvam, Jondal, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Odda. Distriktet er delt inn i tre klinikkområde Klinikkstruktur og klinikkstandard Talet på klinikkar varierer frå distrikt til distrikt. Til saman driv tannhelsetenesta 70 ; 48 klinikkar som er opne kvar dag. Desse har frå eitt til sju behandlingsrom. I tillegg er 15 klinikkar med eitt behandlingsrom er opne frå ein til tre dagar i veka. Sju klinikkar er lokalisert på institusjon og behandlar berre pasientar i gruppe c eller e. Kvart behandlingsrom er utstyrt med ein behandlingsstol. I tillegg er klinikkane utstyrt med ein eller fleire kompressorar, sugemotorar, autoklavar og røntgenapparat. Journal- og røntgensystem er digitalisert og knytt saman i eit nettverk med sentral servar som blir drifta av Helse Vest IKT. Det er viktig å ha ein klinikkstruktur som sikrar effektiv drift og stabile tenester til brukarane. Tannhelsedistrikta er derfor delt inn i klinikkområde med ein sentralklinikk i kvart klinikkområde. Større klinikkområde er ein buffer mot vakante stillingar ved enkeltklinikkar og sikrar at personellressursane blir fordelt slik at alle deler av fylket er sikra eit minimumstilbod. Tabell 4: Oversikt over distrikt og klinikkar (tal i parentes er ) Distrikt Open kvar dag Redusert Opningstid Institusjons- Klinikk Tal behandlingsrom Vest 9 (10) 0 2 (2) 45 (42) Nord * 14 (14) 2 (3) 2 (2) 44 (46) Sentrum 13 (16) 2 (2) 3 (4) 57 (60) Sør 7 (9) 4 (2) 0 (1) 37 (37) Aust * 5 (7) 7 (6) 0 (2) 29 (32) Totalt 48 (56) 15 (13) 7 ( 11) 212 (217) * Det er og tilsett C-tannlegar i Nord (2) og Aust (1). Dette er tannlegar med eigen, privat praksis som behandlar prioriterte grupper for DOT. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 11

12 4.3.3 Personell Fordeling av og tal tilsette i tannhelsedistrikta endringar Tabell 4 viser tall tilsette i 2003 og Det har i perioden skjedd ein reduksjon både i talet på årsverk og i talet på tilsette. Tabell 5: Endringar i årsverk og talet på tilsette i perioden Overtannlegar Tannlegar/ Kjøp av Tann- Tannhelse- År Tilsette Spesialistar klin.sjefar tenester Pleiarar sekretærar Totalt 2002 Årsverk 9 3,7 118,9 1,5 28, ,4 Tilsette Årsverk 5 3,1 113,9 1,5 37,5 135,6 296, Tilsette Endring Årsverk -4-0, ,2-5,4-5,8 Tilsette Reduksjon i tal tilsette / årsverk har i hovudsak skjedd ved at ledige stillingar ikkje har blitt lyst ut. Tala viser ein større reduksjon i talet på tilsette enn i talet på årsverk. Dette skuldast i hovudsak ein reduksjon i talet på deltidsstillingar. Det var i planperioden ein større reduksjon i talet på tannhelsesekretærar enn i talet på tannlegar. Naturleg avgang har ført til at talet på tannlegeårsverk og talet på tannhelsesekretærårsverk har blitt tilnærma likt. Talet på tannlegestillingar i distrikta er på grunn av redusert folketal og færre klinikkar blitt redusert i perioden. Samstundes har befolkningsvekst og nye oppgåver,til dømes behandlingstilbod til rusavhengige, gitt auke i talet på tannlegar i Bergen. Tannhelsetenesta har i tråd med målsetjinga auka talet på tannpleiarar i perioden. Ved utgangen av 2008 var 62,9 % av dei tilsette i tannhelsetenesta 50 år eller meir Økonomi Budsjett og økonomiplan, vedteke av Fylkestinget, er dei viktigaste styringsdokumenta for DOT. Tannhelsetenesta hadde eit budsjettoverskot i åra I 2008 gjekk DOT samla med eit underskot på 0,976 mill. kroner. Revidert rekneskap 2008 viser 0 i avvik for alle budsjetteiningane samla og distriktsvis, etter at tannhelsetenesta har nytta bundne fondsmidlar og disposisjonsfond for å dekke eit samla underskot. Tannhelseavdelinga fekk i 2009 redusert budsjettet med 3 mill. kroner i høve til For å tilpasse drifta til strengare økonomiske rammer vert vidare effektivisering av tannhelsetenesta svært viktig. 4.4 REKRUTTERING OG STABILISERING Det er få søkjarar til tannpleiar- og tannlegestillingar i utkantstrok, og dei som tek imot slike stillingar, søker seg som regel inn mot Bergen eller bynære strok etter kort tid. Ved tannklinikken på Bømlo var alle tannlegestillingane vakante fyrste halvår I Hardanger og Sunnhordland har DOT i stor grad rekruttert tannlegar med utanlandsk bakgrunn til ledige stillingar. DOT hadde pr tilsette frå 14 ulike nasjonar. Tannlegar i sone 2 vert generelt løna høgare enn andre tannlegar for å motivere tannlegar til å ta stillingar her og bli værande. Det vert elles vist til punkt 3.2. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 12

13 4.5 FOLKEHELSEARBEID Tiltak som er sett i verk Frå behandling til førebygging, Dei siste åra har hovudfokus i den offentlege tannhelsetenesta vore retta mot behandling, og førebyggande arbeid har delvis vore nedprioritert. Når innsatsen no skal aukast på det helsefremmande og førebyggande arbeidet, krev det ei omprioritering av ressursar og tid. Folkehelsearbeid er eit tidkrevjande arbeid. Om ein skal lukkast innan området, må ein arbeide systematisk, langsiktig og på tvers av fag og sektorar. Som eit ledd i å systematisere folkehelsearbeidet, utarbeider no kvar klinikk årsplanar for det førebyggande arbeidet i sitt område. Vidare har ein fokus på t godt samarbeid med aktuelle samarbeidspartnarar. Samarbeidet vert formalisert gjennom skriftlege samarbeidsavtalar Kompetanseheving / vidareutdanning DOT Hordaland årleg sendt minimum 3 tilsette på etterutdanning i folkehelse ved Høgskolen i Akershus. I tillegg har folkehelse vore tema på mange kurs og samlingar i DOT. For å sikre at dei tilsette føler seg trygge på å møte utfordringane folkehelsearbeidet fører mrd seg har alle tannpleiarane fått eit fagleg løft i form av kurs i ernæring og i presentasjonsteknikk med Powerpoint. I kjølvatnet av kursa har tannpleiarane utarbeida fleire foredrag retta mot ulike pasientgrupper. Presentasjonane ligg samla på tannhelsetenesta sitt datasystem og kan soleis nyttast av alle i DOT Stimuleringsmidlar For å bidra til nytenking og kreativitet har det internt i DOT dei siste åra vore utlyst stimuleringsmidlar til nyvinnande folkehelsetiltak Vatn som tyrstedrikk Vassautomatar er installert på dei fleste vidaregåande skular, delfinansiert av tannhelsetenesta, og på dei fleste offentlege tannklinikkar i fylket. 4.6 SPESIALISTTENESTER Spesialitetar i tannhelsetenesta Det finst i alt 7 spesialitetar for tannlegar Oral kirurgi Det er 10 spesialistar i oral kirurgi i Hordaland. 8 av desse er knytt til Odontologisk klinikk, Institutt for klinisk odontologi eller Kjevekirurgisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus. 3 kirurgar driv privat praksis og ein er tilsatt i Den offentlige tannhelsetenesta med arbeidsstad Odontologisk klinikk Periodonti (tannkjøttsjukdom) Det er 15 spesialistar i periodonti i Hordaland. 9 spesialistar er tilsett ved Odontologisk klinikk eller Institutt for klinisk odontologi. 5 arbeider i privat praksis i kombinasjon med odontologisk allmennpraksis, mens ein er tilsett som overtannlege i den offentlege tannhelsetenesta. Ein spesialist er og tilsett i ei vanleg tannlegestilling i DOT Kjeveortopedi (tannregulering) Det er 20 spesialistar i kjeveortopedi i Hordaland. 8 er tilsett ved Institutt for klinisk odontologi, Odontologisk klinikk eller ved Leppe-, kjeve- og ganespaltesenteret i Bergen. 12 driv privat praksis og ein er tilsatt i den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland Endodonti (rotfylling) Det er 10 spesialistar i endodonti i Hordaland. 6 av desse er tilsett ved Odontologisk klinikk eller Institutt for klinisk odontologi. 4 arbeider i privat praksis i kombinasjon med allmennodontologi Protetikk (kroner, bruer og protesar) Det er 13 spesialistar i oral protetikk i Hordaland. 7 av desse er tilsett ved Odontologisk klinikk eller Institutt for klinisk odontologi. 5 spesialistar driv privat praksis i kombinasjon med allmenn odontologi. Ein tannlege ved Haukeland universitetssjukehus arbeider spesielt med implantatprotetikk og spesialprotesar for kreftpasientar Pedodonti (barnetannpleie) Det er fire spesialistar i pedodonti i Hordaland, men berre ein av desse arbeider innan fagområdet. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 13

14 Røntgen og ansiktsradiologi Det er ein spesialist i Hordaland, og ein er for tida under utdanning Andre spesialfelt Odontofobi (angst for tannbehandling) Senter for odontofobi driv med tverrfagleg behandling av pasientar med angst for tannbehandling. DOT samarbeider med senteret og dekker løna for to tannhelseteam i til saman 40% stilling, samt har ansvar for deler av investeringsbudsjettet Lystgassbehandling/medikamentell angstdemping DOT har over 20 tannlegar med lystgassautorisasjon og 10 tannklinikkar i DOT Hordaland tilbyr lystgassbehandling i dag. Stadig fleire klinikkar tilbyr behandling i medikamentell sedasjon. (demping av angst og uro) Narkosebehandling Tannhelsetenesta har avtale om narkosebehandling av pasientar med spesielle behov to dagar pr. veke på Haukeland universitetssjukehus og ein dag pr. veke ved Stord sjukehus. Behandling i narkose vert på sjukehusa utført av tannhelsetenesta sine tilsette Sjeldne medisinske tilstander DOT har eit team som gjer tilbod til pasientar med sjeldne medisinske tilstander. Dei behandlar pasientar ved Vestlund behandlingssenter i Fyllingsdalen som tar imot pasientar frå heile fylket. Dette teamet er og konsulentar for andre behandlarar som berre ein sjeldan gong treff på slike pasientar. Samarbeid med UiB om undervisning av studentar i tannbehandling av personar med Sjeldne medisinske tilstander er etablert Senter for behandling av pasientar med leppe-, kjeve- og ganespalte. Pasientar med leppe-, kjeve- og ganespalte frå regionane Vest-,Midt- og Nord-Noreg blir behandla i Bergen. Den kjeveortopediske behandlinga blir utført ved Odontologisk klinikk i Bergen. Personalet er tilsett i DOT Hordaland, men DOT får dekt lønsutgiftene gjennom refusjonar frå folketrygda Geografisk fordeling av spesialistar Bortsett frå kjeveortopedi arbeider så godt som alle spesialistar i Hordaland i Bergen kommune. 4.7 Kvalitetsarbeid Kvalitetssystemet i DOT er bygd opp rundt ei kvalitetshandbok. Denne fokuserer på helse-, miljø- og tryggleiksarbeid (HMT-arbeid), kvalitetssikring av faglege og administrative rutinar samt kvalitetsutvikling og forbetringsarbeid. Eit tverrfagleg samansett kvalitetsutval er rådgjevande for fylkestannlegen i spørsmål som vedkjem kvalitetssikring / -utvikling. Hovudverneombodet i DOT og fylkestannlegen er faste medlemmar. Utvalet har som hovudoppgåve å stimulere til kvalitetsfremjande arbeid i DOT. Desse spesielle oppgåvene er elles lagt til utvalet: Oppdatering av kvalitetshandboka Informasjon, rådgjeving og erfaringsformidling innanfor kvalitetsarbeidet Registrering og oppfølging av avvikshendingar Planlegging og gjennomføring av fellesmøte mellom verneomboda og leiinga Brukarundersøkingar Ei 20 % stilling er avsett til funksjonen som kvalitetskoordinator og sekretær for kvalitetsutvalet. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 14

15 5. MÅL FOR TANNHELSEARBEIDET VISJON Kvalitet, trivsel og omsorg til beste for alle 5.2. OVERORDNA MÅL 5.3 ANDRE MÅLSETNINGAR Produktmål Tannhelsetenesta i Hordaland skal vere best i landet Tannhelsemål Mål for gruppe a ( 0-18 år). Status for tannhelsa til barn og ungdom i dag er skildra i kapittel 3.1 Mål for tannhelsa til 5-, 12- og 18-åringane i 2013: 5-åringar: Over 80 % skal ikkje ha hatt tenner med hol eller fylling 12-åringar: Over 50% skal ikkje ha hatt tenner med hol eller fylling Minst 95 % skal ha færre enn 5 tenner med hol eller fylling 18-åringar: Over 20% skal ikkje ha hatt tenner med hol eller fylling Minst 95 % skal ha færre enn 10 tenner med hol eller fylling Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 15

16 Mål for gruppe b (personar med psykisk utviklingshemming) Alle skal ha eit sosialt akseptabelt tannsett med god tyggefunksjon, og alle skal ha god munnhygiene og vere fri for smerter i tenner og kjevar Mål for gruppe C1 og C2 eldre, uføre og langtidssjuke i institusjon eller i heimesjukepleie) Alle skal ha eit sosialt akseptabelt tannsett med god tyggefunksjon, og alle skal ha god munnhygiene og vere fri for smerter i tenner og kjevar Mål for gruppe D (19- og 20-åringar) Alle skal vere kjent med eiga tannhelse og korleis dei skal ta vare på tannhelsa si. Alle skal vere kjent med tannhelsetilbodet til vaksne, betalande pasientar. Tannhelsedata skal ikkje vere vesentleg dårlegare enn for 18-åringar Mål for gruppe E (rusavhengige etter definisjon frå Helse- og Omsorgsdpt.) Alle som blir tilvist skal få tilbod om nødvendig behandling og førebygging Mål for gruppe F (vaksne, betalande pasientar) Alle skal ha eit tannhelsetilbod innan rimeleg avstand i alle delar av fylket Mål for kvalitetsarbeidet Tenester i samsvar med brukarane sin trong og forventning. Tenester som er kunnskapsbaserte og/eller i samsvar med ålment aksepterte faglege normer. Tenester som vert levert kostnadseffektivt Mål for universell utforming Innan utgangen av 2011 skal alle tannklinikkar vere vurdert i forhold universell utforming Mål for miljøsertifisering Alle klinikkar i DOT skal vere miljøsertifisert innan utgangen av 2011 Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 16

17 6. HOVUDUTFORDRINGAR I PLANPERIODEN Hordaland fylkeskommune har eit overordna ansvar for at alle som bur i fylket har rimeleg tilgang på tannehelsetenester uavhengig av bustad. Tenestene skal ha høg kvalitet. Dette vil seie at tenestene er trygge og sikre, at dei har effekt, at brukarane er involverte og at ressursane blir nytta på ein god måte. I arbeidet med å sikre likeverdige tenester med høg kvalitet står fylkeskommunen overfor fleire store utfordringar i komande planperiode. Utfordringane kan kort oppsummerast slik: 1. Sikre eit godt tannhelsetilbod gjennom å: bygge opp og behalde kompetanse og kvalitet i tannhelsetenesta rekruttere og behalde tannhelsepersonell, spesielt i utkantstrok 2. Sikre rasjonell og effektiv drift av tannhelsetenesta 3. Utvikle og systematisere folkehelsearbeidet 4. Utvikle eit godt samarbeid med kommunale tenester, universitet og høgskular, helseføretak, private tannlegepraksisar og ulike organisasjonar og lag. 5. Setje i verk nye sentrale reformer 6. Overføring av driftsansvaret for IKT-systema frå Helse Vest IKT til Hordaland fylkeskommune 6.1 SIKRE EIT GODT TANN- HELSETILBOD Bygge opp kompetanse og kvalitet i tannhelsetenesta Utøvinga av tannhelsetenestene i Noreg skal vere kunnskapsbasert. Det er derfor viktig at det blir utført forsking også innan den utøvande tannhelsetenesta. Hittil har det meste av den kliniske forskinga skjedd på universiteta. I St.meld. nr 35 ( ) signaliserer regjeringa at ho vil bidra til at det vert etablert odontologiske kompetansesentra i alle helseregionar. Helse- og omsorgsdepartementet har løyvd midlar til å greie ut eit kompetansesenter på Vestlandet. Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane er blitt samde om å etablere eit kompetansesenter med avdelingar i kvart fylke og eit administrativt sentrum i Bergen i løpet av planperioden. På sikt skal dei odontologiske kompetansesentra få ansvaret for regional forsking og utdanning av tannlegespesialistar. Kompetansesenteret skal også ha ansvar for etterutdanning og fagleg rettleiing. Skal tannhelsepersonellet i Hordaland levere tenester med høg kvalitet, må DOT arbeide systematisk med fagutvikling, og oppdatert kunnskap må liggja til grunn for tenestene. Tilhøva må leggjast til rette for at alle tilsette i DOT kan vedlikehalde og vidareutvikle sin kompetanse i takt med den faglege utviklinga innanfor odontologien, mellom anna gjennom eit breitt, kontinuerleg kurstilbod i etaten og rimeleg moglegheit til deltaking på kurs som andre arrangerer. Helse- og omsorgsdepartementet har utvikla eit sett kvalitetsindikatorar for tannhelsetenesta i Noreg, og ein del av dei vil bli tatt i bruk frå år Førebels er det berre utarbeidd indikatorar for den offentlege tannhelsetenesta Rekruttere og behalde tannhelsepersonell, spesielt i utkantstrok Den største utfordringa for Den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland (DOT) er å få tannlegar, og til dels tannpleiarar, til å etablere seg fast i distrikta. I ein organisasjon der om lag 63 % av dei tilsette er over 50 år, vil det i åra som kjem vere behov Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 17

18 for rekruttering av arbeidstakarar i alle yrkesgrupper i DOT. DOT får som regel etter ei tid med vakanse tilsett tannlegar i ledige stillingar i distrikta, men desse flytter ofte til meir sentrale strøk så snart høvet byr seg. Stadig skifte av tannlege gjev ustabile tenester til brukarane og slitasje på det faste tannhelsepersonellet i området. Hyppig skifte av tannlege fører til auka kostnader, mellom anna på grunn av lågare produksjon, tap av kompetanse og utgifter til utlysing og annonsering. Dyktige og motiverte tilsette er ein føresetnad for å kunne gje dei prioriterte gruppene eit godt tannhelsetilbod. Tannhelsetenesta konkurrerer med privatpraksis om det same personalet. Unge nyutdanna tannlegar legg stor vekt på å arbeide på klinikkar med eit godt fagleg miljø, og med varierte arbeidsoppgåver. Dei ønskjer i tillegg å jobbe på større stader med fleire sosiale tilbod og større sjanse for å finne arbeid til ektefelle eller sambuar. Det vert difor viktig for framtidas offentlege tannhelseteneste at vi kan tilby nytilsette konkurransedyktige personlege vilkår, moderne klinikkar med godt utstyr og eit godt fagleg miljø. 6.2 RASJONELL KLINIKK- STRUKTUR Det er i dag 70 offentlege tannklinikkar i drift i Hordaland. 48 av klinikkane er i dagleg drift. Dei minste klinikkane er berre opne eit par dagar i månaden. (tabell 4) Sjølv om talet på offentlege tannklinikkar har blitt redusert dei siste åra, er det framleis fleire tilhøve som talar for ei ytterlegare sentralisering av klinikkstrukturen i Hordaland. Helse- og omsorgsdepartementet har ved fleire høve, m.a. i St. meld nr 35( ), oppmoda fylkeskommunane til å satse meir på færre og større tannklinikkar. Ein slik klinikkstruktur er etter departementet si meining ein føresetnad for: 1. Rasjonell oppgåvefordeling mellom tannlegar og tannpleiarar 2. Rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell 3. Effektiv drift Oppgåvefordeling mellom tannlege og tannpleiar I planperioden har talet på tannpleiarar i den offentleg tannhelsetenesta auka og talet på tannlegar gått ned. Tannhelseutviklinga og auka satsing på førebyggande arbeid har gjort dette mogeleg. Men framleis utførar tannlegar ein del oppgåver som kunne vore utført av tannpleiar. Ein klinikkstruktur med mange og små tannklinikkar er til hinder for ei god oppgåvefordeling fordi tannpleiarstillingane må fordelast på fleire klinikkar. Dette fører til urasjonell drift og gjer det vanskeleg å rekruttere tannpleiarar Rekruttering og stabilisering av tannlegar Nyutdanna tannlegar legg stor vekt på å arbeide på stader med eit godt fagleg og sosialt miljø. Ei undersøking som nyleg er utført blant medlemmer i Akademikarane viser at nesten ingen vil arbeide i små kommunar. Dei aller fleste vil arbeide i store kommunar som kan tilby breie fagmiljø. Det vert elles vist til punkt 3.2, og til punkta 4.4 og om rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell Effektiv drift Færre klinikkar og behandlingsrom vil gje reduserte driftsutgifter til husleige, nettleige, ambuleringskostnader, elektrisitet, kommunale avgifter m.m. Rekneskap viser at det går med rundt 10 millionar kroner per år til å halde ved like og fornye alt utstyret på tannklinikkane. Investerings- og driftskostnadane er nesten like store anten tannklinikken er open kvar dag eller ein dag i veka. Eit anna tilhøve som talar for reduksjon i talet på klinikkar er eit betra offentleg kommunikasjonsnett. Fleire bruer og tunnelar og betre vegstandard har gjort det enklare å reise enn før. Tannhelsa har blitt betre dei siste 20 åra og intervalla mellom kvart tannlege/tannpleiarbesøk har som eit resultat av dette blitt lengre. I gjennomsnitt er det i dag rundt 18 månader mellom kvar innkalling til tannklinikk. Ulempene med lengre reiseveg til næraste tannklinikk er derfor mindre i dag enn tidlegare. På den andre sida er det tilhøve som talar for ein desentralisert klinikkstruktur. Noreg har eit desentralisert busetjingsmønster og helsetenestene skal understøtte dette. Vi ønskjer at alle skal få eit likeverdig tannhelsetilbod uavhengig av kvar dei bur. Med lange intervall mellom kvar tannhelsekontroll og betre kommunikasjonstilhøve, vil det ikkje medføre store ulemper for dei aller fleste å reise til næraste tannklinikk, sjølv om avstanden blir litt lengre. Men for personar som er lite mobile Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 18

19 og/eller treng fleire besøk, kan lengre reiseveg bli eit problem. Det er særleg personar med stort behandlingsbehov og rørslehemma med trong for hjelp til transport som vil ha problem med lang reiseveg til tannklinikk. 6.3 FOLKEHELSEARBEIDET Tannhelsa til dei fleste grupper i befolkninga har blitt betre dei siste tiåra, men det står att fleire utfordringar. Sosiale forhold har innverknad på helsa, og dessverre har dei sosiale helseskilnadene auka dei siste åra. Det er eit overordna mål at helseskilnadane skal reduserast utan at nokon får dårlegare helse. Det er elles tre viktige utfordringar som tannhelsetenesta vil møte i planperioden: Systematisk planlegging av folkehelsearbeidet Tannhelsetenesta har i mange år drive med folkehelsearbeid, men arbeidet har vore for lite systematisk og målretta. Tannhelsetenesta har ansvar for å fase ut gamal kunnskap og ta i bruk ny. Mange av dei førebyggande tiltaka som blir gjennomført i tannhelsetenesta er basert på synsing, og effekten er ofte lite dokumentert. Det er behov for meir systematisk kunnskaps- og kompetanse-oppbygging for å finne dei rette tiltaka. DOT ynskjer difor nærare dialog og samarbeid med forskingsinstitusjonar i den komande perioden Synleggjering av den offentlege tannhelsetenesta Den offentlege tannhelsetenesta har stor kompetanse på fleire område og er ein naturleg aktør i folkehelsearbeidet, men tannhelsetenesta er ikkje alltid med på dei ulike arenaer der helse-politikken blir diskutert og utforma. Gjennom synleggjering av tannhelsetenesta og kompetansen vår vonar vi at tannhelsetenesta blir meir involvert i det generelle folkehelsearbeidet og blir ein naturleg samarbeidspartnar på dette feltet Tverrfagleg samarbeid Om samfunnet skal lukkast i arbeidet med å utjamne dei sosiale helseskilnadane, kan ikkje dei enkelte aktørane operere aleine. Det er difor nødvendig å leggje vekt på eit heilskapleg, sektorovergripande folkehelsearbeid. Skriftlege, forpliktande samarbeidsavtalar er med på å formalisera og systematisera folkehelsearbeidet og sikra at alle aktørar jobbar mot same mål. DOT har som mål å sikra gode gjensidige avtalar der det tydeleg går fram kva som er ansvarsområda til den enkelte aktør. Sjå elles pkt Hordaland har som eit av dei siste fylka i landet blitt eit partnarskapsfylke. Stadig fleire kommunar i fylket har inngått partnarskap med fylkeskommunen, og har tilsett eigne folkehelsekoordinatorar. DOT ynskjer å ha tett samarbeid med koordinatorane i dei aktuelle kommunane 6.4 UTVIKLING AV EIT GODT SAMARBEID Dialog og samarbeid DOT Hordaland har lenge hatt eit godt samarbeid med statlege institusjonar og føretak, og med kommunale helsetenester, omsorgstenester, sosialtenester og skular/skulehelsetenesta. Dette er eit samarbeid som i planperioden skal vidareutviklast og gjerast betre Samarbeid med Universitetet i Bergen Overføring av Odontologisk studentklinikk frå universitetet i Bergen til Hordaland fylkeskommune. Universitetet i Bergen kontakta Hordaland fylkeskommune hausten 2008 og spurde om fylkeskommunen ville overta drifta av Odontologisk Klinikk. Saka har vore handsama i Fylkesutvalet og i Universitetsstyret. Fylkesråd-mannen og universitetsdirektøren har fått fullmakt til å forhandle om ei overføring av Odontologisk Klinikk til fylkeskommunen. Saka vil bli behandla i fylkestinget og i universitetsstyret sommaren 2010, og ei eventuell overføring vil skje den Det vert ei stor utfordring å finne fram til ei løysing som begge partar kan godkjenne, og at integreringa kan gå føre seg på ein måte som tar vare på dei tilsette Samarbeid med Helse Bergen og Helse Fonna Narkosebehandling Den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland tilbyr i dag tannbehandling i narkose ved Haukeland Universitetssjukehus og sjukehuset på Stord. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 19

20 Det er stor pågang til tannbehandling i narkose, og tannhelsetenesta må i kvart enkelt tilfelle vurdere om alternative tiltak kan bidra til å unngå bruk av narkose. Det er likevel trong for å utvide tilbodet, men det vil krevje auka tilgang til operasjonsstove og anestesipersonell på Haukeland Universitetssjukehus. Tannklinikken Haukeland Universitetssjukehus DOT driv ein tannklinikk på Haukeland universitetssjukehus der det blir utført protetisk tannbehandling, mest implantatbehandling. Det er og tilsett tannpleiarar som driv førebyggande arbeid, spesielt i samband med kreftbehandling i hovud- /halsregionen Samarbeid med kommunale tenester, organisasjonar og lag Den offentlege tannhelsetenesta har dei siste åra samarbeidd med kommunale helse-, sosial- og pleie- og omsorgstenester. Det er inngått samarbeidsavtalar med dei fleste kommunane i Hordaland om tannhelsetenester til born, eldre, uføre og langtidssjuke, og til personar med rusproblem. Oppfølging av avtalane har vore eit problem enkelte stader. Det er derfor trong for å vidareutvikle desse avtalane og forankre dei i kommuneleiinga. Tannhelsetenesta kan spele ei større rolle i arbeidet med å førebygge omsorgssvikt, vald og overgrep mot barn. Det bør også utarbeidast samarbeidsavtaler med andre tenester, som t.d. barnevernet, og det er trong for å styrke samhandlinga med helsestasjonane Samarbeid med privat praksis Regjeringa har i Stortingsmelding nr 35 gitt signal om at privat praksis må delta meir i å løyse offentlege oppgåver. 70% av norske tannlegar arbeider i privat praksis, og denne ressursen kan bidra meir i behandlinga av prioriterte grupper. Men det er eit problem at det ikkje alltid finns private tannlegar der trongen for hjelp frå privat praksis er størst. Til no har det ikkje vore noko systematisk samarbeid mellom offentleg og privat sektor i Hordaland om prioriterte grupper. 6.5 NYE REFORMER OG NY LOV OM TANNHELSE- TENESTER Regjeringa har i Stortingsmelding 35 ( ) varsla nye reformer og ei ny lov om tannhelsetenester i Reformene vil først og fremst vere knytt til områda geografisk utjamning, sosial utjamning, kunnskaps- og kompetanse-heving og auka satsing på folkehelsearbeidet. 6.6 IKT OVERFØRING AV DRIFTSANSVARET FRÅ HELSE VEST IKT TIL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Det har blitt utvika fleire felles administrative, IKT-baserte system for Hordaland fylkeskommune dei siste åra. Tannhelseavdelinga held til i fylkesbygget og har tatt i bruk desse systema. Men tannhelsetenesta sine fagsystem blir drifta av Helse Vest IKT, og tannklinikkane er ein del av til Helse Vest IKT sitt nettverk. Tannhelsetenesta vil etterkvart bli meir integrert i fylkeskommunen sine administrative system. Kontakten mellom fylkeskommunen og Helse Vest IKT sine nettverk har vore ustabil, og det er derfor vedtatt at fagsystema og det administrative systemet skal leggjast til ein felles plattform. Det vil medføre at fagsystema som Helse Vest IKT drifter i dag blir overført til fylkeskommunen si IKT-avdeling. Det vil ta tid å gjennomføre ein slik overgang, og Hordaland fylkeskommune må få på plass nødvendig utstyr og kompetanse før det kan skje. Det vert ei stor utfordring å få til ein overgang som fungerer frå første dag. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 20

21 7. HANDLINGSPLAN 7.1 SIKRE EIT GODT TANNHELSETILBOD Tannhelsetenesta har som mål å vere den beste i landet. For å nå målet er det viktig å levere likeverdige tenester av høg kvalitet til rett tid til alle våre prioriterte grupper, uavhengig av bustad og sosiale tilhøve Bygge opp og behalde kompetanse og kvalitet i tannhelsetenesta TILTAK : Bygge opp og vedlikehalde fagleg høg kompetanse i alle ledd. Spesielle utfordringar Relativt lang avstand mellom tilsette som bur i distrikta og undervisnings- /kursstad Sikre at alle tilsette held seg fagleg oppdatert Finne tenelege tilleggs- og etterutdanningsordningar Sjå til at tilsette får tilbod om, og gjennomfører etterutdanning som er kunnskapsbasert og i tråd med DOT sine satsingsområde Fylkestannlege, overtannlege, klinikksjef og kvar einskild tilsett Dei tilsette sine organisasjonar Tilbydarar av etterutdanning Avhengig av omfang Oppretting av regionalt kompetansesenter TILTAK: Etablering av Odontologisk kompetansesenter Spesielle utfordringar Finne ein modell som tek vare på behova i heile regionen Rekruttere personell med høg kompetanse (dobbeltkompetanse) Fylkeskommunane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger Ikkje avklara Kvalitetsutvikling Kvalitetsutvikling skal være ein kontinuerleg prosess med Kvalitetsutvalet som pådrivar. Det er ønskjeleg å utvide stillinga som kvalitetskoordinator i planperioden for å sikre kontinuitet i, og ressursar til, dette arbeidet. Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 21

22 TILTAK 1: Registrering og oppfølging av kvalitetsindikatorar som vert fastsett av sentrale myndigheiter Registrering av nødvendige data Evaluering og oppfølging av resultata Fylkestannlegen Dei tilsette sine organisasjonar, andre fylkeskommunale instansar, kommunale tenester Løn for ytterlegare 30 % stilling som Kvalitetskoordinator Andre kostnader må ein ta frå ordinært driftsbudsjett i distrikta og Tannhelseavdelinga TILTAK 2: Utvikle tenester i samsvar med brukarane sin trong og forventning Omsynet til avstand og reisetid når det er trong for mange konsultasjonar Å få til ein god dialog med rette instansar til rett tid Dårleg offentleg kommunikasjon i utkantstrok Krav om brukarundersøkingar og brukarmedverknad Hordaland fylkeskommune, Fylkestannlege, overtannlege Kommunar, interesseorganisasjonar m. v Avheng av tiltak Sikre eit godt tannhelsetilbod i distrikta Skal tannhelsetenesta kunne tilby busette i distrikta eit likeverdig og godt tannhelsetilbod i framtida, er det viktig at fylkeskommunen prioriterer tiltak retta mot å rekruttere og behalde tannhelsepersonell i distrikta. Det vert og vist til punkta 3.2, 4.4 og Ei leiing med kompetanse på fag, organisasjon og personellhandsaming er og ein føresetnad for at tannhelsetenesta skal nå dei mål som er sett for verksemda. Med bakgrunn i trongen for ei god og stabil offentleg tannhelseteneste vert følgjande tiltak foreslått: Rekruttering og stabilisering TILTAK 1: Tilby konkurransedyktig løn Konkurranse med privat praksis og andre fylkeskommunar Fylkestannlege, overtannlege Fylkesrådmannen, Personaldirektøren Avhengig av tilbod Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 22

23 TILTAK 2: Legge forholda til rette for bustad/barnehage, jobb for sambuar/ektefelle (sone 2) Fylkeskommunen disponerer ikkje eige husvære Dialog med kommunar/private aktørar, samarbeid med NAV m. v Finne jobb til ektefelle/ sambuar i utkantstrok Fylkestannlege, overtannlege, klinikksjef Kommunar, private aktørar m. v Vanskeleg å talfeste TILTAK 3: Legge om klinikkstrukturen i samsvar med punkt 7.2 Få aksept for at eit fagleg godt og likeverdig tilbod til alle krev satsing på færre, meir sentraliserte klinikkar Hordaland fylkeskommune sreduksjon. Storleik er avhengig av omfang av endringa TILTAK 4: Tilby tannhelsepersonell i sone 2 årleg ekstra stønad til relevante kurs Sikre at tilsette bli verande i DOT også etter at dei har fått den fyrste erfaringa med klinisk arbeid Tannhelsetenesta; Fylkestannlege, overtannlege, klinikksjef Tilbydarar av relevante kurs Kurskostnad samt lønskostnad og produksjonstap TILTAK 5: Kvart 4.år: Permisjon og dekning av utgifter til eit meir omfattande kurs for personell som arbeider på klinikkar der det er vanskeleg og rekruttere og behalde personell (sone 2) Sikre at tilsette tek relevant opplæring og samtidig får ivaretatt interesse for spesielle fagområde Fylkestannlege, overtannlege, klinikksjef Tilbydarar av relevante kurs Kurskostnad, lønskostnad og produksjonstap TILTAK 6: Tilby stipend til tannlege- og tannpleiarstudentar mot bindingstid i sone 2 Å sikre at mottakarane av stipenda tek stillingar som er vanskeleg å bemanne. Fylkestannlege, overtannlege, klinikksjef Kvar einskild student Stipendkostnad vil variere Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Fylkesdelplan 23