FORENING MOT UNØDIG FLYSTØY - OSL GARDERMOEN

Transkript

1 FORENING MOT UNØDIG FLYSTØY - OSL GARDERMOEN 2051 Jessheim, Boks 392 Luftfartstilsynet Postboks 243 NO Bodø 200 Gt 00,:8" - 8i- Ny høring - Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn Gardermoen Foreningens prioriterte mål for OSL Gardermoen: Fjerne den mest helseskadelige støyen, spesielt om natten. Begrense støymengden mest mulig Redusere antall personer som blir berørt av støy Sikre forutsigbarhet for den berørte befolkningen Sikre at beboere som får en forverret støysituasjon - over Forurensningslovens tålegrense,- har lovfestet krav på avbøtenede tiltak. Jfr. også Plan og Bygningsloven, Kommunehelsetjenesteloven (Ikap. 4a) samt Høyesterettsdom av l) Nattflyvning WHO anbefaler å stenge flyplasser for natteflyvninger. Forening mot unødvendig flystøy (FMUF) sier nei til nattflyvning, unntatt ambulanseflyvning mv. Nattestøy er den mest helseskadelige for befolkningen. Dersom nattflyvning unntaksvis skal tilates, må den avgiftsbelegges slik at nattflyvning ikke er økonomisk lønnsomt, for eksempel 3-4 ganger høyere enn avgiften på dagtid. Nattavgiften bør settes på fond for avbøtende tiltak for støyberørte naboer. Jfr. ovenfornevnte lovbestemmelser, samt høyesterettsdom. 2) Grønne landinger Vi støtter prinsippet med såkalte "grønne landinger", noe som totalt vil redusere både støy og forurensning, og vil gi store drivstoffreduksjoner. Jfr. Vårt brev av til Miljøvernministeren. 3) Flykorridorene Flykorridorene for landinger og avganger må gjøres så smale som praktisk mulig, og "endevinduene" må flyttes lengre vekk fra rullebanene på Gardermoen. Det vil gi mere forutsigbare traseer for de som er støyrammet. "Endevinduene" og noen punkter for korridorgrensene må koordinatbestemmes og markeres i terrenget. 4) Sikre forutsigbarhet for befolkningen og avbøtende tiltak Plan- og Bygningsloven (PBL) med tilhørende forskrifter må også gjelde for luftfart, på linje med annen virksomhet i samfunnet. (for eksempel - veg, jernbane, støyende og forurensende industri mv) :1: Se eget vedlegg - Betraktninger vedr. "Forholdet ti Plan- og Bygningslovgivningen og forskrifen om konsekvensutredning. " Konsekvensutredningene og presise støysonekart må komme før man behandler forslag om endret flymønsteret.

2 For de fleste flyplassnaboer, (unntatt natt, sydforøstre bane) er segregert banebruk blitt forutsigbart og OSL har gjennomført et støyisoleringsprogram for 253 boliger etter dette flymønsteret. Side 2 Ved fleksibel banebruk, vil støybildet bli forandret, og boliger som tidligere ikke har fått støyisolering, må nå vurderes på nyt. Dette vil forskyve en del av dagens flybevegelser bort fra områder hvor avbøtende tiltak er gjennomført og over til områder uten avbøtende tiltak. Begrunnelsen for dette forslaget er forventet trafikkøkning i framtiden. Dette kan ikke være et riktig argument for på Heathrow flyplass i London kan 67,5 mill. passasjerer reise pr. år og ved München flyplass i Tyskland reiser 32,7 mil passasjerer hvert år fra/til en flyplass med to rullebaner. Vi krever at hensynet til å skjerme befolkningen mot flystøy prioriteres foran kapasitetsmessige hensyn. OSL vil nå forlate 4 støysoner i henhold til T 1277 og innføre 2 støysoner i henhold til T Presise støysonekarter må utarbeides snarest i henhold til T og OSL må gjennomføre støyisoleringsprogram for hus som får målt innvendig gjennomsnittstøy over 42 Db pr. døgn. (Jfr. Forurensningsloven ml forskrifter.) 5) Straffereaksjoner ved brudd på forskriften Det må innføres økonomiske straffereaksjoner ved brudd på forskriften som er så høye at det ikke lønner seg å bryte forskriften. Oppfølging av avvik må skje uten ugrunnet opphold. Dette er et vanlig prinsipp ellers i samfuet, - jfr. Vegtrafikkloven. Bruken av korridorene må håndheves strengt. Med vennlig hilsen Forening mot unødig flystøy Turid Just (NØ) sign. Magnar Trondsgård (NV) sign. Roger Axelsson (SØ) sign. Erik Lundby (SV) sign. :1: Vedlegg: Betraktninger vedr. Plan- og Bygningsloven mv. Kopi til Luftfartstilsynet

3 Forening mot unødig flystøy, Side 1 av 4 Vedlegg - Betraktninger vedr.: Forholdet til Plan- og Bygningsloven og forskriften om konsekvensutredninger. Sammendrag Også farleder for fly/fly traseer bør behandles etter Plan- og Bygningsloven på lik linje med farleder for skip og andre transportmidler. Hensikten er å sikre bedre beslutninger, og åpne og forutsigbare prosesser som gir rettsikkerhet og god medvirkning fra alle berørte parter. Innledning Alle arealer innen en kommune beskrives i en kommuneplan, som også har en kartdel (arealplan). i denne planen legges det inn alle områder for boliger, skoler, sykehus og sykehjem, nærings- og industriområder, veier, jernbaner og andre tiltak som man ønsker, eller regner med kommer, de neste 20 årene. i denne planen forsøker kommunen å skille de områdene der folk bor fra de områdene som støyer eller som slipper ut mye forurensing. Det er Plan- og Bygningsloven (PBL) med de forskriftene som hører til, som regulerer hvordan dette gjøres. Det finnes bl.a. en forskrift om konsekvensutredninger (KU), der det kreves at tiltak/byggeprosjekter som er store, eller som vii kunne ha store konsekvenser, først skal konsekvensutredes slik at kommunestyret vet hva tiltaket vii innebære om de godkjenner planene for dette, eller om det eventuelt skal skole eller et boligområde. legges en annen plass. Et pukkverk bør ikke plasseres i nærheten aven I følge denne forkriften skal bl.a. farleder for skip, veier og jernbaner konsekvensutredes. Også parkeringsplassene og veikryssene for bilene, jernbanestasjonene for togene og havnene og terminalene for skipene skal behandles med konsekvensutredning etter forskriften, og dette skal gjøres før man bestemmer om det skal bygges, og eventuelt hvor tiltaket/farleden skal plasseres. Det eneste transportmiddelet som ikke dekkes av Konsekvensutredningsforskriften i Plan- og Bygningsloven er farleder for fly, dvs. inn- og utflyginger til flyplassene. Inn- og utflyginger reguleres kun i forskrift etter Luftfartsloven. Vi mener dette er ulogisk, fordi Konsekvensutredningene sikrer at alle kan bli hørt og få sagt sitt, slik at beslutningene fattes på det beste grunnlaget. Flytraseer/farleder bør også inn i Ko nse kve nsut red n i ngsfo rskrifte n. Vi oppfatter Plan- og Bygningsloven slik at den ikke skiller mellom støy fra pukkverk, tog eller fly. I kommunens arealplan tegnes det inn grenser for støy. Dette lager støysoner med høyest støy innerst (for eksempel ved et pukkverk), med stegvis mindre støy i de ytre sonene, og tilstrekkelig lav støy i noen soner der boligområdene kan være. Når kommunen bruker Plan- og Bygningsloven til en 20-årsplan for å beskytte boområdene mot støy, og at spesielt støyende tiltak da plasseres langt unna boområdene, så kan det komme en forskrift for inn- og utflyginger som med 6 mndr. varsel legger all flyging over boområdet. Vi oppfatter unntaket for inn- /utflyginger fra forskriften om konsekvensutredninger som ulogisk.

4 Side 2 Vi mener at.. ny Plan- og Bygningslov setter nye krav til kommunal behandling av støy-utslipp fra luftfart. tidligere forvaltningspraksis vedrørende endringer i farleder/flytraseer ikke gir tistrekkelig forutsigbarhet. behandling av trase-endringer etter ny PBL vil gi bedre åpenhet, forutsigelighet og medvirking. luftfart ikke er unntatt PBL, og må derfor omfattes av formålet. krypende støysoner er en uting, og i strid med intensjonen i PBL. pengene og de avbøtende titakene må komme før støyen. Kommuneplanen krever 20 års planhorisont mens fly traseer kan endres med 6 måneders varsel. Kommunene er pålagt å oppdatere sin kommuneplan hvert 4. år. Kommuneplanen har en 20-års planleggingshorisont der kommunen bestemmer arealbruken, bl.a. hvor boligområder skal plasseres og hvor støyende tiltak som motorveier, jernbaner og annet skal For å sikre at planleggingen blir god, krever Plan- og Bygningsloven (PBL) at alle store tiltak som har betydning for kommuneplanleggingen - som støy - blir konsekvensvurdert. ligge. Det virker derfor inkonsekvent at tiltak som bygging av nye veier, farleder for skip og jernbaner må gjennomgå en behandling etter Plan- og Bygningsloven, inklusive å gjennomgå konsekvensutredninger, mens farleder for fly til/fra lufthavner hittil ikke har behøvd å forholde seg til Plan- og Bygningsloven, eller konsekvensutredes i forhold til kommunens langsiktige planer. Kommunen kan bruke 20 år på å konsekvent beskytte boligområder ved å plassere disse adskilt fra støyende infrastruktur som motorveier, mens Luftfartstilsynet med 6 måneders varsel kan legge om en utflygingskorridor/farled rett over det samme boligfeltet. Det har heller ikke vært formelle krav til å støybeskytte friområder fra inn-/utflyginger. Endringer av inn- /utflyginger trenger ikke engang å forholde seg til forskrift om konsekvensvurdering. Selvfølgelig har konsekvensene av omlegging av inn-/utflyginger også tidligere blitt vurdert av Luftfartstilsynet, men dette er ikke tilstrekkelig i henhold til intensjonen i ny Plan- og Bygningslov, slik vi ser det. Etter vår oppfatning endrer ny Plan- og Bygningslov (PBL)på måten nye/endrede farleder for fly skal planlegges, behandles, konsekvensutredes, vedtas og gjennomføres.. Selvfølgelig har bygging/endring av selve flyplassen også tidligere vært underlagt PBL. Vi mener at endret bruk av flyplassen som har konsekvenser eller vil være i strid med kommunens arealformål, planbestemmelser og hensynssoner også vil dekkes av ny PBL.

5 Side 3 Bedre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Ved å planlegge og vedta inn- og utflyginger etter PBL vil også åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter bli ivaretatt, slik lover foreskriver. Det skal da også legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Luftfart er ikke unntatt PBL. Loven gjelder for hele landet. Luftfart er ikke unntatt etter 1-3. Hva er et tiltak etter PBL? Med tiltak etter loven menes. endret bruk og andre tiltak knyttet til...konstruksjoner og anlegg, jf første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner Hva skal konsekvensvurderes etter PBL? PBL krever konsekvensvurdering for etablering og endring av Veger, jernbanelinjer, sporvogn- og T-banelinjer, svevebaner. Landingsplasser for helikopter og fly og utvidelse og endret bruk av eksisterende flyplasser. Fiskerihavner, offshore-relaterte havneinstallasjoner og utvidelse eller vesentlig endret bruk av eksisterende havner. Vesentlige endringer/utvidelser av farleder. Inn- og utflyginger er ikke eksplisitt tatt med i listen over tiltak som skal konsekvensvurderes etter PBL, men vi mener denne mangelen gir inkonsekvent forvaltning av ulike tiltak som har konsekvenser for arealdisponeringen i kommunen. Flystøy påvirker hvor kommunen kan regulere arealer til boligformål. Denne type planlegging krever forutsigbarhet, og dagens behandling av inn-/utflygingstraseer/farleder for fly gir ikke denne forutsigbarheten som loven er ment å gi. Og luftfarten er ikke unntatt fra PBL. Vi mener det er selvmotsigende dersom endring av inn- og utflyginger (farleder) medfører at støysoner forflyttes over boligområder og friområder, uten at dette er konsekvensvurdert i forkant av endringen, med nødvendige avbøtende tiltak om nødvendig.

6 Side 4 Krypende støysoner. Måten flystøy måles på - som et gjennomsnitt over lang tid - medfører at vekst i antall flypasseringer medfører øket areal som blir påvirket av støyen. Teknologiutvikling med mer støysvake fly vil tilsvarende redusere arealet som påvirkes av støy. Målemetoden gir liten forutsigelighet da vekst i flytrafikken - uten tilsvarende støyreduksjon pr flybevegelse - vil medføre at støysonen utvider seg gradvis og dekker større arealer. Dette er ikke en forvaltningspraksis som gir forutsigbarhet i et kommuneplan-perspektiv (20 år). Pengene først. Det er normal forvaltningspraksis å beslutte og etablere avbøtende tiltak før tiltaket (støykilden) får lov å starte eller utvide. Vi mener at støy-utslipp skal medføre avbøtende tiltak før støygrensene kryper over nye hus som tidligere har ligget utenfor støysonen.