Fakultet for ingeniørvitenskap. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Møteprotokoll Til stede: Forfall: Kopi til: Dekanus, professor Torbjørn Digernes, prodekanus, professor Arne Bredesen, professor Steinar Nordal, prfoessor Arild Rødland, stipendiat Kjetil Skaugset, student Kristine Tørnqvist Strand, student Magne Bjertnæs, adm.dir. Ragnhild Sohlberg, fylkesgeolog Glenny Foslie, konserndirektør Morten Loktu (fra kl ) og daglig leder Harald Strand (fratrådte under behandling av sak 34/02). Professor Øystein Vennesland, professor Johan Hustad, professor Carl Martin Larsen og professor Helge Andersson professor møtte under sak 36/02. Prosessleder Jon Lippe møtte under sakene 36/02 pg 37/02. Fakultetsdirektør Erik Lund og førstekonsulent Line Husberg. Overingeniør Bjørn Østbye og direktør Ingebrigt Moum Vararepresentantene, instituttene Gjelder: FAKULTETSSTYREMØTE Møtetid: Kl til kl Møtested: Rom 216, Perleporten, Richard Birkelands vei 2B Referent: Line Husberg Dato: Signatur: Arkiv: ORIENTERINGSSAKER Nye navn på instituttene ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. REFERATSAKER Referat tilsettingsutvalgets møter fra til Uteksaminerte dr.ing. kandidater i IVT-S 32/02 PROFESSORAT I PRODUKSJONS- OG KVALITETSTEKNIKK (SIKKERHET, PÅLITELIGHET OG KVALITET) ØREMERKET KVINNER. STATSBUDSJETTET BETENKNING 1. Fakultetsstyret vedtar å opprette et professorat i Produksjons- og kvalitetsteknikk (Sikkerhet, pålitelighet og kvalitet). 2. Fakultetsstyret vedtar følgende betenkning: PROFESSORAT I PRODUKSJONS- OG KVALITETSTEKNIKK (SIKKERHET, PÅLITELIGHET OG KVALITET) Professoratet er administrativt knyttet til Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). Instituttet har for tiden tilsatt 9 professorer, 2 professor II, 2 i mellomgruppestillinger, 4 post doktorer og 22 dr.ing.studenter. Instituttet omfatter fagområdene produksjonssystemer, driftssikkerhet samt produksjonsledelse. Utdanning og forskning er i første rekke knyttet til Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 7 N-7491 Trondheim Alfred Getz vei 3 Telefaks

2 vareproduserende industri, oljeindustri og transportsektoren. Flere av instituttets fagområder har også interesse for annen næringsvirksomhet og forvaltning. Instituttet har et stort kontaktnett mot norsk industri, og mye av undervisningen foregår som problembasert læring gjennom prosjekt- og hovedoppgaver som utføres i norske bedrifter eller på bedriftsrelaterte problemer. Professoratet har særlig ansvar for undervisning og forskning innen områdene sikkerhet, pålitelighet og kvalitet. Stikkord for instituttets forskning innen disse områdene omfatter sannsynlighetsteoretisk og statistisk modellering av pålitelighet til komponenter og systemer, analyse av barrierer og sikkerhetskritiske funksjoner og deres avhengigheter (fellesfeilproblematikk), bruk av ekspertvurderinger og analyse av erfaringsdata for estimering av parametre som inngår i modelleringen, kvalitet i hele livssyklusen med fokus på pålitelighetsvekst sikret gjennom bl.a. kvalitetskontroll av utstyrsproduksjon, utvikling av systemer for sikkerhets- og vedlikeholdsstyring i driftsfasen, og tilbakeføring av driftserfaring mht fremtidig forbedring av komponenter og systemløsninger. Den som tilsettes må ha bred erfaring fra forskning og undervisning innen disse feltene og kunne utfylle instituttets nåværende kompetanse og bidra til å videreutvikle forskningsmiljøet. Den som tilsettes forutsettes å initiere forskningsprosjekter som gir plass for hovedfagsog doktorgradsstudenter. Resten er standardtekst i henhold til mal for betenkning vedtatt av Kollegiet 12. mars (K-sak 45/97) IVT-S 33/02 PROFESSORAT II I BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK (ORGANISERING OG STYRING AV BYGGEPROSJEKTER). GJENOPPNEVNNG. Notat u.off Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi opprettholder stillingen som professor II i bygg- og anleggsteknikk (organisering og styring av byggeprosjekter) for en ny 5-års periode. Stillingen dekkes innenfor instituttets rammebevilgning. 2. Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi viser til instituttets begrunnelse, framlagt rapport og studentuttalelse og tilsetter Per T. Eikeland som professor II i bygg- og anleggsteknikk (organisering og styring av byggeprosjekter) for en ny 5-års periode fra IVT-S 34/02 PROFESSORAT II I BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK (OMBYGGINGSTEKNIKK). GJEOPPNEVNING. Notat u.off Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi opprettholder stillingen som professor II i bygg- og anleggsteknikk (ombyggingsteknikk) for en ny 5-års periode. Stillingen dekkes innenfor instituttets rammebevilgning. 2. Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi viser til instituttets begrunnelse, framlagt rapport og studentuttalelse og tilsetter Svein Bjørberg som professor II i bygg- og anleggsteknikk (ombyggingsteknikk) for en ny 5-års periode fra Side 2 av 7

3 IVT-S 35/02 PROFESSORAT I GEOLOGI OG BERGTEKNIKK (BERGMEKANIKK). BETENKNING. 1. Fakultetsstyret vedtar å opprettholde professorat i Geologi og bergteknikk (Bergmekanikk). 2. Dekanus gis fullmakt til å vedta betenkning etter styrets diskusjon. Betenkningen gis følgende formulering: PROFESSORAT I GEOLOGI OG BERGTEKNIKK (BERGMEKANIKK) Professoratet er administrativt knyttet til Institutt for geologi og bergteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Instituttet har for tiden tilsatt 14 professorer, 3 professorat II, 3 i mellomgruppestillinger og 30 registrerte dr.ing.-stipendiater. Instituttet omfatter fagområdene generell geologi, ressursgeologi, ingeniørgeologi berg og løsmasser, bergmekanikk, gruvedrift, oppredning og gjenvinning. Professoratet har særlig ansvar for undervisning og forskning innen bergmekanikk knyttet til mineralutvinning og bruk av berggrunnen for tunneller og bergrom, med særlig vekt på praktisk anvendelse. Fremtidig bruk av undergrunnen, spesielt i urbane strøk, vil stille stadig større krav til sikker utforming av store bergrom. Erfaring med og forståelse av feltmessig måling og tolkning av bergspenninger og deformasjoner av bergrom vil derfor bli tillagt særlig vekt ved bedømmelsen. Eventuelt må kandidaten dokumentere faglige forutsetninger for og vilje til å kunne tilegne seg slik kompetanse. Resten er standardtekst i henhold til mal for betenkning vedtatt av Kollegiet 12. mars (K-sak 45/97) 3. Fakultetsstyret vedtar at stillingen lyses ut som professor/førsteamanuensis IVT-S 36/02 ORGANISERING AV MEKANIKK OG STRØMNINGSTEKNIKK VED IVT- FAKULTETET 1. Aero- og gassdynamikk og strømningsteknikkgruppene går inn i Institutt for energiog prosessteknikk, og forblir lokalisert i Kolbjørn Hejes vei Faststoffmekanikkgruppen går inn i Institutt for konstruksjonsteknikk, og flytter til lokaler i Perleporten. Side 3 av 7

4 IVT-S 37/02 STYRING OG LEDELSE VED FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Vedtak (vedtatt etter møtet i samarbeid med styrets medlemmer): Fakultetsstyret ved IVT-fakultetet vedtar følgende interne styrings- og ledelsesstruktur ved IVT-fakultet: Overordnede mål for fakultetet a) Videreutvikle fakultetets studieprogrammer slik at de forblir godt synlige og konkurransedyktige utdanningstilbud for studiesøkende ungdom og brukerne av kandidatene i næringsliv og forvaltning b) Ivareta et godt læringsmiljø for studentene på alle årstrinn c) Skape sterke fagmiljøer ved instituttene, som utvikler og forvalter en framtidsrettet og konkurransedyktig kunnskapsbase for sine fagområder d) Skape arbeidsforhold for medarbeiderne hvor de får mulighet til å utvikle seg selv og sitt fag i et godt arbeidsmiljø, og gjennom dette gjøre fakultetet til en attraktiv arbeidsplass for dyktige mennesker. e) Utvikle et godt samspill mellom instituttenes og studieprogrammenes oppgaver f) Utnytte allsidige eksterne nettverk som kan bidra til å forankre utdannings- og forskningsstrategiene ved fakultetet i behovene hos brukerne av fakultetets kunnskap Organisasjonsmodell Modellen er vist i vedlagte figur: 1. Fakultetsstyring og -ledelse Fakultetsstyret arbeider med myndighet delegert fra Universitetsstyret. Fakultetsstyret etableres etter den ordning som fastlegges av Universitetsstyret. Dekanus er ansvarlig overfor Fakultetsstyret innefor dette styrets myndighetsområde. Han har faglig ledelsesmyndighet overfor instituttledere og studieprogramledere. Han setter sammen de ledelsesorganer han har bruk for i utøvelse av ledelsesansvaret for disse virksomhetene i tråd med vedtak i Kollegiet/Universitetsstyret. Dekanus er underlagt rektors ledelsesmyndighet i utøvelse av sin funksjon utenom Fakultetsstyrets myndighetsområde. Fakultetsdirektør er ansvarlig for administrative saker ved fakultetet, og er ansvarlig for å legge fram saker for Fakultetsstyret. Fakultetsdirektør er underlagt universitetsdirektørens ledelsesmyndighet i utøvelse av sin funksjon. 2. Institutter og studieprogrammer. Det etableres en organisasjon med to integrerte og samspillende virksomhetsakser, institutter og studieprogrammer, med hver sine definerte roller og ansvarsområder. De to virksomhetsområdene organiseres i en matriseorganisasjon. 3. Instituttenes ansvar. Instituttet forvalter innen sitt fagområde universitetets ansvar for Side 4 av 7

5 a) undervisning b) forskning c) personell d) miljø e) økonomi Instituttet forvalter ut fra dette universitetets samlede kunnskapsbase innen sitt fagområde, og er ansvarlig for utviklingen av den, derunder faglig industri- og markedskontakt som har betydning for utøvelsen av dette ansvar. Instituttet bemanner studieprogramorganisasjonen i fellesskap med andre institutter og andre som fakultetet har oppnevnt der det er aktuelt, og forvalter kunnskapsbasen med hensyn til planlegging av undervisningen innen sitt område gjennom disse organer. 4. Instituttledelse Instituttet ledes av en valgt instituttleder, med valgt nestleder som stedfortreder. Instituttleder utøver sitt ansvar under tilsyn av og står ansvarlig overfor dekanus i faglige spørsmål. I administrative spørsmål står han ansvarlig overfor fakultetsdirektør. Instituttleder organiserer utøvelsen av sitt ansvar etter eget skjønn, derunder omfang og form for forankring av instituttledelsen internt og eksternt. Med forankring forstås bl.a. demokratisk, faglig og sikkerhetsmessig samvirke på arbeidsplassen og sikring av kunnskapsbasen. Instituttstyringsmodellen meddeles dekanus som godkjenner ordningen. 5. Studieprogramorganisasjonens ansvar. Studieprogramorganisasjonen har ansvar for de oppgaver som er knyttet til studieprogrammet som et hele. Det omfatter: Markedsføring av programmet overfor studiesøkende ungdom Studieplanutvikling Definisjon av studieretninger og fordypningsretninger og deres hovedinnhold av emner. Arbeidet utføres i tett samspill med de instituttene som bidrar. Undervisningsstrategi/pedagogisk modell for programmet Studieveiledning Oppfølging av gjennomføringen av studieprogrammet Markedsforankring i, og kontaktpunkt for næringsliv og forvaltning som er brukere av kandidater fra studieprogrammet Ivareta det totale læringsmiljøet for studentene, inkludert de ressurser de har behov for, som arbeidsplasser og personlige datamaskiner Skaffe til veie midler fra eksterne kilder for å støtte opp om studieprogrammene Side 5 av 7

6 Mandatet for studieprogramorganisasjonen kan justeres av dekanus ved behov. Fakultetsstyret informeres om slike endringer. I studiets siste del (3. avdeling, og i noen tilfeller også 2. avdeling) vil oppgaven med å være forankringspunkt for studentene, og ivareta studentrelasjonene normalt være delegert fra studieprogramorganisasjonen til det institutt som har det faglige ansvaret for den fordypning/studieretning studentene har valgt. Studieprogramorganisasjonen tildeles midler fra fakultetet til de oppgaver den er gitt ansvar for, og nødvendige personellressurser allokeres fra fakultetsadministrasjonen og fra instituttene. 6. Studieprogramledelse Studieprogrammene har en studieprogramleder er utpekt av dekanus, etter konsultasjon med lederne av de involverte instituttene. Studieprogramleder utøver sitt ansvar under tilsyn av og står ansvarlig overfor dekanus. Studieprogramleder organiserer utøvelsen av sitt ansvar etter eget skjønn, derunder de utvalg og råd som trengs for intern og ekstern forankring av studieprogrammet. Studieprogramstyringsordningen meddeles dekanus som godkjenner ordningen, og oppnevner medlemmer i eventuelle utvalg og råd etter nominasjon fra involverte institutter og studieprogramleder. 7. Styring ved instituttene Hovedmodell Det oppnevnes ikke styre for instituttet Det etableres ordninger ved instituttene som sørger for at det innhentes eksterne impulser som bidrar til å forankre instituttets strategier i behovet hos brukerne av kunnskapen fra instituttet de ansatte får mulighet til medvirkning i saker som angår deres arbeidsforhold, og mulighet til å ta opp saker med ledelsen medarbeiderne holdes informert om virksomheten, f. eks. gjennom allmøter Alternativ modell Ved institutter som har fortrekker det, kan det etableres styrer med sammensetning og etableringsordning etter samme modell som var benyttet i forrige valgperiode. Det må fremmes eksplisitt forespørsel om denne modellen til fakultetsledelsen. Instituttstyrets mandat inkluderer ikke ansvaret for studieprogramsaker som i det foranstående er tillagt mandatet til studieprogramorganisasjonen. Graden av sjølråderett for instituttene ikke er avhengig av hvilken modell som velges for styring. Ved de institutter der det ikke etableres styre, skal instituttleder ha den myndighet som ellers ligger til styret. Erfaringene fra forsøksperioden evalueres i forhold til modellenes evne til å oppfylle følgende viktige mål Side 6 av 7

7 Eksterne impulser i strategiske prosesser Medarbeidernes mulighet til å få tatt opp sine anliggender med ledelsen Muligheten til å drive faglig dialog på bred basis Denne vurderingen vil danne grunnlag for Fakultetsstyrets behandling av den permanente organisasjonsformen ved fakultetet, innenfor den delegasjonsmyndighet som gis av Universitetsstyret. Innenfor disse rammene gis dekanus og fakultetsdirektør fullmakt til å implementere organisasjonsmodellen i detalj, og etablere hensiktsmessige arbeidsprosesser for og mellom de ulike organene i strukturen. Når Universitetsstyret har vedtatt innføring av en ny overordnet modell delegering av myndighet til Fakultetsstyret for intern styring og organisering, skal Fakultetetsstyret behandle tilpasning av IVT-fakultetets struktur til den nye modellen. IVT-S 38/02 OMLEGGING AV NAUTIKKSTUDIET VED NTNU TIL INTERNASJONAL MSC STUDIUM Styret tar saken til etterretning. EVENTUELT Strategiprosessen. Bemanningsplan. Studentuttalelser i forbindelse med tilsettinger fra studentprogramrepresentantene. Side 7 av 7