Sårbarhet og beredskap innen elektronisk kommunikasjon

Transkript

1 Sårbarhet og beredskap innen elektronisk kommunikasjon FBR Moss, 6. april 2017 Rune Kanck - Nkom

2 Kort om Nkom - Direktorat etablert i 1987 gebyrfinansiert endring i finansieringsform på gang - Underlagt Samferdselsdepartementet (SD) operativt og taktisk utførende organ - Instruks og årlige tildelingsbrev - Styrer i hovedsak etter Lov om elektronisk kommunikasjon, og Postloven ansatte - Driftsbudsjett 2017: ca. 199 mill. + robusthet 80 mill. kr. + bredbåndsutbygging 138 mill. kr Hovedroller: tilsyn, ressursforvalter og rådgiver

3 Arven fra år null (2011) Forskning.no «Slike kollapser kommer til å skje igjen. Og igjen. Samfunnet må heller være i stand til å overleve dette i noen dager.» 3 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

4 Sikkerhetsarbeidet forebyggende Etter Dagmar, hjemmelekse; systematikk SOROS EkomROS Aktiv veiledning av ekomtilbydere Råd og veiledning til brukere: 4

5 Hva sier ekomloven? 2-10 Sikkerhet og beredskap Tilbyder skal opprettholde nødvendig beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov. Tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. ( ) hva betyr nå det? Eksempel: reservestrøm i mobilnett: - Opp til tilbyderen? - 2 timer? - 4 timer? - 24 timer? - 72 timer? 5

6 Reservestrømvedtaket (grunnsikring) vs «Forsterket ekom» 6

7 Vedtak hjemlet i forsvarlighetsstandarden Forskrift om prioritet i mobilnett (delvis) Forskrift om klassifisering og sikring av ekomanlegg Vedtak om minstekrav til reservestrøm i landmobile nett Vedtak om overtredelsesgebyr mobilutfall 30. okt Konkrete sikringstiltak som følge av tilsyn 7

8 Veiledning knyttet til forsvarlighetsstandarden Generell veiledning «Ekomlovens krav vedrørende kommunikasjonsvern, integritet og tilgjengelighet - logiske angrep» Spesifikk veiledning til enkelttilbydere Anskaffelser Tjenesteutsetting Flytting av nettkomponenter ut av landet 8

9 Forsterket ekom hensikt 9

10 Status forsterket ekom-kommuner : 22 kommuner Fiber Vestfjorden Snitt 4,5 mill pr. kommune Forbruk av midler 2014: 32 mill 2015: 40 mill 2016: 40 mill 2017: 50 mill? * *)Avhengig av revidert budsjett

11 Status arbeid med forsterket ekom

12 Montering av aggregat i Loppa kommune 12

13 Sandøy kommune 13

14 Tønsberg - hydrogenbasert reservestrømaggregat 14

15 Fiberkabel mellom Bodø og Røst 15

16 Sikkerhetsarbeidet operativt Håndtere hendelser - når det skjer, ikke etterpå Nkom CSIRT ekomsektorens senter for digitale hendelser Relasjonen til FM/FBR, DSB mv. 16

17 Politi KR PST JD/Leder dep NSM SD KSE Nkom DSB NVE POD DNK Helsedir Kystverket KSE Ekomtilbydere Fylkesmenn Kommuner 17

18 2014 og 2015 «bugged, tracked, hacked» 18

19 SS7 Fellesnordisk produkt Samarbeid mellom selskapene og regulatørene «This is a great initiative the best world-wide that I m aware of» Karsten Nohl Nå: VoLTE og Diameter 19

20 EkomROS: Overordna risikoanalyse av sektoren Erfaringar: uønskte hendingar og kjende sårbarheiter Utviklingstrekk: marknad, teknologi, trusselbilete Tiltak for å redusere risiko Analyse av potensielle uønskte hendingar 20

21 Viktige utviklingstrekk (1) Teknologi Felles IP-basert sambandsinfrastruktur VoLTE Network function virtualization Over-the-top (OTT) tenester Organisasjon Utkontraktering Internasjonalisering Managed services 21

22 Viktige utviklingstrekk (2) Brukerne Mobile tjenester Samfunnskritiske brukere Internet of Things 22

23 Datagrunnlag Resultat fra tilsyn Nkoms utredninger om falske basestasjoner, SS7, nasjonal autonomi,.. Trusselvurderinger NSM, PST, E- tjenesten Nkoms topologikartlegging Nordisk NISsamarbeidet ENISA trendrapporter Hendelsesrapporter, ENISA, NSM, ekomtilbyderne Nasjonalt risikobilde, DSB 23

24 EkomROS Mulighetsrommet Tema 2016: Nasjonal sambandsinfrastruktur og sentralisert tjenesteproduksjon fra fysiske til logiske nett Kompleks utstyrsportefølje Utkontraktering og internasjonalisering 24

25 Nasjonal sambandsinfrastruktur og sentralisering av tjenesteproduksjon 25

26 Risiko for potensielle uønskede hendelser 26

27 Risikoreduserende tiltak 27

28 Kampen om de store datasenteraktørene 28

29 Tilbakemeldinger fra datasenteraktørene Fibermarkedet i Norge er uoversiktlig For få uavhengige fiberforbindelser i Norge og ut av landet Prisene for leie av fiberkapasitet er for høy Mangel på langdistanse mørk fiber 29

30 Etterspørsel etter mørk fiber og flere føringsveier Facebook i Sverige Digiplex i Oslo De aller største etterspør langdistanse mørk fiber, minst tre uavhengige føringsveier og transmisjon fra flere tilbydere De fleste andre datasenterkundene klarer å dekke sitt transmisjonsbehov ved å leie en eller flere bølgelengder fra tilbyderne Ønsker 2-3 føringsveier Generelt tilbakemelding fra datasenteraktørene om behov for flere føringsveier nasjonalt og alternative ruter utenom Sverige til utlandet 30

31 Oversikt over tilgjengelig mørk fiber per september 2016

32 Sammenkobling av lokale/regionale fibernett Tiltak: Legge til rette for sammenkobling av lokale/regionale fibernett for å oppnå flere gjennomgående langdistanse fibertraseer. 32

33 Bedre tilgjengeliggjøring av statlig fiber og føringsveier Tiltak: Sørge for at fiber og føringsveier som statlige selskaper disponerer, blir lettere tilgjengelige for tilbydere av transmisjon og dataindustrien, og sørge for at statlige selskaper legger ekstra trekkerør og /eller fiberkabler utover eget behov når større fornyings- eller oppgraderingsarbeid utføres 33

34 Flere føringsveier ut av landet ut fra et sikkerhets- og sårbarhetsperspektiv? Konsentrasjonen av fiberføringene mot utlandet gjør den sårbar overfor brudd. Problem? Ja Trafikk mot utlandet er underlagt et enkelt lands jurisdiksjon. Problem? Ja Trafikk som går via Sverige kan avlyttes. Problem? Nei Det meste av trafikken via Sverige. 34

35 Flere føringsveier til utlandet Tiltak: Bidra til bedre utnyttelse av eksisterende utlandsforbindelser og eventuelt realisering av nye utbyggingsprosjekter A. Ta i bruk det som er (Statnett og Tampnet) B. Bidra til nye utlandsforbindelser 35

36 Nasjonalt målbilde for grunnleggende ekominfrastruktur Tiltak: Definere et nasjonalt målbilde for grunnleggende ekominfrastruktur som ivaretar dagens og fremtidige krav til sikkerhet og robusthet, og som samtidig møter behovene til datasenterindustrien Fra Skog og vann Til Tegnforklaring Elv Innsjø Skog 36

37 Oppdrag Samferdselsdepartementet ber Nkom om å: 1. Vurdere effektive og gjennomførbare sårbarhetsreduserende tiltak knyttet til samfunnets avhengighet av Telenors kjerneinfrastruktur. 2. Vurdere hvordan eksisterende nasjonale og regionale transportnett kan kombineres og videreutvikles for å øke sikkerheten og kapasiteten i ekomnettene. 3. Vurdere hvordan eksisterende og eventuelt nye utenlandsforbindelser kan knyttes til nasjonale transportnett for å sikre økt kapasitet og diversitet på den internasjonale trafikken. 37

38 Fordeling på uavhengige transportnett 38

39 Økt offentlig finansiering? 39

40 Nasjonal autonomi Bør Norge ha mulighet til å produsere ekomtjenester uten avhengigheter til andre land? i tilfelle i hvilke situasjoner? hvilke forberedelser må til? 40

41 Risikobilete

42 42