BERGENSBANEN (DALE) BERGEN. Bergen godsterminal, Nygårdstangen Reguleringsplan med KU og Hovedplan

Transkript

1 BERGENSBANEN (DALE) BERGEN Reguleringsplan med KU og Hovedplan GEOTEKNISK FAGRAPPORT 02 For bruk (innledning justert) Moher Moher 01 Revidert utgave til oppdragsgiver SHY KSt IOV 00 Hovedplan OMTro SHY StE Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av GEOTEKNISK FAGRAPPORT Prosjekt nr.: Planfase: Hovedplan Saksrom nr.: Ant. sider 13 Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Fritekst 1d Fritekst 2d Fritekst 3d UTF-00-A Dokument nr. Rev. Rev. 02

2 Geoteknisk fagrapport Side: 2 av 13 1 INNLEDNING GRUNNFORHOLD GEOTEKNISK PROSJEKTKLASSE, KRAV TIL MATERIALFAKTOR OG KONTROLL FUNDAMENTERING Geoteknisk kategori Materialkoeffisienter DIMENSJONERENDE LASTER OG LASTFAKTORER Toglast Øvrige laster KRAV TIL KONTROLL VURDERING AV OMRÅDESTABILITET IHT.: NVES VEILEDER 7: SIKKERHET MOT KVIKKLEIRESKRED HISTORISK UTVIKLING AV BERGEN GODSTERMINAL GEOTEKNISKE VURDERINGER FUNDAMENTERING AV BYGG OPPFYLLING FOR HENSETTINGSSPOR FUNDAMENTERING AV STØTTEMUR SETNINGER SKRÅNINGSSTABILITET AV FYLLING I STORE LUNGEGÅRDSVANN KILDER... 13

3 Geoteknisk fagrapport Side: 3 av 13 1 INNLEDNING Bergen godsterminal Nygårdstangen ligger sentralt til i Bergen, i østre del av sentrum, mot Store Lungegårdsvann. Overføring av mer gods fra vei til sjø og bane er en viktig nasjonal strategi for å oppnå målsettingen om å tilby et effektivt tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. For å møte fremtidig transportetterspørsel må Jernbaneverket sikre tilstrekkelig kapasitet i terminalleddet i Bergen. På lengre sikt skal det etableres en ny godsterminal i Bergen, men frem til ny godsterminal er etablert, må Jernbaneverket sikre at dagens terminal har tilstrekkelig kapasitet i takt med transportetterspørselen. Et viktig grep er også å samle all virksomhet knyttet til jernbanegods i Bergen på Nygårdstangen, slik at Mindemyren terminal kan frigis til byutviklingsformål når Nygårdstangen er ferdig ombygd og tatt i bruk. For å oppnå tilstrekkelig kapasitet må godsterminalen utvides noe mot Store Lungegårdsvann for etablering av nye hensettingspor. Øvrige tiltak gjelder effektiviseringstiltak inne på eksisterende terminalområde for å håndtere mer godsmengder enn i dag. Bybanen fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen planlegges anlagt like utenfor terminalen i vest/ sørvest. Tiltakene på godsterminalen er samkjørt med planene for bybanen. Ulike utforminger og løsninger for området er vurdert. Denne rapporten er en revisjon av rapporten utarbeidet for hovedplan i 2014 og viser alternativet som nå er valgt for godsterminalen og hensetting. Planforslaget baserer seg på en teknisk hovedplan. Figur 1 Sentrale endringer på godsterminalen.

4 Geoteknisk fagrapport Side: 4 av 13 I 2014 var Kranalternativet lagt til grunn. I dette alternativet forutsatte man full ombygging av sporplanen på terminalområdet slik at lastesporene ble lagt parallelle «øverst» i terminalområdet i figur 1 og med store portalkraner over. Det ble antatt betydelige fundamenteringstiltak for kranbanene. I Moderniseringsalternativet som nå legges til grunn endrer man ikke vesentlig på sporplanen og man endrer ikke belastningene i vesentlig grad. Containerne løftes av reachstackere slik det skjer allerede i dag. Det forutsettes ikke masseutskifting og grunnforsterkning av terminalområdet. De ulemper man måtte ha med setninger i dag må man leve videre med.

5 Geoteknisk fagrapport Side: 5 av 13 2 GRUNNFORHOLD Figur 2: Løsmassekart fra NGU. Løsmassekart eller kvartærgeologisk kart viser hvor det er fyllmasser (grå markering) og hvor det er berg i dagen (rosa markering). Grenselinjen mellom de to kategoriene må leses som omtrentlig. Løsmassekart og grunnundersøkelser viser at det er stort sett fyllmasser/friksjonsmasser med varierende mektighet over hele området. Dybde til berg varier mellom 1,0 til over 34,0 m. Grunnundersøkelser viser at det stedvis er noen bløtere eller løsere lagrede lag i varierende dybde med 1-5 m mektighet [6]. Det er tidligere utført utfylling i Store Lungegårdsvann i flere omganger. Massene nærmest land i fyllingsskråningen består derfor av stein og blokk. Utenfor fyllingsfronten er det noe vekslende vanndybder som kan tyde på utglidninger under fyllingsarbeidet eller fortrengning av bløte masser som har blitt liggende foran fyllingsfronten. I enkelte borpunkter er det lag med leire mellom fastere lag av stein eller stein over leire. Utsnitt av borplaner er vist i figur 3 og 4 som gir en illustrasjon av hvor det er tatt prøver. For mer detaljert informasjon om funnene, vises det til datarapportene [6 og 8].

6 Geoteknisk fagrapport Side: 6 av 13 Figur 3: Utsnitt av borplan for ny godsterminal [6] Figur 4: Borplan mot Store Lungegårdsvann [8]

7 Geoteknisk fagrapport Side: 7 av 13 3 GEOTEKNISK PROSJEKTKLASSE, KRAV TIL MATERIALFAKTOR OG KONTROLL 3.1 Fundamentering Geoteknisk kategori Sålefundamenter, platefundamenter, pelefundamenter, utgraving og oppfylling defineres i geoteknisk kategori 2 [1] Materialkoeffisienter Krav til materialfaktor for beregninger er vist i tabellen under. Skadekonsekvensklasse vurderes for hvert tilfelle og bruddmekanisme vil være nøytralt eller seigt. Figur 5: Krav til materialkoeffisienter iht. Teknisk regelverk JD Dimensjonerende laster og lastfaktorer Toglast Dimensjonerende toglast og lastfaktorer er definert i prosjekteringsforutsetningene. For jernbane med mer enn 2 spor benyttes karakteristisk last på 110 kn/m for spor 1 og 90 kn/m på spor 2, 3 og 4. Lastfaktor 1,3 iht. tabell NA.A2.4 (C) i Eurokode Øvrige laster Området dimensjoneres for tunge toppløftere med 100 tonns akseltrykk. Generell terrenglast er 10 kn/m 2. Lastfaktor 1,3 iht. tabell NA.A2.4 (C). 3.3 Krav til kontroll Prosjektet defineres i pålitelighetsklasse 2, som da fører til kontrollklasse N (normal). Kontroll av prosjektering og utførelse skal utføres iht. tabell NA.A1 (903) i Eurokode 0. Grunnleggende- og kollegakontroll for prosjektering, og basis kontroll og intern systematisk kontroll for utførelse.

8 Geoteknisk fagrapport Side: 8 av 13 4 VURDERING AV OMRÅDESTABILITET IHT.: NVES VEILEDER 7: SIKKERHET MOT KVIKKLEIRESKRED Geoteknisk utredning av skredfare og områdestabilitet er utført iht. NVEs veileder 7, Sikkerhet mot kvikkleireskred "Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper" også omtalt som "kvikkleireveilederen"[7]. Som beskrevet under kapittel om grunnforhold, er det ikke funnet eller mistanke om sprøbruddmaterialer innenfor, eller i nærheten av tiltaksområdet. Skråningen på nordøst-siden har synlige bergskjæringer i foten, mens i de andre retningene ikke er skrånende terreng med utløpsområder som kan påvirke tiltaksområdet. Med bakgrunn i dette er området klarert for kvikkleireskredfare etter prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner, kap. 4.5 [7].

9 Geoteknisk fagrapport Side: 9 av 13 5 HISTORISK UTVIKLING AV BERGEN GODSTERMINAL Som kvartærgeologisk kart viser, er området oppfylt. Oppfyllingen har skjedd over mange år i flere etapper. Kartet under, som er laget av byantikvaren, viser utfyllinger tilbake til 1883 i området. Historiske flyfoto hentet fra finn.no, viser også at området er utfylt flere ganger fra Det blå området vist på flyfoto er omriss av dagens godsterminal og gir en indikasjon på omfanget av utfyllingene. Figur 6

10 Geoteknisk fagrapport Side: 10 av : Figur : Figur 8

11 Geoteknisk fagrapport Side: 11 av : Figur : Figur 10

12 Geoteknisk fagrapport Side: 12 av 13 6 GEOTEKNISKE VURDERINGER 6.1 Fundamentering av bygg I tillegg til rene lagerbygg for godshåndtering er det på terminalen aktuelt å oppføre kombinerte bygg med lager/ terminal i høy første etasje og kontorer og fasiliteter for ansatte i annen etasje og rene kontorbygg i fire etasjer. Fundamenteringsmetoder må i utgangspunktet vurderes i prosjekterings- eller byggeplanfasen. Mest sannsynlig kan bygninger med byggehøyder inntil to etasjer med høy første etasje direktefundamenteres på eksisterende fyllmasser. 6.2 Oppfylling for hensettingsspor Det planlegges etablert 3 hensettingsspor parallelt med fremtidig trase for ny bybane langs Store Lungegårdsvann. Sporene ligger inntil 2,7 m over eksisterende terreng. Grunnundersøkelsene som er utført i området, viser generelt faste masser som består av tidligere fyllmasser, antatt sand, grus og stein. Oppfylling kan utføres med sprengstein som legges ut lagvis og komprimeres. 6.3 Fundamentering av støttemur Mellom hensettingssporene og fremtidig bybane planlegges en støttemur for å ivareta høydeforskjell mellom bybanen og hensettingssporene. Støttemuren fundamenteres på eksisterende fyllmasser. Høyden varierer mellom ca. 1,5 og 4,3 m. 6.4 Setninger Siden det ikke kan utelukkes at det kan være bløte masser i noen lag, anbefales det å måle bevegelser på noen punkter innenfor området for å få en oversikt over om det pågår bevegelser i dag. Som beskrevet i kapittel 1, skal ikke belastningssituasjonen på området endres vesentlig og det er ikke planlagt setningsreduserende tiltak. Det anbefales likevel å få en oversikt over eventuelle pågående setninger i området. 6.5 Skråningsstabilitet av fylling i Store Lungegårdsvann Det er gjort utfylling på utsiden godsterminalen så sent som i 1994 av Bergen kommune. NOTEBY utførte geoteknisk prosjektering av fyllingen. Det har ikke lyktes å finne sluttdokumentasjon på fyllingsarbeidene utført på det tidspunktet, men foreløpige rapporter antyder en fortrengning av bløte masser (gytje) i toppen. Vi kan dermed ikke konstantere at eksisterende fylling har tilstrekkelig sikkerhet mot utglidning lokalt i Store Lungegårdsvann. Avstanden fra tiltaksområdet til skråningstopp er ca. 10 m og boringer i grensen av tiltaksområdet viser faste fyllmasser (borpunkt 14,15 og 21 på figur 3). Det er dermed ingen fare for at en potensiell utglidning i skråningen vil kunne påvirke tiltaksområdet. Borpunkt 901 og 902 (figur 4) viser bløte masser til ca. 9 m dybde, mens borpunkt 903 og 904 viser friksjonsmasser, bestående av stein og blokk. Dette tyder på at en massefortrengning av bløte masser har skjedd ved forrige utfylling. Boringer er hentet fra datarapport for potensielt deponi for masser fra driving av Ulrikken tunnel [8].

13 Geoteknisk fagrapport Side: 13 av 13 7 KILDER [1] NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler [2] Jernbaneverket Utbygging. Teknisk regelverk underbygning 520 [3] NS-EN 1990: NA:2008 Eurokode 0: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. [4] NS-EN 1990:2002/A1: NA2010. Endringsblad A1 [5] NS-EN : NA:2008 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold. [6] UTF-00-A Geoteknisk datarapport Bergen godsterminal, rev.01a [7] NVEs veileder 7: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, [8] Jernbaneverket Arna-Bergen,UUT-00-A-12006, Geoteknisk datarapport Store Lungegårdsvann rev. 00A