Høring ssvar - På lik linje - Åtte løf t for å realisere rettigheter for personer med utviklingshemming

Transkript

1 Barne og likestillingsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: IMPAULI G10 & S 16 / 9617 L 8192 / 17 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S 16 / 9617 Høring ssvar - På lik linje - Åtte løf t for å realisere rettigheter for personer med utviklingshemming grunnleggende Asker kommune takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til NOU2016;17 «På lik linje - forslag til åtte løft for å bedre rettig heter for personer med utviklingshemming». Høringssvaret er politisk behandlet i Komité for helse og omsorg, og er behandlet i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. NOU På lik linje anses som grundig og godt gjennomarbeidet, og Asker kommune støtter hovedsakelig de grunnleggende prinsipper i de foreslåtte åtte innsatsområder som må styrkes for at mennesker med utviklingshemming skal få oppfylt sine rettigheter. Imidle rtid ser Asker kommune at det i vesentlig grad vil påvirke kommunens økonomi uten at det foreslås tilstrekkelig økonomisk kompensasjon. Asker kommune vil i det følgende knytte kommentarer forhold i de åtte løftene som presenteres til utvalgte sentrale Løft 1 Selvbestemmelse og rettsikkerhet Utvalget konkluderer med at norsk lovverk ikke i tilstrekkelig grad sikrer eller respekter utviklingshemmedes rett til selvbestemmelse og frihet. Asker kommune støtter forslag til tiltak i løft 1 som fremmes for å st yrke selvbestemmelse og rettssikkerhet gjennom å endre nødvendige nasjonale lovverk og retningslinjer, slik at norsk rett bringes i samsvar med menneskerettighetene. Når det gjelder utvidelse til gratis rettshjelptiltak og rett til beslutningstøtte synes d ette sentralt for å gi mulighet for selvbestemmelse og ivareta sine interesser i møte med myndigheter og private parter. Dersom dette medfører et økt ansvar for kommunene er det viktig med økonomisk kompensasjon. Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplærin g Utvalget konkluderer med at ordinært skoleverk i liten grad er tilrettelagt for utviklingshemmede og utvalgets gjennomgang tyder på at elever med utviklingshemming mottar et dårligere undervisnings tilbud enn andre. Hovedgrepene som foreslås for å øke kv alitet i undervisning, samt sikre tiltak for inkluderende opplæring støttes, og et økt fokus på dette området ses som nødvendig. Normalisering og inkludering er grunnleggende prinsipper som må vektlegges. Prinsippet om nærskole gjelder også utviklingshemme de. Samtidig Strategi og samfunn Postboks Asker E - post post@asker.kommune.no Nettside Telefon Org.nr mva.

2 2 må det ivaretas barn og foresattes behov og ønsker, og det vil i særlige tilfeller kunne være behov for spesialklasser. Løft 3 Arbeid for alle Når det gjelder utvalgets forslag knyttet til en kommunal plikt for å skaffe tilrettelagt arbeid for målgruppen støttes dette av Asker kommune. Som utvalget peker på viser nasjonal og internasjonal forskning at man bør benytte mer kunnskapsbasert metodikk. Eksempelvis er Supported Employment (SE) for arbeidsinkludering for mennesker med nedsatt arbeid sevne, en anbefalt metodikk. Der stilles ikke krav om kvalifisering eller arbeidsevnevurdering i forkant. Å ønske seg et arbeid skal være tilstrekkelig og da foretas funksjonsvurdering på arbeidsplassen. Forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom N AV og det øvrige kommunale tjenestetilbudet er essensielt. Det er behov for innovasjon og økt kompetanse for å gjennomføre funksjonsvurderinger for arbeidsinkludering av målgruppen. Asker kommune ønsker økt fokus på og ser dette som hensiktsmessig for å oppnå at fl ere utviklingshemmede får utnyttet sin arbeidsressurs og får større valgfrihet. Det finnes mennesker med behov for en tilpasset arbeidsplass. Med god individuell tilrettelegging, trening og tilpasning av arbeidsoppgaver vil dette kunne gi et godt arbeid stilbud til de som har dette behovet. Blant annet gjennom det man i dag kjenner som kommunale arbeids - og aktivitetssentrene og attførings/tiltaksarrangører. Allerede i 2012 pekte Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på den gråsoneproblematikk som oppstår m ellom de kommunale arbeids - og aktivitetstilbudene og de statlige VTA - tiltakene. For å utvikle og tilpasse driften av slike tilbud til det lokale behovet og muligheter vil et samlet tiltaksapparat i kommunal regi være avgjørende. Det vil gi et mer fleksibe lt og helhetlig tilbud til den gruppen. Forslaget om å øke VTA tiltaksplasser er godt, men slik VTA fungerer i dag synes ikke å være hensiktsmessig. VTA tilbudet er i liten grad treffsikkert virkemiddel for mennesker med utviklingshemming. Imidlertid fores lår Asker kommune å overføre disse VTA tiltaksmidler til kommunen for videreutvikling av et helhetlig tilbud med ulike arbeidstiltak til målgruppe, i tråd med forslag 2 om forsøksordning for VTA i kommunal regi (jfr. Oppgavemeldingen). En endring til at de t ikke nasjonalt tildeles antall tiltaksplasser til VTA lokalt men at kommunene selv gjør den tildelingen ved en helhetlig og koordinert vurdering innen kommunens egne virksomheter. I Norge har arbeidsledigheten økt og man ser at utstøtingsmekanismene fra arbeidslivet er betydelig. For å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelse i det ordinære arbeidsliv kreves prioriteringer og endringer både på nasjonalt og lokalt nivå. Både omfo rdeling av midler, øking av tiltaksporteføljen og tilskudd til arbeidsgivere er viktig. Stortingsmeldingen NAV i en ny tid legger opp til mer lokalt selvstyre og større og myndige N AV kontor for utvikling av gode helhetlig tjenester i samarbeid med kommune ne for mer hensiktsmessige lokale løsninger. En endring av rammebetingelsen for tildeling av andre virkemidler i N AV for å inkludere målgruppen er et viktig grep. For å gjennomføre løft 3 Arbeid for alle mener Asker kommune det er viktig og nødvendig at d et jobbes med implementering og utvikling av kunnskapsbaserte modeller for arbeidsinkludering og inkluderingskompetanse. Innovasjon og forskning, samskaping med næringslivet og frivillighet er viktige elementer i dette arbeidet fremover. Utvalgets anslag o m årlige utgifter til arbeid for alle beløper seg til 643 millioner pr år ved moderat oppfølgingsbehov, det øker til 1527 millioner pr år ved et høyere oppfølgingsbehov. Selv om det beskrives som høyst usikre tall (N OU vedlegg 3) er dette en betydelig økni ng for kommunene. En

3 3 tydelig prioritering og satsning på dette løftet og forutsetter økte økonomiske rammer både i N AV og kommunene dersom det skal være mulig å gjennomføre som foreslått. Løft 4 God helse og omsorg Asker kommune ser ikke krav til synlig gjøring av individualisering i lovtekst som et virkningsfullt grep for å sikre individuell tilrettelegging. Dette bør være sikret gjennom helse og omsorgstjenestelovens plikt til å utarbeide en individuell plan (IP) og krav til brukermedvirkning. Asker kom mune ser føringer i primærhelsetjenesten for å sikre «pasientens helsetjeneste» er sentrale grep for å ivareta brukers behov og ønsker. Fokus på mestring og brukers ressurser, og ivaretakelse av dette i IP, samt fokus på arbeidsmetodikk er gode grep som ve ktlegges gjennom fokus på utvikling av «pasientens helsetjeneste» og en mer teambasert helse - og omsorgstjeneste. Asker kommune støtter utvalgets anbefaling om utarbeidelse av en veileder til fastleger for å sikre helseoppfølging av personer med utviklin gshemming, og foreslår at dette forslaget sees i sammenheng med arbeidet som gjøres for å igangsette slike primærhelseteam. Det foreslås også å raskt igangsette piloter for utprøving og utvikling. Asker kommune støtter utvalget anbefalinger knyttet til st yrking av habiliteringstjenesten. I tråd med Opptrappingsplan for habilitering - og rehabilitering mener kommunen behovet for ambulante tjenester fra spesialisthelsetjeneste, samt tverrfaglige og tverretatlige oppfølgingsteam, og den gjensidige veiledningsp likten blir spesielt viktig. Endringene på dette området bør sees i sammenheng og utarbeides i de lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. En styrking av disse tjenester uten tilføring av friske midler synes å være et noe optimistisk forslag. Løft 5 Eget hjem Det er et viktig prinsipp at alle, også mennesker med utviklingshemming, kan velge bosted og få tilgang til egnede boliger. At mennesker med utviklingshemming skal ha mulighet for å eie sin egen bolig støttes. Det må sikres tilfredsstil lende modeller for anskaffelse av bolig som er hensiktsmessig for begge parter, både bruker og kommune. Asker kommune har gjennom sak modeller for privat/kommunalt samarbeid om utbygginger av boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne søkt å legge til rette for bruk av modeller for utvikling av boliger i kommunalt/privat samarbeid. Asker kommune mener det er av stor nødvendig at Husbanken sørger for gode og treffsikre boligsosiale virkemidler som stimulerer til bygging av differensierte boliger i komm unene. Det er stor variasjoner i funksjonsev ne og behov for tilrettelegging og bistand. Virkemidler må treffe utbygging av b oliger som er uavhengig av tjenestenivå og størrelser, det vil si både heldøgnsboliger og boliger med ambulante tjenester og uten tj enester. Å innføre et absolutt krav om antall enheter og beliggenhet for å få støtte fra Husbanken synes ikke hensiktsmessig sett fra kommunalt ståsted. Det er mange faktorer som spiller inn for valg av størrelse, a ntall og beliggenhet på boliger. D et er s tore forskjeller mellom små og store kommuner, noen steder er det pressområder med hensyn til boligutbygging, det kan være en generell mangel på aktuelle tomter i kommuner. Asker kommune mener det er avgjørende at kommunene selv, sammen med brukere og pårø rende er sammen om utviklingen av boliger og ulike tiltak i kommunen. Samarbeid for å få en systematisk og langsiktig planlegging er avgjørende for å sikre god sammensetning og at man får gode differensierte

4 4 boligtilbud i kommunen. Asker kommune støtter u tvalgets forslag om å styrke Husbankens generelle veiledningsplikt og utarbeidelse av en statlig retningslinje knyttet til kommunalt planarbeid som skal sikre brukers rettigheter. Utvalget foreslår en lovendring i helse og omsorgstjenesteloven 3-7 hvor kommunene får plikt til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Den foreslåtte overskriften til ny bestemmelse «hjelp til å skaffe bolig» er imidlertid ikke treffende og bestemmelsen er heller ikke utformet klart. Forslaget fremstår som upresis t og vanskelig å tolke, og det reiser flere ubesvarte spørsmål om hvilke konsekvenser det kan få for kommunene å få plikt til å sikre bolig i tråd med bruker ønsker, både juridisk og økonomisk. A sker kommune mener usikkerhetene er for betydelige til å kunne vurdere dette forslaget på et godt grunnlag. Løft 6 Kompetanse og kunnskap Utvalget beskriver en gjennomgående lav kompetanse innen tjenestetilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne. N OU foreslår at det skal utarbeides og gjennomføres grunnkurs for ufaglærte for å øke kompetansen. Det å gi nødvendig og riktig opplæring til medarbeidere slik at de kan gjennomføre sitt arbeid på en god måte er et krav til arbeidsgiver både i arbeidsmil jøloven ( 3.2.) og Helse - og omsorgstjenesteloven ( 8.8) det er også nedfelt i kvalitetsveileder for helse og omsorgstjenester (IS1201). Det er viktig med et løft på dette område og både fokus på kvalitetsarbeidet innenfor sektoren. Både kompetanseheving for ufaglærte og den formelle fagkompetansen må heves hos de som jobber både i helse og omsorgtjenestene og innen skole/utdanning. Asker kommune foreslår at det legges opp til en nasjonal satsning på å heve den formelle kompetansen innen fagfeltet. Det ka n igangsettes nasjonale tiltak for å utdanne de ufaglærte ansatte i tjenestene gjennom det ordinære utdanningssystemet, slik som ved H VPU reformen. Regjeringen har tildelt midler til etter - og videreutdanning for ledere og klinisk sykepleie for å styrke de n kommunalsektoren. En tilsvarende satsning på å øke både formelle grunnleggende fagkompetansen og videreutdanning innenfor tjenesteområde for mennesker med nedsatt funksjonsevnes synes å være viktig for å bedre tjeneste tilbudet. Det er også nødvendig å øke kapasiteten på utdanninger til vernepleier da det er et stort behov for denne kompetansen. Asker kommune støtter de øvrige forslag til tiltak for å sikre innovasjon og kunnskapsbasert politikkutforming og foreslår pilotering av samarbeidsdrevet innova sjon og tjenestedesign. Løft 7 Koordinerte tjenester På bakgrunn av samhandlingsreformen og de forskyving av oppgaver mellom kommune og spesialisthelsetjenesten ser man et økt problem med koordinering og samarbeid mellom sektorer og tjenesteutøvere. Det te er avdekket på de fleste områder innenfor det offentlige tjenesteapparat. Det er allerede nedfelt en plikt til samarbeid og koordinering i helse og omsorgstjenesteloven ( ) gjennom plikt til å utarbeide og samarbeide om individuell plan, pl ikt til å ha koordinator og en koordinerende enhet som har plikt til å følge opp dette arbeidet. Tilsvarende finner man plikt til å samarbeide finnes i flere lovverk (*) Det synes ikke som om det er den formelle plikten til å samarbeide og koordinere hjel petiltakene som er den sannsynlige årsak til mangelen som utvalget beskriver. Imidlertid ser det ut til at metodene og kompetanse på hvordan man skal koordinere og samarbeide er mer viktig å fokusere på. Som tidligere nevnt vil en styrking av tverretatlig teambasert og ambulante tjenester være spesielt viktig for målgruppen. Asker foreslår at det bør settes av midler til å utvikle et systematisk arbeid med piloteringer og

5 5 forskning på samarbeidsdrevet innovasjonsprosesser og tjenestedesign for å bedre samar beid og koordinering innen primærhelsetjenesten, gjerne med særlig fokus på målgruppen som her omtales. * spesialisthelsetjenesteloven 2-5, pasient - og brukerrettighetsloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, barnevernloven 3-2a, arbeids - og velferdsforvaltningsloven 15 Løft 8 Målrettet styring Asker kommune støtter i hovedsak fo rslagene om at det på regjernings og departements nivå må tydeliggjøres viktigheten av å være pådrivere for politikk området, samt at det opprettes et faglig organ for å følge opp. En nasjonal plan for oppfølging av forpliktelsene i FN - konvensjonen vil vær e et viktig grep for det videre arbeidet. I en utvikling av et indikatorsystem for kunnskapsbasert og målrettet styring er det også viktig for rådmannen å understreke at indikatorene kan benyttes som kunnskapsgrunnlag for kommunene (eks KOSTRA/EPJ). Asker kommune støtter i hovedsak utvalgets vurdering av de åtte løftene som presenteres for å løfte grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming. Arbeidet med å sikre gode forhold for mennesker med utviklingshemming vil kreve et langsiktig pers pektiv med økt fokus og prioriteringer over tid. Asker kommune mener flere foreslåtte tiltak vil kunne medføre til dels større økonomiske konsekvenser enn beskrevet, og det er ved enkelte forslåtte tiltak noe uklarhet knyttet til juridiske konsekvenser el ler effekt, både hver for seg og samlet sett. Utviklingshemmede skal ikke diskrimineres, og Asker kommune ser det som viktig at presenterte løft følges opp gjennom prioritering av tiltak som igjen følges opp med tilstrekkelig grad av bredt sammensatte virk emidler, herunder også økonomiske virkemidler. Dette kan sikre gjennomføring og dermed rettigheter og gode tjenester til mennesker med utviklingshemming. Et særlig fokus på nødvendige politiske prioriteringer med tilhørende økonomiske prioriteringer må gjø res, dette er av avgjørende betydning for å få gjennomført løftene. Med vennlig hilsen Aud Hansen Direktør for helse og omsorg Inger - Marie Pauli rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent