VEDLEGG. Forprosjekt. Prosjekt: Fv. 20 Nerlandsøybrua. Vedlegg 1 - Oppsummering av innspel

Transkript

1 VEDLEGG Forprosjekt Prosjekt: Fv. 20 Nerlandsøybrua Vedlegg 1 - Oppsummering av innspel Region midt Molde, R.vegktr Dato:

2 Dok. dato Avsendar Innspel Vår kommentar Tor Arne Leine Meiner at betongtunnel (ikkje 11 meter men kanskje 6 meter) er det aller beste, men registrerer at det ikkje er den mest føretrekte verken økonomisk eller blant folk. Med det tatt i betraktning, meier Leine att der då er berre alternativet med 30 meters bru over båthamna som kan nyttast. Betongtunnel under eit seglingsløp på kote -11 meter blir ei svært kostbar løysing. Sjå også pkt. 3.2 i rapporten der vi har kommentert kryssing av dagens seglingsløp. Etter at Tor Arne Leine sendte inn sitt innspel har vi også teikna og kostnadsrekna eit brualternativ med 30 meter seglingshøgde rett nord for dagens bru (alt. 11) Grendelaget Nerlandsøy v/torbjørn Hide Grendelaget går inn for bru som løysing. Ei løysing med tunnel der det ikkje vert råd å gå og sykle er uaktuell. Før styret i grendelaget, og resten av bygda, kan seie noko om kva for eit brualternativ dei stiller seg bak, er det fleire moment som må avklarast og framleggjast for bygdefolket. Alle brualternativ må visualiserast, dimensjonane på fyllingane må vere skikkeleg klargjorde osv. Alle brualternativ er no visualiserte. Dei andre punkta vil vi komme tilbake til ved den vidare detaljplanlegginga av prosjektet Leif-Morten Igesund Han går sterkt imot brualternativet med ny bru rett nord for dagens bru. Gardsbruket er eit familiebruk som har blitt drevet i generasjonar og drifta er no dreia over til sau med ca. 100 vinterfora. Areal til veg og bru vil beslaglegge den beste dyrkamarka og dele opp arealet i mindre teigar. I anleggsfasen vil eit stort areal bli beslaglagt til anleggsområde. Vi viser til forprosjektrapporten pkt. 5.1 og 5.2 med drøfting av alternativ og vår tilråding. Brualternativ 7 og 8 der vegen er ført parallelt heilt ned i tunet på Igesund har vi gått bort frå.

3 Dok. dato Avsendar Innspel Vår kommentar Leif-Morten Igesund Denne merknaden gjeld brualternativ 11parallelt noverande bru med seglingshøgde på 30 meter. Dette alternativet vart ikkje presentert på informasjonsmøtet i Fosnavåg Arealbehovet for dette alternativet er formidabelt på Igesundsiden med også på Nerlandsøysiden. Høgda på brua vil føre til at bustadane blir «bygget inne» og blokkere utsikta mot Rundebrua. Han oppmodar Statens vegvesen til å gå imot dette alternativet. Dette alternativet har vi sett på etter drøftingar i den tverrfaglege arbeidsgruppa. Alternativet er visualisert. Vi meiner at alternativ med ny bru parallelt dagens bru med enten 20 meter eller 30 meter seglingshøgde er det beste alternativet, sjå punkt 3.3 og 5.1 i forprosjektrapporten. Til slutt etterlyser han at vi ser på alternativ 6 igjen, som er bru parallelt moloen som går mot Igesundlandet. Alternativ 6 har vi vurdert og forkasta, sjå punkt 3.5 i forprosjektrapporten Søre Vaulen Småbåtlag v/oddgeir Madsen Brualternativet med seglingshøgde på 20 meter vil splitte hamna i to og legge begrensingar på bruk av hamnearealet. Alternativet med seglingshøgde 30 meter er ei mykje betre løysing. Vi er samde med Småbåtlaget at ei bru med seglingshøgde 20 meter over båthamna kan føre til problem med tilkomst til båthamna Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga Kulturavdelinga har vurdert dei ulike alternativa og rangert desse i rekkjefølgje etter antatt konfliktnivå. Alle brualternativ har middels til høgt funnpotensiale. Kulturavdelinga er også kritiske til høge bruløysingar tett inntil eksisterande bru, og slike må eventuelt utgreiast, visualiserast og vurderast i høve «utilbørleg skjemming». Det vil bli gjennomført arkeologiske registreringar i den vidare planlegginga. Alle brualternativ er no visualisert.

4 Dok. dato Avsendar Innspel Vår kommentar Jon Arild Goksøyr Det er få eller ingen på Nerlandsøya som ønskjer tunnel. Den optimale bruløysinga er ei bru som går nord for eksisterande bru og dreie mot Fosnavåg. Eit alternativ kan vere ei seglingshøgde på 25 meter. Tunnel er uaktuelt på grunn av at dette ikkje gir ei løysing for mjuke trafikantar. Ei seglingshøgde på 25 meter er for lågt for Hurtigruten og også for dei Breidda på landkarfyllingane må reduserast med lenger bru. største fiskebåtane i området. Gang- og sykkelvegen over brua må leggjast på nordaustre side for å skjerme mjuke trafikantar mest muleg mot vær og vind. Plassering av gang- og sykkelvegen blir avklart i den vidare planlegginga , og Pål Vedeld Djupvik Han meiner at våre kostnadsoverslag for tunnel er for høge. Ein flat tunnel til Kvalsund ville ha kome på mill. kroner i totalkostnad. Vi har berekna kostnadane for dei to tunnelalternativa, sjå pkt. 4.1 og 4.2 i forprosjektrapporten. Kostnadane ligg langt over det som Djupvik trur dei vil kome på Herøy Fiskarlag v/stig Arne Sævik Herøy Fiskarlag kan ikkje godta framtidige løysingar som set avgrensingar på båttrafikken gjennom synste Vaulen. Dette gjeld og begrensingar for fiskerihamna, dei kringliggjande areal og landareal utover det ein har i dag. Brualternativ 5 og 11 med 30 meter seglingshøgde vil ikkje legge avgrensingar på båttrafikken gjennom synste Vaulen Grendelaget Nerlandsøy v/torbjørn Hide Det har etter den første uttalen frå grendelaget i oktober 2014 kome fram at bruløysingane i alternativ 5 og 10 vil medføre at det blir mange pilarar i hamnebassenget, og at dette vil legge svært sterke føringar på utnyttinga av bassenget. Fyllingane på land vil også legge beslag på store delar av landarealet i hamneområdet. På bakgrunn av dette er det Ved eit eventuelt val av alternativ 5 eller 10 må det plasserast pilarar i hamnebassenget. Brua er ikkje detaljplanlagt enno, blant anna kan spennlengdene justerast slik at det blir færrast muleg pilarar i hamna.

5 Dok. dato Avsendar Innspel Vår kommentar grendelagstyret si oppfatning at omkostningane ved alternativ 5 og 10 er for store for bygda, og at dette truleg ikkje står i forhold til gevinsten ved marginalt kortare reiseveg. Fyllingane på land er det ikkje så mykje å gjere noko med, vegtraseen kan eventuelt justerast nordover og nærmare nausta på Nerlandsøya Jon Kvalsund Jon Kvalsund og fleire saman med han har vore i møte med Statens vegvesen den 9. februar På møtet vart det presentert eit nytt alternativ der veg- og brutraseen er lagt ut i strandsona på Igesundsida og kjem på land lenger mot Fosnavåg ved avkjørsla til Harald Igesund. Dette alternativet meiner vi er dårlegare enn alternativ 9 og 11. Visuelt sett vil brutraseen krysse på skrå i forhold til skipsleia og blir liggjande i ei s-kurve. Dersom fylling i strandsona er uaktuelt vil brua også måtte bli lenger enn i alternativ 9 og 11. Dette vil medføre at kostnadane vil auke Søre Vaulen Småbåtlag v/oddgeir Madsen Deira innspel er at ny bru skal starte ved sida av der dagens bru startar på Nerlandsøysida og når land på sjøsida i Igesundfjøra. Dermed tek det minst dyrka areal og ein treff fjell. Småbåtlaget vil ikkje ha ei bru som kryssar heile hamnebassenget og øydelegg for ferdsel på både land og sjø. Dette innspelet er identisk med alternativet frå Jon Kvalsund, sjå kommentaren ovanfor Jakob Petter Kvalsund Alternativ 11 er heilt uakseptabelt når det gjeld løysinga på Kvalsund sida. Viser til dei første brualternativa som la beslag på mindre areal sjølv om desse alternativa på Igesundsida ikkje er akseptable på grunn av jordvern og estetikk. Vi har gått bort frå alternativet der noverande bru blir fjerna før bygging av ny bru i same trase. Det må etablerast ei mellombels bru som gjer at søre Vaulen må stengjast for det

6 Dok. dato Avsendar Innspel Vår kommentar meste av skipstrafikk i anleggsperioden. Han ønskjer ein kombinasjon av alternativ 1 på Kvalsund og alternativ 11 på Igesundsida der ein trekkjer traseen lenger mot nord og følgjer strandlinja. Dette innspelet er identisk med alternativet frå Jon Kvalsund. Han ber også om at alternativ 6 blir teke fram igjen. Alternativ 6 har vi vurdert og forkasta, sjå punkt 3.5 i forprosjektrapporten Fiskeridirektoratet Det er ikkje aktuelt å planlegge nye bruer som er lågare enn dagens bruer. Planlegging av meir utaskjers ferdsel nord for Stad er lite framtidsretta. Ei eventuell senking av bruhøgdene må konsekvensutgreiast. Det blir ikkje planlagt nye bruer som er lågare enn dagens bruer Kystverket Midt- Norge Kystverket meiner at andre løysingar som fjell- eller senketunnel, heve- eller skyvebruer også må vurderast. Lågare bruer enn dagens bruer vil føre til at trafikken som normalt nyttar Vaulane enten må gå utaskjers eller ta langrunden gjennom Røyrasundet. Dette vil ha innverknad for sikkerheten til sjøverts ferdsel og det er betenkeleg å planlegge tiltak som medfører meir utaskjers trafikk, samtidig med planlegging av Stad skipstunnel. Fjell- eller senketunnel er uaktuelt både på grunn av høge kostnader og at tunnel ikkje gir noko tilbod for mjuke trafikantar til Nerlandsøya Statens vegvesen Statens vegvesen sendte eit brev til Kystverket i fjor sommar der vi legg til grunn ei seglingsbreidde på 75 meter og ei maksimal seglingshøgde på 30 meter i det vidare planarbeidet.

7 Fra: Tor Arne Leine Til: Firmapost-Midt Emne: Innspel på alternativ for kryssing til Nerlandsøya Dato: 16. oktober :15:49 Vedlegg: image001.png Hei Ønskjer å kome med eit konstruktivt innspel på kryssing av Søre Vaulen til Nerlandsøya. Eg er opptatt av utvikling og framtidsretta prosjekt lokalt og regionalt, men ikkje involvert i kommuna sine fora eller lokalpressa på noko vis. I utgangspunktet meiner eg betongtunnell like under botnen (ikkje 11 meter men kanskje på 6 meter) er det aller beste, men registrerer at det ikkje er den mest foretrukne verken økonomisk eller blant folk flest. Med det tatt i betraktning, meiner eg at der då er kun alternativet med 30 meters bru over båthamna som kan nyttast. Grunngjeving: Vi har no ei usedvanleg god mulegheit til å gjere både Fosnavåg og kystleia meir attraktiv for dei «mindre» fartøya, dvs frå hurtigruta og nedover (skip som går under 30 meter høgde (akkurat som Herøybrua) og treng ca 6-7 meter djupne. Det forutsetter sjølvsagt at det same blir gjort med Remøybrua, og ein har sjans å spare inn 2-3 nautiske mil på ferden (utgjer typisk minutt). Vi vil få ein liten kystby som er langt meir tilgjengeleg og som gjer at fylket vårt vert i større grad lagt merke til, bl.a. gjennom Hurtigruta som kan bruke Runde osv i markedsføringa, cruisetrafikk, hurtigbåtrute etc. Planane om ei større djupvasskai i Fosnavåg er allereie på gang og optimismen er stor med byutvikling, hotell og konserthus etc. Å utvide vaulane noko krev ein del, men er absolutt overkomeleg og noko Kystverket både er og bør vere interesserte i. Dette må sjølvsagt kome på eit seinare tidspunkt, men gjerne ifm nedtaking av den gamle brua som vel kan stå avstengd nokre år om det så skal vere. Like viktig er det å få bort den svært utrygge vegen frå Fosnavåg til Nerlandsøy. Det er heilt avgjerande at det i dette prosjektet, uavhengig av alternativ, vert gang og sykkelveg heile vegen, slik som det er prosjektert for alternativet over hamna. Det bur snart 1000 menneske på øya og er stadig i vekst. Å ikkje ha gangveg så nært ein by når ein har gangvegar mange stader med langt meir spreidd busetjing, høyrer ikkje heime. Utforminga på vegen slik den er i dag gjer den svært utrygg å gå/sykle langs. Einaste grunnen til at det ikkje går liv, er at det er få som tek sjansen på å gå langs vegen, spesielt i den mørke årstida. Med å legge brua over hamna får ein ikkje berre kortare veg/gangveg, ein reduserer risikoen som 90 graders svingar/rundkøyringar utgjer. Skulle ein gå for ei 20 meters bru rett nord for eksisterande og dermed nytte eksisterande veg i si heilheit, og kanskje ikkje bygge gangveg heller, har ein nok spart ein del millionar. Men samtidig har ein då valt ei løysing som ikkje er meir framtidsretta enn den var i 1965, anna enn to felt over sjølve brua. Etter mi meining vil det ikkje vere noko å vere stolt av i det heile tatt, snarare tvert imot. Og det vil uansett koste ein del meir å bygge gangveg langs heile den gamle

8 vegen, kontra traséen med kryssinga over hamna. Eg ber dykk derfor innstendig om å innstille på alternativet med 30 meters bru over hamna. Det vil ha enorm betydning for framtida for Fosnavåg som maritim by, Herøy og regionen og alle brukarar av kryssinga, born/ungdom (det er mange barnefamiliar på Nerlandsøya). Men også miljøet, både bil- og skipstrafikken, og trafikktryggleiken. Det krev litt ekstra, men vil vere eit anlegg det lyser framtid av når det ein dag skal opnast. Dei som vil vere ueinig i dette vil sannsynlegvis protestere kun pga eigeninteresser. Med vennlig hilsen / Best regards Tor Arne Leine Prosessleder teknisk / Process Manager Technical Havyard Ship Technology AS Visiting address: Havilahuset, Mjølstadneset, 6092 Fosnavaag, Norway Dir. Phone Mobile cid: _ The data contained in, or attached to this , may contain confidential information. Please do not copy it for any purpose, or disclose its contents to others. Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

9 Grendelaget Nerlandsøy v/torbjørn Hide Mjelthaugvegen Nerlandsøy tlf e-post: Nerlandsøy xx Statens Vegvesen Region Midt v/rolf Arne Hamre Fylkeshuset 6404 Molde Kryssing av søre Vaulen i Herøy kommune Styret i Grendalaget Nerlandsøy ynskjer først og fremst å peike på viktigheita av å kome raskt i gong med ny bru. Tida fram til nedsett akseltrykk går fort. Med stor byggeaktivitet og utvikling på Nerlandsøya, er behovet for ulike vareleveringar stort. Vi har ikkje råd til ein einaste dag der vi ikkje får lov å køyre over brua med lasta bilar. Grendalaget har etter informasjonsmøtet som vart halde på Herøy rådhus, forsøkt å lodde stemninga i bygda ang. ny kryssing av søre Vaulen. Dette har vi gjort ved at vi har vore aktive på grendalaget si facebookside, og kanskje viktigast, at det har vore lagt ut teikningar av dei forskjellige alternativa på butikken i bygda. Dei har vore flittig diskutert! Det som er heilt klart, er at bygdefolket vil ha bru. Ei løysing med tunnel der det ikkje vert råd å gå eller sykle er uaktuell. Det er også svært viktig for bebuarane på Nerlandsøya at gang- og sykkelveg vidare inn til Fosnavåg vert prosjektert og tatt med når ein no først er i gong med anleggsarbeid. Når det gjeld høgde på brua er det, ikkje uventa, fleire meiningar. Det som synest klart, er at det trasévalet som er skissert på brualternativ 5, er det som flest ynskjer seg. Det er viktig å merke seg at dette er ei vurdering som er tatt på grunnlag av dei teikningar som ligg føre no, og som ikkje seier noko klart om korleis dette vil ta seg ut.

10 Før styret i grendalaget, og resten av bygda, kan seie noko om kva for eit alternativ vi stiller oss bak, er det fleire moment som må avklarast, og som må framleggast for bygdefolket. Først av alt så må brualternativa med tilhøyrande påkjørsler visualiserast i terrenget, både 20 og 30 m seglingshøgde. Det er viktig at dimensjonane på fyllingane i begge ender av brua vert skikkeleg klargjorde. Plassering og dimensjonane på brupilarane og kollisjonsvernet rundt desse må teiknast inn i hamna slik at ein klart ser kva konsekvensar eit evt. slikt alternativ får. Kva skjer med hamna på Kvalsund dersom ein går for 30 m seglingshøgde og kystverket skal utvide Vaulen til 70m breidde og 11m djupne? Er det sikkert at farleia gjennom Vaulane vert utvida og ned-djupa dersom ein vel høgaste brualternativ, uavhengig av plassering? Ein må også sjå saka i samanheng med bru over nøre Vaulen. Dersom ein vel 30m bru over søre Vaulen, må det verte tilsvarande kryssing av nøre Vaulen. Dersom ein vel alternativ med kryssing parallelt med dagens bru, vil infrastrukturen vidare til Fosnavåg verte rusta opp med gang- og sykkelveg? Mvh. Grendelaget Nerlandsøy Torbjørn Hide

11

12

13

14

15 Krysning Igesund Nerlandsøy. FV20. Kommentarer til forslag fra Statens Vegvesen Alt 11. Som berørt grunneier i Igesund av G.nr/ B.nr 35/1 & 35/9 ønsker jeg å komme med noen betraktninger og kommentarer til siste forslag (Alt 11) som er presentert fra Statens Vegvesen. Dette gjelder forslag med brokrysning: 30 meter høy bro nord for eks./ parallelt med eksist. vridd mot Fosnavåg (Broalternativ 11, datert ) Jeg har tidligere kommentert de øvrige forslagene som er presentert, og da spesielt tatt sterk avstand fra parallelløsningen med dagens bro, som vil beslagelegge svært store areal med dyrkamark. Alternativ 11 er i så måte det aller mest ødeleggende med hensyn på landbruksproduksjonen av grunner som nevnt i de første kommentarer jeg gav, Videre inneholder Alternativ 11 moment nevnt under som er meget uheldige: Nærhet til bebyggelse og støy: Dette alternativet viser en trasee bare noen få titals meter fra bebyggelsen på Igesundsiden. I praksis vil en utifra det tegningen viser få en brokonstruksjon med tilhørende fyllinger bare noen få titalls meter fra bolighusene og i en høyde på vel 20 meter. En vil da «bygge inne» husene med dette veisystemet og bortimot blokkere den utsikten som i dag er utover havet mot Rundebranden. Samtidig vil det i praksis være bortimot umulig å få til en tilstrekkelig støyskjerming mot bebyggelsen fra bro/vei i denne høyden. Da må i tilfelle støyskjermingen integreres i broen og tilstøtende fylling, som igjen vil redusere enda mer av sikten fra bebyggelsen. Dette alternativet er derfor i så måte særdeles uheldig! Arealbehov: Arealbehovet for en slik konstruksjon er formidabelt, både på Igesundsiden men også på Nerlandsøysiden. Det ene er nedbyggingen av dyrkajord, som jeg tidligere har omtalt. Om dette alternativet blir bygd, er jordbruksjorda borte og produksjonen avviklet. Om en da tenker å bruke arealet til annet formål, er likevel det aller meste arealet brukt til bropillarer og fyllinger. Svært lite er igjen og kan brukes til annet formål. På Nerlandsøysiden vil også mange bygninger gå med, samt en hel del av dagens areal vil gå med til fyllinger og bropillarer. Alternativet er svært arealkrevende og konstruksjonen på 30 meter høyde er mye for stor til dette smale sundet og tilhørende landareal. Det visuelle med løsningen: Det kan ikke være noen som helst slags tvil om at dette alternativet vil være særdeles skjemmende og ødeleggende for hele området, både på Igesundsiden og Nerlandsøysiden. Det blir ett formidabelt stort område som vil bli brukt til bro, bropillarer og enorme fyllinger og løsningen vil derfor være svært skjemmende i landskapet. Det må også legges til at fyllingene og tilhørende skråninger til disse vil være umulig å stelle. Det er totalt uakseptabelt å ødelegge hele området med ett slikt inngrep.

16 Det praktiske: Forslaget vil også medføre en tydelig brattere bro enn dagens, mens en heller burde etterstrebe å få bygd en bro med slakkere stigning, spesielt med tanke på myke trafikanter. Oppsummert: Basert på momentene nevnt over, oppfordrer jeg Statens Vegvesen på det sterkeste til å stemple dette alternativet som «Ikke realistisk gjennomførbart» og at alternativet blir frarådd i sin helhet! Dette håper jeg vil komme helt klart og tydelig frem i rapporten dere legger frem! Til slutt vil jeg også etterlyse ett siste alternativ som ble tegnet, men som svært få har fått sett. Alternativ 6 Parallelt med moloen som går mot Igesundlandet, datert Dette er ett alternativ som ikke vil berøre selve havnen på Kvalsundsiden, ei heller landområdet i tilstøting til havnen og også i svært liten grad vil berøre dyrka areal. Samtidig gir dette alternativet den korteste distansen fra Fosnavåg sentrum til Kvalsund. Avstanden fra land til land er også mye mer egnet for ei 30 meter høy bro der, enn parallelt med dagens. Samtidig vil en komme inn med vei i området der ny vei til Kvalsvika er planlagt, og en kunne arrangert ett kryss mot Kvalsvik og ett mot Kopperstad/ Kvalsund rett etter at brua var landa. Det undrer meg derfor at dette alternativet ikke har vært vist til offentligheten, hverken presentert på infomøtet i oktober eller utsendt til media etter møtet. Her var jo også de ulike tunelløsningene presentert, men dette alternativet har aldri blitt kjent. Jeg vil sterkt oppfordre til at dette alternativet blir tatt med i den endelige rapporten dere skal fremlegge, som ett reelt alternativ. Med vennlig hilsen Leif-Morten Igesund Grunneier i Igesund av 35/1 & 35/9 Fosnavåg,

17 Fra: Oddgeir Madsen Til: Firmapost-Midt Kopi: Oddgeir Madsen Dato: 20. oktober :42:01 Innspel angående kryssing av søre vaulen. Vi i Søre Vaulen Småbåtlag vil med dette komme med eit innspel i valg av kryssing av vaulen. Det er veldig kort høyringsfrist på dette prosjektet. Som formann for Søre Vaulen Småbåtlag (for tiden på jobb i Afrika)vil brualternativ 5 skape store problem for oss som småbåtlag. Det vil splitte fiskeri havna i to og sette begrensninger på bruken av havnearealet. Søre Vaulen Småbåtlag har innvestert masse penger i denne delen av havna og er ikkje einige i dette forslag nr 5 då det finnes bedre alternativ. Alternativ 9 er ei mykkje beire løysing for heile øya sett under ett. Denne løysinga vi råke minst dei som er berørte i denne saka. Brua blir så høg at den vil gå over bygningane som er i området. Å velge ei 30 m bru er det beste for øya og framtida. Mvh Oddgeir Madsen Formann i Søre Vaulen Småbåtlag. omadsen@hotmail.no tlf job mob

18 Statens vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: /2014/REGULERINGSPLAN/1515 Kristoffer Dahle, Fv 20 Nerlandsøybrua - alternativ for kryssing av Søre Vaulen - kulturminnefagleg uttale Vi viser til dykkar førespurnad om å vurdere dei ulike alternativa for kryssing av Søre Vaulen, datert Det er totalt skissert to tunnelalternativ og fire brualternativ, og vi har rangert desse i rekkjefølgje etter antatt konfliktnivå (minst til størst) ut frå vårt sektoransvar: 2,5 km lang undersjøisk tunnel utan løysing for gåande og syklande Alternativet er ikkje i konflikt med automatisk freda kulturminne. Det vil kunne bli stilt krav om arkeologisk registrering. Funnpotensialet er vurdert til å vere middels høgt. 850 meter lang senketunnel (betongtunnel) med innvendig bredde på 13 meter inkludert 3 meter gang- og sykkelveg Alternativet vil vere i konflikt med automatisk freda kulturminne på Kvalsund (ID ) og på Igesund (ID ). Det vil bli stilt krav om arkeologisk registrering. Funnpotensialet er vurdert til å vere høgt, særleg på Kvalsund-sida. 650 meter lang bru over båthamna med stigning ca. 5 % og 20 meter seglingshøgde Alternativet vil vere i konflikt med automatisk freda kulturminne på Kvalsund (ID ) og på Igesund (113831). Det vil bli stilt krav om arkeologisk registrering. Funnpotensialet er vurdert til å vere høgt, særleg på Kvalsund-sida. 750 meter lang bru over båthamna med stigning 8 % og 30 meter seglingshøgde Alternativet vil vere i konflikt med automatisk freda kulturminne på Kvalsund (ID ) og på Igesund (113831). Det vil bli stilt krav om arkeologisk registrering. Funnpotensialet er vurdert til å vere høgt, særleg på Kvalsund-sida. Ei 30 meter høg bru vil elles kunne ha ei negativ visuell effekt på kulturmiljøet på Kvalsund. 400 meter lang bru nord for eksisterande bru med stigning 7 % og 20 meter seglingshøgde Alternativet vil vere i konflikt med automatisk freda kulturminne på Kvalsund (ID ), og vil kunne verke skjemmande på kulturmiljøet ved kyrkjegarden. Det vil bli stilt krav om arkeologisk registrering. Funnpotensialet er vurdert til å vere høgt, særleg på Igesund-sida. 620 meter lang bru nord for eksisterande bru med stigning 8 % og 30 meter seglingshøgde Alternativet vil vere i konflikt med automatisk freda kulturminne på Kvalsund (ID ), og vil verke skjemmande på kulturmiljøet ved kyrkjegarden. Det vil bli stilt krav om arkeologisk registrering. Funnpotensialet er vurdert til å vere høgt, særleg på Igesund-sida. Bru nord for eksisterande bru, men vridd i nordaustleg retning mot Fosnavåg Alternativet vil vere i konflikt med automatisk freda kulturminne på Kvalsund (ID ), og til dels også på Igesund (ID ). Den vil også verke skjemmande på kulturmiljøet ved kyrkjegarden. Det vil bli stilt krav om arkeologisk registrering. Funnpotensialet er vurdert til å vere middels høgt. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

19 Samla vurdering Vi er godt nøgd med at alle alternativ (med unntak av de siste) er skissert nordaust for dagens bruløysing, og at ingen av traséane synes å vere i direkte konflikt med særleg verdifulle kulturminne (ID 45872) og kulturmiljø lengre sørvest. Vi er likevel kritiske til høge bruløysingar tett inntil eksisterande bru, og slike må eventuelt utgreiast, visualiserast og vurderast i høve til «utilbørleg skjemming», jf. Kulturminneloven 3. Vi gjer også merksam på at alle alternativ som inneber tiltak i sjø må avklarast med Bergen Sjøfartsmuseum i forhold til marine kulturminne. Alle alternativa som inneber konflikt med automatisk freda kulturminne, kjente og hittil ukjente, krev dispensasjon frå kulturminneloven, jf. 8,4. Dette kan medføre at det blir stilt vilkår om nærmare arkeologisk gransking. Delar av ID , samt ID like ved, er tidlegare frigjeve etter slik gransking. Vi vurderer både ID og restane av ID til å vere av ein slik karakter at vi vil kunne tilrå ein slik dispensasjon, men er meir kritiske til alternativ som vil kunne medføre utilbørleg skjemming av ID Med helsing Bjørn Ringstad fylkeskonservator Kristoffer Dahle arkeolog

20 Fra: Jon Arild Goksøyr Til: Firmapost-Midt Kopi: "Jon Arild Goksøyr" Emne: SV: Fv20/Kryssing av Søre Vaulen Dato: 23. oktober :35:48 For Rolf Arne Hamre. Viser til min e-post nedanfor. Eg har ein tilleggskommentar uavhengig av kva brualternativ som vert valgt ; Gang- og sykkelvei må leggast til nordaustsida av brua for å skjerme mjuke trafikantar best mulig mot uveir. Tradisjonelt så kjem den sterkaste vinden frå syd og syd-vest. Med venleg helsing Jon Arild Goksøyr Phone: jon.arild.goksoyr@pilotoffshore.no -----Opprinnelig melding----- Fra: Jon Arild Goksoyr [mailto:jon.arild.goksoyr@pilotoffshore.no] Sendt: 22. oktober :19 Til: firmapost-midt@vegvesen.no Kopi: jon.arild.goksoyr@pilotoffshore.no; edelkg@hotmail.com Emne: Fv20/Kryssing av Søre Vaulen For Rolf Arne Hamre. Vedkomande fv20, kryssing av Søre Vaulen. Viser til orienteringsmøte i Fosnavåg samt oppdaterte skisser for bru på vegvesenet's heimesider. Forstår det slik at det no er kun to brualternativ som skal vurderast og at tunnelalternativa er tatt ut av planen. 1. Det er få eller ingen som bur på Nerlandsøya som ynskjer ein tunnel. Denne oppfatninga er basert på det som vert snakka "mann i mellom" og ikkje dokumentert som ei skriftleg undersøking. 2. Det mest optimale brualternativet er brua som går nord for eksisterande bru no når den er dreia mot Fosnavåg og rundkjøyringa v/leif Morten Igesund er teken vekk. Den gir ei seglingshøgde på 30 meter utan å "trigge" ei utviding av seglingsløpet. Ei utviding av seglingsløpet på Nerlandsøy-sida vil redusere arealet i hamna, noko som ikkje er ynskjeleg. Eit alternativ kunne vere ei seglingshøgde på ca. 25 meter. Det er truleg slik at det er ein del trafikk som treng meir enn 20 meter seglingshøgde, men mindre enn 30 meter. 20 meter er marginalt høgt nok til dagens trafikk. 3. Bru over hamna er for såvidt greit nok, men seglingshøgda bør vurderast auka til ca. 25 meter. Det må dessutan gjerast endringar på utkastet slik at: a) Søylene som står i hamnebassenget vert plassert gunstigast muleg m.h.t. ferdsel i hamna, herunder fartøy med høg mast (20 meter +) b) på Nerlandsøy-sida må brua flyttast austover slik at den går langs naustrekkja for ikkje å legge beslag på heile industriområdet mellom nausta og Herøy Byggsenter. Der er forøvrig konkrete planar om nyetablering av virksomheit i dette området. c) breidda på steinfyllinga i begge endar av brua må reduserat, eventuelt erstattast av søyler, slik at minst muleg areal vert beslaglagt. Dersom brua går over hamna, så vil det løyse behovet for avkøyrsle og parkering til gravplassen når den gamle brua vert fjerna. Med nemnde endringar hensyntatt så vil dette alternativet verte det mest optimale. Innbyggjarane på Nerlandsøya ser fram til ei rask avklaring på brualternativa og ein "umiddelbar" byggjestart. Tunnel er ikkje ynskjeleg. Med venleg helsing Jon Arild Goksøyr

21 Innbyggjar på Nerlandsøy Phone: Sent from my ipad

22 Pål Vedeld Djupvik Feirelia Langåsen GURSKØY DEBATT-INNLEGG i Vestlandsnytt VEG TIL NERLANDSØYA. Eg ser eg i avisa i dag at Statens Vegvesen Region Midt, som er Fylkeskommuna sin kostbare konsulent i vegspørsmål ikkje anbefalar fjelltunellar for dei mjuke trafikantane sin del. Då får nevnte konsulentar ta seg ein tur til Tyskland og sjå på tunellane der under elvane. Dei er til og med flislagde med egen køyrebane for sykklistar og gåande, men vi i Norge trur at vi er verdens meisterar i alt, der gåvegane vert bygt 50 år etter at hovudvegen er bygt (slik som i Aurvågane). Ein av dagens entreprenørar ville bruke maksimum eit år på å bygge ein 800 til1000 meters lang tunell frå Fosnavåg til Kvalsund, og han vil koste 10-12% av det som Eiksundtunellen kosta altso ca millionar kroner etter Tysk standard (med keramikk-flis og flomlys for syklande og gåande). Mens ei bru som stettar kystverkets krav til høgde, ja ho vert garantert 10 gongar så dyr som tunellen under vaulen viss han får tilnerma same pris som Eiksundtunellen på 8 km (den mellom Fosnavåg og Kvalsund vert kun 800 meter). Eg ser at tunell til Nerlandsøya har ein kvann regna til mellom 410 og 960 millionar kroner, tydeligvis må det vere utrekna av ein OL-konsulent i alle fall ein ukompetent person. For tunellen i vaulen vil ikkje koste noko serlig meir enn 10% av Eiksundtunellen. Det er tre grunnar for at tunell er å foretrekke i vaulen: 1.grunnen er ein vesentlig lavare pris på mange 100 millionar kroner, 2.grunnen er at tunellen vert forholdsvis flat å kjem vekk frå veir og vind, 3. grunnen er at med tanke på skipstrafikken så kan vaulen lett mudrast for Hurtigruta og større skip som får anløpe Fosnavåg. Men eg ser at konsulentane til fylkeskommuna drøymer om noko i milliardklassen (det har dei sikkert råd til når økonomien i fylkeskommuna ligg på sotteseng), det vert sikkert ei råd før brua dett ned noko som ikkje vil skje dei fyrste åra, for Statens Vegvesen trur ho ville stå i kanskje 5 år til i Beste helsing Pål Vedeld Djupvik

23 Pål Vedeld Djupvik Feirelia Langåsen GURSKØY Til Samferdselsutvalget på Molde, med kopi til Sunnmørsposten. PENGEMANGELEN I FYLKESMOMMUNA. Ja den ser ikkje ut til å vere prekær, sjølv om underskotet er stort. For i dagens Sunnmørspost vert det slått opp av fylket bevillgar 120 millionar til Nerlandsøybrua som ei startbevillgning. Statens Vegvesen (som er fylkets konsulent) har estimert prisen til mellom 410 og 960 millionar kroner, men det er rart at dei ikkje tek seg ein tur til Tyskland for å sjå på deira måte krysse elvar som er så breie som mellom Igesund og Kvalsund. Der vert bygt lange flate tunellar med flomlys og egen gang og sykkelbane adskilt med kraftig autovern (slik skal det ikkje vere i Norge). Nerlandsøybrua kunna ha vore bygt med ein kilometer lang flat tunell frå Fosnavåg til Kvalsund under Vaulen, han vil kome på millionar kroner i totalkostnad. Statens Vegvesen utalte seg i 2013 at brua kanskje ikkje datt ned før enn om femår, så no er det kanskje 3,5 år igjen så kanskje det hadde vore lurt å bygge tunellen no før ulykka er ei faktum. Beste helsing Pål Vedeld Djupvik Leikanger i Herøy kommune

24 Pål Vedeld Djupvik Feirelia Langåsen GURSKØY Nerlandsøybrua 230 millionar kroner er avsett hittil?. Men dette er pengar av den sorten som H.C. Andersen beskreiv i KEISARENs NYE KLÆR, fylket har naturligvis ikke noko pengar å sette av. Og konsulenten i vegspørsmål til fylkeskommuna: Statens Vegvesen Region Midt opererar med tal for Nerlandsøybrua på mellom 440 og 960 millionar som kostnad, iflg. Vestlandsnytt. Eg veit berre at tala heng ikkje på greip eingong, men det er heilt uaktuelt der i garden. Den meter lange Eiksundtunellen kosta 520 millionar kroner i 2008, ein flislagt og flombelyst tunell for syklande/gåande og biltrafikk i eigen gate kjem på ein 10ande del av lengda til Eiksundtunellen ville koste ein 10ande del av prisen også. Eg trur ikkje dette blir betre før enn fylkeskommuna er avvikla, og konsulenten er oppsagt, for i vegspørsmål er Statens Vegvesen redusert til kun eit statlig konsulentfirma som verken staten, fylka eller kommunene er tvunget til å benytte. No er det nesten 15 år sidan Statens Vegvesen vart vingeklipt, men dei fungerar som ein sjuande far i huset fortsatt. Mange trur at offentligheita har ubegrensa med pengar, men slik er det ikkje. Beste helsing Pål Vedeld Djupvik

25

26 Grendelaget Nerlandsøy v/torbjørn Hide Mjelthaugvegen Nerlandsøy tlf e-post: Nerlandsøy Statens Vegvesen Region Midt v/rolf Arne Hamre Fylkeshuset 6404 Molde Kryssing av Søre Vaulen i Herøy kommune Viser til tidligare innsendt uttale frå Nerlandsøy Grendalag angåande ny bru over Søre Vaulen i Herøy kommune. I brevet peikte vi på fleire moment som måtte klarleggast før grendalaget kunne uttale seg konkret om trasévalet. I den seinare tid har det kome fram at bruløysingane i alternativ 5 og 10 vil medføre at det vert mange pilarar i hamnebassenget, og at dette vil legge svært sterke føringar på utnyttinga av bassenget. Framlagde skisser viser også at veg og fylling vil legge beslag på store delar av landarealet i hamneområdet. Det vert difor vanskeleg å nytte området til ny næringsverksemd slik som utarbeidd reguleringsplan mellom anna legg til rette for. På bakgrunn av dette er det grendalagstyret si oppfatning at omkostningane ved alternativ 5 og 10 er for store for bygda, og at dette truleg ikkje står i forhold til gevinsten ved marginalt kortare reiseveg. Bygdefolket på Nerlandsøy vonar på ei snarleg avklaring, og at det vert lagt vekt på å finne ei trygg og god løysing også for mjuke trafikantar. Med helsing Nerlandsøy Grendalag Torbjørn Hide

27 Fra: Til: Kopi: Emne: Dato: Vedlegg: Jon Kvalsund Hamre Rolf Arne; Helgetun Anne Lene Jon Arild Goksøyr Presentasjon februar :26: pptx Hei og takk igjen for at vi fekk møte dykk 9. februar. Vedlagt er ein kopi av presentasjonen vi hadde med oss til møtet. Vedlegget er no redusert i høve til det første som vart sendt over (redusert bildekvalitet.) Det er truleg opprinneleg storleik som er forklaring på at dette ikkje er motteke tidlegare. Forklarande tekst i stikkordform kjem fram i presentatørnotat til kvart bilete. Hovedoenget er todelt: 1. Vise kor verdifult hamneområdet er for bygdefolket både i eit historisk perspektiv og i notid. 2. Vise ulike interesseområde som alternative traséar kan vurderast opp i mot: Nærings-, fiskeri- og farledsinteresser Landbruksinteresser/jordvern Interesser knytta til bruk av fritidsbåtar/sjønære aktivitetar Fornminner Med gode ynskje for arbeidet dykkar vidare. Jon Kvalsund

28 BRIDGE OVER TROUBLED WATERS

29 AND FIELDS

30 første ideéskisse

31

32 INTERESSEKONFLIK T Nærings-, fiskeri- og farledsinteresser Landbruksinteresser/jordvern Interesser knyttet til bruk av fritidsbåter/sjønære aktiviteter Fornminner

33 LJ N + Fi + Fa + Fr + Fo

34 Fra: Oddgeir Madsen Til: Firmapost-Midt Emne: Kryssing av søre Vaulen i Herøy kommune Dato: 8. februar :00:43 Søre Vaulen Småbåtlag vil kome med innspel til planen om ny bru over Søre Vaulen. Småbåtlaget har 80 medlemmer som eig kvar sin båtplass i flytebrygger som er knytt til ledemuren i Søre Vaulen og ei betongbrygge som er knytt til sjeté nord om slippen. Vårt innspel er at ei ny bru skal starte ved sida av der dagens bru startar på Nerlandsøysida og når land på sjøsida av nausta i Igesundfjøra. Dermed tek det minst dyrka areal og ein treff fjell. Kurvaturen blir også heilt jamn uten s-kurve. Herøy kommune har utarbeidd ein reguleringsplan for utnytting av hamneområdet der småbåtlaget har gitt innspel og er samd i løysingane som er lagde. Vi vil ikkje ha ei bru som kryssar heile hamnebassenget og ødelegg for ferdsel både på land og sjø. Det opparbeidde området på land vil med ei fylling bli verdilaust og ubrukelig til tiltenkte formål. Helsing Styret i Søre Vaulen Småbåtlag v/ Oddgeir Madsen Formann

35 Fra: Jakob Kvalsund Til: Hamre Rolf Arne Emne: Ny bru FV 20 Søre Vaulen. Dato: 9. september :36:38 Som grunneigar på Kvalsund til G.nr. 4/259 og med disposisjonsrett etter fullmakt til G.nr. 4/4 tillet eg meg å kome med innspel og merknadar til alternativa. Det siste forslaget, brualternativ 11, finn eg for mitt vedkomande heilt uakseptabelt når det gjeld løysinga på Kvalsund sida. Å rasere så mykje areal og bygningar må kunne seiast å vere fullstendig meiningslaust, dette med tanke på att der etter mitt syn finst andre fult brukande og betre alternativ. Eg har ikkje noko problem med å få ei ny bru heilt inn til grensa for G.nr. 4/259 slik som brualternativ nr. 1, 2, 3 og 4 viser i dette området, der ein beslaglegg minimalt med areal, og eksisterande bygningsmasse får stå. På Igesundsida vil derimot desse alternativa vere fullstendig uakseptable, dette med hensyn til både jordvern og estetikk. Ein kombinasjon av alternativ 1 på Kvalsund sida og alternativ 11 på Igesundsida der ein trekkjer traseen litt meir mot nord og følgjer strandlina og fjernar den store steinfyllinga ville etter mitt syn kunne vere ei mykje betre løysing både med hensyn til jordvern og estetikk, dersom det skulle vise seg å ikkje finnast andre og betre løysingar på nordsida av havna. Eg tillet meg derfor å be om att alternativ 6, som eg først fek sjå tegninga til den vert tatt fram igjen og vurdert då dette kan synast å vere den beste løysinga for ei bru med 30 m. fri seglingshøgde både arealmessig, estetisk og også med tanke på tilknytning av ny veg til Kvalsvik i dette området. Eg finn det også underleg att dette alternativet ikkje er gjort offenteleg og tilsynelatande fjerna utan nokon begrunnelse. Vil gjerne få opplyst årsaka til att dette alternativet vart forkasta. Som lastebilsjåfør har eg fått reise ein del turar til Holland dei siste åra og finn det også underleg att ein senketunell ikkje kan vere eit alternativ når eg ser slike tunellar både i Danmark, Tyskland og under kanalane i Holland. Med venleg helsing Jakob Petter Kvalsund. Grunneigar på Kvalsund til G.nr. 4/259 og etter fullmakt til G.nr.4/4.

36 Midt-Norge Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Sendt pr e-post Deres ref: 2012/ Vår ref: 2012/ Arkiv nr: Saksbehandler: Oddbjørn Sæther Dato: Seilingsled Vaulane og nye bruer - Fv 20 Nerlandsøybrua og Fv 18 Remyøybrua - Herøy kommune - Møre og Romsdal Viser til henvendelse av samt senere korrespondanse og møte ang seilingsled og nye bruer. Dagens bruer er i dårlig forfatning og i forbindelse med prosjektering og regulering av nye er det ønskelig å vite om senkning av seilingshøyder kan være aktuelt for å redusere utbyggingskostnader og utstrekning innover land. Nerlandsøybrua (Søre Vaulen) har i dag oppgitt seilingsløp med 20m høyde over høyeste astronomiske tidevann (HAT). Remøybrua (Nordre Vaulen) har i dag oppgitt seilingsløp med 17m høyde over høyeste astronomiske tidevann (HAT). Vaulane er nord-sydgående biled i det norske farledsnettet. Holmefjorden er omkransa av flere fiskerihavner, bl.a Fosnavåg, Leinevika, Remøy og Kvalsund i Holmefjorden. Området har i tillegg innseiling fra havet mellom Nerlandsøya og Runde. Lavere bruer enn det som normalt trafikkerer Vaulane, vil medfører at fartøy enten må gå utaskjærs eller ta langrunden gjennom Røyrasundet eller begge deler, alt etter destinasjon. Henvendelsen er tidligere forelagt kommunen og Fiskeridirektorat. Som nevnt i møte 5/3-14, har Kystverket så langt ikke mottatt noen signaler om at lavere bruhøyder er mer aktuelt i dag enn tidligere. Skipsstørrelser er hele tiden i forandring, både i høyde, dybde og bredde. Høye fartøy kan ha lite dybdebehov. Andre løsninger som fjell- eller senketunnel, heve- eller skyvebru bør derfor også utredes som alternativ for nye bruer. Uten begrensning i høyde står man friere til å tilpasse farleden i dybde og bredde mer i tråd med framtidsbehovet på et senere tidspunkt. Nye bruhøyder vil være element som både påvirker sjøtrafikken langs kysten, internt i kommunen og mot nabokommuner, herunder til/fra kommunesenteret i Fosnavåg. Virkninger pga av lavere og/eller høyere bruer (alternativt tunneler) må analyseres. Nye bruer prosjekteres med levetid på opp til 100 år, tilsvarende en tidsepoke tilbake til 1914 og den tids behov for farled og næringsvirksomhet på land. Vedlegger Herredsstyrets Midt-Norge - Plan- og kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

37 forhandlingsprotokoll for Herø, 9 år før (juni 1905) for å synliggjøre tidsaspektet og viktigheten av Vaulane som kommunikasjonsåre. Kun 6 av 25 representanter stemte mot å garantere for erstatningsansvar for skadelidelser som er forårsaket ved uvørenskap og skjødesløshet fra arbeidernes side i forbindelse med det forestående mudringsarbeidet av Vaulane. Senkning av bruhøyder vil ha betydning for sikkerheten for sjøverts ferdsel ved at flere og mindre fartøy må gå ut i åpent farvann for å seile inn Holmefjorden fra vest. Vi finner det betenkelig å planlegge tiltak som medfører mer utaskjærs seilas i sjøområdet nord for Stadt, samtidig med planlegging av skipstunnel for større fartøy for å unngå Stadt. Kystverket rår til at framtidig behov for sjøtrafikken internt i området, ønsket/planlagt sjøtrafikk til området, samt gjennomgangstrafikk blir analysert og vektlagt i det forestående plan- og utredningsarbeidet for bruene. Bruløsninger og seilingsløp må analyseres og vektes opp mot undersjøiske løsninger som uttalt av Fiskeridirektoratet og kommunen. Vi rår til at det sterke fiskeri- og maritime miljøet i området tas aktivt med i den videre prosessen. Med hilsen Børre Tennfjord Avdelingssjef Oddbjørn Sæther Dokumentet er elektronisk godkjent. Interne kopimottakere: Ole Bjørn Molnes Havne- og farvannsavdelingen KYV-MN HF Catherine Taylor Grebstad Havne- og farvannsavdelingen KYV-MN HF Harald Tronstad Regiondirektøren KYV-MN R Eksterne kopimottakere pr e-post: Herøy kommune (Møre og Romsdal) Postboks FOSNAVÅG Vedlegg: - Kopi av uttalelse fra Fiskeridirektoratet - Historisk- Garantiansvar Herø fra Sjøkart oversikt Side 2

38 yte' FISKERIDIREKTORATET Kystverket Midt-Norge Postboks ÅLESUND Att: Oddbjørn Sæther Saksbehandler: Telefon: Seksjon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Ole Einar Jakobsen Region Møre og Romsdal forvaltningsseksjon 13/ / KYSTVERKET MIDT-NORGE - SEILINGSHØYDER PÅ NY BRUER I VAULANE I HERØY KOMMUNE I MØRE OG ROMSDAL FYLKE - UTTALELSE Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal (FdirMR)viser til e-post datert med følgebrev og forespørsel om seilingshøyder på nye bruer i Vaulane i Herøy kommune. FdirMR nnehar ikke tilstiekkelig kunnskap om dagens behov for seilingshøyde og båttrafikken i området. Det er både fiskeriregistrerte båter og annen skipstrafikk som benytter farleden gjennom Søre og Nørdre Vaulen. Vaulane er nord-sydgående biled i det norske farledsnettet, og Holmefjorden er omkranset av en rekke fiskerihavner, blant annet Fosnavåg, Remøy, Kvalsund og Leinevika. I tillegg har området åpen innseiling fra havet mellom Nerlandsøya og Runde. Dette indikerer etter vår vurdering et behov for tilstrekkelig seilingshøyde på omtalte bruer, eller ved at dette løses med alternative brutyper som gir fri seilingshøyde, som heve- eller sving- /skyvebruer. Det er vårt synspunkt at det ikke er hensiktsmessig med lavere bruer enn det som normalt trafikkerer Vaulane. Dette spesielt med bakgrunn i mulighetene til å benytte havna i Fosnavåg etter gjennomføring av flere planlagte utdypningsprosjekt. Lavere bruer kan også medføre at fartøy enten må gå utaskjærs, eller benytte en betydelig lengre seilingsrute gjennom Røyrasundet, eller begge deler avhengig av destinasjon. Planlegging av mer utaskjærs seilas i det utsatte og værharde sjøområdet nord for Stadt er lite fremtidsrette. Det er derfor viktig at sikkerheten for sjøverts ferdsel konsekvensutredes dersom fartøy på grunn av høydebegrensninger må gå lengre ut i åpent farvann for å seile inn Holmefjorden fra vest. At det i Nasjonal Transportplan er tatt med flere utdypingsprosjekt i omtalt område signaliserer etter vår oppfatning både at det er gjennomført vurderinger og Postadresse: Postboks 185Sentrum 5804 BERGEN Besoksadresse: Parkgata 3 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E- postadresse: postmottakt,teiskeridir.no Internett

39 er behov for å legge til rette for at større fartøy kan benytte farleden gjennom Vaulane og fasilitetene i Fosnavåg havn. Det er lagt planer for tiltak for å øke dybden i de to seilingsløpen og i Fosnavåg havn, slik at dybde skal legge mindre begrensning på hvor store fartøy som kan benytte seg av disse to seilløpene og havna. En eventuell senking av bruhøydene vil derfor kunne få betydning for ett eller flere av disse prosjektene, og bør derfor som Kystverket uttaler konsekvensutredes i forbindelse med planarbeidet. Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal har utover dette ikke andre innspill til saken. Mçd hilsen : _ Kristin Skarbøvik seksjonssjef t - Ole Einar Jakobsen j seniorrådgiver 2

40

41