Regional plan for kulturminnevern i Buskerud - forslag til planprogram. Arbeidstittel: Kulturminnekompasset

Transkript

1 Regional plan for kulturminnevern i Buskerud - forslag til planprogram Arbeidstittel: Kulturminnekompasset Buskerud fylkeskommune utviklingsavdelingen 31. august 2014

2 Innhold 1. INNLEDNING FORMÅLET MED PLANEN Planform og virkeområde OVERORDNEDE FØRINGER Nasjonale mål og føringer Internasjonale konvensjoner PLANPROSESSEN Organisering Medvirkning til utarbeidelse av planprogram Medvirkningsmøter Innspill til en oversikt over Buskeruds viktigste kulturmiljøer Fremdrift og videre medvirkning i planprosessen PLANENS HOVEDTEMAER Synliggjøring av de viktigste kulturmiljøene i Buskerud oversikt over kulturminner som forteller hovedtrekkene i fylkets historie Kunnskapsgrunnlag og kompetanse i kommunene Formidling av kulturarv Kulturarv som ressurs i samfunnsutvikling Regionale samhandlingsarenaer og regional kulturminnekompetanse AKTØRER OG BEGREPSAVKLARINGER I KULTURMINNEVERNET Aktører i forvaltningen Andre aktører utenfor den formelle kulturminneforvaltningen Sentrale begreper og definisjoner Side 2 av 24

3 1. Innledning Kulturminnene er en viktig del av vår felles kulturarv. De er fysiske påminnelser om menneskelig virksomhet i nær og fjern fortid. Kulturminner er grunnlag for opplevelse og refleksjon, og de er i flere sammenhenger de eneste kildene til kunnskap om vår historie. Kulturminner er en ikkefornybar ressurs som må forvaltes på en ansvarlig måte på vegne av våre etterkommere. Kulturminneforvaltningen har naturligvis et særskilt ansvar for ivaretakelse av kulturminneinteresser. Dette er imidlertid også et samfunnsansvar som påhviler alle. I 1990 fikk fylkeskommunen forvaltningsansvaret for kulturminnene i fylket etter en omorganisering av kulturminnevernet. Forvaltningsansvaret i første instans etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (KML) ble med enkelte unntak lagt til fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. Fra samme tidspunkt ble fylkeskommunen gitt ansvaret for å ivareta de samlete verneinteressene innen kulturminnevernet i areal- og utbyggingssaker etter plan- og bygningsloven. Stortingsmelding 16 Leve med kulturminner ( ) var den første store kulturminnemeldingen. Den satte et stort fokus på vern gjennom bruk og lanserte et verdiskapingsperspektiv for kulturminner og kulturmiljøer. Den la også større vekt på å bedre situasjonen for eierne av fredete kulturminner. Stortingsmelding 35 Fortid former framtid ( ) følger opp St.meld. 16 uten store endringer. Buskerud fylkeskommune utarbeider nå regional plan for kulturminnevern som den første overordnete planen for kulturminneområdet i Buskerud siden forvaltningsansvaret ble lagt til fylkeskommunen i Planarbeidet er forankret i regional planstrategi vedtatt i 2013 og er et ledd i arbeidet med å nå nasjonale resultatmål på kulturminnefeltet. Det er også en del av arbeidet med å møte kulturminnefeltets utfordringer i Buskerud. Regional planstrategi har vedtatt utarbeidelse av regional plan for kunnskapssamfunnet, regional plan for areal og transport og regional plan for næringsutvikling og verdiskaping I sin uttalelse til Buskeruds planstrategi la Kommunal og regionaldepartementet vekt på viktigheten av å se arbeidet med regionale planer i sammenheng. Fellesnevneren for regional plan for næringsutvikling og verdiskaping ligger i verdiskapingsperspektivet. Regional plan for kulturminnevern og regional plan for areal og transport må sees i sammenheng for å søke å redusere av potensiale for arealkonflikter. Dette vil bli ivaretatt i planarbeidet. Planarbeidet skal for øvrig gjennomføres med en bred medvirkningsprosess der alle aktører innenfor kulturarvfeltet inviteres med. Planprogrammet er blitt til etter en omfattende medvirkningsprosess der kulturarvaktører i hele fylket har blitt invitert til å si sin mening om hvilke tema planen bør omhandle. Det videre planarbeidet vil også legges opp til å bli et samarbeid mellom alle berørte parter. Den regionale planen er ment å være en plan for hele Buskerudsamfunnets samhandling om godt vern og bærekraftig bruk av fylkets kulturarv Side 3 av 24

4 2. Formålet med planen Målet med planarbeidet er å etablere en plan for hvordan Buskerudsamfunnet skal sikre godt vern og bærekraftig bruk av fylkets kulturminner og -miljøer. Med en regional plan ønsker Buskerud fylkeskommune å etablere et godt samhandlingsverktøy for hele kulturarvsektoren i Buskerud. Den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen har et stort ansvar for å ivareta kulturminner av nasjonal og vesentlig regional interesse. Et overordnet nasjonalt resultatmål er å redusere tapsprosenten for fredete og verneverdige kulturminner. Dette gjøres med bruk av kulturminneloven og plan- og bygningsloven i behandling av plan- og byggesaker og andre forvaltningsorienterte saker. Dette arbeidet foregår i samarbeid med kommunene og tiltakshaverne/eierne. De aller fleste viktige kulturminner sikres i en god dialog med tiltakshaver/ kommune. I enkelte saker er det likevel nødvendig å bruke innsigelse eller fredning for å sikre det nødvendige vernet. I rollen som myndighet styres virksomheten av lov og forskrift, men med den fleksibilitet og løsningsorientering som dette lovmessige rammeverket tillater. Det finnes imidlertid også en annen side av kulturminnevernet som handler om bruk og gjenbruk av kulturminner der inspirasjon, kreativitet og fokus på muligheter er like viktig som lover og forskrifter. Fredete og verneverdige bygninger og anlegg gjenbrukes og tilpasses vår tid. Spennende deler av fylkets historie brukes som grunnlag for opplevelsesproduksjon. Kulturarven brukes i denne sammenheng som ressurs for samfunnsutviklingen. I arbeidet med stimulering til bruk og gjenbruk av kulturminner samarbeider fylkeskommunen med både eiere, kommuner, museer, lokale historielag og arkiv - samt statlig sektor som Statens Naturoppsyn [SNO] og Fylkesmannen i Buskerud [FM]. Regional planstrategi sier at en kulturminneplan vil få fram utviklingspotensialet i kulturarven og således etablere et sterkere grunnlag for et mer forpliktende samarbeid mellom alle aktørene innenfor kulturarvfeltet. Følgende problemstillinger ble skissert som særlig sentrale: Redusere tapet av fredete og verneverdige kulturminner Kompetanseheving for kommunene innenfor kulturminnevern Partnerskap og samarbeid om kulturarv og kulturminnevern Verdiskaping med basis i kulturminner Planarbeidet har hovedfokus på arbeidet med å stimulere til godt vern og bærekraftig bruk av kulturarven i Buskerud i et bredt samarbeid med fylkets kulturarvaktører. I medvirkningsmøtene ble det av flere ønsket et fokus på den immaterielle kulturarven. Dette gjaldt både handlingsbåren kunnskap, musikk, talespråk mm. Behovet for ivaretakelse av private arkiver ble også tatt opp. I denne planen vil det i utgangspunktet være rom for fokus på to ulike typer immateriell kulturarv den handlingsbårne kunnskapen om tradisjonelt håndverk og steder Side 4 av 24

5 det knytter seg hendelser, tro og tradisjon til. Dette er den delen av den immaterielle kulturarven er mest knyttet til kulturminnevernet. Ansvar for den øvrige immaterielle kulturarven ligger primært hos museum og arkiv. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en egen strategi for arbeidet med museumssektoren Strategi for museumsutvikling i Buskerud Planform og virkeområde Planen blir utarbeidet som en regional plan i tråd med prosesskravene i plan- og bygningsloven. Fylkestinget gjør sluttvedtak om planen. Planen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og den skal være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Regional plan for kulturminnevern i Buskerud er en tematisk plan for hele fylket. Planen skal utvikle strategier for forvaltning, formidling og bruk av kulturarven i Buskerud samt gi en oversikt over de viktigste kulturmiljøene i fylket for å vise hovedlinjene i vår historiske utvikling fra eldre tid til vår egen tid. Planen er ikke juridisk bindende med hensyn til arealbruk. Dette innebærer at arealbruk og utvikling av områder og objekter som ikke allerede har et juridisk vern må avklares gjennom ordinære planprosesser, eventuelt fredningsprosesser. Oversikten over de viktigste kulturmiljøene vil ikke være juridisk bindende med hensyn til arealbruk. Virkemidler for ivaretakelse av verdifulle kulturmiljøer vil kunne bli vurdert i framtiden. Både plan- og bygningsloven og kulturminneloven er virkemidler for ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer, men vil eventuelt måtte komme som egne verneprosesser. Kulturarvsektorens ressurser vil også i stor grad innrettes mot oppfølging av fylkets viktigste kulturmiljøer. Side 5 av 24

6 3. Overordnede føringer De nasjonale målene for kulturminneforvaltningen er nedfelt i en rekke lover, rundskriv, stortingsmeldinger, statlige planretningslinjer o.l. Kulturminneloven og plan- og bygningsloven gir lovgrunnlaget for forvaltning av kulturminner. Norge er også forpliktet til å forvalte kulturarven på en forsvarlig måte gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner. Denne planen skal også sees i sammenheng med andre regionale planer i Buskerud. Vi vil i det følgende gi en kort presentasjon av de overordnede føringene for planarbeidet, samt relevant lovverk. 3.1 Nasjonale mål og føringer Stortingsmelding nr. 16 ( ) «Leve med kulturminner» og Stortingsmelding nr. 35 ( ) «Framtid med fotfeste» er regjeringens handlingsplan for kulturminnepolitikken fram mot Målsettingen er at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Samtidig er det politiske føringer for å stimulere til bruk av kulturminner i levende lokalsamfunn og i næringsutvikling. Viktige nasjonale mål for kulturminnepolitikken fram til 2020: 'Leve med kulturminner' følges opp med nasjonale resultatmål. I Prop. 1 S( ) står målene for Verdifulle kulturminner og kulturlandskap. Disse er som følger: Nasjonalt mål 6.1 Tapet av verneverdige kulturminne skal minimerast. Innan 2020 skal det liggje føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar kommune som grunnlag for å prioritere eit utval som skal takast vare på. Nasjonalt mål 6.2 Eit prioritert utval automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan Nasjonalt mål 6.3 Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan Nasjonalt mål 6.4 Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020 Nasjonalt mål 6.7 Areal brukt til landbruk skal vere berekraftig forvalta innan 2020 Det er utarbeidet 10 bevaringsprogram som skal bidra til å oppfylle de nasjonale resultatmålene 6.1, 6.2 og 6.4. Det er under utarbeidelse en fredningsstrategi som skal bidra til å nå mål 6.3 NB!-registret (Nasjonale kulturminneinteresser i by) er et register over byenes viktigste kulturmiljøer. Dette er førende for arbeidet med ivaretakelse av nasjonale kulturminneverdier i byene Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging jf PBL 6.1 De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. De nasjonale forventningene er vedtatt ved kongelig resolusjon i juni 2011 og inneholder blant annet følgende tema: Side 6 av 24

7 Fortetting med kvalitet, der hensyn til historie, kulturmiljø, estetikk og funksjonelle behov ivaretas, er en forutsetning for god by- og tettstedsutvikling. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. Kulturlandskap - Norge er kjent for sin storslåtte natur og vakre landskap, og det er av nasjonal betydning å ta vare på disse verdiene. Kulturlandskapet opprettholdes bare gjennom aktiv bruk. Planleggingen må bygge på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene må inngå i planleggingen. Fylkeskommunene og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen Kommunedelplaner for kulturminner. Kommunene bør registrere og verdisette kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeide disse i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene og Sametinget som regionale kulturminnemyndigheter bør bistå med veiledning. Nasjonale verneplaner Det er utarbeidet en lang rekke nasjonale verneplaner for eiendommer i statlig eie. Disse er primært utarbeidet som sektorvise verneplaner. På Riksantikvarens hjemmesider finnes en oversikt over vedtatte planer og verneplaner under utarbeidelse ( Stortingsmeldinger St.meld. nr.16 ( ) Leve med kulturminner St.meld. nr.22 ( ) Kultur og næring St.meld. nr. 49 ( ) Framtidas museum St.meld. nr. 35 ( ) Framtid med fotfeste Norges offentlige utredninger (NOU) NOU 2002:1 Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk Andre rapporter Kultur og kirkedepartementet(2008) Kulturhåndverk avtrykk fra fortiden uttrykk for øyeblikket grunnlag for fremtiden Nordisk ministerråd / Det nordisk samarbeid (2010) - Klimaendringer og kulturarv i Norden TemaNord 2010:590 Regionale føringer Buskerud fylkeskommune skal utarbeide følgende regionale planer i løpet av perioden : Regional plan for kunnskapssamfunnet (under oppstart) Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping (pågår) Regional plan for areal- og transport (under oppstart) Regional plan for kulturminnevern (under oppstart) De regionale planene skal sees i sammenheng. Viktigheten av å se planene i sammenheng ble også bemerket av Kommunal og regionaldepartementet sin uttalelse til Buskeruds planstrategi Andre fylkeskommunale planer og strategier av relevans er: Plan for skilting og skjøtsel av kulturminner i Buskerud ( ) Museumsstrategien ( ) Plan for friluftsliv og folkehelse (2014) Plan for universell utforming (2010) Side 7 av 24

8 Lovverk og forskrifter Lov om kulturminner av 1979 (kulturminneloven) Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (1979) Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 2009 (plan- og bygningsloven) Annet lovverk Lov om Naturmangfold Lov om kirkegård og kirkers omgivelser Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 3.2 Internasjonale konvensjoner Gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner forplikter Norge til å forvalte vår fysiske kulturarv på en forsvarlig måte, blant annet gjennom UNESCO-konvensjon om verdens natur- og kulturarv og immateriell kulturarv, Europarådets konvensjon om vern av Europas arkitekturarv, Europarådets konvensjon om den arkeologiske kulturarven, UNIDROITs konvensjon om stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander, Haag-konvensjonen (konvensjon om vern av kulturminner i tilfelle væpnet konflikt), konvensjon om tiltak for å forby og forhindre ulovlig import og eksport av kulturminner og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturminner og den europeiske landskapskonvensjonen. Internasjonalt arbeid skal bidra til å sikre kulturelle rettigheter, utveksle kunnskap og etablere kulturminnevern som en viktig del av et sektorovergripende miljøvern. Alle lover og forskrifter finnes på nettstedet Stortingsmeldinger og stortingsproposisjoner er også lagt ut på Lovverket og andre rammebetingelser for forvaltning og vern av kulturminner og kulturmiljø, samt oversikt over landsverneplaner for statlig sektor, ligger på Riksantikvarens nettsted Internasjonale konvensjoner og chartere finnes på Side 8 av 24

9 4. Planprosessen Hovedutvalg for regionalutvikling og kultur [HURK] vedtok i møte 29. januar 2014 i sak 14/8 hvordan planarbeidet for regional plan for kulturminnevern skulle organiseres. Hovedutvalget la rammene for planarbeidet økonomisk og organisatorisk og valgte to representanter til styringsgruppa. 4.1 Organisering Organisasjonsstruktur for planarbeidet er organisert som tabellen under viser. Nivå Deltagere Mandat Planeier Fylkesutvalget Planmyndighet. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram og planforslag. Vedtaksmyndighet for ferdig plan. Styringsgruppe Arbeidsgruppe Referansegruppe Representanter fra følgende organisasjoner og institusjoner: Politikere fra hovedutvalg for regionalutvikling og kultur (2 rep.) Buskerud museumskrets Kommunene (2 rep.) Fortidsminneforeningen Utviklingssjefen Team kulturminnevern i Buskerud fylkeskommune Deltagere i denne gruppen fastsettes når planprogrammet er vedtatt og det er klart hvilket innhold planen får. Ta beslutninger ift planprosess og framdrift, faglig innhold, prioriteringer og økonomi. Oversende planen til planeier for høringer og vedtak. Bidra med faglige innspill til styringsgruppa og utarbeidelse av planforslaget Bidra med rådgivende innspill til arbeidsgruppa. Styringsgruppa ble konstituert i møte 27. mars da rammene for planarbeidet og medvirkningsprosessen ble fastlagt. I styringsgruppa sitter: Navn Representant Organisasjon/Kommune Solveig Markegaard Politisk representant - HURK KrF (Hol) Nancy Amundsen Politisk representant - HURK AP (Ringerike) Alexander Ytterborg Kommunerepresentant Nore og Uvdal - rådmann Ingeborg Rivelsrud Kommunerepresentant Lier - virksomhetsleder kultur og fritid Alfhild Skaardal Buskerud museumskrets Norsk Bergverksmuseum Øivind Skøien Fortidsminneforeningen Buskerud avdeling Kjersti Bærug Hulbakk Buskerud fylkeskommune Utviklingssjefen Teamleder kulturminnevern Turid Kolstadløkken er prosjektleder og sekretær for styringsgruppa Side 9 av 24

10 4.2 Medvirkning til utarbeidelse av planprogram Det er lagt opp til en bred medvirkningsprosess for utarbeidelse av regional plan for kulturminnevern i Buskerud. Planen er tenkt å være en omforent plan for kulturminnevern for hele Buskerudsamfunnet, og det er avgjørende for planens forankring og relevans at alle berørte parter involveres i planarbeidet Medvirkningsmøter Buskerud fylkeskommune har lagt til rette for medvirkningsarenaer i forkant av utarbeidelse av planprogram våren 2014 for å få innspill til hvilke hovedtemaer planen bør ta opp. Det er blitt arrangert åpne medvirkningsmøter i hele fylket med museene som møtearena. Det ble arrangert både møter på dagtid og ettermiddagstid for å legge til rette for at flest mulig skulle ha anledning til å delta. Alle kommuner, museer, arkiv og kulturvernorganisasjoner kjent for Buskerud fylkeskommunen har mottatt skriftlig invitasjon til medvirkningsmøtene. Det er blitt orientert om planprosessen i avisene, blant annet gjennom kronikk i Drammens tidende og omtale i de største avisene i fylket. Det er også lagt ut informasjon om planarbeidet på fylkeskommunens hjemmesider samt gjennom sosiale medier slik som fylkeskommunens facebook-sider. Følgende medvirkningsarenaer ble tilrettelagt våren 2014: Åpne møter: Villa Fridheim, Noresund 24. april Lågdalsmuseet, Kongsberg 28. april. Hallingdal museum, Nesbyen 29. april Hringariki, Hønefoss 6. mai Austad gård, Drammen 8. mai I tillegg ble det avholdt to møter på fylkeshuset: Fylkeshuset, Drammen 3. april: internt medvirkningsmøte for fylkeskommunen Fylkeshuset, Drammen 16. mai: Møte med statlig sektor Villa Fridheim bleoppført i Det er et fredet anlegg som i dag er en mye besøkt turistattraksjon. Foto: Buskerud fylkeskommune Medvirkningsmøtene har vært organisert som verksteder med gruppearbeid. Gjeldende nasjonale resultatmål og regional kulturminneforvaltnings skisserte hovedutfordringer for kulturminnevernet i Buskerud har vært utgangspunkt for diskusjonene: Hovedproblemstilling: Tapet av fredete og verneverdige kulturminner er for høyt hvordan sikre vern av et representativt utvalg kulturminner? Hvordan er behovene for kunnskapsgrunnlag og kompetanseheving innenfor kulturminnevern i kommunene? Er det behov for samarbeidsarenaer om kulturminnevern og samhandling om kulturarvspørsmål - mellom fylkeskommune, kommune og øvrige kulturarvaktører (museer/frivillige organisasjoner)? Hvordan stimulere til verdiskaping med basis i kulturminner? Alle møtene ble avsluttet med oppsummering i plenum og en innstilling til hva som bør være hovedtema for planarbeidet. Det ble laget referat fra hvert enkelt møte. Side 10 av 24

11 Alle seks regionrådene har blitt informert om planarbeidet på sine ordinære møter i mai/juni og har blitt invitert til å komme med innspill til planprogrammet. Det er laget oppsummeringsnotater med innspill fra regionrådsmøtene. I alt er det gjennomført 13 medvirkningsmøter våren Det er gjennomført åpne møter på fem av fylkets største museer. Representanter fra 14 av 21 kommuner har deltatt på medvirkningsmøter. På møtene har det vært 9 representanter fra tre av museene i Buskerud. I tillegg har 13 representanter for historielag, kystlag, Fortidsminneforeningen i Buskerud, arkiv, husflidslag og privatpersoner med interesse for kulturminner deltatt. Fra statlige sektor har representanter for Statsbygg, Jernbaneverket, Fylkesmannen i Buskerud, Norsk Maritimt museum, NVE, Statkraft, Rom eiendom, Forsvarsbygg og Statens Vegvesen deltatt. Det har i tillegg blitt gjennomført et internt medvirkningsmøte for Buskerud fylkeskommune. Vedlegg 1 er en oppsummering og sammenstilling av innspillene fra medvirkningsmøtene. Arbeidsgruppa for planen har gjennomgått alle innspillene og hovedtemaene for planarbeidet er valgt på bakgrunn av innspillene fra medvirkningsmøtene Innspill til en oversikt over Buskeruds viktigste kulturmiljøer I medvirkningsmøtene har alle deltakere også blitt invitert til å spille inn forslag til de viktigste kulturmiljøene i Buskerud. Kulturmiljøer er områder der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Det har også vært mulig å sende inn skriftlige innspill, enten per post eller per e-post. Nedlastbart skjema for innmelding av forslag til fylkets viktigste kulturmiljøer ble lagt på Formålet med dette arbeidet er å lage et kunnskapsgrunnlag om fylkets viktigste kulturmiljøer. Dette er kulturmiljøer som forteller vesentlige deler av Buskeruds historie. Det kom inn 163 forslag i løpet av perioden med medvirkningsmøter våren 2014.Det er i tillegg kommet noen tilleggsforslag etter møtene, og til sammen omfatter listen 174 forslag. Liste over innkomne forslag er lagt ved utkastet til planprogrammet (vedlegg 2). Innspillene vil i løpet av planprosessen bli gjenstand for en kulturminnefaglig vurdering. Et av forslagene til plantema er utarbeidelse av en oversikt over fylkets viktigste kulturmiljøer. Dette vil kunne være et ledd i Buskerud fylkeskommunes arbeid for å nå nasjonale resultatmål på kulturminnefeltet mht å redusere tapsprosent for kulturminner i fylket. Vedlegg 2 er en liste per 26. august 2014 over innkomne innspill til oversikten over fylkets viktigste kulturmiljøer. Vi gjør oppmerksom på at vedlagte innspillsliste er en oversikt over hvilke kulturmiljøer som er foreslått lagt inn på en fylkesoversikt over viktige kulturmiljøer. Side 11 av 24

12 Gruveåsen i Modum koboltgruvenes drift har etterlatt seg et storslagent landskap som forteller en viktig del av fylkets industrihistorie og har høy grad av verneverdi Foto: Turid Kolstadløkken Fremdrift og videre medvirkning i planprosessen Planprogrammet legges ut på offentlig ettersyn av fylkesutvalget sammen med varsel om oppstart av planarbeidet høsten Styringsgruppen for planarbeidet gir en anbefaling til Fylkesutvalgets behandling av saken. Vedlagt planprogrammet legges også listen med innkomne forslag til fylkets viktigste kulturmiljøer ut til høring. Den består av forslag innkommet på medvirkningsmøtene og skriftlige innspill innkommet direkte til fylkeskommunen eller Asplan Viak. Listen består også av forslag fremmet av regional kulturminneforvaltning. Det er fullt mulig å komme med innspill til nye kulturmiljøer som bør være med på listen over fylkets viktigste kulturmiljøer i høringsperioden. Forslag til planprogram er berammet utlagt til offentlig ettersyn i oktober 2014 sammen med listen over innspill til oversikt over fylkets viktigste kulturmiljøer. Utarbeidelse av selve plandokumentet og offentlig ettersyn av dette vil skje i Endelig planvedtak blir trolig i årsskiftet Det vil bli opprettet rådgivende referansegrupper for arbeidet videre med de ulike hovedtemaene i planen i I disse vil relevante aktører fra ulike sektorer bli invitert. Referansegruppene vil bli opprettet etter at planprogrammet er vedtatt og det foreligger en framdriftsplan for det videre arbeidet med utarbeidelse av selve plandokumentet. Vi tar sikte på god medvirkning fra berørte parter i det videre arbeidet. Side 12 av 24

13 5. Planens hovedtemaer De følgende forslag til temaer for planarbeidet er foreslått med bakgrunn i regional planstrategi og med bakgrunn i innspill fra medvirkningsmøtene som ble gjennomført våren 2014 se vedlegg 1 og 2. Disse fem temaene erstatter de fire foreslåtte hovedtemaene skissert i regional planstrategi De fem foreslåtte temaene nedenfor vurderes å bygge opp under de opprinnelige målformuleringene i planstrategien på en god måte. Alle fem hovedtemaene vil bidra til å nå det overordnete nasjonale resultatmålet: å redusere tapet av kulturminner i Norge. Det foreslås fem hovedtemaer for planarbeidet. I tabellen nedenfor er disse skissert i kortversjon: Tema Planarbeid / utredningsbehov 1 Synliggjøring av de viktigste kulturmiljøene i Buskerud oversikt over kulturminner som forteller hovedtrekkene i fylkets historie Samle inn innspill til oversikt over fylkets viktigste kulturmiljøer på bakgrunn av nærmere angitte kriterier. Velge ut, beskrive og kartfeste fylkets viktigste kulturmiljøer. Det tas ikke sikte på å lage en liste som er juridisk bindende mht arealbruk. Eventuell formalisering av vern med bruk av plan- og bygningsloven eller kulturminneloven må gjennomføres som egne prosesser 2 Kunnskapsgrunnlag og kompetanse i kommunene Vurdere bruk av gode metoder for å identifisere kommunenes viktigste kulturminner og miljøer og sikre disse et langsiktig vern, samt finne måter å styrke kommunenes egen kompetanse innenfor kulturminnefeltet. Vurdere bruk av ny teknologi for kulturminneregistreringer 3 Formidling av kulturarv Se på hvilke formidlingstiltak som er mest hensiktsmessige som ledd i holdningsskapende arbeid og hvilke arenaer/utøvere som best kan utføre dette arbeidet 4 Kulturarv som ressurs i samfunnsutvikling 5 Regionale samhandlingsarenaer og styrking/etablering av regional kulturminnekompetanse Disse temaene beskrives nærmere nedenfor. Se på hvordan det kan stimuleres til bærekraftig bruk av kulturarven både ny bruk av bygninger og anlegg og bruk av immateriell kulturarv. Se på hvilke arenaer for samarbeid som er hensiktsmessige å opprette for å styrke kontakten mellom kulturminneforvaltningen og kulturarvsektoren for øvrig. Vurdere konsekvenser og kostnader ved opprettelse av regional kulturminnekompetanse/regionale kulturvernkonsulenter Side 13 av 24

14 5.1 Synliggjøring av de viktigste kulturmiljøene i Buskerud oversikt over kulturminner som forteller hovedtrekkene i fylkets historie Dagens situasjon Buskerud har en rekke fredete kulturminner. Mest kjent er kanskje middelalderbygninger og stavkirker konsentrert i Numedal, industrihistoriske anlegg som Sølvverket på Kongsberg og Blaafarveværket i Modum og monumentale gravhauger fra forhistorisk tid som Halfdanshaugen i Hole og gravfeltet på Veien i Ringerike. Alle kjente fredete kulturminner er beskrevet og kartfestet i Riksantikvarens database Askeladden. Dette er kulturminner av nasjonal verdi. Det er imidlertid ikke utarbeidet noen oversikt over kulturmiljøer - områder med kulturminner som inngår som en del av en større helhet eller sammenheng - av vesentlig regional verdi. Det vil si historiske kulturmiljøer med kulturminner som har vært av stor betydning for samfunnsutviklingen i Buskerud. Utfordringer for temaet og innspill fra medvirkningsprosessen så langt Fylkeskommunen inviterte kommuner, museer, lag og foreninger til å komme med forslag til fylkets viktigste kulturmiljøer på medvirkningsmøtene våren Målsettingen her var å få innspill til en oversikt over Buskeruds viktigste kulturmiljøer. Det har kommet inn 174 forslag til kulturmiljøer inklusive fylkeskommunens egne forslag. Se vedlagt oversikt over disse innspillene. Ideen om en verneliste for fylkets viktigste kulturmiljøer har fått god respons på medvirkningsmøtene. Det handler både om etablering av et kunnskapsgrunnlag om de viktigste kulturmiljøene i fylket, men også om kartlegging av viktige opplevelsesverdier Dette er i mange sammenhenger miljøer som har en geografisk utstrekning over flere kommuner. Ivaretakelse av disse miljøene vil kreve engasjement fra flere aktører. Det er derfor viktig å kartlegge disse helhetene uten hensyn til kommunegrenser Nore stavkirke er en av fire stavkirker og en rekke middelalderbygninger som samlet sett utgjør Numedal-middelalderdalen. Foto: Turid Kolstadløkken Verdien av en slik oversikt handler også om forutsigbarhet ift arealdisponeringer for kommuner og utbyggere ved at kulturminneverdiene synliggjøres. Potensialet for konflikt mellom vern og nye formål reduseres når verdivurderingene for områdene er tilgjengelig for alle. Vurdering av bruk av virkemidler for vern i hht plan- og bygningsloven eller kulturminneloven vurderes ikke nå, men vil måtte vurderes i hver enkelt sak i framtiden. Kulturminnegrupper og - kategorier som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor et avgrenset geografisk område, men som allikevel bør vurderes som en helhet vil også bli trukket inn. Et eksempel på en slik gruppe eller tema kan være bergkunsten i Buskerud (helleristninger mm) og krigsminner. Side 14 av 24

15 Tiltak og utredningsbehov videre i planarbeidet I løpet av planperioden vil fylkeskommunen i samarbeid med kommunene og øvrige kulturarvaktører i fylket utarbeide en oversikt over fylkets viktigste kulturmiljøer. Det vil bli gjort en kulturminnefaglig vurdering av foreslåtte områder. Et utvalg verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige historier om Buskerudsamfunnets utvikling vil føres opp i en oversikt. Miljøene som velges ut skal fortelle hele Buskeruds historie, fra eldste tid og fram til ny tid. Kunnskapsgrunnlag/kulturminneregistreringer gjort i kommuner i forbindelse med kommunedelplaner for kulturminner og andre verneplaner vil også være med å danne grunnlag for kulturmiljøer som velges ut. Det tas ikke sikte på å lage en liste som er juridisk bindende mht arealbruk. Virkemidler for ivaretakelse av kulturmiljøer vil kunne bli vurdert i framtiden. Eventuell formalisering av vern med bruk av plan-og bygningsloven eller kulturminneloven må gjennomføres som egne prosesser. Side 15 av 24

16 5.2 Kunnskapsgrunnlag og kompetanse i kommunene Dagens situasjon Kjennskap til egne verneverdige kulturminner og kulturmiljøer en vesentlig forutsetning for en kommunes evne og mulighet til å ta gode beslutninger i saker der kulturminner berøres. Mange kommuner har gjennomført kulturminneregistreringer av ulike slag. En del kommuner har vedtatt - eller har under utarbeidelse - egne kommunedelplaner for kulturminner. Dette er en positiv utvikling som fylkeskommunen har støttet både økonomisk og faglig de siste 10 årene. Det er behov for en generell kunnskapsbygging blant beboere i kommunene også. Både eiere og forvaltere av kulturminner, beslutningstakere og folkevalgte har behov for mer kunnskap om kulturminneverdier og ansvarsforhold innenfor kulturminnefeltet Utfordringer for temaet og innspill fra medvirkningsprosessen så langt Det har kommet inn mange forslag til tema knyttet til kompetanseheving og til etablering av kunnskapsgrunnlag i kommunene på medvirkningsmøtene. Det gjelder forslag om å bidra til å registrere enkeltminner, landskap og sammenhengende miljøer. Det har blitt understreket viktigheten av å koble kulturminneregistreringer til planer etter PBL for å sikre et langsiktig juridisk bindende og forutsigbart vern av kulturminner. Fokus har vært på viktigheten av at kommunen vet hvilke kulturminner kommunen har ansvaret for. Et annet tema på innspillsmøtene har vært viktigheten av å styrke kommunenes kompetanse innenfor fagområdet kulturminnevern. Dette gjelder både for administrasjon, men også for folkevalgte. Med økt kunnskap vil det også være enklere for kommunene å utøve sitt ansvar for kulturminnevern som planmyndighet. Kartfestede verneverdige kulturmiljøer i Hurum kommune del av kulturminneregistrering utført ifm arbeid med kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Hurum kommune Eiere og forvaltere er en annen gruppe som også har behov for et kunnskapsløft. Kunnskap om ansvars- og myndighetsforholdene innfor kulturarvsektoren bør styrkes slik at det blir enklere å nå fram med saker til riktig instans. Side 16 av 24

17 Det skjer stadig utvikling av nye metoder for kunnskapsinnhenting og registrering av kulturminner. Eksempler på de siste års tilskudd er LIDAR- skanning, magnetometer og georadar. Dette er ikke-destruktive metoder som gjør det mulig å registrere arkeologiske kulturminner uten å berøre disse direkte, slik en del av metodene vi bruker i dag faktisk gjør. Innenfor arbeidet med registreringer av bygninger og anlegg kan digitale hjelpemidler også styrke effektiviteten i forvaltningsarbeidet og gi nye muligheter for både saksbehandling og formidling. I planarbeid skal det vurderes om bruk av nye metoder for registrering eller samarbeid med andre aktører gir mulighet for en mer effektiv håndtering av kulturminneinteresser i planarbeid. Det er imidlertid viktig at kvaliteten på registreringer minimum er på samme nivå som det vi får til med dagens metoder. Gravfeltet Vindkova i Hennummarka, Lier kommune, i 3D-modell Tiltak og utredningsbehov videre i planarbeidet Det skal vurderes bruk av ulike metoder og tiltak for kartlegging av kommunenes kulturminner og stimulering til kompetansehevingstiltak for styrking av kommunens kompetanse innenfor kulturminnefeltet. Det skal videre utredes hvordan fylkeskommune og kommune best kan samarbeide for å sikre kommunens viktigste kulturminner og kulturmiljøer vern etter plan- og bygningsloven I planarbeidet skal forvaltningen se nærmere på muligheten for bruk av ny teknologi i registreringsarbeider for sikre god og kostnadseffektiv forvaltning av kulturminneinteresser i plan- og byggesaker. Bruk av ny teknologi som redskap for forenkling av kommunalt og frivillig kulturminneregistreringsarbeid skal også vurderes. Side 17 av 24

18 5.3 Formidling av kulturarv Dagens situasjon Som ledd i et forebyggende arbeid innenfor kulturminnevernet er formidling viktig. Ved å spre kunnskap om kulturminnenes historie og verneverdi bidrar vi til å skape aksept for vern og forståelse for viktigheten av å ta vare på kulturarven vår. Dette gjelder både fysisk og immateriell kulturarv. I dag har fylkeskommunen tre satsinger på formidling kulturarv; plan for skilting og skjøtsel av kulturminner, formidlingstiltak rettet mot skolesektoren (blant annet minnefinnekurs 7. trinn, fagdag restaurering vg2 byggteknikk og 'Spillet om Biskopsrud' i samarbeid med Den kulturelle skolesekken) I tillegg arbeides det med en videreutvikling av nettstedet historieboka.no. Formidling kulturarv er en oppgave tillagt fylkeskommunen i hht kulturminnelovens 11a der kulturminneforvaltningen gis adgang til å 'anskueliggjøre' kulturminner. En viktig oppgave, men en oppgave som ofte må prioriteres ned når frister på plansaker løper. Utfordringer for temaet og innspill fra medvirkningsprosessen så langt Formidling av kulturarv handler om å gjøre kulturminnenes historie og betydning tilgjengelig for folk flest. Dette er et holdningsskapende arbeid. Det finnes ulike arenaer for formidling og ulike kanaler for formidling. Felles for formidlingstiltakene er at det dreier seg om fagtemaer som presenteres på en lettfattelig måte til ulike målgrupper utenfor eget fagmiljø. Formidling er kanskje det viktigste forebyggende og konfliktdempende arbeidet som kulturminneforvaltningen kan gjøre. Elever fra Filtvet skole på minnefinnekurs på Røysene utenfor Rødtangen i Hurum kommune. Foto: Turid Kolstadløkken Formidling er også et sikringsarbeid ved at informasjon virker skadeforebyggende spesielt overfor kulturminner som er vanskelig tilgjengelig og lite synlige. Kullgroper og jernvinneanlegg kan være være vanskelig å se uten en viss kunnskap om kulturminnetypene og det kan være muligheter for skading eller skjemming av kulturminnene. Dersom kulturminnet skiltes kan skader forebygges. Det er allerede laget en plan for skilting og skjøtsel av et utvalg av Buskeruds viktigste kulturminner. Dette temaet ble tatt opp på alle medvirkningsmøtene. Det ble understreket at dette var et svært viktig felt som det burde legges ressurser inn i. Målgruppene for formidlingarbeidet som ble foreslått var mange; fra barn og unge, til lokalbefolkning, eiendomsutviklere og politikere. Tiltak og utredningsbehov videre i planarbeidet Planarbeidet skal se på hvilke formidlingstiltak som kan være aktuelle å prioritere og hvem som kan være samarbeidsparter i et felles løft for formidling av kulturarven til utvalgte målgrupper. Plan for skilting og skjøtsel av kulturminner skal vurderes integrert i regional plan for kulturminnevern dersom dette er hensiktsmessig. Side 18 av 24

19 5.4 Kulturarv som ressurs i samfunnsutvikling Dagens situasjon Fylkeskommunen har som planmyndighet ansvar for å bidra til en god areal- og ressursforvaltning. Som sektormyndighet for kulturminnevernet har fylkeskommunen ansvar for å ivareta kulturminnehensyn. Begge disse målsettingen understreker ansvaret de offentlige myndigheter har for samfunnets ressursforvaltning. Dette handler om ikke-fornybare ressurser og et vern av disse på vegne av våre etterkommere. Fylkeskommunen kan bruke myndighetsmidler som innsigelse eller fredning for å sikre kulturminner et formelt vern. Et vernevedtak sikrer imidlertid ikke nødvendigvis kulturminnet et varig vern. Det er ofte behov for stimuleringstiltak i tillegg til vedtak om vern for å oppnå et godt resultat. Hvordan sikre at et vernet kulturminne ikke bare blir stående til forfall, men at kulturminnet som ressurs aktiviseres og tas i bruk? Utfordringer for temaet og innspill fra medvirkningsprosessen så langt Det kom mange innspill til dette temaet. Her var det åpenbart mange som hadde erfaringer og også kreative innspill til løsninger. Potensiale for bruk ble fremhevet som viktig både for vern av enkeltobjekter og for kulturarven som basis for opplevelsesproduksjon. Opplevelsene kan være rettet mot lokalbefolkning, skoleelever eller tilreisende. Folkehelseperspektivet i dette arbeidet ble spilt inn når det gjelder friluftsliv og tilrettelegging av turstier. Ny bruk av gamle bygninger utnyttelse av den realressursen en bygning faktisk utgjør var også sterkt i fokus. Håndverksutvikling og bidrag til kompetanseheving med basis i den handlingsbårne kunnskapen var også et tema. Mulighetsstudier som et tilbud inn i planprosesser der viktige kulturminner berøres ble mye diskutert. Lokale idedugnader for utviklingstiltak der kulturminner berøres ble også foreslått Håndverkere som deltar i opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i regi av Buskerud bygningsvernsenter Foto: Turid Kolstadløkken En fellesnevner her er å engasjere flere i eiendomsutvikling og arealdisponeringer der lokale og regionale kulturminneinteresser berøres - og å visualisere konsekvenser av tiltak. Vår foreløpige betraktning er at mulighetsstudier er et nyttig verktøy som det bør undersøkes hvordan kan tas i bruk. Et bedre samarbeid mellom myndighetene i tidlig fase av arealplansaker/byggesaker kan bidra til å stimulere til bruk av kulturarv som ressurs. Arealplanlegging er en viktig premiss i samfunnsutviklingen og arena for kunnskapsinnhenting på kulturminnefeltet. Denne kunnskapen kan formidles videre som et grunnlag for både vern og ny bruk av kulturminnet. Dette forutsetter at saksbehandlingen i fylkeskommunen orienterer seg mot et bruks- eller formidlingsperspektiv i tillegg til et verneperspektiv i håndteringen av kulturminneinteresser i plan- og byggesaker. Side 19 av 24

20 Tiltak og utredningsbehov videre i planarbeidet Planarbeidet skal se på hvordan kulturarven kan brukes som en ressurs i samfunnsutviklingen på en bedre måte enn i dag. Dette gjelder både kulturarv som grunnlag for opplevelse og rekreasjon, stimulering til å ta verneverdige bygninger og anlegg i ny bruk og kulturarv som grunnlag for næringsutvikling innenfor bransjer som håndverk, reiseliv mfl. Planarbeidet skal også se på hvordan offentlige myndigheter kan samarbeide på en bedre måte for å stimulere grunneiere og planleggere til å bruke kulturarven som en ressurs i utviklingsprosjekter. Fekjo kulturminnepark i Hol tilrettelagt kulturmiljø med tursti og kunstinstallasjoner Foto: VisitNorway Side 20 av 24

21 5.5 Regionale samhandlingsarenaer og regional kulturminnekompetanse Fylkeskommunen møter aktørene i den formelle delen av kulturminneforvaltningen jevnlig. Riksantikvaren, Kulturhistorisk museum og andre fylkeskommuner møtes i ulike formelle og uformelle sammenhenger. Det finnes i dag ingen slik møteplass mellom den regionale kulturminneforvaltningen, kommuner og frivillige. Kulturminneforvaltningen møtte hver enkelt kommune til et dialogmøte med tema kulturminnevern i Her ble nettopp en arena for kulturarvspørsmål etterlyst. En slik arena for samhandling der alle med interesse for fagfeltet kan møte med fagpersoner og lokale og regionale myndigheter kan styrke arbeid for vern og ny bruk av kulturarven i Buskerud. I medvirkningsmøtene kom det opp ønske om og behov for arenaer der man kan møtes og samhandle om kulturarvspørsmål. Kulturarvsektoren består av en formell kulturminneforvaltning som i stor grad er teoretisk orientert mot planer, vedtak og verneverdivurderinger. Den utøvende delen av kulturarvsektoren består av eiere, lag og foreninger og museer som jobber mer praktisk med bevaringsarbeid. De to delene er avhengig av hverandre, men har begrenset samhandling i dag. Ulike møtearenaer ble etterspurt i medvirkningsmøtene. Det ble nevnt blant annet ønske om en uformell møteplass der private eiere, offentlig forvaltning og lag og foreninger kan møtes. Videre ble det etterspurt et formelt nettverk for saksbehandlere med ansvar for kulturminnevern i kommunene. En møteplass for kulturminneforvaltningen og statlige aktører var også et tema. Det kom også flere innspill om at fylkeskommunen burde delta i kommunenes lokale arrangementer. I medvirkningsmøtene er det også kommet ønske om å etablere regional kulturminnekompetanse. Få av kommunene i Buskerud har egen kulturminnekompetanse i dag. Et regionalt samarbeid om etablering av kompetanse innenfor fagfeltet vil kunne styrke fagfeltets lokale forankring og legitimitet og gi et bedre tilbud om rådgivning til kommuner og eiere. Med regional menes her å styrke kommuneregionene i Buskerud. Det ble blant annet skissert behov for rådgivningstjenester om praktisk bygningsvern, veiledning til søknader om tilskudd, bidrag til kulturminneregistreringer i kommunene, bidrag inn i lokale utviklingsprosjekter med kulturarvfokus, formidlingsarbeid i skolesektoren mm. Noen andre fylker har etablert en slik rådgivningstjeneste ved større museer. Resultater av deres arbeid gjenspeiles blant annet i tildelinger fra kulturminnefondet, både i antall søknader og i kroner tildelt. Tiltak og utredningsbehov videre i planarbeidet Planarbeidet skal se på hvilke samarbeidsarenaer som kan være aktuelle, hvilket innhold som er naturlig å legge inn i møtearenaene og hvordan dette arbeide bør organiseres og finansieres. Planarbeidet skal også vurdere alternative løsninger for etablering av regional kulturminnekompetanse / regional kulturvernkonsulent mht plassering, oppgaver og finansiering Side 21 av 24

22 6. Aktører og begrepsavklaringer i kulturminnevernet 6.1 Aktører i forvaltningen Klima- og miljødepartementet Klima- og miljødepartementet utformer den nasjonale kulturminnepolitikken og har det overordnede ansvaret for kulturminnevernet. Klima- og miljødepartementet har en egen kulturminneavdeling. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som treffer endelig avgjørelse i plansaker der det er innsigelse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans i saker hvor Riksantikvaren fatter vedtak etter kulturminneloven. Riksantikvaren Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har et overordnet faglig ansvar for fylkeskommunenes og Sametinget arbeid med kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Riksantikvaren har myndighet til å fatte vedtak om fredning. Riksantikvaren er klageinstans i saker hvor den regionale forvaltningen fatter vedtak etter kulturminneloven. Fylkeskommunen og Sametinget Fylkeskommunen har ulike roller knyttet til kulturminnefeltet, som kulturminnemyndighet, planmyndighet og regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen er regional kulturminneforvaltning og har ansvaret for å forvalte kulturminnene i sitt fylke. Fylkeskommunen skal sørge for at det tas hensyn til kulturminneinteresser i planleggingen, også på kommunenivå. Fylkeskommunen kan reise innsigelse mot planer dersom planforslag kommer i konflikt med nasjonale og/eller vesentlige regionale kulturminneinteresser. Fylkeskommunen har selv vedtaksmyndighet etter kulturminneloven på en rekke områder. Fylkeskommunen har også myndighet til å vedta midlertidige fredninger. Sametinget har tilsvarende ansvar som fylkeskommunen når det gjelder samiske kulturminner. Sametinget er også delegert kulturminnemyndighet etter kulturminneloven. Kommunene Kommunen er vedtaksmyndighet etter plan- og bygningsloven og har et lokalt ansvar for ivareta kulturminneinteresser i plan- og byggesaksbehandling. Enkelte kommuner har egne ansatte som arbeider med kulturminner. Fylkesmannen i Buskerud (FMB) Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen overholder plan- og bygningslovens bestemmelser og at regionale og statlige fagmyndigheter, herunder kulturminneforvaltningen, medvirker i kommunens planarbeid. Dersom det er reist innsigelse, har fylkesmannen ansvaret for eventuell mekling. Fylkesmannen er også klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak vedrørende reguleringsplaner, samt i bygge- og delingssaker. Videre har fylkesmannen også innsigelsesmyndighet når det gjelder landskapshensyn. Kulturhistorisk museum (KHM) Kulturhistorisk museum i Oslo gjennomfører arkeologiske utgravninger i saker der det gis dispensasjoner for automatisk fredete kulturminner med vilkår om utgraving. KHM er et av fem landsdelsmuseer med ansvar for arkeologiske gjenstander og utgravinger. Side 22 av 24

23 Norsk Maritimt Museum (NMM) Museet har ansvar for kulturminner under vann. Museet behandler regulerings- og byggesaker som berører sjøområder. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Stiftelsen har ansvar for å utføre arkeologiske utgravninger på de kulturminnefelt der Riksantikvaren har førstelinjeansvar; dvs. middelalderkirker/-kirkegårder, borger, klostre og middelalderbyene. 6.2 Andre aktører utenfor den formelle kulturminneforvaltningen Museene i Buskerud kan bidra med informasjon, innspill, lokal kompetanse og formidling vedrørende kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Museene er utøvere av kulturminnevern i ivaretakelsen av ca. 400 kulturhistoriske bygninger som står på Buskeruds museer. Noen av museene har håndverkere og personale med høy kompetanse innenfor kulturminnevern generelt og bygningsvern spesielt. Frivillige lag og organisasjoner Frivillige lag og organisasjoner er viktige ressurser i kulturminnevernet. De gjør en svært viktig jobb gjennom sitt arbeid med blant annet istandsettingsarbeid på fredete og verneverdige bygninger og anlegg, arkivarbeid og innsamling av lokalhistorisk materiale, formidling og bidrag til kulturminneregistreringer for kommunene. Eiere Eierne av kulturminner er den viktigste ressursen for et godt kulturminnevern. Mange entusiastiske eiere bruker egne ressurser i istandsettingsarbeider og gjør mye godt bevaringsarbeid for egne bygninger og anlegg. Eiere har et formelt ansvar i samsvar med kravene i lov og forskrifter, både etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven. 6.3 Sentrale begreper og definisjoner Kulturminne Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner. Kulturmiljø Kulturmiljø er et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. Kulturlandskap Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap. Side 23 av 24

24 Kulturarv Kulturarv er en samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Betegnelsen kulturarv blir særlig brukt i samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen, arkivverket og museumssektoren, sammen med kommunene og lokale lag og foreninger Immateriell kulturarv Immateriell kulturarv betyr praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter. For kulturminneforvaltningen er den immaterielle kulturarven knyttet til det vi ikke kan ta på ved et kulturminne. Dette gjelder for eksempel tro, tradisjoner, sagn og hendelser: Fredet kulturminne Et fredet kulturminne er et kulturminne av nasjonal verdi beskyttet med bruk av kulturminneloven. En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer ut over ordinært vedlikehold må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes i dag ved fredning av kulturminner, er kulturminneloven og svalbardmiljøloven. Det finnes flere ulike typer fredningsformer. De mest vanlige er: o Automatisk fredet kulturminne alle kulturminner fra før 1537 o Vedtaksfredet kulturminne kulturminner oppført etter 1537 der det er fattet skriftlig vedtak om fredning etter lov om kulturminner o Forskriftsfredet kulturminne statlig eid kulturminne vedtatt fredet etter statlig vedtatt forskrift Verneverdig kulturminne Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av plan- og bygningsloven. Verdiskaping Verdiskaping i en bred sammenheng betegner hvordan kulturarven kan aktiviseres som ressurs i arbeidet med å skape både økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige verdier. Definisjonene er hentet fra Riksantikvarens alfabetiske liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Les mer på Riksantikvarens hjemmesider: Side 24 av 24