FAGLIG INTEGRASJON INNEN HELSEFAG VED NTNU

Transkript

1 FAGLIG INTEGRASJON INNEN HELSEFAG VED NTNU DESEMBER

2 Forord Denne rapporten med vedlegg utgjør sluttleveransen fra arbeidet med faglig integrasjon innen helseområdet ved nye NTNU. Rapporten er basert på en enstemmig innstilling fra arbeidsgruppen. Undertegnede takker alle involverte i arbeidsgruppen, sekretariatet og de ulike undergruppene for et svært godt og konstruktivt samarbeid. En spesiell takk til leder av sekretariatet, Lars Grønflaten, for tilrettelegging og bistand i alle deler av arbeidet. Trondheim, 16. desember 2016 Svanhild Schønberg Leder av arbeidsgruppen 2

3 Innhold Sammendrag med anbefalinger Innledning Ambisjon for helseutdanningene ved NTNU Dagens studieprogramportefølje innen helsefag ved NTNU Mulige nye studieprogram Parallelle og beslektede studieprogram Bachelor i ergoterapi Bachelor i radiografi Bachelor i sykepleie Master og videreutdanninger i sykepleie Master i aktivitet og bevegelse, bevegelsesvitenskap, Exercise Physiology Master i helsevitenskap, klinisk helsevitenskap, helsefremmende lokalsamfunnsarbeid, gerontologi Master i barn og unges psykiske helse, psykisk helsearbeid Bachelor i bevegelsesvitenskap, fysioterapi Organisering og ledelse av parallelle og beslektede studieprogram Særskilt om master- og EVU-tilbud Internasjonalisering NTNU-profil på tvers av helseutdanningene Oppsummering og videre arbeid Vedlegg 1: Oversikt over dagens samlede EVU-portefølje Vedlegg 2: Dagens portefølje av metodeemner på masternivå Vedlegg 3: Undergruppenes mandat Vedlegg 4: Undergruppenes rapporter

4 Sammendrag med anbefalinger Arbeidsgruppen har identifisert parallelle og beslektede studieprogram, og ser muligheter for faglige synergigevinster ved å organisere disse i felles studieprogram med studieretninger som ivaretar lokale behov og faglige spesialiseringer. Arbeidsgruppen foreslår følgende større endringer i studieprogramporteføljen: Dagens to bachelorprogram i ergoterapi i Gjøvik og Trondheim erstattes av ett felles studieprogram med studieretninger ved de to campusene. Dagens to bachelorprogram i radiografi i Gjøvik og Trondheim erstattes av ett felles studieprogram med studieretninger ved de to campusene. Dagens tre bachelorprogram i sykepleie i Gjøvik (inkl. desentraliserte deltidstilbud), Trondheim og Ålesund erstattes av ett felles studieprogram med studieretninger ved de tre campusene (inkl. desentraliserte tilbud). Dagens masterprogram i (avansert) klinisk sykepleie i Gjøvik og Ålesund, en videreutdanning i avansert klinisk sykepleie i Trondheim samt videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ABIOK) erstattes av en felles master i klinisk sykepleie med fire studieretninger. Studentene vil fremdeles kunne ta kun videreutdanning i ABIOK, uten å ta en full master. Dagens tre masterprogram i aktivitet og bevegelse, bevegelsesvitenskap og Exercise Physiology erstattes av ett felles studieprogram. Dagens fire masterprogram i helsevitenskap, klinisk helsevitenskap, helsefremmende lokalsamfunnsarbeid og gerontologi erstattes av to masterprogram i henholdsvis folkehelsevitenskap (med tre studieretninger) og klinisk helsevitenskap (med to studieretninger). Dagens erfaringsbaserte masterprogram i barn og unges psykiske helse og psykisk helsearbeid erstattes av ett felles studieprogram med to studieretninger. NTNU tilbyr i dag 31 bachelor-, master-, og profesjonsutdanninger innenfor helsefag. Arbeidsgruppens forslag i denne rapporten innebærer en reduksjon til 21 studieprogram. Endringene foreslås implementert fra studieåret 2018/2019 eller studieåret 2019/2020. Arbeidsgruppen har identifisert og beskrevet et mindre antall nye studieprogram som er under planlegging. En eventuell etablering av noen av disse programmene vil sannsynligvis skje etter Andre potensielle studieprogram har derimot kommet relativt langt i planleggingen, og vil kunne ha oppstart innen Dersom disse blir etablert, vil NTNU ha 24 gradsgivende studieprogram innenfor helsefag høsten Det er viktig å sikre god organisering og ledelse av studieprogram med flere studieretninger på tvers av campus. Det er behov for avklaring av roller, linjer og ansvar knyttet til slike studieprogram i NTNUs kvalitetssystem. Arbeidsgruppen foreslår derfor at rektor setter ned en arbeidsgruppe for å avklare dette. Arbeidsgruppen forslår at fakultetet ser nærmere på følgende: Samordning av porteføljen av metodeemner på masternivå Den samlede porteføljen av eksternfinansierte og bevilgningsfinansierte videreutdanninger, og hvordan spesielt de mindre videreutdanningene kan innpasses i mastergrader Velferdsteknologi, global helse, fysisk aktivitet og tverrprofesjonell samarbeidslæring som mulig særskilt NTNU-profil på tvers av helseutdanningene 4

5 1. Innledning Som et ledd i den faglige integrasjonen ved NTNU ble det i februar 2016 satt ned arbeidsgrupper som skulle utrede og gi tilrådinger om et samordnet og helhetlig studietilbud innen områdene helse, IKT, lærer/lektor, realfag, teknologi og økonomi/ledelse. Arbeidsgruppen innenfor helsefag har arbeidet med dette i perioden februar-desember Resultatene av arbeidet presenteres i denne rapporten. 1.1 Mandat Arbeidsgruppen er bedt om å gjøre følgende: Beskrive en felles ambisjon for utdanningsområdet Beskrive helheten og samordning av studieprogrammene Vurdere og tilrå en hensiktsmessig organisering av master- og EVU-tilbud innenfor fagområdet og vurdere målgruppenes behov for erfaringsbasert master og/eller ordinær master Identifisere eksisterende studieprogram som kan tilrettelegges for internasjonal rekruttering og være tilpasset et internasjonalt arbeidsmarked Arbeidsgruppen er videre bedt om å medvirke til prosesser som sikrer at det blir tatt ut synergier mellom parallelle studieprogram. Med parallelle studieprogram menes her utdanninger som leder frem til samme type kompetanse, gradsbenevnelse, yrkestittel eller autorisasjon. Følgende prinsipper bør legges til grunn for dette arbeidet: Parallelle studieprogram bør organiseres som et felles program med ett felles studieprogramråd Studieprogrammene bør ha felles læringsutbyttebeskrivelser på programnivå. Der studieprogrammet har særskilte fagprofiler tydeliggjøres dette gjennom emne- og læringsutbyttebeskrivelser 1.2 Arbeidsgruppens sammensetning og arbeidsform Arbeidsgruppen har bestått av: Utdanningsleder Svanhild Schønberg, NTNU Dekan Elin Margrethe Aasen, Avdeling for helsefag (NTNU i Ålesund) Prodekan Tanja Ellingsen, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (NTNU i Trondheim) Prodekan Øyvind Ellingsen, Det medisinske fakultet (NTNU i Trondheim) Prodekan Ingeborg Olaug Kamsvåg, Fakultet for helse- og sosialvitenskap (NTNU i Trondheim) Studieprogramleder Siver Andreas Moestue, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (NTNU i Trondheim) Instituttleder Jan Harry Størksen, Institutt for helsevitenskap (NTNU i Trondheim) Studieprogramleder Sigrid Wangensteen, Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (NTNU i Gjøvik) Student Niruja Sivakumar, Det medisinske fakultet (NTNU i Trondheim) Svanhild Schønberg har ledet arbeidsgruppen. 5

6 Arbeidsgruppen har hatt et sekretariat som har bestått av: Rådgiver Lars Trovatten Grønflaten, Det medisinske fakultet (NTNU i Trondheim) Seniorrådgiver Hege Barreth Jacobsen, Prorektors stab for utdanning Studie- og forskningsdirektør Gunn Marie Rognstad, NTNU i Gjøvik Seniorrådgiver Vigdis Kristiansen, Fakultet for helse- og sosialvitenskap (NTNU i Trondheim) Lars Trovatten Grønflaten har ledet sekretariatet. Arbeidsgruppen har oppnevnt åtte ulike undergrupper for parallelle og beslektede studieprogram. Undergruppenes mandat er gjengitt i vedlegg 3 i denne rapporten. Arbeidsgruppen har jobbet i perioden februar til desember 2016, og har underveis rapportert til prorektor for faglig integrasjon. Arbeidsgruppen har hatt fem halvdagsmøter, hvorav to møter der også ledere og administrative ressurspersoner fra undergruppene har deltatt. Arbeidsgruppen har fått eksterne innspill fra Helse Midt-Norge HF vedrørende helseforetakets utdanningsstrategi og bemanningsbehov i årene fremover. Arbeidsgruppens leder og sekretariat har møttes hyppig gjennom hele prosjektperioden. Leder og deler av sekretariatet har dessuten hatt et oppstartsmøte med alle undergruppene og har deltatt på møter i så godt som alle undergruppene. Leder/sekretariatet har orientert om prosjektet i flere interne og eksterne fora, inkludert Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene, Samarbeidsforum, ledelsen ved St. Olavs hospital HF, sykepleienettverket ved St. Olavs hospital HF, fagmiljøet i sykepleie ved NTNU i Gjøvik og utvidet fakultetsledermøte ved Det medisinske fakultet. Leder/sekretariat deltok dessuten på en todagers workshop for alle emneansvarlige på bachelor i sykepleie ved de tre campusene. 2. Ambisjon for helseutdanningene ved NTNU Arbeidsgruppen har diskutert seg frem til følgende ambisjon for helseutdanningene ved NTNU: NTNU skal være den nasjonalt ledende utdanningsaktøren innen helsefag og bidra til forskning, tjeneste- og teknologiutvikling av høy kvalitet innen et bredt fagspekter. NTNU skal tilby helhetlige profesjons- og disiplinstudier på et høyt internasjonalt nivå som møter dagens og fremtidens behov innen helsetjenesten og annen relevant offentlig og privat virksomhet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Profesjonsfagene innen helse ved NTNU skal være forskningsbaserte og ha en solid disiplinfaglig basis, samt praksisnær og brukerorientert profil. Kompetanse innen medisin-, helse- og velferdsteknologi skal være en aktiv ressurs for innovasjon og utprøving i helsetjenesten. NTNU skal styrke samarbeidet med offentlig og privat arbeidsliv om praksis og forskning i studieprogrammene. Studenter og ansatte skal være ledende på effektivt og konstruktivt tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid, med kunnskap om ulike og overlappende kompetanseområder og med respekt for hverandres yrkesroller. 6

7 Studieprogrammene innen helseområdet skal legge til rette for internasjonalisering gjennom læringsutbyttebeskrivelser som reflekterer globale utfordringer og økt studentmobilitet. NTNU skal legge til rette for livslang læring gjennom å tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud innen helsefagene. 3. Dagens studieprogramportefølje innen helsefag ved NTNU NTNU har trolig Norges største og bredeste portefølje av studieprogram og videreutdanninger innenfor helsefag. Dette inkluderer to seksårige profesjonsstudier, 12 bachelorprogram og 17 masterprogram, i tillegg til et omfattende tilbud av både ekstern- og bevilgningsfinansierte videreutdanninger. NTNU tilbyr også flere ph.d.-program i helsefag, men forskerutdanning er utenfor arbeidsgruppens mandat. I dette kapittelet vil vi kort beskrive dagens portefølje av studieprogram og videreutdanninger, og vurdere relevansen av dagens portefølje med tanke på behovene i arbeidsmarkedet. 3.1 Gradsgivende studieprogram Profesjonsutdanninger som leder frem til autorisasjon som helsepersonell, utgjør hovedtyngden av porteføljen. Det tilbys i tillegg flere disiplinfaglige studieprogram, hovedsakelig på masternivå. En samlet oversikt over alle gradsgivende studieprogram vises i tabell 1 på neste side. Det er gjennomgående gode søker- og opptakstall på grunnstudiene, det vil si bachelorprogrammene og de lange profesjonsstudiene. Ingen studieprogram ved NTNU har flere primærsøkere totalt enn bachelor i sykepleie i Trondheim. Medisinstudiet, psykologistudiet og bachelor i fysioterapi var også inne på topp 10-listen over studieprogram med flest primærsøkere ved NTNU i Bachelor- og profesjonsstudiene i helsefag hadde i 2016 en samlet opptaksramme på 1316 studieplasser, mens 1401 studenter møtte til studiestart. På masternivå er det store variasjoner mellom de ulike studieprogrammene. Noen av masterprogrammene har relativt få kvalifiserte søkere, og har problemer med å fylle studieplassene. Andre masterprogram har imidlertid godt med søkere. Det tilbys både 2-årige masterprogram, med norsk eller engelsk som undervisningsspråk, og erfaringsbaserte masterprogram. 7

8 Tabell 1: Dagens studieprogramportefølje i helsefag ved NTNU 1 Nivå Studieprogram Studiested Rammeplan studenter 2016 ramme Registrerte Opptaks- Møtt Audiologi Trondheim Nei Bevegelsesvitenskap Trondheim Nei Ergoterapi Gjøvik Ja Ergoterapi Trondheim Ja Fysioterapi Trondheim Ja Radiografi Gjøvik Ja Bachelor Radiografi Trondheim Ja Sykepleie Gjøvik Ja Sykepleie Trondheim Ja Sykepleie Ålesund Ja Vernepleie Trondheim Ja Yrkesfaglærerutdanning, studieretning helse- og oppvekstfag Trondheim Ja Aktivitet og bevegelse Trondheim Nei Avansert klinisk sykepleie Ålesund Nei 36 9 Bevegelsesvitenskap Trondheim Nei Farmasi Trondheim Nei Gerontologi Gjøvik Nei 16 1 Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid Gjøvik Nei Helsevitenskap Trondheim Nei årig Klinisk helsevitenskap Trondheim Nei master Klinisk sykepleie Gjøvik Nei Medisinsk MR-avbilding Trondheim Nei Psykisk helsearbeid Trondheim Nei Exercise Physiology Trondheim Nei Molecular Medicine Trondheim Nei Neuroscience Trondheim Nei Public Health / Global Health Trondheim Nei Erfaringsbasert helse Barn og unges psykiske Trondheim Nei master Helseinformatikk Trondheim Nei Profesjon Psykologi Trondheim Nei Medisinstudiet Trondheim Nei Videreutdanning NTNU tilbyr en omfattende portefølje av videreutdanninger. Dette inkluderer både eksternfinansierte og bevilgningsfinansierte utdanninger. Ved de tre tidligere høgskolene er det et særlig stort tilbud rettet mot sykepleiere. Dette inkluderer de rammeplanstyrte videreutdanningene i anestesi- barne-, intensiv- og operasjons- og kreftsykepleie 1 Kilder: Samordna opptak, Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Tallene for registrerte studenter og antall møtt er basert på data som ble levert til DBH Sykepleie i Gjøvik tilbys både som heltids- og fulltidsstudium. 8

9 (ABIOK), jordmorutdanning, helsesøsterutdanning, kardiologisk sykepleie og psykisk helsearbeid. Disse videreutdanningene har samlet sett et høyt antall studenter, og er svært viktige for sektoren. Nasjonal paramedic-utdanning for ambulansepersonell er en annen videreutdanning som det er stor etterspørsel etter. Denne utdanningen tilbys i Gjøvik og i Trondheim. NTNU tilbyr også en lang rekke mindre videreutdanninger. En samlet oversikt over videreutdanningstilbudene finnes i vedlegg Vurdering av relevans Universitets- og høgskoleloven gir utdanningsinstitusjonene ansvar for alle deler av utdanningen, også praksis. Forskning, innovasjon og utdanning (kunnskapstriangelet) er tre sentrale innsatsområder i EUs arbeid for å utvikle et kunnskapsbasert samfunn, og dermed også viktig for videreutvikling av relevans i utdanningene. Helseutdanningene må sikre at kunnskapsbasert praksisutøvelse ligger til grunn for utvikling av relevant handlingskompetanse som møter praksisfeltets behov. Samspill mellom yrkesutøvelse, utdanning og forskning fremheves allerede i Meld. St. 30 ( ) Klima for forskning, hvor ett av målene er at forskningen må ha relevans slik at den bidrar til forskningsbasert profesjonsutøvelse. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, fremhever utvikling av velferdsteknologi som vesentlig for å kunne løse fremtidens behov for helse- og velferdstilbud. Innovasjonsprogrammet Morgendagens omsorg skal bidra til utvikling og innføring av ny velferdsteknologi, noe som derfor også bør gjenspeiles i helseutdanningenes studieplaner. Dette gir store muligheter for tverrfaglig samarbeid mellom helseutdanningene, men også mellom helse- og teknologiutdanningene ved NTNU. Fremtidens brukere av helsetjenesten trenger ansatte med samarbeids-/veilednings-kompetanse og tverrfaglig kunnskap slik at samarbeid med brukere og pårørende blir en naturlig og integrert del av tjenestetilbudet. Råd(ene) for samarbeid med arbeidslivet (RSA) bør også være samarbeidspartnere og viktige bidragsytere i videreutvikling av studieporteføljen innenfor helseområdet. Innholdet i helseutdanningene skal samsvare med behovet for kompetanse både i spesialist- og primærhelsetjenesten, slik det klart er uttrykt i Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd samspill i praksis. God dialog og samarbeid med tjenestene er en forutsetning for å sikre relevans i den videre utviklingen av dagens portefølje og er derfor det viktigste tiltaket for å sikre utdanninger i tråd med tjenestenes behov. For å sikre relevans og god kvalitet i porteføljen er det også viktig å vurdere både dimensjonering, rekruttering, kompetansenivå og tilgang på praksisplasser i utdanningene. Dagens portefølje omfatter de viktigste utdanningene innenfor helseområdet, men kapasiteten innenfor enkelte utdanninger bør vurderes i henhold til Nasjonal bemanningsmodell; dette gjelder særlig kliniske farmasøyter, sykepleiere, bioingeniører og fysioterapeuter. Både Nasjonal helse- og sykehusplan og Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, peker særlig på behovet for en styrking av kompetansen til sykepleiere, slik at disse kan få økt ansvar og større oppgaveportefølje. Behov for videreutdanning/masterutdanning i avansert klinisk sykepleie, innrettet både mot primær- og spesialisthelsetjenesten, vil kunne bidra til at sykepleiere oppnår nødvendig handlingskompetanse. 9

10 4. Mulige nye studieprogram Arbeidsgruppen har kartlagt mulige nye studietilbud som fakultetene/avdelingene jobber med. Dette inkluderer både studietilbud som er under planlegging og som har mulig oppstart allerede innen de nærmeste tre årene, og tilbud som kan tenkes etablert på noe lengre sikt. 4.1 Bachelor i prehospitalt arbeid - paramedic Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS) og NTNU i Gjøvik tilbyr i dag en nasjonal paramedicutdanning. Dette er ettårige tilbud (60 studiepoeng, fulltid) finansiert ved studieavgift. Utdanningen er primært et tilbud til autorisert faglært ambulansepersonell og andre med relevant helsefaglig utdanning. Fagmiljøet i ambulansetjenesten har gitt uttrykk for et ønske om en bachelorutdanning innen prehospitalt arbeid, både i Gjøvik og Trondheim og muligens også i Ålesund. Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr i dag en slik bachelor. Fagmiljøene i Trondheim og Gjøvik samarbeider med hverandre, og med miljøene i Oslo, Bodø og Stavanger, med mål om å utvikle en felles studieplan for en bachelorutdanning. NTNU i Gjøvik: Sykehuset Innlandet (SI), Divisjon prehospitale tjenester, har tatt initiativ til samarbeid med NTNU i Gjøvik med mål om å etablere en bachelor i prehospitalt arbeid. Med utgangspunkt i dette initiativet er det fra NTNU i Gjøvik sin side meldt inn at de er klare for oppstart høsten Divisjon prehospitale tjenester, SI, har utført en kartlegging av sitt behov for personell med bachelorgrad og stiller de nødvendige praksisplasser til rådighet for en bachelor i prehospitalt arbeid med oppstart i NTNU i Trondheim: FHS har for en tid tilbake hatt en dialog med det tidligere ambulanseforetaket om dette. Målet er å styrke kompetansen innenfor ambulansetjenesten og den prehospitale tjenesten. En bachelor i prehospitalt arbeid (paramedic) vil kreve et tilstrekkelig antall praksisplasser. Etter signaler fra Helse Midt-Norge har FHS ikke gått videre med planlegging av en pilot ennå. Videre arbeid for etablering av et slikt tilbud i Trondheim vil kreve en kartlegging av mulige praksisplasser i tett samarbeid med Helse Midt-Norge og akuttmedisinske tjenester i kommunene. Tatt i betraktning de ressursene som vil finnes i samarbeidet mellom det nye MH-fakultetet og St. Olavs hospital, bør NTNU i Trondheim kunne tilby en slik bachelor tidligst fra 2018 eller NTNU i Ålesund: NTNU i Ålesund tilbyr ikke paramedic-utdanning i dag, men har meldt interesse for å starte en bachelor innen dette feltet i samarbeid med Gjøvik og Trondheim. 4.2 Bachelor i ortopediingeniørfag Etter initiativ fra Ortopeditekniske virksomheters landsforbund (OVL) og Trondheim ortopediske verksted (TOV) har Det medisinske fakultet igangsatt sonderinger for å undersøke om det er grunnlag for å starte et ny bachelor i ortopediingeniørfag ved NTNU i Trondheim. Bakgrunnen er at bransjen opplever en kritisk mangel på ortopediingeniører på landsbasis. Alderssammensetningen av norske ortopediingeniører tilsier stor avgang av yrkesaktive de nærmeste ti år. Utdanningskapasiteten ved 10

11 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er svært begrenset. Selv om den økes, vil det ifølge beregningene være rom for minst nyutdannede fra Trondheim per år. DMF har derfor, i samarbeid med TOV, hatt et felles møte med HiOA og OVL høsten Det planlegges et oppfølgingsmøte i februar Hensikten er i første omgang å klarlegge om og eventuelt hvordan man kan samarbeide om å øke utdanningskapasiteten. Fagmiljøet i bevegelsesvitenskap ved DMF er interessert i å bidra, og det er også av interesse å avklare hvordan fagmiljøer innenfor materialteknologi, robotikk, kybernetikk m.fl. kan være med å legge grunnlag for utvikling av nye og bedre hjelpemidler. Fakultetet avklarer nå nærmere om det er grunnlag for å starte en mer formalisert utredning. 4.3 Femårig master i klinisk ernæring En klinisk ernæringsfysiolog (KEF) kan gi diagnosespesifikk ernæringsbehandling, forebygge og behandle sykdomsrelatert underernæring og følge opp ernæringsstatus hos pasientene. Helsedirektoratet påpekte i 2012 at det er en kritisk mangel på KEFer i Norge 2. I Meld. St. 13 (2011/2012) Utdanning for velferd samspill i praksis skriver regjeringen at den vil styrke og kvalitetssikre rådgivningen på ernæringsområdet gjennom gode utdanninger, vurdere tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på KEFer over hele landet og styrke kunnskapen om ernæring innenfor alle de helse- og sosialfaglige utdanningene. KEF-utdanning har blitt tilbudt i Bergen og Oslo i flere år. I en handlingsplan fra 2013 foreslår Helsedirektoratet at det bør tilbys slik utdanning også ved de andre lærestedene som har medisinstudium (Tromsø og Trondheim). Tromsø startet sitt studium høsten Det medisinske fakultet ved NTNU startet i 2015 et arbeid for å forberede eventuell oppstart av et femårig integrert KEF-studium fra tidligst Fakultetsledelsen og prosjektgruppen har i denne sammenheng hatt møter med Kunnskapsdepartementet, Helsedirektoratet og KEF-miljøet ved Universitetet i Oslo, som alle har gitt gode innspill og støtte til planene. Det er dessuten etablert en god dialog med fagmiljøet innenfor matteknologi ved NTNU. Rektoratet er kjent med planene, og NTNU har meldt inn dette som en mulig ny aktivitet i «Rapporter og planer», som ble sendt til KD våren De første to årene av studiet vil sannsynligvis i stor grad ha mange felles emner med medisinstudiet. En egen prosjektgruppe ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin jobber med et forslag til studieplan og en kartlegging av ressursbehov. En foreløpig rapport skal leveres fakultetet i januar Fedme, kreft og underernæring samt ernæringsterminologi/metode er eksempler på fagområder der NTNU har en styrke fremfor de andre universitetene. 4.4 Master i audiologi Det er behov for en masterutdanning for audiografer, og fagmiljøet ved NTNU i Trondheim har arbeidet med oppretting av en slik master. En eventuell master i audiologi vil rekruttere fra flere utdanninger 2 KEFer er den eneste yrkesgruppen med ernæringsfaglig utdanning som er autorisert helsepersonell, og utdanningen er 5- årig. Til grunn for autorisasjon ligger krav om basalmedisinsk kunnskap tilsvarende medisinere og odontologer, klinisk ernæringsfaglig kompetanse, samt grunnleggende kunnskap om prosjektledelse og metode for ernærings- og kostholdsforskning. 11

12 enn bare audiografutdanningen, som NTNU er alene om å tilby i Norge. For eksempel vil man kunne rekruttere studenter fra medisin, akustikk, fonetikk og psykologi. Et alternativ til en master i audiologi er et samarbeid med en fremtidig femårig logopedutdanning. Audiologi kan inngå som en studieretning i en slik master. Fagmiljøene i audiologi ved NTNU, SINTEF (akustikk) og St. Olavs hospital (Høresentralen) samt Hørselshemmedes landsforbund arbeider mot oppretting av et senter for området (2022-strategi), og i et slikt perspektiv er oppretting av et masterprogram for denne faggruppen et viktig element. 4.5 Master i jordmorfag FHS tilbyr i dag jordmorutdanning på «høyere nivå». Utdanningen er av to års varighet (120 studiepoeng), og opptakskravet er bachelor i sykepleie, autorisasjon som sykepleier og ett år praksis. Utdanningen tilbys som master ved Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus. Høgskolen i Bergen har søkt NOKUT om akkreditering av master i jordmorfag, mens UiT Norges arktiske universitet fortsatt tilbyr jordmorutdanningen som videreutdanning. UiT har imidlertid også planer om etablering av en master. FHS ønsker å utvikle jordmorutdanningen til en toårig master i jordmorfag. Fakultetet har i denne sammenhengen tatt initiativ til et samarbeid med fagmiljøet ved DMF. Det er et mål at masterprogrammet kan tilbys fra høsten NTNU Helselederskole Både NTNU i Ålesund og NTNU i Trondheim har meldt inn behov for utdanning i helseledelse. NTNU i Ålesund Behovet for helselederutdanninger som tar utgangspunkt i helsetjenestenes kompleksitet og kontekst antas å være stort og økende. Den planlagte Helselederskolen ved NTNU i Ålesund retter seg mot ledere i helsetjenesten, inkludert helsepersonell som ønsker å kvalifisere seg for ledelse i primær- og spesialisthelsetjenesten. De som tas opp må ha fullført minimum treårig helsefaglig utdanning. Konkret ønsker NTNU i Ålesund å etablere et årsstudium (60 studiepoeng) i helseledelse, kalt NTNU Helselederskole. Studiet skal tilbys i moduler på 7,5 eller 15 studiepoeng som tas på deltid (samlingsbasert). Studiet skal bygge på følgende overordnete temaer: personal- og tverrprofesjonell teamledelse, ledelse og styring, rolleforståelse fra kliniker til leder, politiske, økonomiske og juridiske rammer, kvalitet i helsetjenestene, ledelse av profesjoner, struktur og kultur i primær- og spesialisthelsetjenesten, prioriteringer, endringsledelse, verdier og visjoner, omdømme, ledelse i et folkehelseperspektiv og helseprosjektledelse. De satser på å ta opp ca. 40 studenter og at studiet finansieres via studiepoengproduksjon. Sistnevnte har sammenheng med at tilsvarende studier ved konkurrerende utdanningsinstitusjoner tilbys gratis av andre. Planlagt studiestart er høsten NTNU i Trondheim FHS har det siste året hatt en dialog med Trondheim kommune i forbindelse med at det i disse tider gjennomføres en større omorganisering med en betydelig økning i antall lederstillinger. Trondheim kommune har i den forbindelse etterspurt en helselederutdanning i Trondheim med mulighet for en masterutdanning. Spørsmålet er igjen kommet opp i forbindelse med etablering av Trondheim kommune som universitetskommune og utarbeiding av en avtale mellom det kommende MHfakultetet og kommunen. 12

13 5. Parallelle og beslektede studieprogram Et av målene uttrykt i Fusjonsplattformen er samordning av studieporteføljen, slik at vi sikrer relevant kompetanse og beste praksis på tvers av campus. Dette vil på sikt styrke kvaliteten i de ulike utdanningene på alle nivå. De fire tidligere institusjonene har et bredt og delvis overlappende utdanningstilbud innenfor helseområdet, og et stort omfang på etter- og videreutdanning (se kapittel 3 over og vedlegg 1). Arbeidsgruppen valgte å etablere åtte undergrupper, som er bedt om å vurdere muligheten for samordning av parallelle eller beslektede studieprogram 3 på bachelor- og masternivå. Mandat for undergruppene, med prinsipper som skulle legges til grunn for arbeidet, ble utarbeidet med bakgrunn i overordnet mandat for arbeidsgruppen (se vedlegg 3). Viktige momenter i mandatet er organisering, felles læringsutbyttebeskrivelser på programnivå, felles emner/eksamener, innpassing av relevant EVU-tilbud og internasjonalisering. Under er et sammendrag av undergruppenes rapporter. Hvert avsnitt inneholder en kort beskrivelse av dagens studietilbud, undergruppens forslag til samordning, den overordnede arbeidsgruppens vurdering av forslagene og en tentativ plan for implementering. Undergruppenes fullstendige rapporter er gjengitt i vedlegg 4. Der det foreslås samordning av flere studieprogram, anbefaler gruppen også hvilken samordningsvariant som er hensiktsmessig, jf. notat fra prorektor for faglig integrasjon Helge Klungland av Her opereres det med følgende varianter: A. Videreføring av separate studieprogram, men med samordning i form av felles studieprogramråd for de ulike studieprogrammene og felles læringsutbyttebeskrivelser. Må ikke ha styrevedtak. B. Det opprettes et nytt felles studieprogram. De eksisterende studieprogrammene legges ned. Opptak vil likevel fremdeles gjøres på ulike campus og/eller studieretninger. Må ha styrevedtak på nedleggelser og opprettelse. C. To eller flere studieprogram samordnes i ett felles studieprogram. Dette gjøres ved at man beholder det ene eksisterende studieprogrammet og oppretter opptak på ulike campus og/eller studieretninger. De øvrige eksisterende studieprogrammene legges ned. Denne varianten innebærer i praksis at man viderefører det som allerede eksisterer, men under en felles paraply. Må ha styrevedtak kun på nedleggelser. 3 Med parallelle studieprogram menes her utdanninger som leder frem til samme type kompetanse, gradsbenevnelse, yrkestittel eller autorisasjon. Eksempler er bachelor i sykepleie og enkelte videreutdanninger i sykepleie (som tilbys ved tre studiesteder) og bachelor i ergoterapi (som tilbys ved to studiesteder). Med beslektede studieprogram menes tilbud som ikke nødvendigvis gir samme kompetanse, gradsbenevnelse, yrkestittel eller autorisasjon, men som har klare faglige likhetstrekk. Eksempler inkluderer bachelor i bevegelsesvitenskap og fysioterapi og en del av de toårige masterprogrammene innenfor helsefag. 13

14 5.1 Bachelor i ergoterapi Dagens studieprogram Utdanningen, som er rammeplanstyrt, tilbys i Gjøvik og Trondheim. I 2016 har ergoterapiutdanningen ved NTNU et samlet kandidatmåltall 4 på 57 kandidater. Bachelor i ergoterapi utdanner autoriserte ergoterapeuter. Denne yrkesgruppen arbeider med mennesker i alle aldre, som av ulike årsaker har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Kandidatene skal bli kompetente til å kartlegge og forstå individets forutsetninger for aktivitet og deltakelse, og hvordan aktiviteter og omgivelsene kan tilpasses for å muliggjøre mestring. Ergoterapiutdanningen i Gjøvik er relativt nystartet, og har en tydelig profil knyttet til velferdsteknologi og universell utforming. Trondheim har en sterkere profil innrettet mot rehabilitering og hverdagsrehabilitering. Undergruppens forslag til samordning Undergruppen anbefaler samordning av de to studieprogrammene i ett felles program, med to studieretninger i henholdsvis Gjøvik og Trondheim. De to studieretningene vil ha felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå og felles emner. Ett emne vil være valgfritt, og de valgfrie emnene vil tilbys på nett. Dette muliggjør samarbeid på tvers av campus. I en ny samordnet studieplan legges det til rette for studentutveksling. Trondheim har allerede mye studentmobilitet, og Gjøvik vil kunne dra veksler på dette. Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen støtter undergruppens anbefaling, med ett felles studieprogram bestående av to studieretninger. Et felles studieprogramråd er en naturlig konsekvens av dette. Det er gjort et godt arbeid, og de har kommet langt i utviklingen av en felles studieplan. Undergruppen foreslår en ulik studiepoengbelastning i høst- og vårsemestrene. Arbeidsgruppen anbefaler at det i det videre arbeidet vurderes om dette er hensiktsmessig. Ergoterapiutdanningen bør legge til rette for utveksling av minimum tre måneders varighet i studieplanen, og tilrettelegge for å øke antallet innkommende utvekslingsstudenter. Arbeidsgruppen mener det er svært positivt at det planlegges valgemner som kan tas av studenter på tvers av geografisk tilhørighet. Arbeidsgruppen anbefaler at endringene gjøres etter samordningsvariant C. Implementering Et felles studieprogramråd etableres senest i august 2017 Ny samordnet studieplan skal være ferdigstilt innen høsten 2017 (eventuelt 2018) Oppstart av nytt felles studieprogram med to studieretninger i studieåret 2018/2019 (eventuelt 2019/2020) 4 Kandidatmåltall angir et minstekrav om antall uteksaminerte kandidater den enkelte institusjonen skal ha innen spesifiserte studieprogram innenfor helse- og lærerutdanning. Dette er utdanninger der det er særlig viktig at sektoren når målene for å møte behovet i samfunnet. Kandidatmåltallene fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. 14

15 5.2 Bachelor i radiografi Dagens studieprogram Utdanningen, som er rammeplanstyrt, tilbys i Gjøvik og Trondheim. I 2016 har radiografutdanningen ved NTNU et samlet kandidatmåltall på 51 kandidater. Bachelor i radiografi utdanner autoriserte radiografer til arbeid med bildediagnostikk og behandling på sykehus, private institutter og medisinsk industri, hovedsakelig innenfor fagfeltene konvensjonell røntgendiagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi. Utdanningen har et tett samarbeid med praksisfeltet, særlig Sykehuset Innlandet HF og helseforetakene i Midt-Norge. Undergruppens forslag til samordning Undergruppen anbefaler samordning av de to studieprogrammene i ett felles program med to studieretninger i henholdsvis Gjøvik og Trondheim. De to studieretningene vil ha felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå og felles emner. Studieretningene vil likevel ha ulike fagprofiler (simulering/pasientsikkerhet i Gjøvik og MR/ultralyd i Trondheim) med studieretningsspesifikke læringsutbyttebeskrivelser. I en ny samordnet studieplan legges det opp til ett semester som er tilpasset utveksling, med en kombinasjon av teori og praksis. Undervisningen vil gis på engelsk ved behov. Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen støtter undergruppens anbefaling, med ett felles studieprogram bestående av to studieretninger og et felles studieprogramråd. Det er gjort et grundig arbeid, og de har kommet langt i utviklingen av en felles studieplan. Det er positivt at undergruppen legger opp til utveksling i eget semester og undervisning på engelsk ved behov. Skissen over studieplan synliggjør også ex.phil og områdeemne. Undergruppen har foreslått etablering av et felles program i 2019/2020. Arbeidet med ny studieplan har kommet langt, og arbeidsgruppen mener derfor at en etablering allerede fra 2018/2019 bør vurderes. Arbeidsgruppen anbefaler at endringene gjøres etter samordningsvariant C. Implementering Et felles studieprogramråd etableres senest i august 2017 Ny samordnet studieplan skal være ferdigstilt innen høsten 2018 (eventuelt 2017) Oppstart av nytt felles studieprogram med to studieretninger i studieåret 2019/2020 (eventuelt 2018/2019) 5.3 Bachelor i sykepleie Dagens studieprogram Utdanningen tilbys i Gjøvik, Trondheim og Ålesund. Til sammen er det nærmere 1900 studenter på bachelorprogrammene i sykepleie ved NTNU. Dette gjør utdanningen til universitetets klart største studieprogram med en svært kompleks praksisportefølje. I 2016 har sykepleierutdanningen ved NTNU et samlet kandidatmåltall på 425 kandidater. Bachelor i sykepleie utdanner autoriserte sykepleiere til arbeid i alle deler av helsetjenesten. Studiet er basert på rammeplan for sykepleieutdanning, og forskrift til rammeplanen fastsatt av Kunnskapsdepartementet i

16 Trondheim og Ålesund tilbyr fulltidsstudier. Gjøvik tilbyr både et fulltidsstudium og et desentralisert deltidstilbud i Gudbrandsdal, Hadeland og Valdres. Trondheim har også tilbudt et desentralisert tilbud på heltid med inntil 50 studieplasser. Undergruppens forslag til samordning Undergruppen anbefaler samordning av de tre studieprogrammene i ett felles program med studieretninger for det enkelte studiested. De ulike studieretningene vil ha felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå og felles emner. Oppbyggingen av studieplanen vil kunne variere noe på grunn av ulikheter i praksisperiodene. Undergruppen anbefaler følgende visjon for NTNUs sykepleierutdanning: «Sykepleiere fra NTNU er klinisk dyktige, innovative og kritisk tenkende.» Det vil bli lagt til rette for utveksling i 4., 5. eller 6. semester. Alle studiesteder har avtaler gjennom Erasmus, Nordplus og bilaterale avtaler for land utenfor Europa. Internasjonalisering «hjemme» vil også bli vektlagt, ved at studentene får internasjonale erfaringer og perspektiver gjennom sitt utdanningsløp. Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen støtter undergruppens anbefaling, med ett felles studieprogram bestående av tre studieretninger og et felles studieprogramråd. Det forutsettes at desentraliserte tilbud inngår i dette. Det er gjort et meget grundig arbeid, og de har kommet langt i utviklingen av en felles studieplan og læringsutbyttebeskrivelser. Det er positivt at undergruppen legger opp til utveksling i egne semester, internasjonalisering hjemme, og at det utarbeides emner på engelsk. Arbeidsgruppen har forståelse for at samfunnsoppdraget og regionale behov medfører ulik organisering av praksisstudiene ved de ulike campusene. Det er en stor utfordring at det ikke er samsvar mellom antall praksisplasser som blir stilt til rådighet for sykepleierutdanningene og kandidatmåltallene. Arbeidsgruppen ber rektor ta initiativ overfor de regionale helseforetakene og kommunene for å finne løsninger som kan øke kapasiteten i utdanningene. Undergruppen har foreslått etablering av et felles program i 2019/2020. Kompleksiteten i utdanningen generelt og praksisstudiene spesielt og det store antallet studenter tilsier at dette er en fornuftig tidsplan. Arbeidsgruppen anbefaler at endringene gjøres etter samordningsvariant C. Implementering Et felles studieprogramråd etableres senest i august 2017 Ny samordnet studieplan skal være ferdigstilt innen høsten 2018 Noen felles emner vil kunne tilbys fra studieåret 2018/2019 Oppstart av nytt felles studieprogram med ulike studieretninger i studieåret 2019/ Master og videreutdanninger i sykepleie Dagens masterprogram NTNU i Gjøvik tilbyr en master i klinisk sykepleie (120 studiepoeng) som ble akkreditert av NOKUT i Masterprogrammet er et tilbud til autoriserte sykepleiere innenfor kommune- og spesialisthelsetjenesten som ønsker å videreutvikle og fordype sin kliniske og vitenskapelige 16

17 kompetanse for å møte endringer i helsetjenesten. Studenter som har relevant videreutdanning på 90 studiepoeng i AIO (anestesi, intensiv, operasjon), kan søke full innpassing i masterprogrammet. NTNU i Ålesund tilbyr en master i avansert klinisk sykepleie (120 studiepoeng) som ble akkreditert av NOKUT i Målgruppen og formålet er tilsvarende som for tilbudet i Gjøvik. Studenter med videreutdanning i AIO, får innpasset 60 studiepoeng i mastergraden. Dagens videreutdanninger NTNU i Trondheim har ingen master i sykepleie, men tilbyr en eksternfinansiert videreutdanning i avansert klinisk sykepleie på 60 studiepoeng. Denne er først og fremst innrettet mot spesialisthelsetjenesten, men rekrutterer også fra primærhelsetjenesten. Utdanningen har flere fellesemner med ABIO-utdanningene (AIO + barn) i Trondheim. Alle tre studiesteder tilbyr videreutdanninger innen AIO på 90 studiepoeng. Trondheim og Ålesund tilbyr i tillegg videreutdanning i kreftsykepleie (60 studiepoeng), og Trondheim tilbyr også barnesykepleie (90 studiepoeng). Disse videreutdanningene er styrt av nasjonale rammeplaner. I 2016 har ABIOK 5 -utdanningene ved NTNU et samlet kandidatmåltall på 134 kandidater. Undergruppens forslag til samordning Undergruppen anbefaler samordning av eksisterende masterprogram med innpassing av videreutdanningene i ABIOK. Det etableres ett masterprogram i klinisk sykepleie med fire studieretninger; anestesi, intensiv, operasjon og avansert klinisk sykepleie. I sistnevnte studieretning vil også kreft- og barnesykepleie kunne innpasses. Undergruppen anbefaler at studieretningene tilbys ved alle tre studiesteder. Undergruppen har utarbeidet et utkast til felles læringsutbyttebeskrivelser for master i klinisk sykepleie. ABIOK-utdanningene vil i denne modellen enten kunne tas som frittstående videreutdanning eller inngå som en integrert del av et masterløp. Andre relevante videreutdanninger (f.eks. helsesøsterutdanning, jordmorutdanning, kardiologisk sykepleie og akuttsykepleie) vil også kunne vurderes for innpassing. På denne måten unngås blindveier i utdanningssystemet for sykepleierne. Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen støtter undergruppens anbefaling, med ett felles masterprogram bestående av fire studieretninger og et felles studieprogramråd. Undergruppen har hatt en utfordrende oppgave, og har gjort et grundig arbeid med å samordne en rekke komplekse videreutdanninger og eksisterende masterprogram. Det er positivt at undergruppen legger opp til internasjonalisering, og arbeidsgruppen forutsetter at dette gjenspeiles i studieplanen. Rekrutteringsgrunnlaget for studieretningen i avansert klinisk sykepleie bør vurderes nærmere før et tilbud etableres ved alle studiesteder. Undergruppen har foreslått etablering av et felles program i 2018/2019. Dette er et ambisiøst mål. Arbeidsgruppen har forståelse for at arbeidet kan ta noe lenger tid, med eventuell oppstart først i 2019/2020. Arbeidsgruppen anbefaler at endringene gjøres etter samordningsvariant C. 5 ABIOK er en samlebetegnelse for videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie. 17

18 Implementering Et felles studieprogramråd etableres senest i august 2017 Oppstart av nytt felles studieprogram med ulike studieretninger tidligst i studieåret 2018/2019, senest 2019/2020. En ny samordnet studieplan må da ferdigstilles høsten før oppstart. 5.5 Master i aktivitet og bevegelse, bevegelsesvitenskap, Exercise Physiology Dagens studieprogram De tre masterprogrammene tilbys alle i Trondheim. Alle tre studieprogrammene har fokus på bevegelse og aktivitet og faktorer som bidrar til dette. Master i aktivitet og bevegelse bygger på to vitenskapelige områder; aktivitetsvitenskap og bevegelsesvitenskap. Studiet fokuserer på hvordan hverdagsaktiviteter og bevegelsesevner kan fremmes både på individ- og samfunnsnivå. Studieprogrammet rekrutterer primært studenter fra helsefaglige profesjonsutdanninger. Master i bevegelsesvitenskap er studiet av menneskets bevegelse generelt, og fysisk aktivitet og idrett spesielt. Kroppens bevegelser studeres i et tverrfaglig perspektiv som kombinerer og integrerer helsevitenskapelige, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige aspekter ved fysisk aktivitet. Studieprogrammet rekrutterer studenter fra bachelor i bevegelsesvitenskap, i tillegg til helsefaglige profesjonsutdanninger og idrettsvitenskap. Master of Science (MSc) in Exercise Physiology omhandler hvordan trening kan brukes for å løse noen av de store helseutfordringene i samfunnet knyttet til livsstilssykdommer. Masterprogrammet er internasjonalt, og all undervisning foregår på engelsk. Ca. halvparten av studentene er internasjonale. Studieprogrammet rekrutterer bredt, f.eks. bevegelsesvitere, fysioterapeuter, kroppsøvingslærere og sykepleiere. Undergruppens forslag til samordning Undergruppen har levert en delt innstilling med to alternative modeller. Modell 1: Ett felles masterprogram med tre studieretninger som i stor grad tilsvarer dagens tre masterprogram. Dersom denne modellen velges, må alle studieretninger enten tilbys som en del av en internasjonal master eller en ordinær, norskspråklig master. Modell 2: To masterprogram; det internasjonale masterprogrammet i Exercise Physiology videreføres som i dag, mens de to øvrige masterprogrammene samordnes i ett program med to studieretninger. Uansett valg av modell foreslår undergruppen at undervisning i forskningsmetode kan gjøres felles for hele MH-fakultetet. Arbeidsgruppens vurderinger Undergruppen har gjort et godt arbeid. De har levert en delt innstilling og argumenterer for to ulike forslag til modeller for samordning av eksisterende studieprogram. Arbeidsgruppen ser at det er både fordeler og ulemper ved begge modellene. På tross av at Exercise Physiology ikke ønsker å integreres i et felles studieprogram, anbefaler arbeidsgruppen at modell 1 legges til grunn i det videre arbeidet. Dagens tre studieprogram har i stor 18

19 grad samme målgruppe og har klare faglige fellestrekk. Per i dag har disse tre studieprogrammene en opptaksramme på 65; hver for seg er de tre studieprogrammene altså relativt små. En samordning av disse tre studieprogrammene har et stort potensial for å utløse både faglige og ressursmessige gevinster. I en overgangsperiode ser arbeidsgruppen at det kan være hensiktsmessig å opprettholde de tre ulike profilene gjennom egne studieretninger. På sikt kan dette gjøres ved bruk av valgemner istedenfor studieretninger. Det ble gjennomført en omfattende ekstern evaluering av MSc in Exercise Physiology i Her påpekes det at begrunnelsen for at studieprogrammet skal være internasjonalt bør revurderes 6. Arbeidsgruppen anbefaler likevel at et nytt samordnet studieprogram bør være internasjonalt og ber fakultetet og fagmiljøene om å vurdere om dette er mulig. Uansett type masterprogram, bør det legges til rette for internasjonalisering gjennom tilbud om engelskspråklige emner for innkommende utvekslingsstudenter, samarbeid med utenlandske institusjoner og internasjonale perspektiver i studieplanen. Enkelte emner bør dessuten vurderes også som videreutdanningsemner. Arbeidsgruppen anbefaler at endringene gjøres etter samordningsvariant C. Implementering Et felles studieprogramråd etableres senest i august 2017 Ny samordnet studieplan skal være ferdigstilt innen høst 2017 Oppstart av nytt felles studieprogram med studieretninger i studieåret 2018/ Master i helsevitenskap, klinisk helsevitenskap, helsefremmende lokalsamfunnsarbeid, gerontologi Dagens studieprogram Per i dag eksisterer det fire masterprogram; helsevitenskap ved SVT, klinisk helsevitenskap ved DMF, helsefremmende lokalsamfunnsarbeid og gerontologi ved NTNU i Gjøvik. Master i klinisk helsevitenskap tilbys med tre separate studieretninger; anvendt klinisk forskning, fedme og helse og smerte og palliasjon. Felles for alle disse masterprogrammene er at de har tverrfaglig innretning og rekrutterer studenter med svært ulik utdanningsbakgrunn. De utdanner kandidater til et bredt spekter av stillinger først og fremst i helsetjenesten, men også i andre sektorer. Undergruppens forslag til samordning Undergruppen foreslår å samordne dagens tilbud i to masterprogram; klinisk helsevitenskap og folkehelsevitenskap. Master i klinisk helsevitenskap vil bestå av to studieretninger; fedme og helse og smerte og palliasjon. Dette masterprogrammet vil ha en klinisk innretning med mulighet for etablering av flere relevante studieretninger på sikt. Master i folkehelsevitenskap vil bestå av tre studieretninger; gerontologi, helsefremming og folkehelsevitenskap. I tillegg kan helsesøsterutdanningen innlemmes som en fjerde studieretning. 6 Fra evalueringsrapporten (s. 8): «Vi finner begrunnelsen for å ta inn internasjonale studenter som noe snever. Et argument for internasjonalisering er selvsagt styrking av studentenes språkutvikling. Andre viktige mål med internasjonalisering av utdanning er at Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utviklingen og at studentene skal rustes til å møte utfordringene i et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv. Økt internasjonalisering betyr bedre flerkulturell kompetanse, for studenter hjemme og ute og for utdannings-institusjonene i Norge. Begrunnelsen for at MSPORT skal være internasjonalt bør revurderes.» 19

20 Likeledes kan den planlagte utdanningen i helseledelse i Ålesund innpasses i masterprogrammet på sikt. Studieretningen i gerontologi bygger på dagens master i gerontologi. Deler av videreutdanningen i aldring, eldres helse og sykdom i Trondheim vil kunne inngå, men dette er ikke avklart ennå. Studieretningen i helsefremming bygger på dagens master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid og elementer fra master i helsevitenskap. Studieretningen i folkehelsevitenskap vil bygge på elementer fra dagens master i klinisk helsevitenskap (retning anvendt klinisk forskning), kombinert med deler av master i helsevitenskap og tidligere planer ved DMF om en master i folkehelse. Undergruppen foreslår et studieprogramråd for hvert av de to masterprogrammene. Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen støtter undergruppens anbefaling, med to masterprogram bestående av henholdsvis to og tre studieretninger. Undergruppen har gjort et godt arbeid med å samordne flere eksisterende masterprogram. Det bør vurderes om det kan etableres et felles studieprogramråd for de to masterprogrammene. Masterprogrammet i klinisk helsevitenskap rekrutterer studenter med svært ulik utdanningsbakgrunn og arbeidsgruppen anbefaler derfor ikke at dette programmet samordnes med master i klinisk sykepleie som kun rekrutterer autoriserte sykepleiere. Undergruppen har foreslått at det ene masterprogrammet skal hete «folkehelsevitenskap», og har også foreslått samme navn på en av studieretningene. Arbeidsgruppen mener at dette er uheldig, og at fagmiljøet enes om et nytt navn på studieretningen som ikke er sammenfallende med studieprogrammets navn. Det må legges til rette for internasjonalisering gjennom tilbud om engelskspråklige emner, samarbeid med utenlandske institusjoner og internasjonale perspektiver i studieplanen. NTNU tilbyr fra før en internasjonal master i global helse med tittel «Public Health». Arbeidsgruppen anbefaler at denne endrer navn til «Global Health», slik at vi ikke får to masterprogram innenfor folkehelse. Arbeidsgruppen anbefaler at endringene som gjelder master i klinisk helsevitenskap gjøres etter samordningsvariant A. Når det gjelder master i folkehelsevitenskap anbefaler arbeidsgruppen at man legger variant C til grunn, men at fakultetet utreder dette nærmere. Implementering Et felles studieprogramråd for master i folkehelsevitenskap og master i klinisk helsevitenskap etableres fra august 2017 Nye samordnede studieplaner skal være ferdigstilt innen høsten 2017 Oppstart av de to studieprogrammene med tilhørende studieretninger i studieåret 2018/

21 5.7 Master i barn og unges psykiske helse, psykisk helsearbeid Dagens studieprogram De to masterprogrammene tilbys begge i Trondheim, ved henholdsvis Det medisinske fakultet og Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Master i barn og unges psykiske helse er et erfaringsbasert masterprogram (på oppdrag fra Helsedirektoratet). Formålet er å forebygge og behandle mulig skjevutvikling og psykiske lidelser hos barn og unge. Studieprogrammet er organisert i videreutdanningsemner som kan tas enkeltvis eller bygges sammen til en full grad. Studieprogrammet er eksternfinansiert. Master i psykisk helsearbeid er en erfaringsbasert master som vektlegger en bred og tverrfaglig tilnærming til psykisk helsearbeid rettet mot alle aldersgrupper. I motsetning til barn og unges psykiske helse, er dette et fulltidsstudium. Studentene tas ikke opp til enkeltemner, men til hele programmet. Studieprogrammet er bevilgningsfinansiert. Undergruppens forslag til samordning Undergruppen foreslår å samordne eksisterende studietilbud i et felles erfaringsbasert masterprogram med tittel «master i psykisk helse». Det vil i første omgang bestå av to separate studieretninger; «barn og unges psykiske helse og barnevern (0-23 år)» og «tverrfaglig psykisk helsearbeid». På lengre sikt kan også andre studieretninger utvikles under denne paraplyen. Undergruppen åpner opp for at master i psykisk helse på lengre sikt også kan inkludere flere studieretninger tilknyttet relevante fagmiljøer, f.eks. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) og vernepleierutdanningen. Undergruppen har laget forslag til felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå. De vil tilby flere felles emner og samarbeide om en felles veileder- og sensorpool. Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen støtter undergruppens anbefaling, med ett felles erfaringsbasert masterprogram bestående av to studieretninger og et felles studieprogramråd. Undergruppen har utført et grundig arbeid. Arbeidsgruppen synes det er spennende om man får til en ytterligere videreutvikling av masterprogrammet med f.eks. NAKU og vernepleierutdanningen. Det bør vurderes hvordan det kan legges til rette for internasjonalisering, f.eks. gjennom tilbud om engelskspråklige emner, samarbeid med utenlandske institusjoner og internasjonale perspektiver i studieplanen. Arbeidsgruppen anbefaler fagmiljøene om å gå videre med intensjonen om å legge til rette for emner på tvers av campus. Dette gjelder også forslaget om felles sensor- og veilederpool. Arbeidsgruppen anbefaler at endringene gjøres etter samordningsvariant C. Implementering Et felles studieprogramråd etableres senest i august 2017 Ny samordnet studieplan skal være ferdigstilt innen høsten 2017 Oppstart av nytt felles studieprogram med to studieretninger i studieåret 2018/

22 5.8 Bachelor i bevegelsesvitenskap, fysioterapi Dagens studieprogram De to bachelorprogrammene tilbys begge i Trondheim, ved henholdsvis Det medisinske fakultet og Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Bachelor i bevegelsesvitenskap er et disiplinfaglig studium. Uteksaminerte kandidater har en sammensatt kompetanse innen bevegelse og fysisk aktivitet, med fokus på velferdsteknologi og kunnskap om helsefremmende arbeid, forebygging og rehabilitering. Bevegelsesvitenskap er studiet av menneskets fysiske aktivitet relatert til arbeidslivet, helse og fritidsaktiviteter. Kroppens bevegelser studeres i et tverrfaglig perspektiv som kombinerer og integrerer helsefaglige, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige aspekter ved fysisk aktivitet. Bachelor i fysioterapi er et profesjonsstudium som utdanner autoriserte fysioterapeuter i henhold til rammeplan for fysioterapi fastsatt av Kunnskapsdepartementet i Fysioterapiutdanningen utdanner yrkesutøvere som er kvalifiserte for helsefremmende og forebyggende arbeid, behandlende, habiliterende og rehabiliterende virksomheter. Bachelor i bevegelsesvitenskap har stort fokus på metodeopplæring, mens bachelor i fysioterapi har en stor del av undervisningen rettet mot kliniske ferdigheter. Fysioterapi vektlegger tverrprofesjonell samarbeidslæring med andre helseprofesjoner. Undergruppens forslag til samordning Undergruppen foreslår å videreføre dagens to studieprogram. Bevegelsesvitenskap og fysioterapi kan ikke utgjøre et felles studieprogram, ettersom det kun er fysioterapiutdanningen som leder frem til profesjonsutøvelse og mulighet for offentlig autorisasjon og turnustjeneste. Utdanningene kan imidlertid samarbeide på emnenivå og veiledning. Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen støtter undergruppens anbefaling om å videreføre dagens tilbud med to studieprogram. Undergruppen har utført et godt arbeid. Arbeidsgruppen anbefaler at de to studieprogrammene utvikler flere felles emner og samarbeider om veiledning og sensur. Videre anbefales det at det vurderes etablering av et felles studieprogramråd på sikt. Inntil dette eventuelt er på plass forutsetter arbeidsgruppen at det er gjensidig representasjon i de to studieprogrammene. Arbeidsgruppen støtter forslaget om at femte semester tilrettelegges for utveksling på begge studieprogrammene. Et samarbeid om bacheloroppgaven bør dessuten utredes nærmere. Arbeidsgruppen anbefaler at endringene gjøres etter samordningsvariant A. Implementering Gjensidig representasjon i studieprogramrådene etableres senest i august 2017 Studieplan med noen felles emner skal være ferdigstilt innen høsten 2017 Reviderte studieplaner gjelder fra studieåret 2018/

23 6. Organisering og ledelse av parallelle og beslektede studieprogram 6.1 Parallelle studieprogram: organisering og ledelse Parallelle studieprogram blir organisert som ett felles studieprogram med tilhørende studieretninger. Studieretningene kan representere ulike studiesteder (Gjøvik, Trondheim, Ålesund) og/eller ulike faglige spesialiseringer. Opptaksgrunnlaget til studieretningene som inngår i studieprogrammet kan variere, selv om dette ikke alltid vil være tilfelle Alle studieretninger som inngår i et felles studieprogram, skal ha felles læringsutbyttebeskrivelser på programnivå. Det kan i tillegg utformes studieretningsspesifikke læringsutbyttebeskrivelser for å tydeliggjøre lokale fagprofiler og/eller faglige spesialiseringer. Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et felles studieprogramråd for disse studieprogrammene. Studieprogramrådet ledes av en studieprogramleder, som har en koordinerende rolle på tvers av studieretningene. Det bør i tillegg oppnevnes/tilsettes studieretningsledere, som har et særskilt ansvar for den enkelte studieretningen. Studieprogramleder og studieretningslederne er medlemmer av studieprogramrådet, og utgjør programmets lederteam. Alle studieprogram skal ha et vertsinstitutt, hvor studieprogramleder normalt bør ha sin tilknytning. I tilfeller med studieprogram som går på tvers av to eller flere institutter, må ett av instituttene ta rollen som vertsinstitutt. 6.2 Beslektede studieprogram: organisering og ledelse Beslektede studieprogram er i de fleste tilfeller foreslått organisert som ett felles studieprogram med tilhørende studieretninger. Det som er beskrevet om parallelle studieprogram i avsnitt 6.1, vil normalt også gjelde for disse programmene. I noen tilfeller vil beslektede studieprogram videreføres som separate program, men likevel samarbeide om undervisning, veiledning, sensur og/eller tilbud om felles emner. Felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå vil i disse tilfellene være mindre aktuelt. Disse programmene kan enten ha et felles studieprogramråd eller har separate studieprogramråd. I sistnevnte tilfelle bør de beslektede programmene ha gjensidig representasjon. 6.3 Utvikling av pedagogiske metoder For å sikre tilgang til felles emner for flest mulig studenter, bør videreutvikling av pedagogiske metoder være et mål både for parallelle og beslektede studieprogram. Fagmiljøer med studieprogram som har emner med felles faginnhold og tematikk, bør alltid gjøre en vurdering av om det er mulig å tilrettelegge emner på tvers av campus. Likeledes bør felles sensor- og veilederpool vurderes. Innføring av Blackboard og digitalisering av eksamensprosesser muliggjør alternativ tenkning rundt emnegjennomføring. Geografisk tilhørighet, som ulike studiebyer og campus, vil med dette etter hvert få mindre betydning. Sterkere fagmiljø på tvers av geografisk tilhørighet vil være både kvalitetshevende og sikre robuste emnegjennomføringer. Tilsynelatende små emner vil kunne videreføres på denne måten og dermed vil vi også sikre et mangfold, noe som ellers kunne vært vanskelig. En slik pedagogisk tenkning vil dessuten frigjøre ressurser til å styrke studieprogrammenes 23

24 studieretninger, ivaretagelse av regionale behov og det som skal fremheves som faglig spissing/dybde i de enkelte program. 6.4 Avklaring av roller, linjer og ansvar Mange bachelor- og masterprogram vil ha flere studieretninger med egne opptak tilknyttet ulike campus, fakultet eller institutt. Innenfor enkelte utdanninger vil studieretningene være styrt av samme studieplan, mens for andre såkalte beslektede utdanninger vil læringsutbyttebeskrivelsene på studieretning/spesialisering kunne variere. Avhengig av kompleksiteten innenfor et program når det gjelder antall studieretninger, vil det være viktig å avklare roller, linjer og ansvar knyttet opp mot NTNUs kvalitetssystem for utdanning. Vurderingene i arbeidsgruppen er at det vil være behov for en studieretningsleder. En slik lederfunksjon er ikke beskrevet i dagens kvalitetssystem for utdanning ved NTNU. Mandatet - eller oppdraget til en studieretningsleder bør avstemmes mot mandatet til studieprogramlederfunksjonen. Aktuelle problemstillinger vil blant annet være: Tydeliggjøring av rollen som studieprogramleder gjennom avstemming av mandat til denne i forhold til studieretningsleder bruk Tydeliggjøring av rollen til studieretningsleder, blant annet gjennom avstemming av et eget mandat for denne i forhold til studieprogramlederav betegnelser knyttet til roller - utdann Gjennomgang og klargjøring av ansvar, linjer og roller i kvalitetssystemet Representasjon fra de ulike studieretningene/spesialiseringene som inngår i et program må sikres i programråd ved studieretningsleder Det kan vurderes om studieprogramleder kan ivareta flere enn ett studieprogram, blant annet ut fra ressursmessige hensyn Arbeidsgruppen ber rektor om å avklare dette slik at et oppdatert kvalitetssystem foreligger innen utgangen av studieåret 2016/ Særskilt om master- og EVU-tilbud 7.1 Samordning av metodeemner på masternivå Alle masterprogrammene i helsefag inkluderer ett eller flere metodeemner, slik som kvantitativ metode, kvalitativ metode og vitenskapsteori. Arbeidsgruppen har gjort en kartlegging av dagens portefølje av metodeemner på masternivå. Det tilbys hele 35 slike emner ved de tre studiestedene. Emnene har i stor grad relativt like læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold. En oversikt over alle disse emnene er gjengitt i vedlegg 2. Det er ressurskrevende å tilby så mange emner innenfor samme områder. Samordning av metodeemnene, ved at man tilbyr et mindre antall emner som kan brukes på tvers av flere masterprogram, vil trolig være hensiktsmessig. Dette vil kunne gi både faglige og økonomiske gevinster. Samordning av metodeemnene er noe som også noen av undergruppene foreslår i sine rapporter. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at Fakultet for medisin og helsevitenskap oppnevner en prosjektgruppe som kan utrede de ulike studieprogrammenes behov for metodeemner, og med dette som bakgrunn forslå hvilke emner som skal tilbys og hvordan undervisningen skal organiseres. 24

25 7.2 Innpassing av videreutdanninger i masterløp Det finnes en rekke videreutdanninger som er rettet mot helsepersonell med en treårig grunnutdanning. Disse videreutdanningene gir ikke alltid mulighet for integrering i eller påbygging til en mastergrad. De representerer derfor en form for blindvei i utdanningssystemet. De åtte undergruppene har blitt bedt om å se på muligheten for innpassing av eksisterende videreutdanninger i masterløp. De har primært vurdert videreutdanninger av et omfang på 60 studiepoeng eller mer. Det største grepet som foreslås her, er å etablere en master i klinisk sykepleie. Her vil de store rammeplanstyrte videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie integreres i masterprogrammet, i tillegg til at også andre relevante videreutdanninger for sykepleiere kan godkjennes som en del av graden. Det foreligger dessuten planer om å omgjøre videreutdanningen for jordmødre til en master, mens helsesøsterutdanningen på sikt kan inngå som en studieretning under master i folkehelsevitenskap. NTNU i Ålesund tilbyr dessuten en tverrprofesjonell videreutdanning i rehabilitering på 60 studiepoeng. Arbeidsgruppen anbefaler at man i det videre arbeidet ser på om også denne kan innpasses i master i folkehelsevitenskap. De fleste av de øvrige videreutdannings-tilbudene ved NTNU kan innpasses i en master allerede i dag. NTNU (DMF) tilbyr en videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre på 60 studiepoeng. Videreutdanningen rekrutterer studenter med grunnutdanning i sykepleie og videreutdanning som jordmor. Per i dag tar derfor disse studentene to omfattende videreutdanninger som ikke innpasses i noen mastergrad. Arbeidsgruppen anbefaler at denne problemstillingen diskuteres dersom det blir aktuelt å etablere en master i jordmorfag. Arbeidsgruppen har identifisert alle videreutdanninger som tilbys innenfor helsefagene i dag (se vedlegg 1). Dette inkluderer tilbud fra 5 studiepoeng til 120 studiepoeng, innenfor et bredt spekter av fagområder. Arbeidsgruppen anbefaler fakultetet å gå gjennom EVU-porteføljen, med et spesielt fokus på de mange mindre tilbudene. 8. Internasjonalisering Internasjonalisering kan innebære studentmobilitet (inn og ut), ansattmobilitet (inn og ut), tilbud om internasjonale engelskspråklige studieprogram, bruk av internasjonale gjesteforelesere og veiledere, og inkludering av internasjonale perspektiver i emnenes læringsutbyttebeskrivelser og læringsmateriell. Arbeidsgruppen er bedt om å identifisere eksisterende studieprogram som kan tilrettelegges for internasjonal rekruttering og være tilpasset et internasjonalt arbeidsmarked. Det medisinske fakultet tilbyr i dag fire internasjonale masterprogram (Exercise Physiology, Molecular Medicine, Neuroscience og Public Health/Global Health), der all undervisning gis på engelsk og ca. halvparten av studentene er internasjonale. Arbeidsgruppen foreslår dessuten at det vurderes om det samordnede studietilbudet i aktivitet og bevegelse, bevegelses-vitenskap og treningsfysiologi kan tilbys som en internasjonal master. Det foreligger, etter hva arbeidsgruppen kjenner til, ingen planer om å omgjøre andre av dagens studieprogram til internasjonale program. Dette er imidlertid noe som fakultetet bør vurdere på sikt. Dette gjelder også fellesgrader med internasjonale institusjoner, eksempelvis Erasmus Mundus og Joint Nordic Master s. 25

26 De fleste studieprogrammene legger til rette for studentmobilitet (utveksling), men det er store variasjoner når det gjelder omfang. Dette skyldes delvis det enkelte studieprograms særpreg, f.eks. kravene knyttet til rammeplan og praksisundervisning. Det er likevel stor vilje til å øke omfanget av mobilitet på de fleste studieprogrammene. Flere av undergruppene har forslått egne semester tilrettelagt for utveksling, og de ser muligheter for at de tre studiestedene kan dra veksler på hverandre når det gjelder samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner. Mange er også positive til å tilby undervisning på engelsk ved behov. Arbeidsgruppen mener at læringsutbyttebeskrivelsene på alle studieprogram bør reflektere globale utfordringer (se ambisjonen for helsefagene i kapittel 2). Dette er nok ikke alltid tilfelle i dag. Global helse kan være et fag som gir en NTNU-profil på tvers av studieprogrammene, f.eks. ved at det etableres et områdeemne i dette faget og ved at det tilrettelegges for at studentene kan skrive bachelor-, master- og hovedoppgaver med problemstillinger innenfor global helse. 9. NTNU-profil på tvers av helseutdanningene Arbeidsgruppen har identifisert velferdsteknologi, global helse, fysisk aktivitet og helse samt tverrprofesjonell samarbeidslæring som eksempler på tema som kan gå igjen på tvers av studieprogrammene, og som kan gi en særskilt NTNU-profil på helseutdanningene. 9.1 Velferdsteknologi Velferdsteknologi har vært et strategisk satsningsområde ved flere av fusjonspartnerne. Ved tidligere HiST har det vært et ønske om å etablere velferdsteknologi som en tverrfakultær satsning. På utdanningsområdet har det vært et mål å øke kompetansen innen dette feltet gjennom å etablere emner som kan tilbys i eksisterende bachelorprogram på helseområdet. Det er utviklet generelle læringsutbyttebeskrivelser som kan benyttes av alle studieprogram. Velferdsteknologi er velegnet som tema for et eller flere områdeemner og Eksperter i team. 9.2 Global helse Det medisinske fakultet har i flere år jobbet målrettet for å etablere en bred satsning på global helse. Dette har blant annet resultert i en 2-årig master innenfor fagområdet, økt student- og faglærermobilitet mellom NTNU og institusjoner i det globale sør, samt en rekke forskningsprosjekter. Også alle de tidligere høgskolene har satset på global helse i utdanningene, blant annet gjennom praksisstudier i land i sør. FHS har et engelskspråklig emne i global helse, som tilbys som en del av sykepleierutdanningen. Ved NTNU i Ålesund tilbys et tverrfaglig og tverrprofesjonelt studium i flerkulturell forståelse (30 studiepoeng). Arbeidsgruppen mener at alle studier i helsefag ved NTNU bør reflektere globale utfordringer. Dette kan både integreres i eksisterende emner eller tilbys som egne emner. Global helse vil eksempelvis være velegnet som tema for et eller flere områdeemner og Eksperter i team. 26

27 9.3 Fysisk aktivitet og helse NTNU har flere sterke fagmiljøer innen aktivitets-/bevegelsesvitenskap og treningsfysiologi, blant annet Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin i samarbeid med St. Olavs Hospital. Dette kan utnyttes til å sørge for at alle helseutdanningene gir gode felles basiskunnskaper om hvilke former for mosjon, fysisk aktivitet og systematisk trening som kan hjelpe den enkelte til å opprettholde og gjenvinne god livskvalitet og funksjon i helse og sykdom gjennom livsløpet, og hvordan denne kunnskapen best kan formidles til ulike brukergrupper. Forholdene ligger godt til rette for at studentene tidlig i studiet kan få økt kunnskap om hvordan trening og annen systematisk fysisk aktivitet kan inngå i forebygging, rehabilitering og behandling. Fysisk aktivitet og helse vil være velegnet som tema for et eller flere områdeemner og Eksperter i team. 9.4 Tverrprofesjonell samarbeidslæring Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å utdanne kandidater som er forberedt på tverrprofesjonelt samarbeid i sin yrkesutøvelse (Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd samspill i praksis). Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) er en læringsform der studenter fra ulike profesjonsutdanninger lærer sammen og får innsikt i hverandres kompetanse. Rolleforståelse og evne til samhandling er sentrale mål, der studenten skal lære av, om og med hverandre. Kunnskap om egen kompetanse ligger i bunnen for å utvikle forståelse for hva andre profesjoner kan bidra med i en samhandlingssituasjon knyttet til et pasientforløp. NTNU har Norges bredeste portefølje av profesjonsutdanninger innen helsefag, og potensialet for økt bruk av TPS er stort. Det er startet et arbeid med å identifisere ulike læringsarenaer og aktiviteter hvor man kan fremme TPS innenfor helsefagene ved universitetet. Det er allerede gode prosjekter som eksisterer på de ulike campusene i dag, og det pågår når et arbeid for å se på hvordan fusjonspartnerne kan lære av hverandre og hvordan man kan skape nye prosjekter og møteplasser for studentene. Noen TPS-prosjekter som allerede finnes i dag er «Skulder ved skulder» (Gjøvik), «Simulering og traumemottak» (Gjøvik), «TPS i praktiske studier» (FHS), Tverrsam (DMF og FHS) og Tversim (DMF). På et seminar som ble avholdt i november 2016 kom det frem flere tanker om hvordan NTNU kan bruke TPS fremover. Det ble blant annet diskutert hvordan TPS kan integreres i læringsutbyttebeskrivelsene. Det var dessuten enighet om at alle helsestudenter må ha kompetanse om tverrprofesjonell samarbeidslæring. Arbeidsgruppen anbefaler at fakultetet utreder nærmere hvordan TPS i større grad kan brukes som læringsform på tvers av utdanningene. 27

28 10. Oppsummering og videre arbeid Reduksjon i antall studieprogram NTNU tilbyr i dag 31 bachelor-, master-, og profesjonsutdanninger innenfor helsefag. Arbeidsgruppens forslag innebærer en reduksjon til 21 studieprogram. De største endringene vil bli implementert fra studieåret 2018/2019 eller studieåret 2019/2020. I tillegg foreligger det forslag om å etablere tre nye studieprogram (bachelor i prehospitalt arbeid, master i jordmorfag og master i klinisk ernæring) i perioden frem mot Dersom vi legger til disse studieprogrammene, vil vi ha totalt 24 gradsgivende studieprogram. I tabell 2 på neste side vises en oversikt over hvordan den samlede studieprogramporteføljen i helsefag ved NTNU kan se ut i studieåret 2020/2021. Praksisplasser For flere av studieprogrammene er det en stor utfordring at det ikke er samsvar mellom antall praksisplasser som blir stilt til rådighet og kandidatmåltallene. Arbeidsgruppen ber rektor ta initiativ overfor de regionale helseforetakene og kommunene for å finne løsninger som kan bidra til å øke kapasiteten i utdanningene. Organisering av det videre arbeidet med samordning av studieprogram Arbeidsgruppen anbefaler at man organiserer arbeidet med samordning av de parallelle og beslektede studieprogrammene som prosjekter. På denne måten vil dette arbeidet i mindre grad gå ut over den ordinære driften av de nåværende studieprogrammene i planleggings-/overgangsfasen. 28

29 Tabell 2: Mulig studieprogramportefølje i helsefag ved NTNU i 2020/2021 Nivå Studieprogram Studieretning Implementering Audiologi - Ingen endring Bevegelsesvitenskap /2019 Ergoterapi Gjøvik Trondheim 2018/2019 Fysioterapi Trondheim 2018/2019 Prehospitalt arbeid / paramedics Uklart 2018/2019? Bachelor Radiografi Gjøvik Senest Trondheim 2019/2020 Sykepleie Gjøvik Senest Trondheim 2019/2020 Ålesund Vernepleie - Ingen endring Yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag - Ingen endring «Profesjonsrettet aktivitets- og 2-årig master 5-årig master Erfaringsbasert master Profesjon bevegelsesvitenskap» «Teoretisk rettet 2018/2019 bevegelsesvitenskap» Treningsfysiologi Farmasi - Ingen endring Aktivitets- og bevegelsesvitenskap / treningsfysiologi «Folkehelsevitenskap Gerontologi Folkehelsevitenskap Helsefremmende 2018/2019 lokalsamfunnsarbeid Helsesøsterutdanning Uklart Jordmorfag /2019? Klinisk helsevitenskap Fedme og helse Smerte og palliasjon 2018/2019 Anestesisykepleie Klinisk sykepleie Intensivsykepleie Senest Operasjonssykepleie 2019/2020 Avansert klinisk sykepleie Medisinsk MR-avbilding - Ingen endring Global Health - Navneendring Molecular Medicine - Ingen endring Neuroscience - Ingen endring Klinisk ernæring - Tidligst 2020/2021 Barn og unges psykiske helse og Psykisk helse barnevern (0-23 år) 2018/2019 Tverrfaglig psykisk helsearbeid Helseinformatikk - Ingen endring Psykologi - Ingen endring Medisinstudiet Trondheim Ingen endring Nord-Trøndelag Det er også meldt inn planer om en bachelor for ortopediingeniører og en master i audiologi. En eventuell oppstart av disse tilbudene vil sannsynligvis skje etter

30 Vedlegg 1: Oversikt over dagens samlede EVU-portefølje 30

31 Vedlegg 2: Dagens portefølje av metodeemner på masternivå Campus Emnekode Emnenavn St.p. Semester Språk Masterprogram Trondheim KLH3002 Epidemiologi I 7.5 Høst Engelsk 31 Farmasi Klinisk helsevitenskap Public Health Trondheim KLH3005 Anvendt klinisk forskning 7.5 Høst Norsk Klinisk helsevitenskap Trondheim KLH3015 Kvalitative forskningsmetoder 7.5 Vår Norsk Klinisk helsevitenskap Trondheim KLH3100 Innføring i medisinsk statistikk 7.5 Høst Engelsk Farmasi Klinisk helsevitenskap Exercise Physiology Molecular Medicine Neuroscience Trondheim SPO3055 Research Methods in Ex. Phys. 7.5 Høst Engelsk Exercise Physiology Trondheim PH3001 Qualitative Research Methods 7.5 Høst Engelsk Public Health Trondheim PH3003 Statistical Methods in Public Health Research 7.5 Vår Engelsk Public Health Trondheim BEV3024 Epidemiologi og statistikk 7.5 Høst Norsk Bevegelsesvitenskap Trondheim Trondheim BEV3201 MDV6281 Innføring i signalanalyse i Matlab Vitenskapsteori og forskningsmetode 7.5 Vår Engelsk 7.5 Vår Norsk Trondheim MDV6282 Kvalitative forskningsmetoder 7.5 Vår Norsk Trondheim MDV6283 Kvantitativ metode og analyse 7.5? Norsk Trondheim MDV6120 Oppgavemetode helseinformatikk Bevegelsesvitenskap Neuroscience Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse 5.0 Høst Norsk Helseinformatikk Trondheim HLS3004 Kvalitative metoder 7.5 Høst Norsk Helsevitenskap Trondheim Trondheim Trondheim HLS3007 HLS3002 HLS3008 Vitenskapsteori, etikk og metoderefleksjon Kvantitative metode og statistikk med en ukes forkurs Kvalitative metoder - praktisk kunnskapsbytting og evaluering 7.5 Høst Norsk Helsevitenskap 7.5 Vår Norsk Helsevitenskap 7.5 Vår Norsk Helsevitenskap Trondheim NEVR8014 Forsøksdyrlære 7.5 Høst Engelsk Molecular Medicine Neuroscience Trondheim HMAB4006 Kvalitativ metode 7.5 Vår Norsk Aktivitet og bevegelse Trondheim HMAB4007 Kvantitativ metode 7.5 Vår Norsk Aktivitet og bevegelse Trondheim HMAB5001 Vitenskapelig skriving 7.5 Høst Norsk Aktivitet og bevegelse Trondheim HMAB5002 Metodefordyping 7.5 Høst Norsk Aktivitet og bevegelse Trondheim HMMR4002 Metode - Vitenskapsteori 5.0 Høst Norsk Magnetisk MR-avbildning Trondheim HMMR4004 Forskningsmetode og design Vår Norsk Magnetisk MR-avbildning Trondheim HMMR5003 Forskningsmetode og design Vår Norsk Magnetisk MR-avbildning Trondheim HMMR5001 Statistikk og kvantitativ forskningsmetode 10.0 Høst Norsk Magnetisk MR-avbildning Trondheim HMPH4007 Innføring i forskningsmetoder 7.5 Høst Norsk Psykisk helsearbeid Trondheim HMPH5004 Forskningsetikk 7.5 Høst Norsk Psykisk helsearbeid

32 Campus Emnekode Emnenavn St.p. Semester Språk Masterprogram Trondheim HMBV4001 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 15.0 Høst Norsk Barnevern Gjøvik MGE4041 Forskningsmetoder, forskningsetikk, vitenskapsteori 15.0 Høst Norsk Gerontologi Gjøvik MHL4021 Vitenskapsteori og forskningsmetode i helsefremmende 15.0 Høst Norsk Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid lokalsamfunnsarbeid Vitenskapsteori, Gjøvik MKS4001 forskningsmetode og 5+5 Høst+Vår Norsk Klinisk sykepleie forskningsetikk, del 1 Gjøvik MKS4100 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, del Høst Norsk Klinisk sykepleie Ålesund HM Utforming av prosjektprotokoll 15.0 Vår Norsk Avansert klinisk sykepleie Ålesund HM Forskningsmetode, design og vitenskapsteori 15.0 Høst Norsk Avansert klinisk sykepleie Informasjonen om metodeemnene ble hentet inn sommeren Det tas forbehold om feil og mangler. 32

33 Vedlegg 3: Undergruppenes mandat Følgende undergrupper har levert innspill til arbeidsgruppen: Studieprogram Nivå Leder 1. Ergoterapi Bachelor Sissel Horghagen, FHS 2. Radiografi Bachelor Astrid Berntsen, Gjøvik 3. Sykepleie Bachelor Sigrid Wangensteen, Gjøvik 4. Master og videreutdanninger i sykepleie EVU/master Marit Kvangarsnes, Ålesund 5. Aktivitet og bevegelse, bevegelsesvitenskap, Exercise Physiology Master Jorunn L. Helbostad, DMF 6. Helsevitenskap, klinisk helsevitenskap, helsefremmende lokalsamfunnsarbeid, gerontologi Master Jon Magnussen, DMF 7. Barn og unges psykiske helse, psykisk helsearbeid Master Liv Anne Mikkelborg, DMF 8. Bevegelsesvitenskap, fysioterapi Bachelor Kathrine Rømmen, FHS Mandat undergrupper for parallelle studieprogram (gruppe 1-4) Med parallelle studieprogram menes her utdanninger som leder frem til samme type kompetanse, gradsbenevnelse, yrkestittel eller autorisasjon. Eksempler er bachelor i sykepleie (som tilbys ved tre studiesteder) og bachelor i ergoterapi (som tilbys ved to studiesteder). Følgende prinsipper legges til grunn når det gjelder parallelle studieprogram (gruppe 1, 2, 3 og 4): Parallelle studieprogram bør organiseres som et felles program med ett felles studieprogramråd Studieprogrammene bør ha felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå Der studieprogrammet har særskilte fagprofiler tydeliggjøres dette gjennom emne- og læringsutbyttebeskrivelser Der det er hensiktsmessig bør det legges til rette for felles emnebeskrivelser og felles eksamener Studieprogrammene bør legge til rette for internasjonalisering og utveksling (studentmobilitet) Videreutdanninger som bygger på bachelorgrad bør som hovedregel kunne innpasses i mastergrad, slik at man ikke skaper blindveier i utdanningen (gjelder kun gr. 4) Med utgangspunkt i prinsippene over skal undergruppene 1-4 levere et forslag til hvordan studieprogrammene bør organiseres ved det nye NTNU. Mandat undergrupper for beslektede studieprogram (gruppe 5-8) Med beslektede studieprogram menes her utdanninger som ikke nødvendigvis gir samme kompetanse, gradsbenevnelse, yrkestittel eller autorisasjon, men som har klare faglige likhetstrekk. Eksempler inkluderer bachelor i bevegelsesvitenskap og fysioterapi og en del av de toårige masterprogrammene innenfor helsefag. Undergruppene 5, 6, 7 og 8 skal gjøre en vurdering av likheter og forskjeller mellom studieprogrammene som tilbys i dag. Gruppene bes vurdere hvordan studietilbudene på best mulig måte kan organiseres (f.eks. felles studieprogram med separate studieretninger). Særskilte fagprofiler kan tydeliggjøres gjennom emne- og læringsutbyttebeskrivelser. Dersom dette ikke er hensiktsmessig, bes gruppene vurdere om det likevel er mulig å få til annen form for faglig samarbeid, f.eks. i form av felles emner og samordnet undervisning/veiledning på tvers av studieprogrammene. Studieprogrammene bør legge til rette for internasjonalisering og utveksling (studentmobilitet). 33

34 Vedlegg 4: Undergruppenes rapporter De åtte undergruppenes rapporter er gjengitt fra neste side. Sidenummereringen er ikke korrekt for denne delen av rapporten. 34

35 1 av 5 Faglig integrasjon - helsefag Rapport fra undergruppe 1: Bachelor i ergoterapi Dato Undergruppens medlemmer Følgende medlemmer ble oppnevnt til gruppen: Sissel Horghagen (FHS), Leder Klara Jacobsen (FHS) Tove Carstensen (FHS) Guri Einbu (Gjøvik) Evastina Bjørk (Gjøvik) Marte Lindstad (Gjøvik) Lars Jacob Stovner (DMF) Odd Meland (FHS) ble oppnevnt som administrativ ressurs for gruppen 2. Arbeidsprosess Vi har hatt to samlinger i undergruppen; en før sommeren og en etter sommeren. Til sammen har vi arbeidet 5 arbeidsdager gjennom disse samlingene som begge fant sted på Gardermoen. Undergruppen har diskutert og kommet arbeidet med å utarbeide et utkast til studieplan Studieprogrammene ved Gjøvik og Trondheim har hatt lærermøter der vi har diskutert hva vi vil beholde fra gammel studieplan og hva vi ønsker å revidere. Studieprogramledere har laget lister der ansatte kan skrive hvilke emner de ønsker å arbeide med videre Studieprogrammene har startet på pedagogiske diskusjoner; knyttet til bevisste valg av pedagogiske virkemidler for å kvalitetssikre utdanningens læringsvirksomheter Begge utdanningene har hatt møter i lærergruppa og diskutert utkastet til studieplan fra undergruppa. 3. Relevans for samfunn og arbeidsliv og samsvar med NTNUs ambisjon for helsefagene Samfunnets utfordringer er beskrevet i flere Stortingsmeldinger og i overordnede planer fra sentrale myndigheter. Blant de mest aktuelle i denne sammenhengen kan disse nevnes: Meld.St.26 Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet Meld.St. 33 ( ) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet

36 2 av 5 Nasjonal helse og sykehus plan, opptrappingsplan for psykisk hele og opptrappingsplan for rus Innovasjon i omsorg Profesjonsutdanningen av ergoterapeuter skal gjøre studentene kompetente til å møte mange menneskers og samfunnets utfordringer gjennom virkemidler som egenmestring, brukermedvirkning, ressursfokus, forebyggende tiltak på individ og samfunnsnivå, tidlig innsats og re/habilitering / arbeidsrehabilitering. Dette utgjør grunnstammen i ergoterapeuters kompetanse relatert til ulike alders og pasientgrupper. Dette er også virkemidler som vektlegges i nasjonale og politiske føringer. Studentene skal bli kompetente til å kartlegge og forstår personens forutsetninger for aktivitet og deltakelse og hvordan aktiviteter og omgivelsene kan tilpasses for å muliggjøre mestring. Dette er en sentral kompetanse i en tverrfaglig og helhetlig helsetjeneste. Som Studieprogram har en ambisjon om å være den beste ergoterapeututdanningen i Norge. Med å lage felles studieplan for ergoterapeututdanningene i Gjøvik og Trondheim ønsker vi å høyne kvaliteten samlet på utdanningene ved å se på det beste i hver utdanning. 4. Vurdering av punkter i mandatet 4.1 Likheter og forskjeller mellom dagens studieprogram Studieprogrammene har både likheter og ulikheter. De største ulikhetene er at programmet i Trondheim tar inn 90 studenter, mens Gjøvik tar inn 25 studenter. Dette innebærer at det er langt flere ansatte ved studiestedet i Trondheim som også har en flere med førstekompetanse, professorer og dosenter. Gjøvik er relativt ny oppstartet og har en tydeligere profil på utdanningen, knyttet til velferdsteknologi og universell utforming. Trondheim har en sterkere profil opp imot rehabilitering og hverdagsrehabilitering. 4.2 Ett felles studieprogram Vi har laget et utkast til felles studieplan der det også er presisert hvor vi kan ha felles eksamensoppgaver og felles undervisning.

37 3 av 5 OVERSIKT OVER EMNER / SEMESTER Emne/semester år Introduksjon til ergoterapi (inkl 1 uke observasjonspraksis) Anatomi og fysiologi for ergoterapi * 15 Jul Aktivitetsvitenskap 15 Introduksjon til universell utforming og velferdsteknologi Praksis og simulering: Mestring av hverdagslivet år Funksjonsvariasjon/ -vurdering og intervensjon/tiltak Sykdomsrelatert variasjon (rehabilitering) Funksjonsvariasjon/ -vurdering og intervensjon/tiltak Jul Naturlig variasjon (hverdagsrehabilitering) Funksjonshemming (habilitering) Praksis 20 Ergoterapi og helsefremming for et bærekraftig samfunn 3. år Folkehelse Arbeidshelse Migrasjon og integrering Allmenhelse Forskning og utvikling i ergoterapi Forberedelse til bacheloroppgave (Obligatorisk arbeidskrav, innlevering ) Praksis 20 Jul Obligatorisk Tverr Sam (2 dager) *Innovasjon og entreprenørskap med prosjektledelse *Fordypning 1: Universelt utformet velferdsteknologi *Fordypning 2: XX *Fordypning 3: XX Bacheloroppgave 20 * felles sensur

38 4 av 5 Eksamen: Alle emner avsluttes med en eksamen, men emnet kan bygges på med et mer avansert emne. Felles sensur på: Anatomi og fysiologi for ergoterapi og på de valgfrie emnene som blir integrerte tilbud til studentene fra både Gjøvik Praksis 60 stp. /Internasjonalisering Ferdighetstrening 15 stp skal være 75 til sammen. Praksisperioden bør standardiseres til internasjonal standard for å muliggjøre utveksling. Her er det dilemma knyttet til størrelse varighet(studiepoeng) knyttet til utveksling og hvilke størrelser på emner som NTNU vedtar. Studieåret 10 mnd, timer pr år, 40 uker 60 stp timer pr stp, 7,5 stp tilsvarer 5 uker Felles studiepoeng (om dette vedtas) Ex.phil: Det vil være alternative måter å avlegge Ex.phil på. Kravet er at Ex.phil må bestås før oppstart av bacheloroppgaven (6.semester). Vi forutsetter samme fordeling som medisin 2/3 kjernedel og 1/3 fagspesifikk del. Spesifikk del bør da knyttes konkret inn mot bacheloroppgaven Beskrivelse av generell del /felles læringsutbytte Pedagogikk Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse Er i prosess Studentaktive læringsformer Felles studieprogramråd Er i prosess Internasjonalisering Tilrettelegging av praksis og teoretiske emner / fleksibel i henhold til undervisning i norsk/engelsk Områdetilknytning Primært: Helse Sekundært: Teknologi,.? 4.3 Ett felles studieprogramråd Det er opprette studieprogramråd ved studiet i Trondheim. Vi har enda ikke diskutert hvordan vi skal sammenslå rådene. Er det mulig å ha felles råd (reisekostnader etc)? 4.4 Felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå Vi ønsker å komme fram til felles læringsutbyttebeskrivelser. Vi har også en parallell prosess blant de andre ergoterapeututdanningene i Norge, der det er reist spørsmål om ikke alle ergoterapeututdanningene i Norge bør ha samme læringsutbyttebeskrivelser. Vi arbeider videre med dette.

39 5 av Felles emner/emnebeskrivelser og eksamener Vi har som mål å ha felles emnebeskrivelser så nær som i et emne med valgfrihet. I dette emnet ønsker vi å tilby at studentene i Gjøvik og Trondheim velger blant tre tema og undervisningen blir nettbasert og studentene arbeider nettbasert i grupper på tvers av de to geografiske stedene. Vi har også satt opp at det skal være felles sensur i emnet Anatomi og fysiologi for ergoterapeuter. 4.6 Internasjonalisering På studieprogrammet i Trondheim har det vært og er mye internasjonal utveksling både at studentene reiser ut (Nordiske land, Spania, Nepal ) og at vi får internasjonale studenter fra for eksempel Finland, Sverige, Latvia, Danmark, Portugal, Skottland. Gjøvik er også i gang med internasjonalisering og kan etter hvert også dra nytte av Trondheim sine internasjonale nettverk. Her reises spørsmål om hvordan vi skal skrive internasjonale avtaler i framtiden. Skal begge campusene være involvert i de? 4.7 Innpassing av videreutdanninger Ikke relevant. Vi har ikke videreutdanninger. Kun bachelor og master. 5. Undergruppens anbefalinger Vi gjør ikke emnerevideringer nå knyttet til dette, da vi avventer størrelser på emner. Det er ugunstig å revidere de nå og så måtte endre enda en gang. Revideringer er også avhengige av om det blir obligatorisk forberedende. I fasen som ligger foran oss, vil vi ha diskusjoner og kompetanseoppbygging når det gjelder pedagogiske virkemidler i den framtidige studieplanen. Videre vil vi fra nyåret lage grupper på tvers av studiestedene som utarbeider emnene i studieplanen slik at studieplanen blir revidert i november/desember 2017 og blir virksom fra studieåret 2018/ Eventuelle andre innspill til arbeidet med faglig integrasjon innen helsefag Vi er avventende til føringer om størrelser på emner og hva det blir med eksperter i team og forberedende. Vi er også avhengig av vår Rammeplan og antydede endringer av Rammeplan for Ergoterapeututdanninger.

40 1 av 7 Faglig integrasjon - helsefag Rapport fra undergruppe 2: Bachelor i radiografi 1. Undergruppens medlemmer Astrid Berntsen (Gjøvik), leder Ingunn Aabel (Gjøvik) Benthe Toft (Gjøvik) Nina Hanger Kildal (FHS) Øystein Olsen (FHS) Katrin Alsok (FHS) Olav Haraldseth (DMF) Knut H. Stenseth (DMF) studentrepresentant (ingen) Nils Rui (Gjøvik), sekretær 2. Arbeidsprosess Undergruppen har hatt to Skypemøter og ett fysisk møte. Alle ansatte ved utdanningen i Trondheim og på Gjøvik ble invitert til seminar med overnatting i juni. Studielederne har hatt dagsmøte og løpende kontakt på mail/telefon. Praksisansvarlige har hatt dagsmøte, Skypemøte og løpende kontakt. Det har ikke vært studentrepresentant i gruppen, Haraldseth og Stenseth fra DMF har ikke deltatt i gruppen. 3. Relevans for samfunn og arbeidsliv og samsvar med NTNUs ambisjon for helsefagene Bachelor i radiografi utdanner autoriserte radiografer til arbeid med bildediagnostikk og behandling på sykehus, private institutter, medisinsk industri. Radiografer arbeider hovedsakelig innenfor fagfeltene konvensjonell røntgendiagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi. Profesjonen kan betegnes som helsepersonell med høy grad av spesialisering og er nøkkelpersoner i spesialisthelsetjenesten. Radiografutdanningen ved NTNU møter fremtidens behov både regionalt, nasjonalt og til dels utover landets grenser. Utdanningen har et tett samarbeid med praksisfeltet, særlig Sykehuset Innlandet Helseforetak og helseforetak i Helse Midt-Norge. Etter sammenslåing vil Radiografutdanningen ved NTNU være en av landets fem radiografutdanninger og en av de største. Ved sammenslåing vil det også bli en styrking av forskning innenfor fagfeltet.

41 2 av 7 4. Vurdering av punkter i mandatet 4.1 Likheter og forskjeller mellom dagens studieprogram Radiografutdanningene ved campus Trondheim og campus Gjøvik har noen likheter og noen forskjeller. Begge følger Nasjonal Rammeplan og har i grove trekk samme innhold i fag og temaer gjennom studiet. Størrelse, sammensetning og rekkefølge på emner er imidlertid ulikt. Gjøvik har tidligere hatt større sammensatte emner, mens Trondheim har hatt mindre og mer spissede emner. Praksisperioder er organisert ulikt, men begge utdanninger har ca. 1/3 praksis slik Rammeplanen tilsier. Vi har noe ulikhet i hva vi definerer som praksis. Trondheimsmiljøet er litt større enn Gjøvik, men ikke større enn at vi har et likeverdig samarbeid om sammenslåing og ny studieplan. Tilsammen har vi et kandidatmåltall på 52 studenter. Vi har noe ulikhet i pedagogiske metoder. Vi er langt på vei enige om hva (fag, emner) som bør vektlegges og når det bør komme i utdanningen i den nye studieplanen. De to studieprogramlederne har i møte satt opp en grovskisse over plassering og størrelse på emner gjennom tre studieår (vedlegg 1), og praksisansvarlige har laget grovskisse på praksisperioder (vedlegg 2). Ut fra denne grovskissen skal vi jobbe videre med hvert emne og lage ny studieplan. 4.2 Ett felles studieprogram Som tidligere nevnt, jobber vi mot en felles studieplan og ny felles fagprofil. Felles fagprofil ble diskutert i seminar juni Forslag som kom frem her var pasientsikkerhet/simulering, fremtidsrettet radiografi, strålevern, generalister med god kompetanse i CT, MR og skjelettundersøkelser. I tillegg ble kunnskapsbasert praksis lansert som fagprofil. Vi vurderer om vi kan ha felles overordnet fagprofil samtidig som Gjøvik profilerer seg på simulering/pasientsikkerhet og Trondheim profilerer seg på MR og ultralyd i tillegg. Vi ser for oss at opptak av studenter skjer på hvert campus slik som nå, og at vi samarbeider om det faglige opplegget. Vi ser særlig frem til å kunne samarbeide om de mer spesialiserte temaene, eks. MR, nukleærmedisin og stråleterapi så emneansvarlige ikke blir alene om det faglige opplegget. På den måten lager vi mer robuste fagmiljøer. Ved sammenslåing av to radiografutdanninger der geografisk avstand er stor, blir det naturlig å tenke digitale løsninger når det kommer til undervisning. Utdanningen på Gjøvik har en del erfaring med det fra tidligere, da vi ved oppstart av studiet var en satellitt ved Radiografutdanningen i Bergen og fikk videoforelesninger derfra. Våre erfaringer fra den perioden er at vi ikke umiddelbart ønsker en slik løsning. Videoforelesninger skaper avstand mellom foreleser og studenter og du får aldri den dialogen du ønsker. Ettersom både Trondheim og Gjøvik har relativt små kull, studenter, ser vi at tett dialog med studenter både i forelesning og ved veiledning har stort utslag på studiekvalitet.

42 3 av 7 Trondheim (helhetsvurdering 4.4) og Gjøvik (helhetsvurdering 4.7) var høyest rangert av landets radiografutdanninger på studiebarometeret.no i fjor. Begge utdanningssteder er opptatt av studiekvalitet og ønsker derfor å vurdere nøye hvilke undervisningsmetoder som gir best utbytte for studentene. 4.3 Ett felles studieprogramråd Vårt kortsiktige mål er å danne felles studieprogramråd fra studieåret 2017/18, med møter 1-2 ganger pr. semester. 4.4 Felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå Vår plan var å samle alle emneansvarlige på seminar januar 2017, der nye emner med nye læringsutbytter skulle utarbeides. Det er satt på vent ettersom emnestørrelser og fellesemner fra NTNU ikke er avklart enda. Vår studieplan styres allerede av en del rammefaktorer: Rammeplanen styrer fordeling av teori (2/3) og praksis (1/3), den sier i tillegg hvor mange studiepoeng overordnede emner skal ha. Videre inneholder den en felles innholdsdel (lik andre helsefagutdanninger). Vi er helt avhengig av å få på plass ytre rammer som emnestørrelser og fellesemner før vi utarbeider fagspesifikk emner. Nasjonalt profesjonsråd for radiografi har i tillegg laget forslag til felles sluttkompetanse med overordnede læringsutbytter for alle radiografutdanninger, disse legges til grunn i den nye studieplanen. 4.5 Felles emner/emnebeskrivelser og eksamener Som tidligere nevnt er det utarbeidet en grovskisse av studieplanen der stort sett alle emner vil bli felles, muligens med et valgemne. Selv om emnebeskrivelser er felles, ønsker vi rom for at de to utdanningsstedene kan sette sitt preg på emnet, f.eks. ved ulike undervisningsmetoder. Vi ønsker mindre og mer spissede emner i ny studieplan, mer likt det Trondheim har hatt tidligere. Hvordan vi gjennomfører eksamen og om vi kan ha ulike ordninger her er ikke avklart. 4.6 Internasjonalisering Både Trondheim og Gjøvik har allerede avtaler med utenlandske institusjoner om studentutveksling. Dersom avtalene skal åpnes opp for alle studenter, må de reforhandles. Begge utdanningssteder baserer en god del av sin undervisning på engelskspråklig litteratur og forskningsartikler. I ny studieplan legges det opp til ett semester tilpasset utveksling, med en kombinasjon av teori og praksis. Her kan studenter reise ut og vi kan få studenter inn. Dersom innreisende studenter er engelskspråklige, vil undervisning gis på engelsk.

43 4 av Innpassing av videreutdanninger NTNU Trondheim har følgende videreutdanninger: Videreutdanning i ultralyd av hjerte (60 stp) Videreutdanning i ultralyd av kar (60stp) Videreutdanning i MR (60sp) Master i medisinsk MR-avbilding (120stp) NTNU Gjøvik har følgende videreutdanning i samarbeid med HiOA og HSN (ny, startet høsten 2016): Videreutdanning for radiografer i tolkning og beskrivelse av skjelettrøntgenbilder (45 stp) Begge utdanningssteder har gode og aktuelle videreutdanninger som skal videreføres. Videreutdanningene i ultralyd er lagt på masternivå med framtidig mål om å innpasse i et masterløp, det samme gjelder for videreutdanning i beskrivelse av skjelettrøntgenbilder. Videreutdanning i MR er innpasset i Master i medisinsk MR-avbildning f.o.m høsten Gjøvik har fra tidligere en videreutdanning i ultralyd som ikke er aktiv. Vi vurderer om den kan samkjøres med Trondheim sine videreutdanninger i UL. 5. Undergruppens anbefalinger Kortsiktig mål (2017/2018) er å danne et felles studieprogramråd. Langsiktig mål er å lage felles studieplan med felles emnebeskrivelser, og starte et tettere faglig samarbeid mellom utdanningene. Vårt første plan var å ha ny studieplan på plass til studieåret 2018/19, det må vi revurdere da ytre rammer som emnestørrelser og fellesemner ikke er på plass pr. d.d. Vi jobber derfor mot å ha ny studieplan på plass til studieåret 2019/20. Videre arbeide med studieplanen er planlagt utover våren 2017 når ytre rammer har kommet på plass. Fra integreres Radiografutdanningen i Trondheim i Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk. Instituttet er ledende på forskning og innovasjon innen MR og ultralyd. Dette håper og tror vi vil være med på å videreutvikle og styrke NTNUs radiografutdanning. Fremtidig mål er å bli landets ledende radiografutdanning med robust fagmiljø, god studiekvalitet og radiograffaglig forskning

44 5 av 7 Semester Emne Stp. Beskrivelse av innhold 1.semester Anatomi og fysiologi Intro til radiografi* Finne et dekkende emnenavn Grunnleggende /innføring om apparatlære og stråling (forts i 2.semester) Metodiske prinsipper, ferdighetstrening i skjelettprosedyrer, sykdomslære bevegelsesapparatet (ortopedi/revmatologi) Obs.praksis på bildediagnostisk avd 10 Innhold fra «Den profesjonelle helsearbeideren og pasienten» samt «Prosjektarbeid i helsetjenesten». Kanskje noe av dette dekkes av ex.phil eller områdeemner?? Kvalitet, helsepsykologi, vitenskapelighet, taushetsplikt, samarbeid, gruppeprosesser og kommunikasjon og læring Profesjon og profesjonalitet, profesjonell kommunikasjon og eldre, pasientrolle, etikk og yrkesetikk, helsetjenestens organisering «Sykepleieferdigheter»: BT/puls, sengereing (forberedelse før obs.praksis) Observasjonspraksis på sykehjem 2.semester Radiografi* 5 Bygger videre på «Intro til radiografi» i 1.semester Sykdomslære og legemidler Røntgenapparatur og stråling Evt m/ferdighetstrening. 10 Mikrobiologi, infeksjonssykdommer, hygiene, smittevern, Sykdomslære innen følgende organsystem: Evt sykepleieferdigheter (for å være forberedt til sykepleiepraksis) Farmakologi Legemiddelregning Praksis 15 Skjelett og kliniskpraksis (5 + 5 uker) 3.semester Ex.phil 7,5 Innhold? CT 7,5 Inkl bildebehandling og sykdomslære MR 7,5 Inkl bildebehandling og sykdomslære (nevro) Andre modaliteter 7,5 Gjennomlysning, ultralyd, angio/intervensjon (og sykdomslære (hjerte og sirkulasjon?) 4.semester** Praksis 20 Diagnostikk- alle modaliteter «Kreftpakka» 10 Mammografi, nukleærmedisin/pet, stråleterapi, onkologi (endokrinologi?) 5.semester** Praksis 15 Alle modaliteter og (evt) stråleterapi Områdeeme 7,5 Innhold? Vitenskapsteori og metode 6.semester** BA-oppgave 20 7,5 Forberedelse før BA-oppgaven Fagfordypning 10 Velge selv: Bildebehandling, modalitet, sykdomslære *Radiografi = metodiske prinsipper, apparatlære, strålefysikk, strålevern, strålebiologi, bildedannelse/- framstilling ** Potensiell periode for utveksling et helt semester (30 stp)

45 6 av 7 STIKKORD, PRINSIPPER OG HUSKELISTE I sykdomslære kan man knytte særskilte pasientgrupper/relevant sykepleie. Fokus på anatomi og fysiologi bør være gjennomgående gjennom hele studiet. Anatomi er naturlig å trekke inn i alle modaliteter f.eks snittanatomi i CT og MR. i alle sykdomslæretema er Fysiologi og patofysiologi nært knyttet sammen Vedlegg 1, grovskisse av emner og emnestørrelser ny studieplan

46 7 av 7 Vedlegg 2, grovskisse praksisfordeling ny studieplan

47 1 av 41 Faglig integrasjon - helsefag Rapport fra undergruppe 3: Bachelor i sykepleie 1 Undergruppens medlemmer Arbeidsprosess Relevans for samfunn og arbeidsliv og samsvar med NTNUs ambisjon for helsefagene Vurdering av punkter i mandatet Likheter og forskjeller mellom dagens studieprogram Ett felles studieprogram Ett felles studieprogramråd Felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå Felles emner/emnebeskrivelser og eksamener Internasjonalisering Innpassing av videreutdanninger Undergruppens anbefalinger Eventuelle andre innspill til arbeidet med faglig integrasjon innen helsefag Vedlegg Likheter og ulikheter i fagplaner for Ålesund, Trondheim og Gjøvik Teoretiske emners tema, arbeidskrav, vurderingsform og tid Delrapporter utarbeidet for undergruppen... 35

48 2 av 41 Innledning Undergruppa for Bachelor i Sykepleie avleverer herved sin rapport fra sitt arbeid knyttet til faglig integrasjon. Det bør understrekes at arbeidet i undergruppen må ses i sammenheng med det arbeid som allerede var igangsatt fra studieledelsen og arbeid initiert av studieledelsen i hele perioden. Disse prosessene til sammen utgjør grunnlaget for denne rapporten. Undervegs har arbeid og problemstillinger fra undergruppa blitt lagt fram på seminar for studieledelse og emneansvarlige i studieprogrammene på de tre campus på Oppdal 7. og 8. september, samt på fusjonsseminar for alle ansatte på det nye Fakultet for Medisin og Helsevitenskap 10. og 11. november. I tillegg har studieledelsen nedsatt flere arbeidsgrupper der mandatet har vært kartlegginger av opplegg i diverse emner. I tillegg ble det satt ned arbeidsgruppe for internasjonalisering som utarbeidet oversikt over bl.a. partnere, utvekslingsperioder, innreisende og utreisende studenter. Rapporteringstidspunkt for disse gruppene er samstemt med arbeid i undergruppa slik at hovedpunkter i disse arbeidsgruppenes rapporter inngår i denne rapporten og følger med som vedlegg. Det store antallet studenter (1797 pr oktober 2016) i bachelorprogrammene ved de tre campus gir en del utfordringer for organisering av praksisstudier, utvikling, endring og innfasing av ny studieplan. Undergruppa har forsøkt å beskrive noen av disse utfordringene i rapporten. Dato 18. november Undergruppens medlemmer Undergruppens medlemmer har vært Bente Schei Skagøy (Ålesund) Gerd Elisabeth Meyer Nordhus (Ålesund) Ann Oddrun Medby (Trondheim) Marit Olsen (Trondheim) Toril Forbord (Trondheim) Kari Hanne Gjeilo (DMF) Siv Sønsteby Nordhagen (Gjøvik) Sigrid Wangensteen - leder (Gjøvik) Nils Rui sekretær (Gjøvik). Studentrepresentant er ikke oppnevnt 2 Arbeidsprosess Undergruppa har hatt fire møter. I tillegg bør nevnes at studieprogramledelsen for de tre studieprogrammene møttes allerede i august 2015 og har hatt jevnlige møtepunkter siden da. Det innebærer at «bli-kjent-fasen» var over da undergruppa møttes første gang. Det har vært noe forfall på flere av møtene, men det har alltid vært representasjon fra alle tre miljøene på møtene. Dette hensyn har også vært styrende ved planlegging av møtetider. Møtene i undergruppene har vært preget av diskusjon om dokumenter som allerede har vært kjent for medlemmene i gruppa. Studieledelsen ved alle stedene har nedlagt et betydelig arbeid i kartlegging av

49 3 av 41 emner, læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsformer etc og har således bidratt til at undergruppa har fått god oversikt over likheter og ulikheter i de tre studieprogrammene. Dette kartleggingsarbeidet har vært gjort mellom møtene. Ledelsen for de tre studieprogrammene inviterte til møte for emneansvarlige på Oppdal 7. og 8. september. 55 personer var til stede fra de tre studieprogrammene. Hensikten med samlingen var å bli kjent med hverandre, diskutere muligheter for faglig og pedagogisk samarbeid, samt å få felles informasjon om aktuelle saker knyttet til arbeid med faglig integrasjon. Seminaret var meget vellykket her var god stemning og godt samarbeidsklima. En utfordring er at mange emneansvarlige er utålmodige etter å komme i gang med utvikling av sine emner. Før større arbeid igangsettes må imidlertid emnestørrelse, ex phil, og områdeemner være avklart. Oppfølgingspunkter etter seminaret er læringssyn samt hvilket syn vi har på sykepleievitenskap (som er hovedfag). Dette bør gjennomsyre studieplanen. Dette er arbeid som må ha fokus i videre arbeid med felles studieplan. 3 Relevans for samfunn og arbeidsliv og samsvar med NTNUs ambisjon for helsefagene Sykepleie betraktes som et «sikkert yrkesvalg» og etterspørsel etter sykepleiere vil være høyere enn tilbudet fram mot 2035 (SSB 2016). En fortsatt satsning på sykepleierutdanning vil således være i tråd med samfunnets behov. Sykepleiere utdannet ved NTNU skal kunne imøtekomme helsefaglige utfordringer i dagens og fremtidens samfunn. Utdanningens innhold bør derfor være i tråd med samfunnets behov for sykepleiepleiefaglig kompetanse. Et godt samarbeid med aktører i helsevesenet er nødvendig for å sikre god veiledning i praksis og for å sikre utveksling av kunnskap om hverandres virksomhetsområde. Det er viktig å utvikle et studieprogram i sykepleie som setter standard for at fremtidige sykepleiere arbeider tverrprofesjonelt samtidig som de styrker og tydeliggjør eget fag i helsetjenestene. Sykepleiere baserer sin yrkesutøvelse på selvstendige og holdbare faglige begrunnelser som er basert på kunnskap fra forskning og erfaring. Vår visjon om at sykepleiere utdannet ved NTNU er klinisk dyktige, innovative og kritisk tenkende svarer etter vår oppfatning godt på NTNU s ambisjon for Helse. Å bidra til sykepleierkompetanse i distriktene er vesentlig i det regionale samfunnsoppdraget. Det vil således være viktig å opprettholde et desentralisert deltidsprogram for å oppfylle dette regionale oppdraget. 4 Vurdering av punkter i mandatet 4.1 Likheter og forskjeller mellom dagens studieprogram Bachelorprogrammet i sykepleie ved alle tre studiesteder er planlagt og gjennomføres i tråd med Rammeplan for sykepleierutdanning. Rammeplanen gir føringer for hvor mange studiepoeng som skal være innenfor Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, Medisinske og naturvitenskapelige emner, Samfunnsvitenskapelige emner samt at minst 90 studiepoeng (50%) skal være praksisstudier. Hvordan dette organiseres i et studieprogram har både likheter og forskjeller. Noen av

50 4 av 41 forskjellene er resultat av praktiske/organisatoriske utfordringer med å gjennomføre praksisstudier for et stort antall studenter. Praksisstudier. Organisering De tre studiestedene har alle fem praksisperioder som hver er på 15 studiepoeng (i sum 75 SP). For alle tre gjelder at første veiledede praksisperiode er i første studieår (2. semester) i kommunale institusjoner. Plasseringen av praksisperioden i 2. semester er imidlertid ulik. Trondheim og Ålesund har en firedeling av studenter i praksisstudier for de fire resterende periodene. Det innebærer at alle studentene har praksisstudier innen alle fire områder (medisin, kirurgi, psykiatri, kommunehelsetjeneste), men at rekkefølgen er ulik. Gjøvik har tredeling av studentene for praksisstudier i spesialisthelsetjenesten (medisin, kirurgi, psykiatri) mens hele studentgruppen har kommunehelsetjeneste som siste praksisperiode samtidig. Plasseringen av disse fire praksisperiodene i kalenderuker er nokså lik for de tre studiestedene. For det desentraliserte deltidsprogrammet på Gjøvik avviker plassering av praksisperiodene fra heltid idet deltidsstudenter har praksisstudier i perioder der heltidsstudentene ikke har praksisstudier. Dette av hensyn til praksisstedenes kapasitet for veiledning av sykepleierstudenter. Læringsutbyttene i studieprogrammene inkluderer samme tematikk og innhold, men det er forskjell i konkretiseringsgrad. Det er en taksonomisk progresjon i læringsutbyttene i emnebeskrivelsene fra første til siste praksisperiode ved de tre campusene. Veiledningsmodeller Det benyttes noe ulike veiledningsmodeller i praksisstudier. I kommunehelsetjenesten veiledes studentene i det som benevnes «tradisjonsmodellen» (en til to sykepleiere (praksisveiledere), en student og en kontaktlærer i et tre-partsforhold) i Ålesund, mens det i Trondheim benyttes både veiledning i to-spann og tradisjonell modell. Gjøvik bruker Styrket Veiledning i Praksis (SVIP-modellen) en gruppeveiledningsmodell i omtrent halvparten av kommunene. Teknologiske verktøy (f. eks Skype) benyttes for veiledning i distriktskommuner på Gjøvik. I spesialisthelsetjenesten er det også noe ulike modeller for veiledning. Trondheim har praksisstudier i en tradisjonsmodell. Ålesund har også tradisjonsmodell men her har enkelte sengeposter parpraksis og gruppepraksis. Gjøvik har en hovedveiledermodell (forankret i samarbeidsavtale med Sykehuset Innlandet) der en hovedveileder i 100% ressurs har hovedansvaret for ca 20 studenter. Kontaktlærer veileder hovedveileder, mens hovedveileder veileder de daglige veiledere ved de pr nå 9 studenttette postene. Alle veiledede praksisperioder er definert som eksamen. Ferdighetstrening. Ferdighetstrening organiseres på noe ulik måte i de tre studieprogrammene. Gjøvik har egne emner i ferdighetstrening på til sammen 15 studiepoeng, Trondheim har et 10 SP emne i første år mens Ålesund ikke har egne emner i ferdighetstrening. Der ferdighetstrening ikke er eget emne er dette deler av sykepleievitenskapelige emner i programmet. Teoretiske emner. Organisering Teoretiske emner utgjør 50% av studiet, og her er også ulik organisering. Denne ulikheten gir seg uttrykk i ulikt antall studiepoeng i emnene (og dermed ulikt antall emner), ulik grad av integrering av naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner i sykepleievitenskapelige emner. For eksempel har

51 5 av 41 Ålesund og Gjøvik egne emner i samfunnsvitenskap i 1. år (Ålesund 5 SP, Gjøvik 5 SP) og 3. år (Ålesund 5 SP, Gjøvik 10 SP) mens Trondheim ikke har egne emner i samfunnsvitenskap. Naturvitenskapelige emner Det er som kjent nasjonal deleksamen i Anatomi/fysiologi/biokjemi noe som innebærer at det her er større likheter, og prosesser er i gang som resultat av at det er nasjonal deleksamen. Når det gjelder sykdomslære har Ålesund et emne i 1. år (6 SP) og et i andre år (7 SP), Gjøvik har to emner i 2. år (psykiatri 5 SP og somatikk 10 SP) mens Trondheim har et 15 SP emne i 2. år. Sykepleievitenskapelige emner. De resterende studiepoeng er innen sykepleievitenskapelige emner. Siden det er ulikt «bruk» av studiepoeng i naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner, er det også ulikheter både hva gjelder studiepoeng og antall emner innen sykepleievitenskapelige emner. Det som peker seg ut som ulikheter i sykepleievitenskapelige emner er at Ålesund har egne emner i geriatrisk sykepleie (7 SP 1.studieår), i etikk og sykepleieteori (5 SP 2. studieår) og i helsefremmende og forebyggende sykepleie (10 SP 3. studieår). Trondheim har også et eget emne i helsefremmende og forebyggende sykepleie (5 SP 1. studieår). Gjøvik har ingen slike egne emner. Gjøvik skiller seg altså ut med å ha kun 2 emner i sykepleievitenskap (15 SP i 1. studieår og 10 SP i 2. studieår). Både Trondheim og Ålesund har et sykepleiefaglig emne i 3. studieår i tillegg til Bacheloroppgaven; det har ikke Gjøvik. Vurderingsformene i de teoretiske emnene er varierte, og omfatter dagseksamen, individuell hjemmeeksamen, hjemmeeksamen i gruppe og mappevurdering. Fokus på barn Temaet har vært diskutert i norske studieprogram for bachelor i sykepleie. Dette er løst ulikt ved de tre campusene. Trondheim har en prosjektuke i Sykepleie til barn som del av praksisstudier i 2. eller 3. studieår der studentene intervjuer en sykepleier ved barneavdeling med påfølgende seminar/presentasjon for medstudenter, lærere og sykepleiere fra praksis. Ålesund har fokus på barnesykepleie i en ti-dagers bolk med undervisning, gruppearbeid, simulering og framlegg. Studentene hospiterer hos ulike aktører (fra barselavdeling til seniorsenter) der de intervjuer sykepleiere i emnet «Helsefremmende og forebyggende sykepleie». I tillegg til at noen studenter gjennomfører medisinske eller kirurgiske praksisstudier ved barneavdelingen, legger Ålesund også opp til at studentene kan hospitere ved føde/barselavdeling samt ved barneavdeling. Gjøvik gjennomfører hospiteringspraksis på føde/barselavdeling for alle studenter som del av praksisstudier i medisinsk sykepleie, samt i helsesøstertjeneste som del av praksisstudier i kommunehelsetjenesten. Bacheloroppgaven. Alle tre studiesteder har Bacheloroppgaven som det siste studentene gjør i studieprogrammet. Gjennomføringen av dette emnet har både likheter og ulikheter ved de tre campus. For alle gjelder at oppgaven er lagt til 5. og 6. semester med innlevering i slutten av mai. Metoden er litteratursøk. Alle studenter har veileder på oppgaven, og det er arbeidskrav knyttet til prosessen. Karakterskala for alle er A-F, og oppgaven sensureres av intern (veileder) og ekstern sensor. Av ulikheter kan nevnes at både Ålesund og Trondheim har 15 SP på oppgaven, mens Gjøvik har 20 SP. Trondheim og Ålesund har 8000 ord, mens Gjøvik har Gjøvik og Ålesund har gruppeoppgave, mens Trondheim har individuell oppgave. Trondheim og Gjøvik sensurerer på bakgrunn av kun den skriftlige oppgaven, mens Ålesund har muntlig høring i tillegg til sensur på den skriftlige oppgaven. Ved kontinuasjon kan samme oppgave forbedres i Gjøvik og Ålesund, mens studenter i Trondheim må skrive ny oppgave.

52 6 av 41 Både Trondheim og Ålesund åpner for varianter av oppgaven med mulighet for empirisk oppgave eller med fokus på global helse. Arbeidsgruppen konkluderer med at mange av forskjellene for bacheloroppgaven er knyttet til formaliteter og vil være relativt enkle å harmonisere. De mange likhetene danner et godt grunnlag for videre arbeid. Det vises til matrise «Liten oversikt over likheter og ulikheter i fagplaner for Ålesund, Trondheim og Gjøvik» og «Matrise oversikt over teoretiske emner etc organisert etter studieår» som vedlegges rapporten. 4.2 Ett felles studieprogram Vi ser for oss en felles studieplan som består av de «samme emnene». En forutsetning for dette er at emner selv om det er de samme er plassert ulikt i studieplanen. Et eksempel på ulikheter er at veiledet praksisstudium i kommunehelsetjenesten er femte og siste praksisperiode for heltidsstudentene på Gjøvik, er fjerde praksisperiode for deltidsstudentene på Gjøvik, mens praksisstudier i kommunehelsetjenesten kan være enten andre, tredje, fjerde eller femte praksisperiode for studentene i Ålesund og Trondheim. Studentmobilitet. Et felles studieprogram vil legge til rette for studentmobilitet. Felles teoretiske emner vil gjøre det enklere for studenter å ta emner ved andre studiesteder enn der de opprinnelig «hører til». Når det gjelder mobilitet i praksisstudier vil det være avhengig av tilgang på praksisplasser på det aktuelle studiested. Her bør det legges til rette slik at studenter fra studiesteder i sykepleie internt i NTNU har forrang framfor studenter som søker overflytting fra andre utdanningssteder. Valgbare emner. Et valgbart emne innenfor de 180 SP en sykepleierutdanning skal ha, er en spennende tanke som muliggjør at studenter fra alle tre studiesteder er representert i et emne. I så måte imøtekommer det ønske om mobilitet mellom studiesteder. Minstekrav til emnestørrelse er en kompliserende faktor her, spesielt sett i forhold til evt innføring av ex.phil og områdeemner. Hva som kan/bør være områdeemner vil også være avgjørende her. Desentralisert deltid. Studieprogrammet organisert for desentraliserte deltidsstudenter vil ha de samme emnene, men de gjennomføres på ulike tidspunkt i programmet. Det innebærer at i studieplan for desentralisert deltid vil emner som heltid har på høst, kan være på vår for desentralisert deltid, og emner kan være et år seinere for desentralisert deltid enn for heltid. I dette tilfelle er emnene de samme men studieprogresjonen for desentralisert deltid innebærer at de kommer i andre semestre og andre år enn for heltid. Innføring av nytt studieprogram. I arbeid med ny felles studieplan for tre campus er kartlegging av nåværende studieprograms likheter og ulikheter vesentlig, spesielt med tanke på innfasingsperioden der det vil være studenter både i nåværende og den nye studieplanen samtidig. Denne kartleggingen er utført, dels av arbeidsgrupper og dels av denne undergruppen. Arbeidet med den nye studieplanen vil være mulig å ferdigstille høsten Det vil innebære oppstart etter ny studieplan studieåret Tabellen under er et forsøk på illustrasjon av utfordringer med å ha to program som gjennomføres parallelt. Tabellen under viser at vi først det fjerde året kun vil ha en studieplan (der det fortsatt må være ulikheter spesielt hva gjelder praksisperioder) å forholde seg til. I tabellen indikerer gul markering en ny studieplan mens grønn markering indikerer de nåværende studieplanene.

53 7 av 41 År 1 År 2 År 3 År 4 Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 1. år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 2. år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 3. år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 1.år Deltid Gjøvik. 1.år Deltid Gjøvik 2. år Deltid Gjøvik 3. år Deltid Gjøvik 4. år Deltid Gjøvik, 4. år Deltid Gjøvik 1.år Deltid Gjøvik 2. år Deltid Gjøvik 3.år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 3.år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 1. år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik, 2. år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 3. år Deltid Gjøvik 3. år Deltid Gjøvik 4. år Deltid Gjøvik 1. år Deltid Gjøvik 2. år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 2.år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 3. år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 1. år Heltid Ålesund, Trondheim, Gjøvik 2.år Deltid Gjøvik, 2.år Deltid Gjøvik 3. år Deltid Gjøvik 4.år Deltid Gjøvik 1. år Gruppa anbefaler at en visjon for NTNUs sykepleierutdanning er at Sykepleiere fra NTNU er klinisk dyktige, innovative og kritisk tenkende. En slik visjon vil være styrende for utvikling av en felles studieplan. 4.3 Ett felles studieprogramråd Undergruppa anbefaler ett felles råd med representasjon fra ansatte og studenter fra de tre studiestedene, samt fra helseforetakene og kommunene. Størrelse og geografi tatt i betraktning ser vi utfordringer med å oppnå hensikten med rådet (stimulere til faglig og pedagogisk utvikling av studieprogrammet), men vi regner med at representasjon og arbeidsformer vil ivareta hensikten. 4.4 Felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå Det er utarbeidet felles sluttkompetansebeskrivelser på nasjonalt nivå som et «svar» på at sykepleierutdanningene i Norge er «ulike» - selv om de er i tråd med Rammeplan for sykepleierutdanning. Forløperen for Nasjonalt Profesjonsråd for Sykepleie Sykepleierutdanningens Faglige Ledelse SUFAL utarbeidet felles sluttkompetansebeskrivelse i Gruppa er enige om å bruke disse sluttkompetansebeskrivelsene som felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå, men har justert formuleringene slik at de er i tråd med NTNUs krav til formuleringer (Veiledning for utvikling av studieplaner og emnebeskrivelser ved NTNU). Sluttkompetanse. Kunnskap Kandidaten - har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner - har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner - har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart - kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie - har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helseog velferdstjenesten

54 8 av 41 Ferdigheter Kandidaten - utøver sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn - ivaretar pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie - identifiserer risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegger og utfører helsefremmende og forebyggende tiltak - informerer, underviser og veileder pasienter og pårørende - fremmer læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten - behersker relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer - er en endringsdyktig leder av eget fag - samhandler tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Generell kompetanse Kandidaten - utøver faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon - møter pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet - ivaretar pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning - bidrar til nytenkning og innovasjon - viser evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten - anvender og formidler sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig - bidrar til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål 4.5 Felles emner/emnebeskrivelser og eksamener Anatomi/fysiologi/biokjemi er omfattet av nasjonal deleksamen og her et gjort et stort arbeid nasjonalt med en omfattende beskrivelse av læringsutbytte. Her er fagmiljøene i god dialog om undervisningsopplegg etc. Vi kan se for oss at emnebeskrivelse for anatomi/fysiologi/biokjemi kan meldes inn som en emnebeskrivelse høsten 2017 som del av studieplan for studieåret Det samme vil være mulig for Medikamentregning. For begge disse emner har det over flere år vært samarbeid på nasjonalt plan med sikte på utvikling og størst mulig likhet i gjennomføring på ulike studiesteder. Krav om emnestørrelse kan være en kompliserende faktor her og noe som nødvendiggjør at medikamentregning må ses som del av det øvrige studieprogram og prosesser knyttet til dette. For emnet bacheloroppgaven kan det synes som en rask utvikling av felles emnebeskrivelse er mulig. Det bør imidlertid sikres at endringer i denne emnebeskrivelsen er i tråd med utvikling av studieplanen som helhet. 4.6 Internasjonalisering I denne rapporten omtales tre aspekter ved internasjonalisering; utreise for sykepleierstudenter ved NTNU, innreise for sykepleierstudenter fra andre land til NTNU og det som benevnes «Internationalization@home». Utreisende sykepleierstudenter. Alle studiesteder har avtaler gjennom Erasmus, Nordplus samt andre bilaterale avtaler for land utenom Europa. For alle studiesteder gjelder at sykepleierstudenter kan reise ut i 4., 5. eller 6.semester (gjelder heltidsstudenter). Studenter i desentralisert deltidsprogram har samme muligheter til utreise. Disse ligger på samme «sted» i programmet men i seinere semestre grunnet mer langsom progresjon for desentralisert deltid. Søknader om utreise behandles og vurderes på grunnlag av de samme kriterier for utvelgelse. Studenter som skal reise ut forberedes på noe ulik måte, men for alle

55 9 av 41 studiesteder gjelder at de som skal reise til Afrika, Asia eller Sør-Amerika har et større organisert opplegg før avreise. Utreisende studenter har i hovedsak veiledet praksisperiode i utlandet. Gjøvik har imidlertid avtale med partner i Tanzania som innebærer at utreisende studenter har både teoretiske og praktiske emner under oppholdet. I teoretiske så vel som praktiske emner vurderes de av tanzanianske lærere. Etter hjemkomst følges studentene opp på noe ulik måte, men også her har studenter som har vært i Afrika, Asia eller Sør- Amerika et mer omfattende opplegg. Innreisende sykepleierstudenter. De fleste innreisende studenter kommer fra Erasmus- og Nordpluspartnere. Det er få/ingen innreisende studenter fra land utenom Europa. De innreisende studentene gjennomfører hovedsakelig veiledede praksisperioder i ulike deler av helsetjenesten, men Ålesund og Trondheim har engelskspråklige kurs som er en del av «pakka» for innreisende studenter. Ålesund har «Advancing Nursing Practice» (15SP) og Trondheim «Global Health» (5SP). I tillegg gis det i Ålesund mulighet for å ta bacheloroppgaven (15SP). Gjøvik har ingen kurs som del av pakke for innreisende studenter. Internationalization@home. Denne del av internasjonalisering omhandler hva de studenter som er «hjemme» får av internasjonale erfaringer og perspektiv gjennom sitt utdanningsløp. Her inngår undervisning på engelsk, engelsk litteratur men ikke minst å dra nytte av/lære av det flerkulturelle miljø i studentgruppene. Gjøvik har pr nå ingen emner som er tilrettelagt og undervises på engelsk, mens det har Ålesund og Trondheim. Dette må tas med i videre arbeid med emnebeskrivelsene 4.7 Innpassing av videreutdanninger Ikke aktuelt for vår undergruppe.

56 10 av 41 5 Undergruppens anbefalinger Undergruppa anbefaler at: Ny felles studieplan innfases fra studieåret Det opprettes ett felles studieprogramråd med representasjon fra ansatte og studenter fra de tre studiestedene, samt fra helseforetakene og kommunene. Den beskrevne sluttkompetanse som er i tråd med nasjonale anbefalinger og tilpasset NTNUs krav til formuleringer legges til grunn ved utarbeiding av ny studieplan. Tidligst mulige endringer for enkelte felles emner vil være studieåret Studieprogramledelse for utvikling av ny studieplan organiseres som et prosjekt. Vi mener dette er vesentlig for a) utvikling ny studieplan samt b) sikker drift av de nåværende studieprogram i utviklings- og ikke minst i perioden der det nye studieprogrammet innfases. Tilstrekkelige ressurser i dette arbeidet er vesentlig. I oppstart av arbeid med ny studieplan bør det legges ned arbeid med læringssyn og hvilket syn på sykepleievitenskap som skal ligge til grunn for den nye studieplanen. Dette vil være av vesentlig betydning for å innfri en visjon om at sykepleiere fra NTNU er «klinisk dyktige, innovative og kritisk tenkende». Det utarbeides emner/moduler på engelsk Internationalization@home innarbeides i emnebeskrivelser. Tverrprofesjonell samarbeidslæring er del av områdeemne. Når det gjelder veiledede praksisstudier (5 emner som utgjør 75SP) anbefales at Emnebeskrivelser har felles læringsutbyttebeskrivelser og felles omfang av obligatoriske arbeidskrav i veiledet praksis, herunder samordnede operasjonaliserte vurderingskriterier. Veiledningsmodeller har lokale variasjoner og videreføres ved de tre campus. Det er et stort potensiale for utvikling av nye modeller for veiledning. Gruppa har delte meninger om: Organisering av de 5 praksisstudiene ved de tre campus forblir uendret. Gjøviks begrunnelse for dette er fortsatt tilbud om desentralisert deltidsutdanning og det høye antallet studenter som skal gjennomføre emnene i et godt samarbeid med kommuner og helseforetak. Ålesund og Trondheim ønsker å jobbe mot lik organisering av praksisemner og at studieplanen bør videre være styrende for hvordan en eventuell deltidsutdanning organiseres. 6 Eventuelle andre innspill til arbeidet med faglig integrasjon innen helsefag NTNU s ambisjon for Helse gir retning for utvikling av studieprogram som møter dagens og fremtidens behov for innen helsetjenesten på ulike nivå. Krav om tverrfaglig kompetanse nevnes spesielt, samt at studiene skal være forskningsbaserte. Undergruppe for sykepleie anbefaler at det legges til rette for utvikling av tverrprofesjonell samarbeidslæring i de ulike studieprogrammene innen helse. Simulering som metode for læring bør også videreutvikles og være en del av læringsmetodene i de ulike studieprogram. Vi anbefaler også at det samarbeides med aktuelle forskningsmiljø slik at man med bakgrunn i forskning har kunnskap om hvilke konsekvenser slike metoder har for studentenes læring.

57 11 av 41 7 Vedlegg 7.1 Likheter og ulikheter i fagplaner for Ålesund, Trondheim og Gjøvik TEMA ÅLESUND TRONDHEIM GJØVIK KOMMENTAR/STATUS SLUTTKOMPETANSE VEILEDET PRAKSIS Kriterier for vurdering. Alle VP 15 SP Første VP uke 1-10 Alle VP 15 SP Første VP uke 1-10 Alle VP 15 SP Første VP uke 14 - Alle bygger på SUFAL s, men det er noen ulikheter. Diskuteres 18. mai. Likt De fleste VP er likt plassert. VP i 1. år er ulikt plassert Arbeidsgruppe er nedsatt. BA OPPGAVE 15 SP siste semester 15 SP siste semester 20 SP siste semester Gjøvik har 5 SP mer på dette Arbeidsgruppe er nedsatt. ANATOMI/FYS/BIOKJEMI 9 SP 15 SP (inkl mikrobio) 14 SP (inkl mikro/hyg) Nasjonal prøve SAMFUNNSVIT EMNER 6 SP i 1. år, 5 SP siste år Ingen egne 5 SP første år, 10 SP siste år HELSEFR OG FOREB SYKEPLEIE Felles læringsutbytte Emneansvarlige arbeider med undervisningsopplegg Ikke igangsatt 10 SP i tredje år 5 SP i første år Ikke eget emne Ikke igangsatt FERDIGHETSTRENING Ikke egne emner 10 SP i første år 10 SP første år. 5 SP 2.år Ikke igangsatt SYKDOMSLÆRE PSYKIATRI SYKDOMSLÆRE Ikke eget emne Ikke eget emne 5 SP i andre år Gjøvik bør vurdere dette. 6 SP i første år, 7 SP i andre år 15 SP i andre år Totalt 15 SP (inkl psyk) 2. år Ikke igangsatt

58 12 av 41 TEMA ÅLESUND TRONDHEIM GJØVIK KOMMENTAR/STATUS ETIKK OG SYKEPLEIETEORI 5 SP i andre år Ikke eget emne Ikke eget emne Ikke igangsatt GERIATRISK SYKEPLEIE 7 SP i første år Ikke eget emne Ikke eget emne Ikke igangsatt ANDRE SYKEPLEIE- EMNER Første år: Grunnleggende sykepleie (12SP) Andre år: Sykepleie til ulike pasientgr. 3.sem (8SP) Andre år: Sykepleie til ulike pasientgr. 4.sem (10SP) Første år: Sykepleie første år (10SP) Andre år: Sykepleie andre år (15SP) Tredje år: Sykepleie tredje år (10SP) Første år: Klinisk sykepleie I (15SP) Andre år: Klinisk sykepleie II (10SP) Ikke igangsatt

59 13 av Teoretiske emners tema, arbeidskrav, vurderingsform og tid Tabellen gjelder NTNU i Trondheim, Ålesund og Gjøvik organisert etter studieår Nat vit fag: blått. Samf vit: rødt Sykepleievit: grønt Emnenavn - SP Emnets tema Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar SPL 1004 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og hygiene (14SP) Anatomi og fysiologi Mikrobiologi og hygiene HSYK1007 Anatomi, fysiologi, biokjemi (12 stp HSYK 1008 mikrobiologi Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og hygiene Arbeidskrav Inntil 2 Forkurs - Forelesninger øvingsoppgaver - prøveeksamen Ped metoder Forelesninger, gruppearbeid, lab.øvelser, nettstøttet læring, oppgaveløsning, samling(er)/seminar(er), veiledning Vurderingsform Elektronisk flervalgstest 1 time (15%) i mikrobiologi og hygiene Nasjonal prøve -Skriftlig individuell Karakterskala A - F A-F A-F SM Anatomi, fysiologi og biokjemi (12 SP) Anatomi, fysiologi, biokjemi To arbeidskrav (Skriftlig arbeidshefte og en MC test med minimum 80% rette svar Obligatorisk fremmøte 70% Forelesning Seminar Prøveeksamen Nasjonal prøve Tid/eksamens-tidspunkt Desember 1. sem Desember 1. sem Desember. 1. semester Emnenavn - SP SPL 1012 Klinisk sykepleie I (15SP) HSYK 1004 Sykepleie 1 studieår - (10 SP) SY Grunnleggende sykepleie (12 SP)

60 14 av 41 Emnets tema Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Sykepleie- fag og funksjon Sykepleie- funksjon og ansvar I Sykepleie, fag, teorier og modeller I Sykepleiens arbeids- og beslutningsprosesser I Grunnleggende sykepleie I Menneskets grunnleggende behov I Sentrale begreper i klinisk sykepleie I Pasient og pårørendeperspektivet I Sykepleie til eldre pasienter I Eldre, helse og tjenestebehov Å bo og å arbeide i en institusjon Vanlige sykdommer og plager hos eldre Kunnskapsbasert sykepleie I Etikk I Helselovgivning I Kunnskapsbasert praksis I Forskning og vitenskap I Sykepleie i forhold til grunnleggende behov Sykepleieprosessen Etiske teorier og yrkesetikk Kommunikasjon og samhandling Forebyggende og helsefremmende sykepleie Gerontologi/aldersendringer Hygieniske prinsipper Sykepleiedokumentasjon Sykepleiefagets historie og tradisjon Teorier og modeller i sykepleie Relevante lover og forskrifter Psykologi Sosiologi og sosialantropologi Førstehjelp Organisering av kommunehelsetjenesten Vitenskapsteori, forskningsprosess og oppgaveskriving Injeksjonsteknikk Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Grunnleggende behov Sykepleieprosessen og Sykepleiedokumentasjon Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, fagutvikling, forskning og sykepleie Kunnskapsbasert praksis, Faglig skriving, Sykepleieteorier: V Henderson og F Nightingale Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (menneskesyn og verdier, taushetsplikten) IP: Pasientens seng og omgivelser, Ernæring, Munnstell, Hygiene, Forflytning, Subcutane injeksjoner, blodsukkemåling, legemiddelhåndtering, respirasjon, sirkulasjon, temperatur Førstehjelp og DHLR

61 15 av 41 Arbeidskrav Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar 3 obligatoriske arbeidskrav individuelt og i grupper Gruppeoppgave hygiene Individuell skriftlig oppgave ped pleieplan Gruppeoppgave samfunnsvitenskapelige tema drøfting Basisgrupper 5 samlinger situasjonsbeskrivelser med «oppdrag» en med fremlegg Internpraksis/Ferdighetstrening: 6 øvingsdager MC tester før Internpraksis 2 skriftlige arbeidskrav Ferdighetstest Obligatorisk fremmøte 70% Ped metoder Forelesninger, gruppearbeid, obl oppgaver, refleksjon, samling(er)/seminar(er), veiledning Forelesninger, basisgruppearbeid, Seminarer, simulering Vurderingsform Skriftlig eksamen 5 timer Skriftlig individuell skoleeksamen Forelesninger Arbeid individuelt og i grupper Simulering Skriftlig individuell skoleeksamen, 4 timer Karakterskala F A-F A-F Tid/eksamens-tidspunkt Heltid: 2.sem. uke 11 Deltid: 2. sem. Uke 19 2 sem fra vår 2017 April Desember, 1. semester Emnenavn - SP Emnets tema SPL 1092 Menneske, helse og samfunn I (5SP) Kognitive prosesser Kommunikasjon og samspill Utviklings- og personlighetspsykologi SS Samfunnsvitenskapelige emner I (6 SP) Psykologi Sosiologi/sosialantropologi: Makt og roller Samhandling i et flerkulturelt perspektiv

62 16 av 41 Arbeidskrav Ped metoder Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Helse og mestring Velferdsstaten Kulturelle fortolkningsrammer Makt og avmakt Sosiale roller og relasjoner Essay, forelesninger, gruppearbeid, film og nettbaserte ressurser Kommunikasjon, ledelse og konfliktløsning Helserett og helsepolitikk Et gruppearbeid i kommunikasjon Obligatorisk fremmøte 70% Forelesninger Gruppearbeid i kommunikasjon Vurderingsform Hjemmeeksamen 72 timer Skriftlig skoleeksamen 3 timer Karakterskala A-F A-F Tid/eksamenstidspunkt Heltid: 1.sem uke 39 Emnenavn - SP Emnets tema Arbeidskrav Deltid: 2.sem uke 3 SPL 1004 MED Medikamentregning (1 SP) Måleenheter Dose, mengde, styrke Infusjoner og fortynning HSYK1003 Medikamentregning og legemiddelhåndtering (5 SP) Medikamentregning Legemiddelhåndtering Pasientsikkerhet Ferdighetstrening med fokus på dokumentasjon av forordnet og administrert legemiddel til pasient, beregning av dose, mengde og styrke. Desember, 1. semester SM Medikamentregning (2 SP) Medikamentregning: Dose, styrke, mengde Aktuelle regneoperasjoner i forhold til ulike legemiddelformer Obligatorisk fremmøte 70%

63 17 av 41 Ped metoder Vurderingsform Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Forelesninger, nettbasert læring, oppgaveløsning, veiledning Digital eksamen som må være feilfri Ferdighetstreninger og forelesning Skriftlig individuell eksamen Forelesninger Seminarer i grupper med oppgaver Regnetrening Skriftlig skoleeksamen 2 timer (planlegges omgjort til elektronisk eksamensform) Karakterskala Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Tid/eksamens-tidspunkt Heltid uke 13 Emnenavn - SP Emnets tema Deltid uke 22 PRU 1002 Praksisrettet undervisning SE 1 (10 SP) Arbeidsforflytningsteknikk I Hygieniske prinsipper Sengeredning Assistanse v/pers hygiene Sengebad Spisehjelp Spesielt munnstell Observasjon puls, BT, temp., respirasjon I Førstehjelp/basal HLR I Subcutane og intramuskulære injeksjoner Kateterisering av kvinner 2 sem semester: mars og mai HSYK 1001 Praktiske ferdigheter i sykepleie (10 SP) Basale smittevernrutiner Forflytningsteknikk Ivaretakelse av personlig hygiene Respirasjon, sirkulasjon og temperaturregulering Ernæring og munnhelse Eliminasjon 3. semester: august og september

64 18 av 41 Arbeidskrav Ped metoder Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Dokumentert deltakelse i PRU Forelesninger, gruppearbeid, lab.øvelser, refleksjon, veiledning, simulering, refleksjon i grupper, erfaringslæring, skillstation Trening på ferdighetsavdeling/simulering - lærerveiledning Tema: Hygiene, respirasjon og sirkulasjon, eliminasjon, ernæring, Vurderingsform Passeringstest -Individuell vurdering av praktiske ferdigheter på ferdighetsrom Karakterskala Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Tid/eksamens-tidspunkt Før VPS sem fra neste studieår flyttes til desember 2016 (1 sem) Emnenavn - SP Emnets tema SM Ernæring, mikrobiologi, hygiene (3 SP) Energibalanse Ernæring næringsstoffer Infeksjoner sykehusinfeksjoner Resistensutvikling Normalflora, smittekjeden, smittevern Arbeidskrav Obligatorisk fremmøte 70% Ped metoder Forelesninger

65 19 av 41 Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Vurderingsform Skriftlig skoleeksamen 2 timer/eller omgjøres til en obligatorisk passeringstest Karakterskala Tid/eksamens-tidspunkt (planlegges omgjort til digital prøve) A-F Desember, 1. semester Emnenavn - SP Emnets tema Arbeidskrav Ped metoder Vurderingsform Karakterskala Tid/eksamens-tidspunkt Emnenavn - SP HSYK1005 Helsefremmende og forebyggende sykepleie (5 SP) Helsefremmende og tertiærforebyggende sykepleie til en pasient (på individnivå) med helsesvikt Ressurser, mestring, livskvalitet og salutogenese Helhetlig perspektiv på helse Innføring i prosjektarbeid Forelesninger gruppearbeid, posterpresentasjon, kafedialog Gruppeeksamen hjemme Bestått/ikke bestått 2 sem (innlev) SM Sykdomslære, farmakologi og legemiddelhåndtering (6 SP)

66 20 av 41 Emnets tema Arbeidskrav Ped metoder Vurderingsform Karakterskala Tid/eksamen-stidspunkt Emnenavn - SP Emnets tema Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Generell patologi, sykdomslære, farmakologi Patofysiologi Legemiddelhåndtering Undersøkelsesmetoder og diagnostiske prosedyrer To arbeidskrav derav en MC test med krav om 80% rett svar Forelesninger i ulike former Skriftlig skoleeksamen 4 timer A-F Mai/juni 2. semester SY Geriatrisk sykepleie (7SP) Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Den eldre pasienten; helsesvikt, aktivitet, sykepleie ved lungesvikt, sirkulasjonssvikt, demens, hjerneslag, diabetes. Å bo på sykehjem/institusjon. Sykepleie ved livets slutt, Åndelige og eksistensielle behov. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Omsorg (KMartinsen), helse, sykdom, livskvalitet. Yrkesetiske retningslinjer. Vitenskapsteori intro til kvalitativ og kvantitativ metode,

67 21 av 41 Arbeidskrav Ped metoder Vurderingsform Karakterskala Tid/eksamens-tidspunkt Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Litteratursøk og Kunnskapsbasert praksis Ferdighetstrening: Intramuskulære injeksjoner Kateterisering Venøse blodprøver 1 Arbeidskrav: Skriftlig arb krav; sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Pedagogisk pleieplan 2 Litteratursøk med analyse av vitenskapelig artikkel Obligatorisk fremmøte 70% Simulering Forelesning Internpraksis Litteratursøk i datalab Fremlegg Seminarer Skriftlig skoleeksamen 4 timer A - F Mai/juni 2. semester Emnenavn - SP SPL 2031 Sykdomslære somatikk (10 SP) HSYK2003 sykdomslære og farmakologi (15 SP) SM Sykdomslære og farmakologi (7 SP) Emnets tema Generell patologi og farmakologi Hjerte/kar og blodsykdommer Generell patologi og farmakologi Generelle patofysiologiske prosesser Hematologi, fordøyelse, nyre, nevrologi, øre,nese,hals, hud, endokrinologi, gynekologi, ortopedi, revma, pediatri,

68 22 av 41 Arbeidskrav Ped metoder Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Sykd i nervesystem og bevegelsesorganer Sykd i resp organer og ØNH sykd Sykd i endokr organer, diab mell Sykd i fordøyelsesorg og næringsbehov ved sykdom Sykd i nyrer og urinveger, væske/elektrolytt- og syre/base forstyrrelser Traumatologi, skader, forgiftninger og førstehjelp Gynekologi og pediatri Forelesninger, gruppearbeid, nettbasert læring, refleksjon Sykdomslære knyttet til sykdom og skade i Respirasjonsorganene Sirkulasjonsorganene Nervesystemet Bevegelsesapparatet Hormonsystemet Fordøyelsesorganene Utskillelsesorganene Infeksjonsforsvaret Sykdomslære ved psykiske lidelser Barn og sykdom Gamle og sykdom Undersøkelsesmetoder og diagnostiske prosedyrer Farmakologisk, kirurgisk og annen behandling Forelesninger Seminarer miniforelesningpasientkasustikk - gruppearbeid plenum Elektroniske flervalgstester traumatologi, taransfusjon, anestesi Farmakologi Undersøkelsesmetoder: (rtg og scopi) Et arbeidskrav: MC test med krav om 80 % rett svar Obligatorisk fremmøte 70% Forelesninger Selvstudium Vurderingsform Skriftlig eksamen, 4 timer Skriftlig individuell Skriftlig skoleeksamen 5 timer

69 23 av 41 Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Karakterskala A-F A-F A-F Tid/eksamens-tidspunkt Heltid: 4.sem uke 4 Emnenavn - SP Emnets tema Arbeidskrav Ped metoder Vurderingsform Karakterskala Deltid: 5.sem uke 37 SPL 2041 Sykdomslære psykiatri (5 SP) Angstlidelser Stemningslidelser Psykoser, schizofreni Personlighetsforstyrrelser Spiseforstyrrelser Post traumatisk stresslidelse Rusmisbruk Alderspsykiatri Psykofarmaka Forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsning, refleksjon Skriftlig eksamen 3 timer A-F Tid/eksamens-tidspunkt Heltid: 3.sem uke 41 Deltid: 4.sem uke 15 Emnenavn - SP Emnets tema sem Oktober 3. semester SY Sykepleie til ulike pasientgrupper 3. semester (8 SP) Fokus på medisinsk og kirurgisk sykepleie

70 24 av 41 Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Kunnskapsbasert praksis Generell kirurgisk sykepleie Sykepleie til pasienter med hjerneslag Sykepleie til pasienter med infeksjonssykdommer Sykepleie til pasienter med nyre- og urinveissykdommer Sykepleie til pasienter med mage-/tarmsykdommer Sykepleie til pasienter med gynekologiske sykdommer Sykepleie til pasienter med ortopediske sykdommer Sykepleie til pasienter med multitraume Internpraksis: PVK, Infusjoner, tolking av prøvesvar Dokumentasjon Arbeidskrav Ped metoder Vurderingsform Karakterskala Kvalitative forskningsmetoder 70% obligatorisk fremmøte Arbeid i grupper med fremlegg Forelesning Casearbeid med fremlegg Simulering Skriftlig skoleeksamen 5 timer A-F

71 25 av 41 Tid/eksamens-tidspunkt Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Emnenavn - SP Kliniske sykepleie II (10 SP) HSYK20014 Sykepleie 2 studieår (15 SP) Emnets tema Sykepleie- fag og funksjon II Sykepleie- funksjon og ansvar II Sykepleie fag, teorier og modeller II Sykepleiens arbeidsbeslutnings- og dokumentasjonsprosesser II Grunnleggende sykepleie II Sentrale begreper i klinisk sykepleie II Pasient og pårørende perspektivet II Sykepleie til akutt, kritisk, langvarig og kronisk syke pasienter II Sykepleie ved somatiske og psykiske lidelser Sykepleie til pasienter i ulike livsfaser Organisering og ledelse i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsbasert sykepleie II Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom og lidelse Førstehjelp defibrillatorassistert hjerte- og lungeredning Kommunikasjon og samhandling med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke pasienter og deres pårørende Pasienter som opplever kriser og traumer Sykepleiedokumentasjon Yrkesetikk og etiske problemstillinger Helse og livskvalitet ved helsesvikt Barn og unge utsatt for omsorgssvikt og seksuelle overgrep Helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering Kulturforståelse Brukermedvirkning, autonomi og medbestemmelse Oktober 3. semester SY Sykepleie til ulike pasientgrupper 4. semester (10 SP) Sykepleie til mennesker som bor hjemme, mennesker med psykiske lidelser, rehabilitering, langvarig og alvorlig sykdom, TPS, barn og deres pårørende, døende pasienter, pårørende, sykepleie ved smerter Faglig og vitenskapelig grunnlag: Kvantitative forskningsmetoder, Forskningsetikk, anvendelse av sykepleieforskning Ferdighetstrening: Kirurgiske sår, Stomi, O2 behandling Dokumentasjon

72 26 av 41 Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Etikk II Helselovgivning II Kunnskapsbasert praksis II Forskning og vitenskap II Sykepleierens pedagogiske funksjon Forskning og fagutvikling i sykepleie Relevante lover og forskrifter Teorier og modeller i sykepleie Informasjonssøk og kildekritikk Organisering av helsetjenesten Arbeidskrav Idelab 24 Tre obligatoriske arbeidskrav Individuell skriftlig - oppgave psykisk helse Gruppeoppgave klinisk oppgave tema Barn, Barneprosjektet grupper intervju av sykepleier- fremlegg Pedagogisk oppgave DHLR Gruppearbeid om barn og deres pårørende Et individuelt gruppearbeid: Analyse av forskningsartikkel. Opponentskap og respondentskap Obligatorisk fremmøte 70% Ped metoder Vurderingsform Forelesninger, gruppearbeid, nettbasert læring, obligatoriske oppgaver, samlinger/seminarer, veiledning Individuell hjemmeeksamen, 6 virkedager Forelesninger Ferdighetstreninger/ simulering blodprøvetaking, PVK, Kliniske observasjoner Skriftlig individuell Karakterskala A-F A-F A-F Simulering, ferdighetstrening, Forelesning Gruppearbeid med veiledning Semesteroppgave Tid/eksamens-tidspunkt Heltid: 4.sem uke sem Mars 4. semester

73 27 av 41 Emnenavn - SP Emnets tema Arbeidskrav Ped metoder Vurderingsform Karakterskala Tid/eksamens-tidspunkt Emnenavn - SP Emnets tema Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Deltid: 5.sem uke 51 PRU 2002 Praksisrettet undervisning SE 2 (5 SP) Basal hjerte og lungeredning II sertifisering Førstehjelpsøvelse Oksygenbehandling og sug Perifert venekateter SY Etikk og sykepleieteori (5 SP) Historisk utvikling av sykepleieteori Aktuelle sykepleieteorier Sentrale begrep Etisk grunnlagsteori og prinsipper, samtykkekompetanse og medbestemmelse, profesjonsetikk og dømmekraft Systematisk etikkarbeid, etisk relasjonsmodell som analyseverktøy Et gruppearbeid med fremlegg Obligatorisk fremmøte 70% Forelesning Plenumsdiskusjon Hjemmeeksamen 3 dager A-F Mars 4. semester

74 28 av 41 Arbeidskrav Ped metoder Vurderingsform Karakterskala Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Infusjoner og infusjonspumper med med tilsetting Forflytningsteknikk II Sentralt venekateter BT og puls II Enteral og parenteral ernæring Gruppedynamikk Selvmordsproblematikk Kommunikasjon og samhandling med psyk syk pasient Dokumentert deltakelse Forelesninger, gruppearbeid, lab.øvelser, refleksjon, veiledning, simulering, skillstation, erfaringslæring Passeringstest Bestått/ikke bestått Tid/eksamens-tidspunkt Før VP 3002 Emnenavn - SP Emnets tema HSYK 3004 Sykepleie 3 studieår (10 SP) Sykepleie til pasienter med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse og sammensatte helseproblemer Pasienterfaringer knyttet til langvarig sykdom,

75 29 av 41 Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar funksjonsnedsettelse og sammensatte lidelser (inkludert rus og rusavhengighet) Mestring Rehabilitering Helsefremmende kommunikasjon Sosial støtte Symptomlindring ved langvarig sykdom og komorbiditet Sosiologi og sosialantropologi (1 studiepoeng Institusjon og institusjonell teori Velferd Kommunikasjon, ledelse og konflikthåndtering Profesjon og jurisdiksjon, makt, tillit og autonomi Selvledelse, faglig ledelse og teamledelse Tverrprofesjonell samhandling og teamdannelsemikrosystemer Helsefremmende kommunikasjon i arbeidslivet Konfliktforståelse og konflikthåndtering

76 30 av 41 Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon Organisering av helsetjenesten, helsepolitikk og helse- og arbeidsrett Helsepolitiske prioriteringer Helsetjenesteutvikling reformer og forskning Organisering, styring og ledelse av helse- og omsorgstjenesten Verdi- og målkonflikter, kvalitet, effektivitet og integritet Helsetjenesten som arbeidsplass E-helse og velferdsteknologi Arbeidskrav Ped metoder Vurderingsform Karakterskala Basisgrupper med nærværsplikt, ferdighetstreninger og simulering Tverrsam -Nærværsplikt to dager Forelesninger Gruppearbeid med øvingsoppgaver som forberedelse til eksamen Skriftlig individuell A-F

77 31 av 41 Tid/eksamens-tidspunkt Emnenavn - SP Emnets tema Arbeidskrav Ped metoder Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar SPL 3013 Helse og samfunn II (10 SP) Helse og sosialpolitikk Lovverk og forskrifter Velferdsstaten II Kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten Empowerment og brukermedvirkning Velferdsteknologi Universell utforming Helse og mestring II Innlevering i mappe inntil 4 gruppebaserte og 1 individuell oppgave Forelesninger, gruppearbeid, nettstøttet læring, obligatoriske 6 sem flyttes til desember (5 sem) fra studieåret 2017/18 HSYK 3001 Global Health (5 SP) SS Samfunnsvitenskapelige emner II (5 SP) International and national public health Health determinants and indicators: fundamental prerequisites for health Global disease panorama Health, disease and treatment in a cultural perspective Cultural sensitivity and cultural competence The nursing role in a global perspective Human rights in a national and global perspective Forelesninger Seminar med fremlegg Kommunikasjon, ledelse og konfliktløsning: TPS, Klinisk ledelse/teamutvikling, konfliktforståelse og løsning, endrings- og forbedringskompetanse. Sosiologi: ulike perspektiv, Institusjonsteori, Velferd. Helsepolitikk og helserett: folkehelse/helsefremming, helsepolitiske prioriteringer, hels- og arbeidslovgivning, Verdi- og målkonflikter, helsetjenesten som arbeidsplass, samarbeid, samhandling, samordning. Profesjoner og profesjonsutvikling. Deltagelse i gruppearbeid og fremlegg i de tre hovedtemaene Obligatorisk fremmøte 70% Forelesning Arbeid i grupper med fremlegg Plenumsdiskusjon Selvstudium

78 32 av 41 Vurderingsform Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar oppgaver, samlinger/seminarer En av de gruppebaserte trekkes for sensur, pluss den individuelle oppgaven Gruppeeksamen Karakterskala A-F Bestått/ikke bestått A - F Tid/eksamens-tidspunkt Heltid: 5. sem ca uke 50 Emnenavn - SP Emnets tema Deltid: 6.sem ca uke 24 Skriftlig skoleeksamen 5 sem -nov Mai/juni 6. semester SY helsefremmende og forebyggende arbeid (10 SP) Sykepleierens funksjon og ansvar, folkehelsearbeid, helseopplysning, arbeidshelse, livsfaser og helse, svangerskap, fødsel, barsel. Kvalitativ forskningsmetode, prosjektarbeid. Sykepleierens pedagogiske funksjon, juridiske rammer, empowerment, brukermedvirkning, læring, helsefremming, veiledning. Sosiologi og sosialantropologi: Profesjonell identitet, rolleforståelse i tverrprofesjonelt samarbeid. Kropp, helse, sykdom. Migrasjon, globalisering, globale helseutfordringer. Folkehelse og migrasjon

79 33 av 41 Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Arbeidskrav Obligatorisk fremmøte 70% Ped metoder Vurderingsform Karakterskala Tid/eksamens-tidspunkt Emnenavn - SP Emnets tema Bacheloroppgave i sykepleie (20 SP) Forskning og fagutvikling i sykepleie Kunnskapsbasert praksis III Forskningsdesign og metode Søk og bruk av litteratur Forskningsetikk Sykepleie fag, teorier og modeller III HSYK 3003 Bacheloroppgave i sykepleie (15 SP) Sykepleieteori- og modeller Vitenskapsteori og forskningsmetode Fagkritiske valg og vurdering av forskning Forskningsetikk Forelesning, Prosjektarbeid i grupper Fremlegg i grupper Observasjonspraksis Simulering Prosjektoppgave i grupper Gruppeveiledning Bestått/ikke bestått Desember 5. semester SY Bacheloroppgave i sykepleie (15 SP) Valgfritt tema knyttet til yrkesgrunnlaget Systematisk litteraturstudie Litteratursøk og kritisk granskning Refleksjons over yrkesetiske utfordringer Forskningsetikk Emnet kan også erstattes med følgende alternativ: Bacheloroppgave: Empirisk studie eller Bacheloroppgave: Global helse

80 34 av 41 Arbeidskrav Ped metoder Gjøvik Trondheim Ålesund Kommentar Skisse til BA oppgave Foreløpig plan BA oppgave Aktiv deltakelse i seminar med opponent og respondentskap 2 obligatoriske veiledninger Presentasjon av BA oppgave i seminar Forelesninger, gruppearbeid, samlinger/seminarer, veiledning 3 Bachelor seminar med fremlegg obligatorisk individuell obligatorisk veiledning Fremlegg, individuell veiledning Problemstilling og prosjektplan må være levert og godkjent av veileder i løpet av 5. semester Seminarer med presentasjon, respondent- og opponentskap Obligatoriske veiledninger Skriftlig veiledningsgrunnlag skal være levert til veileder før alle seminar Obligatorisk fremmøte 70% Forelesninger Seminar med opponentskap og respondentskap Veiledning Vurderingsform Hjemmeeksamen i gruppe Skriftlig individuell besvarelse Skriftlig oppgave 8000 ord Karakterskala A - F A - F A F Oppgaven skrives i par (eller individuelt etter søknad) Muntlig individuell høring Tid/eksamens-tidspunkt 6. sem - Innlevering uke 20 6.sem Innlevering sem - Mai/juni

81 35 av Delrapporter utarbeidet for undergruppen Bacheloroppgaven i sykepleie ved NTNUs tre studiesteder - kartlegging De emneansvarlige for Bacheloroppgaven i sykepleie i Gjøvik, Trondheim og Ålesund har kartlagt faglig innhold og praktisk organisering av bacheloroppgaven ved de tre studiestedene. Gruppen har bestått av Bente Thyli (Gjøvik), Jorunn Andrea Brænd (Trondheim) og Gerd EM. Nordhus (Ålesund). Sistnevnte har ledet gruppen. Vi har utarbeidet en matrise som gir oversikt bacheloroppgaven i sykepleie innenfor de tre programmene. En samlet gjennomgang viser at det er både likheter og forskjeller. Følgende er likt ved alle studiesteder: Oppgaven er lagt til studiets 5. og 6. semester Innleveringstidspunkt er i slutten av mai Karakterskala: A-F Metode: systematisk litteratursøk Tema/problemstilling: selvvalgt med krav om relevans for bachelor i sykepleie Læringsutbytter er i stor grad like innholdsmessig, men med noe forskjellig ordlyd Alle benytter en kombinasjon av veiledningsseminarer med opponent- og respondentskap, og individuell veiledning/veiledning i gruppe Studentene utarbeider prosjektplan/-skisse Obligatoriske arbeidskrav er knyttet til deltagelse på seminarer/veiledning og innlevering av prosjektplan/-skisse Metode for referering: Harvard Innlevering: Elektronisk med automatisk plagieringskontroll Veileder (intern sensor) + ekstern sensor bedømmer oppgaven Veilederne danner team som har jevnlige møter. Følgende er (delvis) ulikt: Antall studiepoeng: 15 i Trondheim og Ålesund, 20 i Gjøvik Antall ord: i Trondheim og Ålesund, i Gjøvik (alle med +/- 10 %) Format: Gruppeoppgave i Gjøvik og Ålesund, individuell oppgave i Trondheim Eksamen: kun skriftlig innlevering i Trondheim, skriftlig innlevering med muntlig presentasjon (uten innvirkning på karakteren) i Gjøvik, skriftlig innlevering med muntlig høring/karakterjustering i Ålesund. Veiledning: I Gjøvik og Trondheim tildeles én veileder pr oppgave. I Ålesund får studenter som skriver i gruppe (par) en hoved- og en biveileder. Disse samarbeider om å veilede flere studentgrupper. Ved kontinuasjon kan samme oppgave forbedres i Gjøvik og Ålesund. Ny oppgave må skrives i Trondheim. Varianter av oppgaven tilbys et begrenset antall studenter i Trondheim og Ålesund (bacheloroppgaven som empirisk studie, bacheloroppgaven med fokus på global helse) og som forskningsprosjekt (Trondheim). Dette gjøres ikke i Gjøvik. Pensum/ressurslitteratur: noe felles litteratur, men også en del ulikheter. F.eks. bruker alle Bjørk og Solhaug (2008); Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie; og Nortvedt, M., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L.V., og Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert. En arbeidsbok (2. utg). Både Gjøvik og Ålesund bruker Christoffersen, L. m.fl. (2015) Forskningsmetode for sykepleierutdanningene, og Forsberg, C. og Wengström, Y. (2013): Att göra systematiska litteraturstudier, 3. utgave. Som oversikten viser er det mange likheter både når det gjelder faglige og organisatoriske aspekter, samtidig som det er en del forskjeller. Etter vår vurdering er mange av forskjellene knyttet til formaliteter, og vil være relativt enkle å harmonisere. De ulikhetene som fremstår som mest omfattede er knyttet til kulepunkt 3 og 4: format og eksamen. Her er det ved de tre studiestedene forskjeller som vil kreve faglige diskusjoner samt

82 36 av 41 organisatoriske og ressursmessige tilpasninger dersom en tar sikte på harmonisering. Samtidig danner de mange likhetene et godt utgangspunkt med tanke på videre arbeid med faglig integrasjon. For utfyllende informasjon vises det til vedlagte matrise. Ålesund/Trondheim/Gjøvik Gerd EM Nordhus (sign). Jorunn Andrea Brænd (sign.) Bente Thyli (sign.) Praksisstudier BA Sykepleie - i NTNU Undergruppens sammensetning: Janne-Rita Skår Emneansvarlig Kliniske studier i sykepleie-psykisk helsearbeid Ålesund Birgitta Hansen Lunde Emneansvarlig Kliniske praksisstudier med fokus på gr.leggende sykepleie Trondheim Margret Gyda Wangen Emneansvarlig Kliniske praksisstudier kirurgi Trondheim Ingrid Fonstad Kleiven Emneansvarlig Veiledet praksis i medisinsk og kirurgisk sykepleie- Gjøvik Marit Helene Sund Storlien Emneansvarlig Veiledet praksis i grunnleggende sykepleie i kommunal heldøgns omsorg - Gjøvik Siv Sønsteby Nordhagen (leder for gruppa) Praksiskoordinator/Studieprogramansvarlig BA Sykepleie - Gjøvik Mandat fastsatt av lederne ved de 3 sykepleieutdanningen og undergruppe BA Sykepleie i faglig integrasjons prosjekt: - Kartlegge likheter/ulikheter i emnebeskrivelser-vurderingskriterier og veiledningsmodeller - Anbefalinger: om disse er åpenbare Arbeidsprosessen Undergruppa startet sitt arbeid med et første møte via Skype 26.mai. I samarbeid ferdigstilte vi matrisen for kartlegging innen 1.juli (se vedlegg) Arbeidsmøtet ble gjennomført 10 august med fysisk tilstedeværelse for undergruppen på Gardermoen. På emneansvarlig samlingen på Oppdal presenterte vi vår arbeidsprosess pr dags dato for de resterende emneansvarlige for veiledet praksis (i alt 14 emneansvarlige). Emneansvarligegruppen kvalitetssikret kartleggingen og kom med anbefalinger for videre arbeid. Løypemeldingen ble godkjent i siste møte for undergruppen på Skype 17.oktober Generelt for kartleggingsarbeidet De tre studiestedene har alle 5 praksisperioder som hver er på 15 studiepoeng = 300timer (i sum 75 SP)(Kunnskapsdepartementet 2008). For alle tre gjelder at første veiledede praksisperiode er i første studieår (2. semester) i kommunale institusjoner. Plasseringen av praksisperioden i 2. semester er imidlertid ulik. Trondheim og Ålesund har en firedeling av studenter i praksis for de fire resterende praksisperioder. Det innebærer at alle studentene har praksis innen alle fire områder (medisin, kirurgi, psykiatri, kommunehelsetjeneste), men at rekkefølgen er ulik. Grunnen til dette er stort antall studenter i forhold til antall studieplasser i praksis. Gjøvik har tredeling av studentene for praksis i spesialisthelsetjenesten (medisin, kirurgi, psykiatri) mens heltidskullene har kommunehelsetjeneste som siste praksisperiode samtidig. Her har Samhandlingsreformen med påfølgende meldinger påvirket det didaktiske studieplanarbeidet (Helse - og omsorgsdepartementet 2009). Plasseringen av disse fire praksisperiodene i kalenderuker er nokså lik for de tre studiestedene.

83 37 av 41 Noen av forskjellene er resultat av praktiske/organisatoriske utfordringer med å gjennomføre praksisstudier for et stort antall studenter. Emnebeskrivelsene Læringsutbyttene inkluderer samme tematikk og innhold, men det er forskjell i konkretiseringsgrad. Det er en taksonomisk progresjon i læringsutbyttene i emnebeskrivelsene fra første til siste praksisperiode ved de 3 campusene. Gjøvik gjennomfører hospiteringspraksis på føde/barsel og helsesøstertjenesten for alle studenter i løpet av henholdsvis veiledet praksis i medisinsk sykepleie og veiledet praksis i kommunal sykepleietjeneste, jf. Rammeplan, s.14 «Praksis må inkludere erfaring fra forebyggende helsearbeid, svangerskaps- og barselomsorg og pediatrisk sykepleie». For å imøtekomme dette gjennomfører Trondheim en prosjektuke i Sykepleie til barn og unge som en del av praksisstudier i 2. (P3) eller 3. (P4) studieår. Studentene får tildelt et relevant pediatrisk tema og skal utarbeide en plan for kunnskapsinnhenting og gjennomføre et praksisbesøk med intervju av sykepleier ved en barneavdeling. Våren 2017 vil Trondheim gjennomføre et pilotprosjekt der noen grupper skal ha simulering i stedet for praksisbesøk og intervju. Prosjektet avsluttes med seminar/presentasjon for medstudenter, lærere og sykepleiere fra praksis. I Ålesund har studentene fokus på barnesykepleie gjennom en 7 dagers bolk med undervisning, gruppearbeid og simulering, og fremlegg for medstudenter og lærere. Dette er lagt til teoriblokka i sykepleiefagets 4.semester. I emnet «helsefremmende og forebyggende sykepleie» hospiterer studentene hos ulike aktører (fra barselavdeling til seniorsenter) i 2 til 4 dager. De intervjuer sykepleiere og skriver en eksamen i grupper med presentasjon for medstudenter og lærere i etterkant. Benyttet karakterskala i praksisstudier er bestått / ikke bestått på de 3 campusene Obligatoriske arbeidskrav: De 3 studieprogrammene har alle obligatoriske arbeidskrav i de 5 praksisemnene. Innhold, omfang og antall er ulikt ved de 3 campusene. Vurderingskriteriene Vurderingskriteriene er en operasjonalisering av læringsutbyttene i emnebeskrivelsene. Dermed har kriteriene samme tematikk og innhold. Konkretiseringsgraden er gjenkjennbar for de 3 studiestedene. Veiledningsmodeller I kommunehelsetjenestens praksisstudier er det i samarbeid med praksisfeltet utviklet ulike veiledningsmodeller ved de 3 campus: I Ålesund gjennomføres veiledningen av sykepleierstudentene som er i praksis i kommunale institusjoner (2.semester) gjennom tradisjonellmodellen (en til to sykepleiere en student og en lærer i et 3-partses forhold), og gjennom veiledning i grupper av veilederteam. Når studentene har praksis i hjemmesykepleien og i psykisk helsearbeid (i kommunen) veiledes de gjennom tradisjonellmodellen. Gjøvik gjennomfører i ca. ½ partene av kommunene en gruppeveiledningsmodell (SVIP). Gjøvik har også et samarbeid med distriktskommuner om teknologiske verktøy benyttet i veiledning og vurdering (Skype og Norsk helsenett). Dette rasjonaliserer og fleksibiliserer samarbeidet. Samarbeidet er formalisert med samarbeidsavtaler med NTNU i Gjøvik for 26 kommuner i Oppland.

84 38 av 41 Trondheim gjennomfører praksis i 2-spann eller i gruppe ved kommunale institusjoner i 1.års praksis. Dette innebærer at 2 studenter veiledes av 1 sykepleier, eller at en gruppe på 4-6 studenter veiledes av 2-3 sykepleiere (veilederteam). I 2. og 3. studieår innen psykiskhelse og hjemmebasertomsorg veiledes studentene etter tradisjonellmodell. I spesialisthelsetjenestens praksisstudier (medisinsk kirurgisk og ca. 50% av praksisplasser innen psykisk helse) Trondheim gjennomfører praksisstudier i tradisjonellmodell i 2. og 3. studieår Ålesund gjennomfører praksisstudier i tradisjonellmodell i 2. og 3. studieår. I enkelte sengeposter praktiseres parpraksis og gruppepraksis. Gjøvik gjennomfører praksisstudier innen kirurgi og medisin i Sykehuset Innlandet (SI). Her er samarbeidet forankret i samarbeidsavtale der hovedveiledermodellen er styrende: En hovedveileder ansatt i SI har hovedansvaret for ca. 20studenter pr 100%-stillingsressurs. Kontaktlærer veileder hovedveileder, mens hovedveileder veileder de daglige veilederne ved de pr nå 9 studenttette postene. Anbefalinger 1. Organiseringen av de 5 praksisstudie-periodene ved de 3 campusene forblir uendret. Dette begrunnes med et høyt antall studenter som skal gjennomføre emnene og et godt organisert samarbeid med kommuner og helseforetak ved de 3 campusene. 2. Gjøvik gjennomføre veiledet praksis i kommunehelsetjenesten som siste praksisstudiet i studieløpet. Dette med bakgrunn av et særs godt samarbeid med de 26 kommunene i Oppland. Dette er i tråd med helsetjenestesatsning i kommunene og en bevisst dreining av studieløpet i tråd med utdannings samfunnsmandat og dermed et stort rekrutteringsbehov av sykepleiekompetanse i kommunalsektor (Kunnskapsdepartementet 2012). 3. I tillegg har Gjøvik et deltids-desentralisert utdanningstilbud som benytter praksisfeltet i perioden som heltidskullene ikke er i praksisstudier. 4. En konsekvens av sammenslåing til et studieprogram med felles organisering av praksisstudier for BA Sykepleie vil være at de 3 campus må redusere studenter på studieprogrammene, og at Gjøvik vil måtte legge ned sitt desentraliserte studietilbud innen BA Sykepleie. 5. Emnebeskrivelsenes innhold samordnes med felles læringsutbytter og omfang av obligatoriske arbeidskrav i de 3 studieprogrammene. 6. Felles emnebeskrivelser vil også kunne gi samordnede operasjonaliserte vurderingskriterier. 7. Vi bør arbeide for felles elektronisk emneevaluering i praksisstudiene. 8. Veiledningsmodeller har ulike lokale variasjoner og videreføres ved de ulike campusene. Her ser vi stort potensiale for videre samarbeid for utvikling av nye modeller. Dette må sees i sammenheng med samarbeid i kommuner og helseforetak i ulike regioner. Vedlegg: Kartleggingsmatriser: 1., 2., og 3.studieår Referanser Helse - og omsorgsdepartementet (2009). "Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid." Stortingsmelding nr. 47. from Kunnskapsdepartementet (2008). "Rammeplan for sykepleieutdanning." from 08.pdf.

85 39 av 41 Kunnskapsdepartementet (2012, ). "Utdanning for velferd Samspill i praksis." Stortingsmelding nr.13 ( ). from html?id= Legemiddelregning Oppsummering av kartlagte data: Emnestruktur: Studiestedene skiller seg i forhold til omfanget av emnet: Trondheim har et integrert fag på 5 stp i Legemiddelregning og legemiddelhåndtering, men læringsutbyttebeskrivelsene gjelder bare legemiddelregning. Gjøvik og Ålesund har hhv 1 og 2 stp. Alle studiesteder har emnet i 2. semester. Læringsutbytte: Gjøvik og Ålesund har et mer konkretisert læringsutbytte enn Trondheim. Pedagogiske metoder: Alle tre studiesteder legger vekt på kombinasjonen av forelesninger, oppgaveløsning og veiledning. Vurderingsform: Individuell skoleeksamen (2 t) ved alle studiesteder. Gjøvik har digital eksamen. Anbefalinger: Gruppen ønsker å arbeide videre med synkronisering av læringsutbyttet, dele erfaringer om undervisningsformer og kartlegge mulighetene for en felles digital eksamen Sykdomslære Oppsummering av kartlagte data: Emnestruktur: Gjøvik har delt inn emnet i 10 stp somatikk (emnekode: SPL 2031) og 5 stp psykiatri (emnekode: SPL 2041). Plassert i hhv 4. og 3. semester (?) Trondheim har et emne (emnekode: HSYK2003) på 15 stp. Plassert i 3. semester. Psykiatri inngår Ålesund har delt inn emnet i to med hhv 6 (SM100315) og 7 stp (SM200115). Plassert i hhv 2. og 3. semester. Psykiatri inngår i 2. semestersemne, men er vurdert flyttet til 3. semester Temaer er i høy grad sammenfallende ved alle tre utdanningssteder. Læringsutbytte: Tradisjonelt beskrevet læringsutbytte, men kun Ålesund har læringsutbytte knyttet til ferdigheter i emnet. Pedagogiske metoder: Alle tre studiesteder har varierte pedagogiske metoder. Spenner fra forelesninger til gruppearbeid og simulering. Vurderingsform: Individuell skoleeksamen ved alle studiesteder Anbefaling: Gruppen ser det som formålstjenlig å arbeide videre med synkronisering av læringsutbytte, pensumanbefalinger (anbefalt litteratur som er felles) og organisering og nivå på eksamen.

86 40 av Internasjonalisering Oppsummering av kartlegging Med bakgrunn i mandat fastsatt av lederne ved de tre sykepleierutdanningene og undergruppe BA sykepleie i faglig integrasjonsprosjekt, er det gjennomført en kartlegging av internasjonalisering ved tre sykepleieprogrammene. Kartleggingen er gjennomført av en gruppe bestående av: Solveig Granseth: Studieprogramleder/internasjonal koordinator for BA sykepleie, NTNU Gjøvik. Wanja Jørgensen: Ansvarlig for utvekslingsprogrammet for BA sykepleie og videreutdanning PVI, NTNU Trondheim. Gerd Elisabeth Meyer Nordhus: Internasjonal koordinator ved Avdeling for helsefag (BA sykepleie og videreutdanninger), NTNU i Ålesund I henhold til mandatet skulle gruppen kartlegge likheter og ulikheter når det gjelder: Partnere Utvekslingsperioder Saksbehandling Faglig innhold/ emneområder Faglig forberedelse og debriefing etter hjemkomst Oppfølging av innreisende studenter Engelskspråklige emner Gruppen har utarbeidet en matrise (vedlagt)som gir en detaljert oversikt over internasjonalisering innenfor sykepleierutdanningen ved de tre studiestedene. En samlet gjennomgang viser at det er både likheter og forskjeller, og vi kan oppsummere følgende hovedpunkter: Alle studiesteder har Erasmus- og Nordplus-avtaler samt andre typer avtaler med land utenfor Europa. Alle har utreisende studenter innenfor alle avtaletyper, men i varierende omfang. For heltidsstudenter forgår utvekslingsoppholdet i studiets 4., 5. eller 6. semester De samme kriterier ligger i all hovedsak til grunn for utvelgelse av studenter til utvekslingsopphold på alle de tre studiestedene (jfr. matrise). Studenter som reiser ut blir enten: a) tatt opp som studenter ved det utenlandske lærestedet og følger opplegget der, og blir da i all hovedsak fulgt opp av partneruniversitetets ansatte. Dette er mest vanlig ved Erasmus- og Nordplus utveksling, men varierer ift. avtaler utenfor Europa. Opplegget ved partneruniversitetet kvalitetssikres da på forhånd av NTNU. b) ikke tatt opp ved utenlandsk lærested, men følger et opplegg organisert av NTNU. I Trondheim og Ålesund kan studentene velge spesielle praksisemner til dette formålet. Studentene følges da opp av fagansatte ved NTNU, ofte i samarbeid med personer hos avtalepartner. Dette gjelder i all hovedsak studiesteder i land utenfor Europa og da spesielt i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Ved de aller fleste studiesteder består utvekslingsoppholdet av praksisstudier i ulike deler av helsetjenesten. Noen steder kombineres dette med teorifag. Studenter som reiser ut forberedes på ulike måter, og forberedelsen er mest omfattende for studenter som skal til Afrika, Asia eller Sør-Amerika, med større organiserte opplegg før avreise. Når studentene kommer hjem følges de opp på ulike måter, men også her er opplegget mer omfattende for studenter som har vært i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. Saksbehandling ifm. utveksling foregår i samarbeid mellom administrasjon og fagpersoner, og rutinene varierer noe fra studiested til studiested. For tiden foregår det en tilpasning til nye felles rutiner som er i ferd med å etableres i det fusjonerte NTNU. Det som er felles for alle er imidlertid

87 41 av 41 en sterk faglig medvirkning i hele prosessen. Fordi sykepleierutdanningen er underlagt rammeplanen, er en faglig kvalitetssikring av stor betydning i internasjonaliseringsarbeidet. Når det gjelder innreisende studenter, kommer de fleste fra Erasmus og Nordplus partnere. Det er få/ingen inneisende studenter fra land utenfor Europa. Studiestedene har ulike former for introduksjonsprogrammer og faglig opplegg. De innreisende studentene gjennomfører vanligvis praksisstudier i ulike deler av den norske helsetjenesten. I Trondheim og Ålesund tilbys de innreisende studentene emne(r) på engelsk, i Trondheim Global Health (5 stp) og i Ålesund Advancing Nursing Practice (15 stp) og Bachelor s Thesis in Nursing (15 stp). For mer detaljert informasjon om de ulike punktene, vises det til vedlagte matrise. Anbefalinger for videre diskusjon/samarbeid: Internasjonalisering er et stort satsingsområde ved NTNU, og vil være en viktig del av virksomheten ved sykepleierutdanningene også i årene fremover. Det vi etter denne kartleggingen ser på som viktige områder for videre diskusjon og samarbeid er: Fellesavtaler versus egne campusavtaler? (hva som er mulig og hva hensiktsmessig). Hva med nye avtaler fortrinnsvis fra NTNU avtaleporteføljen? I helsefag må de fagansatte inn for å kvalitetssikre rammer og faglig innhold (Når-hvem og hvordan skal denne prosessen foregå?) Felles rutiner og regler for søknadsprosess, utvelgelse av studenter, mottak av innreisende osv. Hvordan arbeide videre med dette? Hvordan sikre en tilfredsstillende finansiering av det faglige og administrative internasjonaliseringsarbeidet på programnivå? Dette er spesielt viktig innenfor sykepleie, som er rammeplanregulert, og der det er lite utvalg av partnere med engelskspråklige tilbud innenfor sitt program, noe som stiller store krav til kvalitetssikring av det faglige innholdet i utvekslingstilbudet. Innreisende program (teori og praksisstudier). Herunder inngår å etablere og/eller videreføre engelskspråklige moduler egnet for å inngå i et innvekslingsprogram. I tillegg kan det være aktuelt å diskutere arbeid opp mot praksisfeltet ift. mottak av ikke- norskspråklige studenter i praksisstudier. Det bør arbeides videre med å legge til rette for innreisende studenter fra Asia, Afrika og Sør Amerika. Samarbeidspartnere i Gruppen mener med dette å ha oppfylt sitt mandat knyttet til kartlegging av internasjonaliserings arbeidet innenfor BA i sykepleie ved de tre studiestedene, samt anbefalinger for diskusjoner og samarbeid videre. Ålesund/Gjøvik/Trondheim Gerd EM Nordhus (sign). Solveig Granseth (sign.) Wanja Jørgensen (sign.)

88 1 av 24 Rapport fra undergruppe for faglig integrasjon: Avansert klinisk sykepleie + ABIOK/videreutdanninger Innledning Undergruppen foreslår å samordne de to eksisterende masterstudiene i sykepleie ved NTNU til ett felles masterstudium i klinisk sykepleie med flere studieretninger fra høsten Mastergradsstudiet vil være et svar på kompetansebehov både i spesialist- og kommunehelsetjenesten, og i samsvar med NTNUs ambisjon for utviklingen av helsefagene. 1. Undergruppens medlemmer Marit Kvangarsnes - professor (leder) Berit Lindahl - professor Sigrid Lerstad Thorsnes - førstelektor Øyvind Ellingsen - professor Erik Solligård - førsteamanuensis Marie Louise Hall-Lord - professor Lars Svarthaug - universitetslektor Solveig Struksnes førstelektor Inger Hilde Hagen - stipendiat Astrid Rønsen - førstelektor Guri Rasmussen - førstelektor Astrid Bjørnerheim Hynne - førstelektor Viggo Mastad - universitetslektor Gunnhild N Furnes administrativ ressursperson 2. Arbeidsprosess Gruppa har hatt seks arbeidsmøter (10. mai, 31. mai, 1. juni, 18. august, 13. september, 6. oktober og 8. november) inkludert en todagers workshop. Med ett unntak har arbeidsmøtene vært i Trondheim. Det har vært arbeidet mellom møtene med delproblemstillinger. Medlemmene ble invitert til å komme med innspill til sluttrapporten etter det siste møtet. Arbeidsgruppen er stor og har ikke vært fulltallig på noen av møtene. De fleste av representantene har møtt på nesten alle møtene. Svanhild Schønberg har deltatt på de fleste møtene i undergruppen. Hun har gitt viktige innspill og avklaringer til arbeidet. I juni 2016 fikk gruppen en rapportmal som tydeliggjorde forventningene til gruppens arbeid. Marit Kvangarsnes og Svanhild Schønberg ble 18.oktober invitert til et møte ved St. Olavs hospital der det ble gjort rede for arbeidet med å samordne de ulike utdanningstilbudene og hvordan det videre arbeidet var planlagt. Fra St. Olavs hospital deltok forskningsdirektør Petter Aadahl, helsefaglig sjef Grete Samstad og avdelingssjef sykepleie Hovedintensiv Trude Småvik. Anestesilege/førsteamanuensis Erik Solligård og Øyvind Ellingsen, Prodekan DMF deltok også. Representantene fra St. Olavs hospital gav uttrykk for at de ønsket å være involverte i det videre arbeidet med studieplanene.

89 2 av Relevans for samfunn og arbeidsliv og samsvar med NTNUs ambisjon for helsefagene I punkt 3 er det beskrevet hvordan dagens utdanningstilbud svarer på samfunnsbehov og hvordan gruppens forslag oppfyller NTNUs ambisjon for helsefagene. Mastergradsstudier i sykepleie Sykepleiere får gjennom fullført mastergradsstudier forskningsbasert, etisk og erfaringsbasert kunnskap som vil anvendes for pasientsikkerhet, forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling. Kunnskapen gir også mulighet for forskning og fagutvikling i kliniske miljøer både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere med videreutdanning har spesialiserte funksjoner i både spesialist- og kommunehelsetjenesten og har vesentlig betydning for at helsetjenesten skal kunne levere trygge og effektive tjenester. Gjennom mastergradsstudier utvikles og styrkes kompetansen. Såvel kliniske som akademiske fagmiljøer har et ønske om at videreutdanningene heves til mastergradsnivå (Rapport Merverdi av Master i sykepleie, 2015). Flere høgskoler og universitet har funnet modeller for hel eller delvis innpassing av videreutdanning i mastergradsstudier, deriblant i Ålesund og Gjøvik. Ved NTNU er det allerede etablert Master i avansert klinisk sykepleie den kritisk syke (Ålesund) og Master i klinisk sykepleie (Gjøvik). Begge ble etablert for å møte nye kompetansebehov i kommuneog spesialisthelsetjenesten. Mastergradsstudiene ble akkreditert i 2012 (Ålesund) og 2007 (Gjøvik). I Ålesund vart det første gang uteksaminert 10 mastergradskandidater i 2015, i 2016 avla 2 stk. eksamen og det er ca. 15 kandidater som forventes å avslutte våren Gjøvik har sommeren 2016 uteksaminert 87 kandidater, 25 ventes å levere i desember 2016 og ytterligere 25 våren Helsepolitiske reformer, samt utviklingen i forskning og medisinsk teknologi har ført til at avanserte medisinsk behandling er overført til kommunehelsetjenesten. Det er for eksempel krav om at alle kommuner fra 2016 har øyeblikkelig hjelp døgnopphold, som er et tilbud til pasienter som tidligere ble behandlet i spesialisthelsetjenesten. Avansert klinisk sykepleie er et nytt kompetanseområde i sykepleie i Norge, som gir mulighet for at sykepleiere kan ta et utvidet ansvar for helsetjenester. Den demografiske utviklingen fører til at vi får flere eldre med komplekse og sammensatte sykdomstilstander. Dette krever styrket kompetanse både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Mastergradstudier i avansert klinisk sykepleie gir breddekompetanse i samsvar med politiske føringer. I Meld. St. 26, 2015 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet blir sykepleiere med master i avansert klinisk kompetanse etterspurt. Det er behov for sykepleiere med styrket klinisk kompetanse for at brukere med sammensatte behov skal motta gode og trygge tjenester. Også i Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) blir det pekt på behovet for sykepleiere med mastergrad i avansert klinisk sykepleie. En viktig rolle for avanserte kliniske sykepleiere er å gjennomføre systematiske helseundersøkelser og helhetsvurderinger av pasientens helsetilstand og behov for helsehjelp. Å veilede pasienter og pårørende om legemidler, sykdom og behandlingstiltak er også viktige oppgaver. Avanserte kliniske sykepleiere vil kunne spille en viktig rolle i kommunenes øyeblikkelig hjelp døgntilbud, og inngår i teamarbeid om pasienter med kritiske, kroniske og komplekse sykdomstilstander. I spesialisthelsetjenesten vil avanserte kliniske sykepleiere kunne ta et utvidet ansvar for helsehjelp, for eksempel i poliklinikker. En sykepleier med mastergrad kan arbeide selvstendig og kunnskapsbasert og delta i forsknings- og innovasjonsarbeid.

90 3 av 24 ABIOK/videreutdanninger Spesialisthelsetjenesten har behov for spesialsykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv, operasjonog kreftsykepleie. Alle spesialutdanningene har rammeplaner som gir føringer for læringsutbytter, innhold, arbeidsformer, kliniske studier og vurdering. For å imøtekomme samfunnets behov for denne typen kritisk kompetanse tildeles utdanningsinstitusjonene studieplasser uttrykt ved kandidatmåltall for ABIOK-utdanningene. NTNUs tildeling er for tiden på 134 plasser, basert på følgende fordeling mellom høgskolene: Trondheim 83, Gjøvik 20, Ålesund 31. I Trondheim tilbys også eksternfinansiert videreutdanning i Avansert Klinisk Sykepleie (60 stp.). Utdanningen er utviklet i samarbeid med St. Olavs Hospital, og er først og fremst innrettet mot funksjoner i spesialisthelsetjenesten, men rekrutterer også fra primærhelsetjenesten. Utdanningen har flere fellesemner med ABIO-utdanningene. Utviklingen i spesialisthelsetjenesten med krav om bedre utnyttelse av operasjonsstuekapasiteten, gir økt behov for spesialsykepleiere. Mangel på anestesi-, intensiv og operasjonssykepleiere kan føre til redusert operasjonskapasitet. Spesialisthelsetjenesten er avhengig av tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å kunne gi befolkningen et tilgjengelig og godt tilbud, både akutt og planlagt (Fremtidens spesialsykepleier, 2016). Det er heller ikke nok barnesykepleiere for å opprettholde tilfredsstillende kapasitet og kompetanse. Samtidig slås det fast at helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde (Meld. St ). En kartlegging (Rapport ABIO Ressurs 2015) tyder på en framtidig mangel på spesialsykepleiere, og det blir viktig både med rekruttering og utdanning til ABIO spesialitetene. Et stigende antall pasienter med kreft og avansert kreftbehandling i sykehus gir et behov for kreftsykepleiere. Helsedirektoratets innspill til nasjonal strategi på kreftområdet ( ) viser til et økt utdanningsbehov for kreftsykepleiere både i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I nasjonal kreftstrategi ( ) blir kreftsykepleiere foreslått i kreftkoordinatorstillinger i kommunen når det gjelder samhandling og organisering av pasientforløp mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Kreftsykepleiere arbeider også i sykehjem og hjemmetjeneste med oppfølging av pasienter med kreft og ulike pasientgrupper i palliativ fase. Spesialsykepleiere skal gjennom utdanningen tilegne seg funksjonsdyktighet innen et gitt spesialområde for å dekke helsetjenestens behov. Samtidig skal en spesialsykepleier delta i utvikling av faget. I samsvar med Utdanning for velferd (Meld. St. 13, ) skal utdanningssystemet unngå at videreutdanninger blir blindveier et akademisk utdanningsløp. Videreutdanningene bør utvikles og integreres i masterløp. I Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St. 11) beskrives det at sykepleiere med mastergrader kan gi sykehusene bedret kompetanse, men at videreutdanning i mange tilfeller vil være tilstrekkelig for å møte sykehusenes behov. Det er derfor viktig å utdanne både spesialsykepleiere og sykepleiere med mastergrader som kan bidra til faglig utvikling, kvalitetsarbeid og innovasjon. Ambisjon Ved NTNU vil en videreutvikle, samordne og styrke etablerte utdanninger. Undergruppens forslag innebærer at det blir etablert et mastergradsstudium i klinisk sykepleie med ulike studieretninger. Forslaget innebærer også at det utdannes spesialsykepleiere som ønsker å avslutte etter 60 eller 90 studiepoeng. Mastergradsstudiet vil være et svar på kompetansebehov både i spesialist- og kommunehelsetjenesten, og i samsvar med NTNUs ambisjon for utviklingen av helsefagene. Det finnes i dag forskning som underbygger eksisterende mastergradsstudier, men det er behov for å utvikle og styrke forskningen innen sentrale områder i de ulike studieretningene. Mastergradsstudiet bør utvikles i samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten. Et mastergradstudium i klinisk sykepleie må kvalifisere til opptak på ph.d.

91 4 av Vurdering av punkter i mandatet 4.1 Likheter og forskjeller mellom dagens studieprogram Her følger en kort tekst der likheter og forskjeller mellom dagens studieprogrammer presenteres. For øvrig vises til den detaljerte beskrivelsen i vedleggene 1-3. Mastergradene Mastergradstudiet i klinisk sykepleie (Gjøvik) og i avansert klinisk sykepleie, den kritisk syke (Ålesund) har både likhetstrekk og ulikheter. Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie ble akkreditert av NOKUT i 2007 og har ulike spesialiseringer. Mastergradsstudiet i avansert klinisk sykepleie ble akkreditert i Studiet gir en breddekompetanse for å møte behovene til den kritisk, kronisk og komplekst syke. Mastergradstudiet i klinisk sykepleie (Gjøvik) følger rammeplanene for ABIO-utdanningene med krav om 45 stp. praksisstudier. Mastergradstudiet i avansert klinisk sykepleie (Ålesund) har veiledet klinisk praksis på ca. 400 timer som retter seg mot den framtidige funksjonen som avansert klinisk sykepleier. Masteroppgavene i begge studiene har et omfang på 30 stp., men oppgavens form varierer. Emnestrukturen ellers varierer. I Ålesund er emnestørrelsen 15 eller 30 stp. I Gjøvik varierer emnestørrelsen fra 5 til 30 stp. Metodeemnene har et ulikt omfang i mastergradsstudiene. Studiet i Gjøvik har 50 stp. og Ålesund har 30 stp. vitenskapsteori, forskningsmetode og faglig skrivning når mastergradsoppgaven holdes utenom. Mastergradstudiet i avansert klinisk sykepleie i Ålesund gir innpass med inntil 60 stp. fra AIOutdanningene. Mastergradstudiet i klinisk sykepleie i Gjøvik har AIO-utdanningene på 90 stp. som en del av mastergraden. Fagmiljøet i Gjøvik er sammensett av 6 professorer i sykepleie, 8 førsteamanuensis, 2 førstelektorer og 2 universitetslektorer. I Ålesund har med ett unntak har alle emneansvarlige førstekompetanse eller professor/dosentkompetanse på relevante fagområder. Fagmiljøet er sammensett av 2 professorer i sykepleie, 2 dosenter, 8 førsteamanuensis, 1 førstelektor og 2 universitetslektorer. I disse tallene inngår både fagpersoner i hele og reduserte stillinger. ABIOK-videreutdanningene Videreutdanningene innen ABIOK-sykepleie ved Ålesund, Trondheim og Gjøvik, samt barnesykepleie i Trondheim, har rammeplaner på 60 eller 90 stp. Rammeplanene er tolket ulikt på de tre studiestedene med ulike emner, arbeids- og vurderingsformer. Praksisstudiene er også organisert ulikt og utformet på ulike måter i fagplanene. AIO-utdanningene har felles undervisning, men med ulikt omfang på de ulike studiestedene. Kreftutdanningen i Ålesund og Trondheim har i varierende grad felles undervisning med ABIO-utdanningene på grunn av ulike rammeplankrav.

92 5 av Ett felles studieprogram Gruppen foreslår at det blir etablert ett masterprogram i klinisk sykepleie med fire studieretninger. Master i klinisk sykepleie blir organisert som ett felles studieprogram med en studieprogramleder. Utdanningen tilbys i alle tre studiebyene. Ett studieprogram i klinisk sykepleie vil møte arbeidslivets behov for kompetanse, stimulere til faglig samarbeid om undervisning og forskning og føre til mer effektiv bruk av ressurser. Ett felles studieprogram vil også kunne styrke utdanningskvalitet og bidra til økt forskningsaktivitet innen relevante områder. Dette studiet gir grunnlag for opptak til ph.d. Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie med ulike studieretninger kan illustreres med denne modellen: MASTER I KLINISK SYKEPLEIE 120 stp Anestesi Intensiv Operasjon Avansert klinisk sykepleie Modellen viser et mastergradsstudium i klinisk sykepleie med fire studieretninger. Studieretningene anestesi, intensiv og operasjon er en videreføring av mastergradsutdanning i klinisk sykepleie i Gjøvik. Studieretningen avansert klinisk sykepleie viderefører mastergradsutdanning i avansert klinisk sykepleie fra Ålesund. Det foreligger også et alternativt forslag til organisering fra representantene fra Gjøvik, jamfør vedlegg 4. Det bør oppnevnes en studieretningskoordinator for hver av retningene. Disse bør samarbeide med relevante kliniske fagmiljø. Studieretningen Avansert klinisk sykepleie samordner følgende tilbud: - Master i avansert klinisk sykepleie, Ålesund (120 stp.) - Master i klinisk sykepleie, allmenn fordypning, Gjøvik (120 stp.) - Videreutdanning i kreftsykepleie (60 stp.), Trondheim - Videreutdanning i kreftsykepleie (60 stp.), Ålesund - Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie (60 stp.), Trondheim

93 6 av Ett felles studieprogramråd Undergruppen foreslår at det opprettes ett felles studieprogramråd med medlemmer fra alle tre studiebyene og med eksterne representanter fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Undergruppen foreslår også at det opprettes ett programutvalg for hver studieretning. Et viktig mandat for studieretningsutvalgene vil være å samordne studieretningene og spesialutdanningene med felles emner, læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. 4.4 Felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå Undergruppen har utarbeidet et utkast til felles læringsutbytter for mastergradsutdanning i klinisk sykepleie: Mastergrad i klinisk sykepleie har som mål å utdanne spesialsykepleiere og sykepleiere med mastergrad i anestesi-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. I tillegg har mastergraden studieretningen avansert klinisk sykepleie. Mastergrad i klinisk sykepleie har fire studieretninger som kvalifiserer til opptak på ph.d. Læringsutbytter kan beskrives på tre nivå. Utkast til det første nivået beskriver den felles kompetansen som alle kandidater i mastergradsstudiet skal ha oppnådd. Nivå 2 beskriver læringsutbytter for videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie og for avansert klinisk sykepleie. Nivå 3 beskriver læringsutbytter for emnene. Etter endt utdanning skal kandidaten: Kunnskap ha avansert kunnskap om sykepleie, omsorg og medisinsk behandling til pasienter med kritiske, kroniske og komplekse sykdomstilstander ha avansert kunnskap om pasient, pårørende og helsepersonell sine opplevelser/erfaringer ved kritisk, kompleks og kronisk sykdom ha kunnskap om sykdom i et livsløps-, flerkulturelt og kjønnsperspektiv ha inngående kunnskap om faktorer på individ-, og systemnivå som kan påvirke pasientforløpet ha avansert kunnskap om samhandling på individ- og systemnivå ha inngående kunnskaper om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk ha inngående kunnskap om kompetanse- og kvalitetsutvikling, forbedringsarbeid og pasientsikkerhet Ferdigheter kunne utøve klinisk sykepleie på en faglig forsvarlig måte i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper og verdier og samfunnets forventninger kunne yte klinisk sykepleie til relevante pasientgrupper i samsvar med yrkesetiske retningslinjer kunne samle inn, analysere, kritisk vurdere, dokumentere og formidle relevant informasjon på en presis måte

94 7 av 24 kunne identifisere og forebygge komplikasjoner som følge av behandling kunne formidle ulike former for forsknings- og utviklingsarbeid kunne gjennomføre et forskningsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske og juridiske retningslinjer Generell kompetanse kunne ivareta brukerperspektivet i omsorg og behandling kunne klinisk observere og vurdere pasienter med kritiske og komplekse sykdomstilstander kunne undervise og veilede pasienter, pårørende, kollegaer og studenter kunne ta beslutninger i komplekse situasjoner og utøve ledelse i samsvar med yrkesetiske og juridiske retningslinjer kunne samhandle og kritisk reflektere med involverte aktører i helse- og sosialsektoren kunne planlegge, gjennomføre og evaluere klinisk sykepleie i et pasientsikkerhetsperspektiv kunne kritisk vurdere egen kompetanse og læringsbehov kunne bidra til innovasjon, forskning og fagutvikling i klinisk praksis kunne forholde seg kritisk analytisk til forsknings- og utviklingsarbeid 4.5 Felles emner/emnebeskrivelser og eksamener Undergruppen har arbeidet med mulige modeller for emnestrukturen i de ulike retningene i mastergradsstudiet i klinisk sykepleie. To slike mulige modeller følger i vedlegg 5 og 6. Videre arbeid med emner med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser må gjøres våren Internasjonalisering Eksisterende utvekslingsopphold innen spesialsykepleierutdanningene er gjerne av kortere varighet. Relativt korte utdanninger gir begrensede muligheter for internasjonalt opphold. Opphold i utlandet kan være aktuelt i forbindelse ved masteroppgaven. Det må bygges videre på eksisterende internasjonale kontakter som er relevante for mastergradsstudiet. Internasjonalt samarbeid om forskning bør også inngå som en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet. 4.7 Innpassing av videreutdanninger Videreutdanningene AIOK inngår i ulike studieretninger i mastergradstudiet i klinisk sykepleie. Helsesøsterutdanning kan gi innpass i mastergraden med 60 stp. Ellers kan videreutdanninger med tilsvarende læringsutbytter som mastergradsstudiet i klinisk sykepleie få innpass. 5. Undergruppens anbefalinger I NTNU vil en videreutvikle, samordne og styrke etablerte utdanninger. Undergruppens forslag innebærer at det blir etablert et mastergradsstudium i klinisk sykepleie med ulike studieretninger. Mastergradstudiet vil være et svar på kompetansebehov både i spesialist- og kommunehelsetjenesten, og i samsvar med NTNUs ambisjon for utviklingen av helsefagene. Forskningsmiljø som underbygger mastergradsstudiet er under utvikling og må styrkes. Mastergradstudiet blir utviklet i samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten. Videreutdanninger som inngår i mastergradsstudiet i klinisk sykepleie kan avsluttes etter 60 eller 90 studiepoeng.

95 8 av 24 Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie med ulike studieretninger og spesialsykepleieutdanninger (ABIOK) kan samordnes fra og med Utdanningene tilbys i alle tre studiebyene. Det er viktig at studieprogrammet tar opp i seg at kandidatene som uteksamineres både skal være gode klinikere/spesialsykepleiere og ha forskningskompetanse som kvalifiserer for opptak til ph.d.- studium. Dette er en utfordring med en rammeplanstyrt «spesialsykepleierutdanning» på 90 studiepoeng hvor 45 studiepoeng er praksis. Forslag til konkretisering av det videre samordningsarbeidet etter 2016: - Det bør settes ned arbeidsgrupper for studieplanutvikling for de ulike studieretningene i mastergradsstudiet i klinisk sykepleie. Disse gruppene bør bestå av fagpersoner med relevant kompetanse for de ulike emnene. Også fagpersoner fra de ulike helseforetakene og fra kommunehelsetjenesten bør delta. - Studiestedene Trondheim, Gjøvik og Ålesund samarbeider om å planlegge og gjennomføre studietilbudene. - Gjennom samarbeidsarenaer utvikles forskningsmiljøer knyttet til de ulike studieretningene. Masterstudentene kan slik inngå i forskende fellesskap ved NTNU, i helseforetakene og i kommunene. - Det bør utvikles læringsstøttesystem som understøtter en god implementering av felles studieplaner og samarbeid om undervisning. - Det er behov for å kartlegge hva som finnes av relevante internasjonale samarbeidsavtaler. Undergruppen mener i samsvar med Meld. St. 13 ( ) at videreutdanninger skal tilbys på masternivå og ikke utgjøre en såkalt «blindvei» i et akademisk løp (Rapport fra arbeidsgruppe: ABIOK-utdanningene og kliniske mastere, 2015). Når man skal utdanne kandidater som både er gode klinikere og er forskningskompetente, så bør man vurdere om alle 90 studiepoeng kan telle, eventuelt om det kreves noe mer metodefag, som grunnlag før masteroppgaven på 30 studiepoeng. Videreutdanningene i AIO utvikler felles studieprogram med tanke på start høst Utdanningene tilbys i alle tre studiebyene. Det bør arbeides videre med studieplanene og planlegging av den praktiske gjennomføringen av utdanningene. Det ulike studiemiljøene må også samordne tilgrensende utdanninger slik at læringsmiljøene på mastergradsstudiet i klinisk sykepleie blir store nok for et kvalitativt godt studiemiljø. St. Meld 18 Konsentrasjon for kvalitet, strukturreform i universitets- og høgskolesektoren peker på at vi må få mer solide og stabile fagmiljøer som vil heve nivået på utdannings- og forskningskvaliteten. Den foreslåtte modellen for mastergradsutdanning i klinisk sykepleie kan utvikles videre med nye studieretninger som for eksempel barnesykepleie. Modellen kan også videreutvikles ved helt eller delvis å samordne videreutdanninger som eksempelvis helsesøster, jordmor, kardiologi og akuttsykepleie.

96 9 av Eventuelle andre innspill til arbeidet med faglig integrasjon innen helsefag - Også helsesøsterutdanning og andre kliniske videreutdanninger med tilsvarende læringsutbytter som Master i klinisk sykepleie kan få innpass i Master i klinisk sykepleie. - De eksisterende masterprogram fra Gjøvik og Ålesund og ABIOK-utdanningen i Trondheim, Gjøvik og Ålesund har tilsvarende læringsutbytter som emnet Eksperter i team, og disse vil bli videreført i kommende studieplan for videreutdanning og master i klinisk sykepleie. Dette bør derfor kunne utgjøre grunnlag for en søknad om fritak for dette emnet i mastergradsutdanningen.

97 10 av 24 VEDLEGG 1 MASTERUTDANNINGENE ÅLESUND GJØVIK Navn Mastergrad i avansert klinisk sykepleie Master i klinisk sykepleie Mål for studietilbudene Studenten skal kunne gi avansert klinisk sykepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Studiet gir en breddekompetanse for å møte behovene til pasienter med komplekse, kroniske og kritiske sykdomstilstander. Intensivutdanningens første 60 stp og avansert klinisk sykepleie har felles studieplan og læringsutbytter. Masterprogrammet retter seg mot autoriserte sykepleiere innenfor kommune- og spesialisthelsetjenesten som ønsker å videreutvikle og fordype sin kliniske og vitenskapelige kompetanse innenfor sykepleiens kunnskapsområde. Studieprogrammet inkluderer spesialiseringene Allmenn-, Anestesi-, Intensiv- eller Operasjonssykepleie, og uteksamineres med en graden Master i klinisk sykepleie. Målgruppe/rekrutteringsgrunnlag Sykepleiere eller tilsvarende helsefaglig kompetanse Rekrutterer studenter lokalt, regionalt og nasjonalt. Emner (stp) HM Avansert klinisk sykepleie 15 stp eller HM Avansert klinisk sykepleie. Psykisk helsearbeid 15 stp HM Medisinsk perspektiv 15 stp eller HM Medisinsk perspektiv på psykisk helse 15 stp HM Samhandling og etikk 15 stp HM Utforming av prosjektprotokoll 15 stp HM Medvirkning, kvalitetssikring og profesjonskvalifisering HM Forskningsmetode, design og vitenskapsteori for mastergrad i avansert klinisk sykepleie HM Mastergradsoppgave for mastergrad i avansert klinisk sykepleie den kritisk syke Eksamener HM : 6 timers skriftlig skoleeksamen HM : 6 timers skriftlig skoleeksamen HM : 6 timers skriftlig skoleeksamen HM : 6 timers skriftlig skoleeksamen HM : 6 timers skriftlig skoleeksamen HM : Prosjektprotokoll 3000 ord. HM : Individuell, skriftlig hjemmeeksamen over 1 uke HM : 6 timers skriftlig skoleeksamen HM : I samsvar med kravene til en vit.artikkel etter IMRAD-struktur ord. Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, del 1 og 2-20 sp (Allmenn og A-I-O) Valgfri metode (kvalitativ eller kvantitativ) 5 sp (Allmenn) Fordypning i sykepleie - Allmenn - 45 sp - A-I-O - 50 sp Fordypning i sykepleiefaglige og medisinske emnen - 20 sp (Allmenn og A-I-O) Masteroppgave 30 sp Hjemmeeksamen til eksempel i form av et systematisk kunnskapssammenstilling, prosjektskisse og planlegging av et utviklings/forbedringsarbeid (prosjekt) i klinisk sykepleie Veiledet klinisk praksis 400 t veiledet klinisk praksis Ja, A-I-O (se videreutdanningene)

98 11 av 24 Arbeidsformer Kompetanse Samarbeid med helseforetak/kommuner Forskningsbasert undervisning Internasjonalisering Forelesing, simulering, selvstudier, tverrprofesjonelt samarbeid, veiledning og deltaking i ulike praksisfellesskap Med ett unntak har alle emneansvarlige førstekompetanse eller professor/dosentkompetanse. Det medisinske emnet HM har emneansvarlig som er legespesialist og har ph.d. Fagpersoner med relevant kompetanse fra kommune- og spesialisthelsetjenesten underviser. Masterstudenter inngår i forskningsgrupper med deltakere fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Forskningen er i stor grad knyttet til læringsutbyttene i masteren. Deler av undervisningen skjer på engelsk. Internasjonaliseringen må utvikles. Nei, Allmensykepleie. Knytter studieoppgaver til erfaringer ved egen arbeidsplass. Varierte undervisnings- og læringsformer til eksempel resursforelesninger, gruppearbeid, individuell- og gruppeveiledning, simulering, selvstudier og seminarier Lærere med fast stilling tilknyttet master: 6 professorer i sykepleie (1-70% stilling, 1 professor i biomedisin, 3 40% stilling, 2 20% stilling), 8 førsteamanuensis, 2 førstelektorer, 2 med masterutdanning i klinisk sykepleie A-I-O - Samarbeidsavtale SIHF og år-til-år-samarbeid VVHF Ringerike Gjennom hele programmet. Masterprogrammet oppdateres i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utviklingen innen forskningsområder som er relevant for sykepleiefaget. Masterprogrammet anvender til eksempel resultater av forskningen ved Seksjonen for sykepleies forskningsområder, samt annen relevant forskning ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Undervisning/veiledning gjennomføres til stor del av lærere med førstekompetanse. Klinisk sykepleie ses i en internasjonal sammenheng, og det flerkulturelle er et viktig perspektiv i programmet. En stor andel av litteraturen (bøker og vitenskapelige publikasjoner) er engelskspråklige. Det benyttes forelesere fra seksjonens utenlandske samarbeidspartnere, og forelesere med internasjonal erfaring fra helsearbeid. I forbindelse med teoretiske og kliniske studier (enkelte emner) kan det etter individuell vurdering tilrettelegges for å gjennomføre dette i utlandet.

99 12 av 24 ABIO Gjøvik Trondheim Ålesund Navn Master i klinisk sykepleie Videreutdanning i sykepleie (anestesi, barn, intensiv og operasjon) Mål for studietilbudene Masterprogrammet retter seg mot autoriserte sykepleiere innenfor kommune- og spesialisthelsetjenesten som ønsker å videreutvikle og fordype sin kliniske og vitenskapelige kompetanse innenfor sykepleiens kunnskapsområde. Studieprogrammet inkluderer spesialiseringene Allmenn-, Anestesi-, Intensiv- eller Operasjonssykepleie, og uteksamineres med en graden Master i klinisk sykepleie. Dekke behovet for spesialsykepleiere i Sør- og Nord -Trøndelag Videreutdanning i intensiv-, anestesi- og operasjonssykepleie VEDLEGG 2 Et overordnet mål med studiet er å styrke kandidatens kliniske og akademiske kompetanse til faglig forsvarlig yrkesutøvelse spesialisthelsetjenesten. Intensivsykepleiestudenten kvalifiseres til å utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i alle aldre og livsfaser. Dette gir kompetanse til å arbeide ved intensivenheter på nivå 1,2 og 3 samt akuttmottak, postoperativ, overvåkings- og prehospitale enheter. Anestesisykepleiestudenten kvalifiseres til å utøve anestesisykepleie på et selvstendig sykepleiefaglig grunnlag. Studenten kvalifiseres til å utøve anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Anestesisykepleieren gjennomfører anestesi etter virksomhetens retningslinjer, ordinering fra ansvarlig anestesilege og i overensstemmelse med «Norsk standard for anestesi». Operasjonssykepleiestudenten kvalifiseres til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og / eller inngrep. Operasjonsssykepleieren arbeider innenfor ulike operasjonsavdelinger og dagkirurgiske enheter, der pasienten har behov for kirurgisk behandling.

100 13 av 24 Målgruppe/rekrutt. grunnlag Emner (stp) Eksamener Rekrutterer studenter lokalt, regionalt og nasjonalt. Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, del 1 og 2-20 sp (Allmenn og A-I-O) Valgfri metode (kvalitativ eller kvantitativ) 5 sp (Allmenn) Fordypning i sykepleie - Allmenn - 45 sp - A-I-O - 50 sp Fordypning i sykepleiefaglige og medisinske emnen - 20 sp (Allmenn og A-I-O) Masteroppgave 30 sp Hjemmeeksamen til eksempel i form av et systematisk kunnskapssammenstilling, prosjektskisse og planlegging av et utviklings/forbedringsarbeid (prosjekt) i klinisk sykepleie Sykepleiere med minimum 2 års erfaring Fellesemner: HMPH4007 Innføring i forskningmetode 7,5 stp, HVUT8047 Opplevelser, reaksjoner og etiske problemstillinger 5 stp, HVUT8002 Medisinske og naturvitenskapelige tema 7,5 stp, HVUT8040 Fordypningsoppgave i spesialsykepleie 10 stp. Studieretningsemner ABIO: fag og yrkesutøvelse 15 stp (HSIS8003, HSOS8001, HSBS8001, HSAS8001) Praksisemner 15 stp x 3 på hver utdanning HMPH4007 individuell hjemmeex. HVUT8047 hjemme/ gruppeex., HVUT8002 skoleeksamen 4 timer, Fag og yrkesutøvelse skoleeksamen 6 timer, HVUT8040 hjemmeex. Individuelt eller i gruppe. Deler av studiet innenfor AIO-utdanningen kan gi innpass i mastergrad i avansert klinisk sykepleieden kritisk syke med inntil 60 stp. Sykepleiere med minimum 2 års erfaring Intensiv-/anestesi-/operasjonssykepleie 1 (15stp) Medisinske og naturvitenskapelige emner 1 (15stp) Intensiv-,/anestesi-/operasjonssykepleie Kliniske studier 1 (0stp) 10 uker veiledet praksis Intensiv-/anestesi-/operasjonssykepleie 2 (7,5stp). Samhandling og etikk i pasientforløp (7,5 stp). Utforming av prosjektprotokoll (15stp) Intensiv-,/anestesi-/operasjonssykepleie Kliniske studier 2 (0stp). 12 uker veiledet praksis. Medisinsk og naturvitenskapelige mener 2 (Intensiv-,/anestesi-/operasjonssykepleie 15stp) Intensiv-/anestesi-/operasjonssykepleie 3. (15stp). Intensiv-/anestesi-/operasjonssykepleie Kliniske studier 3 (0stp) 11 uker veiledet praksis. Intesiv-/anestesi-/operasjonssykepleie 1. 6 timer skriftlig skoleeksamen. Bokstavkarakter. Medisinske og naturvitenskapelige emner 1. 6 timers skriftlig skoleeksamen. Bokstavkarakter Intensiv-,/anestesi-/operasjonssykepleie Kliniske studier 1. evaluering av praksis bestått/ikke bestått Intensiv-/anestesi-/operasjonssykepleie 2. 4 timer skriftlig skoleeksamen. Bokstavkarakter. Samhandling og etikk i pasientforløp. En ukes individuell hjemmeeksamen. Bokstavkarakter. Utforming av prosjektprotokoll. Innlevering av protokoll. Bokstavkarakter.

101 14 av 24 Veiledet klinisk praksis Arbeids-former Kompetanse Ja, A-I-O (se videreutdanningene) Nei, Allmensykepleie. Knytter studieoppgaver til erfaringer ved egen arbeidsplass. Varierte undervisnings- og læringsformer til eksempel resursforelesninger, gruppearbeid, individuell- og gruppeveiledning, simulering, selvstudier og seminarier Lærere med fast stilling tilknyttet master: 6 professorer i sykepleie (1-70% stilling, 1 professor i biomedisin, 3 40% stilling, 2 20% stilling), 8 førsteamanuensis, 2 førstelektorer, 2 med masterutdanning i klinisk sykepleie En praksisperiode pr semester hver på 15 studiepoeng. Praksis er organisert som egne emner med tilhørende pensum og skriftlige arbeidskrav integrert i emnet. Forelesninger, PBL, gruppearbeid, simulering, ferdighetstrening, refleksjon over kliniske problemstillinger i praksis. Vitenskapelig ansatte tilknyttet eller kan knyttes til videreutdanninger og master: Professorer 2, snart 3 Føsteamanuensis - 3 relatert til emnene Førstelektorer 4 Universitetslektorer 7 Lærere 2 Intensiv-,/anestesi-/operasjonssykepleie Kliniske studier 2. evaluering av praksis bestått/ikke bestått Medisinsk og naturvitenskapelige mener 2. 6 timers skriftlig skoleeksamen. Bokstavkarakter. Intensiv-,/anestesi-/operasjonssykepleie 3. Individuell hjemmeeksamen over 1 uke. Bokstavkarakter. Intensiv-/anestesi-/operasjonssykepleie Kliniske studier 3. evaluering av praksis bestått/ikke bestått Praksisstudiene er organisert slik: 1.semester 10 uker, 2.semester 12.uker, 3.semester 11 uker. Veiledning skjer ved hjelp av faste veiledere i praksisfeltet som er spesialsykepleiere på området i tillegg til refleksjons- og evalueringsmøter med fagansvarlige/lektorer ved NTNU i Ålesund. Forskningsbaserte forelesninger/undervisning, Studentaktive læringsformer som medisinsk simulering, praktisk prosedyretrening, studiespørsmål, Teambasert læring (TBL), refleksjonsgrupper i praksis og gruppearbeid. 2 professorer i sykepleie 3 førsteamanuenser med fagansvar for emnene henholdsvis Medisinske og naturvitenskapelige emner 1, Samhandling og etikk i pasientforløp og Utforming av prosjektprotokoll. 2 PhD-studenter henholdsvis innen anestesi- og intensivsykepleie fagansvar og som underviser. 3 Lektorer med emneansvar/programansvar for henholdsvis intensiv-,anestesi- og operasjonssykepleie.

102 15 av 24 Samarbeid med helseforet./kommuner Forskningsbasert under-visning Internasjonalisering A-I-O - Samarbeidsavtale SIHF og år-til-år-samarbeid VVHF Ringerike Gjennom hele programmet. Masterprogrammet oppdateres i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utviklingen innen forskningsområder som er relevant for sykepleiefaget. Masterprogrammet anvender til eksempel resultater av forskningen ved Seksjonen for sykepleies forskningsområder, samt annen relevant forskning ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Undervisning/veiledning gjennomføres til stor del av lærere med førstekompetanse. Klinisk sykepleie ses i en internasjonal sammenheng, og det flerkulturelle er et viktig perspektiv i programmet. En stor andel av litteraturen (bøker og vitenskapelige publikasjoner) er engelskspråklige. Det benyttes forelesere fra seksjonens utenlandske samarbeidspartnere, og forelesere med internasjonal erfaring fra helsearbeid. I forbindelse med teoretiske og kliniske studier (enkelte emner) kan det etter individuell vurdering tilrettelegges for å gjennomføre dette i utlandet. Sør- og Nord Trøndelag All undervisning er forskningsbasert i den forstand at den bygger på anerkjent faglitteratur og/eller egen eller kollegaers forskning. Dette er regelen og ikke unntaket slik at det ikke er hensiktsmessig å spesifisere. Vi benytter også eksterne forelesere fra klinikken som underviser ut fra nyeste forskning og erfaringskunnskap. Metodeemnet benytter instituttets egne forskere i all undervisning. Mulighet for hospiteringspraksis 4 uker i 3. semester Samarbeider med Helse Møre og Romsdal i forhold til praksisstudier, undervisningspersjonale der flere har kombinasjons-stilling mellom NTNU i Ålesund og HMR. Samarbeid med leger ansatt i intensivavsnittene/ anestesiavdelingen ift emneansvar i de medisinske emnene i studiet. Fagråd Ja Ikke på nåværende tidspunkt har vi avtale om utveksling til andre sykehus i utlandet.

103 16 av 24 KREFTSYKPLEIE TRONDHEIM ÅLESUND Navn Vidareutdanning i kreftsjukepleie Videreutdanning i kreftsykepleie Mål for studietilbudene Målgruppe/ Rekrutterings-grunnlag Emner (stp) Å utdanne spesialsjukepleiarar med kompetanse til å ivareta pasientar med kreft og deira pårørande i alle fasar av sjukdomen både innanfor spesialist- og kommunehelseteneste. Sjukepleiarar både frå spesialist- og kommunehelseteneste med minimum to års erfaring som sjukepleiar. -Fellesemne: HMPH4007-metode-7,5 stp -HVUT8031-kreftsykepleie og medisinsk behandlingrehabilitering og palliasjon-16,5 stp -HVUT8032-etikk og grunnlagstenkning-identitet, kropp og sårbarhet (palliasjon)-7,5 stp -HVUT8033-Perspektiver på kreftsykepleie og fagutvikling-12 stp -HVUT804P-Kliniske praksisstudier 1-stråle- og cytostatikabehandling-9,0 stp -HVUT805P-Kliniske praksistudiar 2-rehabilitering og palliasjon-7,5 stp VEDLEGG 3 Å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere med kompetanse til å utøve kreftsykepleie til pasienter innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende. Sykepleiere både innenfor spesialist og kommunehelsetjenesten som ønsker å arbeide med pasienter med kreft i alle faser av sykdommen og deres pårørende. Kreftsykdommer og behandling (15 st.p) Avansert kreftsykepleie 1 (7,5 st.p) Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjon og ansvarsområde 1 (7,5 stp) Avansert kreftsykepleie 2 (7,5 st.p) Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjon og ansvarsområde 2 (7,5 stp) Utforming av prosjektprotokoll 15 st p (sammen med masterstudiet) Eksamener -Fellesemne: HMPH4007-metode-7,5 stp Individuell hjemmeeksamen - HVUT8031-kreftsykepleie og medisinsk behandlingrehabilitering og palliasjon-16,5 stp-individuell heimeeksamen. Arbeidskrav cyt/stråletest er integrert i emnet samt hospitering i kommunehelsetenesta -HVUT8032-etikk og grunnlagstenkning-identitet, kropp og sårbarhet (palliasjon)-7,5 stp-individuell heimeeksamen Kreftsykdommer og behandling: Skoleeksamen 6 t Avansert kreftsykepleie 1: Individuell hjemmeeksamen (1 uke) Avansert kreftsykepleie 2: Individuell hjemmeeksamen (1 uke) Kliniske studie i kreftsykepleierens funksjons og ansvarsområde 1 og 2: Individuell vurdering til bestått / ikke bestått) HM : Prosjektprotokoll 3000 ord.

104 17 av 24 -HVUT804P-Kliniske praksisstudier 1-stråle- og cytostatikabehandling-9,0 stp-individuell vurdering til bestått/ikkje bestått. Individuelt arbeidskrav er integrert i klinisk praksis -HVUT805P-Kliniske praksistudiar 2-rehabilitering og palliasjon-7,5 stp- individuell vurdering til bestått/ikkje bestått. Individuelt arbeidskrav er integrert i klinisk praksis Veiledet klinisk praksis Arbeidsformer Kompetanse -HVUT804P-Kliniske praksisstudier 1-stråle- og cytostatikabehandling-9,0 stp-6 veker veileda praksis i spesialisthelsetenesta som har pas. Som får stråle-og cyt.beh. - HVUT805P-Kliniske praksistudiar 2-rehabilitering og palliasjon-7,5 stp-veileda praksis i spesialisithelsetenesta med aktuelle pasientmålgruppe Forelesningar PBL- og gruppearbeid Simulering-rollespel Sjølvstudiar-litteraturstudiar Seminarer Kliniske studiar Webinarier/nettbasert uv. (etikk og grunnlagstenkning) Veileda kliniske studiar/erfaringslæring Fagansvarleg for VIK: Astrid Bjørnerheim Hynneførstelektor. Emneansvar for 4 av 6 emner i VIK (utenom metode + etikk grunnlagstenkning) er høgskulelektor Bente Paulsen og førstelektor Astrid Bjørnerheim Hynne (emneansvarlege uv i ulike felt:pedagogikk/veilederrolla/kommunikasjon/sjukepleie 12 uker veiledet kliniske studier (se emne over: kreftsykepleierens funksjon - og ansvarsområde 1 og 2). 1 er kliniske praksis i spesialist- helsetjenesten (kjemoterapi og strålebehandling) 2 kan være både i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Forelesninger, gruppearbeid, simulering, selvstudium, seminarer, kliniske studier. Førstekompetanse: programansvarlig, førstekompetanse: flere interne og eksterne forelesere.

105 18 av 24 tenkning-pårørande-kbplitteraturstudie/vitenskapsteori/kliniske praksisstudiar) - Instituttet har mange personer som blir brukt i samanheng med master- og videreutdanning, f eks: -1.aman. Gørill Haugan har ansvar for metodeemne -1.amanuensis Kirsti Torjuul-emneansvar etikk og grunnlagstenkning -1.amanuensis Hans Hadders-emneansvar etikk og grunnlagstenkning Andre relevante underviserar: -1.amanuensis Beate Andre (LK-palliasjon) -1.amanuensis Mary Elisabeth Eilertsen(Barn og kreft) -1.amanuensis Sigrid Nakrem (kvalitetsutvikling) -professor Toril Rannestad (LK og kreft+helsefremming) Forskningsaktivitet: Instituttet har pågående forskning primært innen helsefremming og klinisk sjukehjemsarbeid i tråd med våre tidlegere satsningsområder Helsfremmingsmiljøet driv for tida SHP-prosjektet Health promotion worthwhile og forskningsmiljøet «Helse i kontekst» Professor med forskningsaktivitet innen klinisk sjukepleie til akutt og kritisk syke er under tilsetjing Utover ansatte ved vårt institutt-har VIK undervisning frå både spesialist- og kommunehelsetenesta i dei ulike emneområder (ift medisinsk kreftbehandling kan dette

106 19 av 24 Samarbeid med helseforetak/ kommuner Forskningsbasert undervisning vere personar som har kombinerte stillingar i klinikk og DMF) Sør- og Nord Trøndelag All undervisning er forskingsbasert i den forstand at den byggjer på anerkjent faglitteratur og/eller eigen eller kollegaers forsking. Eksterne forelesarar frå klinikken underviser ut frå nyaste forsking og erfaringskunnskap. I metodeemnet og emnet «grunnlagstenkning og etikk» blir instituttet sine eigne forskarar brukt i all undervisning. Fagråd for utdanningen der repr. fra kommune/ og helseforetak er medlemmer, samarbeid om veiledet klinisk praksis og prosjekter-. En kombinert stilling (deltid): NTNU og kommunehelsetjenesten. Ja Internasjonalisering Har vore arbeidt for å få til hospitering innanfor Norden innanfor våre nettverk uten at våre studentar har benytta seg av dette. Vi har tatt imot studentar frå Sverige tidlegare i kliniske praksisstudiar. For tiden ikke som tilbud for studentene ved denne videreutdanningen. Har vært gjennomført deler av kliniske studier internasjonale institusjoner for studenter som har søkt om dette.

107 20 av 24 VEDLEGG 4 Det foreligger et alternativt forslag fra gruppemedlemmene fra Gjøvik. En alternativ modell kan være: Det alternative forslaget viser en modell basert på Gjøviks akkrediterte 3 master, hvor det er tilstrebet en tversgående emnestruktur som ivaretar muligheten for å tilby emner på tvers av studieretninger der det er hensiktsmessig og mulig. Samtidig ivaretas kravet til fordypningsemner (min 80 stp, jfr Forskrift om krav til mastergrad 3). Forslaget ivaretar også kravet som NSF anbefaler om min 30 stp sykepleiespesifikk fordypning for å kunne tilbys tilsetting i stilling som spesialsykepleier med grunnlag i

108 21 av 24 mastergrad. Ikke-sykepleiespesifikke emner, som for eksempel metodeemner, kan evt også tilbys på tvers av studieprogram innen fakultetet. Ikke-rammeplanstyrte utdanninger, samt kreftsykepleie (med 60 stp rammeplan) kan tilby valgbare emner. I studieretningen for AKS/allmenn forutsettes det en samkjøring mellom studieretningen allmennsykepleie i Gjøvik, videreutdanning i avansert klinisk sykepleie i Trondheim, og master i avansert klinisk sykepleie den kritisk syke i Ålesund Forslaget bygger på master i klinisk sykepleie i Gjøvik, som er akkreditert med ulike studieretninger. I dag tilbys A, I, O og allmennsykepleie, mens studenter med videreutdanning (minimum 60 stp) innen ulike retninger av sykepleie kan få innpass i «år 3». En slik modell vil også gi mulighet for andre fordypningsområder/studieretninger.

109 22 av 24 VEDLEGG 5 Modellen under er et første utkast og viser en mulig måte å organisere emnestrukturen på innenfor de fire ulike retningene i mastergraden i klinisk sykepleie. Den viser også hvordan kreftsykepleie kan inngå i studieretningen avansert klinisk sykepleie. MASTER I KLINISK SYKEPLEIE Masteroppgave (30 stp) Kliniske praksisstudier3 (15) Medvirkning, kvalitetssikring og profesjonskvalifisering (15) Metode 2/Fordypning (15) Metode (15) Kliniske praksisstudier2 (15) Metode/protokoll (15) Metode/Protokoll (15) Spesialsykepleie (7,5) Metode 1 (7,5) Valgfritt emne? Etikk og samhandling (15 evt 7,5 + 7,5) Samhandling og etikk i pasientforløp (15) Kliniske praksisstudier1 (15) Kliniske studier (7,5) Avansert klinisk Kliniske studier (7,5) sykepleie (15) Spesialsykepleie (7,5) Medisinske og naturvitenskapelige tema (7,5) Kreftsykepleie og med beh rehab og palliasjon (15) Medisinske og naturvitenskapelige tema (7,5+7,5) A (B) I O K AKS

110 23 av 24 Emnestrukturen på første året i studieretningen AKS blir på 15 sp - ev. 7,5sp som gir muligheter til å ha felles undervisning på deler av emner som inngår i de ulike studieretninger. Spesialsykepleie kreft har følgende obligatoriske emner: -Kreftsykepleie og medisinsk behandling-rehabilitering og palliasjon (15sp) -Kliniske studier (15 sp: del I 7,5 sp + del II 7,5 sp-ev. fremstilt i to bokser à 7,5 sp) -Etikk og samhandling (15 sp ev. delt i 7,5 + 7,5 der undervisning/veiledningfunksjon blir Integrert - et arbeid som er en del av videre studieplanarbeid) -Faglig fordypning, vitenskapelig skriving og metode (15sp-som fellesemne i AKS) En mer detaljert beskrivelse av de ulike studieretningene må gjøres i studieplanarbeidetet våren VEDLEGG 6

111 24 av 24 Det foreligger et alternativt forslag fra gruppemedlemmene fra Gjøvik. En alternativ modell kan være: Alle studieretningene har felles emnebeskrivelser for masteroppgaven, metodeemnene og der det er hensiktsmessig og mulig deler av det som med en fellesbenevnelse kalles «kunnskapsgrunnlaget» (for eksempel naturvitenskapelige og medisinske emner). Resten av emnene er spesialiseringsemner, fordypningsemner eller studieretningsemner. For videreutdanninger/fordypninger på 60 studiepoeng gir denne modellen også rom for valgbare emner, som eksempelvis kan være eksisterende emner innenfor fakultetet. Med tanke på en modell som skal ivareta organisering av både fellesemner og fordypningsemner anses det som viktig at anbefalinger i rapporten fra arbeidsgruppe emnestørrelse (12. september 2016). Det vil si at det tilstrebes å ha emner på 7,5 eller 15 studiepoeng.

112 1 av 11 Faglig integrasjon - helsefag Rapport fra undergruppe 5: Aktivitet og bevegelse, Bevegelsesvitenskap, Exercise Physiology Dato: 20:11:2016 Arbeidsgruppene for faglig integrasjoner bedt om å identifisere områder der resultater av fusjonen viser seg relativt raskt. Undergrupper for de beslektede studieprogram er bedt om gjøre en vurdering av likheter og forskjeller mellom studieprogrammene som tilbys i dag. Gruppene er bedt om å vurdere hvordan studietilbudene på best mulig måte kan organiseres (f.eks. felles studieprogram med separate studieretninger). Særskilte fagprofiler kan tydeliggjøres gjennom emne- og læringsutbyttebeskrivelser. Dersom dette ikke er hensiktsmessig, bes gruppene vurdere om det likevel er mulig å få til annen form for faglig samarbeid, f.eks. i form av felles emner og samordnet undervisning/veiledning på tvers av studieprogrammene. Studieprogrammene bør legge til rette for internasjonalisering og utveksling (studentmobilitet). Forkortelser: DMF: Det medisinske fakultet FHS: Fakultet for helse- og sosialvitenskap MAB: Master, aktivitet og bevegelse (ved FHS) MBEV: Master i bevegelsesvitenskap Ex. Phys: MSc in Exercise Physiology SVT: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 1. Undergruppens medlemmer Undergruppe 5 har bestått av følgende medlemmer: Jorunn L. Helbostad (DMF): leder av gruppen. Øivind Rognmo (Ex. Phys, DMF) Kjersti Vik (FHS) Håvard W. Lorås (MAB, FHS) Ann-Katrin Stensdotter (FHS) Eivind Wang (Ex. Phys, DMF) Karin Roeleveld (MBEV,DMF)

113 2 av 11 Gerd Veddegjærde (Ålesund) Ida Antonsen (administrativ support, DMF) Laura Gürtler (studentrepresentant, MBEV). Undergruppen har i tillegg hatt representanter fra: Øyvind Bjerke (Ny femårig grunnskolelærerutdanning i kroppsøving) Patrik Kermit (Master i funksjonshemming og samfunn, og Master i helsevitenskap, SVT) Jan Erik Ingebrigtsen (Master i idrettsvitenskap, SVT) 2. Arbeidsprosess Gruppen har hatt fire møter. Alle møtene har vært i Trondheim med mulighet for Skype. Det har vært epostkorrespondanse mellom møtene. Alle presentasjoner, rapporter og referat har blitt lagt ut på SharePoint fortløpende. 3. Relevans for samfunn og arbeidsliv og samsvar med NTNUs ambisjon for helsefagene [Beskriv kort hvordan studietilbudene svarer på behov i samfunnet/arbeidslivet og ambisjonen for helseutdanningene ved NTNU.] Master i aktivitet og bevegelse (MAB): Studiet kvalifiserer til stillinger innen alle sektorer som arbeider med menneskers helse og livskvalitet, med særlig vekt på profesjonsutdanninger inne helsetjenesten. Master i aktivitet og bevegelse bygger på to internasjonalt kjente vitenskapelige områder, Aktivitetsvitenskap (Occupational Science) og Bevegelsesvitenskap (Human Movement Science), som begge er tverrfaglige disipliner. Aktivitetsvitenskap innbefatter kunnskap om menneskets daglige aktiviteter og delaktighet i sitt livsmiljø i relasjon til helse og utvikling og bygger i hovedsak på en samfunnsvitenskapelig tradisjon. Studiet fokuserer på hvordan hverdagsaktiviteter og bevegelsesevner kan fremmes både på individ og samfunnsnivå. I bevegelsesvitenskap utdypes helsemessige konsekvenser knyttet til menneskets bevegelsesevne og bevegelsesvaner i ett livsløpsperspektiv, i forhold til ulike indre og ytre faktorer som fremmer eller begrenser bevegelse. Aktivitetsvitenskap fokuserer på betydningen av aktivitet i menneskers hverdagsliv og omfatter det mennesker foretar seg i den hensikt å bidra praktisk, sosialt og økonomisk til samfunnet, til å ta vare på seg selv og til å mestre de krav hverdagen stiller. Aktivitet er i denne sammenheng en vesentlig, men underkommunisert helseressurs. Ved sitt innhold og omfang som kobler forutsetninger og muligheter på individ og samfunnsnivå, tydeliggjør disiplinene (aktivitet og bevegelse) i studiet til sammen aktuelle forutsetninger for et godt liv. Kompetanse om individets og gruppers forutsetninger og rammebetingelser for bevegelse og aktivitet i et bio-psyko-sosialt perspektiv tydeliggjør betydningen av bevegelsesmuligheter og meningsfulle hverdagsaktiviteter for menneskers livskvalitet og helse. I følge samhandlingsreformen (Meld. St. 47, ) blir dette en stor og viktig oppgave i tiden fremover. Studenter som søker seg til MAB består av i all hovedsak av studenter med ulik profesjonsbakgrunn. Dette viser til primærhelsetjenestemeldingen og betydningen av kompetanseutvikling: Studentmassen på MAB er i hovedsak i jobb og kan gjøre sin master knyttet til sin arbeidsplass (i tråd med St 26). Studiet muliggjør deltakelse av yrkesaktive fra hele landet på grunn av at det er samlingsbasert og har individuelle studieplaner (f. eks deltid). Studiet vektlegger både kvalitativ og kvantitative forskningsmetode og gir mulighet til videre forskning og PhD studier innenfor enten den samfunnsvitenskapelige eller den naturvitenskapelige tradisjonen.

114 3 av 11 Master i bevegelsesvitenskap (MBEV): Studentene har en grunnleggende forståelse av bevegelse og bevegelsesproblem, og måling og påvirkning av disse. En master i bevegelsesvitenskap kvalifiserer til jobb i idrett- og helsesektoren som har behov for forsknings-metode- og veiledningskompetanse knyttet til fysisk aktivitet og helse, trening eller bevegelsesanalyse som for eksempel frisklivs- eller fysisk aktivitetskoordinator, eller lab-ingeniør i idrettssenter, sykehus eller rehabiliteringssenter. Videre egner studiet seg til å jobbe med evaluering eller utvikling av ergonomiske og ortopediske produkter, sportsutstyr og ny teknologi til å evaluere fysisk aktivitet og bevegelse. Noen får jobber som ledere eller personlig trenere i treningssentre. En master i bevegelsesvitenskap gir en grunnleggende forskningskompetanse og flere uteksaminerte kandidater begynner med en doktorgradsutdanning, for så å bli kvalifisert til videre arbeid med forskning og undervisning i universitet- og høgskolesektoren. Studiet fokuserer også på metoder for måling av bevegelse og aktivitet og velferdsteknologiske løsninger, noe som er viktig med tanke på å løse framtidens utfordringer innen helse og omsorg. Master exercise physiology (Ex. Phys): Studiet oppfyller sitt samfunnsansvar ved å bringe forskningsbasert kunnskap om hvordan trening kan brukes som medisin til samfunnet. Med en aldrende befolkning, samt en økende forekomst av livsstilssykdommer, representerer dette en effektiv og rimelig måte å løse et av det moderne samfunnets viktigste helseutfordringer. Studentene på masterprogrammet kommer fra vidt forskjellige profesjoner, eksempelvis fysioterapeuter, kroppsøvingslærere og sykepleiere, og mange går etter endt studium tilbake til sine yrker og bringer med seg svært relevant kompetanse og kunnskap om treningsfysiologi. 4. Vurdering av punkter i mandatet 4.1 Likheter og forskjeller mellom dagens studieprogram [Beskriv kort dagens studieprogram innenfor fagområdet, og identifiser likheter og forskjeller i studieplanene.] MAB: Masterstudiet aktivitet og bevegelse fokuserer på hvordan hverdagsaktiviteter og bevegelsesevner kan fremmes både på individ og samfunnsnivå. Ved sitt innhold og omfang som kobler forutsetninger og muligheter på individ og samfunnsnivå, tydeliggjør disiplinene (aktivitet og bevegelse) i studiet til sammen aktuelle forutsetninger for et godt liv. Kompetanse om individets og gruppers forutsetninger og rammebetingelser for bevegelse og aktivitet i et bio-psyko-sosialt perspektiv tydeliggjør betydningen av bevegelsesmuligheter og meningsfulle hverdagsaktiviteter for menneskers livskvalitet og helse. Studiet har tatt opp 20 studenter i 2014 og 16 studenter i I 2014 var det 105 primærsøkere og i 2015 var 100 studenter primærsøkere. Det var 15 uteksaminerte studenter i 2015 og foreløpig 11 i 2016 (Flere som leverer og fullfører i løpet av desember 2016). Studenter som tas opp har primært ulik profesjonsbakgrunn (f. eks fysioterapi, ergoterapi, sykepleie, vernepleie, lærer, helsesøster) og kommer fra en rekke stillinger i både privat og offentlig sektor, f. eks frisklivsentraler, NAV, skoleverket, skolehelsesystemet, hjelpemiddelsentraler, bedriftshelsetjenesten og ellers bredt ifra primærhelsetjenesten.

115 4 av 11 Oppbygning av studiet: MBEV MBEV er et tverrfaglig masterprogram om menneskets bevegelse generelt, og fysisk aktivitet og idrett spesielt. Kroppens bevegelser studeres i et tverrfaglig perspektiv som kombinerer og integrerer helsevitenskapelige, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige aspekter ved fysisk aktivitet. Kunnskap baseres på vitenskapelige forskningsmetoder og forskningsresultater fra flere fag (anatomi, fysiologi, biomekanikk, psykologi, epidemiologi) som kombineres og relateres til helse og prestasjonsevne for enkeltindivider og grupper. Studiet tar opp til 20 studenter per år. I 2015 var det totalt 151 søkere hvorav 90 primærsøkere, mens i 2014 var det 141 søkere hvorav 65 primærsøkere. I 2015 hadde 36 søkere en bakgrunn fra bachelorgraden i bevegelsesvitenskap ved DMF, NTNU. Studentene som tas opp har tilstrekkelig kvalitet til å kunne gjennomføre masterprogrammet. Frafallet er lavt (0-1 studenter per år) og antall uteksaminerte studenter er stabilt (18 studenter i 2013, 15 i 2014, 17 i 2015). De aller fleste gjennomfører til normert tid.

116 5 av 11 Ex. Phys: Ex. Phys er en forskningsrettet utdanning og et internasjonalt masterprogram. Programmet har studiespesifikke emner som er obligatoriske for alle studenter, to metodeemner, eksperter i team, spesialiseringsemne og masteroppgave. Ex. Phys tar opp 20 studenter hvert år, hvorav halvparten er forbeholdt internasjonale søkere. Frafallet fra studieprogrammet har tradisjonelt vært lavt (0-1 studenter pr år), og de fleste studentene fullfører studiet på normert tid. Rekrutteringen til programmet var i år meget god (116 søkere, hvorav 61 norsk/nordiske og 55 internasjonale), og alle plasser på programmet ble fylt. Det var også fortsatt en betydelig venteliste på opptak selv etter full supplering. Oppbygning av studiet: Likheter mellom de tre studieprogrammene: 2-årig master Rekrutterer fra til dels samme bachelorprogram Fokus på bevegelse og aktivitet og faktorer som bidrar til dette En del metodefag er like Masteroppgave og forberedelse til denne Likhet i enkeltemner mellom minst 2 studieprogram Ulikheter mellom studieprogrammene Internasjonalt- nasjonalt studieprogram Heltids vs deltidsstudier Profesjons vs andre studenter Emner som er langsgående vs samlingsbasert vs intensive Studiepoeng masteroppgave (45-60sp) Faglig fokus Fysiologi, bevegelsesvitenskap, aktivitetsvitenskap Metodisk fokus Labstudier, kvalitativ vs kvantitativ tilnærming Samfunnsvitenskap vs naturvitenskaplig tilnærming Profesjonsrettet vs teoretisk tilnærming

117 6 av 11 Tabell 1. Ulikheter mellom de tre studieprogrammene Nasjonalt - internasjonalt MAB MBEV Ex. Phys Nasjonalt Nasjonalt Internasjonalt Heltid-deltid Mye deltid I hovedsak heltid I hovedsak heltid Studentbakgrunn Mest profesjonsbakgrunn Profesjon og andre stud. Studiestruktur Samlingsbasert Langsgående og intensive emner Studiepoeng masteroppgave Vitenskapelig tilnærming Forskningsmetode Faglig fokus Naturfaglig og samfunnsfaglig Kvantitativt og kvalitativt Bevegelsesvitenskap (motorisk atferd: Læring, - utvikling og kontroll av bevegelser gjennom livsløpet), aktivitetsvitenskap I hovedsak naturfaglig Kvantitativt, labstudier Bevegelsesvitenskap (motorikk, biomekanikk, fysiologi, epidemiologi, psykologi) Profesjon og andre stud. Langsgående Naturfaglig Kvantitativt, labstudier Fysiologi (arbeids- og treningsfysiologi) Tilnærming Profesjonsrettet Teoretisk/basalt Teoretisk/basalt 4.2 Ett felles studieprogram [Redegjør for en fremtidig organisering av studietilbudene og tydeliggjør hvilke tilbud som kan inngå i et felles studieprogram med eventuelle separate studieretninger] Det er et felles ønske om samarbeid mellom MAB, MBEV og Ex. Phys framover med tanke på felles undervisning av overlappende emner. Hvor mye og tett samarbeid var det ikke enighet om i gruppa. MAB og MBEV ønsker ett felles masterprogram med tre studieretninger, mens Ex. Phys ønsker å stå utenfor et slikt samarbeid. Gruppen foreslår derfor to modeller den første modellen (Modell A, figur 1) viser ett felles masterprogram med tre studieretninger og den andre modellen (Modell B, figur 2) viser MAB og MBEV i et felles studieprogram med to studieretninger og Ex. Phys i et eget program.

118 7 av 11 Modell A Figur 1. Modell A viser oppbygning av et felles masterprogram med tre studieretninger. Fordeler ved et felles masterprogram er: Lik organisering som andre masterprogram på DMF Flere emner og valgmuligheter for studentene som gir mulighet for individuelle og mer spisset profil. Tydeliggjøring av forskjellene i de tre forskjellige masterprogrammene/retningene. Bedre utnyttelse av ressurser Tydeliggjøring av fagprofilene på de tre ulike studieretningene Modellen kan styrke studentmiljøet ved å tilhøre ett masterprogram der studenten kan får reelle valg i forhold til f. eks valgemner, samtidig som man ivaretar en tydelig profil og faglig tilhørighet. Modellen kan gi faglige og administrative synergieffekter ved f. eks felles emnekode på masteroppgave og metodeemner, som sammen med eksperter i team potensielt kan gi en faglig integrasjon på % av studiepoengene. Utfordringer kan bli: Internasjonal vs nasjonal master En eventuell sammenslåing vil kreve at hele studieprogrammet gjøres internasjonalt eller nasjonalt. Tilrettelegge for deltid og heltidsstudier Dette kan delvis løses gjennom at deltidsstudenter tar halvparten av fagene ett år, og resten av fagene neste år. Intensive emner vil gjøre det lettere å kombinere jobb med studier. Gjøre fellesemner relevant for de enkelte studieretninger Per i dag er metodeundervisning for MAB og rettet direkte mot fagprofilen til studieprogrammet. Hvis f.eks en del av metodeundervisningen gjøres felles, vil det være behov for å tenke hvordan kunnskapen skal gjøres relevant for den enkelte studieretning Omlegging av studieopplegg i forhold til dagens program Studieprogrammene er per i dag organisert forskjellig. Sammenslåing til ett studieprogram vil kreve omlegging av emner og studieorganisering for alle studieprogram.

119 8 av 11 Muligheter: Ulike opptakskrav på ulike retninger. Ett felles studieprogram kan benytte ulike opptakskrav til de ulike studieprogrammene og dermed beholde noe av særegenhetene til dagens studieprogram. Fellesemner på tvers av to eller flere studieretninger Ett felles studieprogram åpner for muligheter for felles studieemner på tvers av to eller flere studieretninger. Hver enkelt studieretning kan sette krav om hvilke emner som MÅ være med i fagkombinasjonen for å fullføre den enkelte studieretning Åpne særemner for andre studieretninger Det er også mulig å åpne enkeltemner for andre masterstudenter på NTNU. Dette kan for eksempel gjelde 5-årig lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag, 5-årig grunnskolelærerutdanning med master i kroppsøving, Idrett og samfunn og Funksjonshemming og samfunn, Master i helsevitenskap eller Master i Anvendt klinisk forskning. Modell B Figur 2. Modell B viser oppbygning av to masterprogram (nasjonalt og internasjonalt program) Etablering av to masterprogram: Master i Aktivitets- og bevegelsesvitenskap (nasjonalt program) med to studieretninger: Studieretning for AKT/BEV - profesjonsrettet Studieretning for BEV teoretisk rettet Master i Exercise Physiology (internasjonalt program) Utforming av dette alternativet utredes videre hvis det bestemmes at dette blir løsningen. Både MAB og BEV er positive til sammenslåing til ett studieprogram og til å endre organisering og innhold for å få til dette. Begge studieprammene vil fra være organisert på Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og dette gjør det også lettere å samordne.

120 9 av Ett felles studieprogramråd [Gjør rede for hvilke studietilbud som kan organiseres under et felles studieprogramråd.] Modell A: Ett felles studieprogramråd med faglige representanter og studentrepresentanter fra alle tre retninger og eksterne medlemmer. Modell B: To studieprogramråd med representanter fra MAB, MBEV og Ex. Phys i begge råd, i tillegg til eksterne medlemmer. Det er ikke ønske fra Ex. Phys om felles studieprogramråd sammen med en master i Aktivitet og bevegelse/bevegelsesvitenskap. 4.4 Felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå [Redegjør for prosess rundt utarbeiding av felles læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå. Dette kan være aktuelt selv om man viderefører studietilbudene som separate studieprogram. Alle eller noen av læringsutbyttebeskrivelsene kan være felles. Dersom gruppen har utarbeidet forslag til felles læringsutbyttebeskrivelser, bør disse legges ved rapporten.] Dette punktet er ikke besvart av gruppen, da gruppen ikke greide å bli enig om en fremtidig modell for samarbeid. På fellesemner, som forskningsmetode (modell A) og forskningsmetode og andre emner (modell B) er det likevel mulig å ha felles beskrivelser av læringsutbytte. 4.5 Felles emner/emnebeskrivelser og eksamener [Gjør rede for hvilke emner og eksamener med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser som vil være felles, og hvilke studieprogram som vil være berørt.] Felles emner/emnebeskrivelser og semesteroppbygning for de to modellene: Modell A Modell B Oppbygning av studieprogrammene/retningene i både modell A og B foreslås orgnaisering likt i tid og emnestørrelser lik slik at det kan samarbeides om metodeemner, valgemner, og fellesemner. Semester 1: Semester 2: Obligatoriske særemner (studiespesifikke emner) Fellesemner, metodeemner, særemner