BERGENSBANEN (DALE) BERGEN. Bergen godsterminal, Nygårdstangen Reguleringsplan med KU og Hovedplan MILJØTEKNISKE VURDERINGER - FORURENSET GRUNN

Transkript

1 BERGENSBANEN (DALE) BERGEN Reguleringsplan med KU og Hovedplan MILJØTEKNISKE VURDERINGER - FORURENSET GRUNN 02 Justert innledning Moher 01 Oppdatert etter revidert planprogram TSi 00 Høringsversjon EDFED ANFEV StE Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av MILJØTEKNISKE VURDERINGER - FORURENSET GRUNN Prosjekt nr.: Planfase: Hovedplan Saksrom nr.: Ant. sider 15 Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Fritekst 1d Fritekst 2d Fritekst 3d UFT-00-A UTF-00-A Dokument nr. Rev. Rev. 02

2 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 2 av 15 1 INNLEDNING Bakgrunn Lokalisering 3 2 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Innledende kartlegging (fase 1) Områdebeskrivelse, naturgrunnlag Tidligere undersøkelser Utfyllingshistorikk, mistanke om forurensning og mulige spredningsveier Konklusjon Prøvetakingsprogram Regelverk 14 3 REFERANSER 15

3 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 3 av 15 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Bergen godsterminal Nygårdstangen ligger sentralt til i Bergen, i østre del av sentrum, mot Store Lungegårdsvann. Overføring av mer gods fra vei til sjø og bane er en viktig nasjonal strategi for å oppnå målsettingen om å tilby et effektivt tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. For å møte fremtidig transportetterspørsel må Jernbaneverket sikre tilstrekkelig kapasitet i terminalleddet i Bergen. På lengre sikt skal det etableres en ny godsterminal i Bergen, men frem til ny godsterminal er etablert, må Jernbaneverket sikre at dagens terminal har tilstrekkelig kapasitet i takt med transportetterspørselen. Et viktig grep er også å samle all virksomhet knyttet til jernbanegods i Bergen på Nygårdstangen, slik at Mindemyren terminal kan frigis til byutviklingsformål når Nygårdstangen er ferdig ombygd og tatt i bruk. For å oppnå tilstrekkelig kapasitet må godsterminalen utvides noe mot Store Lungegårdsvann for etablering av nye hensettingspor. Øvrige tiltak gjelder effektiviseringstiltak inne på eksisterende terminalområde for å håndtere mer godsmengder enn i dag. Bybanen fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen planlegges anlagt like utenfor terminalen i vest/ sørvest. Tiltakene på godsterminalen er samkjørt med planene for bybanen. Dagens godsterminal på Nygårdstangen er utviklet i flere etapper på en sjøfylling etablert tidlig på 1900-tallet og senere utvidet. I utgangspunktet skulle hele arealet, omtrent 85 daa, som er berørt av omreguleringen undersøkes med hensyn til miljøtekniske forhold. Det ble nødvendig med flere justeringer i prøvetakings- og rapporteringsstrategi under prosjektets gang og hovedfokuset er skiftet til områder hvor det med stor sannsynlighet vil være behov for vesentlig opparbeiding av terrenget. 1.2 Lokalisering Arealer som kan bli berørt av anleggsarbeid for sporomlegging og nybygg og uteanlegg for godshåndtering inngår i planområdet, se Figur 1. For å tilrettelegge for planlagt bruk må terreng opparbeiding påregnes stedvis, særlig der hvor større terrengarbeider og masseutskifting er nødvendig. Nygårdstangen er etablert på utfylte masser og har vært brukt som trafikkområde og til industriell virksomhet i mange år.

4 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 4 av 15 Figur 1: - sort linje = planavgrensning, reguleringsplan for Bergen godsterminal Nygårdstangen

5 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 5 av 15 2 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 2.1 Innledende kartlegging (fase 1) Berørte eiendommer er ikke registrert i Miljødirektoratets database over kjent forurensing i grunnen og eieren har ikke oppgitt å ha mottatt pålegg eller andre relevante meldinger fra helse- eller miljømyndigheter. Figur 2. Kartet er lastet ned fra Miljødirektoratets karttjenester 19. september 2014 (Referanse 1)

6 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 6 av Områdebeskrivelse, naturgrunnlag I dag er området en stor asfaltert flate sentralt i Bergen. Området benyttes til kjørebane, lasteplass og lager for kontainere. Søk i Naturbasen og karttjenesten til Miljødirektoratet har ikke gitt treff på viktige naturtyper, vernete områder eller viktige arter som bruker området. Figur 3. Databasesøk for sårbare elementer i tiltaksområdet (Referanse 2) Figur 4. Bildene viser området slik det brukes i dag Tidligere undersøkelser Norconsult er ikke kjent med at miljøtekniske undersøkelser tidligere har blitt foretatt i de utfylte massene i området.

7 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 7 av Utfyllingshistorikk, mistanke om forurensning og mulige spredningsveier Utfyllingen er blitt kontrollert av våre geoteknikere (Referanse 3) og består av grove masser (mye sprengstein). Et kartsøk i NGUs database viser at store deler av Bergen sentrum betraktes som utfylt, se Figur 5. Kommunens kart over utfylling viser at deler av tiltaksområdet ble etablert på tidligere sjøbunn ved utfylling i Store Lungegårdsvannet i perioden 1913 til tallet, se Figur 6. Figur 5. Kartutdrag fra NGU, Løsmassekart. Referanse 4 Figur 6. Utfyllingshistorikk i Store Lungegårdsvannet, kart generert av Bergen kommune

8 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 8 av 15 Fotomontasjene under viser den omfattende utfyllingen som foregikk mellom 1951 og 1970 og frem til Rødt omriss danner et referansepunkt og er vist med dagens infrastruktur på alle bildene. Figur 7. Fotomontasje over utfyllingshistorikk i Store Lungegårdsvannet, kart fra Bergen kommune

9 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 9 av 15 Figur 8. Flybildene viser seks punkter (oransje) langs en jernbanetrasé i 1951 og 2009 som også vises på historiske kart i Figur 9, ortofoto fra Bergen kommune Historiske kart fra 1883, 1913 og 1957 er sammenstilt i Figur 9, og viser omtrent de samme punktene langs traséen. I 1913 åpnet jernbanelinjen til dagens jernbanestasjon i Bergen sentrum. Jernbanen vises ikke i kart fra 1913, men området som i dag er endestasjonen for Bergensbanen er angitt som «Jernbanetomt» i kartet.

10 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 10 av 15 Figur 9. Kartene viser de samme seks punktene (oransje) fra Figur 8 langs samme trasé i 1883, 1913 og Tiltaksområdet for en modernisert reorganisert godsterminal var ferdigutfylt omkring Kartene viser at tiltaksområdet er blitt fylt ut og benyttet til jernbanedrift og relaterte formål i over ett hundre år. Før etablering av jernbanelinjen og landvinning, inngikk deler av tiltaksområdet i uteområdene til Lungegårdshospitalet som ble revet mellom 1951 og Omgivelsene var forholdsvis landlige med spredd bebyggelse. (Det vises ingen tegn til tyngre industriell virksomhet i nærheten).

11 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 11 av Lokomotivstaller og spor for hensetting og trolig vedlikehold Kull-/ kokslager? Verkstedsbygg? Lungegårds hospitalet Dreieskive Figur 10. Flyfoto fra 1951 og 1970 viser at deler av tiltaksområdet var sjøareal i Utsnittet av flyfoto fra 1951 under, viser tidligere plassering av ulike jernbanefunksjoner. I flyfotoene er det tydelig at gjennom de siste 100 årene har området vært gjennom flere store endringer. Dette henger trolig sammen med voksende etterspørsel etter transporttjenester og teknologisk utvikling. Frem til 1957 ble det brukt damplokomotiver til å trekke toget og dermed var det behov for lagring av kull. Mellom 1957 og 1964 ble diesellokomotiver brukt og lagring av andre kjemikaler/ smøring og drivstoff er sannsynlig. Verksted og områder avsatt til vedlikeholdsarbeid er ikke anvist i kart eller øvrig tilgjengelige informasjon. Det kan forventes at arealene som ble brukt til slike formål er forurensede.

12 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 12 av 15 Sentralt i området (under og rundt Schenkers bygg) har det trolig vært lokomotivstaller, godsomlasting, spor for hensetting og trolig vedlikehold. Det kan forventes spredt søl og kanskje nedgravd kull/ koks i disse områdene. Området er i dag asfaltert og overflaten viser ikke lenger spor etter de historiske aktivitetene. Det er derfor usikkert hvordan arealene under dagens asfaltlag er opparbeidet og i hvilken grad avfall og installasjoner (som for eksempel dreieskiven) fra tidligere virksomhet er fjernet eller dekket til. I slike områder kan man forvente å finne følgende forurensninger i jord: Metaller Hydrokarboner PAH Bergen Kommunen ved Håkon Færø opplyser at tiltaksområdet ligger innenfor høyaktsomhetssonen for grunnforurensning og vil kreve utredning (miljøtekniske grunnundersøkelser). Kartet som er vist i Figur 11 er et skjermbilde modifisert for rapportvisning. Figur 11. Kart over kommunen aktsomhetssoner (mottatt på forespørsel, fra Bergen kommune). Mens det er sannsynlig at rene masser er benyttet under store deler av utfyllingsarbeid kan det ikke utelukkes at overskuddsmasser fra andre prosjekter i byen (forurenset «byjord») eller rivningsavfall fra tilgrensende arealer også er benyttet under utfylling (dette var standard praksis tidligere). Slike

13 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 13 av 15 masser kan være en kilde til forurensning. Denne forurensningen kan være meget lokal, men kan også være omfattende avhengig av hvor mye slike masser som er benyttet, forurensningsgraden i massene og hvordan disse er fordelt i utfyllingen. Med bakgrunn i utfyllingshistorikk er det høyst sannsynlig at grunnvannsnivå vil ligge på omtrent samme nivå som vannspeilet i Store Lungegårdsvannet. Grunnvannet i utfylte masser er trolig saltholdig (brakkvann). Flere private vannledninger (som ikke vises i kommunalt ledningskart) og annen infrastruktur er lagt i grøfter over eiendommen. Dersom forurensinger påvises ved senere undersøkelser må disse strukturene vurderes som spredningspunkter. Store Lungegårdsvannet er den primære resipienten for overvann og grunnvann fra tiltaksområdet. Store Lungegårdsvannet er tungt belastet med miljøgifter i sedimentene og har i dag status tilsvarende de øvrige indre delene av Byfjorden. Tilstanden i Byfjorden er under utredning. Tiltaket skal ikke medføre spredning av ytterligere forurensninger til bassenget. Skulle terrenginngrep komme i berøring med grunnvann skal entreprenøren ha en prosedyre for å sikre vannkvalitet ved utslipp 1 fra anlegget (evt. søke utslippstillatelse for midlertidig anleggsarbeid). Ytterliggere krav utarbeides i tiltaksplanene når miljøtekniske undersøkelser er ferdigstilt. Dersom massene benyttet ved utfylling bestod av ren sprengstein er forurensningstilstanden i disse massene trolig lett (tilstandsklasse 1-3 i overflaten og tilstandsklasse 1 ved større dyp). Jernbaneverket har ikke konkrete opplysninger om massene som er benyttet til utfylling, men tunnelanlegg gjennom Ulriken ble drevet i samme tidsperiode (åpnet i 1964), og det er sannsynlig at overskuddsmasser ble benyttet til utfylling i Store Lungegårdsvannet. 2.2 Konklusjon Den innledende kartleggingen viser at det på generelt grunnlag er mistanke om forurensing i grunnen i utfylte områder og i sentrumsarealer. Denne skrivebordsanalyse avgrenses til søk i offentlige databaser og en gjennomgang av informasjonen og rapportene fremlagt av Jernbaneverket. Det er per i dag ikke gjennomført ytterliggere søk for å finne fyllmassenes beskaffenhet eller øvrige historisk benyttelse av området. Feltundersøkelser er påkrevd og skal iht. forurensningsforskriften kap. 2 gjennomføres. 2.3 Prøvetakingsprogram Miljøtekniske grunnundersøkelser var i oppstarten av vårt oppdrag planlagt utført parallelt med de geotekniske undersøkelsene. De miljøtekniske undersøkelsene ved naverboring viste seg imidlertid ikke å være gjennomførbare på grunn av harde og steinfylte masser. Miljøtekniske undersøkelser må dermed utføres ved graving av prøvegroper. Tiltaksområdet er i dag i drift og det har vist seg vanskelig å gjennomføre prøvetaking og dette vurderes utsatt til nærmere igangsettelse av anleggsarbeid i området. 1 Eksempelvis bruk av oljeutskiller/avsedimentering av vann som pumpes opp fra gravegropene.

14 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 14 av 15 En foreløpig prøvetakingsplan ble utarbeidet for deler av tiltaksområdet. Siden det har vist seg at prøvetaking ikke kan utføres før på et senere stadium i prosjektet, vil prøveplanen også måtte endres noe. Når godsterminalen er ferdig prosjektert skal en prøvetakingsplan utarbeides i tråd med retningslinjer i TA Dersom prøvetaking skal omfatte det vesentlig av planområdet og dette skal gjennomføres og rapporteres ut fra veiledende retningslinjer i NS-ISO og gjeldende veiledere fra Miljødirektoratet, er det anslagsvis behov for prøvetaking i rundt 100 punkter. 2.4 Regelverk Krav til undersøkelser etter kapittel 2 i forurensningsforskriften utløses som regel av et terrenginngrep (pbl. 20), men også i noen tilfeller for et ikke- søknadspliktig tiltak. Kapitel 2 regulerer opprydding og tiltak i områder med forurenset grunn hvor et planlagt terrenginngrep utløser eller øker forurensningsfaren eller gjør området mindre tilgjengelig for opprydding. Bestemmelsene omfatter altså ikke oppryddingstiltak i forurenset grunn som skjer uavhengig av planlagt bygging og graving. I disse tilfellene er det vanlig å benytte gjeldende retningslinjer i NS-ISO og gjeldende veiledere fra Miljødirektoratet ved dimensjonering/ planlegging av undersøkelsen. I reguleringsfasen kan forhold i grunnen (også forurensningstilstand) være utgangspunkt for eventuelle begrensninger som ivaretar sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold (pbl. 28-1). Nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen skal gjennomføres i planfase (Referanse 5). Det er ikke lagt føringer for eller stilt krav til hvordan de innledende undersøkelsene skal gjøres på samme måte som i en byggesak. En gradert tilnærming til prøvetaking kan derfor anbefales i slike tilfeller frem for fullskala undersøkelser der hvor omfang av fremtidig byggeaktivitet og terrengarbeid er ukjent. Det er heller ikke uvanlig at noe av denne restrisikoen overføres til neste trinn ved at det i reguleringsplanen fremgår at det er grunn til å mistenke grunnforurensning på området med bakgrunn i historisk bruk og at miljøtekniske grunnundersøkelser etter TA-2553 må påregnes i forbindelse med alle tiltak i grunn (Referanse 6).

15 Dokumenttittel Miljøtekniske vurderinger - forurenset grunn Side: 15 av 15 3 REFERANSER 1. Miljødirektoratet. ( ). Databasen Grunnforurensning ( 2. Miljødirektoratet. ( ). Databasen 3. Norconsult ( ). Geoteknisk fagrapport, Rev NGU. ( ). Karttjenester: 5. Miljødirektoratet, Kommentar til forurensningsfirskriften kapittel 2 (TA-2912) 6. Miljødirektoratet, Tiltakshavers ansvar (TA-2943)