Prosjekt: Detaljregulering for utbedringstiltak langs rv. 13 Ingvaldstadsvingen (Plan-ID: R158)

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Høringsutgave Foto: Simen Auli Staff Prosjekt: Detaljregulering for utbedringstiltak langs rv. 13 Ingvaldstadsvingen (Plan-ID: R158) Hjelmeland kommune Region vest Stavanger kontorstad Dato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Tiltakets forhold til KU-forskriften Planstatus for området Beskrivelse av planområdet og eksisterende forhold Veg- og trafikkforhold Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Grunnforhold Beskrivelse av planforslaget Forutsetninger og standardvalg Generelt om planforslaget Planlagt arealbruk Virkninger av planforslaget Framkommelighet og trafikksikkerhet Naboskap Byggegrense mot offentlig veg Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Grunnforhold Støy og vibrasjoner Anlegg- og riggområde Massehåndtering Materialvalg Risiko, sårbarhet og sikkerhet (ROS-analyse) Sammendrag av ROS-analysen Gjennomføring av forslag til plan Side 1 av 24

3 7.1 Framdrift og finansiering Utbyggingsrekkefølge Trafikkavvikling i anleggsperioden Innspill til ytre miljøplan (YM-plan) for byggefasen Sammendrag av merknader Vedlegg FIGURLISTE Figur 1: Oversiktskart... 4 Figur 2: Planområdet Figur 3: Ortofoto av Ingvaldstadsvingen Figur 4: Ny plangrense varslet Figur 5: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel... 6 Figur 6: Dagens arealbruk Figur 7: Kart over «Hetlandsvatnet» fra Vakre landskap i Rogaland... 8 Figur 8: Dagens veg fra retning nordvest Figur 9: Utsikt fra Ingvaldstadsvingen... 9 Figur 10: Naturtyper innenfor planområdet Figur 11: Eksempel av styvingstrær rundt Ingvaldstadsvingen Figur 12: SEFRAK-bygg og historisk rideveg Figur 13: Umiddelbar iakttakelse av fysiske spor etter historisk veg innenfor og i tilknytning til planområdet, samt områder med potensial for funn Figur 14: Skisse over ny trasé for kommunal veg (Gjessfjellvegen) Figur 15: Naturtyper som berøres i utvidelse av vegen og skråningen Side 2 av 24

4 1 Innledning Rv. 13 går mellom Sandnes og Leikanger og er hovedvegen gjennom Ryfylke. Ingvaldstadsvingen i Hjelmeland kommune har en uheldig og trafikkfarlig kurvatur. Vegens stigningsforhold er heller ikke optimal med tanke på stedlige forhold. Kurvatur og eksisterende svingradius har også utfordringer i forhold til krav til frisikt. Begrensning i svingradius fører til at større kjøretøy delvis kommer over i motsatt kjørefelt. Statens vegvesen har derfor tatt initiativ til utbedring av kurven. Planarbeidet er gjennomført i samarbeid med Hjelmeland kommune. Reguleringsarbeidet er i samsvar med gjeldende kommuneplan og planmyndigheten har vurdert at tiltaket ikke utløser krav til konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven (PBL) 12-9 og 4-1. Oppstartsmøte med Hjelmeland kommune ble avholdt , jf. PBL Oppstart av reguleringsarbeid ble varslet , med frist for uttale innen Berørte parter ble invitert til en felles befaring Utvidelse av planområdet ble varslet ved brev direkte til berørt grunneier Forslag til detaljregulering for utbedringstiltak langs rv. 13 Ingvaldstadsvingen (plan-id 158) legger til rette for en svingutforming som gjør det mulig for lange kjøretøy å passere uten å krysse vegens senterlinje. Spørsmål til planforslaget kan rettes til: Prosjektleder Simen Auli Staff Tlf: E-post: simen.staff@vegvesen.no I tråd med PBL 3-7 og etter avtale med Hjelmeland kommune legger Statens vegvesen planforslaget direkte ut til offentlig ettersyn, i perioden fra til Planens dokumenter er lagt ut på vegvesen.no og hjelmeland.kommune.no. Papirutgave av planforslaget vil være tilgjengelig på forespørsel fra Hjelmeland kommune eller Statens vegvesen. Frist for innspill er Alle merknader til planforslaget skal sendes til: Hjelmeland kommune Vågavegen Hjelmeland Eller på e-post: postmottak@hjelmeland.kommune.no Kopi kan sendes til Statens vegvesen: Statens vegvesen Region vest Askedalen Leikanger Eller på e-post: firmapost-vest@vegvesen.no Side 3 av 24

5 2 Bakgrunn for planforslaget Bakgrunnen for planforslaget er et behov for en mer trafikksikker svingløsning, da det har vært flere ulykker i planområdet. Vegens kurvatur og eksisterende svingradius har utfordringer i forhold til krav til frisikt. Planforslaget er et utbedringstiltak som skal sikre bedre kjørkurve og stigningsforhold og dermed bedre trafikksikkerheten i Ingvaldstadsvingen. Prosjektet medgår i handlingsprogrammet for nasjonal transportplan ( ), og det er avsatt 1,6 mill. statlige midler til utbedringstiltaket i Planområdet Ingvaldstad ligger i Hjelmeland kommune, ca. 9 km sør for kommunesenteret Hjelmelandsvågen (se figur 1). Det er to boliger og ett forsamlingshus i området (se figur 2). Figur 1: Oversiktskart. Planområdet vises med en svart sirkel (Hjelmeland kommune - ebyggweb). Figur 2: Planområdet. Rød polygon viser varslet planavgrensning (Hjelmeland kommune - ebyggweb). Side 4 av 24

6 Figur 3: Ortofoto av Ingvaldstadsvingen (Statens vegvesen). Revidert plangrense ble varslet ved brev til berørt grunneier (se figur 4). Bakgrunnen for utvidelsen var endring i trasé for Gjessfjellvegen. Ny plangrense ble satt etter en lengre dialog med Rogaland fylkeskommune Kulturavdelingen, og denne høringsinstansen anses derfor som varslet. Øvrige høringsinstanser ble ikke varslet, ettersom forslagstiller vurderte at disse instansenes interesser ble tilstrekkelig ivaretatt gjennom opprinnelig varsel. Figur 4: Ny plangrense varslet Side 5 av 24

7 2.2 Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Prosjektet er et utbedringstiltak med forventet målsetting om å bidra til nasjonale mål om å redusere antall drepte eller hard skadde i trafikken. Utbedringstiltaket skal utføres ut fra målsetningen om at større kjøretøy i mindre grad trenger å krysse over i motsatt kjørefelt for å komme gjennom svingen, samtidig som vegens stigningsforhold skal optimaliseres ut fra stedlige forhold. Etter utbedring skal frisikt og svingradius innfri standarder beskrevet i håndbok N 100. Det forutsettes at traseen for dagens veg i hovedsak beholdes. Eventuelle hindringer som ligger innenfor sikkerhetssonen på sideareal skal vurderes flyttet/fjernet, eller avbøtende tiltak gjennomføres. Det forutsettes ivaretakelse av krav til frisikt/stoppsikt, samt hensynet til vannavrenning og stedlige grunnforhold. 2.3 Tiltakets forhold til KU-forskriften Hjelmeland kommune som planmyndighet har vurdert at tiltaket er i samsvar med gjeldende kommuneplan og at tiltaket ikke utløser krav til konsekvensutredning, jf. PBL 12-9 og Planstatus for området Planområdet er ikke tidligere regulert. I kommuneplanens arealdel , vedtatt , er planområdet avsatt til formålene LNFR, LNFR for spredt boligbebyggelse (framtidig) og offentlig eller privat tjenesteyting. En stor del av planområdet er under hensynsone ras- og skredfare (markert med rød skravur). Rød stiplet linje i nord-sør retning gjennom planområdet viser en framtidig turvegtrasé. Figur 5: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planavgrensning er markert med en rød polygon (Hjelmeland kommune - ebyggweb). Planforslaget viderefører kommuneplanens hensynssone for ras- og skredfare, men av hensyn til plankartets lesbarhet er forholdet mellom planavgrensningen og skravuren kun angitt i et innfelt kartutsnitt på plankartet. Side 6 av 24

8 3 Beskrivelse av planområdet og eksisterende forhold Planområdet omfatter ca. 230 meter av rv. 13, med omkringliggende areal. Terrenget i planområdet er bratt, med helning mot sørvest. I den nordlige delen av planområdet finnes det et forsamlingshus med avkjørsel til rv. 13. To private eiendommer har også sine avkjørsler i svingen, i tillegg til at det er lagt innkjørsel til Gjessfjellvegen midt i svingen (se figur 2). 3.1 Veg- og trafikkforhold Kurvatur og eksisterende svingradius er ikke gjennomført i henhold til gjeldende krav i vegnormalen. Det er for liten frisikt gjennom svingen og vegutformingen medfører at større kjøretøy må over i motgående kjørefelt for å klare svingen. ÅDT på strekningen er beregnet til 1100 (2013), med 13 % tungtrafikkandel. Fartsgrensen er 80 km/t. Som fartsregulerende tiltak er det skiltet anbefalt fartsgrense 20 km/t i sydgående retning, da den krappeste delen av svingen kan komme svært brått på for de som ikke er kjent på strekningen. 3.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk I tillegg til dagens vegareal omfatter planområdet deler av bebygde arealer, skog av høy og svært høy bonitet, innmarksbeite og fulldyrket jord (se figur 4). Skråning mot øst har åpen, skrinn fastmark. Figur 6: Dagens arealbruk. Svart, stiplet dobbellinje i nord-sør retning viser en historisk vegtrase (Hjelmeland kommune - ebyggweb). 3.3 Landskapsbilde I forbindelse med planarbeidet er det utarbeidet en landskapsanalyse. Hensikten med rapporten er å gi en oversikt over landskapsbildets verdi og sårbarhet innenfor planområdet. Målet er å få fram karakteristiske trekk i landskapet, landskapsestetiske verdier og belyse kapasitet og tålegrense for endringer og inngrep i forhold til de foreslåtte tiltak. Sammen med de andre fagtemaer skal utredningen tjene til en best mulig avveiing mellom ulike interesser ved lokalisering av veganlegg. Rogaland Fylkeskommune har i samarbeid med Stavanger Turistforening utarbeidet en kartlegging og prioritering av landskapsverdiene, med en politisk tilslutning til konklusjonene i arbeidet. Rapporten «Vakre landskap i Rogaland» deler landskapet inn i landskapsregioner etter NIJOS sitt nasjonale Side 7 av 24

9 referansesystem for landskap og beskriver det karakteristiske for hver landskapsregion. Planområdet er en del av det vakre landskapet «Hetlandsvatnet» (se figur 5). Figur 7: Kart over «Hetlandsvatnet» fra Vakre landskap i Rogaland (Temakart Rogaland) Harmonien og særpreget i det slake jordbrukslandskapet langs bredden av Hetlandsvatnet er det dominerende inntrykket i det vide landskapsrommet som ligger i stor kontrast til Lauvåsen. Denne reiser seg som en rygg og vegg over bygda. Hetlandsvatnet utgjør det meste av flaten i dalrommet og tilfører området dynamikk. En blanding av lauv- og barskog som større sammenhengende flater og som innslag i jordbrukslandskapet gir fin variasjon mot de åpne jordbruksmarkene. Varierende terrengformasjoner med avrundede og myke linjedrag forsterker det varierte og harmoniske inntrykket. (Vakre landskap i Rogaland, 2009) Planområdet består av en krapp sving med omkringliggende areal. Hele terrenget er veldig bratt og heller ned mot sørvest. Fra svingen får man svært fin utsikt mot landskap omkring: åpne arealer med aktiv landbruk, den flate dalbunnen med fulldyrket, intensivt jordbruk og bosetting rundt Hetlandsvatnet. Nordvest for Ingvaldstadsvingen ligger et forsamlingshus. På motsatt side stiger et gammelt, kupert kulturlandskap opp. Det består av beite med gamle steingjerder, styvingstrær og flere store steinblokker. Det finnes et bekkeløp omtrent ved i midten av svingen, som krysser rv. 13 fra øst til vest. Som bakgrunn for landskapsrommet ligger Ingvaldstadfjellet (528 moh.) som strekker seg langs veien øst fra planområdet. I svingen ligger to avkjørsler til private eiendommer og midt i svingen innkjørsel til Gjessfjellvegen. Mellom gårdstun og Gjessfjellvegen ligger i tillegg bakke. Sørvest for vegen ligger fulldyrka jord med litt slakere helning. Vegetasjonen rundt Ingvaldstadsvingen består stort sett av beitemark med gamle trær, der bjørk dominerer. Det finnes et par styvingstrær (ask). Slike gamle, mosegrodde trær er viktige elementer i det tradisjonelle norske kulturlandskapet. Vinterfôret til sau og geit ble supplert med grener av løvtre, og et bearbeidet tre ble kalt en styving eller et styvingstre. Side 8 av 24

10 Figur 8: Dagens veg fra retning nordvest (Google Maps). Figur 9: Utsikt fra Ingvaldstadsvingen (Statens vegvesen). 3.4 Nærmiljø/friluftsliv Området byr på en fantastisk utsikt over dalen nedenfor og ut mot Boknafjorden. Like ovenfor svingen er det anlagt en rasteplass som gir vegfarende en god mulighet til å stoppe og nyte panoramaet. Kommunen har planer om å anlegge en turtrasé i tilknytning til den historiske vegtraseen som går gjennom området. Det lokale forsamlingshuset er i jevnlig bruk til ulike tilstelninger. 3.5 Naturmangfold Planområdet består av en liten del landbruksjord og noe innmarksbeite med skog. Det er to områder med viktige naturtyper som påvirkes av tiltaket. Nærmest den eksisterende vegen er et område med naturbeitemark. Området er gitt verdi B da det er en mindre lynghei som gror igjen, men som fortsatt har middels artsmangfold. Øst for beitemarken er en rik edelløvskog. Det er en del ask, hassel, svartor m.fl. Skogen har verdi B. Det er ikke gjort funn av rødlistearter. Side 9 av 24

11 Figur 10: Naturtyper innenfor planområdet (Miljødirektoratet Naturbase kart). Figur 11: Eksempel av styvingstrær rundt Ingvaldstadsvingen (Statens vegvesen). 3.6 Kulturmiljø Nyere tids kulturminner Innenfor planområdet, slik det ble varslet, er det to SEFRAK-registrerte bygninger. Disse ligger på gnr 95 bnr 3. Det er et skolehus (SEFRAK-ID: ) og tilhørende utedo (SEFRAK-ID: ), begge evaluert til verneklasse B (regional verdi). Byggene er oppført i siste fjerdedel av 1800-tallet. Til sammen utgjør de et ganske typisk eksempel på periodens skolestuer. Frem til 1963 var dette Fjellgardane skule. Fra 1966 har husene vært anvendt som Fjellgardene forsamlingshus. Side 10 av 24

12 På gnr. 95 bnr. 9 helt inntil grensen for planområdet slik det ble varslet er det ei løe med SEFRAK-ID Denne er også evaluert til verneklasse B. Allerede på registreringstidspunktet i 1996 er det imidlertid notert et ganske langt kommet forfall av denne løen. I tillegg til SEFRAK-bygningene er det en del steingjerder innenfor planområdet Automatisk fredete kulturminner Gjennom deler av planområdet snor det seg en historisk veg med ID i Askeladden (se Figur 11). Denne vegen er markert som automatisk fredet i Askeladden da den kan gå tilbake til jernalder og middelalder. Det er tale om en rideveg, ikke en kjøreveg. Figur 12: SEFRAK-bygg markert med oransje prikk. Historisk rideveg med rødt (Temakart-Rogaland). Vegen er ganske tydelig en del steder i sitt forløp mellom Årdal kirke og Hjelmeland, men en del andre steder er den borte (dyrking, grustak, ny veg etc. har fjernet den). Markeringen i Askeladden dekker imidlertid hele den historiske vegen sitt forløp slik man på grunnlag av gamle kart, skriftlige kilder, synlige rester og nærheten til andre fornminner kan sannsynliggjøre at det var. Dette har man gjort for å gi hele veien et vern i utgangspunktet. I forbindelse med konkrete planer for tiltak for eksempel herværende plan vil man da hhv stadfeste og avkrefte den fysiske tilstedeværelsen av vegen via befaringer, oppmålinger og eventuelt fysiske registreringer. Innenfor planområdet slik det ble varslet synes fysiske spor etter vegen umiddelbart å finnes tre steder: 1) Helt i sør inn mot løa som er SEFRAK-registrert, 2) Sørvest for forsamlingshuset (i «innersvingen» av rv. 13) og 3) Helt nord i planområdet nord for dagens rv. 13 (se også Figur 12). Grunneier på gnr. 95/9 stiller imidlertid i innspill til planen spørsmål ved om vegen faktisk har gått inn mot løa, eller om den har gått rundt løa. Da må det man ser opp mot løa være et annet objekt. Side 11 av 24

13 Potensial for funn av veg 2) 3) 1) Figur 13: Umiddelbar iakttakelse av fysiske spor etter historisk veg innenfor og i tilknytning til planområdet (svarte ovaler), samt områder med potensial for funn (blå ovaler). Kilde: Befaring med Rogaland fylkeskommune. Nøyaktig innmåling av de delene av den historiske vegen som er synlige, samt fysisk registrering etter spor av vegen under markoverflaten, vil bli foretatt som en del av Rogaland fylkeskommune sine registreringer Potensial for automatisk fredete kulturminner Rett på vestsiden av utkjøringen fra Ryfylkevegen 6251 vurderes det å være potensial for å finne spor etter den historiske ridevegen under markoverflaten (se Figur 12). Ellers vurderes det å være potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i form av bosetningsspor fra bronse- og jernalder. Dels på en flate rett nedenfor forsamlingshuset. Dels på en rekke mindre flater nord for dagens rv. 13, på den sørligste av disse ble det på befaring iakttatt et sannsynlig stolpehull i kanten av flaten. Fylkeskommunen utførte registreringer i september Resultatene av disse registreringene er omtalt i kapittel Naturressurser Planområdet for Ingvaldstadsvingen består av noe landbruksjord, innmarksbeite og skog. Skogen er år gammel, men grunnen den står på er ikke drivverdig for jord- og skogbruk. 3.8 Grunnforhold Geoteknisk undersøkelse Det har vært utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for planområdet. Grunnundersøkelsene omfatter i alt 24 totalsonderinger, samt opptak av 2 representative prøveserier. Geoteknisk rapport er vedlagt til planbeskrivelsen. Side 12 av 24

14 Sonderingene viser stor til meget stor sondermotstand under et meget tynt topplag før boringene er avslutta i berg eller antatt berg. Unntaket er imidlertid sonderingene som er utført i eksisterende veg, som viser løst lagrede masser mellom 2 og 3 m dybde. Under dette er det meget fast før berg er påtruffet. De løst lagrede massene inneholder grus, sand og silt som er stedvis humusholdige. Dette utgjør imidlertid ikke noe problem da vegen skal legges ut på fylling utenfor dette. Generelt er det benyttet både spyling og slag for å trenge gjennom massene. Økt rotasjon utover prosedyre er også benyttet. Det er registrert mye blokk og stein i massene. Løsmassekart fra NGU antyder at grunnen i området består av morenemasser. Dette stemmer godt overens med resultatene fra de undersøkelsene som er utført. På det jevne antas grunnen langs traseen å bestå av hovedsakelig faste friksjonsmasser (T2) over berg. Generelt for vegen må matjord (topplag), humusholdige maser og jord fjernes før fylling etableres. Vegens overbygning anbefales dimensjonert for T2-masser, både på fylling og i skjæring. Fyllinger bør utføres med telefrie masser (T1), dvs. sprengstein. Støttekonstruksjoner kan benyttes for å stramme opp fyllinger og skjæringer. Disse kan fundamenteres enten på meget faste løsmasser eller berg Ras- og skredfare Det er ikke registrert noen skredhendelser på vegen. Det er et mildt klima i området, og det vil ikke kunne bygge seg opp store snøskred i den steile fjellveggen. Snøskredfaren vurderes derfor som liten. Det er observert en steil fjellside med en ur nedenfor, og flere større steiner på marken like ved vegen. Dette tyder på at det har forekommet skred i området i tidligere tider. Det er ikke noe som tyder på at det har gått skred i området i nyere tid, og simuleringer i Rocfall indikerer heller ikke noe fare for steinsprang på vegen. Det antas at eventuelle nedfall stopper i uren eller i morenen før det når vegen. Den planlagte vegen vil gå meter lengre inn i terrenget enn eksisterende. Det antas at utbedringen ikke vil ha stor innvirkning på dagens skredsituasjon. Det er derfor vurdert at stekningen ligger innenfor det grønne feltet i risikomatrisen, altså at det ikke går skred på vegen oftere enn en gang hvert 50. år. Side 13 av 24

15 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Forutsetninger og standardvalg Standardklasse for strekningsutbedringen er satt til U-H2, hvilket innebærer 8,5 m vegbredde. Dimensjonerende kjøretøy er L og dimensjonerende kjøremåte er A. Dette betyr at lange kjøretøy skal kunne holde seg innenfor sitt kjørefelt, så lenge de følger vegen. 4.2 Generelt om planforslaget Planforslaget legger opp til en nøktern utvidelse av svingen med en svingradius på 25 m. Dette er den minste mulige radius som gjør at tiltaket oppnår målsetningen som følger av standardvalget. Den nye utformingen av svingen gjør at krysset med den kommunale Gjessfjellvegen må legges om og flyttes opp mot midten av svingen. Dette gir bedre sikt i begge retninger for kjøretøy som skal inn på rv. 13. For å oppnå tilfredsstillende stigning inn mot krysset må også en del av traseen til Gjessfjellvegen legges om. Vegen legges på utfylling på nedsiden av eksisterende veg og kobles på eksisterende veg om lag 180 m sør for det nye krysset. Det eksisterende vegareal som ikke lenger skal benyttes skal saneres. 4.3 Planlagt arealbruk Tabellen under angir hvor mange dekar (daa) av de enkelte arealformål som finnes i planforslaget. Arealformål i plankart Areal i planforslag Veg 2,2 Kjøreveg 1,3 Annen veggrunn - grøntareal 6,2 Annen veggrunn teknisk anlegg 0,3 LNFR 8,7 Offentlig eller privat tjenesteyting 0,8 Totalt: 19,5 Planforslaget legger til sammen opp til 10 daa til vegformål. Planforslaget endrer traseen for både rv. 13 og Gjessfjellvegen, og legger derfor opp til å omdisponere (sanere) deler av dagens vegflate til annen vegformål grønt og LNFR. De arealene plankartet angir til LNFR og Offentlig eller privat tjenesteyting er i sin helhet omfattet av bestemmelsesområde for midlertidig anlegg- og riggområde, og planen gir ingen nye føringer for bruken av disse arealene etter ferdigstilt veganlegg. Side 14 av 24

16 5 Virkninger av planforslaget 5.1 Framkommelighet og trafikksikkerhet Hovedmålsetting for prosjektet er å øke tilgjengelighet og trafikksikkerhet for trafikanter ved å utarbeide et utbedringstiltak som skal legge til rette om at større kjøretøy i mindre grad trenger å krysse over i motsatt kjørefelt for å komme gjennom svingene, samtidig som vegens stigningsforhold skal optimaliseres ut fra stedlige forhold. 5.2 Naboskap Avkjørsler Planforslaget sanerer eksisterende avkjørsel til gnr 95 bnr 19, som i dag kobler direkte inn i svingen. Ny tilkomst etableres østover mot Gjessfjellvegen, over gnr 95 bnr 1. Forsamlingshuset på gnr 95 bnr 3 ligger nært inntil riksvegen. Dagens avkjørsel fra eiendommen ligger på nedsiden av huset og avkjørselen har derfor dårlig sikt oppover vegen. Riksvegen (og dermed også avkjørselen) skal justeres noe østover i dette området, hvilket innebærer at siktforholdene ved avkjørselen blir vesentlig forbedret Vannforsyning Utbedringstiltaket vil komme i direkte konflikt med vannforsyningen (brønn og ledning) til forsamlingshuset. Det blir derfor nødvendig å etablere ny vannforsyning til denne bygningen. Utbedringstiltaket kan potensielt komme i konflikt med vannforsyning (ledning fra brønn) til gnr 95 bnr 19, men dette forblir usikkert inntil ledningsløpet er påvist. Dersom tiltaket kommer i konflikt med ledningen, blir det nødvendig å etablere ny vannforsyning til eiendommen. 5.3 Byggegrense mot offentlig veg Byggegrense mot offentlig veg måles langs begge sider fra vegens senterlinje, i en avstand på 50 m for riksvegen og 15 m for den kommunale vegen, jf. veglova 29 andre ledd. Eventuell søknad om dispensasjon fra byggegrensene skal behandles etter de til enhver tid gjeldende bestemmelser. 5.4 Landskapsbilde Det er målsetting for vegprosjektet at vegen skal inngå som en naturlig del an landskapet, tilpasset landskapets form og skala. Ny sving følger stort sett eksisterende vegtrasé, men den blir breiere enn dagens veg. Det blir middels til store nye inngrep i landskapet på grunn av utvidelsen, som følger terrenget. Synlig inngrep økes i forhold til dagens situasjon på grunn av stor fjellskjæring og utfylling. Plantiltaket krever svær fjellskjæring og i resultat høye støttemurer. Samtidig i vest fra Hetlandsvingen er planlagt stor fylling over dagens beite. Spesiell sårbar i denne betraktningen er kulturlandskap i sør for Ingvaldstadvingen. Ny planlagt veg går direkte gjennom dette området. Det betyr at en del av gammelt kulturlandskapet vil forsvinne. Planområdet er bratt og vegen bryter med terrengformer. Tiltaket har stort sett en visuell forankring i landskapet men dimensjonering av veien vil endre totalinntrykket i forhold av dagens situasjon. Omfang og innvirkning av tiltakets utforming og konstruksjon mot landskapsbilde underordner seg landskapets hovedrom. Reiseopplevelsen vil forbedre seg i tilknytting til økt trygghet. Deler av tiltaket berører tilstøtende arealet og vil kunne medføre avbøtende tiltak. Side 15 av 24

17 Planområdet utvides i sør og ny trasé for Gjessfjellvegen vil gå gjennom gammelt kulturlandskap. Området er karakterisert som verdifullt. Ny kommunal veg skal ligge i et relativt flatt område som er fulldyrka jord i dag. Den nye vegen ligger godt tilpasset i terrenget. Hele planområdet er en del av vakre landskap i Rogaland og den nye vegen blir et ekstra element som deler opp det gamle kulturlandskapet. Synlig inngrep i landskapsbildet økes i forhold til dagens situasjon. Landskapet på strekningen er karakterisert som middels til stor verdifullt, og tiltaket vil påvirke landskapsrommet negativt. Inngrepet i landskapsbildet vurderes samlet middels konsekvens. Figur 14: Skisse over ny trasé for kommunal veg (Gjessfjellvegen). 5.5 Nærmiljø/friluftsliv Plantiltaket bidrar til et mer trafikksikkert nærmiljø. Kommunen har planer om en fremtidig turtrasé i tilknytning til den historiske vegtraseen som går gjennom planområdet. Utbedringstiltaket kommer i direkte konflikt med linjen som angir fremtidig trasé i kommuneplanen. Dette vurderes som uproblematisk, da det fortsatt vil være mulig å etablere en turtrasé langs østsiden av vegen, i tråd med intensjonen i kommuneplanen. Adkomstforholdene forbedres til det lokale forsamlingshuset, som er i jevnlig bruk til ulike tilstelninger. 5.6 Naturmangfold Det er to områder med viktige naturtyper som vil påvirkes av tiltaket. I naturbeitemark som er gitt verdi B anbefales det fortsatt beiting i området, og at fysiske inngrep og gjødsling unngås. Øst for beitemarken er en rik edelløvskog som har verdi B. Det er anbefalt at området får ligge urørt uten hogst, fysiske inngrep og treslagsskifte. Det vil være behov for å berøre kanten av naturbeitemarken, men edelløvskogen vil være uberørt av tiltaket. Utvidelsen av svingen krever en utvidelse av skråningen, og dette vil føre til inngrep i naturtypen. Side 16 av 24

18 Figur 15: Naturtyper som berøres i utvidelse av vegen og skråningen (Statens vegvesen). 5.7 Kulturmiljø Planforslaget vil ikke få direkte innvirkning på noen av de stående SEFRAK-bygningene. Ved forsamlingshuset skal vegen ikke utvides i retning mot huset. Det skal dog etableres en støttemur mellom vegen og forsamlingshuset. Ny veg vil imidlertid ikke ligge høyere i terrenget enn dagens. Dermed vil støttemuren neppe bli høyere enn dagens skråning, og den vil også skråne ned mot huset. På gnr 95 bnr 9 skal det anlegges en ny atkomstveg til den kommunale vegen. Den planlegges mellom løa og det andre uthuset, men vil ikke komme nærmere løa enn dagens grusveg. Rogaland fylkeskommune foretok arkeologiske registreringer og oppmålinger av den historiske vegen høsten Det er også foretatt en rekke justeringer av planen bl.a., men ikke kun, for å ta mest mulig hensyn til kulturminnene. Av hensyn til at det skal være mulig å gjennomføre tiltaket er det ikke mulig å justere planen mer enn det som nå er gjort. Planen er derfor å betrakte som en søknad om dispensasjon fra lov om kulturminner de fire stedene der den er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Ett av stedene er det konflikt med sikringssonen til en bevart del av den historiske vegen i området, men ikke med selve kulturminnet. Området er allerede i dag i praksis en vegskråning. Området er på plankartet merket med RpBestemmelseGrense #14. De tre øvrige stedene der det er konflikt med automatisk fredet kulturminne er det dels en ganske begrenset del av den historiske vegen som ligger bevart i dagens vegskråning helt nord i planområdet. Denne er markert som RpBestemmelseGrense #8 på plankartet. Og dels er det funn av automatisk fredete kulturminner under markoverflaten (markert som RpBestemmelseGrense #10 og Side 17 av 24

19 #11 på plankartet). For alle disse tre områdene må det påregnes at det vil bli satt som vilkår for en evt. dispensasjon at det skal foretas arkeologiske utgravninger før tiltak i medhold av planen kan iverksettes. Det har vært nær dialog med Rogaland fylkeskommune om den valgte løsningen. Endelig utforming av plankart og bestemmelser må utføres i tråd med Riksantikvarens svar på dispensasjonssøknaden. 5.8 Naturressurser Skogen vil ikke berøres av veiutbedringen. Innmarksbeitet vil berøres av tiltaket, men bruksmulighetene og kvaliteten på området vil ikke reduseres. 5.9 Grunnforhold Tiltakets forhold til geoteknikk og rassikring er vurdert i punkt 3.8 i planbeskrivelsen. Se også Geoteknisk rapport som er vedlagt til planbeskrivelsen Støy og vibrasjoner Prosjektet defineres som et miljø- og sikkerhetstiltak i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Støyretningslinjen stiller ikke krav til at det skal utføres støytiltak i slike prosjekter som ikke endrer støysituasjonen. Staten vegvesen har derimot selvpålagte og strengere krav til støybehandling i miljø- og sikkerhetstiltak. Kravene er konkretisert i Vegdirektoratets rundskriv for praktisering av T-1442 i Statens vegvesen. I følge rundskrivet skal avbøtende støyskjermingstiltak vurderes for bygninger med støyfølsom bruk: Dersom støynivået overskrider nedre grense for rød støysone, som er L den = 65 db. Dersom støynivået er innenfor grensene for gul støysone, som er L den mellom 55 og 65 db, og støynivået øker mer enn 3 db som følge av prosjektet. Det er ingen støyfølsomme bygg (boliger) nær vegen langs den aktuelle strekningen, og det er heller ikke sannsynlig at dette prosjektet vil føre til merkbare endringer i støysituasjonen. Det anbefales derfor ingen videre støyutredning i prosjektet og heller ingen støytiltak Anlegg- og riggområde Deler av gnr 95 bnr 1 er satt av til midlertidig anlegg- og riggområde. Arealet skal kunne benyttes til oppstilling av maskiner og brakkerigg, midlertidig massedeponering m.v. Det forutsettes at det midlertidige området også skal kunne benyttes i forbindelse anleggsarbeid på Hetlandsvingen (R159) Massehåndtering Det forutsettes at entreprenør for veganlegget håndterer eventuelle overskuddsmasser fra prosjektet Materialvalg Planområdet ligger utenfor bystrøk. Ved behov for mur skal det anlegges natursteinsmur, ettersom dette gir et bedre visuelt inntrykk. Side 18 av 24

20 6 Risiko, sårbarhet og sikkerhet (ROS-analyse) ROS-analysen ligger som vedlegg til planbeskrivelsen. Under følger et sammendrag fra rapporten. 6.1 Sammendrag av ROS-analysen Formålet med ROS-analysen er å avdekke samfunnsrisiko og sårbarhet ved det planlagte prosjektet sammenlignet med dagens vegsituasjon primært med tanke på trafikksikkerhet, skred og flom men ytre miljø blir også nevnt. Rapporten foreslår også noen avbøtende tiltak som beskyttelse mot flom og ras pga. ekstrem nedbør. Grunnundersøkelser skal foretas og kapasiteten for anlegg for drenering skal beregnes. Analysen dekker både anleggsfasen og ferdig bygd veganlegg. Det har skjedd 5 trafikkulykker i planområdet i perioden Derfor har Statens vegvesen tatt initiativ til å utbedre de to svingene på rv. 13 ved Ingvaldstad. Nullvisjonen er lagt til grunn for vurdering av trafikksikkerheten. Hovedresultatene fra ROS-vurderingen av utbedringsprosjektet for rv. 13 sammenlignet med dagens vegsituasjon er som oppsummert under: Ferdig veganlegg: Utbedringsprosjektet vil totalt sett ha en positiv effekt på trafikksikkerheten. Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til framtidig trafikkvekst og hvordan dette vil slå ut på rv. 13 og det tilstøtende vegnettet. Det er også usikkerhet knyttet til vurderingen av noen av problemstillingene. Den generelle fartsgrensen på strekningen er 80 km/t, men i svingene anbefales det fortsatt at trafikantene reduserer hastigheten betraktelig. Anleggsfasen: I anleggsfasen vil prosjektet midlertidig kunne ha negative effekter med tanke på trafikksikkerhet og risiko for utrasing. Spesiell fokus må rettes mot håndtering av ustabile masser og overflatevann/drenering i anleggsfasen. En viktig forutsetning for konklusjonen i rapporten er at vegutformingen skjer i henhold til vegnormalene (sikt, kurvatur) og at prosjektet gjennomføres ihht. håndbok V120. Samtidig vil det være viktig at prosjektet følger opp gjennomføring av foreslåtte tiltak. Side 19 av 24

21 7 Gjennomføring av forslag til plan 7.1 Framdrift og finansiering Reguleringsplanen forventes godkjent i løpet av våren Grunnervervsprosessen og detaljprosjekteringen kan først settes i gang så snart endelig godkjent reguleringsplan foreligger. Prosjektet er en del av riksvegnettet og skal finansieres gjennom handlingsprogrammet for NTP, med midler til bygging fra Det er gjennomført samlet kostnadsberegning etter Anslag-metoden for Hetlandsvingen (plan-id R159) og Ingvaldstadsvingen (plan-id R158). De samlede kostnadene for begge tiltakene er beregnet til om lag 26 mill kroner (+/- 10 %). Ingvaldstadsvingen utgjør litt over halvparten av de beregnede kostnadene. Tiltaket er dyrere enn forventet, og vil dermed ikke være gjennomførbart innenfor rammen prosjektet hadde som utgangspunkt. Reguleringsplanene for Ingvaldstadsvingen (R158) og Hetlandsvingen (R159) skal i første omgang sørge for forutsigbarhet med tanke på fremtidig vegstandard på strekningen. Hvilken sving som utbedres først og når dette skal skje, vil bli vurdert nærmere i forbindelse med de neste års budsjettbehandlinger. 7.2 Utbyggingsrekkefølge Det vurderes å ikke være naturlig å dele prosjektet inn i separate faser, men det er viktig å sørge for kontinuerlig atkomst til boligene langs strekningen. 7.3 Trafikkavvikling i anleggsperioden Det forutsettes at vegen holdes åpen så langt det er mulig. Dersom vegen må stenges i korte perioder (f.eks. ved sprengningsarbeid) bør dette så langt mulig tilpasses fergeavgangene på rv Innspill til ytre miljøplan (YM-plan) for byggefasen I henhold til Statens vegvesens håndbok R760 Styring av vegprosjekter skal det utarbeides en plan for ytre miljø (YM-plan). I reguleringsplanen skal det foretas en oppsummering av miljøkvaliteter som skal videreføres til byggeplanfasen. Ytre miljøplan skal utarbeides som et hjelpemiddel helt i starten av prosjekteringsarbeidet. YM-planen skal på en systematisk måte ivareta prosjektets miljømål og andre føringer/krav for det ytre miljøet, herunder støy og forurensning, i den videre prosjekteringen og gjennom anleggsperioden. En YM- plan skal være et "levende" dokument som skal følge utviklingen i prosjektet. Side 20 av 24

22 I tabellen under oppsummeres anbefalingene som planbeskrivelsen og ROS-analysen gir for anleggsperioden. Tema Anbefalinger for YM-plan Vannmiljø I anleggsfasen bør det vurderes tiltak for å hindre tilslamming nedstrøms. Kulturminner SEFRAK-bygg skal inngjerdes med stålgjerde og for øvrig sikres mot skader under anleggsfasen. Det automatisk fredete kulturminnet med id34425 skal også inngjerdes med stålgjerde dels langs dagens trådgjerde/plangrensen helt nord i planområdet og dels langs plangrensen på nordsiden av RpBestemmelseGrense #14. På sistnevnte sted kan det også bli aktuelt å foreta andre tiltak for å skåne Id Rogaland fylkeskommune skal kontaktes før anleggsarbeidet starter opp slik at de kan kontrollere om inngjerdingen/sikringen er god nok. De automatisk fredete kulturminnene id53767 og id samt de delene av id34425 som ligger nær planområdet skal markeres på kart som områder som ikke skal berøres. Disse kart skal utleveres til entreprenør. Geologi og rassikring Sprengningsplaner, salveplaner, varslingsplaner, borerapporter og salverapporter kontrolleres. Ved ulykker og uhell som sprutskader på bil, hus og garasjer o.l. skal melding sendes til DSB. Sprengningsarbeider bør foretas innenfor et avgrenset tidsrom for å ta hensyn til trafikkavviklingen på rv. 13. Riggområde På områder som benyttes til anlegg- og riggområde skal det foretas avbøtende tiltak for å redusere faren for forurensing, oljeutslipp m.m. En tydelig SHA-plan som avklarer arealbruk for oppbevaring av sprengstoff, slurrystasjon og eventuelt sikkert sted for midlertidig plassering i inntil 12 timer. Massehåndtering Permanent og eventuell midlertidig deponering av masseoverskudd utenfor planforslagets avgrensning forutsettes å skje i tråd med reglene i plan- og bygningsloven, og må avklares i god tid før byggestart. Dersom massehåndtering overlates til entreprenør skal konkurransegrunnlaget stille krav til dokumentasjon på tilstrekkelig tilgang på godkjente deponiarealer. På områder som benyttes til massehåndtering skal det foretas avbøtende tiltak for å hindre tilslemming nedstrøms. Naturmiljø Fremkomstmuligheter på beiteområde bør opprettholdes. Side 21 av 24

23 8 Sammendrag av merknader I tabellen under oppsummeres og kommenteres de enkelte merknadene som ble mottatt til varsel om oppstart av reguleringsarbeidet. De innkomne dokumentene er vedlagt til planbeskrivelsen. Merknad Jens Inge Børkja på vegne av Fjellgardane forsamlingshus, datert Positivt at det planlegges flytting av vegen et stykke fra forsamlingshuset og at det tilrettelegges for en tryggere adkomst Det informeres om en brønn på naboeiendom og en nedgravet vannledning fra brønnen over rv. 13 inn til forsamlingshuset Traseen for vannledning er foreløpig ikke kjent, det foreligger et kartutsnitt over en mulig trasé. Forslagstillers kommentar Tatt til orientering. Stein Arild Øye (gnr bnr), datert Grunneiers vannkilde (brønn) ligger i planområdet Lyse Elnett AS, datert Det gjøres oppmerksom på eksisterende kabler innenfor planområdet Rogaland fylkeskommune, datert Det er registrert et automatisk freda kulturminne (ID 34425) i form av en rideveg i planområdet Det finnes også en gravrøys (ID 53767) like utenfor planavgrensning Planområdet har potensial for ikke registrerte automatisk freda kulturminner Det forutsettes arkeologiske registreringer for en endelig uttalelse Det finnes to SEFRAK-registrerte bygninger (ID og ID ) med verneklasse B i planområdet I grensen av planområdet finnes det en løe med verneklasse B (ID ) Tatt til orientering Tatt til orientering SVV har tatt en befaring i planområdet med fylkeskommunen Arkeologisk registrering er bestilt SEFRAK-registrerte bygg berøres ikke i planarbeidet Side 22 av 24

24 Fylkesmannen i Rogaland, datert Det er registrert naturbeitemark med regional verdi i planområdet Sørøst i planområdet ligger en belte med rik edelløvskog av regional verdi Det anbefales at lokaliteten av disse områdene avgrenses mer nøyaktig ifm. reguleringsarbeidet Svingen kan være utsatt for både snøog steinskred, og dette må uttales i ROS-analysen Tatt til orientering Potensiell skredfare utdypes i ROSanalysen Side 23 av 24

25 9 Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Vedlegg 11 Forslag til plankart Forslag til reguleringsbestemmelser Tegningshefte ROS-analyse Geoteknisk rapport Landskapsanalyse Brev med varsel om utvidelse av planområdet Brev med varsel om oppstart Avisannonse med varsel om oppstart Merknader til varsel om oppstart Mottakerliste varsel om oppstart Side 24 av 24

26 Statens vegvesen Region vest Ressursavdelinga Askedalen LEIKANGER Tlf: ( ) firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen