Persepsjon i interaksjonsdesign

Transkript

1 Persepsjon i interaksjonsdesign Therese Roksvåg Nilsen 30. november 2009 Innhold 1 Innledning Begrepet interaksjonsdesign Menneske Øyet Øyets oppbygging Synet Lys Hjernen Gestal psykologi Tolkning og forståelse Det gylne snitt Hukommelse Hørsel Berøring Elementer Farge Fargeoppfattelse Bruk av farge Tekst Lese Bruk av tekst Symboler Ikoner Lyd Konklusjon 17 5 Etterord 17 1

2 1 Innledning Persepsjon er et begrep som benyttes i flere sammenhenger og på flere områder. Det er organisering og tolking av sanseinntrykk. All informasjon som tas inn av sansene organiseres og settes sammen til et helhetlig bilde av hjernen. Når det gjelder persepsjon i interaksjonsdesign benyttes syn, hørsel og til en viss grad følesans. Som neste seksjon vil komme nærmere inn på kan design være så mangt, noen typer design vil derfor også kunne oppfattes gjennom de to siste sansene, lukt og smak. Et eksempel på dette vil være mat, som også på mange måter designes. Når man serveres en matrett vil man benytte alle sansene for å oppfatte og for å få et inntrykk av den. Øyet oppfatter hvordan maten ser ut, nesen lukter maten og man hører lyder fra maten når man stikker gaffelen i den, skjærer i den med kniven og når man tygger den. Det samme gjelder følesansen, man oppfatter konsistensen på maten ved bruk av bestikk, ved direkte berøring og hvordan den kjennes i munnen. Her kommer også smaksansen inn og mange vil nok si at det er den viktigste sansen når det er snakk om mat. Denne rapporten vil i hovedsak omhandle persepsjon innen digitale medier og omgivelser. Her er det stort sett synssansen som benyttes, men av og til også hørselsansen. Rapporten vil gjennomgå begrepet interaksjonsdesign, øyet, synet, hjernen, hørsel, berøring, hukommelse, farger, tekst, symboler og lyd. Som interaksjonsdesigner er det viktig å forstå hvordan mennesker mottar sanseinntrykk og spesielt hvordan man ser. Korrekt bruk av visuelle elementer og elementer som i annen grad oppfattes av de forskjellige sansene kan føre til at man øker forståelse, arbeidesflyt og forbedre læringsprosesser, men brukes det feil, forvirrende eller på usammenhengende måte vil det ha motsatt effekt. Før man utforsker bruk av slike elementer i interaksjonsdesign, bør man derfor ha en god forståelse av hvordan dette henger sammen og hvordan mennesket sanser. [1] 1.1 Begrepet interaksjonsdesign Design er et vidt begrep og omfavner mye mer enn den allmenne oppfatningen av begrepet. Man kan si at alt kan på en eller annen måte designes, og dermed omfattes design et vidt spekter av muligheter og funksjoner. I design er det flere forskjellige muligheter før man kommer frem til et resultat og av den grunn er ikke utfallet nødvendigvis gitt. Resultatet lar seg påvirke av designerens bakgrunn, økonomiske forhold, kultur og liknende, og derfor kan samme problem ha flere forskjellige løsninger. Interaksjonsdesign eller det å designe grafiske brukergrensesnitt er en designform der persepsjon og bruk av de menneskeligesanser er svært viktig å ta hensyn til. Det man 2

3 ønsker er at mennesker på best mulig måte skal kunne interagere med programmet eller websiden man forsøker å skape. Interaksjons er det å samhandle og i denne sammenheng er det snakk om samhandling mellom maskiner og mennesker. Får å oppnå dette er det flere faktorer man må ta hensyn til og man må som interaksjonsdesigner ha en god innsikt i hvordan sansene fungerer og hvordan hjernen tar i mot og tolker sanseinntrykkene. Denne rapporten vil forsøke å gi et helhetlig og oversiktelig innblikk i dette. 2 Menneske Mennesker er komplekse og unike individer som er utstyrt med fem fenomenale sanser. I dette kapittelet vil det gjennomgås hvordan tre av disse fungere i tillegg til en gjennomgang av hvordan øyet er oppbygget og hvordan hjernen tolker sanseinntrykkene. Som nevnt er det nettopp det visuelle som er viktigst innen interaksjonsdesign og det vil derfor bli lagt mye vekt på øyet og synet i denne rapporten. I tillegg spiller hørsel og berøring en viss rolle i denne typen design og det vil derfor være en enkel gjennomgang av disse to sansene i dette kapittelet. 2.1 Øyet Øyet er et sanseorgan som mottar lys og gjør det om til elektrisk energi. Menneskets øye trenger derfor lys for å kunne se. Alt rundt oss reflekterer lys som passerer gjennom øyets forskjellige ytrelag før det fokuseres opp ned på netthinnen bak i øyet. Her gjøres lyset om til elektriske signaler som sendes videre til hjernen. [1] Øyets oppbygging Øyet består av mange deler. Hornhinnen, regnbuehinnen, pupillen og linsen er de ytterste lagene av øyet, mens netthinnen befinner seg bak i øyet. Den ytterste delen av øyet er hornhinnen, den ligger som en gjennomsiktig hinne over regnbuehinnen og pupillen.[2] Under hornhinnen ligger altså regnbuehinnen eller iris og pupillen. Iris er den fargede delen av øyet og pupillen er et hull i irisen, det er her lyset slippes inn i øyet. Musklene i iris gjør pupillen større i mørket så mest mulig lys skal kunne slippe inn og mindre i mye lys. Pupillen oppfattes vanligvis som svart. Grunnen til dette er at pigmentene på innsiden av øyet absorberer mesteparten av lyset, men i noen tilfeller blir de rød på bilder, da er det netthinnens farge som reflekteres. [2] 3

4 Figur 1: Øyets oppbygging, [5] Videre finner vi linsen. Linsen er den delen av øyet som gjør at vi kan skifte fokus fra ting som er nærme til ting som er lengre unna. [2] Som nevnt befinner netthinnen seg bakerst i øyeeplet og det er her lyset tas i mot og sendes videre som visuelle signaler til hjernen. [2] Dette vil bli nærmere beskrevet i de neste seksjonene. Bildene som kommer inn som lys til netthinnen reflekteres opp ned før det sendes videre til hjernen. Netthinnen består av tapper og staver som er to forskjellige typer fotoreseptorer. Stavene er ekstremt sensitive til lys. Av denne grunn kan man se under forhold med svært lite lys, men relativt detalj- og fargefattig. Stavene sitter i hovedsak i utkanten av netthinnen og oppfattelsen av lys dominerer derfor sidesynet. [3] 4

5 Den andre typen fotoreseptorer er tappene. Det er tre forskjellige typer tapper og de mottar lys på forskjellige bølgelengder, det er dette som gjør det mulig for oss å se farger. Tappene sitter i hovedsak i midtre del av netthinnen og av denne grunn ser man ikke farger like godt i sidesynet.[3] Fordi stavene og tappene i hovedsak befinner seg på hver sin del av netthinnen og har to forskjellige oppgaver blir det ansett at vi har to typer syn; skarpsyn og sidesyn. [1] Hvordan de to forskjellige synstypene fungerer vil bli beskrevet nærmere i neste seksjon og hvordan tappene og stavene tar i mot lys vil bli nærmere beskrevet i underseksjonen lys i samme seksjon. 2.2 Synet Synet oppfattes som menneskets viktigste sans og er den best utviklede. I tillegg er synset det mest vanlige kanalen i kommunikasjon mellom mennesker og datamaskiner. Vi tar i hovedsak avgjørelser basert på synsinntrykk både innen interaksjon og i verden generelt. [1] Det er to forskjellige måter å redegjøre for visuelloppfattelse, det ene er den fysiske tilførselen av lysbølger som tidligere er nevnt under seksjonen øyet og som denne rapporten vil komme nærmere tilbake til i underseksjonen lys. Den andre måten er den kognitive tolkningen av disse signalene. Man kan fange oppmerksomhet med en sterk farge eller en stor form og dette vil starte den kognitive prosessen av å forstå det man ser. Dette vil bli beskrevet nærmere i den neste seksjonen om hjernen. [1] Det ble nevnt innledningsvis at riktig bruk av visuelle elementer kan være med på å øke forståelse og arbeidsflyt. Mennesker assosierer grafiske elementer med virkelige objekter som gjør grafiske brukergrensesnitt mer forståelige og enklere å bruke. Bruk av detaljer og størrelser i et grensesnittet utspiller seg fra antatt visuell skarphet og hvor detaljert syn man kan forvente at brukergruppen har. Dette komme igjen an på avstand til skjerm, alder og forskjellige funksjonshindrende forhold. [1] Et menneske har en synskrets på omtrent 140 grader. Denne synskretsen kan deles inn i to; skarpsyn og sidesyn. Skarpsynet utgjør ca 15 grader og er sentrert i midtre del av netthinnen. Det er denne delen av synet vi bruker til å fokusere og her vi ser detaljer og farger. Den resterende synskretsen fanges opp i den resterende og ytre delen av netthinnen. Sidesynet er ikke spesielt oppmerksomt på detaljer og farger, men er svært sensitivt for bevegelse. Grunnen til at synet fungerer på denne måten har med oppbyggingen av øyet og at netthinnen består av tapper som tar i mot farger og staver som er sensitive for bevegelse og lys, dette ble beskrevet nærmere i forrige seksjon. [1] Skarpsynet og sidesynet samarbeider og konkurrerer om oppmerksomheten vår og til en hver tid er øyet i konstant bevegelse. Sidesynet leder skarpsynet, en bevegelse i sidesynet kan fange oppmerksomheten og gjøre at man flytter fokuseringspunktet til et nytt sted. [1] 5

6 2.2.1 Lys Det elektromagnetiske spektrum består av radiobølger og mikrobølger. Synlig lys opptar en liten del av dette spekteret og består av elektromagnetiskebølger. [1] Hvordan mennesker oppfatter visuelle inntrykk kommer an på hvordan lysbølger samhandler med objektene de treffer. Objekter oppfattes på forskjellig vis fordi de interagerer med lys på ulike måter. [1] Noen objekter oppfattes som gjennomsiktig, noen som halvgjennomsiktige og noen som faste og ugjennomsiktige. Grunnen til dette er at forskjellig mengde lys får passere gjennom objektene. Et gjennomsiktige objekt, som foreksempel glass, sees som nettopp gjennomsiktige fordi nesten alt lystet får passere gjennom det. Det at ikke alt lyset passer gjør at vi kan se glasset. Objekter som er faste og ugjennomsiktige oppfattes på denne måten fordi ikke noe av lyset får passere gjennom det. [1] Når det kommer til fargen på objektene avgjøres oppfattelsen av det også av lyset og måten objektet interagerer med lyset, men denne gangen er det lyset som ikke passerer gjennom objektet som avgjør hva vi ser. Når lysbølger treffer et objekt passerer gitt mengde lys som gir ulike grad av gjennomsiktighet, det gjenværende lyset vil enten absorberes eller reflekteres og frekvensen av de reflekterte lysbølgene bestemmer fargen på objektet. Hvis alt lyset absorberes vil øyet se objektet som svart, hvis alt lyset reflekteres oppfattes det som hvitt. De forskjellige fargene oppfattes ved styrkeforskjellen i frekvensene som reflekteres. [1] Kilden lyset kommer fra har også en betydning for hvordan farge oppfattes. Det kan se ut som det samme objektet har en annen farge, eller i hvert fall en annen grad av farge, etter som hva slags lys objektet befinner seg i. Sollys kan gi en annen oppfattelse enn lysstoffrør. Grunnen til dette er at frekvensene som reflekteres kan være forandret. [1] 2.3 Hjernen Sansene og hjernen jobber sammen for å skape et helhetlig inntrykk av det som omgir oss. Hjernen tolker, prosesserer og organiserer informasjonene fra sansene. Den ønsker å skape helhetlige bilder og legger derfor til informasjonen som trengs for dette. Det er hjernen som gjør at vi forstår hva vi ser Gestal psykologi Gestal psykologi er basert på prinsippet om at hjernen organiserer og knytter informasjon sammen for å skape helhetlige bilder av sanseinntrykkene den får tilsendt fra øyet. Mennesker tilstreber å finne den enkleste løsningen for å tolke ufullstendig visuell informasjon. Gestal psykologi forsøker så langt det lar seg gjøre å forklare hvordan hjernen 6

7 grupperer gjenstander og bruddstykkene dette består i. I interaksjonsdesign kan dette være til hjelp fordi mye av designet består i å gruppere og organiserer menyer og andre skjermelementer. [1] Innen denne typen psykologi blir det antatt at mennesker ser på visse ting som fremtredene og andre som bakgrunner i det visuelle miljøet. Når omverden oppfattes skilles det mellom objekter og bakgrunn. [1] Et eksempel på dette er Rubins vase som illustrer kampen om å skille objekt og bakgrunn fra hverandre. Dette bildet er laget slik at man det kan oppfattes som to forskjellige ting. Den ene forståelsen er at det er et bilde av to identiske svarte ansikter som er rettet mot hverandre på en hvit bakgrunn, den andre at det er en hvit vase på svart bakgrunn. Dette gir en visuellspenning hvor man hele tiden skifter mellom å se de to bildene. [1] Figur 2: Rubins vase [1] Innen gestal psykologi er det flere prinsipper som kan gjør at hjernen oppfatter at enkelt objekter er samlet i grupper. Blant annet gjør det at man plasserer noen objekter nærmere hverandre enn andre at man antar at de nærliggende objektene hører sammen. Objekter som har likheter i størrelse, form og farge blir også sett på som en gruppering. Det at objekter starter, stopper eller på annen måte er plassert likt gir en tilhørighet. I tillegg vil objekter som er omgitt av hvitt rom oppfattes som en samlet enhet. [1] Mennesker ser objekter som fullstendige selv om formen er ufullstendig og viderefører 7

8 form hvis det er mulighet for dette. Man ønsker å oppfatte ting på den enkleste måten i forhold til stabilitet og helhet. [1] I interaksjonsdesign ønsker man et oppsett der objekter og bakgrunner enkelt kan skilles fra hverandre. Brukt på korrekt måte kan gruppeinndeling etter gestal psykologien være svært nyttig og føre til at flere objekter sees som en fullstendig enhet. Man kan lage logiske strukturer og gjøre gruppeinndelingen naturlig og lett å forstå. Prinsippet fra Rubins vase hvor man setter objekt og bakgrunn opp mot hverandre kan være spennende å bruke i logodesign, men bør ikke brukes på hele grensesnitt, da det vil være uønsket, upassende og bli for anspent med den grad av visuellspenning. [1] Tolkning og forståelse Sanseorganene gjør om ytre fysisk stimuli til impulser som overføres til hjernen. [4] Før man forstår hva et objekt er oppfatter man objektets farge, form og størrelse. [1] Informasjon selekteres, sorteres og settes i system av hjernen. [4] Visuell informasjon som objektegenskaper, bevegelse og dybde demonteres før det igjen settes sammen og hvert enkelt element håndteres av ulike deler av hjernen. Dette prosesseres parallelt i over 30 ulike deler av hjernen. [5] Den visuelle delen av hjerne er todelt. Den tar i mot og generere bilder fra øyet på den ene siden og på den andre visuelle minner fra hukommelse. Se figur 3, side 9. Hukommelsen vil bli nærmere omtalt i neste seksjon. Det er ingen konsis forklaring på hvordan disse delene arbeider sammen, men persepsjon er en aktiv prosess hvor hjernen finner på, ignorerer og forvrenger det som fanges opp av øyet. [5] Når budskap skal tolkes legges det stor vekt på sammenhengen og konteksten informasjonen befinner seg i. I tillegg vil hvert enkelt menneske legge til egne detaljer for å forstå budskapet, samme budskap kan derfor tolkes forskjellig av ulike mottakere. [4] Det gylne snitt Det gylne snitt er forholdet mellom to parametere som sammen utgjør en form og forholdet mellom formen og det største parameteret. Det ansees som det vakreste delingspunktet for en linje og er blir brukt i både design generelt, interaksjonsdesign og i kunst. [1] Kommer man frem til tallet 1,61803 både ved å dele hele lengden av en linje med den lengste delen av de to linjene som utgjør den og ved å dele lengden av den lengste linjen med lengden av den korteste linjen er delingspunktet det gylne snitt. [5] Det gylne snitt, som er også å finne mange steder i naturen, brukes i formgivning for å skape og fremheve det vakre. Også flere steder på menneske kroppet kan man finne det gylne snitt, et av disse er forholde mellom underarmens lengden og lengden av 8

9 Figur 3: Øyet, hjernen og hukommelsen, [5] Figur 4: Det gylne snitt underarmen og hånden til sammen som sies og ha samme forhold som lengden av under armen og lengden av hånden. [1] Fibonaccis tallrekke er en rekke tall hvor hvert tall er summen av de to foregående tallene. Forholdet mellom tallene går ut på det samme som det gylne snitt. Med denne tallrekken kan man skape en spiral som også er å finne mange steder i naturen, blant annet i skjell og kongler. [1] 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, 233, 377, 610, 987,... Figur 5: Fibonaccis tallrekke Både det gylne snitt og fibonaccis tallrekke fremmer estetikk og skaper harmoni, 9

10 noe mennesket er på konstant utkikk etter. Likevel bør man ikke la bruken av disse prinsippene gå ut over bruken av andre viktigere prinsipper når man designer grensesnitt. [1] 2.4 Hukommelse Menneskets hukommelse består av tre hovedelementer; sensoriske minner, korttidsminne og langtidsminne. Disse hukommelsestypene jobber sammen og informasjon prosesseres og sendes mellom dem. Sanseinformasjon fanges opp av de sensoriske minnene. Her er det igjen tre forskjellige typer. En for visuellinformasjon, en for audiovisuellinformasjon og en for berøring. Oppmerksomheten filtrerer ut stimuli av interesse på gitt tidspunkt og sender informasjonene videre til korttidsminne. Det er bare minnet for audiovisuellinformasjon som lagrer minner i korte perioder, dette gjenspeiler seg ved at man noen ganger når man tror man ikke har hørt hva som har blitt sagt innser at man har det noen sekunder senere, men da gjerne etter at man har bedt personen gjenta utsagnet. [3] Korttidsminne lagrer informasjon midlertidig og har begrenset kapasitet. Gjennom øving sender den informasjonen videre til langtidsminnet. [3] Det er i langtidsminnet informasjonen til slutt blir lagret. Alt vi lærer oss av kunnskap og ferdigheter lagres her. Langtidsminnet består at to typer minne, et hvor informasjon om hendelser og erfaringer blir lagret og et hvor fakta, konsepter og evner havner. [3] 2.5 Hørsel Som tidligere nevnt blir synet betraktet som vår viktigste sans, neste på listen er hørselen. Også i interaksjonsdesign er hørsel den nest viktigste sansen og bruk av lyd kan øke brukervennligheten i et grensesnitt. [1] Når mennesker kommuniserer er det hørselen som er i fokus. Denne sansen er mer fleksibel og i motsetning til synet kan vi høre uten å ha oppmerksomheten rettet mot informasjonskilden. Vi kan høre det som er utenfor vår synsvidde og i mørket. Fordelen og ulempene med dette går hånd i hånd, vi kan høre alt rundt oss, men vi kan ikke lukke ørene hvis det er noe vi ikke vil høre. [1] Som nevnt arbeider alle sansene sammen for å sende informasjon om omverden til hjernen, men syn og hørsel fungerer spesielt godt med hverandre og mennesker har mye erfaring med dette. På mange måter er det slik at det vi hører styrer hvor vi retter synet. Hører man en uventet lyd, vil man raskt flytte oppmerksomheten og øynene mot lydkilden. [1] Mennesker kan relativt enkelt lokalisere hvor lyd kommer fra. Grunnen til dette er plasseringen av ørene og formen på hodet. Lyden når det ene øret før det andre og vi 10

11 får derfor en anelse av hvilken retning lyden kommer fra. I tillegg dempes lyden før den når øre nummer to. [1] I tillegg til å lokalisere lydkilder kan mennesker skille ut enkelt lyd i rom med mange lydkilder. Man kan bestemme hvilken lyd man vil lytte til og bli gjort oppmerksom på en bestemt lydkilde, som foreksempel hvis noen nevner ens navn i en samtale på andre siden av rommet. [1] Mennesker er avhengig av alle sansene de er vant til å være i besittelse av og vil derfor merke forskjellige typer og grader av ubehag ved midlertidig eliminering av de ulike sansene. Tar man bort hørselen vil de fleste føle et ubehag i forhold til tilstedeværelse. Det å høre gir en følelse av nærhet og kontakt med omverden. [1] Noen ganger kan man likevel merke at man lar være å høre på enkelte lyder. Man blir vant til at lyden er der og vil derfor etter hvert ikke høre den. Dette skjer gjerne med kontinuerlig lyd. [1] 2.6 Berøring Følesansen er mer begrenset enn både hørselsansen og synsansen, man må ha fysisk kontakt for å kunne føle ved berøring. Dette er fysisk persepsjon og forløper ved at man mottar fysisk stimuli gjennom huden, på denne måten føler man tekstur, varme og smerte. [3] Denne sansen blir ofte sett på som mindre viktig enn de to foregående sansene, men man må ikke glemme at den er kilde til mye viktig informasjon og i mange tilfeller nødvendige advarsler. [3] Som at man kjenner at platen er varm når man legger hånden på den og derfor raskt flytter hånden og på den måten begrenser brannskaden. Det er tre typer sensorer som gjør at vi kjenner det vi tar på; Mechanoreseptorer for trykk, termoreseptorer for temperatur og nocioreseptorer for smerte. Det er Mechanoreseptorer som er vesentlig for følesansen innen interaksjonsdesign. [3] 3 Elementer Et grensesnitt består av flere elementer. I dette kapittelet vil et utvalg av disse gjennomgår i forhold til hvordan mennesket tar i mot og tolker elementene. 3.1 Farge Som tidligere nevnt er det lys som kommer inn gjennom øyet som gjør at vi ser, og hvordan mennesket oppfatter farger har ene og alene med dette å gjøre. Dette er nærmere 11

12 beskrevet i lys under seksjonen synet i forrige kapittel. Man må av den grunn vite hvordan dette fungerer før man kan vite hvordan man skal bruke farger i design. Farge består i fargetone, intensitet og metning. Fargetonene er de mye nevnte bølgelengdene av lys. Intensitet sier noe om skarpheten i fargen og metningen blir bestemt ut i fra hvor mye hvitt det er i fargen. [3] Ved å variere disse faktorene kan man komme frem til mange millioner forskjellige farger, men et menneske med gjennomsnittelig fargekunnskap og -forståelse kan kun gjenkjenne rundt 10 forskjellige farger. [3] Det er vanskelig å se små forandringer i lignende farger og spesielt er dette vanskelig med rødt og lilla. [1] Dette er med på å begrense bruken av systematiske fargekombinasjoner og fargekoding som vil bli nærmere beskrevet i underseksjonen bruk av farger Fargeoppfattelse Som nevnt i seksjonen om øyet er det tappene som befinner seg i midtre del av netthinnen som gjør at vi kan se farger. Det er tre forskjellige typer tapper og hver av de tar i mot lys på forskjellige bølgelender. En for den rød, en for den blå og en for den grønne delen av spekteret. De resterende fargene vi ser er en blanding av disse tre. [1] Det er ikke like mange av de forskjellige tappene og færrest er det av dem som gjør at vi ser blått. Når det i tillegg er slik at evnen til å skille farger fra hverandre blir mindre jo mindre et objekt er, sies det at man bør unngå å bruke blått på tekst og små objekter innen interaksjonsdesign og all annen design på skjerm. [1] Øyet er mest sensitivt for oppfattelse av gult og grønt som befinner seg i den midtre delen av spekteret. [1] Fargeoppfattelse er subjektivt og det er en rekke faktorer som avgjør hvordan et menneske ser en farge og hva den assosieres med. Kultur, alder og følelsesmessige årsaker spiller inn, i tillegg spiller lyskilder en vesentlig rolle. Likevel er det noen assosiasjoner som er universelle og disse kan det være lurt å benytte seg av. Bruker man en farge motsatt av det den universelt blir assosiert med kan dette skape stor forvirring. Eksempler på dette vil være å bruke rødt for å illustrere at noe er klart og i orden. Her ville det vært mer naturlig å bruke grønt og man ville heller bruke rødt for å illustrere det motsatte. Av den grunn er det stor sannsynlighet for at dette ville skapt forvirring. [1] Eksempelet over er basert på kulturellenormer, det er ofte slik og derfor er det viktig å få en forståelse av hva slags assosiasjoner og forventninger brukergruppen man designer for har ovenfor forskjellige farger. Det er likevel viktig å huske at det ikke bare er fargeoppfattelse som er subjektivt og derfor vesentlig å ta hensyn til og sette seg inn i brukergruppens behov, forventninger og normer fra starten av. [1] 12

13 I tillegg må man ta i betraktning at 8 % av den mannlige befolkning og 1 % av den kvinnelige lider av fargeblindhet. [3] Bruk av farge Farge kan gjøre informasjon mer tilgjengelig og ved riktig bruk kan det føre til at det blir enklere å finne den informasjonen man ønsker og at man føler seg mer komfortabel med å ta vanskelige avgjørelser. Likevel er det ikke slik at all fargebruk fører til dette, det er nødvendig å bruke riktig farge på riktig sted for å få til dette. For å komme frem til disse riktige fargene kommer vi tilbake til hensynene vi må ta til de kulturelle, emosjonelle og lysmessige forskjellene og at dette er noe man må komme frem til i utforskningsdelen av designprosessen. [1] Farge kan være til hjelp i en søkeprosess. Ønsker man å finne et objekt blant mange hjelper det om dette objektet har en annen farge. En skarp farge kan være med på å fange oppmerksomheten til brukeren. I tillegg til å hjelpe til med og finne et objekt blant mange kan farge være nyttig i gruppering av objekter og til det å skape relasjoner mellom ulike objekter og ulike grupper. Det er med på å klargjøre forskjeller og likheter. Farge gjør det enklere å gjenkjenne og senere huske elementer og objekter. Ved riktig bruk vil det øker brukervennligheten, mens feil bruk kan være med på å senke den. [1] Det er altså ikke fordelaktig å benytte farger uten nøye gjennomtenking og man bør begrense hvor mange farger man benytter seg av. Feil og overdreven bruk av farger kan skape forvirring og være med på å distrahere brukeren. [1] Som nevnt er det begrenset hvor mange farger et menneske er i stand til å identifisere. For å unngå forvirring ved fargekoding av ulike grupper kan det derfor være fordelaktig å benytte seg av et begrenset antall farger og heller variere innen disse. Har man fire hovedgrupper som igjen har fire undergrupper kan man kode hovedgruppene med fire forskjellige farger. For å kode undergruppen kan man variere disse fargene. Man har fortsatt bare fire farger å skille mellom og det vil derfor være enklere å holde styr på disse enn på 16 ulike farger. [1] Man bør altså begrense bruken av farger og vil man at brukeren skal gjenkjenne farger senere bør de ha et særpreg. Eksempler på dette kan være hvis brukeren må flytte blikket til en annen skjerm. [1] Noen fargekombinasjoner kan være irriterende, lite lesbare og rett og slett vonde å se på. Spesielt bør man unngå farger på hver sin side av spekteret og farger kombinasjoner som utgjør en positiv kontrast, som hvit tekst på svart bakgrunn. Positiv kontrast kan gi teksten eller objektet en slags glødeeffekt og spesielt på tekst vil dette være uheldig. Farger på hver sin side av spekteret, som rødt sammen med blått, krever at øynene hele tiden må skifte fokuseringslengde. Grunnen til dette er at man får en følelse av at rødt 13

14 kommer i mot og blått går i fra. Dette gir sterkt ubehag og vil etter hvert oppleves som anstrengende både for øynene og hjernen. [1] 3.2 Tekst I interaksjonsdesign er tekst et viktig element og er en av de mest effektive metodene for å meddele informasjon. Når man skal bruke tekst i design er det viktig å ha en innsikt i hvordan mennesker leser slik at man kan designe best mulig ut i fra dette. Det er viktig å gjøre teksten så godt leselig som mulig, både for å øke effektivitet og brukervennelighet. [1] Lese Som ved all annen visuell persepsjon gjenkjenner man først bokstaver og ordform før man setter dette i en sammenheng og sammenfatter en mening. Mennesker leser ved å bevege øynene på to forskjellige måter; saccade og fixation. Saccade er raske og rykkvise øyebevegelser over 8-10 bokstaver av gangen. Det er med denne bevegelsen man flytter blikket til neste linje. Fixation er en irregulær pause over et områd av interesse. Med disse bevegelsene leser man ved å gjenkjenne formene på ordene og det er derfor man øker lesehastigheten og forståelsen jo mer man leser. Best mulig leseferdighet kommer an på rask gjenkjenning av ordform. [1] Bokstaver og enkelt ord bestående av store bokstaver er enklere å gjenkjenne, spesielt på avstand, men når det kommer til kontinuerlig tekst er dette enklere med små bokstaver. De to hovedgrunnene til dette er at man har mer erfaring med å lese tekst med små bokstaver og at dette gir ordene mer unik form. Med store bokstaver har alle bokstavene den samme høyden, mens med små er noen sentrert i midten, noen peker opp og noen ned. [1] OPP OG NED opp og ned Figur 6: Viser formen på ord med store og med små bokstaver Et annet interessant eksempel på at menneske leser ved å gjenkjenne ordform er det faktumet at så lenge første og siste bokstav i et ord er plassert riktig og alle bokstavene er med, spiller det ingen rolle hvilken rekkefølge bokstavene i midten er plassert i. Det vil si froemn på frøtse og sitse botaksv er vigtitst for gjnekennijng av ord. [1] Bruk av tekst Som nevnt blir tekst mye brukt i design av grensesnitt og på flere forskjellige måter. Menyer, linker og tool tips består alle av tekst og har helt forskjellige formål og oppbygning. 14

15 Dette må man derfor ta hensyn til i utformes av elementene. [1] I interaksjonsdesign deles tekst inn i to forskjellige hovedgrupper; kommentartekst og instrumentaltekst. Den ene er tekst som forteller hva funksjoner og hjelpemidler kan brukes til og annen dokumentasjon i grensesnittet. Den andre er tekst i hjelpemidlene og menyene, linker og liknende. Dette er tekst som utfører handling i grensesnittet på en eller annen måte. [1] 3.3 Symboler Symboler, bilder og ikoner er andre elementer som også blir mye brukt i interaksjonsdesign. Når man skal designe et grensesnitt bør man forsøke å skape en struktur som gir inntrykk av å være en helhet. Ikoner og andre symboler som skal benyttes bør derfor designes i sammenheng med resten av grensesnittet. [1] For mennesker er det svært naturlig å kommunisere med bilder, de er enkle å gjenkjenne og huske og i tillegg er de enklere å skille fra hverandre enn foreksempel tekst. Ved bruk av symboler blir det derfor enklere å ta avgjørelser og man vil raskere kunne komme frem til en løsning. Likevel er det viktig å huske på at som ved alle andre elementer man benytter i et grensesnitt vil overdreven og feil bruk av symboler også være skadelig for grensesnittet og senke brukervennligheten. [1] I interaksjonsdesign mener man at assosiasjoner til den virkelige verden gir mer troverdighet og øker brukervennligheten. Derfor er symboler som brukes i diverse grensesnitt ofte assosiert med elementer fra virkeligheten. Assosiasjoner påvirker persepsjonen av symboler og man bør kun benytte symboler i den sammenhengen de assosieres for å unngå forvirring, irritasjon og redsel. [1] Ikoner Ikoner er et viktig element i de fleste grensesnitt og skaper stort sett en brukervennlig og effektig måte å jobbe på. I alle fall for erfarne brukere. Ikoner forteller ingenting om hvordan man utfører en oppgave og gir ingen instruksjoner. Man må derfor vite hvordan funksjoner og prosedyrer utføres, men kunne forstå ut i fra ikonets utseende og tidligere erfaringer hva det kan hjelpe til med i handlingen. Det eneste hjelpemiddelet ved bruk av ikoner er tool tips og dette krever en del egeninnsats fra brukeren. [1] Ikonets formål og funksjon må altså tillæres for å komme til nytte i et grensesnitt, men når det er gjort blir det et universelt språk som kan benyttes internasjonalt. Man kan også ta med seg lærdom fra andre ikoner når man skal benytte nye og ikoner kan slik bli et effektivt og nyttig redskap. [1] 15

16 3.4 Lyd I interaksjonsdesign er det mye visuellinformasjon. Det er til en hver tid mye øynene må følge med på og det kan derfor være til hjelp og avlastning hvis noe av informasjonen er audiovisuell. Det kan være med på å gjøre brukergrensesnittet mer brukervennlig og gjøre ting mer effektivt. [1] Lyd deles inn i to hovedkategorier; tale og nonspeech, eller ikke tale. Nonspeech kan være alarmer, sirener, ringelyder og liknende. I interaksjon blir denne typen lyd mye brukt, foreksempel for å gi tilbakemelding på at en handling er utført. Man vil raskere kunne oppfatte denne typen lyd enn tale, et pip for utført handling er enklere og raskere å få med seg enn en stemme som sier fullført. I tillegg har nonspeech fordelen med at der er universelt, mennesker fra alle nasjoner kan forstå lyden så lenge de vet hva den symboliserer. Likevel kan man si at dette er en av ulempene, hva lyden symboliserer må være tillært. Dette kan løses ved at man imiterer lyder fra virkeligheten eller ved å benytte en lyd som er gjenomgående og vanlig for samme funksjon i flere programmer. [1] Den andre typen lyd er altså tale. Flere og flere typer maskiner kan i dag interageres med ved at man muntlig forteller maskinen hva man ønsker at den skal gjøre. Dette gjøres ved enkle verbale kommandoer. Dette kan være gunstig i enkelte sammenhenger fordi man raskere kan utrykke et ønske verbalt enn ved å skrive gitt ønske. Likevel er det ikke alltid like passende å snakke til mobiltelefonen eller datamaskinen. På bussen eller i et kontorlandskap kan dette være upassende og forstyrrende for andre som befinner seg i nærheten. [1] Når det kommer til verbal tilbakemelding fra maskinen kan dette være svært nyttig for synshemmede, men er stort sett lite gunstig i andre sammenhenger, da det er slik at man leser fortere enn man hører. I tillegg vil det som nevnt være raskere å oppfatte enkel lyd enn tale. En annen ulempe ved verbal interaksjon er språkbarrierer. [1] Som nevnt blir man fort vant til gjentakende lyd, det er ikke slik at man kan lukke ørene, men en bruker kan velge å ignorere en gjentakende lyd. Denne typen lyd er derfor ikke heldig hvis man ønsker å fange oppmerksomheten til brukeren. I tillegg vil det være fordelaktig og ikke benytte for mye lyd. Overdreven bruk av lyd kan gi en distraherende og irriterende effekt som kan føre til at bruken velger å skru av lyden. Av den grunn bør man heller ikke benytte seg kun av lyd som det er mulig for brukeren å fjerne for å varsle kritiske situasjoner. [1] Noen retningslinjer kan derfor være og kun benytte lyd når det på en eller annen måte øker effektiviteten eller brukervennligheten og ikke står som et unødvendig irritasjonsmoment. Det er også her viktig å ta brukerens behov og grensesnittes bruksområde i betraktning før man avgjør hvordan man velger å designe. [1] 16

17 4 Konklusjon Det er ikke mulig eller fornuftig å lage en generell oppskrift på hvordan designe for interaksjon. En hver designoppgave må ha sin egen oppskrift som man må komme frem til gjennom utforskning, bruk av metoder og uttesting. Likevel kan man ut i fra persepsjonsteori konkludere med at man bør benytte seg av redskapene som finnes innen oppfattelse og tolkning av sanseinntrykk. Man må hele tiden ta hensyn til hvilken brukergruppe man designer for og hva slags ønsker og behov denne brukergruppen har. Man må også ta i betraktning hva systemet man designer skal benyttes til, hva slags oppgaver det skal løse og hvordan disse oppgavene skal løses. For å best mulig designe for interaksjon bør man ta hensyn til alle faktorer som vil spille inn i bruken av designet. Man må ha tenke på når og hvor designet skal benyttes, hvem det skal benyttes av, hvordan det skal benyttes og hva det skal benyttes til. Når disse faktorene er tatt i betraktning kan man begynne og finne ut av hva slags elementer man vil benytte i designet. Siden må man finne ut hvordan disse bør se ut og hvor de ulike bør plasseres for at systemet skal gi et mest helhetlig inntrykk og for å få et godt samspill mellom elementene. Man må velge en fremgangsmåte som passer best til den typen design man skal lage. Ut i fra denne fremgangsmåten finner man ut hva slags faktorer og tester man bør utføre og hvilken rekkefølge man bør benytte seg av. Ut i fra et slik oppsett, som så og si blir individuelt for en hver designoppgave, vil man kunne kartlegge alle menneskelige faktorer som kan ha en innvirking på samspillet mellom systemet og brukeren. Man må videre finne ut hvordan man best mulig kan ta hensyn til disse faktorene for å lage et optimalt design. 5 Etterord Denne rapporten er basert på informasjon hentet fra et lite utvalg bøker. Hoveddelen av informasjon er hentet fra bøkene The Resonant Interface og Human-Computer Interaction. Begge disse bøkene omhandler interaksjon og design av dette og har begge blitt brukt i undervisning av Interaction design ved Høgskolen i Østfold. De andre bøkene som er benyttet er Media i Samfunnet og Picture composition for Film and television. Media i Samfunnet var pensumlitteratur i Medievitenskap ved Høgskolen i Østfold og Picture composition for Film and television ved kurset Fortellerteknikk og Videoproduksjon ved Nordisk Institutt for Scene og Studio, Niss, i Oslo. Den siste referansen er hentet fra Internett, hos Lensshopper, og er en side som omhandler oppbygging av øyet i forbindelse med linseoptikk. Å fordype seg i dette emnet og det å skrive denne rapporten har vært veldig givene 17

18 og lærerikt og er noe jeg vet jeg vil få bruk for senere både i studier og i arbeidslivet. Referanser [1] Steven Heim. The Resonant Interface, HCI Foundations for Interaction Design. Pearson Education Inc, ISBN [2] URL [3] Alan Dix, Janet Finlay, Gregory D. Abowd, and Russell Beale. Human-Computer Interaction, volume Third Edition. Pearson Education Limited, ISBN [4] Ture Schuebs and Helge Østbye. Media i samfunnet ISBN [5] Peter Ward. Picture composition for Film and television ISBN november