Dannelsessemesteret 2017 HØSTEN Dannelsessemesteret MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP

Transkript

1 HØSTEN 2017 Dannelsessemesteret MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP

2 2

3 Dannelsessemesteret MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP HØSTEN

4 4

5 INNHOLD Hva er dannelsessemesteret?...6 Temauker og læringsmål...7 Uke 33: Bekreftelse av studieplass...8 Uke 34: Introduksjonsuke...8 Uke 35: Etikk...9 Uke 36: Individ, samfunn og politikk Uke 37: Individ, samfunn og politikk Uke 38: Samfunnsvitenskapens historie og tenkemåter Uke 39: Modeller av menneske og samfunn Uke 40: Leseuke...14 Uke 41: Hva er kunnskap og vitenskap? Uke 42: Hva er kunnskap og vitenskap? Uke 43: Hvordan få kunnskap om samfunnet? Uke 44: Hvordan forklare samfunnsfenomener? Uke 45: Verdier og velferdsstat Uke 46: Repetisjon og eksamensforberedelser...20 Eksamen og obligatorisk undervisning Obligatorisk undervisning 1: Introduksjonsuke Obligatorisk undervisning 2: Fagseminar Obligatorisk undervisning 3: Tekstseminar...24 Tredelt eksamen Emnebeskrivelse for EX150S/ EX150LS Dannelsessemesteret...26 Målet for semesteret er todelt:...26 Læringsutbytte Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder...28 Pensum...29 Praktisk informasjon Registrering...30 Lurer du på noe angående Dannelsessemesteret? Akademisk ordliste

6 HVA ER DANNELSESSEMESTERET? Dannelsessemesteret menneske, samfunn og vitenskap (EX150S) 1 er det offisielle navnet på et undervisningsemne ved Fakultet for samfunnsvitenskap på Nord universitet. Det varer i ett semester og inngår i alle bachelorstudier ved fakultetet. Emnet erstatter Examen Philosophicum og Examen Facultatum, som er obligatoriske emner i bachelorgrader ved alle norske universiteter. Dannelsessemesteret teller 30 studiepoeng, og kan gi fritak for Examen Philosophicum og samfunnsvitenskapelig Examen Facultatum ved de andre universitetene. Undervisningen gir innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskning og undervisning som til enhver tid foregår ved fakultetet. Målet med emnet er å gjøre deg bedre i stand til å studere og engasjere deg som student. Dannelsessemesteret skal gi deg kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter som du skal ha med deg i videre studier og som ferdig utdannet. I undervisningen legger vi særlig vekt på refleksjon og kommunikasjon. Vi vil hjelpe deg med å øve opp din evne til å formidle både skriftlig og muntlig. Det er undervisning alle ukedagene på Dannelsessemesteret. Mandag, onsdag og fredag er det forelesninger og kollokvier 2 (gruppearbeid) til faste tidspunkt. Tirsdag og torsdag er det obligatoriske seminar. Fagseminarene er på tirsdager. Du kan lese mer om fagseminarene på side 23. Tekstseminarene er på torsdager. Du kan lese mer om tekstseminarene på side 24. Mer detaljert informasjon om tid og sted for disse to seminartypene finner du på Fronter. 1 Dette heftet oppdateres hvert år av emneansvarlig og er en introduksjon til dannelsessemesteret. Heftet ble utgitt første gang høsten Da ble det laget av Hege Lamark. 2 Flertall av «kollokvium», et av flere fremmedord du vil bli kjent med i løpet av studiet ditt. Du finner en ordforklaring i ordlisten lenger bak i dette heftet. 6

7 TEMAUKER OG LÆRINGSMÅL Dannelsessemesteret høsten 2017 består av tolv undervisningsuker. I disse ukene undervises det over åtte tema. Til hvert av temaene har vi formulert 3-4 læringsmål. Disse læringsmålene er styrende for hva som blir lagt vekt på i undervisningen og til eksamen. Å tenke tema kan være til hjelp for deg når du leser pensum. Innhold og pensum til hver enkelt undervisningsuke finner du i dette heftet fra neste side, og i den detaljerte ukeplanen på Fronter. Uke 40 er leseuke. Da er det ingen undervisning. Uke 46 består av oppsummeringsforelesninger og eksamensforberedelse. Det er alltid en fordel å ha lest gjennom de oppgitte pensumsidene før du kommer på forelesning. Da blir det lettere å følge med på hva som blir sagt under forelesningen, og du kan lettere lage deg gode og oversiktlige notater når du leser pensum på nytt etter forelesning. 7

8 Uke 33: Bekreftelse av studieplass FREDAG 18/ Orientering om dannelsessemesteret i Knut Hamsun NB! Obligatorisk oppmøte. De som ikke møter opp, mister sin studieplass. Uke 34: Introduksjonsuke Undervisningen denne uken er obligatorisk (obligatorisk undervisning 1, se side 22-24) MANDAG 21/ Byen vårres Professor Steinar Aas og førsteamanuensis Wilhelm Karlsen Byquiz (buss fra hovedinngangen på campus til sentrum) TIRSDAG 22/ Studieteknikk: Hvordan gjennomføre dannelsessemesteret? Studentvert Øystein Strømsnes og professor/dekan Hanne Thommesen Ett liv to verdener. En guide for Homo Connectus. Michal Solheim, OPUS Hadsel ONSDAG 23/ Akademisk dannelse hva, hvorfor og hvordan? Professor Erik Christensen TORSDAG 24/ Hvorfor ta universitetsutdannelse? Professor Gry Brandser FREDAG 25/ Grunnleggende begrepslære Professor Terje Halvorsen Amazing race Denne uken vil det også gjennomføres «Amazing race» for alle studentene på dannelsessemesteret. Studentene deles i grupper, og hver gruppe vil delta på en økt i biblioteket. Øktene gjennomføres i løpet av onsdag, torsdag og fredag. Hver enkelt student skal delta på ett av klokkeslettene under (med forbehold om endring): Onsdag Bachelor i sosialt arbeid (studenter med etternavn fra A til og med R) Torsdag Bachelor i barnevern Torsdag Bachelor i HRM Fredag Bachelor i Historie, Lektor i samfunnsfag og Bachelor i journalistikk Fredag Bachelor i internasjonale relasjoner og Bachelor i sosialt arbeid (studenter med etternavn fra S til og med Å) 8

9 Uke 35: Etikk LÆRINGSMÅL: Kunne forklare hva som kjennetegner ulike etiske teorier Forstå hva det innebærer å ta stilling til konkrete etiske utfordringer med utgangspunkt i etiske teorier Forstå etiske utfordringer innen eget fagfelt eller profesjon FORELESNINGER OG KOLLOKVIER (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 28/8 Onsdag 30/8 Fredag 1/ Journalistikk (A126) (FLB) - Disiplinfag og HRM (Stein Rokkan) (TH) - Sosialfag møter mandag 4/ Hva er etikk? Utilitarisme og pliktetikk (EC) Gruppearbeid og oppsummering FLB: Fritz Leo Breivik, TH: Terje Halvorsen, EC: Erik Christensen Dydsetikk, relativisme og fornuft og følelser (EC) Gruppearbeid og oppsummering OBLIGATORISK UNDERVISNING: TIRSDAG 5/9: Fagseminar Oppgaveseminar (se plan på Fronter) Per-Bjarne Ravnå TORSDAG 7/9: Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007). Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 3B, 4D, 8, 11B, 13A, 13B, 14C (samt tekstutdrag sidene 92-94, og ). Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007): Hva er en god handling? I: Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Kapittel , s Oslo: Universitetsforlaget. 9

10 Uke 36: Individ, samfunn og politikk LÆRINGSMÅL: Kunne redegjøre for ulike syn på hva et godt og rettferdig samfunn er Kunne redegjøre for ulike syn på forholdet mellom individ og fellesskap Kjenne til ulike innvendinger mot demokratiet FORELESNINGER OG KOLLOKVIER (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 11/9 Onsdag 13/9 Fredag 15/ Etikkundervisning for sosialfag (AS) Staten og det gode liv: Platon og Aristoteles (EC) Gruppearbeid og oppsummering AS: Asgeir Solstad, EC: Erik Christensen Realpolitikk, naturrett og kontraktteori: Machiavelli og Hobbes (EC) Gruppearbeid og oppsummering Kontraktteori og demokrati: Locke, Rousseau og Kant (EC) OBLIGATORISK UNDERVISNING: TIRSDAG 6/9: Fagseminar Oppgaveseminar (se plan på Fronter) TORSDAG 8/9: Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 3B, kapittel 4D (samt tekstutdrag side 92-4), kapittel 8 og kapittel 11B (samt tekstutdrag side og ), Kapittel 13A, 13B og 14C. Sandel, Michael (2010). The case for equality / John Rawls. I: Justice: What's the right thing to do? London: Penguin. Kapittel 6, s Wolff, Jonathan (2006). Who should rule? I: An Introduction to Political Philosophy. Oxford: Oxford University Press. Kapittel 3, s , s

11 Uke 37: Individ, samfunn og politikk LÆRINGSMÅL: Kunne redegjøre for ulike syn på hva et godt og rettferdig samfunn er Kunne redegjøre for ulike syn på forholdet mellom individ og fellesskap Kjenne til hva likhet og rettferdig fordeling er FORELESNINGER OG GRUPPEARBEID (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 11/9 Onsdag 13/9 Fredag 15/ EC: Erik Christensen Adam Smith og økonomisk liberalisme (EC) Gruppearbeid og oppsummering Hva er rettferdig fordeling? Rawls (EC) Gruppearbeid og oppsummering Hva er rettferdig fordeling? Rawls Oppsummering av uke (EC) OBLIGATORISK UNDERVISNING: TIRSDAG 12/9: Fagseminar Oppgaveseminar (se plan på Fronter) Per-Bjarne Ravnå TORSDAG 14/9: Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007). Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 13C, 13F. Balsvik, Eivind og Susanna Maria Solli (red.) (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget. Bind 1, del I, kapittel 3, s Sandel, Michael (2010). The case for equality / John Rawls. I: Justice: What's the right thing to do? London: Penguin. Kapittel 6, s Wolff, Jonathan (2006). Who should rule? I: An Introduction to Political Philosophy. Oxford: Oxford University Press. Kapittel 3, s , s

12 Uke 38: Samfunnsvitenskapens historie og tenkemåter LÆRINGSMÅL: Ha kjennskap til fremveksten av samfunnsvitenskapene Kjenne til noen grunnleggere og hovedstrømninger Forstå brytninger mellom fag og disipliner innen samfunnsvitenskapen Ha kjennskap til noen fagdebatter i samtiden FORELESNINGER OG GRUPPEARBEID (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 18/9 Onsdag 20/9 Fredag 22/ Om kommunikasjon (CF) Fremveksten av samfunnsvitenskapene (Durkheim og Weber) (GB) Gruppearbeid og oppsummering GB: Gry Brandser, CF: Carina Fjelldal Norsk samfunnsvitenskap (fagene, universitetet og vitenskapen) (GB) Gruppearbeid og oppsummering Samfunnsfagene faghistoriske linjer Debatter i samtiden Oppsummering (GB) OBLIGATORISK UNDERVISNING: TIRSDAG 19/9: TORSDAG 21/9: Fagseminar kommunikasjon (se plan på Fronter) Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Balsvik, Eivind og Susanna Maria Solli (red.) (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget. Bind 1, del I, kapittel 4-10, del II, kapittel 3. Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007). Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 20A. 12

13 Uke 39: Modeller av menneske og samfunn LÆRINGSMÅL: Kjenne til noen hovedtyper samfunnsvitenskapelige modeller av mennesket Ha oversikt over og forholde seg kritisk til rasjonalitetsantakelsers betydning i samfunnsvitenskapene Vite forskjellen mellom individuell og kollektiv rasjonalitet Kjenne teorier og perspektiver på hvordan sosial orden kan skapes og opprettholdes FORELESNINGER OG GRUPPEARBEID (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 25/9 Onsdag 27/9 Fredag 29/ Hvordan forstå eller forklare sosial orden? Rasjonalitet og tankeløshet: Fire grunnperspektiver Hannah Arendt (GB) Sentrale debatter (GB) Mennesket i samfunnsvitenskapene Rasjonalitetsantakelser (GB) Gruppearbeid og oppsummering GB: Gry Brandser Gruppearbeid og oppsummering OBLIGATORISK UNDERVISNING: TIRSDAG 26/9: TORSDAG 28/9: Fagseminar Kommunikasjon (se plan på Fronter) Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Balsvik, Eivind og Susanna Maria Solli (red.) (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget. Bind 1, del II, kapittel 1-8. Bind 2, del II, kapittel 5. Schanz, Hans-Jørgen (2003). Hannah Arendt en livsbekræftende filosofi. Slagmark (3): (kompendium). Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007). Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 22C. 13

14 Uke 40: Leseuke I denne uken er det ingen undervisning. Uken benyttes til å lese og arbeide med pensum. Arbeidet kan gjøres på campus eller et annet sted. For eksempel i varmere strøk. 14

15 Uke 41: Hva er kunnskap og vitenskap? LÆRINGSMÅL: Ha kjennskap til ulike syn på hva kunnskap er og hva vi kan ha kunnskap om Kunne redegjøre for teorier om hva som er kilden til kunnskap Kunne forklare utfordringer med å begrunne noe som kunnskap Kjenne til sentrale teorier om hva som kjennetegner forskning og vitenskapelig basert kunnskap FORELESNINGER OG GRUPPEARBEID: Tid Mandag 9/10 i Knut Hamsun Onsdag 11/10 i Petter Dass Fredag 13/10 i Knut Hamsun Aristoteles og læren om substanser: natur- og kunnskapssyn (EC) Gruppearbeid og oppsummering Hva er kunnskap? Platon og idélæren (EC) Gruppearbeid og oppsummering EC: Erik Christensen, CF: Carina Fjelldal Kan vi ha sikker kunnskap? Skeptisisme, rasjonalisme (Descartes) og empirisme (Locke og Hume) (EC) OBLIGATORISK UNDERVISNING: TIRSDAG 10/10: TORSDAG 12/10: Fagseminar Kommunikasjon (se plan på Fronter) Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007). Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2A, 3A, 4A, 4B, 4C (samt tekstutdrag sidene og 92), kapittel 5E, 9A (samt tekstutdrag sidene ), kapittel 11A, 12A (samt tekstutdrag sidene og ). 15

16 Uke 42: Hva er kunnskap og vitenskap? LÆRINGSMÅL: Ha kjennskap til ulike syn på hva kunnskap er og hva vi kan ha kunnskap om Kunne redegjøre for teorier om hva som er kilden til kunnskap Kunne forklare utfordringer med å begrunne noe som kunnskap Kjenne til sentrale teorier om hva som kjennetegner forskning og vitenskapelig basert kunnskap FORELESNINGER OG KOLLOKVIER (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 16/10 Onsdag 18/10 Fredag 20/ Kritisk rasjonalisme (Popper) og vitenskapelige paradigmer (Kuhn) Referansekurs ved biblioteket Historisme og hermeneutikk Oppsummering av uke (Henvisninger og litteraturliste) Logisk positivisme (EC) (EC) Kan vi ha sikker kunnskap? Empirisme (Hume) og transcendentalfilosofi (Kant) (EC) Gruppearbeid og oppsummering EC: Erik Christensen Gruppearbeid og oppsummering OBLIGATORISK UNDERVISNING: TIRSDAG 17/10: TORSDAG 19/10: Fagseminar Kommunikasjon (se plan på Fronter) Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007). Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 12A, 12C, 14A (samt tekstutdrag sidene ), kapittel 9B, 15, 20C, 21B, 21C, 21D (samt tekstutdrag sidene ). 16

17 Uke 43: Hvordan få kunnskap om samfunnet? LÆRINGSMÅL: Ha kjennskap til metodologiske fremgangsmåter i samfunnsvitenskapene Vite forskjellen mellom kvantitativ og kvalitativ forskningsopplegg og metode Kjenne til forskningsetiske normer innad i vitenskapssamfunnet Kjenne til forskningsetiske normer overfor de som er gjenstand for forskning FORELESNINGER OG KOLLOKVIER (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 23/10 Onsdag 25/10 Fredag 27/ Verdifrihet Kvalitativ forskning: Praktiske erfaringer (GB) Kvalitativ og kvantitativ forskning (GB) Gruppearbeid og oppsummering GB: Gry Brandser Gruppearbeid og oppsummering Vitenskapens etos Forskingsetikk for samfunnsvitenskapene (GB) OBLIGATORISK UNDERVISNING: TIRSDAG 24/10: TORSDAG 26/10: Fagseminar Kommunikasjon (se plan på Fronter) Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Balsvik, Eivind og Susanna Maria Solli (red.) (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget. Bind 2, del III, kapittel 1-6, del V, kapittel

18 Uke 44: Hvordan forklare samfunnsfenomener? LÆRINGSMÅL: Kjenne til ulike former for vitenskapelige forklaringer og metodologi Kjenne til forholdet mellom forklaring og forståelse Vite om motsetningen mellom individualistiske og holistiske forklaringsposisjoner Kjenne til hva samfunnsforskeres evne til å forutsi sosial utvikling bygger på FORELESNINGER OG KOLLOKVIER (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 30/10 Onsdag 1/11 Fredag 3/ Kan vi forutsi fremtiden? Forklaring vs. forståelse Individualisme eller holisme (GB) Forklaringsmodeller i samfunnsvitenskapen (GB) Gruppearbeid og oppsummering GB: Gry Brandser Gruppearbeid og oppsummering Forholdet mellom forklaring og forutsigelse (GB) OBLIGATORISK UNDERVISNING: TIRSDAG 31/10: Fagseminar Faglig presentasjon (Knut Hamsun se plan på Fronter) Gry Brandser og Carina Fjelldal TORSDAG 2/11: Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Balsvik, Eivind og Susanna Maria Solli (red.) (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget. Bind 2, del IV, kapittel

19 Uke 45: Verdier og velferdsstat LÆRINGSMÅL: Kjenne til verdifrihetstesen og den feministisk vitenskapskritikken Kunne identifisere kjennetegn ved normativ argumentasjon om samfunnsforhold Ha kjennskap til den nordiske velferdsmodellen Kunne reflektere over den norske velferdsstatens intensjon og utvikling FORELESNINGER OG KOLLOKVIER (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 6/11 Onsdag 8/11 Fredag 10/ Den norske velferdsstaten premisser og utfordringer (GB) Samfunnsvitenskapens «objektivitet» Feministisk vitenskapskritikk og vitenskapsteori (GB) Gruppearbeid og oppsummering GB: Gry Brandser Hva er rettferdig fordeling? Normativ argumentasjon om samfunnsforhold Den nordiske velferdsmodellen (GB) Gruppearbeid og oppsummering i plenum TIRSDAG 7/11: TORSDAG 9/11: Fagseminar Faglig presentasjon (Knut Hamsun se plan på Fronter) Gry Brandser og Carina Fjelldal Tekstseminar (se plan på Fronter) PENSUM: Balsvik, Eivind og Susanna Maria Solli (red.) (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget. Bind I, del II, kapittel 8. Bind 2, del V, kapittel 1-7. Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007). Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 21H. Kildal, Nanna (2013). Den norske velferdsstaten: fra sosiale til kontraktbaserte rettigheter. Tidsskrift for velferdsforskning 16 (2): Kuhnle, Stein og Axel West Pedersen (2017). The Nordic welfare state model. I: Knutsen, Oddbjørn P. (red.). The Nordic Models in Political Science. Challenged, but Still Viable? Bergen: Fagbokforlaget. Noack, Turid (2004). Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest? I: Ellingsæter, Anne Lise og Arnlaug Leira (red.). Velferdsstaten og familien utfordringer og dilemmaer. Oslo: Gyldendal Akademiske (28 sider). Stamsø, Mary Ann (red.) (2009). Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk (kapittel 3 og 10, ca. 50 sider). 19

20 Uke 46: Repetisjon og eksamensforberedelser I løpet av denne høsten (Dannelsessemesteret) skal du ha tilegnet deg noen kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Tenk igjennom om du har tilegnet deg følgende: KUNNSKAPER DU SKAL: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av deg selv i kommunikasjon og relasjon med andre FERDIGHETER DU SKAL: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn GENERELL KOMPETANSE DU SKAL: kunne forholde deg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORELSNINGER OG KOLLOKVIER (KNUT HAMSUN): Tid Mandag 13/11 Onsdag 15/11 Fredag 17/ Informasjon om eksamen Repetisjon (GB) (EC og GB) Repetisjon (EC) EC: Erik Christensen, GB: Gry Brandser TIRSDAG 14/11: TORSDAG 16/11: Fagseminar Faglig presentasjon (Knut Hamsun se plan på Fronter) Gry Brandser og Carina Fjelldal Tekstseminar (se plan på Fronter) 20

21 EKSAMEN OG OBLIGATORISK UNDERVISNING For å kunne gå opp til eksamen kreves det at du har gjennomført obligatorisk undervisning underveis i semesteret. Obligatorisk undervisning omfatter obligatorisk oppmøte og i noen tilfeller også obligatorisk aktivitet, for eksempel innlevering av tekst eller muntlig fremføring. Obligatorisk undervisning blir vurdert til godkjent eller ikke godkjent. Disse vurderingene kommer ikke til å stå på vitnemålet, men all obligatorisk undervisning må til gjengjeld være godkjent før du får lov å gå opp til eksamen. I Dannelsessemesteret er det tre former for obligatorisk undervisning, som vi beskriver detaljert på de neste sidene. Les grundig gjennom disse beskrivelsene. Merk deg datoer, tidsfrister og hva som kreves av deg. Du har selv ansvar for å oppfylle kravene, slik at du får adgang til eksamen. Merk deg dessuten at obligatorisk undervisning ikke betyr at denne delen av undervisningsopplegget er viktigere enn det som ikke obligatorisk. Til skoleeeksamen og muntlig eksamen blir du i hovedsak testet i den delen av pensum som er knyttet til undervisning med frivillig oppmøte, eller som du må tilegne deg gjennom selvstudium 21

22 Obligatorisk undervisning 1: Introduksjonsuke HVA: Introduksjon til studiehverdagen NÅR: Uke 34, alle hverdager KRAV: Deltakelse på minst 80 % av all undervisning denne uken I løpet av uken vil du få mer informasjon om hva akademisk dannelse egentlig er, innføring i begrepslære og hva som er spesielt med å ha en universitetsutdannelse. Det vil også bli holdt foredrag om: «Byen vårres», altså om den byen du nå er blitt universitetsstudent i. I tillegg til dette vil det i løpet av uken bli holdt kurs om studieteknikk og om bruk av sosiale medier. Det vil bli arrangert en byvandring med innlagt quiz, samt en introduksjon til bruk av universitetsbiblioteket (Amazing race). 22

23 Obligatorisk undervisning 2: Fagseminar HVA: Seminarrekke bestående av tre hovedkomponenter: oppgaveseminar, kommunikasjonsseminar og faglig presentasjon NÅR: Tirsdager fra og med uke 36 til og med uke 46. Opphold i uke 40. Tidspunkter kunngjøres på Fronter KRAV: Minst 80 % deltakelse. Omfatter seminardeltakelse, oppgave, forberedelse og gjennomføring av gruppepresentasjon, samt deltakelse som publikum samme dag som egen presentasjon Som student kan det ofte være en utfordring å forstå hva som forventes av gode besvarelser på de oppgavene man får i forbindelse med eksamen. På oppgaveseminaret jobber vi med en konkret oppgavetekst med utgangspunkt i pensumstoff. Faglærer hjelper til med å tolke og analysere oppgaveteksten, og du skal levere inn en besvarelse på oppgaven. Det blir felles gjennomgang av oppgaven mandag 23. oktober (kl ). Som framtidig yrkesutøver trenger du god kommunikasjons- og refleksjonskompetanse. På kommunikasjonsseminarene skal du øve på å kommunisere, ved at du selv er aktiv sammen med de andre i gruppen. Gruppene settes sammen etter fag, slik at du møter andre som studerer det samme som deg. En viktig forutsetning for å bli bedre til å kommunisere er at du lærer deg selv å kjenne, og at du anstrenger deg for å forstå hvordan du virker på mennesker du møter eller samarbeider med. En slik forståelse skal seminarene hjelpe deg med å utvikle. Seminarene foregår i en fortrolig atmosfære, med rom for både latter, lek og alvor. Til hvert seminar forbereder læreren et sett med øvelser som fokuserer på sentrale kommunikasjonsferdigheter i faget du skal studere. Faglig presentasjon består i å formidle fagstoff til andre studenter på Dannelsessemesteret. Formidlingen foregår som et gruppearbeid der du skal ta i bruk det du har lært om muntlig kommunikasjon. Temaet for din presentasjon hentes fra pensum, og du vil få oppgitt ditt tema 2-3 uker i forveien. Presentasjonene foregår i uke Det vil bli opplyst på Fronter hvilken uke din gruppe skal ha presentasjon. Deltakelse omfatter også at du er publikum når de øvrige gruppene har presentasjon denne dagen. Som publikum skal du trene på å vurdere kvaliteten på ulike presentasjoner: Hvilken presentasjon liker du best? Hvilke virkemidler fungerer godt? Hvilke ideer kan du selv gjøre bruk av neste gang du skal presentere noe muntlig for et publikum? 23

24 Obligatorisk undervisning 3: Tekstseminar HVA: Langsgående tekstseminar i en fast skrivegruppe med ca. 15 studenter, ledet av en tekstlærer. Gruppen arbeider med å analysere fem utvalgte pensumtekster, som du må lese grundig. Til hvert seminar skal du levere en egen tekst, og dessuten forberede deg på å kommentere et utkast fra en av de andre studentene i gruppen NÅR: Hver torsdag fra uke 35 til og med uke 46, to timer pr. gang. Opphold i uke 40 KRAV: Deltakelse med egen tekst og forberedte kommentarer til medstudenters tekst på minst 80 % av alle seminarene Dette er det mest omfattende enkeltelement og samtidig det mest stabile som skjer under Dannelsessemesteret. Opplegget bygger på en metode beskrevet i pensumboka Tekstens autoritet (Brodersen, R. B. et al. 2007). Gjennom tekstseminarene skal du lære hva som kjennetegner akademiske tekster, og hvordan vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte kommer til uttrykk i slike tekster. Læringen foregår ved at du sammen med dine medstudenter først leser og deretter analyserer et utvalg artikler fra det faget du skal studere. Senere skal du selv skrive en akademisk tekst om et faglig tema, som du får tildelt i form av en oppgave. Arbeidet med tekstene foregår på en strukturert og systematisk måte ved at du leverer inn delutkast som blir gjenstand for konstruktiv tilbakemelding i gruppen. Du trener både på å gi og få kritikk. På denne måten skal du lære å bidra til din egen og de andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte. Du vil få tilbakemelding på utkastene dine fra tekstlæreren. I løpet av tekstseminarene skal du fullføre to skriftlige oppgaver, som utgjør mappeeksamen i Dannelsessemesteret. 24

25 Tredelt eksamen Eksamen består av mappeinnlevering, skoleeksamen og muntlig. Hver del av eksamen teller 1/3 av samlet karakter, og hver av delene må bestås for å bestå Dannelsessemesteret som helhet Mappeinnleveringen består av to tekster du skal skrive i forbindelse med tekstseminarene (se side 24). Siste frist for innlevering av mappeoppgavene er 30. november 2017, kl Tekstene leveres i egne mapper som opprettes i Fronter. I forbindelse med innleveringen forventes det at du benytter deg av en egen innleveringsmal. Skoleeksamen varer i fire timer. Dato for eksamen er 4. desember Tema for skoleeksamen er pensum som gjelder ex.phil. Muntlig eksamen vil foregå i perioden desember 2017, og varer i inntil 30 minutter. Du vil få opplyst hvilken dag og når på dagen du skal ha muntlig eksamen siste undervisningsdag, som i år er 13. november Det vil normalt ikke være mulig å få vite når du kommer opp til eksamen før denne datoen. Tema for muntlig er pensum som gjelder ex.fac. 25

26 EMNEBESKRIVELSE FOR EX150S/ EX150LS DANNELSESSEMESTERET Studiepoeng 30 Nivå Type emne Varighet Bachelornivå (grunnleggende) Dannelsessemesteret inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap, med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Ett semester Undervisningssemester Høst 2017 Hvilket år i studieprog. Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Emneansvarlig E-postadresse Kostnader Emneevaluering 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Gry Brandser gry.brandser@nord.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem. Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse Skriftlig og muntlig fremstillingsevne 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til enhver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette temaer som: Demokrati, makt og deltakelse Den norske samfunnsmodellen: velferdsstat og arbeidsliv Etikk Kunnskaps- og vitenskapssyn 26

27 Læringsutbytte KUNNSKAPER: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre FERDIGHETER: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte Spesielt anbefalte valgfag Tilbys som frittstående kurs Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform Nei Nei Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. Ansikt til ansikt 27

28 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. FØLGENDE DELER AV UNDERVISNINGEN ER OBLIGATORISK: 1. Introduksjon 2. Fagseminar 3. Tekstseminar Obligatorisk undervisning omfatter alltid obligatorisk deltakelse, og i noen tilfeller også obligatorisk arbeid. Detaljert beskrivelse av obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid foreligger i egen oversikt til emnet. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til «Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet» og lokale reglement og retningslinjer. VURDERING OG EKSAMEN For å få fremstille seg til eksamen må obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid være godkjent. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Karakter fastsettes på bakgrunn av: Mappeeksamen bestående av to innleveringsoppgaver skrevet i forbindelse med et langsgående skriveseminar. Mappen vil telle 1/3 og vurderes med bokstavkarakter A-F 4 timers skoleeksamen som teller 1/3, vurderes med karakter A-F Muntlig eksamen som teller 1/3, vurderes med karakter A-F Praksis - Ingen STUDIEPROGRESJONSKRAV Studenter som tas opp på bachelorprogam må starte på Dannelsessemesteret første semester. Overlappende emner er examen philosophicum, samfunnsvitenskapelig examen facultatum og EX151S Dannelsessemester. Studenter som har begge nevnte emner fra før kan få fritak fra Dannelsessemesteret, men må da ta andre samfunnsvitenskapelige emner som tilsvarer det manglende antall studiepoeng. Dersom studenten kun har ett av disse emnene fra før, må vedkommende gjennomføre Dannelsessemesteret i sin helhet. Det gis kun fritak for examen philosophicum og samfunnsvitenskapelig examen facultatum som samlet svarer til minimum 15 studiepoeng der eksamen i begge emnene er maksimum fem år gammel. 28

29 PENSUM EXAMEN PHILOSOPHICUM (EX.PHIL.) Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Samt et eget kompendium for Dannelsessemesteret, Ex.Phil. EXAMEN FACULTATUM (EX.FAC.) Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli (red.) (2011), Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Bind 1. Oslo: Universitetsforlaget. Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli (red.) (2011), Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Bind 2. Oslo: Universitetsforlaget. Samt et eget kompendium for Dannelsessemesteret, Ex.Fac. TEKSTSEMINAR OG KOMMUNIKASJON Brodersen, R. B., Bråten, F. J., Reiersgaard, A., Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget. Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Samt et eget kompendium for hvert bachelorprogram med artikler til tekstseminar (og etikkundervisning). 29

30 PRAKTISK INFORMASJON REGISTRERING I forkant av studiet er det en del praktiske ting som hver student må gjøre. På nettsidene til Nord universitet ( finner dere en detaljert oppskrift for registrering. Den finner dere under fanen «Student» og der kan dere trykke dere inn på «Semesterregistrering». For å takke ja til en studieplass på et bachelorprogram ved Fakultet for samfunnsvitenskap, må en møte opp fredag 18. august 2017, kl i auditorium Knut Hamsun. De som ikke møter opp, mister studieplassen. 1. AKTIVERING AV STUDENTKONTO Som ny student må du aller først registrere deg og opprette et passord på selvaktiveringsportalen ( Til dette benytter du ditt studentnummer som du har mottatt i e-post fra Nord universitet. Passordet som genereres på selvaktiveringsportalen brukes sammen med ditt studentnummer til innlogging på alle våre nettjenester (StudentWeb, Fronter og e-post). 2. SEMESTERREGISTRERING Alle studenter må betale semesteravgift og semesterregistrere seg på StudentWeb for hvert semester. 1-3 virkedager etter betaling vil du kunne semesterregistrere deg ved å logge inn i StudentWeb. Kontroller at du både er undervisnings- og vurderingsmeldt. Kontroller at din kontaktinformasjon er korrekt. 3. STUDENTKORT Alle nye studenter får utstedt studentkort (infoskranken) etter fullført studentregistrering og betaling av semesteravgift. Bilde til studentkort kan du ta i biblioteket i andre etasje. Kortet gir deg adgang til campus og brukes som lånekort på biblioteket. Kortet gir deg også tilgang til utskrift og kopiering. Kortet vil bli brukt til å registrere obligatorisk oppmøte i fellesforelesningene. 4. DIVERSE For å få informasjon om eksamener og lignende må du sjekke StudentWeb (eller dette heftet). Fortløpende informasjon om dannelsessemesteret får du på Fronter. Fronter får du tilgang til etter at du har semesterregistrert deg og betalt semesteravgift. Som student må du forholde deg til e-post, StudentWeb, Fronter og nord.no. Dersom du har tatt fag ved andre institusjoner som kan gi fritak for dannelsessemesteret, ta kontakt med Stian Hiis Bergh (stian.h.bergh@nord.no). 30

31 LURER DU PÅ NOE ANGÅENDE DANNELSESSEMESTERET? Dette heftet gir svar på de fleste spørsmål. Kanskje du bør lese heftet om igjen? Vi forsøker etter beste evne å legge ut oppdatert informasjon i Fronterrommet til Dannelsessemesteret. Kanskje du finner svar på dine spørsmål der? Hvis du ikke finner det du leter etter i dette heftet eller på Fronter, går det an å spørre en medstudent Spørsmål som angår tekstseminarene rettes til tekstlæreren din Spørsmål angående forelesningstemaene rettes til foreleseren Hvis du fortsatt lurer på noe kan du kontakte en av følgende personer: Stian Hiis Bergh (stian.h.bergh@nord.no) som er administrativt ansvarlig for Dannelsessemesteret. Stian kan svare på spørsmål av praktisk art, slik som krav til obligatorisk deltakelse, gjennomføring av eksamen, sykemeldinger, innpass av emner fra andre universiteter, og lignende. Gry Brandser (gry.brandser@nord.no) som er faglig ansvarlig for Dannelsessemesteret. Gry kan svare på spørsmål av faglig art. 31

32 AKADEMISK ORDLISTE Alle fag har sitt eget språk. Sånn er det også på Nord universitet. Typisk for fagspråk er at det inneholder spesielle ord som folk utenfor faget ikke forstår. På den måten fungerer fagspråket gjerne som et gruppespråk. Det kan både dreie seg om vanskelige fremmedord (fagterminologi), men også om alminnelige ord som brukes på en uvanlig måte (fagsjargong). På universitetet lever det mange fagområder side ved side, og alle har de sin egen måte å snakke og skrive på. I tillegg finnes en hel del administrative betegnelser, som du også vil støte på som student. Her er ei ordliste, ment som starthjelp til deg som er ny i akademia (se første oppslagsord!). Vi setter pris på at du spør når vi bruker internspråk. Ingen spørsmål er dumme. Akademia Akademiker Akademisk Akademisk kvarter Autonomi Dekan Dekanat Deskriptiv Disiplin Diskurs Disputere Emne Epistemologi Forvaltning Fakultet Falsifisere = vitenskapelig og kulturelt fellesskap innenfor høyere utdanning og forskning. Brukes gjerne som et fellesord for høgskoler og universitet. = person med høyere utdanning. = som gjelder universitetet og akademikere. = de fleste forelesninger o.l. begynner et kvarter over hel time. Opprinnelig betød uttrykket «et kvarter for sent», altså den tid som går fra et arrangement var bestemt til å begynne, til det virkelig begynner. = selvbestemmelse. Kommer av de greske ordene autos («selv») og nomos («lov», «regel»). = faglig og administrativ leder for et fakultet. Kortform av latinsk dekanus/dekana. = ledelsen for et fakultet. Består av dekan, prodekan og visedekan. Fakultetsdirektør er leder for fakultetets administrasjon. = beskrivende. Deskriptive påstander beskriver hvordan ting er. = fagområde, vitenskapsgren. Brukes fortrinnsvis om fag som historie, sosiologi og statsvitenskap (se profesjonsfag). = kan bety samtale, drøfting eller disputt, men også betegne en sammenhengende rekke med språklige enheter ytret i en gitt sammenheng. = forsvare en avhandling for å ta doktorgraden, «strides i ord». = del av et studium, det samme som kurs. Emnene kan være obligatoriske, valgfrie eller fordypingsemner se «studieplan». = kunnskapsteori. Handler om grunnlag, forutsetninger og omfang for og av vår kunskap. = styring, administrasjon. Den virksomhet som administrasjonen i et land driver. Personer som jobber i kommune- eller statsadministrasjonen. = administrativ og faglig avdeling ved et universitet. = avkrefte, vise at noe ikke er tilfelle. 32

33 Forskningstid Fronter Innpassing Internovergang Kandidatnummer Kollokvium Kontekst Kontekstualisere Komparasjon Kompendium Kritisk tenking Metode Normativ Ontologi Ph.d. Profesjonsfag Progresjonskrav = fagansatte ved universitet skal normalt både forske og undervise som del av jobben. I perioder kan ansatte forske på heltid. Fordelingen mellom forskningstid og undervisningstid varierer mellom stillingskategoriene. = e-læringsplattform som brukes ved Nord, tilsvarer «It s learning». = emner du har tatt ved andre studiesteder i Norge eller utlandet kan etter søknad inngå i det studiet du tar ved Nord. Det kalles innpassing av emner. = bytte studieprogram internt på samme fakultet, for eksempel fra årstudium til bachelorstudium i samme disiplin. = for at eksamensbesvarelsene skal være anonyme for sensor, får du tildelt et kandidatnummer til eksamen. Du får nytt kandidatnummer for hver eksamen som gjennomføres anonymt (det gjelder ikke alle eksamener). Riktig kandidatnummer finner du i StudentWeb. = gjennomgang av og samtale om pensum i en (frivillig) gruppe uten lærer. = sammenheng. = sette noe i en sammenheng. = sammenligning. = brukes om utdrag fra lærebøker, som samles i et hefte, og selges til studentene på et kurs. = en grunnholdning i vitenskapen, som betyr å undersøke saksforhold på en selvstendig og systematisk måte. Å forholde seg kritisk betyr altså ikke å påpeke feil og mangler hos andre mennesker, men å spørre seg selv om tingene virkelig forholder seg slik vi tror de gjør, eller om vi må justere våre oppfatninger på dette punktet. = en systematisk framgangsmåte for å følge en vei til et mål. Brukes særlig innenfor vitenskap om framgangsmåten i forbindelse med forskning = forskningsmetode. = rettledende eller vurderende. Normative påstander sier hvordan ting bør være. = lære om det som eksisterer og hva som kjennetegner det som eksisterer. = forkortelse for det latinske philosophiae doctor. Doktorgraden er den høyeste utdannelse du kan ta ved et universitet. = studium innen et bestemt fagområde ved høgskole eller universitet, som over flere år følger en fastlagt studieplan, og som kvalifiserer for bestemte yrker. Ved FSV brukes betegnelsen om barnevern, sosialt arbeid og journalistutdanning (se «disiplin»). = for å beholde studieretten ved Nord universitet må du ta eksamen og et gitt antall studiepoeng pr. år. Dette kalles studieprogresjon. Se flere detaljer i «Forskrift om studier og eksamener ved Nord universitet». 33

34 Seminar Studieplan Studiepoeng Studieveileder StudentWeb Tekstlærer Tregangersregelen Utdanningsplan Veileder Verifisere Vurderingsmelding = egentlig «sted der det legges ned (kunnskaps)frø». En undervisningsform der studentene skal lære ved å være aktivt med i diskusjoner, praktiske øvelser eller presentasjoner. Foregår gjerne i små, tette grupper. = består av obligatoriske emner som du må ta, fordypningsemner og valgfrie emner. I noen studier kan du velge mellom flere fordypningsemner, andre studier har ikke valgmuligheter. Programansvarlig, emneansvarlig og studieveileder kan veilede deg i valg av emner. = måleenhet som angir omfanget på et studium ved universitet eller høgskole. Ett semesters studium på fulltid utgjør 30 studiepoeng (stp), et fullt studieår 60 stp. Bachelorgraden krever 180 stp. = en studieveileder hjelper deg med alt det administrative rundt det å være student, gir deg informasjon om dine muligheter til videre studier, mulige valgfrie emner og utvekslingsmuligheter. Se «veileder». = nettsted hvor du godkjenner/endrer utdanningsplan, vurderingsmelder deg og finne ut hvordan du skal betale semesteravgiften. Her finner du også karakterene dine etter eksamen. = en person som hjelper å utvikle deg som skriver, ved å kommentere og stille spørsmål til teksten din. Læreren har ikke ansvar for det ferdige produktet det har du selv men hun/han bidrar ved å snakke med deg på ulike stadier av skriveprosessen. = du har normalt kun tre forsøk på å bestå eksamen. Ikke møtt/levert til eksamen teller som forsøk. = ditt individuelle studieløp i et program. Planen angir rekkefølgen du skal ta emnene/kursene i, og i hvilket semester det skal gjøres. = en veileder gir deg faglig informasjon og veiledning, brukes særlig i forbindelse med skriving av en akademisk tekst/oppgave. Se «studieveileder». = bekrefte, vise at noe er tilfelle. = eksamensoppmelding. NB! Skjer ikke automatisk. Du må gå inn i StudentWeb og selv melde deg opp. 34

35 35

36