Navnekomite: Navnet Kuja/Kujaen har vært i bruk i over 140 år. Navnet benyttes også i dag. Side 1

Transkript

1 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e 1 (5) UTMsone 33: (usikre koordinat er) uja grunne i sjø Pikkuskitsi (forledd veinavnforslag) vensk uja Pikku-itsi eller Skitsi eller Pikku-Skitsi Navnet uja/ujaen har vært i bruk i over 140 år. Navnet benyttes også i dag Snt: kuja 'liten vei, sti' tradisjonelt navn på veien. Vi gjør oppmerksom på 3 i loven: «Eit nedervd stadnamn kan berre bytast ut med eit anna namn som har tradisjon som namn på det same namneobjektet.» Snt: Liten grunne og fiskeplass på nordsida av Varangerfjorden munningen av Jakobselva og litt mot sør. En informant (f. 1910) forklarte: "Siinä ei ole vettä ko kakskymmentäviis syltä, se on aviam pikkunen, jos siinä on niiŋko virtaa kovasti meressä niiŋko sie kerram putoat juksan niin sie piät lähtiä ajamhàn siihen samham paikhan, se on niin tärkki, mutta ko se justhiin siihem putovaa niin siinä oŋ kallaa niin siinä om palijoŋ kaloja --- turskaa ja saitaa. Siinä käyväk kesäkallaa pyytämässä --- kesälä nek [kalat] kokkoontuu ko se on niim matala." (Det er ikke mer vann der enn tjuefem favner, den er veldig Side 1

2 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e 3 (6) UTM sone 33: vei/gate Pikkuskitsiveie n norsk Forslag til e navn: Pikku-Skitsin tie Pikku-itsin tie Også mulig med det kortere: Skitsitie Pikkuskitsi er nærmeste fiskeplass utenfor Jakobselv. (Pikku)(skitsi)(veie n) er et trespråklig navn. liten, om det er sterk strøm i sjøen når du en gang slipper juksa, så må du igjen gå til den samme plassen, det er så viktig, men når den [juksa] går ut akkurat der, så er der fisk, mye fisk --- torsk og sei. Der fisker man om sommeren --- om sommeren så samles de [fisken] der, fordi det er så grunt.) Snt: Man bør unngå hybride navn, dvs. navn med skrivemåter to/flere ulike språk.vi anbefaler altså at man holder seg til ett språk. Om man blander språk bør man følge 2 i forskrift om skrivemåten av : «om eit lånt stadnamn inneheld eit ledd, oftast forledd, som er brukt i stadnamn i eit anna språk, kan namneleddet skrivast i samsvar med rettskrivingsreglane i dette språket. Den andre delen av stadnamnet, oftast etterleddet, skriv ein i samsvar med rettskrivingsreglane i låntakarspråket.» OBS: Selv om kommunen ønsker et hybrid navn skal vedtak om skrivemåte av primærnavnet (løpenummer 2) gjøres før Side 2

3 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e 4 (8) kommunen vedtar skrivemåten av adressenavnet. vei/gate Bygdeveien Mettätie Snt: Mettätie eller norsk eller Mettäperäntie er det e Mettäperäntie parallellnavnet på denne veien. Vi forstår det som at også det norske Bygdeveien har tradisjon på stedet, og at kommunen her foreslår å bytte Fjellveien (ingen tradisjon) med Bygdeveien. Vi ber om at også Mettätie eller Mettäperäntie vurderes i denne sammenhengen. Vi gjør oppmerksom på 3 i loven: «Eit nedervd stadnamn kan berre bytast ut med eit anna namn som har tradisjon som namn på det same namneobjektet.» Del av bygd Mettäperä Snt: mettä 'skog'; perä 'ende; kant' Navnet Mettäperä blir brukt av de som bor på vestsida av Jakobselva. Mettäperä er det eneste området der det vokser mye skog. En informant (f. 1929) fortalte: " Tässähän on tieteŋki vähän enämpi mettää, heilähän Side 3

4 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e 6 (9) Mettäperä Mettäperä L= «Brennerveien» eller «Brenneridje» (= poikkijokilaisilla) ei ole mithän mettä." (Her er det naturligvis litt mer skog, de (= poikkijokilaiset) har ingen skog.) Beboerne i Mettäperä kalles "mettäperäläiset". nes i sjø Laurinniemi Lauriniemi Snt: I SSR har skrivemåten Laurinniemi status godkjent. Denne skrivemåten er ikke i samsvar med navneinnsamlinger 1973 og 1988, eller mao. ikke i samsvar med den lokale uttalen. Del av bygd Lauriniemi Sntk: Del av bygda Vestre Jakobselv/Annijoki, på neset Lauriniemi. bakke sjøen i Lauriniemenpakki Sntk: Bakke i sjøen utafor Lauriniemi. niemi : niemen Side 4

5 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e (usikre koordinat er) nes Lauriniemennokka eller oskamonniemi vik i sjø Lauriniemenmukk a (gen.) 'nes'; pakki 'bakke/skråning på havbotnen. Snt: Lite nes ved munningen av Jakobselva/Annijoki. niemi : niemen (gen.) 'nes'; nokka 'bergnase. Innsamler, aisa R. Helander, opplyser i materiale 1988 at det på Ø-kartet står Sudines på denne lokasjonen. Dette skal være ei feilplassering; Sudines er lenger nord. Snt: Vidstrakt vik øst for Vestre Jakobselv/Annijoki. niemi : niemen (gen.) 'nes'; mukka 'bukt, vik' Del av bygd Lauriniemenmukk a Snt: Felles navn på bebyggelsen/husa ved bukta med samme namn. niemi : niemen (gen.) 'nes'; Side 5

6 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e (14) 16 (23) myr Sudimyra Čuđđejeaggi Lauriniemenjänkkä mukka 'bukt, vik' Delen av bygda, inkludert Lauriniemenmukka, kalles Lauriniemi. Snt: Vidstrakt myr på østsida av Vestre Jakobselv/Annijoki. niemi : niemen (gen.) 'nes'; jänkkä 'myr' Myra strekker seg Torvhaugen/Turveharju til nordsida av Sutijoki ås Lauriniemenharju Snt: Ås på Lauriniemi, vest for Torvhaugen/Turveharju. niemi : niemen (gen.) 'nes'; harju 'ås' Laurinniemi ivijoki Lauriniemi ivijoki Side 6

7 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e (usikre koordinat er) (45) elv ivijoki (jf. Løpenummer 16) traktorvei Talvitie (SSR) Talvitie Talvitie ivijoki Snt: Vi ber kommunen sende tilrådingen til beboerne ved ivijoki med spørsmål om koordinatene viser til rett elv. Snt: Skrivemåten Talvitie har status godkjent og tilrådd i SSR og krever ikke navnesak. Snt: Traktorveg som går Golnes/ullaselva og opp i utmarka. Forleddet Talvi- betyr 'vinter'. Adressenavnet kan vedtas uten at det reises navnesak om skrivemåte. Skrivemåten Talvitie har status godkjent i SSR. Side 7

8 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e (46) Vi gjør oppmerksom på 3 i loven: «Eit nedervd stadnamn kan berre bytast ut med eit anna namn som har tradisjon som namn på det same namneobjektet.» del av bygd Sisäpää Sisäpää Snt: Den vestre delen av bygda Golnes/ullaselva, dvs. den delen av bygda som er nærmest fjordbotnen. sisä 'indre'; pää 'ende' sti Sisäpääntie Sisäpääntie På norgeskart.no og i SSR er Sisäpää registrert som haug. Dette må være en feilregistrering og skal være del av bygd. Derfor reises navnekonsulenten nanvesak på hele navnegruppen. Sisäpääntie Sisäpääntie Snt: Har status godkjent i SSR. Sti/vei som går opp i marka Golnes/ullaselva. sisä 'indre'; pää : pään (gen.) 'ende'; tie 'vei' Sisäpääntie opprinnelig navn Snt: Adresseparsellen er den nedre delen av veien/stien som Side 8

9 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e 23 (47) 24 (60) på veien bygda til jordene, torvmyrene og bærmarka nordvest for bygda. Betyr «innerendenveien», dvs, «indrebygdaveien» Side 9 går opp i marka Golnes/ullaselva. sisä 'indre'; pää : pään (gen.) 'ende'; tie 'veg' Vi gjør oppmerksom på 3 i loven: «Eit nedervd stadnamn kan berre bytast ut med eit anna namn som har tradisjon som namn på det same namneobjektet.» del av bygd alvanto Snt: Vi foreslår dette som adressetilleggsnavn for adresseparsell nr. 47 Valen. Når skrivemåten av grendenavnet er vedtatt kan kommunen bruke skrivemåten som adressetilleggsnavn uten ny navnesak. vik i sjøen Falkekeila Falkkikeila Snt: Vi foreslår dette som adressetilleggsnavn for adresseparsell nr. 60 Falkekeila. Når skrivemåten av vika er vedtatt kan kommunen bruke skrivemåten som adressetilleggsnavn uten ny navnesak.

10 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e (61) (62) gård eila grend Nyhamn/Nyhavn Nyyhamina Snt: Vi foreslår dette som adressetilleggsnavn for adresseparsell nr. 61 Nyhamn. Når skrivemåten av grendenavnet er vedtatt kan kommunen bruke skrivemåten som adressetilleggsnavn uten ny navnesak. del av bygd Ylipää Snt: Niemi, Päri, eskikylä ~ Valtakylä og Ylipää er navn på de enkelte delene av bygda. Ylipää Ylipää Tradisjonelt navn i bygda; betyr «øverenden». 29 elv Bærelva Pärijoki Snt: Lita elv/bekk som renner Side 10

11 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e (63) (64) Berrelva ut i Skallelva/allijoki, vest for bygda. päri 'berg'; joki 'elv' del av bygd Päri Snt: Niemi, Päri, eskikylä ~ Valtakylä og Ylipää er navn på de enkelte delene av bygda. Beritie Pärintie Tradisjonelt navn i bygda. Snt: Veien som går langs Berget/Päri i Skallelv/allijoki. Vi gjør oppmerksom på 3 i loven: «Eit nedervd stadnamn kan berre bytast ut med eit anna namn som har tradisjon som namn på det same namneobjektet.» del av bygd Niemi Snt: Niemi, Päri, eskikylä ~ Valtakylä og Ylipää er navn på de enkelte delene av bygda. Niemi Niemi Tradisjonelt navn i bygda; betyr Side 11

12 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e (65) l del av bygd eskikylä eller Valtakylä ylä elv Pikeelva Norsk yläntie Neitijoki «nesset» tradisjonelt navn i bygda; betyr «bygda» (sentrum) eller «været». Snt: Niemi, Päri, eskikylä ~ Valtakylä og Ylipää er navn på de enkelte delene av bygda. Snt: Bygdeveien nærmest fjorden gjennom Skallelv/allijoki. kylä : kylän (gen.) 'bygd'; tie 'vei' Vi gjør oppmerksom på 3 i loven: «Eit nedervd stadnamn kan berre bytast ut med eit anna namn som har tradisjon som namn på det same namneobjektet.» Snt: I SSR har skrivemåten status godkjent, men navnet er del av en navnegruppe hvor skrivemåte må vedtas. Forleddet Neiti- betyr 'ung jente, Side 12

13 VENS STEDSNAVNTJENESTE - PAIANNIMIPALVELUS NAVNESA nr: OMMUNE: Vadsø ARTBLAD: oordinat ev. språk r sinstans er artverket om ikke V = artverket Snt.N, SntS, Snt = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for e (66) frøken'. myr Neitijänkkä Snt: Myr øst for Skallelv/allijoki. Her renner Pikeelva/Neitijoki. Forleddet Neiti- betyr 'ung jente, frøken'; jänkkä 'myr' Familien Huru har før hatt utmarksslåtte her. Neitijoki Neitijoki tradisjonelt, opprinnelig navn fortsatt i bruk, men parallelt til den norske versjonen, Pikeelva. Side 13