Notat. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget, anbefalinger i amfibieplan og konsekvensutredningen i forbindelse med planarbeidet for Dyster Eldor

Transkript

1 Notat Vurdering av kunnskapsgrunnlaget, anbefalinger i amfibieplan og konsekvensutredningen i forbindelse med planarbeidet for Dyster Eldor Lillehammer Foto: Børre K. Dervo

2 Innhold Bakgrunn... 2 Generelt om populasjonsstørrelse... 3 Amfibieplanen... 4 Konsekvensutredningen i forbindelse med planarbeidet for Dyster Eldor... 4 Samlet vurdering... 7 Reguleringsforslaget for Dyster- Eldor II... 7 Referanser... 8 Bakgrunn NINA er i mail fra Ås Kommune datert 15. desember 2016 forespurt om å vurdere kunnskapsgrunnlaget, anbefalingene i amfibieplanen og konsekvensutredningen i forbindelse med planarbeidet for Dyster- Eldor. NINA er også forespurt om å vurdere reguleringsforslaget slik det foreligger, for å få avdekket om det bør vurderes ytterligere tiltak. NINA ved Børre K. Dervo (mobil: , borre.dervo@nina.no) har gått igjennom tilsendt materiale og vurdert innholdet. Notatet er kvalitetssikret av Forskningssjef Jon Museth (mobil: , jon.museth@nina.no). Kontaktperson for oppdraget hos Ås Kommune har vært Magnus Ohren. Følgende dokumenter er gjennomgått: Reguleringsplan for Dyster Eldor II alternativ 1 planbeskrivelse (1) Reguleringsbestemmelser for reguleringsplan for Dyster-Eldor II Alternativ 1. (2) Ås Kommune: Reguleringskart for Dyster Eldor (3) Multiconsults Amfibieplan Dyster Eldor (4) Multiconsults Konsekvensutredning naturmiljø Dyster Eldor II (5) Multiconsults redegjøring for kunnskapsgrunnlaget bak konsekvensutredning ( RIM- RAP-001) og plan for amfibier ( RIM-NOT-001) ved regulering av Dyster Eldor II (6). Fylkesmannens høringsuttalelse: Ås kommune - Offentlig ettersyn av områderegulering - Dyster - Eldor II Fylkesmannens innsigelse til planen (7) Eldegard m. fl. Høringsuttalelse: Innspill til offentlig ettersyn R-291 Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II (8) I tillegg er følgende to dokumenter tilsendt i ettertid og gjennomgått: Haraldseth, K. & Hveding, Ø. P Vurdering av risiko for drenasje av salamanderdammer i forbindelse med utbygging av boliger i Ås kommune. Notat Sweco. 8 s (9) Strand, L. Å. & Storne, A Undersøkelse av dammer, bekkefar og skogområde på Eldor i Ås som amfibiebiotoper i forbindelse med planlagt boligutbygging. Notat 4s (10) 2 Norsk institutt for naturforskning

3 Vurderingene i dette notatet er gjort på et overordnet nivå med bakgrunn i egen kunnskap og erfaring. Dvs. det er ikke gjort et grundigere litteratursøk for ulike påstander og problemstillinger som trekkes fram i de ulike notatene og høringsuttalelsene. Generelt om populasjonsstørrelse Et sentralt spørsmål i de tilsendte dokumentene er forekomst og populasjonsstørrelse hos henholdsvis små- og storsalamander. Totalt er det i Artsdatabankens Artskart registrert omkring forekomster av storsalamander i Norge (ADB 2016, Dervo m.fl. 2016). Antall forekomster av småsalamander er i størrelsesorden 3 ganger så mange som for storsalamander (ADB 2016). En gjennomgang av registreringene i Artskart og casestudier av tap av salamanderbestander, viser at det nå er et årlig tap av ynglelokaliteter på omkring 1 prosent (Dervo m.fl. 2016). Det er imidlertid svært få studier i Norge som anslår eller beregner populasjonsstørrelsen til en bestand. I regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det i perioden 2013 til 2015 gjennomført en nasjonal overvåking av storsalamander i 145 lokaliteter med innsamling av kvantitative data. (Dervo m.fl. 2014, Dervo m.fl. 2015, Skei 2013). I tillegg er det samlet inn kvantitative data fra 21 amfibielokaliteter i Lier kommune i Buskerud fra 2009 til dd (Dervo m.fl. under utarbeidelse). Beskrivelse av design og metodikk som er brukt i dette overvåkingsprogrammet er beskrevet i Skei m.fl. (2010), Dervo m.fl. (2013, 2014). Det nasjonale overvåkingsprogrammet har gitt informasjon om relativ forekomst i disse 166 lokalitetene, dvs. fangst pr innsats (CPUE) i form av antall individer pr ruse og døgn. Van der Kooij og Redford (2015) har estimert bestanden av små- og storsalamander i en lokalitet i nordre deler av Akershus, ved hjelp av ledegjerde og fallfeller. Det er også gjort bestandsberegninger i noen lokaliteter i Midt-Norge (Dolmen og Skei upublisert). I et eget prosjekt er CPUE-dataene fra den nasjonale overvåkingen forsøkt bearbeidet og regnet om til bestandsstørrelser (Dervo m.fl. under utarbeidelse). Dette er gjort gjennom utvikling av en modell som inkluderer sammenhengen mellom fangst av salamander (både liten og stor) og antall døgngrader gjennom generaliserte multilineære modeller (GLMM), hvor lokalitet ble satt som en random faktor. Dette modelleringsprosjektet bygger i tillegg til CPUE for små- og storsalamander, på temperaturmålinger, arealdata for ynglelokalitetene og merking gjenfangstforsøk med bestandsberegninger i to lokaliteter i Lier over en periode på 6 år. Foreløpige resultatet av disse beregningene viser en tetthet av storsalamander på mellom 3,0 og 0,2 kjønnsmodne individer pr m 2 vannareal for de 125 yngledammene fra Follo som inngår i overvåkingen. Dette tilsvarer en bestand på mellom 20 og 300 kjønnsmodne individer av storsalamander for en yngledam på 100 m 2. Det er imidlertid viktig å understreke at det er stor variasjon i tetthet mellom lokaliteter. De tre ynglelokalitetene som er berørt i reguleringsplanen for Dyster Eldor II, er veldig små både i nasjonal og regional sammenheng. For de 50 faste lokalitetene fra Follo som inngår i overvåkingsprogrammet, var gjennomsnittsstørrelsen på hele m 2 (Dervo under utarbeidelse). Kun fire prosent av disse lokalitetene hadde et areal som var mindre enn 50 m 2. Andelen ynglelokaliteter som hadde et areal mindre eller lik 150 m 2, var 16 prosent. Gjennomgangen av forekomstene registrert i Artskart viser at deler av Oslo og Akershus har en veldig høyt antall yngledammer pr areal for både små- og storsalamander, sammenlignet med resten av landet. Det som også er karakteristisk, er at antall ynglelokaliteter under 150 m 2 er mye høyere her, enn i andre 3 Norsk institutt for naturforskning

4 deler av landet, med unntak for Geitaknottane i Hordaland. Det er tydelig at forekomst av ynglende salamander i små vannlokaliteter (< 150 til 250 m 2 ), er avhengig av en høy tetthet av egnede ynglelokaliteter og spredningskorridorer i mellom disse, dvs. under 0,3 m til 0,5 km mellom egnede yngledammer. Ved økt fragmentering av leveområde, f. eks. i form av veier og bebyggelse, kan det se ut som om at det kun er dammer over 500 m 2 som greier å opprettholde en bestand over tid. Amfibieplanen Amfibieplanen (4) som er utarbeidet av Multiconsult må sees i sammenheng med konsekvensutredningen for Dyster Eldor (5). Amfibieplanen er enkel og generell i sin form, men peker på viktige og aktuelle tiltak. Sammen med et plankart, peker den ut avgrensning og plasser av de mest aktuelle tiltakene. Det vil imidlertid være behov for å planlegge og beskrive de ulike tiltakene mer detaljert når de skal gjennomføres, enn hva som er gjort i amfibieplanen. Erfaringene fra tiltak som er gjennomført, er at både arealplanleggere og maskinentreprenører ofte ikke har den samme kunnskapen om utforming av tiltak som en biologer som har arbeidet med denne typen problemstillinger. De trenger derfor gode og relevant beskrivelse av tiltak som skal gjennomføres. Vi leser imidlertid amfibieplanen og konsekvensvurderingen slik at dette er foreslått at bør gjennomføres. Konsekvensutredningen gir også noe mer detaljer om de anbefalte tiltakene. Amfibieplanen kunne imidlertid vært mer konkret på tiltaksdelen og tydeligere i henvisning til relevant litteratur som kunne fungert som veiledning. Det er gjennomført en del tiltak i Norge (Se f. eks. Strand 2006, Strand 2010, Sørensen 2014, Vedum m.fl. 2004). Dessverre er mye av disse rapportene og notatene vanskelig tilgjengelig. Anbefalinger og erfaringer fra noen av disse rapportene ville gjort Amfibieplanen mer konkret. Det er også en del internasjonal litteratur som er relevant for tiltak rettet mot amfibier (Dervo m.fl. in press, Edgar m.fl. 2010, Edgar m.fl. 2004, English Nature 2001, Estonia 2008). Slike henvisninger ville vært til stor hjelp for de som skal utforme og beskrive tiltakene. Konsekvensutredningen i forbindelse med planarbeidet for Dyster Eldor Konsekvensutredningen (5) som Multiconsult har utarbeidet, har fulgt de krav og retningslinjer som anbefales i veiledningen for konsekvensutredninger til Statens vegvesen (2015). Konsekvensutredningen bygger på eksisterende kunnskap og en befaring, noe som er vanlig selv i store og omfattende utbyggingssaker. Det blir ofte mye ekspertvurderinger, noe som også går igjen i denne utredningen. Vi savner imidlertid et kart som viser hele influensområdet. I KUen står det at influensområdet vurderes til å strekke seg ca. 1 km utover selve planområdet. Dette må tolkes som om influensområdet utgjør en sirkel med radius på ca. 1 km utenfor selve planområdet. Innenfor dette arealet befinner det seg ifølge Artskart ( minst seks dammer med forekomst av storsalamander. Avstanden mellom dammene på Nylenna og disse dammene er mellom 1,1 til 1,5 km i luftlinje. Dette er absolutt innenfor potensiell spredningsavstand for både små- og storsalamander. Disse dammene kunne med fordel vært tegnet inn på et kart som viste hele 4 Norsk institutt for naturforskning

5 influensområdet, sammen med det kartet som følger med konsekvensutredningen. Dette er viktig bakgrunnskunnskap for å vurdere mulige konsekvenser for vandringer i en større skala. Under pkt. «vannmiljø og ferskvannslokaliteter» burde også konsekvenser for andre ferskvannsorganismer vært berørt noe bedre. Vi kunne også ønsket at konsekvensutredningen kunne vært tydeligere på konsekvens med og uten avbøtende tiltak. Vi forstår konsekvensutredningen slik at konsekvensene av et utbygging blir middels positiv hvis de avbøtende tiltakene blir gjennomført, slik reguleringsplanen skisserer. Disse tiltakene er omfattende og Multiconsults foreslår også oppfølgende undersøkelser ifm. tiltakene. NINAs vurdering er at konsekvensutredningen for Dyster Eldor II oppfyller de formelle krav i Vegdirektoratas veileder og hva som er praksis knyttet KU-regimet. Omfanget og detaljgraden for konsekvensutredningen har, er også relativt vanlig for inngrep i den størrelsen som her er planlagt. Vi er derfor uenig med påstanden i høringssvarene om at Multiconsults notat ikke er en konsekvensutredning. Spørsmålet er vel mer om det i tilstrekkelig grad eksisterer kunnskap og erfaring for å vurdere konsekvenser for Amfibiene i reguleringsområdet. Fylkesmannens innsigelse (7) og Eldegards høringsuttalelse (8) går på et manglende kunnskapsgrunnlag og at de avbøtende tiltakene ikke er tilstrekkelig for å ivareta amfibiene i området. Multiconsult har i et eget notat (6) redegjort for kunnskapsgrunnlaget. Manglende kunnskapsgrunnlag som påpekes i høringssvarene kan oppsummeres med følgende spørsmål: Hvor stor er populasjonene i de enkelte dammene? Hvor stort er salamandernes økologiske funksjonsområde? Hvilke landområder benyttes til vandring og hvordan beveger salamanderne seg i terrenget? Hvilke landområder benyttes til sommeropphold og hvordan vil disse bli berørt og modifisert som følge av en eventuell utbygging? Hvor overvintrer salamanderne og på hvilken måte vil tilgangen på frostfrie overvintringsplasser bli påvirket av en eventuell utbygging? Hvordan vil nettverket av dammer (med mulighet for spredning av enkeltindivider og utveksling av gener) bli revet opp som følge av de planlagte inngrep? På hvilken måte vil et endret landskapsbilde med motorisert trafikk i nye områder påvirke salamandernes økologiske funksjonsområde (spredningsbarrierer, fare for å bli overkjørt)? For liten «hensynssone/buffersone» rundt eksisterende damlokaliteter (minst 200 m). Manglende undersøkelse av invertebratfaunaen i de aktuelle dammene? I hvilken grad vil forurensning som følge av sprengning, graving og masseforflytning påvirke det biologiske mangfoldet? Hvordan en utbygging vil påvirke den hydrologiske balansen i dammene og de omgivende områder? En uavhengig «ekspertvurdering» av Skei (8) har konkludert med at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for at Multiconsult kan konkludere med en liten til middels positiv konsekvens ved en eventuell utbygging av Dyster Eldor II. Han etterlyser betydelig mer kunnskap for å kunne konkludere. Samtidig vurderer han ut fra det samme kunnskapsgrunnlaget og egne erfaringer at konsekvensene vil bli svært negative ved en utbygging. Gjennom dette har han hevdet at han innehar betydelig mer generell kunnskap, enn utreder i Multiconsult. Dette er imidlertid ikke dokumentert i nevnte notat. 5 Norsk institutt for naturforskning

6 Multiconsult har i et eget notat (6) redegjort for deres vurdering av bestandsstørrelse. Med bakgrunn i vår forskning, kan NINA langt på veg gå god for Multiconsults regnestykke. Undersøkelsene vi har gjennomført i Follo tilsier at bestandsstørrelsen av storsalamander i dammen ved Nylenna ut i fra areal og habitatkvalitet for øvrig, kan anslås til mellom 30 og 100 voksne individer, jf. vår beskrivelse innledningsvis. Trolig er rundt 50 individer et realistisk tall. Multiconsult har anslått den samlede bestanden til 38 individer. Bestandsmodellen vi er i ferd med å bygge opp med, bakgrunn i forskning vi har gjennomført ved Lahelldammen i Lier, tilsier at dødeligheten de første tre årene trolig er en del større enn det Multiconsult beskriver. Dødeligheten for de kjønnsmodne individene er trolig lavere. I to lokaliteter vi har studert i Lier har den årlige dødeligheten for de voksne kjønnsmodne individene vært rundt 30 prosent. Bestandsstørrelsen av voksne individer blir imidlertid omtrent de samme. Selv om resultatene av vår bestandsmodellering fra Lier ikke direkte er overførbar til populasjonen ved Nylenna, bør Multiconsults anslag være et relativt realistisk anslag. Bestanden av voksne småsalamander viser seg ofte å være fra 3 til 5 ganger større enn bestanden av storsalamander. Et merkings- og gjenfangststudie ville trolig gitt et noe bedre anslag, men også dette er beheftet med en betydelig usikkerhet (Dervo m.fl. under utarbeidelse, Skei m.fl. 2010). Detaljerte svar på størrelse og bruk av funksjonsområdet til amfibiene, inkludert sommerhabitat, vandringskorridorer og overvintringsplasser, vil kreve omfattende studier. NINA har gjennomført et studie i Lier hvor individmerking med PIT (Passive Integrated Transponder), automatiske loggestasjoner for PIT, radiosender, videoovervåking, manuell telling under vårvandring og rusefangst er brukt for å avdekke storsalamanderens habitatbruk og vårvandring gjennom sju år. Bestanden av storsalamander er gjennom merking og gjenfangstforsøk i denne lokaliteten beregnet til kjønnsmodne individer (95% CI ) for perioden I alt er 765 individer merket med PIT og 26 individer merket med radiosender. Vi har rundt 463 gjenfangster av de merkede dyrene og rundt deteksjoner på de automatiske loggerne. Vi har nå startet et genetikkstudie for å få svar på effektiv populasjonsstørrelse og størrelsen på innvandring fra nærliggende lokaliteter. Selv med dette omfattende studiet i Lier, kan vi bare delvis svare på spørsmålene som er stilt på side 5 i dette notatet for området rundt Lahelldammen. Svar på disse spørsmålene for dammene i det foreslåtte reguleringsområdet kunne vært framskaffet gjennom bruk av de samme metodene og et lignende design som er brukt i Lier. Trolig er dette ikke praktisk gjennomførbart, selv om ressursene som trengs til et slikt studie skulle være tilgjengelig. Bestanden er trolig for liten for å sikre tilstrekkelige merkinger og observasjoner for å gi signifikante svar, enten man velger å bruke radiosender eller PIT. Vi tror kostnadene ville bli uforholdsmessiges store ift. den kunnskapen vi ville kunne få ut av et slikt prosjekt. NINA tror heller ikke Miljødirektoratet eller Mattilsynet ville gi tillatelse til et slikt merkestudie på en så begrenset bestand. Vi kunne muligens framskaffet en del svar gjennom et begrenset studie, men ville stå i fare for å påvirke bestanden så negativt, at den ville stått i fare for å bli utryddet pga. våre undersøkelser. Vedrørende spørsmål om forurensning og hydrologi (dvs. potensielle hydromorfologiske endringer), ville påvirke bestanden, krever dette både kunnskap om amfibienes habitatbruk og prediksjoner på miljøendringer under anleggsfasen og etter en eventuell utbygging. Kunnskapen om amfibiens toleranse for forurensning er relativt god (Feder & Burggren 1992, Hillman m. fl. 2009). Utredningen til Haraldseth & Hveding (2011) tyder ikke på at hydromorfologiske endringer vil være noe stort problem for de registrerte dammene i influensområdet. Selv detaljerte målinger av vannkvalitet og hydrologi gjennom et par sesonger i forkant av en eventuell utbygging, ville være til lite nytte, hvis kunnskapen om habitatbruken til amfibiene er utilstrekkelig. Konklusjoner om effekter på amfibiene 6 Norsk institutt for naturforskning

7 uten kunnskap om habitatbruk vil, etter NINAs mening, i beste fall bli spekulative. Vi tror her en mye bedre strategi vil være å følge en eventuell utbygging tett og pålegge tiltak ved uhell. Samlet vurdering NINA har påpekt noen svakheter med både amfibieplanen og konsekvensvurderingen utarbeidet av Multiconsult. Manglene er delvis rettet opp gjennom deres notat som beskriver kunnskapsgrunnlaget (6). Disse manglene er imidlertid i utgangspunktet ikke så store at amfibieplanen og konsekvensutredningen bør underkjennes. Kunnskapsgrunnlaget kunne vært bedre, men som NINA har redegjort for over, er det begrensede muligheter for å skaffe relevant kunnskap om en bestand som er så liten i utgangspunktet. Vi tror også det er lite sannsynlig at slik kunnskap ville endret Multiconsult sin konklusjon i retning av det som er konklusjonen til Skei i høringsuttalelsen (8). Det er vanlig at konsekvensvurderinger i stor grad må bygge på eksisterende kunnskap og ekspertvurderinger. Problemet er eventuelt «konsekvensutredningsregime» og ikke jobben som er utført her og hva som myndigheter og politikkere mener er aksepterte kostnader for å frambringe slik kunnskap. Når det gjelder Multiconsults personell som er brukt til å utarbeide konsekvensvurderingen, så innehar Gregersen en betydelig kompetanse når det gjelder salamander. Vi kjenner ham som en svært dyktig feltbiolog. Han er også godt kjent med NINAs studier i Lier og hva som for øvrig er tilgjengelig av skriftlige kilder på feltet. Vi mener at Multiconsult innehar tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre en konsekvensvurderingen og utarbeide en amfibieplan, slik de har gjort her. Spørsmålet som til slutt må besvare er om både utreder og utbygger har tatt tilstrekkelige føre var hensyn med det kunnskapsgrunnlaget som eksisterer i denne saken. Under vil NINA redegjøre for hva som eventuelt kan gjøres for å justere reguleringsforslaget noe for å imøtekomme kritikken i høringssvarene. Kanskje bør utbygger i større grad følge Multikonsults opprinnelige plan og legge til grunn et litt større føre var prinsipp, enn hva reguleringsplanen nå legger opp til. Reguleringsforslaget for Dyster- Eldor II Utkastet til regulering har i stor grad tatt opp i seg anbefalingene i Amfibieplanen og Konsekvensutredningen til Multiconsult, men med unntak for hensynssonen til amfibiedammene ved Nylenna og ved Ødgården som er redusert. Reguleringsforslaget fraviker også vesentlig fra. høringssvaret til Eldegard på dette siste punktet. Høringssvarene og Fylkesmannens innsigelse tar også opp spredningskorridorer, uten at det konkretiserer nærmere hvor store disse bør være. NINA deler bekymringen til Fylkesmannen og Eldegard m. fl. ift. vandringskorridorer. Det er en utfordring i Follokommunene at «øst-vest korridorene» i stadig økende grad blir redusert gjennom utbygging av infrastruktur og boligområder. Spesielt i Ås har det vært en omfattende utbygging over noen år. Dyster Eldor II vil eventuelt bli kunne bli nok et eksempel på dette, hvis byggeprosjektet blir realisert etter nåværende utkast til reguleringsplan. Det er derfor viktig at det blir tatt tilstrekkelig hensyn for å sikre vandringskorridorer for amfibiene. Kunnskapen om amfibienes vandringsmønster er begrenset. Det finnes noe kunnskap om vandringsmønster nær norske ynglelokaliteter (se f.eks. Dervo m.fl. 2016). Hvor omfattende vandringene mellom ynglelokaliteter er, finnes det imidlertid lite 7 Norsk institutt for naturforskning

8 kunnskap om. NINA mener derfor at det bør tas noe mer hensyn til dette i reguleringsplanen som et føre var prinsipp, i mangel av konkret kunnskap. Under beskriver vi noen aktuelle forslag. NINA vil anbefale at det etableres en større hensynssone for amfibiene ved Nylenna i reguleringsplanen. Dette som et føre var prinsipp i mangel av konkret kunnskap om salamanderbestandens habitatbruk i området. Selv om området nord-øst trolig er tilstrekkelig stort, kan det med fordel utvides noe mer i nord, vest og i sør. Det bør være en minimumssone på 50 til 100 meter mellom yngledammen og bebygd areal, rundt hele dammen. En kolonisering av de nye dammene som er foreslått etablert, er avhengig av at bestanden ved Nylende er optimal og produserer et overskudd av juvenile (ikke kjønnsmodne) individer som er vandringsvillige. Landarealene rundt en ynglelokalitet brukes som sommerhabitat. I en naturtilstand er dette halvåpne skoger og myrer. Et optimalt sommerhabitat i et kulturlandskap består gjerne av beitemark og enger med noe skog og høyt gress. Overvintringsområder består gjerne av steinrøyser og hulrom under røtter og trær. Gårdsbruk og ulike uthus og «åpne» murer kan være gode kunstige overvintringsplasser. Internasjonale studier og våre erfaringer fra Lier tilsier at 60 til 90 prosent av de voksne salamanderne overvintre nærmere enn 100 m fra yngledammen. Boligområder uten for mye trafikk blir brukt som overvintringsområder, men er mindre egnet som sommerhabitat. Observasjoner av vandrinsavstander opp til meter til overvintringsplassene er enkeltobservasjoner og ikke en generell regel for det store flertallet av individene i en bestand. En liten utvidelse slik vi foreslår vil derfor være tilstrekkelig og har førsteprioritet i de justeringene NINA foreslår. Eventuelle manglende overvintringsplasser vil lett kompenseres ved å bygge kunstige «salamanderhotell». Dammen ved Nylenna bør også forsøkes utvidet i samråd med grunneier. Arealet er i dag for lite ift. det som regnes som optimalt for opprettholdelse av bestanden på sikt. NINA vil også anbefale at en av de nye dammene som etableres, bør gjøres større enn de 150 m 2 som er foreslått. Bakgrunnen for dette er å sikre en mer stabil bestand av spesielt storsalamander lokalt. En mer optimal størrelse ville vært rundt 500 m 2. NINA anbefaler også at det bør vurderes å etablere en spredningskorridor langs Gneisvegen i nord. Denne ville styrket øst-vest vandringene til amfibiene i regionen. Referanser ADB Artskart 1.6, Nedlastet Dervo, B. K., Dokk, T. & Dokk, J. G Nasjonal overvåking av storsalamander Triturus cristatus resultater fra Oslofjorden i 2014, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen - rapport 1/2015. Dervo, B. K., Pedersen, C. & Bærum, K. M Tap av ynglelokaliteter for storsalamander i Norge, NINA Rapport s. Dervo, B. K., Museth, J. & Skurdal, J. in press. Assessing the use of artificial hibernacula by great crested newt (Tritarus cristatus) and smooth newt (Lissotriton vulgaris) in cold climate in South-East Norway. Dervo, B. K., Bærum, K. M. & Diserud, O. Under utarbeidelse. Modellering av bestandsutvikling hos storsalamander Triturus cristatus og småsalamander Lissotriton vulgaris i Norge ved hjelp av overvåkingsdata. NINA Rapport. 8 Norsk institutt for naturforskning

9 Dervo, B. K., Skei, J. K., van der Kooij, J. & Skurdal, J Bestandssituasjon og opplegg for overvåkning av storsalamander (Triturus cristatus) i Norge. - Vann (4): Dervo, B. K., Dokk, J. G., Dokk, T. & Ross, M Overvåking av storsalamander i Osloområdet og Geitaknottane i 2013, Fylkesmannen i Oslo og Akershus - rapport 1/2014. Dervo, B. K., Bærum, K. M., Skurdal, J. & Museth, J Effects of Temperature and Precipitation on Breeding Migrations of Amphibian Species in Southeastern Norway. - Scientifica 2016: 8. Dervo, B. K., Museth, J., Skurdal, J., Berg, O. K. & Kraabøl, M Comparison of active and passive sampling methods for detecting and monitoring the smooth newt (Lissotriton vulgaris) and the endangered northern crested newt (Triturus cristatus). - Herpetology Notes 7: Edgar, P., Griffiths, R. A. & Nature, E An evaluation of the effectiveness of great crested newt Triturus cristatus mitigation projects in England, English Nature. Edgar, P., Foster, J. P. & Baker, J Reptile habitat management handbook. - Amphibian and Reptile Conservation Bournemouth. English Nature Great crested newt mitigation guidelines. - English Nature, Peterborough. Estonia, M. o. t. E. o. t. R. o Protection of the great crested newt. Best Practice Guidelines. The experiences of LIFE-Nature project Protection of Triturus cristatus in the Eastern Baltic Region LIFE04NAT/EE/ Feder, M. E. & Burggren, W. W Environmental physiology of the amphibians. - University of Chicago Press. Haraldseth, K. & Hveding, Ø. P Vurdering av risiko for drenasje av salamanderdammer i forbindelse med utbygging av boliger i Ås kommune. Notat Sweco. 8 s. Hillman, S. S., Withers, P. C., Drewes, R. C. & Hillyard, S. D Ecological and environmental physiology of amphibians, Oxford University Press. Skei, J. K Nasjonal overvåking av storsalamander Triturus cristatus 2013 resultater fra Midt-Norge, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, rapportnummer s + vedlegg. Skei, J. K., Dervo, B. K., van der Kooij, J. & Kraabøl, M Evaluering av registreringsmetoder for nasjonal overvåkning av storsalamander Triturus cristatus i Norge. - NINA Rapport 589: 76 pp+ vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer Statens vegvesen Vegdirektoratet, Handbok V712, Versjon 1.1. Konsekvensanalyser. Vegledning., Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Oslo. Nedlastet. Strand, L. Å Vurdering av effekt av restaureringstiltak i 5 dammer og undersøkelse av nyanlagte dammer i Oslos byggesone. Notat (In Norwegian). Oslo Kommune, Friluftsetaten. 16 s. Strand, L. Å Fem års oppfølging av erstatningsdammer for amfibier i Akershus. - Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport 1: Strand, L. Å. & Storne, A Undersøkelse av dammer, bekkefar og skogområde på Eldor i Ås som amfibiebiotoper i forbindelse med planlagt boligutbygging. Notat 4s. Sørensen, S Lokaliteter med stor salamander på Hedmarken NOF avd. Hedmark, Våtmarksgruppa. rapport van der Kooij, J. & Redford, K Rotenonbehandling av amfibietjern på Holumskog, Nittedal Erfaringer 5 år etter. Naturformidling van der Kooij. 31 s. Vedum, T. V., Hofstad, H., Åstrøm, S., Ødegaard, R., Dolmen, D., Sørensen, S., Vold, K. F. & Bryhn, K. Ø Dammer i kulturlandskapet - til glede og nytte for alle., Fylkesmannen i Hedmark, rapport 03/04. 9 Norsk institutt for naturforskning