KRYDRER. tilværelsen. Den kan neppe bekjempe hekser eller motvirke utroskap. Men karven fra Inderøy setter smak på all norsk akevitt.

Transkript

1 43 KRYDRER tilværelsen Den kan neppe bekjempe hekser eller motvirke utroskap. Men karven fra Inderøy setter smak på all norsk akevitt.

2 44 En sterk eim av karve sprer seg i retning av et digert tuntre på et gårdstun på Inderøy i Nord-Trøndelag. Idyllen forstyrres av en voldsom og monoton dur fra to traktorer som står med ryggen mot hverandre. Den ene er koblet til en tilhenger full av gråbrune, nytreskede frø. Bakpå den andre er det påmontert et såkalt «sug», som bidrar til at krydderet suges ut av tilhengeren og deretter blåses inn i en kornbinge. Tross traktorstøyen kan man høre suset fra tusenvis av karvefrø på vandring fra traktoren og inn i låven. GAMMEl kulturplante Bønder i Nord- Trøndelag har gjenopptatt dyrkingen av karve. GAMMEl TrADISJON. Bønder på Inderøy har gjenopptatt en tradisjon med svært lange røtter. De dyrker karve. I år er det åtte trøndergårder som leverer avling. Mesteparten, godt over ti tonn, havner hos Arcus, der den bidrar til den karakteristiske smaken på norsk akevitt. Det er litt artig. Ivar Bjerkan synes det er stas å sette preg på folks juledram. Det samme synes ekteparet Margrete Haugum og Arnt Storli, som samarbeider med Bjerkan om å få avlingen hans i hus. Øvre del av lasteplanet på tilhengeren står høyt til værs. Mens nordmenn flest håndterer karve med teskje, bruker Storli spade for å styre de siste restene av frø mot uttaket. Skyggen av karve på hurtig fart mot kornsiloen blir gradvis tynnere. Bjer- TEKST: SOlVEIG ruud FOTO: OlE MOrTEN MElGÅrD MODENT? Margrete Haugum på Hembre gård smaker på karvefrøene for å sjekke om de er modne nok til å bli tresket. Vanlig skurtresker brukes til oppgaven.

3 kans avling er trygt plassert i kornsiloen. Deretter er det Storlis og Haugums åker som skal til pers. Traktorer og skurtresker flyttes noen kilometer til deres gård, Hembre. Det gjelder å stå på så lenge det er perfekt treskevær, tørt og strålende sol. Alle karvebøndene på Inderøy er i sving i disse dager. STOR EKSPORTARTIKKEL. På slutten av 1800-tallet eksporterte Norge betydelige mengder av dette krydderet: Ett år så mye som liter, eller rundt 430 tonn. I tillegg ble det dyrket mye til innenlands forbruk. Den gang som nå gikk en stor andel til «Brændevinsbrænding». Ellers ble planten brukt i alt fra bakverk, ost, pølser og fiskesuppe til blodmat og fiskeball. I dag assosieres den nok mest med surkål. Frøet har en smak som kan minne litt om anis. Også de grønne bladene kan spises og ble sterkt anbefalt «thi den er styrkende for Maven og tillige blodrensende», som det het i en bok utgitt tidlig på 1800-tallet. Under krigen ble karvekålsuppe ekstra verdsatt en rett som skal ha brakt vårstemning og fest i hjemmet. Norsk produksjon hadde ligget brakk mange tiår, da en sambygding av dagens karvebønder på Inderøy, Johannes Bragstad, fikk ideen om å gjenoppta den. Det startet helt tilfeldig. På slutten av 1980-tallet satt kona hans og bladde i en bok der hun kom over opplysninger om den tidligere eksporten. Ekteparet begynte å fabulere om muligheten for å gjenoppta dyrkingen. De visste at urten vokste ett sted på deres egen gårdsplass. Den hadde moren til Bragstad møysommelig høstet hvert år for å ha til egen surkål. Samme høst gjorde han som moren plukket frøene. Men han kokte den ikke bort i kålen. Han sådde dem året etter, i Det var starten på det hele. Bragstad så at det gikk an å dyrke dem og tok en runde til flere norske firmaer for å sondere markedet. Var det noen som var interessert i å kjøpe norskprodusert karve? Tilbakemeldingene gjorde ham optimistisk, og optimismen hans spredte seg til flere naboer. Selskapet Inderøykarve ble dannet i De første frøene de høstet, ble brukt til såkarve for alle sammen. GAMMEL KULTURPLANTE. All karve som i dag setter smak på norsk akevitt, stammer altså fra «morplanten» til Bragstad. Antall produsenter på Inderøy har variert fra seks til rundt 20. I tillegg er urten i nyere tid blitt dyrket et par andre steder i Norge. Antall produsenter har gått litt opp og ned i takt med priser og avsetning. I 2004 ble det dyrket så mye at 35 tonn gikk til eksport. Siden Inderøy-karven hverken bestråles eller varmebehandles, er den mikrobiologiske kvaliteten av og til en utfordring. For Arcus, som bokstavelig talt legger karven på sprit, er det imidlertid et ikke-eksisterende problem. Trønderbøndene selger også krydder til det kjente gårdsbakeriet Huså i Sverige. Noe av avlingene går til osteproduksjon, surkål og som smakstilsetning i gryteretter og pølser. Urten er en eldgammel kulturplante. Det er funnet karve i egyptiske gravkamre og langs gamle stoppesteder langs Silkeveien. Planten omtales av både Matteus og Jesaja i Bibelen, samt i gamle romerske kokebøker. Romerske soldater skal ha hatt med krydderet for å motvirke mageproblemer. Karvens medisinske egenskaper på dette og flere andre områder er dokumentert. Det er neppe dens påståtte effekt som beskyttelse mot hekser eller som middel mot utroskap. Men den eteriske oljen i frøene er blitt verdsatt og brukt som legemiddel i århundrer. I høymiddelalderen kunne til og med en del av skatten i Norge betales med karve, og ifølge Bibelen betalte folk tiende med samme frø. MISTER LETT FRØENE. Skattemyndighetene i Nord-Trøndelag mottar ikke automatisk mer skatt fra bøndene etter at de har funnet seg et nytt nisjeprodukt. Ivar Bjerkan har i år dyrket planten på 25 mål, mens Arnt Storli og Margrete Haugum har satt av 30. Ingen av dem bruker all jorden til karveproduk- 45

4 46 Krydder fra Bibelen: «Når han har jevnet åkeren, sprer han ikke da dill og strør ut karve, sår han ikke hvete i rader, bygg på et egnet sted og spelt langs kantene? Hans Gud har vist ham den rette måten og lært ham hvordan det skal gjøres. For dill blir ikke tresket med slede, og karve blir ikke overkjørt av vognhjul. Nei, dill blir banket ut med stav og karve med en kjepp.» Jesaja, kapittel 28 sjon. Det ville vært risikosport. Planten slipper frøene lett. Plutselig kan store deler av avlingen gå tapt om ikke planten treskes akkurat i tide. Treskeværet kan ingen styre. I gjennomsnitt tror ekteparet på Hembre gård at de får 100 kilo avling i året pr. mål, når man ser fem år under ett. Mengde frø varierer og avtar gradvis etter noen år. Derfor sås åkeren på nytt hvert fjerde eller femte år. Første år etter spiring blir det ikke noe å høste, siden de hvite eller lys rosa blomstene ikke viser seg før den har overvintret minst én gang. Når Margrete Haugum, som nå er daglig leder i Inderøykarve, undersøker om årets avling er moden Plutselig kan store deler av avlingen gå tapt, om ikke planten treskes akkurat i tide for tresking, finstuderer hun frøene, ser om fargen er blitt mørk nok og smaker på dem. Etter tresking ligger karven til tørking ca. én uke i kornsiloen. Når viftene settes i gang i siloen, siver det ut en enda mer intens og karakteristisk duft fra verdsatte eteriske oljer. Det er først og fremst kvalitet vi selger på. Haugum forteller at innholdet av eteriske oljer i deres karve er høy. Det er bl.a. vitenskapelig bevist av Bioforsk, som i 2007 samlet inn frø fra hele landet, sådde dem og sjekket størrelse og kvalitet på avlingene. Selv om karve (Carum carvi) heter kummin på svensk, kommen på dansk og kümmel på tysk, må ikke planten forveksles med spisskummen (Cuminum Cyminum), som brukes i nøkkelost. Karven er nøysom i sitt krav til klima og er funnet både på Dombås, Røros og Senja. Planten klarer seg til og med på Island men ikke på de aller varmeste stedene på jorden. Med andre ord er Norge godt egnet for slik produksjon og forskere har spådd lyse utsikter for «arktisk karve». solveig.ruud@aftenposten.no Kilder: Bioforsk, Karvekål og karvefrukter av Gunnar Weisæth, Berit Smestad Paulsen, professor ved Farmasøytisk institutt, UiO.

5 MEDISINPLANTEN KARVE (CARuM CARVI) Bladene karvekålen og øvre del av roten kan begge spises. Inneholder mineraler, vitamin C og karoten: forstadiet til vitamin A. Karvefrø den riktige botaniske betegnelsen er karvefrukt inneholder fra 3 til 7 prosent eterisk olje. Karvon og limonen er de viktigste komponentene i oljen. Karve stimulerer produksjon av galle og øker utskillelsen av magesaft. Dette gir økt appetitt og stimulerer fordøyelsen. Krydderet bidrar også til mindre gass i mage-tarmsystemet, spesielt smertefull luftdannelse. Karve har svakt vanndrivende egenskaper og frøene har en krampeløsende effekt på glatt muskulatur (tarmer, galleblære og regulering av lukkemuskel som regulerer syre/ safter fra galleblære og bukspyttkjertel til tolvfingertarmen). Planten stimulerer melkeproduksjonen hos ammende, hvilken substans som fører til dette er ikke fastlagt. Det er også rapportert om økt opptak av jern hos pasienter som drikker karve-te. Eteriske oljer er dessuten bakteriehemmende og kan virke slimløsende. SPISELIg: Både karvekålen, bladene på karveplanten og frøene som kommer når de hvite eller lysrosa blomstene er avblomstret, kan spises. CECILIE STAUDE HØYSKOLELEKTOR VED HANDELSHØYSKOLEN BI Den dagen du ser at sosiale medier kanbrukes til å utvikle både deg selv og arbeidsplassen din, vil tiden som brukes der oppleves som verdifull og ikkebortkastet" ØK DINE FORUTSETNINGER FOR ÅLYKKES SOM LEDER! Handelshøyskolen BI har kurs og programmer innen markedsføring, merkevarebygging og digital kommunikasjon som du kan kombinere med jobb. Masterprogrammer: 5 6samlinger over ett år. Kan inngå igraden Executive Master of Management. Executive Short Programmes: Lederkurs over 2 3dager, ismå grupper.ingen eksamen. OPPTAK OG PÅMELDING Masterprogrammer: bi.no/emm Executive Short Programmes: bi.no/esp SPØRSMÅL OG VEILEDNING Telefon: executive@bi.no TYNGDEN DU TRENGER