Persepsjon i interaksjonsdesign

Transkript

1 Persepsjon i interaksjonsdesign Therese Roksvåg Nilsen 26. november 2009 Innhold 1 Innledning Begrepet interaksjonsdesign Menneske Øyet Øyets oppbygging Synet Hjernen Gestal psykologi Tolkning og forståelse Det gylne snitt Hukommelse Elementer Farge Lys Fargeoppfattelse Bruk av farge Tekst Lyd Berøring Form Beveglese Dybde Konklusjon Metoder Tester

2 1 Innledning Persepsjon er begrep som brukes i flere sammenhenger og på flere områder. Det er organisering og tolking av sanseinntrykk. All informasjon som tas inn av sansene organiseres og settes sammen til et helhetlig bilde av hjernen. Når det gjelder persepsjon i interaksjonsdesign benyttes syn, hørsel og til en viss grad følesans. Som neste kapitel vil gå nærmere inn på kan design være så mangt, noen typer design vil derfor også kunne oppfattes gjennom de to siste sansene, lukt og smak. Et eksempel på dette vil være mat som også på mange måter designes. Når man serveres en matrett vil man benytte alle sansene for å oppfatte og får å få et inntrykk av den. Øyet oppfatter hvordan maten ser ut, nesen lukter maten og man hører lyder fra maten når man stikker gaffelen i den, skjærer i den med kniven og når man tygger den. Det samme gjelder følesansen, man oppfatter konsistensen på maten ved bruk av bestikk, ved direkte berøring og hvordan den kjennes i munnen. Her kommer også smak sansen inn og mange vil nok si at det er den viktigste sansen når det er snakk om mat. Denne rapporten vil i hovedsak omhandle persepsjon innen digitale medier og omgivelser. Her er det stort sett synssansen som benyttes, men av og til også hørselsansen. Rapporten vil gjennomgå begrepet interaksjonsdesign, øyet og hjernen, synet, farger, tekst, lyd, berøring, form, bevegelse og hukommelse. Som interaksjonsdesigner er det viktig å forstå hvordan mennesker mottar sanseinntrykk og spesielt hvordan man ser. Korrekt bruk av visuelle elementer og elementer som i annen grad oppfattes av de forskjellige sansene kan føre til at man øker forståelse, arbeidesflyt og forbedre læringsprosesser, men brukes det på feil, forvirrende eller usammenhengende måte vil det ha motsatt effekt. Før man utforsker bruk av slike elementer i interaksjonsdesign, bør man derfor ha en god forståelse av hvordan dette henger sammen og hvordan mennesket sanser. 1.1 Begrepet interaksjonsdesign Design er et vidt begrep og omfavner mye mer enn den allmenne oppfatningen av begrepet. Design kan bestå i så mye og alt kan på en eller annen måte designes. I design er det flere forskjellige muligheter før man kommer frem til et resultat og av den grunn er ikke resultatet gitt. Resultatet lar seg påvirke av designerens bakgrunn, økonomiske forhold, kultur og liknende, og derfor kan samme problem ha flere forskjellige løsninger. 2

3 2 Menneske 2.1 Øyet Øyet er et sanseorgan som mottar lys og gjør det om til elektrisk energi. Menneskets øye trenger derfor lys for å kunne se. Alt rundt oss reflekterer lys som passerer gjennom øyets forskjellige ytrelag før det fokuseres opp ned på netthinnen bak i øyet. Her gjøres lyset om til elektriske signaler som sendes videre til hjernen Øyets oppbygging Øyet består av mange deler (se figur). Hornhinnen, regnbuehinnen, pupillen og linsen er de ytterste lagene av øyet, mens netthinnen befinner seg bak i øyet. Den ytterste delen av øyet er hornhinnen, den ligger som en gjennomsiktig hinne over regnbuehinnen og pupillen.[len(2009)] Under hornhinnen ligger altså regnbuehinnen eller iris og pupillen. Iris er den fargede delen av øyet og pupillen er et hull i irisen, det er her lyset slippes inn i øyet. Musklene i iris gjør pupillen større i mørket så mest mulig lys skal kunne slippe inn og mindre i mye lys. Pupillen oppfattes vanligvis som svart. Grunnen til dette er at pigmentene på innsiden av øyet absorberer mesteparten av lyset, men i noen tilfeller blir de rød på bilder, da er det fargen av netthinnen reflekteres. (nett) Videre finner vi linsen. Linsen er den delen av øyet som gjør at vi kan skifte fokus fra ting som er nærme til ting som er lengre unna. [len(2009)] Som nevnt befinner netthinnen seg bakerst i øyeeplet og det er her lyset tas i mot og sendes videre som visuelle signaler til hjernen. [len(2009)] Dette vil bli nærmere beskrevet i de neste kapitlene. Netthinnen består av tapper og staver som er to forskjellige typer fotoreseptorer. Stavene er ekstremt sensitive til lys. Av denne grunn kan man se under forhold med svært lite lys, men relativt detalj- og fargefattig. Stavene sitter i hovedsak i utkanten av netthinnen og oppfattelsen av lys dominerer derfor sidesynet. Den andre typen fotoreseptorer er tappene. Det er tre forskjellige typer tapper og de mottar lys på forskjellige bølgelengder, det er dette som gjør det mulig for oss å se farger. Tappene sitter i hovedsak i midtre del av netthinnen og av denne grunn ser man ikke farger like godt i sidesynet. [Dix et al.(2004)dix, Finlay, Abowd, and Beale] Fordi stavene og tappene i hovedsak befinner seg på hver sin del av netthinnen og har to forskjellige oppgaver blir det ansett at vi har to typer syn; skarpsyn og sidesyn. Hvordan de to forskjellige syns typene fungerer vil bli beskrevet nærmere i neste kapittel og 3

4 hvordan tappene og stavene tar i mot lys vil bli nærmere beskrevet i seksjonen lys under kapittelet farger. 2.2 Synet Synet oppfattes som menneskets viktigste sans og er den best utviklede. I tillegg er synset det mest vanlige kanalen i kommunikasjon mellom mennesker og datamaskiner. Vi tar i hovedsak avgjørelser basert på synsinntrykk både innen interaksjon og i verden generelt. Det er to forskjellige måter å redegjøre for visuelloppfattelse, det ene er den fysiske tilførselen av lysbølger som tidligere er nevnt under kapittelet øyet og som denne rapporten vil komme nærmere tilbake til i seksjonen lys under kapittelet om farge. Den andre måten er den kognitive tolkningen av disse signalene. Man kan fange oppmerksomhet med en sterk farge eller en stor form og dette vil starte den kognitive prosessen av å forstå det man ser. Dette vil bli beskrevet nærmere i det neste kapittelet om hjernen. Det ble nevnt innledningsvis at riktig bruk av visuelle elementer kan være med på å øke forståelse og arbeidsflyt. Mennesker assosierer grafiske elementer med virkelige objekter som gjør grafiske brukergrensesnitt mer forståelige og enklere å bruke. (601, boka) Bruk av detaljer og størrelser i et grensesnittet utspiller seg fra antatt visuell skarphet og hvor detaljert syn man kan forvente at brukergruppen har. Dette komme igjen an på avstand til skjerm, alder og forskjellige funksjonshindrende forhold. Et menneske har en synskrets på omtrent 140 grader. Denne synskretsen kan deles inn i to; skarpsyn og sidesyn. Skarpsynet utgjør ca 15 grader og er sentrert i midtre del av netthinnen. Det er denne delen av synet vi bruker for å fokuserer og her vi ser detaljer og farger. Den resterende synskretsen fanges opp i den resterende og ytre delen av netthinnen. Sidesynet er ikke spesielt oppmerksomt på detaljer og farger, men er svært sensitivt for bevegelse. Grunnen til at synet fungerer på denne måten har med oppbyggingen av øyet og at netthinnen består av tapper som tar i mot farger og staver som er sensitive for bevegelse og lys, dette ble beskrevet nærmere i forrige kapittel. Skarpsynet og sidesynet samarbeider og konkurrerer om oppmerksomheten vår og til en hver tid er øyet i konstant bevegelse. Sidesynet leder skarpsynet, en bevegelse i sidesynet kan fange oppmerksomheten og gjøre at man flytter fokuseringspunktet til et nytt sted. 2.3 Hjernen Sansene og hjernen jobber sammen for å skape et helhetlig inntrykk av det som omgir oss. Hjernen tolker, prosesserer og organiserer informasjonene fra sansene. Den ønsker 4

5 å skape helhetlige bilder og legger derfor til informasjonen som trengs for dette. Det er hjernen som gjør at vi forstår hva vi ser Gestal psykologi Gestal psykologi er basert på prinsippet om at hjernen organiserer og knytter informasjon sammen for å skape helhetlige bilder av sanseinntrykkene den får tilsendt fra øyet. Mennesker tilstreber å finne den enkleste løsningen for å tolke ufullstendig visuell informasjon. Gestal psykologi forsøker så langt det lar seg gjøre å forklare hvordan hjernen grupperer gjenstander og bruddstykkene dette består i. I interaksjonsdesign kan dette være til hjelp fordi mye av designet består i å gruppere og organiserer menyer og andre skjermelementer. Innen denne typen psykologi blir det antatt at mennesker ser på visse ting som fremtredene og andre som bakgrunner i det visuelle miljøet. Når omverden oppfattes skilles det mellom objekter og bakgrunn. Et eksempel på dette er Rubins vase som illustrer kampen om å skille objekt og bakgrunn fra hverandre. Dette bildet er laget slik at man det kan oppfattes som to forskjellige ting. Den ene forståelsen er at det er et bilde av to identiske svarte ansikter som er rettet mot hverandre på en hvit bakgrunn, den andre at det er en hvit vase på svart bakgrunn. Dette gir en visuellspenning hvor man hele tiden skifter mellom å se de to bildene. Innen gestal psykologi er det flere prinsipper som kan gjør at hjernen oppfatter at enkelt objekter er samlet i grupper. Blant annet gjør det at man plassere noen objekter nærmere hverandre enn andre at man antar at de nærliggende objektene hører sammen. Objekter som har likheter i størrelse, form og farge blir også sett på som en gruppering. Det at objekter starter, stopper eller på annen måte er plassert likt gir en tilhørighet. I tillegg vil objekter som er omgitt av hvitt rom oppfattes som en samlet enhet. Mennesker ser objekter som fullstendige selv om formen er ufullstendig og viderefører form hvis det er mulighet for dette. Man ønsker å oppfatte ting på den enkleste måten i forhold til stabilitet og helhet. I interaksjonsdesign ønsker man et oppsett der objekter og bakgrunner enkelt kan skilles fra hverandre. Brukt på korrekt måte kan gruppeinndeling etter gestal psykologien være svært nyttig og føre til at flere objekter sees som en fullstendig enhet. Man kan lage logiske strukturer og gjøre gruppeinndelingen naturlig og lett å forstå. Prinsippet fra Rubins vase hvor man setter objekt og bakgrunn opp mot hverandre kan være spennende å bruke i logodesign, men bør ikke brukes på hele grensesnitt, da det vil være uønsket, upassende og bli for anspent med den grad av visuellspenning. 5

6 2.3.2 Tolkning og forståelse Sanseorganene gjør om ytre fysisk stimuli til impulser som overføres til hjernen. [Schuebs and Østbye(2007)] Før man forstår hva et objekt er oppfatter man objektets farge, form og størrelse. Informasjon selekteres, sorteres og settes i system av hjernen. [Schuebs and Østbye(2007)] Visuell informasjon som objektegenskaper, bevegelse og dybde demonteres før det igjen settes sammen og hvert enkelt element håndteres av ulike deler av hjernen. Dette prosesseres parallelt i over 30 ulike deler av hjernen. [Ward(2003)] Den visuelle delen av hjerne er todelt. Den tar i mot og generere bilder fra øyet på den ene siden og på den andre visuelle minner fra hukommelse. Hukommelsen vi bli nærmere omtalt i neste kapittel. Det er ingen konsis forklaring på hvordan disse delene arbeider sammen, men persepsjon er en aktiv prosess hvor hjernen finner på, ignorerer og forvrenger det som fanges opp av øyet. [Ward(2003)] Når budskap skal tolkes legges det stor vekt på sammenhengen og konteksten informasjonen befinner seg i. I tillegg vil hvert enkelt menneske legge til egne detaljer for å forstå budskapet, samme budskap kan derfor tolkes forskjellig av ulike mottakere. [Schuebs and Østbye(2007)] Det gylne snitt Det gylne snitt er forholdet mellom to parametere som sammen utgjør en form og forholdet mellom formen og det største parameteret. Det ansees som det vakreste delingspunktet for en linje og er blir brukt i både design generelt, interaksjonsdesign og i kunst. Komme man frem til tallet 1,61803 både ved å dele hele lengden av en linje med den lengste delen av de to linjene som utgjør den og ved å dele lengden av den lengste linjen med lengden av den korteste linjen er delingspunktet det gylne snitt. [Ward(2003)] Det gylne snitt, som er også å finne mange steder i naturen, brukes i formgivning for å skape og fremheve det vakre. Også flere steder på menneske kroppet kan man finne det gylne snitt, et av disse er forholde mellom underarmens lengden og lengden av underarmen og hånden til sammen som sies og ha samme forhold som lengden av under armen og lengden av hånden. Fibonaccis tallrekke er en rekke tall hvor hvert tall er summen av de to foregående tallene. Forholdet mellom tallene går ut på det samme som det gylne snitt. Med denne tallrekken kan man skape en spiral som også er å finne mange steder i naturen, blant annet i skjell og kongler. 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, 233, 377, 610, 987,... 6

7 Både det gylne snitt og fibonaccis tallrekke fremmer estetikk og skaper harmoni, noe mennesket er på konstant utkikk etter. Likevel bør man ikke la bruken av disse prinsippene gå ut over bruken av andre viktigere prinsipper når man designer grensesnitt. 2.4 Hukommelse Menneskets hukommelse består av tre hovedelementer; sensoriske minner, korttidsminne og langtidsminne. Disse hukommelsestypene jobber sammen og informasjon prosesseres og sendes mellom de. Sanseinformasjon fanges opp av de sensoriske minnene. Her er det igjen tre forskjellige typer. En for visuellinformasjon, en for audiovisuellinformasjon og en for berøring. [Dix et al.(2004)dix, Finlay, Abowd, and Beale] 3 Elementer 3.1 Farge Som tidligere nevnt er det lys som kommer inn gjennom øyet som gjør at vi ser og hvordan mennesket ser farger har ene og alene med dette å gjøre. Man må derfor vite hvordan dette fungerer før man kan vite hvordan man skal bruke farger i design Lys Det elektromagnetiske spektrum består av radiobølger og mikrobølger. Synlig lys opptar en liten del av dette spekteret og består av elektromagnetiskebølger. Hvordan mennesker oppfatter farger kommer an på hvordan lysbølger samhandler med objektene de treffer. Objekter oppfattes på forskjellig vis fordi de interagerer med lys på ulike måter. Noen objekter oppfattes som gjennomsiktige, noen som halvgjennomsiktige og noen som faste og ugjennomsiktige. Grunnen til dette er at forskjellig mengde lys får passere gjennom objektene. Et gjennomsiktige objekt, som foreksempel glass, sees som nettopp gjennomsiktige fordi nesten alt lystet får passere gjennom det. Det at ikke alt lyset passer gjør at vi kan se glasset. Objekter som er faste og ugjennomsiktige oppfattes på denne måten fordi ikke noe av lyset får passere gjennom det. Når det kommer til fargen på objektene avgjøres oppfattelsen av det også av lyset og måten objektet interagerer med lyset, men denne gangen er det lyset som ikke passerer gjennom objektet som avgjør hva vi ser. Når lysbølger treffer et objekt passerer gitt mengde lys som gir ulike grad av gjennomsiktighet, det gjenværende lyset vil enten absorberes eller reflekteres og frekvensen av de reflekterte lysbølgene bestemmer fargen 7

8 på objektet. Hvis alt lyset absorberes vil øyet se objektet som svart, hvis alt lyset reflekteres oppfattes det som hvitt. De forskjellige fargene oppfattes ved styrkeforskjellen i frekvensene som reflekteres. Kilden lyset kommer fra har også en betydning for hvordan farge oppfattes. Det kan se ut som det samme objektet har en annen farge, eller i hvert fall en annen grad av farge, etter som hva slags lys objektet befinner seg i. Sollys kan gi en annen oppfattelse enn lysstoffrør. Grunnen til dette er at frekvensene som reflekteres kan være forandret Fargeoppfattelse Som nevnt i kapittelet om øyet er det tappene som befinner seg i midtre del av netthinnen som gjør at vi kan se farger. Det er tre forskjellige typer tapper og hver av de tar i mot lys på forskjellige bølgelender. En for den rød, en for den blå og en for den grønne delen av spekteret. De resterende fargene vi ser er en blanding av disse tre. Det er ikke like mange av de forskjellige tappene og færrest er det av de som gjør at vi ser blått. Når det i tillegg er slik at evnen til å skille farger fra hverandre blir mindre jo mindre et objekt er, sies det at man bør unngå å bruke blått på tekst og små objekter innen interaksjonsdesign og all annen design på skjerm. Øyet er mest sensitivt for oppfattelse av gult og grønt som befinner seg i den midtre delen av spekteret. Fargeoppfattelse er subjektivt og det er en rekke faktorer som avgjør hvordan et menneske ser en farge og hva den assosieres med. Kultur, alder og følelsesmessige årsaker spiller inn, i tillegg spiller lyskilder en vesentlig rolle. Likevel er det noen assosiasjoner som er universelle og disse kan det være lurt å benytte seg av. Bruker man en farge motsatt av det den universelt blir assosiert med kan dette skape stor forvirring. Eksempler på dette vil være å bruke rødt for å illustrere at noe er klart og i orden. Her ville det vært mer naturlig å bruke grønt og man ville heller bruke rødt for å illustrere det motsatte. Av den grunn er det stor sannsynlighet for at dette ville skapt forvirring. Eksempelet over er basert på kulturellenormer, det er ofte slik og derfor er det viktig å få en forståelse av hva slags assosiasjoner og forventninger brukergruppen man designer for har ovenfor forskjellige farger. Det er likevel viktig å huske at det ikke bare er fargeoppfattelse som er subjektivt og derfor vesentlig å ta hensyn til og sette seg inn i brukergruppens behov, forventninger og normer fra starten av Bruk av farge Farge kan gjøre informasjon mer tilgjengelig og ved riktig bruk kan det føre til at det blir enklere å finne den informasjonen man ønsker og at man føler seg mer komfortabel med 8

9 å ta vanskelige avgjørelser. Likevel er det ikke slik at all fargebruk fører til dette, det er nødvendig å bruke riktig farge på riktig sted for og få til dette. For å komme frem til disse riktige fargene kommer vi tilbake til hensynene vi må ta til de kulturelle, emosjonelle og lysmessige forskjellene og at dette er noe man må komme frem til i utforskningsdelen av designprosessen. 3.2 Tekst 3.3 Lyd 3.4 Berøring 3.5 Form 3.6 Beveglese 3.7 Dybde 4 Konklusjon 4.1 Metoder 4.2 Tester Referanser [len(2009)] URL [Dix et al.(2004)dix, Finlay, Abowd, and Beale] Alan Dix, Janet Finlay, Gregory D. Abowd, and Russell Beale. Human-Computer Interaction, volume Third Edition. Pearson Education Limited, ISBN Steven Heim. The Resonant Interface, HCI Foundations for Interaction Design. Pearson Education Inc, [Schuebs and Østbye(2007)] Ture Schuebs and Helge Østbye. Media i samfunnet ISBN [Ward(2003)] Peter Ward. Picture composition for Film and television ISBN november