FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS I Harstad kommune

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS I Harstad kommune Bilde 1 - Beitende grågås på innmark. Foto: Christian Koren. Utarbeidet av areal- og byggesakstjenesten i Harstad kommune. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 1

2 Innhold: 1 INNLEDNING BAKGRUNN MÅLSETTING GRÅGÅS - BIOLOGI OG BESTANDSUTVIKLING HEKKEBIOLOGI TREKK NÆRING EGGSANKING VINTEROMRÅDER JAKT RAMMER FOR FORVALTNING AV GRÅGÅS INTERNASJONALE RAMMER NASJONALE RAMMER METODE DATAGRUNNLAG SPØRREUNDERSØKELSE BEFARINGER FOLKEMØTER RESULTATER... 9 Tabell 2: Resultater fra spørreundersøkelse: Harstad kommune, Kvæfjord kommune og Bjarkøy kommune... 9 Tabell 3: Skadefellingsstatestikk grågås for årene 2015 og Tabell 4: Tabell over grunneiere med innmark og hva de tillater angående tidligjakt på grågås og plukking av grågås egg UTFORDRINGER KNYTTET TIL GRÅGÅS I SØR-TROMS BEITESKADER TILGRISING AV FÔR TILTAK BESTANDSREGULERENDE TILTAK Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 2

3 7.2 KONFLIKTDEMPENDE TILTAK VIDERE FORSKNING OPPFØLGING AV TILTAK KONKLUSJON OG PRIORITERTE TILTAK I PLANPERIODEN REFERANSER VEDLEGG NR. 1 - GRUNNEIERTILLATELSER: VEDLEGG NR. 2 TEGNFORKLARING: VEDLEGG NR. 3 KART VOLLSTAD: VEDLEGG NR. 4 KART SØRVIKA: VEDLEGG NR. 5 KART KJØTTA: VEDLEGG NR. 6 KART YTRE ELGSNES: VEDLEGG NR. 7 KART GRØTAVÆR OG ALVESTAD: VEDLEGG NR. 8 KART DALE VEDLEGG NR. 9 KART VASKINN, VARMEDAL, BJØRNRÅ OG FOR VEDLEGG NR. 10 KART LUNDENES, BESSEBOSTAD, SKJELLESVIKA OG FENES VEDLEGG NR. 11 KART SANDSØY VEDLEGG NR. 12 KART BJARKØY Innledning. 1.1 BAKGRUNN I Sør-Troms har det i mange år vært konflikter mellom landbruksinteresser og gjess. Siden 70-tallet har bestanden av grågås i Norge økt kraftig, og dette har ført til at omfanget av beiteskader på dyrket mark har økt betraktelig (Birkeland, I. 2008). Gjessene forringer landbruksavlingene på arealet de beiter, både gjennom å være en direkte beitekonkurrent til vårslippet småfe, samt å redusere avlingsmengdene på areal som høstes maskinelt (Forvaltningsplan for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Vesterålskommunene 2007). Bestanden ble i årene rundt 1940 ( ) anslått til 500 par i Troms fylke (Soot-Ryen 1941). Dette var basert på innsamling av opplysninger fra egg- og dunvær i fylket, der det var registrert 174 par. I årene ble det under kartlegging av hekkende sjøfugler i fylket registrert 174 par grågås (Strann & Vader 1986). Dette var imidlertid registreringer som langt fra var tilfredsstillende metodisk for arter som bl.a. grågås. I samtale med Karl-Birger Strann anslås bestanden til mellom 1000 og 2000 par, Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 3

4 sannsynligvis over 1500 par, og det vil ikke overraske om bestanden nå er over 2000 par (Follestad pers. medd.). Grågåsa hekker nå på mange av småøyene, ofte helt innerst i fjordbotnene. Hekker ofte på myrer langt fra sjøkanten, og i slike tilfeller kan bestanden være svært vanskelig å fastslå. Ut over dette er det ikke gjort noen systematiske tellinger bortsett fra noen registreringer i Kvæfjord utført av Ecofact AS i (Birkeland, I og 2010). 1.2 MÅLSETTING Hovedmål: Forvaltningsplanen for grågås skal fungere som et overordnet rådgivende verktøy til nytte for forvaltningsmyndigheter, interesseorganisasjoner, rettighetshavere m. fl., og omhandler Harstad kommune. Planen skal etablere en målrettet og langsiktig forvaltning av gås som sikrer levedyktige bestander og reduserer konflikter med landbruket i distriktet. Delmål: Forvaltningsplanen skal i planperioden: Foreslå tiltak som skal gjennomføres i planperioden Gi kunnskap om effekten av iverksatte tiltak Gi bedre kunnskap om utbredelse, hekking og trekk av grågåsa i Sør-Troms Gi bedre oversikt over avlingsskader forårsaket av grågåsbeiting Danne grunnlaget for en langsiktig forvaltning i tråd med hovedmålet 2 Grågås - Biologi og bestandsutvikling Man deler som regel opp grågåsflokken etter livssituasjon. Kullgås er betegnelsen på gjess som legger egg og oppfostrer unger, mens gjeldgås er fellesbetegnelsen på enslige unge gjess som ikke er kjønnsmodne eller gjess og voksne par som har en mislykket hekkesesong. 2.1 HEKKEBIOLOGI Bestanden har økt i Norge siden 1960-tallet, og den vurderes nå til par (A. Follestad upubl.). Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til dette estimatet, særlig i de nordligste fylkene. Men også for Sør-Norge kan tallene være usikre. Fra at hekkebestanden var antatt å være noen titalls par i flere av kommunene i Ryfylke (utenom Sjernarøyane), har registreringer i 2014 og 2015 vist at det kan hekke flere hundre par (A. Follestad upubl.). Det er også en langt større mytebestand i Rogaland enn tidligere kjent (Follestad in prep.). Tilsvarende trend kan forventes i flere områder, ettersom grågås er til dels svært vanskelig å kartlegge i hekkeperioden. Utbredelsen er langt fra dekkende for dagens utbredelse. Grågås har etablert en meget stor bestand på Østlandet, den hekker flere steder i Hordaland, og det er en mye videre utbredelse i Troms og Finnmark. Det hekker således nå sannsynligvis flere hundre par i Øst-Finnmark, inkludert Varangerfjorden. Det har imidlertid vært vanskelig å overvåke naturlige endringer i hekkebestanden, ettersom det på flere overvåkingslokaliteter har vært mer eller mindre omfattende tiltak for å begrense bestanden, noe som flere steder har medført en nedgang i bestanden. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 4

5 2.2 TREKK Et problem for en lang og effektiv jakt på grågås, er at den har endret trekk- og hekketiden i så stor grad at mange gjess trekker vekk fra hekkeplassene lenge før ordinær jaktstart 15. august. Dette er en endring som kan skyldes flere faktorer, bl.a. klimaendringer og intens jakt. Grågåsa har endret sin årsrytme slik at vårtrekk, hekking og høsttrekk starter 3-4 uker tidligere enn før. Endringene i årsrytmen gjør at mange gjess fra Vestlandet, Møre/Trøndelag og Sør-Helgeland kan starte trekket lenge før ordinær jaktstart. Det er først og fremst de ikke-hekkende gjessene som trekker så tidlig som i slutten av juli, men familiene eller kullene kan også starte trekket fra månedsskiftet juli/august, selv om de fleste drøyer noe lenger enn de ikke-hekkende. Det er bortimot to måneders forskjell i hekketidspunkt for gjess som hekker på Østlandet og i Rogaland, der unger kan observeres første uka i april eller rundt midten av måneden, til Finnmark der eggene klekker i første halvdel av juni (noe usikkerhet i forhold til i hvilken grad de har endret hekketidspunktet). Dette gjør det krevende å fastsette tider for jakt og eggsanking. Endringer i gjessenes årsrytme gjør at de kan komme inn på dyrket mark på et annet tidspunkt i forhold til grasvekst og slått, slik at skadebilde er endret i forhold til tidligere. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 5

6 2.3 NÆRING Grågjess er rent planteetende fugler og søker hovedsakelig føde på land. Norske grågjess beiter i stor grad gras og urter, og gras i vekst er lett fordøyelig, har høyt næringsinnhold og utgjør attraktivt beite i sommerperioden. Nitrogengjødslet vegetasjon eller nytt proteinrikt kulturgras er populær gåsemat. Dette skaper konflikt mellom landbruk og gjess (Birkeland 2008). 2.4 EGGSANKING Eggsanking kan foregå både som høsting (matauke) og for å redusere en bestand. Eggsanking er i dag tillatt frem til 15. april, men kan utvides når den skjer som en del av en lokal forvaltningsplan. Denne datoen er tilpasset eggleggingstidspunkt for deler av Sør-Norge, men ikke for Nord- Norge. På Østlandet og i Rogaland kan de første ungene klekkes før 15. april, med egglegging så tidlig som i første uka av mars. Egg som plukkes inntil denne datoen, vil derfor neppe være egnet som mat. I Nord-Norge kan eggleggingen starte i første halvdel av mai eller senere. Av egg som ble plukket i Varangerfjorden 28. mai 2015, klekte det første egget 5. juni. Det bør derfor vurderes hvilke frister som skal settes for ulike deler av landet, basert på eksisterende kunnskap om variasjoner i hekketidspunktet. Et alternativ kan være å tillate eggsanking hele sesongen. Det plukkes og punkteres i dag et stort antall gåseegg for på kort sikt å få ned antall unger som klekkes og på lang sikt redusere hekkebestanden. Det er imidlertid ingen forvaltningsplaner så vidt oss kjent som har satt et bestandsmål for dette tiltaket eller foreslått tiltak for å studere effekten av det. Dette burde være gjort dersom en skal kunne anbefale dette tiltaket videre som en del av forvaltningen av både grågås og kanadagås. 2.5 VINTEROMRÅDER De nordvesteuropeiske grågjessene overvintrer hovedsakelig i Spania og Nederland. Mange av grågjessene trekker for eksempel til Las Marismas, et stort våtmarksområde sør for Sevilla. Området har lenge blitt utnyttet til jakt for det spanske kongehus og medlemmer av aristokratiet, og det viktigste jaktbyttet av alle ble etter hvert grågåsa. På 70-tallet kjøpte WWF opp store deler av disse våtmarksområdene, og i 1983 ble nasjonalparken vernet for all jakt. Rundt 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet startet anslagsvis 99 prosent av de norske grågjessene sitt vårtrekk fra nettopp disse vernede områdene, noe som tyder på at de oppholder seg her om vinteren (Follestad 2008a). Det var også på samme tid at man begynte å oppleve grågåsbestanden i Norge i vekst. På 80-tallet kom de første klagene fra bønder og jegere, om at gåsa beita på innmark og at gåsa trakk tidligere sørover om høsten. Grågåsbestanden var tydelig i vekst, og det ble vanskeligere og vanskeligere å holde en voksende bestand i sjakk gjennom den ordinære jakta. Det kan antas at fredningen av de mest vanlige overvintringsområdene for de norske grågjessene, i bla. Las Marismas, kan ha ført til den kraftige voksende bestanden vi opplever i dag. 2.6 JAKT Antall felte grågjess har økt jevnt siden 1980-tallet, og det har fortsatt økt etter Dette gjenspeiler trolig både en reell økning i bestanden, og at en del kommuner har fått adgang til å starte jakta tidligere. Variasjoner i antall felte gjess for ulike fylker kan også gjenspeile en endring av trekkrutene for norske grågjess. Flere trekker nå sørover over indre strøk, mer eller mindre langs samme rute som kortnebbgjessene, slik at fordeling og antall rastende gjess kan ha endret seg noe. I Nord-Trøndelag kan antall rastende Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 6

7 grågjess nå overstige individer (A. Follestad upubl.). Dette gjenspeiles bl.a. ved en betydelig økning i antall felte grågjess i Nord-Trøndelag i 5-årsperioden sammenlignet med foregående 5-årsperiode mens antall felte gjess har vært stabilt i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag Tabell 1: Antall felte grågås fordelt på regioner %-vis endring Nord-Norge (Nordland - Finnmark) ,5 Midt-Norge (Møre og Trøndelag) ,2 Sør- og Vestlandet (Agder til Sogn & Fj.) ,2 Østlandet (f.o.m. Telemark) ,2 Sum ,8 3 Rammer for forvaltning av grågås 3.1 INTERNASJONALE RAMMER Det finnes fastsatte internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge må følge i forvaltningen av grågås. De viktigste av disse er: Bonnkonvenasjonen om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr Bernkonvensjonen den europeiske naturvernkonvensjonen Ramsarkonvensjonen om vern av våtmarksområder av internasjonal betydning Biodiversitetskonvensjonen om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangold 3.2 NASJONALE RAMMER Det finnes flere nasjonale rammeverk som omfatter forvaltning av grågås i Norge: Naturmangfoldsloven o Er den overordnede loven som all naturforvaltning i Norge forvaltes etter. Loven regulerer blant annet arter i norsk fauna og hvordan en skal ta vare på leveområdene for prioriterte arter. Viltloven o Er, med tilhørende forskrifter, det juridiske grunnlaget for grågås forvaltning i Norge. Formålsparagrafen 1 sier at viltets og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 7

8 bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Jaktrammer og jakttider o Ut fra fredningsprinsippet i 3 i viltloven, har myndighetene utarbeidet Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 for jaktbare arter. I 2, er det for grågås fastsatt ordinær jakttid fra og med 15. august til og med 23. desember, i Nordland og Troms. Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en godkjent lokal forvaltningsplan. I denne perioden fastsetter fylkesmannen jakttiden innenfor et tidsrom fra kl eller Forskrift om skadefelling av gås o o Kommunen kan fatte vedtak til å åpne for skadefelling av grågås etter søknad med hjemmel i Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller vesentlig reduserer andre viltarter reproduksjon. Ved godkjenning av søknad om skadefelling av grågås er det fastsatt visse kriterier som står forklart i forskriften. Skaden skal for eksempel være av vesentlig størrelse og ha skjedd i løpet av årets sesong. Andre skremmetiltak skal også være utprøvd først. Sanking av egg og dun o I jaktforskriften er det i 6 fastsatt at det kan høstes av egg fra grågås frem til og med 15. april ved tillatelse fra grunneier eller bruker. Fylkesmannen kan videre gi tillatelse til sanking av egg utover 15. april i områder med forvaltningsplan for grågås. Nasjonal handlingsplan for grågås o o o o o Direktoratet for Naturforvaltning utarbeidet i 1996 en nasjonal handlingsplan for gjess. Planen tar for seg alle de syv gåseartene i Norge, og fokuserer særlig på konflikten mellom bestanden av gjess og landbruksnæringen. Målsettinger og tiltak ble beskrevet for å oppnå en god forvaltning, hvor regional og lokal konfliktløsning ble vektlagt. Det ble foreslått tre hovedmål: Gjess som biologisk ressurs skal forvaltes slik at levedyktige bestander og deres leveområder blir sikret på kort og lang sikt. Bærekraftig høsting av jaktbare bestander skal få riktige rammevilkår, slik at jakt fungerer både som et effektivt forvaltningsverktøy og et attraktivt fritidstilbud. Konfliktene mellom gjess og landbruksnæringen må løses på en forsvarlig måte. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 8

9 4 METODE 4.1 DATAGRUNNLAG Data fra Artsdatabankens rapporteringssystem for fugler er innhentet og plottet inn på kart. I tillegg er det hentet informasjon fra rapporter i forbindelse med prosjektet Bestandsovervåking av grågås i Troms (Ecofact Tromsø/ NINA Trondheim) fra 2008 og SPØRREUNDERSØKELSE Informasjon om utbredelse av gjess i Sør-Troms ble samlet inn ved å sende ut en spørreundersøkelse til alle gårdbrukere i Bjarkøy, Harstad og Kvæfjord som er registrerte med søknad om produksjonstilskudd. I spørreundersøkelsen ble de bedt om å skissere inn på kart hvilke områder de disponerer som har beiteskade eller fungerer som hekkeområde til gjess, notere ned hvilke gårds- og bruksnummer som er berørte og gi et anslag på skadeomfanget. De ble også bedt om å skille mellom grågås og arktiske gjess. 4.3 BEFARINGER Prosjektleder dro ut til noen av de verst berørte områdene for å få tegnet inn beite- og hekkeområder på detaljkart, samt besøkt grunneiere og fått tilbakemeldinger og synspunkter. Områdene som ble besøkt var Kveøya i Kvæfjord kommune, Grytøya i Harstad kommune og Sandsøya i Bjarkøy kommune. Befaringene ble gjort i juli og august FOLKEMØTER Harstad kommune hadde høsten 2015 flere møter med gårdbrukerne, lokalisert hovedsakelig på Grytøya, Bjarkøya og Sandsøya angående gåseproblemet. Gårdbrukerne ønsket at Harstad kommune fikk utarbeidet en forvaltningsplan for grågås. 5 RESULTATER Kart over områdene i Sør-Troms med beitepress, hekkeområder og friområder og områder som åpnes for tidigjakt er vedlagt (vedlegg 1-3). Tabell 2: Resultater fra spørreundersøkelse: Harstad kommune, Kvæfjord kommune og Bjarkøy kommune HARSTAD Problemomr. Gnr/bnr Omtrentlig ant. fugl % Skade 1. slått % Skade 2. slått Lundenes 107/1, /6,7, / /4,11,14,1617,19,20, % Skade beite 106/7,12,13, Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 9

10 Elgsnes 96/1,2,3,4, Sørvik 42/15, / Grøtavær 97/3,16,17, Kjøtta 104/2,6,8,9,10, Rogla/ Lille Rogla 45/1,5,6,9 20 Lundenes 137/1,3,8,10, /7,8, Fenes 135/2,4, Andre områder 128/ / / (høst: ) /4,12,16,17,21, /3,10, /2,3,4,5,6,7,8, / Tabell 3: Skadefellingsstatestikk grågås for årene 2015 og ÅR ANTALL SØKNADER OMSØKT FELLING INNVILGET FELLING ANTALL FELLINGER SØKT FØR 1. JULI SØKT ETTER 1. JULI stk 306 stk 170 stk 83 stk 15 stk 1 stk stk 245 stk 126 stk 86 stk 16 stk 1 stk SUM 548 stk 296 stk 169 stk Tabell 4: Tabell over grunneiere med innmark og hva de tillater angående tidligjakt på grågås og plukking av grågås egg. Antall utsendte skjema til grunneiere i kommunen. Antall svar Svar ang. tidligjakt av grågås på eiendommen sin Svar ang. plukking av gåse egg på eiendommen sin 280 stk 128 stk 121 stk JA 117 stk JA Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 10

11 7 stk NEI 11 stk NEI Sum Grunneiere som ikke svarte på utsendt skjema er lagt inn i kart som områder som ikke tillater tidligjakt og eggplukking. Mer detaljert informasjon ligger under vedlegg nr UTFORDRINGER KNYTTET TIL GRÅGÅS I SØR-TROMS Det har vært en endring i landbruket de siste tiårene som har ført til gjengroing av beiteareal for grågåsa. Mindre bruk av beitedyr på øyene, samt brakklegging av jordbruksareal har ført til økte beiteskader på innmark, samtidig som grågåsbestanden øker. Stadig flere bønder opplever at gjess gjør til dels stor skade på jordbruksareal (Hatten et. al 2006). 6.1 BEITESKADER Grågås som hekker i regionen benytter seg av eng som oppholdssted og beiteområde, og hovedproblemet med grågåsbeiting er tap av plantemasse som skyldes beiting eller nedtråkking av plantemateriale og langsiktige skader som følger av intensiv beiting vår og høst. Det kan koste gårdbrukere dyrt å måtte kjøpe tilleggs fòr for å sikre dyrene gjennom vinteren, samt utgifter ved oftere å måtte fornye enga. Beiteskadene på innmark varierer i løpet av sesongen. Fra april til midten av juni beiter både gjell- og kullgås sammen. I mytingsperioden trekker gjellgås seg unna og kommer tilbake i midten av juli. Kullgåsa drar til hekkeplassene og beiter i nærområdene frem til ungene er flyvedyktige. Begge gruppene er derfor sky fra slutten av juni til midten av juli, da den andre skadeperioden begynner. Da beiter store flokker gjellgås, samt grågås familier etter hvert som ungene blir flyvedyktige. Skadenivåene varierer fra år til år, avhengig av for eksempel vellykket hekking, bærsesong, plantesammensetning i avling eller trekkmønster. 6.2 TILGRISING AV FÔR Tilgrising av innhøstet fôr i et område med mye gåsebeiting, med påfølgende mye ekskrementer i fôret kan være et problem for fôrkvalitet og for dyrehelse. God fôrkvalitet er helt avgjørende for å opprettholde god dyrehelse. Gåsemøkk i fôret kan føre til dårligere ensilering, gjæring og oppblomstring av mugg og bakterier. Det er mange faktorer som påvirker effekt av gåsemøkk på eng i forhold til fôrkvalitet bl.a. mengde gåsemøkk på arealet, innhøstingsmetode og forhold samt ensileringsteknikk. Flere tilfeller av lammedød, sykdom hos voksne sauer og diaré hos storfe, kan muligens knyttes opp mot store mengder ekskrementer fra grågås som kommer med ved innhøsting av fôr. Det er fortsatt usikkerhet rundt konsekvensene av gåsemøkk i fôret, og dette bør undersøkes nærmere. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 11

12 7 TILTAK 7.1 BESTANDSREGULERENDE TILTAK Tidligjakt Det anbefales at det i planperioden åpnes for tidligjakt på innmarksområder, fra 1. august til 15. august, med følgende områdeavgrensning: Område Områder som foreslås åpnet for tidligjakt: Døgnregulering Harstad Store Rogla Kl eller Kjøtta Kl eller Grytøy: Alle innmarksområder fra Grøtavær til Kl eller Bessebostadneset Alle innmarksområder fra Tingholtet til Fenes Kl eller Sandsøya Kl eller Bjarkøya Kl eller Vollstad (nedenfor RV 83 jfr. plan) Kl eller Ytre Elgsnes (jfr. plan) Kl eller Sørvika (nedenfor RV 83 jfr. plan) Kl eller Følgende områder regnes som friområder i tidligjaktperioden, og er ikke tillat å jakte i fra 1. august til 15. august: Område Harstad Forslag til friområder: Lille Rogla Måga Kjeøya/Kjeholmen Åkerøya Kjøttakalven Bessebostadneset Øyene utfor Grøtavær Kleiva og Litje Sandvika nord før Feneset Krøttøy Ansvarlig for gjennomføring av tidligjakt er hver enkelt kommune. Kommunene må søke Fylkesmannen i Troms om tillatelse til fremskynding av jaktstart. Det er viktig at jakta organiserer godt og utføres rett i tidligjaktperioden, for å unngå at gåsa skremmes vekk og starter trekket for tidlig. Se pkt. om organisering av jakt og jaktkurs. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 12

13 Skjøtsel og tilrettelegging av friområdene Friområdene som tilrettelegges for beiting må være tilfredsstillende nok, slik at gåsa velger å beite her. Dette kan være brakkmark, som gjøres attraktiv ved nydyrking, eller annet dyrka areal som man blir enige om at gåsa kan bruke hele sesongen. Det må aktiv skremming til den første perioden, for å kanalisere gjessene bort fra landbruksareal til friområdene. Krav til friområdet er tilgang til vann, noe sand/grus og grøntområder. Det er derfor en fordel dersom et slikt friområde inneholder både dyrkamark og utmark. Økonomi: Man kan søke kommunen om kommunale viltfondsmidler for å tilrettelegge friområder på innmark og i utmark. Statlige viltfondsmidler(tilskudd til vilttiltak) søkes elektronisk på Miljødirektoratets hjemmeside før 15. januar. Hvert enkelt grunneierlag må søke om tilrettelegging på sine eiendommer. Harstad kommune har vært i dialog med Fylkesmannen ang. bruk av SMIL-midler til skjøtsel av friområder. Svaret var at SMIL-midlene er først og fremst ei miljøordning og skjøtsel av friområder vurderes som en del av næringsutøvelsen. Organisering av jakt og jaktkurs Utøves jakta på feil måte, kan gjessene bli så stresset at siste utvei for dem er å starte høsttrekket en av de første dagene av jakta. Dette er et utfall bonden kanskje kan være fornøyd med der og da, men neppe på lang sikt. Det reduserer ikke bestanden nevneverdig, og det vil være mange gjess som kommer tilbake neste år. Bedre organisering og tilrettelegging av jakta vil derfor være et godt tiltak for å bedre kunne forvalte grågåsa. Både bonde og jeger kan ha nytte av å ha innsikt i gåsas biologi og atferd, og hvordan jakta kan ses i sammenheng med andre forvaltningstiltak som kan redusere beiteskadene. Tips til dette finnes i en artikkelserie av Arne Follestad, utgitt i bladet Jakt og Fiske (Follestad 2008a-d). Grågåsa kan være utrolig sky og ofte vanskelig å jakte, og faktorer som god kamuflasje, lokkegjess og gåselokk kan være viktige. Et jaktkurs, for å øke kunnskapen hos både jeger og bonden, vil derfor være et godt tiltak. Jeger- og fiskeforeningene og grunneierlagene inngår et samarbeid om jaktorganisering på høsten. Grunneierlagene tar kontakt med lokale jeger- og fiskeforeningen for organisering av jakta. Jeger- og fiskeforeningen kjører ofte jegerprøvekurs, og kan, etter avtale med grunneierne, praktisk lære opp elevene i jaktperioden på høsten på innmarksområder, som en del av utdanningen. Jaktinnsats og utbytte under ordinær gåsejakt skal rapporteres til Harstad kommune innen 1 uke etter jaktas utløp. Fellingsresultatet vil være viktig grunnlag når planen skal rulleres etter år Rapporten sendes på e-post til pereldar.karlsen@harstad.kommune.no Eggsanking Dersom uttak av gås i form av jakt ikke er nok for å holde Gåsebestanden innenfor et akseptabelt antall med tanke på beiteskader, kan en kontrollert eggsanking være et aktuelt tiltak. Grunneiere kan sanke egg fra grågåsreir fram til og med 15. april. Fylkesmannen kan gi tillatelse til sanking av egg fra grågås utover 15. april. Formålet med eggsanking er å redusere kullstørrelsen og dermed den lokale bestanden i et område med beiteskade. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 13

14 Det anbefales at det åpnes for eggsanking fra. 15. april til 30. april, og følgende strategi skal følges: Plukkinga må skje seint i hekketida for å unngå at gåsa legger et nytt kull Man må legge igjen 2-3 egg i hvert reir, for å unngå at gåsa forlater reiret og slår seg sammen med gjellgås. Ofte kan gjellgåsa gjøre større skade på dyrka mark enn kullgåsa. Grunneierlagene står for organisering av eggsankingen, for å minimere forstyrrelsen av hekkende grågås. Eggsankingen foregår kun i organiserte lag. Ansvarlig for gjennomføring av eggsanking i perioden april er kommunene og grunneierlagene i fellesskap. Kommunen må søke Fylkesmannen i Troms om tillatelse til å åpne for tidligere eggsanking, og skal i samarbeid med interesserte grunneierlag sette opp en plan for gjennomføring. Felling av skadegås Skadefellinger er en indikasjon på konfliktstørrelsen knyttet til landbruket, og kommunene har som mål og nå et lavest mulig nivå med antall skadefellinger. En ønsker heller et større uttak av grågås gjort i fastsatt jakttid. Det var 16 gårdbrukere i Harstad kommune som søkte om skadefelling av grågås i Av omsøkt skadefelling på 306 grågås, innvilget kommunen felling av 170 fugler og 83 grågås ble rapportert felt. I 2016 søkte 17 gårdbrukere om skadefelling av omsøkt 245 grågås. Harstad kommune innvilget felling av 126 fugler og det er innrapportert 86 felte grågås. Det vil fortsatt bli gitt ut skadefellingstillatelser etter skriftlig godkjente søknader fra produsenter som mottar produksjonstilskudd. Å gi skadefelling vil bli sett på som siste utvei for å redusere skader på innmark, der andre skremmetiltak er utprøvd uten effekt. Det vil være gunstig å organisere skadefellingen på våren, med hjelp fra for eksempel det lokale jeger- og fiskeforeningene. De gjessene som gjør størst skade gjennom sesongen vil være gjellgåsa, som opptrer i flokker om våren i forhold til hekkende gås som opptrer to og to, og det vil være gunstig å gjøre uttak av disse gjessene på våren. 7.2 KONFLIKTDEMPENDE TILTAK Nyttig informasjon til gårdbrukere i forbindelse med konfliktdempende tiltak finnes i brosjyren Hvordan å forebygge beiteskader av gjess, utgitt av Norges Bondelag i 2001 (Follestad 2001). Gjerding mot innmark Bruk av gjerde kan være et godt tiltak for fysisk å forhindre at gjess får tilgang til dyrka mark i problemområder. Dette er aktuelt i områder der gåsa kommer til dyrka mark sjøveien. I den perioden av hekketiden da ungene ikke er flyvedyktige vil bruk av gjerde mellom sjø og dyrka mark kunne ha god effekt. Likevel må man forvente at dette tiltaket alene ikke vil kunne holde gåsa unna innmarka, i perioden før og etter ungene er flyvedyktige. Gjerdene bør være cm fra bakken. Innflygningshinder Forskjellige metoder er utprøvd for å lage innflyvningshinder for gjess. Plastbånd har Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 14

15 vært mye brukt som tiltak mot beiteskader forårsaket av hvitkinngjess og kortnebbgjess. Erfaringer fra Vesterålen og Nord-Trøndelag viser at dette er en effektiv måte og forhindre at gjess beiter der de er uønsket, men det kan vise seg at dette fungerer best på arktiske gjess da disse flyr inn til jordene for å beite og grågjess ofte går opp fra vannet. I tillegg kan det være arbeidskrevende å sette opp slike hinder, i en tid på året da bøndene har det arbeidskrevende med våronn og lamming. Skremmetiltak Skremming kan utføres på mange forskjellige måter, både gjennom lyd og synsinntrykk. Utfordringen med skremming er at gåsa er flink til å tilpasse seg nye forandringer, og etter noen dager med den samme skremmeteknikken vil tiltaket fungere dårligere, eller ikke i det hele tatt. Det anbefales derfor å variere mellom forskjellige skremselsteknikker med noen dagers mellomrom. Manuell, systematisk jaging kan være den mest effektive måten å holde gjessene unna innmark. Utfordringen er å ikke bare forflytte problemet til naboen, men å systematisk skremme fra alle områdene gjessene ikke er ønsket, og å la det være igjen noen attraktive områder som gåsa ikke jages fra. Da grågåsa er lett tilpasningsdyktig, skal det i teorien kun være nødvendig med systematisk jaging i en periode, før gåsa venner seg til hvilke områder den kan være i. Det som er viktig her er at gåsa ikke jages fra alle de attraktive områdene, men har et egnet område der de får beite fritt et såkalt friområde. Bruk av lydkanon kan ha en effekt på gjess, men som med mange andre skremmetiltak, vil fuglene gradvis venne seg til tiltaket. Bruk av hund kan skremme unna gåsa. Mest effektivt er det muligens å ha hunden i løpestreng langs vannkanten, og der man lar hunden hvile i et vegetasjonstett område utenfor marka for å skjule hunden. Samtidig er det viktig å huske på at det ikke er tillatt å slippe hunden på gjess de skal kun skremme, ikke jage eller forfølge gjessene. Andre skremmetiltak vil være for eksempel fugleskremsel (tøy-menn, hylende dukker m.m.), plast-ørn, signalpenn, skremmeskudd, eller drager og ballonger hengende over marka. Effekten av denne type tiltak er usikkert, men vil kunne fungere over kortere perioder, og helst i bruk sammen med andre tiltak. Dersom man bruker skremmeskudd eller signalpenn er det viktig å vise forsiktighet, særlig i perioder med tørt vær. Avlastningsbeiter Gårdbrukere som har store beiteskader på eget areal, kan søke om økonomisk støtte fra kommunal og statlige viltfondsmidler til å kultivere egnede friområder/ avlastningsbeiter for gåsa i nærheten av dyrka mark i og i nærheten av problemområder. Det kan for eksempel være kultivering (beitepussing, gjødsling og lignende) av jordbruksarealer ute av drift eller egnet ukultivert mark. 7.3 VIDERE FORSKNING Systematisk kartlegging av grågåsbestanden I forbindelse med arbeidet med forvaltningsplanen er det gjort en kartlegging av Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 15

16 utbredelsen av grågås i beiteskadede områder i Sør-Troms, ved hjelp av spørreundersøkelser til gårdbrukere i regionen. Det bør i tillegg gjennomføres systematiske tellinger av grågås i Sør-Troms. Det bør da kartlegges hekkende grågås, samt at det bør innhentes informasjon om antall beitende gjellgås i området. Bruk av skoleelever: Hver kommune må vurdere muligheten for at gåsetelling kan tas inn i skolen. Skoleelever kan være en god ressurs for å få kartlagt antall gås i et område, og tellingen kan inngå både i naturfag og matematikk. Bruk av gårdbrukere: Gårdbrukere, som sitter med førstehånds informasjon om vårtrekk, høsttrekk og antall gjess på innmark, bør dokumentere dette hvert år. Det oppfordres til bruk av artsobservasjoner på internett, den hver enkelt kan logge seg inn og registrere antall fugl i et område. Webadresse: Bruk av forskere: Det må åpnes for å sette i gang prosjekter der forskere kartlegger hekke- og beiteområdene for grågås i Sør-Troms. Kartleggingen bør følges opp, og endringer i bestanden må dokumenteres. Skadeomfang Det bør gjøres avlingsskademålinger på areal som beites av grågås, for å fastslå skadeomfanget av beitende grågjess i Sør-Troms. Dette kan gjøres ved hjelp av oppsetting av beitebur i områder med beitene grågjess. Endringer i frøblandinger og såtidspunkt Det kan utføres forsøk for å finne såtidspunkt og frøblandinger som er best egna ved beitepress av gjess, for å redusere avlingstap over år og redusere gjenleggskostnader. Det er tidligere gjort registreringer av Bioforsk. Forskning på effekten av gåseekskrementer i fôr Det har vært forsket lite på effekten av gåsas ekskrementer på fôrkvalitet og dyrehelse. Som en del av et større prosjekt ble det i målt effekten av gåsemøkk på fôrkvalitet, men det ble ikke undersøkt med tanke på bakterier og andre sykdomsfremkallende organismer (Høberg et. al 2003). Det bør settes i gang omfattende forsking på effekten av gåseekskrementer i grovfôr med tanke på dyrehelse og sykdomsfremkallende organismer. Tiltak som gårdbrukerne kan gjøre selv er å krysse av for at det blir tatt en hygieneprøve med bakterieinnhold når det blir tatt fôrprøver av fôr høstet i områder med store mengder gåseekskrementer. Dette for å kunne påvise bakterieinnhold i ettertid, dersom det oppstår problemer med dyrehelse o.l. Dette blir ikke gjort automatisk når man bestiller fôrprøver. For å redusere faren for å få husdyrgjødsel med i fôret, vil en stubbhøyde på over 10 cm være gunstig. Betydningen av stubbhøyde vil være størst under både spesielt våte og tørre innhøstingsforhold. I tillegg er det lurt å kanalisere det fôret man vet er forringet med mye gåsemøkk til dyr som er sterkere. Altså å unngå å fôre dette til drektige dyr, samt ungdyr. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 16

17 7.4 OPPFØLGING AV TILTAK Evaluering av bestandsregulerende tiltak Hvert år i planperioden, skal det lages en rapport som oppsummerer og evaluerer erfaringer med de innførte tiltakene. Denne rapporten skal bl.a. inneholde en evaluering av tidligjaktas påvirkning på tidspunktet for høsttrekket til grågåsa. Etter planperioden er over skal det lages en rapport som oppsummerer og evaluerer alle de innførte tiltakene. Ansvarlig: Kommunene. Innsamling av vinger fra grågås i forvaltningsområdet. Ecofact AS i samarbeid med NINA har fra 2008 samlet inn vinger fra skutt grågjess i Sør- Troms, for å gjøre fjærundersøkelser som kan gi en indikasjon på fjærutvikling og kondisjonsutvikling. Resultatene fra disse analysene vil kunne hjelpe til med evalueringen av tidligjakt i området, og det anbefales at disse fjærundersøkelsene fortsettes slik at resultatene kan brukes i oppfølgingen av tiltak. Det er viktig at disse resultatene blir videresendt til kommunene, som tar disse til betraktning i den årlige vurderingen av tiltakene. Ansvarlig: Ecofact AS/NINA 8 KONKLUSJON OG PRIORITERTE TILTAK I PLANPERIODEN Planen skal ut på høring, samt godkjennes av kommunen og Fylkesmannen i Troms. Følgende tiltak prioriteres gjennomført i planperioden : 1. Tidligjakt fra 15. august til 1. august Ansvarlig: Kommunene 2. Eggsanking frem til 30. april Ansvarlig: Grunneierlagene 3. Organisering av jakt Ansvarlig: Jeger- og fiskeforeningene og grunneierlagene 4. Kartlegging av hekke- og beiteområder ved bruk av skoleelever og artsobservasjoner Ansvarlig: Kommunene i samarbeid med lokale skoler 5. Konfliktdempende tiltak hos hver enkelt gårdbruker Ansvarlig: Gårdbrukerne Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 17

18 9 REFERANSER: Barrett, R Vårtrekkregistreringer i Troms. Tromsø Museum, Universitetsmuseet. Birkeland, I Bestandsovervåking av grågås i Troms. Rapport nr , Naturforvalteren AS, Tromsø. Birkeland, I., Follestad, A Foreløpig framdriftsrapport overvåkingsprogram av grågåsbestanden i Troms. Direktoratet for Naturforvaltning Rapport nr. 2/ 1996; Handlingsplan for forvaltning av gjess. Follestad, A Innspill til en forvaltningsplan for gjess i Norge. NINA Utredning 65: 1-78 Follestad, A Hvordan forebygge beiteskader av gjess. - Norges Bondelag, brosjyre, 8 s. Follestad, A. 2008a. Vintergrågjess på spanske beitemarker. - Jakt & Fiske 137(1/2): Follestad, A. 2008b. Endrete trekkvaner. - Jakt & Fiske 137(4): Follestad, A. 2008c. Gåsekonfliktene kan reduseres. - Jakt & Fiske 137(6): Follestad, A. 2008d. Unngå nybegynnerfeilene. - Jakt & Fiske 137(8): Forvaltningsplan for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Vesterålskommunene Gjershaug, j. o., Thingstad, P. G., Eldøy, S., Byrkjeland, S. 1994: Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk forening, Klæbu. 552 s. Hatten, L., Høberg, J., Høberg, E. N., Bjøru, R Preferanse for ulike grasarter hos grågjess. Bioforsk Tema Vol. 1 Nr Høberg, E. N., Hatten, L. og Høberg, J Kan gåsemøkk på eng medføre redusert fôrkvalitet? Grønn kunnskap e Vol. 7 (102). Kristiansen, L. H., Mogstad, D. K., Shimmings, P., Follestad, A. 2005: Rapport fra Planteforsk Tjøtta fagsenter Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge, s Kvavik, G. N Sluttrapport for prosjektet Forvaltning av gjess i Norge konfliktdempende tiltak. Fylkesmannen i Nordland, rapport 04/2005. NJFF, Grågås forvaltning og jakt. Norges jeger- og fiskeforbund. Soot-Ryen, T Egg- og dunvær i Troms. - Tromsø mus. årsh. 62 (1939): Strann, K.-B. & Vader, W Registrering av hekkende sjøfugl i Troms og Vest- Finnmark Tromura Naturvitenskap nr. 55, 101 s. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 18

19 Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 19

20 Vedlegg nr. 1 - Grunneiertillatelser: Liste over eiendommer med innmark og hva de tillater angående tidligjakt på grågås og plukking av gåseegg på sine eiendommer. Område Gårdsnr. Bruksnr. Eggplukking Gåsejakt Vollstad ja ja Vollstad nei nei Vollstad 34 1 ja ja Sørvika nei ja Rogla 45 3 ja ja Rogla nei ja Rogla 45 8 ja ja Rogla 45 9 ja ja Elgsnes og 15 ja ja Grøtavær ja ja Grøtavær 97 7 og 12 ja ja Grøtavær ja ja Grøtavær og 17 ja ja Grøtavær 97 1 ja ja Grøtavær ja ja Grøtavær ja ja Grøtavær 97 3 ja ja Grøtavær 97 6 ja ja Grøtavær ja ja Grøtavær ja ja Grøtavær ja ja Alvestad 98 6 ja ja Alvestad ja ja Alvestad ja ja Alvestad og16 ja ja Alvestad 98 7 ja ja Alvestad 98 8 og 9 ja ja Alvestad 98 1 ja ja Alvestad nei nei Dale ja ja Dale ja ja Dale 99 6 og 16 ja ja Dale 99 5 ja ja Dale 99 1,3 og 18 ja ja Dale 99 9 nei nei Vaskinn ja ja Vaskinn ja ja Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 20

21 Vaskinn ja ja Varmedal ja ja Varmedal ja ja Varmedal ja ja Varmedal ja ja Varmedal ja ja Varmedal og 3 ja ja Ytre Bjørnrå ja ja Indre Bjørnrå ja ja Indre Bjørnrå 103 1,5 og 16 ja ja Indre Bjørnrå ja ja For Nedre ja ja For Øvre og 10 ja ja For Øvre ja ja For Øvre ja ja For Øvre ja ja For Øvre ja ja Lundenes ja ja Lundenes ja ja Lundenes ja ja Lundenes ja ja Lundenes ja ja Lundenes ja ja Lundenes ja ja Lundenes ja ja Lundenes ,39 og 40 ja ja Bessebostad ja ja Bessebostad ja ja Bessebostad ja ja Bessebostad ja ja Bessebostad nei ja Bessebostad ja ja Bessebostad ja ja Bessebostad og 27 ja ja Kjøtta ja ja Kjøtta ja ja Kjøtta ja ja Kjøtta og 6 ja ja Nergårdshamn ja ja Nergårdshamn ja ja Nergårdshamn nei ja Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 21

22 Nergårdshamn ja ja Nergårdshamn og 29 ja nei Nergårdshamn ja ja Nergårdshamn ja ja Nergårdshamn ja ja Nergårdshamn ja ja Nergårdshamn ,11 og 257 ja ja Austnes ja ja Øvergården ja ja Øvergården ja ja Øvergården ja ja Øvergården ja ja Vestnes ja ja Vestnes ja ja Vestnes ja ja Vestnes ja ja Leirvåg nei nei Leirvåg ja nei Leirvåg og 9 ja ja Fenes ja ja Fenes ja ja Fenes ja ja Fenes ja ja Skjellesvika 137 1,3 og 8 ja ja Skjellesvika ja ja Skjellesvika ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya nei ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya 139 8,9 og 24 ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya nei nei Sandsøya ja ja Sandsøya nei ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 22

23 Sandsøya og 48 ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Sandsøya ja ja Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 23

24 Vedlegg nr. 2 Tegnforklaring: Grunneiere som ikke svarte på utsendt skjema fra Harstad kommune er lagt inn i kart som gult område. Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 24

25 Vedlegg nr. 3 Kart Vollstad: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 25

26 Vedlegg nr. 4 Kart Sørvika: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 26

27 Vedlegg nr. 5 Kart Kjøtta: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 27

28 Vedlegg nr. 6 Kart Ytre Elgsnes: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 28

29 Vedlegg nr. 7 Kart Grøtavær og Alvestad: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 29

30 Vedlegg nr. 8 Kart Dale: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 30

31 Vedlegg nr. 9 Kart Vaskinn, Varmedal, Bjørnrå og For: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 31

32 Vedlegg nr. 10 Kart Lundenes, Bessebostad, Skjellesvika og Fenes: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 32

33 Vedlegg nr. 11 Kart Sandsøy: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 33

34 Vedlegg nr. 12 Kart Bjarkøy: Forvaltningsplan for grågås i Harstad kommune Side 34