Det første studieåret starter derfor med to felles, obligatoriske innføringsemner:

Transkript

1 STUDIEOMTALE Faglig oppbygning Den grunnleggende pedagogiske ideen bak denne mastergraden er å skape et felles læringsmiljø for medie- og kommunikasjonsstudenter og samtidig gi rom for spesialisering innen ulike mediedisipliner. Det er av stor nytte at ulike fagområder møtes for eksempel gjennom fellesemner som er aktuelle for alle yrkesutøverne. Det gjelder f.eks. debatten om medieyrkenes samfunnsoppdrag/samfunnsansvar og etikk, spørsmål om retorikk, representasjon og dramaturgi samt arbeidsmetoder i medieproduksjon. Første semester Det første studieåret starter derfor med to felles, obligatoriske innføringsemner: Media, Professions, and Society Media, Professions, and Society er et fellesemne som drøfter medieprodusentenes rolle og plass i et demokratisk samfunn. I emnet presenteres og diskuteres medieyrkenes idegrunnlag, rolleforståelser og praksiser. Emnet tar opp hvordan mediepraksiser legitimeres og får, eller påberoper seg, en særlig rolle i samfunnet, blant annet i forhold til sosiale, kulturelle og politiske prosesser. Gjennom kritiske perspektiver problematiseres disse antakelsene for eksempel i forhold til statens, markedets, etikkens og kunstens rolle. Temaet diskuteres fra to ulike ståsteder parallelt; med utgangspunkt i den enkelte yrkesutøvers profesjonsforståelse, og med utgangspunkt i hvordan mediepraksiser innvirker på og påvirkes av mediesamfunnets ulike aktører. Storytelling, Representations, and Rhetoric Det andre obligatoriske fellesemnet første semester er Storytelling, Representations, and Rhetoric. I emnets første del jobber studentene med film, tekstanalyse og dramaturgi med eksempler fra flere sjangrer. Det blir lagt vekt på at studenten skal lære å vurdere medieprodukter og se film med et analytisk blikk og begrepsapparat. Studentene skal lære ikke bare å se hva som blir fortalt, men hvordan, og skal kunne identifisere hovedelementer i lineære og nonlinære fortellinger ved å bruke narrativ analyse og andre relevante teoretiske verktøy. I emnets andre del fordyper studentene seg i dramaturgi knyttet til egen fagretning og

2 arbeider praktisk med en medieproduksjon eller et konsept/manusutviklingsarbeid, fra research og konseptutvikling til ferdig produkt, knyttet til eget fagområde. Andre semester For å sikre dybden i utdanningen tilbys det i andre semester valgfrie emner som gir mulighet for spesialisering i ulike mediedisipliner. Spesialiseringen bygger på de brede fellesinnsiktene som studentene har ervervet i løpet av det første semesteret. I det andre semesteret legges det opp til at studentene velger emner knyttet til deres spesialisering. HVO vil tilby et utvalg slike emner. Studentene kan også velge studier ved andre institusjoner innenlands eller utenlands. Eksterne emner må være godkjent av avdelingen for å kunne inngå i masterprogrammet. De fleste valgfrie emnene er åpne for alle som er kvalifisert til emner på masternivå, men noen av dem vil ha spesielle forkrav (se emnebeskrivelsene). Hvis ikke annet er oppgitt er disse emnene på 15 studiepoeng og undervises på engelsk. Studentene må avlegge 30 studiepoeng i dette semestret.. Professional Media Practice Tilbud om et valgfritt emne i ekstern profesjonspraksis gis til alle studenter, uavhengig av spesialisering. Disse praksisoppholdene er organisert i et felles emne kalt «Professional Media Practice» som innledes med to ukers undervisning og opplæring i «practicum som læringsform». Deretter får studentene 8-10 ukers opphold i en velkjent virksomhet. Praksisen skal deretter dokumenteres i en problematiserende rapport. Undervisningen i Volda vil være engelskspråklig. Språkbruken i den eksterne praksisen vil variere mellom de ulike praksisbedriftene. Engelskspråklige studenter vil naturligvis tilbys engelskspråklige praksisplasser. Web Documentary gir en praktisk og teoretisk introduksjon til faktabaserte narrativer på nettet. Emnet tilbyr praktisk og hands-on erfaring i produksjon av et tverrfaglig nett-prosjekt. Det tilbyr også analytiske perspektiver for å forstå narrative strategier for web-baserte medier.

3 Webdokumentar er en voksende mediasjanger som involverer elementer av film, animasjon, journalistikk, webdesign og pr-strategier. Dokumentarens utvikling og egenart Gjennom studiet får studentene innsikt i dokumentarfilmens historie, teori og utvikling fram til i dag. Emnet legger vekt på dokumentarfilmhistorien, men tar også for seg fjernsynsreportasjen. Emnet tar utgangspunkt i kjente teoretiske spørsmål knyttet til dokumentarfilm. Gjennom en kritisk gjennomgang av disse teoriene blir det vist til perspektiv og problemstillinger som er aktuelle for analyse av dokumentarfilm. Ved fullføring av emnet skal studentene ha kunnskap om hvordan dokumentarfilm og fjernsynsreportasje framstiller og representerer virkeligheten, om sentrale teoretiske innfallsvinkler knyttet til analyse av film og kunne bruke ulike teoretiske innfallsvinkler i analyse av dokumentarfilm. Media and The Cold War Emnet tar for seg den rolle mediene og journalistikken spilte i den andre kalde krigen: årene Det gjelder særlig mediene i det politiske spenningsfeltet mellom øst og vest. Emnet tar opp medienes og journalistikkens forhold til det politiske establishment, forholdet til politiet og de hemmelige tjenestene. Av særlig interesse er utenriksjournalistikken i presse og kringkasting. Emnet tar også for seg hvordan inntrykkene fra den overhengende atomfaren og protestene mot den kom til uttrykk i musikk, spillefilm, animasjonsfilm og dokumentarfilm. Emnet går dypere inn i humanistiske og samfunnsvitenskapelige teorier om medier og kommunikasjon. For journalister og dokumentarister: Undersøkende journalistikk (norsk) Emnet skal bidra til økt kvalitet i journalistisk produksjon der studentene skal oppnå solid kompetanse og en anvendt, refleksiv kunnskap om den journalistiske arbeidsprosessen. Viktige element i emnet er utvikling av idéer og hypoteser, metodiske valg og systematikk i egen research. Andre viktige områder er

4 valg og bruk av ulike typer kilder og kildemateriale, etiske dilemmaer og kildekritisk analyse knyttet til ulike former for journalistiske undersøkelser og metodevalg. Journalistikkens kunnskapsformer vil i teori og praksis bli relatert til vitenskapelige kunnskapsformer, særlig kvalitativ og til dels kvantitativ samfunnsvitenskapelig metode. For medieproduksjonsstudenter og animatører Media Producing Emnet tar for seg produsentrollen i en tid hvor grenser stadig flyttes. Gjennom online læremoduler og workshops med medieprodusenter fra industrien jobber studentene i dybden med håndverket å bringe medieproduksjoner til virkelighet. Hver student bringer sitt eget prosjekt til emnet, enten det er live action drama, animasjon, reklame eller dokumentarformater. Emnet tar for seg alle aspekter av produsentrollen, fra packaging, budsjettering og planlegging, finansiering, internasjonal opphavsrett og klarering, distribusjon, media futures og industrisektorer, og media ledelse og styring. For fotografer: Photo documentary (30 stp) Kurset er utviklet for masternivå-studenter som ønsker å utvikle sine ferdigheter som profesjonelle fotografer og studenter som ønsker å utvikle sin faglige forståelse av dokumentarisk fotografi. Hovedelementene i kurset vil være å lære gjennom erfaring muligheten til å arbeide selvstendig med detaljerte dokumentar-prosjekter innenfor grensene av gitte oppgaver, å lære gjennom fagfelle- og lærerkritikk i et faglig støttende miljø. Og endelig gi studentene muligheten til å drive grundig utforskning og praksis innen dokumentarfotografiet. For kommunikatører Risk communication and Issue Management Kurset gir innføring i risikokommunikasjon som en særskilt form for strategisk kommunikasjon og viser hvordan risikokommunikasjon spiller en sentral rolle i krisehåndtering og forebygging. Emnet tar også for seg hvordan andre medieprofesjoner og samfunnsaktører påvirker vilkårene for offentlig kommunikasjon under kriser. Emnet kombinerer FoU-basert teoretisk undervisning med praktiske øvelser og omfatter blant annet

5 en praktisk øvelse i krisehåndtering. Tredje semester Research Design and Methods er et obligatorisk fellesemne om vitenskapsteoretiske grunnlagsspørsmål og forskningsmetoder som er relevante for studiet. Dette emnet forberede studentene til arbeidet med masteroppgaven. Emnet vil bli organisert i en fellesdel og to alternative spesialiseringsdeler, avhengig av type masteroppgave. I fellesdelen gis det undervisning og opplæring i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og teknikker. Begge spesialiseringsdelene gir opplæring og veiledning i planleggingen og gjennomføring av masterprosjektet og masteroppgaven. Den ene spesialiseringen skal forberede studentene på gjennomføringen av en masteroppgave som er basert på en vitenskapelig undersøkelse. Den andre spesialiseringen forbereder studentene på å planlegge og gjennomføre en masteroppgave der analysen er teoretisk informert og enten basert på en vitenskapelig undersøkelse i tilknytning til egen medieproduksjon eller produkt eller en systematisk dokumentasjon og refleksjon over studentens forhold ved produksjonsprosessen. Dette emnet gir 15 studiepoeng. I tredje semester starter også arbeidet med masteroppgaven. Dette emnet har to varianter. Variant A er en praktisk-teoretisk mastergrad med en medieproduksjon kombinert med en skriftlig oppgave, som på et vitenskapelig grunnlag dokumenterer, og gjennomfører en teoretisk informert analyse knyttet til den innleverte medieproduksjonen eller arbeidet med denne. Variant B er en vitenskapelig masteroppgave av samme omfang som ved universitetenes medievitenskapelige studier. Fjerde semester

6 Siste semester er i sin helhet viet det avsluttende arbeidet med masteroppgaven.