STUDIEPLAN FAL03N Veiledning av lærlinger for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift

Transkript

1 1 STUDIEPLAN FAL03N Veiledning av lærlinger for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift Fagskolen Oslo Akershus Studiested: Nett/Bjørkelangen Godkjent Nokut: Sist revidert:

2 2 Innhold 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I VEILEDNING AV LÆRLINGER MÅL FOR FAGSKOLEUTDANNING I VEILEDNING AV LÆRLINGER Læringsutbytte for fagskoleutdanning i Veiledning av lærlinger BEGREPSAVKLARING SELVSTENDIG YRKESRETTET UTDANNING MÅLGRUPPE FOR UTDANNINGEN Bruk av kompetanse etter gjennomført fagskoleutdanning OPPTAKSKRAV REALKOMPETANSEVURDERING ORGANISERING AV STUDIET SKJEMATISK GJENNOMFØRINGSMODELL FOR VEILEDNING AV LÆRLINGER, DELTID OVER 1 ÅR: SAMMENHENG MELLOM TEORI OG PRAKSIS ARBEIDSFORMER OG METODER I STUDIET Problembasert læring (PBL) Veiledning og ansvar for egen læring Basisgrupper Fordypingsoppgave Selvstudium ARBEIDSKRAV I EMNENE REFLEKSJONSNOTAT VURDERING VURDERINGSGRUNNLAG GJENNOMFØRING AV VURDERINGSPROSESSEN FØLGENDE VURDERINGSFORMER BENYTTES Beskrivelse av de enkelte karaktertrinn KRITERIER FOR VURDERING AV ARBEIDSKRAVENE Følgende kriterier og krav anvendes ved vurdering Sluttvurdering eksamen Dokumentasjon BESKRIVELSE AV EMNER EMNE 1: VEILEDERS ROLLE OG OPPGAVE Emne 1 Veileders rolle og oppgaver: delemner og litteratur Emne 1 Veileders rolle og oppgaver: Arbeidskrav Læringsutbyttebeskrivelse Emne 1 Veileders rolle og oppgave EMNE 2: LÆREPLANVERKET, VURDERING OG DOKUMENTASJON Emne 2: Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon - delemner og litteratur Emne 2: Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon arbeidskrav Læringsutbyttebeskrivelse Emne 2: Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon EMNE 3: VEILEDNING I PRAKSIS Emne 3: Veiledning i praksis - delemner og litteratur Emne 3: Veiledning i praksis - arbeidskrav Læringsutbyttebeskrivelse for Emne 3: Veiledning i praksis EMNE 4 FAGLIG FORDYPING Tema og litteratur - Emne 4 Faglig fordyping Arbeidskrav - Emne 4 Faglig fordyping...23

3 Læringsutbyttebeskrivelse - Emne 4 Faglig fordyping EVALUERING AV STUDIET AKTUELL LITTERATUR VEDLEGG REFLEKSJONSNOTAT TABELL LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSE... 29

4 4 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I VEILEDNING AV LÆRLINGER Fagskolens opplæringstilbud i Norge er omfattende med ulike studietilbud. Utdanningene skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Plan for utdanning Veiledning av lærlinger på fagskolenivå, er utarbeidet i samarbeid mellom representanter for faglig ansvarlige og instruktører i helsefag i kommuner på Nedre Romerike, lærling(kd), Opplæringskontor (tekniske fag, frisørfag, statlig sektor), Fagforbundet, fagopplæringen i Oslo og Akershus, ledelse og lærere ved Fagskolen Oslo Akershus. Fag- og yrkesopplæringen står overfor store utfordringer i årene framover. Økt rekruttering og statusheving for fagarbeidere er nødvendig for å dekke framtidens behov for faglært arbeidskraft. Riksrevisjonens rapport fra undersøkelse av fagopplæring i bedrift stadfester at det er avgjørende at fagog yrkesopplæringen har høy kvalitet for å kunne tilfredsstille arbeidslivets og samfunnets behov for dyktige fagarbeidere. Utdanningsdirektoratet arbeider med et nasjonalt løft for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen som skal sikre god kvalitet i alle ledd. Kompetanseheving for instruktører og faglige ledere i bedrift er nødvendig for å sikre kvalitet på arbeidsplassbasert opplæring. Akershus fylkeskommune tok i fjor høst tok initiativ overfor Fagskolen Oslo Akershus om utvikling av et fagskolestudium for instruktører som skal veilede lærlinger i bedrift. Akershus fylkeskommunes hovedhensikt med initiativet er å styrke kvaliteten på opplæringen i bedrift gjennom å heve kompetanse på instruktører og faglige ledere. Bred representasjon fra bransjehold i arbeidsgruppen, opplæringskontor, lærebedrift og lærling, skal bidra til å sikre at veilederutdanningen for fagarbeidere utarbeides av fagarbeidere. Gjennom deltakelse i prosjekt- og arbeidsgruppen har Akershus fylkeskommune bidratt med ressurser i utviklingsarbeidet og stilt garanti om finansiering med kr (tilsvarende 50 prosent av totale kostnader) for gjennomføring av første studentkull, da det per dato ikke forefinnes offentlig finansieringsordning for studiet. Før Fagskolen Oslo Akershus fattet en beslutning om å utarbeide en studieplan for veiledning av lærlinger i bedrift, ble det foretatt en enkel markedsundersøkelse. Spørsmål om behov, omfang og organisasjon av en eventuell utdanning for instruktører og faglige ledere ble sendt til opplæringskontor i Oslo og Akershus. 23 av 60 svarte og resultatet tyder på at det både er behov for en mer formalisert utdanning og at det er et tilstrekkelig studentgrunnlag i et femårsperspektiv. I samfunnskontrakten inngått mellom partene i arbeidslivet i april 2012 er målet blant annet en økning av antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 prosent i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av Oslo hadde 2585 løpende lærekontrakter pr og tilsvarende tall for 2013 var 2.801, en økning på 8,4 prosent. I 2011 hadde Akershus lærekontrakter som hadde økt med 12 prosent til løpende kontrakter i Hvis målet i samfunnskontrakten skal oppfylles, vil det si et økt behov for kvalifiserte veiledere/instruktører i bedrift og ytterligere behov for kompetanseheving. Flyttes? En viktig del av kvalitetssikring av opplæring i bedrift er kompetanseheving for instruktører og faglige ledere. I Norge eksisterer det ingen formell utdanning for instruktører slik det vil gjøre i f.eks. Sverige fra høsten 2014: Norge har heller ikke en kompetansebeskrivelse på nasjonalt nivå, i motsetning til f.eks. Finland der utdanningsmyndighetene i 2012 beskrev og publiserte anbefalt kompetanse for instruktører: Kunnskapsløftet stiller krav til innhold, dokumentasjon og vurdering av den bedriftsbaserte fag- og yrkesopplæringen. Det stiller derfor krav til at instruktører og faglige ledere har tilstrekkelig kompetanse og kan se opplæringen i et helhetlig perspektiv. SINTEFs tredje rapport fra evaluering av Kunnskapsløftet (2011) påpeker at styrking av opplæringen i bedrift, for eksempel gjennom skolering av instruktører, ikke ensidig må resultere i at bedriftens læring blir mer skolsk og at særpreget ved opplæring i bedrift ikke

5 5 må bli borte i en teoretisk fundert pedagogisk tilnærming til læring (s. 80). En skolering av instruktører og faglige ledere i regi av fagskolen, der bransjene selv er med på utforming av studieplanen, kan bidra til kompetanseheving for instruktører og faglige ledere med forankring i praksis for å sikre nødvendig selvstendig yrkesrettet utdanning. Sentrale styringsdokumenter legger føringer for en satsing på kvalitet og kompetanseheving i fag- og yrkesopplæringen. Opplæringsloven Opplæringsloven gir føringer for fylkeskommunens ansvar for fag- og yrkesopplæring og veilednings- og oppfølgingsansvar overfor lærebedrifter Internkontroll i den enkelte lærebedrifta Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den eller dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifta følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift. Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om rapporteringsplikta til lærebedrifta. Lærebedriftens rapporteringsplikt til fylkeskommunen skal sikre et forsvarlig system for internkontroll av kvaliteten på den opplæringen som bedriften gir Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringa Fylkeskommunen har også oppgåver etter 4-3, 4-5 og 4-6, knytte til fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettleie og følgje opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning. Fylkeskommunen skal godkjenne lærebedrifter. Det innebærer blant annet å påse at bedriften har faglige ledere og instruktører med nødvendig veilederkompetanse. Prinsipper for opplæringen Instruktører og faglige lederes kompetanse og rolle er konkretisert i Prinsipper for opplæringen (s.5). Som tydelige ledere skal de skape forståelse for formålet med opplæringen og stå fram som dyktige og engasjerte. De skal arbeide for at lærlingen utvikler interesse og engasjement i arbeidet og bidra til verdiskaping i bedriften. Den samlede kompetansen til veiledere/instruktører er sammensatt der faglig dyktighet, evne til å formidle faget, evne til å organisere læringsarbeidet og kunnskap om vurdering og veiledning står sentralt. Behov for kompetanse må hele tiden vurderes ut fra krav og forventninger i lov og forskrift inkludert læreplaner i fag og utvikling i fagene. Instruktører og faglige ledere skal kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse. Generell del av læreplanen Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode - å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling (s.22). Under avsnittet om «Det arbeidende mennesket» (s.11) beskrives instruktører og faglige lederes fagkunnskap som nødvendig når de unges egne erfaringer skal omsettes til innsikt. Instruktører og faglige ledere som skal fungere godt, må selv ha mulighet for å komme videre i sin egen utvikling gjennom etter- og videreutdanning. Meld. St. 20 ( ) På rett vei Meldingen varsler at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv skal styrkes, og at kompetanseutvikling av lærere, ledere og instruktører fortsatt skal prioriteres og gjerne ses som ledd i en styrking av koblingen mellom teori og praksis og av samspillet mellom skole og bedrift. (s. 132) Departementet vil fortsette den langsiktige satsingen på kompetanse- og utviklingstiltak og mener den overordnede føringen for kompetanse- og utviklingstiltak er å følge opp nasjonale mål, og å bidra til

6 forbedring av praksis. Tiltakene må være relevante for skoleeierne, skolene og lærebedriftene, i klasserommet og i lærebedriftene, og for elevene og lærlingene. (s. 163). 6 Samfunnskontrakten Partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene signerte i 2012 en samfunnskontrakt bl.a. med mål om en 20 prosent økning av antall godkjente lærekontrakter innen utgangen av 2015, sammenlignet med måltall for Fylkeskommunen skal aktivt jobbe for at flere arbeidstakere blir instruktører og det skal være et felles ansvar å rekruttere nye lærebedrifter med opplæring/veiledning av instruktører. Lov om fagskoleutdanning ble vedtatt i 2003, revidert i Loven gjelder for den som tilbyr NOKUT - godkjent fagskoleutdanning. Lov om fagskoler definerer fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring, eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. ( 1. Formål og virkeområde) Fagskoleutdanningene har et klart brukerperspektiv, skal være tverrfaglig og være rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn. Yrkesutøvelsen foregår i et samspill mellom praktiske erfaringer og relevant teori. Holdninger utvikles gjennom refleksjon rundt faglig yrkesutøvelse som er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra fagarbeid og nyere relevant kunnskap på det samme fagområdet. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et juridisk og etisk holdbart grunnlag. 1.1 Mål for fagskoleutdanning i Veiledning av lærlinger Formålet med utdanningen er å kvalitetssikre opplæring i bedrift gjennom å tilby en formalisert instruktøropplæring. Målet er at studenten skal kunne utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis som gir best mulig læringsutbytte for lærlingene innenfor alle fagretninger, styrker kvaliteten på arbeidsplassbasert opplæring og hever status for instruktører og faglige ledere som veileder lærlinger Læringsutbytte for fagskoleutdanning i Veiledning av lærlinger Yrkesutøvere med fagskole i Veiledning av lærlinger skal ha fått innsikt i lover og forskrifter som regulerer lærlingordningen, kommunikasjons- og veiledningsmetoder samt kunnskap om prinsipper for god dokumentasjons- og vurderingspraksis. Kandidaten skal kunne anvende verktøy for kvalitetsutvikling og kartlegging, samt ulike veiledningsmetoder som kan bidra til lærlingers opplevelse av medvirkning, mestring og motivasjon. Etter endt studium skal kandidaten etter ha utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder og kunne utføre veiledningsarbeidet i tråd med yrkespedagogiske prinsipper og utvikle relevante metoder og verktøy. Læringsutbytte for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i de enkelte emnene er beskrevet under kapittel 6 i studieplanen. Fagskoleutdanningen i Veiledning av lærlinger bygger på et helhetlig menneskesyn, der grunnholdningene respekt, ansvarlighet og profesjonalitet står sentralt. Studiet vektlegger et læringsutbytte som skal utvikle studentens yrkesutøvelse i tråd med dette. Studieplanen for veiledning av lærlinger i bedrift har et omfang på 30 fagskolepoeng. Overordnet læringsutbyttebeskrivelse er tilpasset dette: Beskrivelse av overordnet læringsutbytte for utdanningen Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten kan: - har innsikt i lov- og rammeverk - anvende verktøy for - har utviklet en etisk

7 som angår veileders rolle og krav til kvalitet i opplæring i bedrift. - forstår veileders rolle og oppgaver ut fra lærlingens læreforutsetninger, verdiskaping i bedriftens og samfunnets perspektiv - har kunnskap om begreper og prosesser knyttet til vurdering av og for læring samt gjennomgående dokumentasjon - har kunnskap om veiledningsmetoder i et yrkespedagogisk perspektiv og om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres - kan oppdatere sin veiledningskunnskap som angår opplæring i bedrift 7 kvalitetsutvikling og veiledningsmetoder etter yrkespedagogiske prinsipper - anvende kunnskap om kommunikasjon og samarbeid knyttet til veiledning av lærling i bedrift - anvende læreplanverket og vurderingsprinsipper for å lage opplæringsplaner, sette mål, vurdere og dokumentere opplæringen i bedrift - kan kartlegge lærlingens læreforutsetninger og identifisere behov for tilpasset opplæring, medvirkning, mestring og motivasjon - finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til veiledning av lærlinger i bedrift grunnholdning til egen rolle som veileder av lærlinger i bedrift - har forståelse for læreplanverket og vurderingsprinsipper knyttet til veiledning av lærlinger egen bransje - kan utføre veiledningsarbeidet etter yrkespedagogiske prinsipper tilpasset lærlingens behov - kan bygge relasjoner med instruktører i egen og andres bransje samt eksterne samarbeidspartnere -utvikle veiledningsmetoder og verktøy som er relevante for veiledning av lærlinger i egen bedrift Konkret læringsutbytte for hvert enkelt emne er beskrevet under pkt. 6. Tabell som gir beskrivelse av overordnet og konkretisert læringsutbytte er samlet i vedlegg Begrepsavklaring Ved Fagskolen Oslo Akershus skal fagskoleutdanningen i Veiledning av lærlinger gjelde den opplæring som foregår i bedrift. I det følgende er begrepet lærling brukt som et samlebegrep for alle som får opplæring i bedrift. Veiledning er den aktivitet som foregår i samspillet mellom instruktør/faglig leder og lærling for å sikre kvalitet i fag- og yrkesopplæringen med høyest mulig måloppnåelse. 1.3 Selvstendig yrkesrettet utdanning Arbeidet med veiledning av lærlinger i fag- og yrkesopplæringen må utføres på en måte som ivaretar lærlingens helhetlige opplæringssituasjon og vektlegger utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer. Studiet tar sikte på å knytte veiledningsteori til yrkesrettet praksis. Studiet har derfor en praksis/prosjektperiode som er beskrevet som en faglig fordyping i emne Målgruppe for utdanningen Målgruppen for utdanningen er personer som er, eller ønsker å bli instruktør eller faglig leder med ansvar for opplæring av lærlinger i bedrift Bruk av kompetanse etter gjennomført fagskoleutdanning Fagskoleutdanning i Veiledning av lærlinger gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Kompetanse etter endt utdanningen kan for eksempel benyttes i alle opplæringskontor eller bedrifter med ansvar for opplæring av lærlinger. 1.5 Opptakskrav a) Fullført og bestått videregående opplæring med fag-/svennebrev eller vitnemål fra videregående skole. b) To års arbeidspraksis i eget fag for å sikre relevant bransjekunnskap og erfaring c) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

8 d) Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering se punkt 1.6 nedenfor Realkompetansevurdering Søkere uten fag-/svennebrev kan tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering. Søker må da ha minst fem års relevant yrkespraksis eller skolegang. Vurderingen baseres på et aktuelt yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring på Vg3 nivå. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Søkere med utenlandsk utdanning: Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må ha dokumentasjon (autorisert translatør) på opplæring og praksis. Det er nødvendig med bestått eller likeverdig realkompetanse i fellesfag tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Den faglige opplæringen må tilsvare opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere må ha kunnskaper i norsk tilsvarende nivå 3.

9 9 2 ORGANISERING AV STUDIET Utdanningen i Veiledning av lærlinger er et 19 ukers heltidsstudium tilsvarende et halvt år, som gjennomføres som et deltidsstudium over 38 uker, tilsvarende to semestre (ett år). 2.1 Skjematisk gjennomføringsmodell for Veiledning av lærlinger, deltid over 1 år: Emne 1. Veileders rolle og oppgaver Emne 2. Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon Emne 3. Veiledning i praksis Emne 4. Faglig fordypning og eksamen Emne Fagskolepoeng Uker helår Uker deltid Undervisningstimer Veiledning individuelt og i grupper mellom samlinger Selvstudium 7 4, , , , sum Hver samling gjennomføres over 3 dager av 8 timer per dag, totalt 24 timer. Organisering: Emne 1: 26 undervisningstimer, hvorav 2 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav). 6 timer IKT innføringskurs. Emne 2: 24 undervisningstimer, hvorav 2 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav. Emne 3: 30 undervisningstimer, hvorav 8 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav. Emne 4: 16 undervisningstimer og eksamen 10 timer. Sum arbeidsmengde (timer) Veiledning mellom samlingene: Emne 1: Minimum en individuell veiledningstime per student samt 32 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 1 og 2) og 32 nettbaserte veiledningstimer. Emne 2: Minimum en individuell veiledningstime per student samt 32 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 2 og 3) og 32 nettbaserte veiledningstimer. Emne 3: Minimum en individuell veiledningstime per student samt 32 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 3 og 4) og 32 nettbaserte veiledningstimer. Emne 4: Minimum to individuell veiledningstimer per student samt 40 veiledningstimer ovf. basisgrupper (4 timer per uke mellom samling 4 og eksamen) og 40 nettbaserte veiledningstimer.

10 10 3 SAMMENHENG MELLOM TEORI OG PRAKSIS Studier av teori har til hensikt å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for at han/hun skal utvikle ferdigheter innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Kunnskapen blir vurdert gjennom arbeidskrav, avsluttende eksamen med muntlig redegjørelse og praksis. Litteratur står oppført under beskrivelse av hvert emne og inkluderer også noe anbefalt litteratur. Teoriundervisningen og veiledningen har et omfang på 64 timer pr samling. Studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen. For å sikre fagskoleutdanningens yrkesretting, kan skolen inngå avtale med ansatte fra ulike praksisfelt som eksterne forelesere i ulike emner. Foreleserne samarbeider med lærerne om planlegging av faglig innhold og arbeidsformer. 3.1 Arbeidsformer og metoder i studiet Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Arbeidsformene skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing. Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, praktiske oppgaver, praksis og selvstudium med nettstøttet veiledning, ulike former for arbeid i grupper. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre. Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenter får egen opplæring i bruk av PC og digitale læremidler ved behov. Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for: aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt For hvert emne er det beskrevet overordnet og konkretisert læringsutbytte. Lærer skal sammen med studenten formulere læringsmål for å oppnå det konkretiserte læringsutbyttet for det enkelte emnet Problembasert læring (PBL) En problembasert læringsform tar utgangpunkt i at studenten skal bruke egne erfaringer fra arbeidslivet (casebasert). Denne læringsformen er godt egnet for å knytte teori og praksis sammen for voksne med yrkes- og livserfaring Veiledning og ansvar for egen læring Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med lærlinger. Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring..

11 3.1.3 Basisgrupper Ved studiestart etableres tverrfaglige basisgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Framlegg av individuelle oppgaver, erfaringsdeling og faglig refleksjon er et formål med arbeid i basisgrupper. Arbeidet i basisgrupper er obligatorisk og forpliktende Fordypingsoppgave Fordypingsoppgaven er en problemorientert arbeidsform. Lærestoffet er ikke gitt, det må studenten finne selv, men lærer gir veiledning gjennom hele arbeidet hvis det er behov for det. Studenter og lærer planlegger i fellesskap framdriften av fordypingsoppgaven som skal resultere i en rapport som andre kan få del i. Et eksempel er at studentene beskriver veilederrollen i mottak av nye lærlinger. Studentene setter opp antagelser, forklaringer, årsakssammenhenger og utarbeider en problemformulering. Studenten finner ut hva han/hun allerede kan om temaet, for deretter å finne hva han/hun behøver av ny kunnskap. En problemstilling må besvares med mer enn å reprodusere fakta Selvstudium Selvstudium som arbeidsmetode betyr å arbeide med veiledning av lærlinger i egen arbeidssituasjon og prøve ut teori i egen praksis. Faglig oppdatering ved å lese obligatorisk litteratur og svare på fastsatte arbeidskrav regnes også som selvstudium.

12 12 4 ARBEIDSKRAV I EMNENE Arbeidskrav er obligatoriske skriftlige oppgaver, muntlig framlegg for medstudenter og faglærer. Arbeidskravene er utformet som skriftlige oppgaver knyttet til delemner i studiets hovedemner. Arbeidet med oppgavene skal bidra til: samordning av de ulike kunnskapsfeltene som er nødvendige for å utvikle faglig kompetanse i veiledning av lærlinger å stimulere studenten til både å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og bidra til at studenten oppøver evne til faglig kommunikasjon og refleksjon med medstudenter og lærere å utfordre studenten til å sette seg inn i nytt fagstoff, bli bevisst på personlige verdier, reflektere over egne erfaringer i lys av teori og utvikle gode samarbeidsevner Arbeidskravene skal godkjennes av fagskolen. Studenten får tilbakemelding / kommentarer fra lærer ut fra gitte kriterier (pkt ) innen 14 dager. Hvis et arbeidskrav ikke leveres til angitt tid, har studenten ikke krav på tilbakemelding, kun beskjed om det er godkjent eller ikke. Arbeidskravene skal leveres i samme semester som de er gitt. Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmappe på en aktuell læringsplattform. Et arbeidskrav er godkjent når det tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt i Rammer under det enkelte arbeidskrav, og karakteren er fra A-E, F er stryk. Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg, vil studenten måtte utføre framlegget på et senere tidspunkt, eller utarbeide et eget skriftlig arbeid. 4.1 Refleksjonsnotat Etter hvert emne skal studentene levere et eget individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt (se mal i vedlegg 1). Refleksjonsnotatet vil være bestått ved innlevering.

13 13 5 VURDERING 5.1 Vurderingsgrunnlag Det skal foretas en helhetlig vurdering av studentens samlede kompetanse (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse). Det enkelte emnet blir vurdert i henhold til rammer, arbeidskrav og fastsatte kriterier. Det settes en karakter for hvert avsluttet emne. Det skal også foretas en egen vurdering av fordypingsoppgaven som vil utgjøre den skriftlige del av eksamen. 5.2 Gjennomføring av vurderingsprosessen Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. 5.3 Følgende vurderingsformer benyttes Karakterskalaen A-F Bestått eller ikke bestått (gjelder praksisperioden) Fordypningsoppgaven danner grunnlag for eksamen Beskrivelse av de enkelte karaktertrinn En beskrivelse av de enkelte karaktertrinn legges til grunn for karaktersetting. Den beskriver kjennetegn på grad av måloppnåelse for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Karakterskalaen synliggjør studentens kompetansenivå som betegnes med en bokstavkarakter. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå emnet/eksamen. Karakteren F innebærer at emnet/eksamen ikke er bestått. Nivå Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier ver middels grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Under middels grad av måloppnåelse A Fremragende B Meget god C God D Nokså god E Tilstrekkelig F Ikke bestått Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse

14 5.4 Kriterier for vurdering av arbeidskravene Vurderingskriteriene skal sikre rettferdighet og en vurdering som er faglig begrunnet. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser, eller eventuelt gir respons til medstudenter Følgende kriterier og krav anvendes ved vurdering Arbeidskravene og fordypingsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1-6 nedenfor: Kriterier Krav 1. Faglig profil Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. 2. Kunnskap Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. 3. Metodisk redegjørelse 14 Studenten skal vise selvstendig bruk av relevante kilder og utøve nødvendig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. 4. Utforming Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. 5. Selvstendighet og drøfting Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at problemstillingen behandles saklig og kritisk. Besvarelsen skal vise evne til å analysere, drøfte og tolke på bakgrunn av faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. 6. Oppgavelikhet Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale Sluttvurdering eksamen Fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av eksamen. I tillegg kommer en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Studentene har i forkant blitt gjort kjent med sensuren av skriftlig del og får kun gjennomføre muntlig del dersom skriftlig del er bestått. Det settes en samlet eksamenskarakter for muntlig og skriftlig del Dokumentasjon Vitnemål utstedes for fullført studium. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen og de karakterene som er oppnådd, samt fagskolepoeng for det enkelte emne. På vitnemålets bakside beskrives innholdet i de gjennomførte emnene i samsvar med studieplanen. Hvis studenten har tatt enkeltemner, eller ikke har fullført eller bestått hele utdanningen, utstedes det emnebevis/kompetansebevis. Ved forespørsel fra studentene kan de få utlevert emnebevis/kompetansebevis etter fullført emne. Emnekarakterer bekjentgjøres etter fagskolen Oslo Akershus sitt kvalitetssystem.

15 15 6 BESKRIVELSE AV EMNER Utdanningstilbudet består av i alt fire emner; tre teoriemner og ett emne til faglig fordyping. I dette avsnittet gis en beskrivelse av innholdet i de ulike emnene: 1. Oversikt over delemner og litteratur 2. Arbeidskrav 3. Konkretisert læringsutbyttebeskrivelse 4. Litteratur Ved studiestart vil det bli gitt tilbud om et 6 timers introduksjonskurs i bruk av digital læringsplattform, studieteknikk og oppgaveskriving. 6.1 Emne 1: Veileders rolle og oppgave Emne 1 Veileders rolle og oppgaver: delemner og litteratur Delemner 1. Roller og ansvar, lov- og regelverk 2. Kvalitet i fagopplæringen 3. Kommunikasjon og veiledningsferdigheter 4. Samarbeid og gruppeprosesser 5. Mottak av lærlinger Arbeidsform Delemne 1 Delemne 2 Delemne 3 Samlingene vil legge vekt på erfaringsdeling/diskusjon og gjennomføring av problemorienterte oppgaver/case individuelt og i grupper, samt forelesninger og veiledning. Det forutsettes at studenten på egen hånd gjør seg kjent med lærestoffet som er nevnt i litteraturlisten eller oppgis av faglærere og som ikke direkte gjennomgås i plenum. Roller og ansvar, lov- og regelverk Rolleavklaringer Ansvarsområder Opplæringsloven - rettigheter og plikter i opplæringsforholdet Forskrift til opplæringsloven Generell del av læreplanen Prinsipper for opplæringa - Læringsplakaten LK06 Læreplaner for fag Arbeidsmiljøloven Aktuelle stortingsmeldinger Yrkesfagløftet Interne kvalitetssikringssystemer Samarbeidsavtaler Kvalitet i fagopplæringen Utdanningsdirektoratets kvalitetsvurderingssystem i fagopplæringen Kvalitetssirkelen Lærende organisasjon HMS og internkontrollforskriften Interne systemer Yrkesstolthet Kommunikasjon og veiledningsferdigheter i fagopplæringen Kommunikasjonens betydning

16 16 Delemne 4 Relasjonskompetanse Etikk og holdninger Yrkesetiske retningslinjer Helhetsmodeller i veiledningen (didaktikk) Reflektert praksis Digitale verktøy Målrettet kommunikasjonsteori i praksis Samarbeid og gruppeprosesser Teori om prosesser i grupper Kultur og roller på arbeidsplassen Samarbeid skole arbeidsliv Trepartssamarbeid om opplæring i bedrift (samfunnskontrakten) Lærlingløftet Delemne 5 Mottak av lærlinger Forberedelse i bedriften Mottaksplan, ansvarsfordeling og oppfølging Arbeidsreglement Nytilsatt på arbeidsplassen Forventningssamtale Overgangen mellom skole og lærebedrift Litteratur Eide, Hilde og Tom Eide (2007) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning og etikk Oslo: Gyldendal Akademisk (272 sider) Austli Børslett; Edel J. [et al.] (2011) La etikken blomstre i praksis: en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen Boken er tilgjengelig på nett som PDF med blafunksjon, eller som nedlastbar PDF. s (39 sider) Haaland S. Grete og Nilsen Sigmund E. (2008). Læring gjennom praksis, innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: Pedlex Norsk skoleinformasjon. Kap. 3 (4 sider), Kap. 4 (3 sider), Kap. 5 (3 sider), Kap 6 (25 sider), Kap 9 (2 sider) Djupvik, A.E. og Haaland, G. (2013) Veileder- og instruktørhåndboka Oslo: (80 sider) Pedlex Norsk skoleinformasjon Espen Lynghaug (RED.) Fagopplæringsboka (2014). Oslo. Kommuneforlaget. Kap. 6: Hvordan kan bedriften rekruttere framtidige fagarbeidere? S (3 sider) Kap. 9: Lærebedriftens rettigheter og plikter. Side (9 sider) Kap. 10: Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid. Side (12 sider) Kap. 11: Lærlingens rettigheter og plikter. Side (9 sider) Lov og rammeverk: Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (Opplæringslova) Forskrift til opplæringslova Generell del av læreplanen

17 17 Læreplaner i fag: Prinsipper for opplæringa Læringsplakaten Kvalitetsvurderingssystem i fagopplæringen Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Meld.St 20 På rett vei html?id= Samfunnskontrakten Aktuell nettadresse: Utdanningsdirektoratets etterutdanningsmateriell: Tilleggslitteratur: Graas, Kari K., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2009), Etikk og kommunikasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget (224 sider) Skau, Greta Marie (2011). Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen (4.utgave). (178 sider) Tveiten, Sidsel (2013). Veiledning mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget (Del 1, s ) Emne 1 Veileders rolle og oppgaver: Arbeidskrav Emne 1 Beskriv, vurder og begrunn ut fra litteratur og erfaring hvordan veileder/bedriften kan tilrettelegge og planlegge for at lærling kan få en god start på arbeidsplassen. Lag en mottaksplan og mal for forventningssamtale. Rammer: Skriftlig individuell oppgave. Omfang: maksimum 4 sider, eksklusive maler og skjema. Vurdering gis med karakter A-F, se pkt , etter kriteriene 1-6, se Studentene får skriftlig og muntlig tilbakemelding på arbeidskravet fra lærer. Emne 1 - Refleksjonsnotat Etter endt emne skal studentene levere et eget individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Rammer: Skriftlig individuelt notat (se mal i vedlegg) Omfang: maksimum 1 side Vurdering: Bestått ved innlevering Læringsutbyttebeskrivelse Emne 1 Veileders rolle og oppgave

18 18 Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse - har innsikt i sentralt lov- og rammeverk som gjelder egen veilederrolle og ansvar, samt bedriftsinterne og Utdanningsdirektoratets kvalitetsvurderingssystem for fagopplæringen - har kunnskap om kommunikasjon og veiledningsferdigheter i fagopplæringen og gruppeprosesser på egen arbeidsplass - forstår betydning av samarbeid skole-arbeidsliv for verdiskaping i egen bransje og i samfunnet forøvrig - har kunnskap om forberedelse og planer for mottak av nye lærlinger i en bedrift Kandidaten kan: - anvende aktuelt lov- og rammeverk for lærlingordningen på praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til roller og ansvar for opplæring i bedrift - kan anvende kommunikasjons- og veiledningsteknikker i egen veiledningspraksis - kan kartlegge mottakssituasjonen for nye lærlinger på egen arbeidsplass og identifisere behov for planer og tiltak, samt samarbeid internt i bedriften og mellom skole- og arbeidsliv - har forståelse for yrkesetiske prinsipper for veiledning av lærlinger i egen bransje - har utviklet en yrkesetisk grunnholdning til egen rolle og oppgaver i veiledning av lærlinger - kan utføre veiledning av lærlinger etter bransjens og samfunnets behov for kvalitet i fagopplæringen - kan bygge relasjoner med kolleger på egen arbeidsplass og eksterne samarbeidspartnere i skole og arbeidsliv 6.2 Emne 2: Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon Emne 2: Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon - delemner og litteratur Delemner 1. Læreplanforståelse i et helhetlig 4-årig løp 2. Mål og planer 3. Vurdering for læring 4. Gjennomgående dokumentasjon Arbeidsform Delemne 1 Delemne 2 Delemne 3 Samlingene vil legge vekt på erfaringsdeling/diskusjon og gjennomføring av problemorienterte oppgaver/case individuelt og i grupper, samt forelesninger og veiledning. Det forutsettes at studenten på egen hånd gjør seg kjent med lærestoffet som er nevnt i litteraturlisten eller oppgis av faglærere, og som ikke direkte gjennomgås i plenum. Læreplanforståelse i et helhetlig 4-årig løp Læreplanen for fag i et samfunnsperspektiv Kjernekompetanse i faget, og spisskompetanse i bedriften sett opp i mot læreplanen i eget fag Sammenheng/overgang mellom kompetansemål på Vg1, Vg2 og Vg3 Prosjekt til fordyping og lokal læreplan Mål og planer Kartlegge behov for kompetanse Lærlingmedvirkning Formulere læringsmål Intern plan for opplæringen Bedriftens interne kvalitetssystemer som angår opplæring av lærlinger Vurdering for læring Faktorer som bidrar til læring og endring i praksis

19 19 Delemne 4 Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Uformell og formell vurdering Underveisvurdering inkludert halvårsvurdering Egenvurdering Gjennomgående dokumentasjon Gjennomgående dokumentasjonssystemer Planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon Veileders dokumentasjon Forberedelse til fag-/svenneprøve og sluttvurdering Litteratur Haaland Sund, G., Nore, H. og Vagle, I. (2009): Vurdering for og av læring i yrkesfag. I Dobsen m. fl: Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap. 12 (20 sider).s Haaland S. Grete og Nilsen Sigmund E. (2008). Læring gjennom praksis, innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: Pedlex Norsk skoleinformasjon. Kap. 2 (12 sider), Kap 8. (2 sider), Kap. 10 (10 sider), Kap. 11, s.96 - s.113 (17 sider) Espen Lynghaug (RED.) Fagopplæringsboka (2014). Oslo. Kommuneforlaget. Kap.4:Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen. Side (24 sider) Kap. 9: Lærebedriftens rettigheter og plikter. Side (9 sider) Kap. 10: Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid. Side (12 sider) Kap. 11: Lærlingens rettigheter og plikter. Side (9 sider) Kvale, Steinar (2007) Vurdering i skole vurdering i bedrift. Presentasjon på Landskonferansen Vurdering for/av læring Utdanningsdirektoratet, Oslo 1-2. november, 2007 s Lov- og rammeverk: Forskrift til opplæringslova Kap. 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring: Generell del av læreplanen Læreplaner: Prinsipper for opplæringa Læringsplakaten Aktuelle nettadresse: Vurdering for læring teori og praksis, hefte utarbeidet av Akershus fylkeskommune: ml Utdanningsdirektoratets ressurssider om Vurdering for læring: Kvalitetsvurderingssystem i fagopplæringen Utdanningsdirektoratets etterutdanningsmateriell: Veiledning for prosjekt til fordyping e=no

20 20 Aktuell rapport fra lærlingundersøkelsen Tilleggslitteratur: Hiim, H. og Hippe, E. Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere Oslo: Gyldendal Akademisk (214 sider) Emne 2: Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon arbeidskrav Emne 2 a) Lag forslag til en opplæringsplan for en lærling i ditt fag. b) Beskriv en konkret arbeidsoppgave i ditt fag med tilhørende kompetansemål og lag vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse til arbeidsoppgaven. Rammer: Skriftlig individuell oppgave. Omfang: maksimum 4 sider, eksklusive vedlegg. Vurdering gis med karakter A-F, se 5.3.1, etter kriteriene 1-6, se pkt Skriftlig og muntlig tilbakemelding på arbeidskravet fra lærer. Emne 2 - Refleksjonsnotat Etter endt emne skal studentene levere et individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Rammer: Skriftlig individuelt notat (se mal i vedlegg) Omfang: maksimum 1 side Vurdering: Bestått ved innlevering Læringsutbyttebeskrivelse Emne 2: Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon - har læreplanforståelse i et helhetlig 4-årig opplæringsløp for fag i egen bransje i et samfunnsperspektiv og ser sammenheng mellom kompetansemål på Vg1, Vg2 og Vg3 - har kunnskap om mål, planer og bedriftens interne kvalitetssystemer som angår opplæring i bedrift Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse - har kunnskap om begreper og prinsipper om vurdering for og av læring, samt behov for og krav til gjennomgående dokumentasjon Kandidaten kan: - anvende læreplanforståelse i et helhetlig 4-årig løp til å løse praktiske og teoretiske problemstillinger som gjelder veiledning av lærling på egen arbeidsplass - kartlegge og identifisere problemstillinger knyttet til lærlingens opplæringssituasjon og identifisere behov for mål og planer - anvende kunnskap om vurdering for læring i veiledning av lærlinger - anvende verktøy for gjennomgående dokumentasjon og forberedelse til sluttvurdering - kan veilede lærlinger etter mål og planer for opplæring i bedrift og læreplaner i fag - kan utføre underveisvurdering og dokumentasjon i veiledning av lærlinger

21 Emne 3: Veiledning i praksis Emne 3: Veiledning i praksis - delemner og litteratur Delemner 1. Metoder 2. Veiledning og yrkespedagogikk 3. Konflikthåndtering 4. Tilpasset opplæring 5. Medvirkning, mestring og motivasjon Arbeidsform Delemne 1 Delemne 2 Delemne 3 Delemne 4 Delemne 5 Litteratur Samlingene vil legge vekt på erfaringsdeling/diskusjon og gjennomføring av problemorienterte oppgaver/case individuelt og i grupper, samt forelesninger og veiledning. Det forutsettes at studenten på egen hånd gjør seg kjent med lærestoffet som er nevnt i litteraturlisten eller oppgis av faglærere og som ikke direkte gjennomgås i plenum. Metoder Observasjon Dialog Refleksjon Ferdighetstrening/øvelser Veiledning og yrkespedagogikk Erfaringsbasert læring Mesterlære - modellen og andre modeller Kommunikasjonsteknikker som fremmer læring Instruksjon og veiledning Konflikthåndtering Forebygge og håndtere konflikter Samarbeidspartnere i håndtering av konflikter Saksgang i forbindelse med håndtering av konflikter Tilpasset opplæring Bruk av helhetsmodellen (didaktikk) Intern plan for opplæringen Samarbeidspartnere Medvirkning, mestring og motivasjon Betydning av medvirkning, mestring og motivasjon for læring Hvordan legge til rette for medvirkning, mestring og motivasjon Caspersen, K. og Halland, G. (2011) Helhetlig læringsmiljø Trondheim: VeiVis AS s (57 sider) Eide, Hilde og Tom Eide (2007) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning og etikk Oslo: Gyldendal Akademisk s (8 sider) s. 159 s. 162 (3 sider) Haaland S. Grete og Nilsen Sigmund E. (2008). Læring gjennom praksis, innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: Pedlex Norsk skoleinformasjon. Kap. 11 (10 sider)

22 22 Hartviksen, M., Kversøy, K. S. Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak Oslo: Fagbokforlaget s og s (10 sider) Hiim, H. og Hippe, E. Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 10 (13 sider) Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004). Veiledningsmetodikk: En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s (165 sider) Spetalen, H., Mesterlære i profesjonsutdanning Høgskolen i Akershus: Småskrift nr 3/ sider Temafilm om samtaleteknikk og åpne spørsmål: Den-gode-samtalen-Kunsten-a-stille-apne-sporsmal/ Aktuell nettadresse: Utdanningsdirektoratets etterutdanningsmateriell: Emne 3: Veiledning i praksis - arbeidskrav Emne 3 a)ta utgangspunkt i veiledning av en lærling i din lærebedrift. Du skal planlegge, gjennomføre og beskrive en praktisk veiledningssituasjon. Begrunn hvordan du vil legge opp veiledningssituasjonen ut fra ditt kjennskap til veiledningsteori og ulike metoder. b) Presenter for dine medstudenter i basisgruppen hvordan du bruker kommunikasjons- og veiledningsteori i din veiledningspraksis. c) Basisgruppen gir tilbakemelding med faglig begrunnelser på medstudenters gjennomføring av en veiledningssituasjon. Rammer: Skriftlig individuell oppgave (a). Omfang: maksimum 4 sider. Vurdering gis med karakter A-F, se 5.3.1, etter kriteriene 1-6, se pkt Muntlig gruppeoppgave (b,c) Presentasjon for medstudenter i basisgruppen før neste samling. Basisgruppen presenterer funn og spørsmål på neste samling. Skriftlig og muntlig tilbakemelding på arbeidskravet fra lærer. Emne 3 - Refleksjonsnotat Etter endt emne skal studentene levere et eget individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Rammer: Skriftlig individuelt notat (se mal i vedlegg) Omfang: maksimum 2 sider Vurdering: Bestått ved innlevering.