Oppsummering av workshop om handel og senterstruktur 15. januar
|
|
- Torbjørn Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering av workshop om handel og senterstruktur 15. januar Det ble avholdt seminar om handel og senterstruktur i Drammen 15. januar Seminaret ble arrangert av Drammen kommune i samarbeid med Byen Vår Drammen og Drammen Næringslivsforening. Det var i alt rundt 45 fremmøtte fra næringslivet i og rundt Drammen med en overvekt av deltagere fra eiendomsbransjen. Seminaret var en del av arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel. De første timene av seminaret var satt av til foredrag, deretter ble det gjennomført gruppevise diskusjoner. Deltagerne ble delt i fem grupper som fikk to oppgaver som skulle besvares: hva ser dere som de viktigste utfordringene?, og hva kan gjøres med de problemstillingene som er tatt opp?. Deltagerne fikk mulighet til å stemme på de utfordringer/tiltak som de synes var viktigst. Avstemningen ble gjort for å vise hvordan deltagerne vektet de ulike stikkordene. Under følger en oppsummering av gruppenes diskusjoner, mens alle utfordringer/tiltak som kom frem er listet opp til slutt i dokumentet. Oppsummering av gruppenes arbeid Det ble dessverre ikke tid til en gjennomgang i plenum av gruppenes arbeid, så denne oppsummeringen er et forsøk på å se gruppenes diskusjoner i sammenheng. Diskusjonene fulgte tre hovedspor som kan oppsummeres i stikkordene: Fortetting, tilgjengelighet, attraktivitet. Vi har valgt å sortere innspillene under disse temaene. Ser man temaene samlet kan man si at hovedtema fra diskusjonene handlet om å få flere folk til Drammen generelt og sentrum spesielt. Dette gjelder både boliger, arbeidsplasser, tilreisende internt i kommunen og eksternt fra andre kommuner. Et stikkord som ofte går igjen som løsning for å styrke sentrum er bedre samarbeid. Fortette med boliger, arbeidsplasser og funksjoner De stikkordene som ble vektet tyngst dreide seg om flere boliger sentralt og i bydelene, flere arbeidsplasser i sentrum, og å tilby gode servicetilbud/lage komplette sted å bo. Viktigheten av å tiltrekke seg studenter og barnefamilier ble også trukket frem. Av konkrete utfordringer ble det blant annet fremhevet problemer knyttet til at mange små (og passive) gårdeiere hindrer helhetlige planer, og at det er for lite fleksible krav i forhold til støy, bygningsvern, parkering, universell utforming, og høyder. Av konkrete tiltak ble det foreslått urbant jordskifte for å få kontroll over større områder ved regulering. Samt oppmykning av reguleringsbestemmelser knyttet til parkering, avfallsløsninger, TEK 10, og universell utforming. Bedre tilgjengelighet Det var flere som trakk frem behovet for bedre tilgjengelighet for kollektiv, sykkel og gange mellom bydelene. Spesielt ble det fremhevet at Strømsø og Bragernes bør kobles bedre sammen. Det var litt uenighet i forhold til parkering, hvor enkelte mente personbilen tar for mye fokus, mens andre ønsket lettere og billigere parkering i sentrum. Bedre vedlikehold (spesielt på vinterstid) og bedre løsninger for varelevering ble også nevnt.
2 Av konkrete tiltak var det flere forslag som knyttet seg til kollektivtilbudet. Det ble foreslått ringbuss i sentrum for å knytte for å knytte Bragernes, Grønland, Brakerøya og Strømsø bedre sammen. Viktigheten av komfort og merverdi ble også fremhevet som viktig for å få flere til å velge bort bilen. Sykkel bør prioriteres høyere i planarbeidet, og det ble foreslått logistikksentre/hjemlevering av varer. Økt attraktivitet Diskusjonene som gikk på å øke attraktiviteten til sentrum dreide seg mye om tilbud/muligheter for opplevelser og omdømme. En annen utfordring som ble tatt opp var konkurranse utenfra, både eksterne kjøpesentre og netthandel. Viktigheten av bedre samhandling mellom aktørene i sentrum ble fremhevet og det ble foreslått opprettelse av konkrete avtaler, et felles fora for dialog, felles åpningstider, felles kompetanseutvikling, felles internetthandel og felles utleiemarked av ledige lokaler (etter modell fra bla. Hamar). Sentrums egenart må fremdyrkes, og det ble påpekt at man må videreutvikle særpreget til de ulike byområdene, lage flere attraktive byrom og skape flere aktiviteter i sentrum. Et konkret tiltak for å bedre omdømme var forslag om å etablere et felles markedsføringsfond.
3 Stikkordsmessig oppsummering av gruppearbeid Leseguide: Gruppe 4 ble fordelt på de andre gruppene, derav inndelingen 1,2,3, 5, og 6 Kommentarer fra gruppelederne er satt i kursiv Gruppe 1 Oppgave 1: Hva ser dere som de viktigste utfordringene? (Kommentar til bilde: Ble kun skrevet opp de som fikk stemmer, men flere momenter ble diskutert (se under)) 1. For mange små gårdeiere hindrer helhetlig plan (2 stemmer) 2. Personbilen tar for mye fokus (parkeringsnorm+++) (2 stemmer) 3. Etableringer utenfor sentrum (2 stemmer) 4. Kritisk masse for få mennesker i sentrum (1 stemme) 5. Manglende samarbeid mellom forretninger i sentrum (2 stemmer) 6. Manglende innovasjonsevne (2 stemmer) 7. For strenge støykrav i sentrum for boligutvikling (1 stemme) 8. Manglende tilrettelegging for sykkel (2 stemmer) 9. Høyder manglende bevisst forhold i arealplan (1 stemme) 10. Man er for dårlige til å Se/snakke om det unike i byen mye fokus på det negative (media ++) 11. Hverdagslogistikk går ikke opp 12. Få spesialforretninger i sentrum (merkevarer) 13. Dødt sentrum etter Manglende politisk eierskap til framtidsrettet tenkning (fleksibilitet) 15. For mange familieeide eiendommer (lite krav til avkastning, sitter på gjerdet og venter på verdistigning) 16. For mange små gårdeiere hindrer helhetlig plan 17. Etableringer utenfor sentrum stjeler kundegrunnlag fra sentrum 18. Manglende Fremdrift i infrastruktursystemer sprengt kapasitet
4 Oppgave 2: Hva kan gjøres med de problemstillingene som er tatt opp? (Kommentar til bilde: Ble kun skrevet opp de som fikk stemmer, men flere momenter ble diskutert (se under)) 1. Urbant jordskifte kommunen må ekspropriere for å få kontroll over større områder i regulering. Passive gårdeiere er til hinder for utviklingen, sitter og venter på verdistigning. (5 stemmer) 2. Pool ledig areal 1. plan (4 stemmer) Noen (eks BVD) drifter et utleiemarked av ledige lokaler på gateplan, ala kjøpesenterdrift, sånn at man får en mer helhetlig plassering av ulike butikker, får til felles åpningstider etc. Er gjort noe lignende på Hamar. Sentrums svar på: «Hva kan vi lære av kjøpesenterdrift». 3. Sentrums egenart framdyrkes (sosialt, møteplasser, aktiviteter, +++) Sentrum må være annerledes! (1 Stemme) 4. Større prioritering av sykkel i arealplan, politisk tilhørighet (2 stemmer) 5. Fleksible krav til UU + parkering, oppmykning av TEK10, parkeringsnorm (3 stemmer) 6. Oppheve parkeringsnorm i sentrum 7. Legge til rette for bolig og daglig handel i sentrum (bolig, barnehage+++ hverdagslogisitikk) 8. Må få inn yngre folk i sentrum (ikke bare +55)
5 Gruppe 2 Oppgave 1: Hva ser dere som de viktigste utfordringene? 1. Faktisk tilgjengelighet 2. Opplevd tilgjengelighet (1 og 2 slått sammen, 3 stemmer) 3. Varer inn varer ut (2 stemmer) 4. Individuell tilpasning (1 stemme) 5. Vern/fleksibilitet (1 stemme) 6. Snørydding 7. Økonomi 8. Grunnlag for spesialiserte butikker 9. Byfornyelse (1 stemme) 10. Opplevelser (2 stemmer) 11. Elvepromenaden Holmen (1 stemme) 12. Drammen park 13. Sykkelparkering (1 stemme) 14. Økt biltrafikk 15. Flere barnefamilier i sentrum Oppgave 2: Hva kan gjøres med de problemstillingene som er tatt opp? 1. Logistikksentre/hjemlevering av varer (2 stemmer) 2. Legge til rette for kommersiell levedyktighet ved utvikling/større grad av kommersiell tenkning ved arealplanlegging (4 stemmer) 3. Duesanering 4. Moderne avfallsløsninger 5. Bedre sykkelparkering/veier (1 stemme) 6. Betalingsløsninger på buss (1 stemme) 7. Omdømmebygging tilgjengelighet (4 stemmer)
6 Gruppe 3 Oppgave 1: Hva ser dere som de viktigste utfordringene? 1. Se det som en større handelsregion (inkl. nabokommuner) (1 stemme) 2. Åpningstider/forutsigbarhet (1 stemme) 3. Skape konkurransedyktig næring i sentrum (1 stemme) 4. Alt skal utvikles i sentrum, bolig og næring 5. Vei og kommunikasjon (2 stemme) 6. Mer enveiskjøring for å øke trafikkflyt 7. Hvordan øke tiltrekningskraften til Drammen sentrum (4 stemme) 8. Bedre fremkomelighet i sentrum uansett vær og vind (dårlig brøyting, myke trafikanter) (1 stemme) 9. Koble Strømsø og Bragernes bedre sammen (4 stemmer) 10. Bedre samhandling mellom aktørene i sentrum (3 stemmer) 11. Tilrettelegge for småbedrifter (fra myndighetens side) Under diskusjonen var det bred enighet om at de fleste av momentene som kom opp på tavlen henger sammen. F.eks. er lengre åpningstider, samhandling mellom aktørene og bedre sammenkobling mellom Strømsø og Bragernes alle momenter som ville bidratt til å øke attraktiviteten til sentrum.
7 Oppgave 2: Hva kan gjøres med de problemstillingene som er tatt opp? 1. Bedre samhandlingen mellom aktørene i sentrum: a. Forpliktende avtaler (3 stemmer) Enkelte gårdeiere er ikke interessert i å delta i et samarbeid/fora (har en «passiv rolle»), og overlater alt ansvar/samarbeid til leietaker. Ettersom jeg forsto var det ikke like lett å pålegge leietakere forpliktende avtaler. Et problem at butikker og caféer/restauranter i sentrum konkurrerer for mye seg i mellom, istedenfor å konkurrere mot butikker utenfor sentrum. Avtaler om felles åpningstider for å gi mer forutsigbarhet. Mange butikker stenger for tidlig, noe som gir dårlig tilbud på kveldstid. b. Fora for dialog c. Felles kompetanseutvikling d. Markedsføringsfond e. Skape engasjement (3 stemmer) Skape mer engasjement og aktivitet både i gågaten, på torget og inne på Magasinet. Det ble nevnt at butikklokalene/fasadene var slitne, og at de butikkansatte virket uinspirerte/lite imøtekommende mot kunder. f. Felles internetthandel (1 stemme) 2. Hvordan øke attraktiviteten til Drammen sentrum: a. Tenke nytt b. Tilgjengelighet c. Bedre og billigere kollektivtilbud (2 stemmer)
8 d. Forutsigbarhet/åpningstider (1 stemme) e. Mangfoldig tilbud (kultur, handel) 3. Bedre sammenkoblingen mellom Bragernes og Strømsø: a. Bedre kollektiv, sykkel, og gangmulighet mellom bydelene (4 stemmer) Få flere gang- og sykkelforbindelser over elven. Bybroen burde bestå av mer enn fortau og vei. Gjøre det attraktivt for gående å oppholde seg på broen over lengere tid. Det ble blant annet foreslått at broen burde bestå av en slags gågate med utsalgssteder, restauranter/uteservering m.m. I dag er broen noe man ønsker å komme fortest mulig over. En bybuss/ringbuss som knyttet Bragernes, Union brygge, CC og Strømsø bedre sammen. b. Utvikle ulike kvaliteter for de forskjellige byområdene på Bragernes og Strømsø (4 stemmer) Videreutvikle særpreget til de ulike byområdene på Bragernes og Strømsø. Alle byområdene må ikke utvikles i samme «stil» som Union brygge. Skape et mangfoldig byrom. c. Få liv i Strømsø Gruppe 5 Oppgave 1: Hva ser dere som de viktigste utfordringene?
9 1. Få til boligetableringer sentralt, både i sentrum og sentralt i bydelene (5 stemmer) 2. Det er for lav tetthet generelt i Drammen (må opp) (3 stemmer) 3. For få opplevelser/alternativer både når det gjelder butikker og tilbudet i sentrum generelt (2 stemmer) 4. Netthandel (1 stemme) 5. Etablert kjøpesentermentalitet 6. For få arbeidsplasser i sentrum 7. Trenger felles åpningstider i sentrum 8. Vekst i bilbaserte kjøpesenter (1 stemme) 9. Synliggjøre mulighetene i Drammen Snakket hovedsakelig om sentrum her slik jeg forstod det, tilbudene/mulighetene er ikke godt nok kommunisert spesielt til folk utenfor Drammen) 10. Det er begrenset flyttemobilitet i Drammen Mente at folk var konservative og helst ønsket å bo der de alltid har bodd. Dermed vanskelig å få Drammensere til å bo mer sentralt i elvedalen 11. Topografi og bosetningsmønster 12. Bør bli lettere og billigere å parkere i sentrum 13. Bedre tilgjengelighet generelt 14. Bydelsutvikling (3 stemmer) Få til helhetlig bydelsutvikling, tettnok og med nok funksjoner 15. Tiltrekke og holde på studenter (3 stemmer) De mente at mange studenter ved Høgskolen velger å bo andre steder enn Drammen, eks Oslo, det er også mange som studerer på høgskolene rundt Drammen som kunne tenkes å bo her dersom det blir lagt til rette for det Oppgave 2: Hva kan gjøres med de problemstillingene som er tatt opp? 1. Boligetablering:
10 a. Det er regulatoriske utfordringer. Blant annet parkeringsbestemmelser (for høye krav til parkering øker kostnader). Krav til søppelrom nært utgang ødelegger muligheten for å lage f.eks gode butikklokaler. (4 stemmer) b. Hindre spredt bygging, også i nabokommuner, viktig med regionalt samarbeid (2 stemmer) c. Lage flere attraktive byrom og skape gode opplevelser (4 stemmer) d. Lage komplette sted å bo 2. Lav tetthet: a. Ikke være så redd for å fortette, høyere og tettere (men med kvalitet) aldri langt til skauen i Drammen 3. Bydelsutvikling: a. Følge boligtrender/utviklingstrender (hva er det fremtidens innbyggere vil ha) (1 stemme) 4. Studenter: a. Flere studentboliger, også behov for flere leiligheter av mindre størrelse (4 stemmer) Andre poenger som ble diskutert: Viktig å bygge tilhørighet til Drammen, at også de som bor i nabokommunene ser på det som byen sin. Gruppe 6 Oppgave 1: Hva ser dere som de viktigste utfordringene? 1. Samhandling transport 2. For få folk i sentrum 3. Parkering 4. Informasjon om tilbudene 5. God miljømessig/øk vitalt (det sosiale aspekt/øk/øko 6. Mangel på store strukturgrep
11 7. Mangel på off. tilrettelgegging ift. Krav (bil ) 8. Dårlig mobilitet (tilgjengelighet) 9. For få gode arenaer for familier 10. Lav realitetsforståesle ift adferd 11. butikkdød i sentrum Punktene under er slått sammen til 4 (3) hovedtema, se like tegn hvor den ene er en prikk, den andre en større rosa sirkel, den tredje et kryss og fjerde en strek (kun én). 1. Transport/tilgjengelighet (10 stemmer) 2. Folk (handel/øk) sentrum (10 stemmer) 3. Miljø/arenaer (4 stemmer) 4. Info Oppgave 2: Hva kan gjøres med de problemstillingene som er tatt opp? 1. Transport/tilgjengelighet: a. Ringbuss (gratis?)m/innfartsparkering, Sykkelparkering og bildeling b. God regularitet c. Priser (1 stemme) d. Tilbud/komfort/merverdi (adferd) (3 stemmer) Gruppa snakket mye om viktigheten av at det offentlige må stimulere til endret adferd (for eksempel mindre bilbruk) ved økonomiske insitamenter. Viktig med gode nok tilbud til gunstige priser og komfortabelt! Whats in it for me? For eksempel gratis ringbuss da bilutgifter fortsatt vil eksisterer for bilbruk til hytta etc. 2. Folk/handel/øk sentrum a. Flere boliger i sentrum b. Flere arbeidsplasser i sentrum (arb. intensiv) (a og b slått sammen til fortetting (4 stemmer) Viktig med mye folk og mange aktiviteter, trivsel og tilbud, lett tilgjengelighet, prisgunstige tilbud... Flere folk forutsetter flere boliger og arbeidsplasser c. P-priser d. Differensiert boligmasse
12 3. Miljø/arenaer a. Gode servicetilbud (2 stemmer) Viktig at hele familien har tilbud sentralt, for eksempel at barna har gode lekeplasser i sentrum og som foreldre også kan ha glede av (forbilde: lekebåten i Frognerparken i Oslo b. Park/lek (off) c. Gratis d. Aktivitet (1 stemme) e. Stimulering/subsidiering off. rom (1 stemme)
Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport
Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Arbeidsrapport 15.10.2011 1. Bakgrunn I forbindelse med bystyrets behandling 23.11.2010 av Økonomiplan 2011-2014 ble det fattet følgende vedtak
DetaljerVitalisering av sentrum
Vitalisering av sentrum Eksempler fra Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø Ragnhild Skogheim Forsker, NIBR/HIOA Vitalisering av sentrum Hvordan arbeider de fire byene med sentrumsutvikling? Hvem er pådriverne?
DetaljerMoss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes
Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige
DetaljerNOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert
NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2022 (2030) Sist revidert 10.12.18 1 Innhold 1. Hvorfor revidere parkeringsbestemmelsene?... 2 2. Hvordan kan parkeringsbestemmelser brukes som virkemiddel
DetaljerMange planer de henger sammen
Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerTiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå
Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Vedtaket i bystyret 23.11.2010: Bystyret ber Rådmannen i samarbeid med
Detaljer«Utvikling av Otta som regionsenter»
«Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerPlanarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.
Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Hansteinsgate (1) Torgeir Vraas Plass (2d) 07.02.2016 Status Torgeir Vraas Plass planprogram
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerH v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?
H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v? R e s u l t a t e r f r a p r o s j e k t E r i g o Ringerike Næringsforening Monica Odden Myklebust 19. Juni 2018
Detaljer- e t s a m a r b e i d m e l l o m k o m m u n e, g å r d e i e r e o g h a n d e l s a k t ø r e r i H ø n e f o s s. 11.
Status - Parkeringsstrategi - e t s a m a r b e i d m e l l o m k o m m u n e, g å r d e i e r e o g h a n d e l s a k t ø r e r i H ø n e f o s s 11. desember 2018 Bakgrunn Hvorfor er tilgjengelighet
DetaljerSaksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: *
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * ORIENTERING OM BYDELSKONFERANSENE 2011 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Oppsummering
DetaljerRapport fra politisk arbeidsmøte
Rapport fra politisk arbeidsmøte 14.03.19 Tema: Kommuneplanens satsingsområder Rapport politisk arbeidsmøte I forbindelse med planarbeidet for kommuneplanens samfunnsdel ble det arrangert et politisk arbeidsmøte.
DetaljerRomslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune
Romslig Modig Sunn Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune Kristina Ehrenberg-Rasmussen og Ida Andreassen Fylkesmannen i Rogalands byutviklingsseminar 4.april
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerVerksted Retningslinjer
Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg
DetaljerPlan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter
DetaljerFoto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen
Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Spørsmål og svar om Mjøsbyen Mars 2018 Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk
DetaljerRomslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsatsen i Sandnes kommune
Romslig Modig Sunn Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsatsen i Sandnes kommune Kristina Ehrenberg-Rasmussen, Rådgiver, Samfunnsplan Plankonferansen i Hordaland, Bergen 18.oktober
DetaljerDrammen En by i utvikling
Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter
DetaljerOPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER
Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger
DetaljerSteds- og boligutvikling i Risør kommune
Steds- og boligutvikling i Risør kommune Presentasjon for komiteene 16. mars 2016 Senterstruktur Søndeled Moen/Akland Risør sentrum Hope/Sandnes Kommuneplanens målsettinger (2014) Bakgrunn Etterspurt fra
DetaljerHvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?
Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by? Terje Kaldager, KMD Kristiansand 18.juni 2014 Fremdriften Utvikling av handelen Integrering av handel i byen Hva er av anbefalinger? Hva bør handelen vurdere?
DetaljerMedvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs
Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne
DetaljerMiljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?
Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerFremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop
Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer
DetaljerUtviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013
Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen
DetaljerNorsk Sentrumsutvikling (NSU)
Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Etablert i 2011 (1987) av 45 medlemsbyer / sentrumsorganisasjoner Samarbeider med- og støttes økonomisk av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Erfaring, kunnskap og fakta
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerVet vi nok? KMD sin bestilling om systematisert kunnskap knyttet til stedsutvikling
Vet vi nok? KMD sin bestilling om systematisert kunnskap knyttet til stedsutvikling Seminar Norheimsund 29. oktober 2015 Anders Tønnesen PhD Samfunnsgeografi Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt
DetaljerLillehammer Sentrum Drift AS innspill parkeringsstrategi, åpent møte/workshop, 30. januar 2017
Lillehammer Sentrum Drift AS innspill parkeringsstrategi, åpent møte/workshop, 30. januar 2017 Utgangspunkt: Besøkende, kunder og næringsdrivende; ønsker maksimal tilgjengelighet. Må ha muligheter for
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerSpørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark
Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk i alt
DetaljerHVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM
HVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investering skjer
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerKommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14. juni 2017 Program for kvelden Velkommen ved ordfører Tore O. Hansen
DetaljerFelles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen
Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerTettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016
Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen Kort presentasjon av arbeidsgruppa -Program for møtet -Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og Gunnar
DetaljerSOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID
SOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID Folkemøte om Kommunedelplan for Sollihøgda Hole kommune 18. mars 2014 Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO 1327 Lysaker, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks +47 67 125840
DetaljerMOA Konferansen 2015. Er Ålesund attraktiv for eksterne investorer? Mona Ingebrigtsen Administrerende direktør Oslo Areal AS
MOA Konferansen 2015 Er Ålesund attraktiv for eksterne investorer? Mona Ingebrigtsen Administrerende direktør Oslo Areal AS Eksempler på gode og mindre gode bydelsutviklinger Fellesnevnere for suksess
DetaljerBylogistikk i Drammen Presentasjon til Bylogistikk-workshop, Scandic Park Hotell Drammen 17. November Byplansjef, Heming Herdlevær
Bylogistikk i Drammen Presentasjon til Bylogistikk-workshop, Scandic Park Hotell Drammen 17. November 2017 Byplansjef, Heming Herdlevær Hva mener vi med bylogistikk? Transport av varer, utstyr og avfall
DetaljerVEDLEGG 4 REFERAT FOLKEMØTE OMRÅDEPLAN MJØNDALEN SENTRUM
VEDLEGG 4 REFERAT FOLKEMØTE OMRÅDEPLAN MJØNDALEN SENTRUM 28.11.17 BAKGRUNN: I forbindelse med offentlig ettersyn av områdeplan for Mjøndalen sentrum er det gjennomført folkemøte på Rådhuset i Mjøndalen.
DetaljerSWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv
SWOT-analyse Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv Et samarbeidsprosjekt mellom: Lillestrøm har alle muligheter! Lillestrøm er lett å komme til Positive forventninger til byvekst Mange positive ressurspersoner
DetaljerHøringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland
Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerOverordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter
DetaljerSentrumsutvikling. God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010
Samarbeidsprosjekt Trondheim & Drammen i Framtidens byer Sentrumsutvikling God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010 La det ikke være noen tvil.. Regional
DetaljerBoligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli
Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerByen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016
Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som
DetaljerSpørsmål nr. 60 (2016)
DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 60 (2016) Til : Formannskapet Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 16/8-62 DRAMMEN 24.10.2016 Masud Gharahkhani (AP) har stilt følgende spørsmål til besvarelse
DetaljerMØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016
MØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016 Ringsaker kommune Areal på 1.280 kvadratkilometer 33.700 innbyggere i kommunen Brumunddal: 10.000 innbyggere Moelv: 4.500 innbyggere Halvparten av innbyggerne
DetaljerVedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne
Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerByene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige Samfunnsmål nr. 3 Kunnskap om byutvikling og fortetting i Vestfold RPBA Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser. Bærekraftig
DetaljerKontor eller showroom
Lilleakerveien 14 Lille CC Vest Kontor eller showroom Type Næring M² 278 678 m² Byggeår 1975/2002 1 /13 Et godt sted å jobbe Et godt arbeidsmiljø handler om mer enn en god planløsning og fine møbler. Det
DetaljerOm verkstedet. Sør-Varanger kommune skal nå i gang med å utforme en byplan for Kirkenes. I planstrategien blir følgende utfordringer løftet frem:
Om verkstedet Sør-Varanger kommune arrangerer i samarbeid med programmet Våre gater og plasser et verksted med tema byutvikling, på Thon hotell Kirkenes. Kirkenes har vært en av pilotbyene i programmet
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerBypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland
Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerLevedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo
Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program
DetaljerOppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer
Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,
DetaljerNivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.
Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerHandel, tilgjengelighet og bymiljø Hva kan byene gjøre for å styrke handelen i sentrum?
Handel, tilgjengelighet og bymiljø Hva kan byene gjøre for å styrke handelen i sentrum? Sentrumskonferansen 2015 i Stavanger Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, Kollektivtrafikk, areal-
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerDrammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere
Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere 6.2.2012 Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå 367 000 m2 0-5 år 568 000 m2 Lengre
DetaljerStedsutvikling- hva og hvorfor. Overordna perspektiv. Strategikonferanse 2018.
Stedsutvikling- hva og hvorfor. Overordna perspektiv. Strategikonferanse 2018. lysbilde Sitat fra Regjeringen.no Å satse på stedsutvikling er viktig for å skape attraktive og levende lokalsamfunn for innbyggere,
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD
DetaljerBERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1
BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN
DetaljerHvordan mobilisere. - med Fredrikstad som eksempel. - Kjell Arne Græsdal, daglig leder Fredrikstad Næringsforening
Hvordan mobilisere - med Fredrikstad som eksempel - Kjell Arne Græsdal, daglig leder Fredrikstad Næringsforening Enhver organisasjon må utgjøre en forskjell for å ha eksistensberettigelse Våre URBANISTA-studenter
DetaljerByutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050
Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050 Høringsmøte Næringsforeningens frokostmøte 01.10.19 v/tove Hellem, byplankontoret Agenda Hvorfor en
DetaljerÅpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter
Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerStjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
DetaljerGruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?
Nye Lillestrøm kommune - Oppsummering av innspill fra politikerseminar om politisk organisering 3. mai 2018 Innledning Oppsummeringen tar utgangspunkt i avholdte gruppearbeider, slik den ble oppsummert
DetaljerSentrum sin rolle i fremtidens Hamar
Sentrum sin rolle i fremtidens Hamar Hamar 31. januar 2019 Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger Et senter for bærekraftig by- og stedsutvikling Hamar innlandets urbane hjerte Et livskraftig sentrum
DetaljerLandlig og sentralt på én gang
Om Eiendommen Vollsveien 19 Landlig og sentralt på én gang 1 /13 Type M² Byggeår Næring 541 1113 m² 1997 Et godt sted å jobbe Et godt arbeidsmiljø handler om mer enn en god planløsning og fine møbler.
DetaljerENDELIG MØRKVED! Områdeplan for Mørkved Bydelssenter. Folkemøte Mørkved. 04.juni 2019
ENDELIG MØRKVED! Områdeplan for Mørkved Bydelssenter Folkemøte Mørkved 04.juni 2019 Planprogrammet ut på høring! Innhold i planprogram Mål for planleggingen Hvorfor lage plan for Mørkved? Hva har vi gjort
DetaljerSentrumsutvikling i Hammerfest
Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen
DetaljerBystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerNy parkeringsstrategi for Drammen. Prosess for medvirkning Formannskapet
Ny parkeringsstrategi for Drammen Prosess for medvirkning Formannskapet 23.05.2017 Parkeringsstrategi Gjeldende parkeringsstrategi vedtatt av bystyret 22. juni 1999 Vedtak i bystyret 4. april 2016 (sak
DetaljerBÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN
BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.02.2018 HistSak - 15/89884 17/152963 14/13192, N - 515, PLANID - 2014007 Saksbehandler: Anne Sofie Bjørge Saksansvarlig:
DetaljerBylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling
Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling Hva skal Bylab gjøre? Bylab skal arbeide for et inkluderende lokalmiljø ved å styrke kommunenes kunnskap og bevissthet, spesielt med tanke på barn/unge og
Detaljerstat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og
Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet
DetaljerRevitalisering av Tønsberg historiske sentrum
Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms
DetaljerStedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen
Stedsutvikling og bygdepakker Marianne Knapskog Nordlandskonferansen 28.11.17 Kortere avstander Fortetting i stedet for spredt arealutvikling Flere kan gå og sykle Kortere bilturer «Riktig» lokalisering
DetaljerKommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo
Sortland Beskrivelse Eksempler Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo 05.12.18 Kristine Røiri- arkitekt MNAL: byplanlegger i Sortland kommune Sortland er regionsenter i Vesterålen - Nordland Nfk
DetaljerByen vokser hvordan unngå voksesmerter?
Byen vokser hvordan unngå voksesmerter? Utvikling av transportsystemet og gatebruk i Drammen Bertil Horvli Frokostmøte 28.09.10 Utfordringene må vurderes på flere nivå: Buskerudbyen Utfordringene må vurderes
DetaljerBuskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?
Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet
DetaljerPARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner
PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner Mai 2017 VEDLEGG 1 EKSEMPLER FRA ANDRE KOMMUNER 1.1 Gjøvik kommune Kommuneplanens arealdel ble godkjent
Detaljer